PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING

Transkript

1 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING

2 INNHOLD SKISTYRETS BERETNING ØKONOMISK ÅRSBERETNING ANSATTE INTEGRERINGSUTVALGET RAPPORT FRA GRENKOMITEENE ALPINT FREESTYLE HOPP KOMBINERT LANGRENN TELEMARK TABELLER OG STATISTIKK

3 SIDE 5 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS ARBEID HOVEDMÅL: Ski skal være Norges nasjonalidrett og være forankret gjennom stor utbredelse i det norske folk Norge skal være verdens beste skinasjon Gode anlegg og løyper skal være tilgjengelig for alle som ønsker å bruke ski uavhengig av ferdighetsnivå Skiforbundet skal gjennom sin virksomhet bidra til gode oppvekstvilkår, fine naturopplevelser og god folkehelse. Vi skal være en viktig samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø VINTEREN 2014/ medaljer tatt av 28 forskjellige utøvere fra 13 skikretser i årets senior VM viser den enorme bredden som finnes innenfor Skiforbundets grener. Skiidrettens frivillige innsats er beregnet til 2880 frivillige årsverk i året, som omregnet utgjør 7 heltidsansatte årsverk i hver kommune i Norge. Den frivillige innsatsen er, har vært, og vil være den viktigste ressursen skiidretten er i besittelse av. Årets mange gode toppresultater kan blant annet skrives tilbake til den frivillige innsatsen og den store bredden i dugnadsarbeid og innsats lokalt. SKISTYRET Det ble ved oppstart av tingperioden gjennomført et styre- og komiteseminar i september Alle grenkomiteer og skistyret var samlet, og fikk en felles gjennomgang av organisasjonen, delegasjonsreglementet, skistyrets prioriteringer og de økonomiske rammevilkårene til Skiforbundet. Seminaret ble avsluttet med en sosial del, hvor skistyremedlemmer, komitemedlemmer, sportssjefer og avdelingsledere i fellesadministrasjonen fikk anledning til å bli kjent. Seminaret var vellykket, og 70% av de tillitsvalgte ønsker at et slikt seminar skal gjennomføres hvert år. I perioden juni 2014 til mai 2015 er det gjennomført 8 styremøter og behandlet 110 saker. ØKONOMI OG ORGANISASJON Etter tre år med overskudd ble det i 2014 et negativt økonomisk resultat for Skiforbundet på mnok 10,8. Skitinget har vedtatt at det kan benyttes inntil mnok 1 for å dekke utgifter for administrasjonsledere i skikretsene. I tillegg er det benyttet mnok 1,7 til overføring av snøproduksjonsmidler til klubb, midler som er avsatt i egenkapitalen til dette formålet. Økonomisk negativt resultat etter bruk av de vedtatte postene er på mnok 8,1. Overforbruk i gren utgjør mnok 6,4 av dette. Samlet har Skiforbundet en solid økonomi. Egenkapitalen pr er på mnok 80,1. Årets negative aktivitetsresultat tilsvarer endring i egenkapitalen fra Selv om den samlede økonomien er solid, er det stor ubalanse mellom de store og de små grenene. Mens langrenn, hopp og alpint har solide sponsorinntekter som gir handlingsrom for satsning og Skistyret Øverst fra venstre: Charles Tøsse, Toril Skaflestad, Erik Røste, Eva-Tine Riis-Johannessen, Tor Bach, Arvid Wisløff, Gunhild Dugstad, Tove Moe Dyrhaug og Asgeir Moberg. Nederst fra venstre: Håkon Wibstad, Torbjørn Skogstad, Paul Einar Borgen, Bente-Lill Romøren, Birger Goberg og Elling Breivik. Audun Grønvold var ikke tilstede da bilde ble tatt utvikling av aktivitet, har de små grenene kombinert, freestyle og telemark store økonomiske utfordringer. For de små grenene har dette medført reduksjon i aktivitet, nedbemanning, og nedlegging av landslagsvirksomhet for kuler og randonee etter sesongen 2014/2015. Som følge av ubalansen i økonomien mellom de små og de store grenene, og et ønske om å se på helheten i driften av Skiforbundet, nedsatte styret høsten 2014 et organisasjonsutvalg. Utvalget fikk i mandat å foreta en gjennomgang av leveransene til fellesadministrasjonen vurdert ut fra behovet til grenene, fellesfunksjoner på tvers av gren, behovet for en forsvarlig forvaltning av idrettspolitiske saker, samt behovet for å ivareta utvikling av skiidretten gjennom regionale ressurser. Videre skal utvalget vurdere ressursbehovet og organisering av de samlede ressursene i organisasjonen. Til slutt er utvalgets mandat å vurdere fremtidig finansiering av fellesadministrasjonen. Organisasjonsutvalget har kartlagt hvilke forventinger grenene har til fellesadministrasjonen. Gjennom kartleggingen har det fremkommet at de små grenene har stort behov for bistand, mens de større grenene har behov for avklaringer på rollefordeling og ansvar på områder som arrangement og kommunikasjon. Utvalget har også kartlagt ressursbruken i fellesadministrasjonen og i skikretsene. Som resultat av det innledende arbeidet til utvalget er det konkludert med å organisere markedsarbeidet gjennom en matriseorganisering av alle markedsressursene på tvers av gren og fellesadministrasjon. I tillegg har generalsekretæren iverksatt administrative tiltak for å styrke fokus og ledelse i organisasjonen. To av tiltakene er innføring av et felles ledermøte mellom fellesadministrasjonen og sportssjefer, samt opprettelse av stilling som assisterende generalsekretær. Organisasjonsutvalget vil fortsette sitt arbeid utover høsten 2015.

4 SIDE 6 SIDE 7 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING PRIORITERTE ARBEIDSOMRÅDER Skistyret har prioritert følgende arbeidsområder for perioden : Bredde med fokus på frafallsproblematikk Anleggsarbeid Kompetanseutvikling Kommunikasjon internt og eksternt Antidopingarbeid Integrering OL/PL prosess FOKUS PÅ FRAFALLSPROBLEMATIKK Pilotprosjekt i klubb er et spesifikt prosjekt hvor det fokuseres på ulike tiltak som testes for å hindre frafall. I en treårsperiode blir det utdelt kr til klubber som søker midler basert på prosjekter innenfor hovedmålet «hvordan sikre bredde i klubb og samtidig minske frafallet. 41 klubber har fått tildelt midler i 2014, i størrelsesorden kr kr Flere av prosjektene som har fått tildelt midler blir brukt som referanseklubber i det videre arbeidet med å utvikle gode retningslinjer og gode eksempler på tiltak innenfor barne- og ungdomsidretten i ski. Eksempel på tiltak fra en av søknadene som er innvilget penger: For at de skal kunne klare å være med i gruppen sin etterhvert så trenger de en grunnopplæring på de mest elementære tingene. Vi starter derfor opp en gruppe hvor alle nye som vi ser har behov for enkel grunnopplæring på tvers av aldersgruppene 8-12 år kan få være med og få ekstra hjelp på 4-6 stk treninger. Gruppene våre er særdeles store og det er viktig at alle får et tilbud på sitt nivå når de melder seg inn. Vi skal i tillegg involvere foreldrene deres og ved behov også lære de å gå på ski + at de må bidra på barnas egentrening (de vil få enkle oppgaver å øve på før hver enkelt trening) Innføringen av Long Term Athlete Development LTAD modellen som grunnlag for Trenerløypa er også ledd i å fokusere på tilrettelegging for et liv som skiløper fra aktiv start til aktiv slutt, tilrettelagt både for målgruppen som ønsker å trene for å konkurrere og for de som ønsker å trene for å være aktive uten å konkurrere. Åpen bakke World Show Day, Barn og bredde Geilo, 2015 ANLEGGSARBEID Det strategiske anleggsarbeidet i regi av Skiforbundet har det siste året medført en kraftig økning i tildelte spillemidler til skiidretten. Som eksempel kan nevnes ekstra midler til prepareringsutstyr for langrenn, ekstra midler til rulleskianlegg og nasjonalanleggsmidler til Hafjell nasjonalanlegg. I størrelsesorden medfører disse tre ekstrapostene over spillemidlene nærmere 70 millioner kroner for perioden KOMPETANSEUTVIKLING Skistyret har nedsatt en styringsgruppe som leder prosjekt kompetanseutvikling. Prosjektet ble vedtatt på Skitinget i 2014, og ble høsten 2014 iverksatt. Prosjektet har fokusert på 4 innsatsområder: Administrativt samarbeid mellom grenen ved benyttelse av LTAD modellen, felles modell og struktur for utdanningsarbeidet Marked og kommunikasjon: definere målgruppe og kommersiell verdi for skilærerutdanningen Arbeidssystemer og verktøy, herunder gjennomgang av Sportsadmin og rutiner for kursregistrering Faggruppe for utdanning som arbeider med innhold i trenerløypa, herunder utarbeiding av moduler innen mental trening, basistrening og idrettsskade KOMMUNIKASJON Kommunikasjon har vært et av de prioriterte områdene i Skiforbundet også i 2014/2015. Et medielandskap i stadig endring og stor interesse for skisport, har gjort det viktigere enn noen gang med gode rutiner og planer knyttet til alle former for mediekontakt. Spesielt viktig har det vært med gode forberedelser og gjennomføring av VM og mesterskap. Med medienes kontinuerlige krav til deadline medfører at kravene som stilles til tilgjengelighet og profesjonalitet hos utøvere, støtteapparat og administrasjon mer utfordrende enn tidligere. Derfor er det svært gledelig at Skiforbundet ble kåret til beste idrettsorganisasjon når det gjelder mediehåndtering i 2014 (pr-barometer utført av Aalund Perfomance), noe som viser at vi er i stand til å imøtekomme kravene. Medieeksponeringen er stor, og mediebyråenes oversikter viser at mange av Skiforbundets utøvere er blant de mest omtalte også i 2014/15. Ekstra god respons fikk forbundet i forbindelse med tv-serien «Verdens beste skijenter», som ble sendt på NRK vinteren ANTIDOPINGARBEID Skistyret nedsatte en prosjektgruppe som fikk ansvar for å implementere handlingsplanen for antidopingarbeidet i skiidretten, slik den ble vedtatt på Skitinget i Prosjektgruppen er sammensatt med representant(er) fra skistyret, skikretsene, helsemedisinsk personell, alle 6 grener, utdanning, arrangement og kommunikasjon. Sesongen 2014/2015 har det vært fokusert på gjennomføring av konseptet «ren utøver» blant alle utøvere på landslag. Videre er det laget en tiltaksplan for alle tiltak som skal gjennomføres kommende sesong. INTEGRERING Skistyret nedsatte høsten 2014 en arbeidsgruppe, som fikk til mandat å se på fremtidig organisering av integreringsarbeidet i Skiforbundet. Arbeidsgruppen konkluderte med at integreringsutvalget bør bestå, og at det bør være et skille mellom grenenes arbeidsoppgaver og integreringsutvalgets oppgaver. Skistyret sluttet seg til arbeidsgruppens anbefalinger om at integreringsutvalget skal ha ansvar for integrering av funksjonshemmede innen bredde og rekruttering, og at grenene selv skal ha ansvar for toppidrettsvirksomheten innenfor integrering. Beslutningen medførte en omorganisering av stillingen som integreringskonsulent i Skiforbundet. Stillingen rapporterte tidligere til langrenn, men ble flyttet til barn- og breddeavdelingen fra høsten SPESIELLE SAKER NEI TIL NORSK OL SØKNAD Høyres Stortingsgruppe satte høsten 2014 en stopper for det videre arbeidet med en norsk søknad for OL/PL i 2022, da den bestemte at den ikke ville sende saken om søknad til behandling på Stortinget. Skiforbundet hadde til da vært en aktiv bidragsyter i søkearbeidet, blant annet gjennom Skipresidentens deltakelse i søkekomiteen. Etter Høyres nei sendte Skiforbundet og Kretsledere et opprop til Stortingsmedlemmene med budskapet om mange «tapte muligheter» for norsk skisport. Det ble i oppropet understreket at Skiidrettens ledere forventer at lovnadene om utvikling av anlegg, selv uten et OL, blir oppfylt. HAFJELL NASJONALANLEGG Skiforbundet har sammen med Øyer Kommune og Hafjell Alpinsenter etablert Hafjell Nasjonalanlegg for nasjonalanlegg for alpint tekniske grener. Sentralt i etableringen er tilførselsledning til snøproduksjon og snøproduksjonsanlegg i nasjonalanleggsløypa. Økte sikringstiltak og nytt anlegg for tidtaker- og resultatservice er også blant hovedinstallasjonene. Sammen med tildeling av denne status fra Kulturdepartmentet følger det også 30 millioner i nasjonalanleggsmidler. Til sammen vil det investeres ca 60 millioner i oppgradering av området som skal utgjøre nasjonalanlegget. VM TIL TRONDHEIM I 2021? Norges Skiforbund sendte i april 2015 søknad til FIS om å få arrangere VM i Nordiske Grener i Trondheim i 2021 sammen med Trondheim kommune. I forbindelse med søknaden er det etablert en søkerkomite, et arbeidsutvalg og en arbeidsgruppe i samarbeid med Trondheim Kommune. Det er ansatt en prosjektleder på heltid til å drive arbeidet med søknaden og Trondheim kommune har ansatt egen prosjektleder til å jobbe med utviklingen av anlegget i Granåsen. Søknaden vil bli presentert for FIS under FIS høstmøter i Zurich 2015 og avgjørelse på hvem som får tildelt vil skje under FIS kongressen i Mexico juni POLITISK ARBEID Det pågår et kontinuerlig politisk arbeid for å bedre skiidrettens rammevilkår. Som ledd i dette arbeidet har Skipresidenten ved flere anledninger sist sesong vært i høringer på Stortinget, samt i møter i Kulturdepartementet sammen med blant annet Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. Stortingets Familie- og Kulturkomite deltok under VM i Falun. Skiforbundet hadde tilrettelagt et faglig seminar for komiteen, i tillegg til tilstedeværelse på konkurransene. Kulturministeren og Kringkastingssjefen var gjester under World Cup alpint i Kitzbühl. Kongehuset, Statsminister og Kulturminister var gjester under VM i Falun.

5 SIDE 8 SIDE 9 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING BREDDEIDRETT INNSATSOMRÅDER 1.1 Basisrekruttering av barn 1.2 Klubbaktivitet for barn 6-12 år 1.3 Klubbaktivitet for barn år 1.4 Skiidrett og voksne, 20 år og eldre 1.5 Skiidrett og funksjonshemmede BASISREKRUTTERING AV BARN Tall fra Idrettsregistreringen (IR) viser totalt medlemmer under 13 år. Det tilsvarer 43% av medlemmene våre. 19% av medlemmene i denne aldersgruppen er under 5 år, og 80% er i alderen 6-12 år. Medlemmene i aldersgruppen opp til 13 år har hatt en nedgang på 6% fra 2013 til 2014, mot en liten økning fra 2012 til 2013 på 1%. Figur 1: antall medlemmer under 13. BARNE- OG SKOLEAKTIVITETER På Ski der du bor Prosjektet på ski der du bor har de siste tre sesongene vært et viktig rekrutteringstiltak i regi av Skiforbundet. Når prosjektet ble avsluttet i 2014 hadde man besøkt til sammen 150 skoler i 7 fylker, og aktivert i nærheten av barn. Prosjektet har besøkt 26 skoler i Groruddalen med den mobile hoppbakken, som et ledd i arbeidet med integrering og utbredelse av skisporten til nye brukergrupper. Barnas Skiklubb på arrangementer I samarbeid med arrangører har det vært gjennomført Barnas skiklubb-aktiviteter for familier, barnehager og skoler på 13 arrangement denne sesongen. Barnas skiklubb vært til stede under følgende arrangement: Åpningsrennet Beitostølen WC Lillehammer NM Røros HL Stokke, langrennscross WC Granåsen Youth Cup Nordic Combined/Jenter WC Holmenkollen WC Vikersund WC Kvitfjell Jr. NM Hommelvik Mega Park Hafjell NM slopestyle/big Air, Hafjell Attacking Vikings arrangement, Oslo Nytt distansekort på nett Nytt distansekort på nett ble lansert til sesongstart. Det er laget et brukertilpasset distansekort, som er tilpasset barns egen bruk. I tillegg til å registrere antall kilometer eller hvilken tid man har vært på ski kan man registrere vær og vindforhold, og «tagge» turen med smilefjes. Distansekortet er applikasjontilpasset, slik at det kan benyttes på både mobile og stasjonære enheter. I løpet av vinteren har 5735 barn tatt i bruk distansekortet. Barna har til sammen registrert kilometer på ski vinteren 2014/2015. Det var Kjelsås Idrettslag i Oslo som har flest registrerte kilometer denne sesongen med 6648 turer og km. FIS World Snow Day og Åpen bakke World Snow Day 19. januar ble markert med ulike aktiviteter og arrangement. 114 Telenor Karusell arrangører aktiviserte over barn denne dagen. 150 barneskoler deltok med aktivitet gjennom Trivselsprogrammet. Åpen Bakke er et samarbeidsprosjekt med Alpinanleggens landsforening (ALF), DNB, Snowboardforbundet og skiforbundet. Over 103 anlegg og 25 klubber var med på Åpen Bakke. Over deltok i aktivitet denne dagen. Langrennscross hovedlandsrennet nordisk Langrennscross under hovedlandsrennet har blitt en tradisjon. Denne sesongen deltok 600 av de 1000 deltakerne på hovedlandsrennet i langrennscross, noe som viser hvor populært tiltaket er. For kombinert var langrennscross en offisiell øvelse i hovedlandsrennet. KLUBBAKTIVITET 6-12 ÅR Tall fra Idrettsregistreringen (IR) pr viser medlemmer i aldersgruppen 6-12 år. Det tilsvarer 49% av den totale medlemsmassen til Skiforbundet. Langrennsaktiviteten utgjør stadig den største andelen av medlemmene. Det er denne sesongen solgt 4207 barnas skimerker, 890 medaljer for dobbel gull distanse, og 60 pokaler. Antall medlemmer fordelt på gren (6-12år) Figur 2: antall medlemmer (6-12 år) fordelt på gren Telenor Karusellen Telenorkarusellen er fremdeles en stor rekrutteringsarena for skiklubber, og i likhet med foregående vintre, ble det også denne vinteren aktivisert over barn i ulike karusellrenn rundt i hele landet. Hele 540 klubber har arrangert Telenorkarusell-renn denne sesongen Hovedinntrykket er at Telenorkarusellen fremdeles er et svært populært tiltak. En spørreundersøkelse gjennomført blant arrangørklubbene etter sesongen viser at klubbene er svært godt fornøyd. Hele 66% av arrangørklubbene har respondert. Svarene fra klubbene gir Skiforbundet og Telenor verdifull tilbakemelding, som bidrar til videreutvikling av konseptet. På spørsmål om hvor viktig Telenorkarusellen er for klubben svarer hele 68% av klubbene at den er svært viktig. Figur x: 68% av klubbene svarer at Telenorkarusellen er svært viktig for aktiviteten i klubben Eksempel på tilbakemeldinger fra arrangører er: Veldig fornøyd med premiene som vi mottok i forbindelse med årets karusell. Mange små med flotte luer i lokalmiljøet i vinter. Flott tiltak som gir et ekstra kikk for å arrangere renn. Foreldrene bidrar med kakebakst og kaffe/saft til hvert renn og gjør at dette blir en meget trivelig happening i hverdagen! Bidrar til samhold i alpingruppa! Dette er et fantastisk tiltak for oss ute i små klubber. Rekruteringen øker og Telenor Karusellen er hovedårsaken til dette. Mange som får sitt første møte med snø og «ute» aktivitet i en positiv ramme. Det er med stor takk vi mottar og arrangerer dette årlig. Følgende tall fordelt på grenvise Telenorkaruseller er registrert i 2014/2015 sesongen. Alpint 63 Hopp 45 Langrennscross 268 Kombinertcross 18 Freestyle 8 Telemark 7 Grenuavhengig, f.eks. skileik 241 Barn som deltok i Telenorkarusellen denne vinteren fikk en fin lue som premie for deltakelsen. KLUBBAKTIVITET FOR UNGDOM ÅR av medlemmene våre er i aldersgruppen år. Det tilsvarer 14% av medlemmene våre. Det er registrert jenter, mot gutter i denne aldersgruppen.

6 SIDE 10 SIDE 11 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING Antall medlemmer fordelt på gren (13-19 år) SKIIDRETT OG VOKSNE (20 ÅR OG ELDRE) Langrenn et eget rekruttlag for funksjonshemmede med inntil 6 utøvere. Det er for tiden 1 funksjonshemmet utøver som er tilknyttet landslaget i alpint. Tilbudet til denne utøveren gjøres gjennom et samarbeid mellom klubb, skikrets og alpinlandslaget. FREESTYLE Kulekjøring Kulekjørerne stod foran en spennende sesong etter sammenslåingen med det svenske landslaget. Tevje Lie Andersen gjorde comeback og hans beste plassering ble 10.plass i VM i Kreischberg, Østerrike. I World Cup sammenlagt var Hedvig Wessel beste norske kvinne med sin 22.plass og Vinjar Slatten beste nordmann med en 29. plass. Figur 3: antall medlemmer (13-19 år) fordelt på gren. Innføring av LTAD (Long Term Athlete development) modell LTAD-modellen fra Canada danner grunnlaget for utviklingen av Skiforbundets trenerløype. LTAD modellen tar utgangspunkt i at en utøver skal finne en plass i aktiviteten, både dersom man ønsker å konkurrere, eller bare være aktiv uten konkurransefokus. Modellen brukes i det videre arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsidretten innenfor ski, og ansees som et vesentlig bidrag i å tilrettelegge for å minske frafallet i ungdomsgruppen. Det er igangsatt kartlegging for å se på hvilke aktivitetstilbud, kurstilbud og renntilbud vi har for de ulike aldersgruppen, inkludert kartlegging av hvilke tilbud som i dag finnes, hvilke tilbud som mangler og hvilke tilbud som må utvikles. Når kartleggingen er foretatt blir tiltak for videreutvikling iverksatt som en viktig del av arbeidet videre med å sikre bredde og minske frafall i klubbene. Videre vil tiltakene bli en integrert del i utviklingen av den nye Trenerløypa. Figur 4: antall medlemmer over 20 år. Idrettsregistreringen viser at vi har medlemmer som er 20 år og eldre. 39% av disse er kvinner. Skiidretten kan vise til en gradvis økning av medlemmer i aldersgruppen over 20 år de siste årene, men en liten nedgang fra 2013 til Gjennom arbeidet med innføring av LTAD modellen har også Skiforbundet satt fokus på hva slags type aktivitet den organiserte skiidretten kan tilby voksne utøvere, både i konkurranseøyemed og innenfor folkehelseperspektivet. Egenferdighetskurs gjennom skiklubbene er et definert tiltak innenfor dette. SKIIDRETT OG FUNKSJONSHEMMEDE Integreringsutvalget fremla vinteren 2015 sin handlingsplan for godkjenning av skistyret. Satsningsområder i integreringsarbeidet vil fremover være breddeaktivitet, et felles landslag for langrenn og skiskyting, og landslag alpint. TOPPIDRETT INNSATSOMRÅDER 1.6 Sportslige prestasjoner 1.7 Landslagene 1.8 Støtteapparat og kompetanse 1.9 Etikk og verdier 1.10 Rekruttering til toppidretten SPORTSLIGE PRESTASJONER For de fleste av grenene har det sportslig sett vært en meget sterk sesong. Bortsett fra i Freestyle tok Norge medaljer i alle verdensmesterskap for senior. Spesielt må det nevnes at Norge var suverent beste nasjon under VM i nordiske grener i Falun. Norge ble beste nasjon med 11 gull, 4 sølv og 5 bronse. Til sammen har norske utøvere tatt 28 medaljer i sesongens mesterskap; VM for funksjonshemmede 4 medaljer VM i alpint 1 medalje VM i telemark 3 medaljer VM i nordisk 20 medaljer Med disse resultatene befester Norge sin posisjon som verdens beste skinasjon. I tillegg tok norske utøvere en rekke World Cup-seire både i enkeltrenn og sammenlagt. Freeski I den siste World Cup-konkurransen i sveitsiske Silvaplana preget de norske jentene pallen da Tiril Sjaastad Christensen tok gull og Johanne Killi bronse i slopestyle. I samme øvelse for herrer tok Felix Stidsberg-Usterud gullet og endte på en førsteplass i World Cup sammenlagt. I World Cup sammenlagt tok forøvrig Tiril Sjaastad Christensen også 2.plassen, og Johanne 3.plassen etter en sterk sesong. Skicross Marte Høie Gjefsen stod for flere gode prestasjoner i sesongens skicrossrenn. Hun tok bronse i World Cup i både franske Megeve og sveitsiske Arosa. Totalt i cupen endte hun på 7.plass. HOPP Det har vært en god sesong for hopperne, med flere gode resultater. Et av høydepunktene var Anders Fannemels bakkerekord på 251,5m under skiflyvning i Vikersund i februar Fannemel ble også beste nordmann sammenlagt i World Cup med en 4.plass. Det er arrangert flere breddeaktiviteter den siste sesongen, herunder er det arrangert sommerskiskole, aktivitet for funksjonshemmede er integrert i eksisterende aktiviteter gjennom Telenorkarusellen og Åpen bakke. Det har videre aktivt vært arbeidet med å innlemme aktiviteten for funksjonshemmede som en integrert del i den ordinære trenerutdanningen gjennom trenerløypa, i tillegg til at det er gjennomført spesifikke kurs mot funksjonshemmede, eksempelvis kurs for ledsagere. ALPINT World cup og VM Sesongen begynte i Sölden i oktober og endte i Meribel i mars. I Løpet av disse månedene tok Kjetil Jansrud sju individuelle World Cup-seire, noe som ga ham en 2.plass i World Cup sammenlagt. I VM i Vail og Beaver Creek i februar vant han sølv i Super G konkurransen. Henrik Kristoffersen tok tre individuelle world cup seire denne sesongen, og endte på en 8.plass sammenlagt. Skiforbundet søker å legge til rette for funksjonshemmede i renn hvor dette er praktisk mulig og ønskelig. Funksjonshemmede «stående» har denne sesongen deltatt sammen med funksjonsfriske i åpningsrennet på Beitostølen i flere norgescuprenn. Et felles landslag for funksjonshemmede innenfor langrenn og skiskyting er etablert i samarbeid mellom Skiforbundet, Norge Skiskytterforbund og Olympiatoppen. Det er ansatt en egen trener for laget, som til sammen består av 8 utøvere. Felles landslag langrenn/skiskyting. I tillegg til dette felles landslaget har Skiforbundet Sterkeste prestasjon på kvinnesiden i sesongen 2014/2015 var Nina Løseth med bronse i slalåm i Zagreb i januar. Jr. VM på Hafjell Norge ble beste nasjon under Jr. VM på hjemmebane i Hafjell. Henrik Kristoffersen tok gull i både slalåm og storslalåm, mens Marcus Monsen tok sølv i utfor og bronse i storslalåm. Av jentene tok Mina Fürst Holtmann gull i utfor og sølv i Super-G, mens Maria Therese Tviberg tok gullet i Super-G. De norske jentene tok også 1.plass i lagkonkurransen. Anders Fannemel

7 SIDE 12 SIDE 13 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING Av de norske kvinnene var det Line Jahr som klarte beste sammenlagtplassering i World Cup med sin 12.plass. Under den tysk-østerrikske hoppuka ble det gull til Anders Jacobsen i Garmisch-Partenkirchen 1.nyttårsdag. Årets VM var en stor suksess for det norske herrelaget. I VM i Falun stod Rune Velta for gull i normalbakke og bronse i stor bakke. Han var i tillegg med på laget som tok gull i stor bakke lag sammen med Anders Bardal, Anders Jacobsen og Anders Fannemel. Spesielt gledelig var det at det Norske mikslaget bestående av Line Jahr, Anders Bardal, Maren Lundby og Rune Velta tok sølv i lagkonkurransen. Det ble flere medaljer i junior-vm hvor det både lykkes i lagkonkurransen og de individuelle konkurransene. Norge tok gull i lagkonkurransen. Johann Andre Forfang vant gull og Philip Sjøen bronse i den individuelle konkurransen. KOMBINERT Norge hadde sin nest-beste sesong i World Cup noensinne hva pallplasseringer angår. Med 7 seiere, 7 andreplasser og 7 tredjeplasser på 22 konkurranser har kun sesongen 2013/2014 vært bedre. 7 løpere var på pallen i løpet av sesongen, noe som viser en meget god bredde i laget. I tillegg hadde løperne i COC sin beste sesong noensinne. I VM i Falun tok Norge to medaljer i lagøvelser; sølv i normalbakke og bronse i stor bakke. I Junior-VM var Jarl Magnus Riiber på pallen hele tre ganger med to individuelle gull, og en bronse i lagkonkurranse sammen med Simen Tiller, Harald Jonas Riiber og Lars Buraas. LANGRENN VM i Falun Norge ble verdens beste langrennsnasjon under VM i Falun. Petter Northug tok to individuelle gull (sprint og 50km). Norge vant lagspringen med Petter Northug og Finn Hågen Krog på laget. Håvard Klemetsen i verdenscup kombinert skiatlon. VAL DI FIEMME, ITALIA Marit Bjørgen (i midten) vant hele Tour de Ski foran lagvennindene Therese Johaug (tv) og Heidi Weng Stafettgullet gikk også til Norge, hvor laget besto av Niklas Dyrhaug, Didirik Tønseth, Anders Gløersen og Petter Northug. Ola Vigen Hattestad tok bronse på sprinten, og Anders Gløersen tok bronse på 15 km fri teknikk. På kvinnesiden ble sprinten vunnet av Marit Bjørgen, mens Maiken Caspersen Falla tok bronse. 15 km skiathlon ble vunnet av Therese Johaug, og sølvet gikk til Astrid Urenholdt Jacobsen. 30 km vant Therese Johaug, hvorpå Marit Bjørgen tok sølvet. Norge vant også lagsprint med Ingvild Flugstad Østberg og Maiken Caspersen Falla på laget. Stafettseieren gikk også til Norge med Heidi Weng, Therese Johaug, Astrid Urenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen på laget. Tour de Ski For andre år på rad ble det norske seiere i Tour de ski. På kvinnesiden vant Marit Bjørgen foran Therese Johaug og Heidi Weng. På herresiden vant Martin Johnsrud Sundby foran Petter Northug. World Cup sammenlagt World Cup sammenlagt for damer endte med utrolige seks nordmenn på de øverste plasseringene: 1.Marit Bjørgen, 2.Therese Johaug, 3.Heidi Weng, 4.Ingvild Flugstad Østberg, 5.Ragnhild Haga og 6.Maiken Capsersen Falla. Blant herrene tok Martin Johnsrud Sundby førsteplass og Petter Northug 3.plass. Junior-VM ble holdt i Almaty, Kasakhstan. Gull og bronse i sprint gikk til henholdsvis Fredrik Riseth og Johannes Høstflot Klæbo. Det ble gull på stafett for både gutter og jenter, og på jentesiden tok Sofie Nordsveen Hustad gull på 10km skiathlon. TELEMARK I Steamboat Springs, Colorado gjennomførte det norske Telemarkslandslaget et godt VM. Mathilde Olsen Ilebrekke tok to sølvmedaljer og en bronse henenes første mesterskapsmedaljer noensinne. Juniorene på sin side tok fire medaljer. Det ble gull til Ådne Kristenstuen, sølv til Ida Gresaker og bronse til både Lasse Skøre og Sivert Hole. Beste World Cup-plassering i kvinneklassen tok Mathilde Olsen Ilebrekke med en flott 2.plass, og av de norske herrene ble det Sondre Kristenstuen med 6.plass. LANDSLAGENE Grunnlaget for suksessen til våre landslag og enkeltutøvere ligger i stor grad i den norske landslagsmodellen og fellesskapet som denne er bygget på. Det er bred enighet om at den norske landslagsmodellen er den beste måten å sikre Norges posisjon som en ledende skinasjon og bidra til utvikling av nåværende og nye topputøvere. For å kunne bevare, videreutvikle og finansiere denne modellen er man helt avhengig av at alle de beste utøverne slutter opp om landslaget og forbundets markedsavtaler. Det er imidlertid ingen tvil om at modellen de siste årene i større grad har blitt utfordret. Skistyret har derfor vedtatt at utøvere som tas ut til landslag må takke ja til plassen dersom man ønsker å representere NSF i internasjonale konkurranser, samt en presisering av fellesreglementets bestemmelser på dette området. Samarbeidet med Olympiatoppen er viktig for å videreutvikle den sterke prestasjonskulturen som preger norsk skiidrett på toppnivå. I tillegg til tilskudd fra Olympiatoppen, består finansieringen av landslagene i hovedsak av sponsor- og samarbeidsavtaler med næringslivet. Imidlertid er grenenes størrelse, popularitet og markedsmessige posisjon særdeles ulik, noe som gjør de økonomiske rammevilkårene fundamentalt forskjellige. De tre største grenene, alpint, hopp og langrenn, klarer seg godt markedsmessig med egne markedsfunksjoner. De tre mindre grenene har imidlertid vesentlig større behov for hjelp i markedsarbeidet og økonomiske tilskudd. I forbindelse med organisasjonsutvalgets arbeid er det derfor sett spesielt på hvordan markedsressursene i større grad kan samordnes. Det nedlegges et betydelig arbeid i alle grener på rekrutt-, junior- og ungdomsnivå, noe som har medført en rekke topplasseringer i internasjonale konkurranser. Dog fører den økonomiske situasjonen i enkelte grener til at det er utfordrende å finansiere aktiviteten på dette nivået. STØTTEAPPARAT OG KOMPETANSE Et sterkt og godt støtteapparat er en forutsetning for sportslig suksess. Støtteapparatet er i kontinuerlig utvikling og gjennomsyres av den samme prestasjonskulturen som utøverne. Sentralt i dette er det nære samarbeidet med Olympiatoppen, internt samarbeid mellom grenene i NSF og med andre særforbund. Alle grener har en samarbeidsavtale med Olympiatoppen. Utøvere og støtteapparat nyttiggjør seg Toppidrettssenterets fasiliteter og den brede kompetansen Olympiatoppen besitter på mange fagområder. ETIKK OG VERDIER Skiforbundet skal være en ledende aktør og pådriver i antidopingarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. På Skitinget i 2014 vedtok forbundet derfor en handlingsplan i Antidopingarbeidet. I etterkant Verdenscuprennet i Granåsen 2015 ble en stor suksess både arrangementsmessig og sportslig. Verdenseliten inntar Granåsen. Dagens vinner Severin Freund med Peter Prevc (tv, sølv) og Rune Velta på tredjeplass. Foto: NTB scanpix av vedtaket har skistyret nedsatt en prosjektgruppe som arbeider med implementeringen av handlingsplanen og gjennomføring av ulike tiltak i organisasjonen. Prosjektgruppen har sesongen 2014/2015 fokusert på at alle utøvere på landslag skal gjennomføre opplæringen «ren utøver». «Sunn Jenteidrett» har fortsatt sin drift og driver omfattende virksomhet med fokus på spiseforstyrrelser og godt kosthold. Prosjektet er lokalisert i Skiforbundets lokaler, og Skiforbundet er representert i styringsgruppa. ARRANGEMENT INNSATSOMRÅDER 1.11 Eierskap og rettigheter til skiarrangement 1.12 Internasjonale arrangement 1.13 VM og OL 1.14 Arrangement i klubb og krets 1.15 Norgesmesterskap 1.16 Arrangementsøkonomi 1.17 Arrangementsutvikling EIERSKAP OG RETTIGHETER TIL ARRANGEMENT Gjennom sesongen 2014/2015 har alle arrangement vært gjennomført i et samarbeid mellom skiforbund, klubber og arrangører med tilknytning til skiidretten. Norges Idrettsforbunds veileder knyttet til eierskap- og rettigheter til arrangement er etter hvert kjent blant de fleste klubber og aktuelle arrangører, det har vært få saker som har krevet oppfølging knyttet til rettighetsproblematikk denne vinteren. Norges Skiforbund har sammen med Norges Snowboardforbund arbeidet for å sikre idrettens involvering i X Games i Oslo i 2016, og det er våren 2015 inngått en samarbeidsavtale med TV2 angående gjennomføringen av arrangementet.

8 SIDE 14 SIDE 15 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING Totalt ble det gjennomført World Cup-arrangement slik: Lillehammer: World Cup i Hopp, Kombinert og Langrenn Trondheim: World Cup i Kombinert og Hopp Kvitfjell: World Cup i Alpint menn. Rjukan: World Cup i Telemark. Holmenkollen Oslo: World Cup i Hopp, Kombinert og Langrenn. Drammen: World Cup i Langrenn Vikersund: World Cup Hopp Surnadal: World Cup Langrenn Funksjonshemmede På nivået under World Cup ble det gjennomført arrangement i Hopp (COC og FIS cup), Kombinert (COC), Alpint (Europacup) og Langrenn (Skandinavisk Cup). Norge er også en betydelig arrangør av andre renn som er registrert i FIS kalenderen. arrangører som benytter andre påmeldingssystemer. Skistyret har besluttet at det innen 2016 skal utredes hvorvidt Skiforbundet har behov for egne arrangementssystemer, tilrettelagt slik at alle arrangører kan benytte disse. NORGESMESTERSKAP NM i hopp stor bakke ble arrangert i Holmenkollen 3. februar. Sportslig var gjennomføringen av arrangementet bra, men rammen rundt arrangementet har forbedringspotensial. Det var få tilskuere til stede under rennet, og lite oppmerksomhet i forkant. Det vil i det videre vurderes når på sesongen dette arrangementet bør legges for å skape størst mulig oppmerksomhet. Notodden var vertskap for NM normalbakke i mars. Kjetil Jansrud i aksjon i world cup super-g i Kvitfjell INTERNASJONALE ARRANGEMENT. Det har aldri tidligere vært arrangert så mange World Cup renn i Norge som denne sesongen. Til sammen er det arrangert 31 renn fordelt på 8 arrangementssteder og 17 arrangementsdager. Med unntak av Freestyle har det vært internasjonale konkurranser for alle grener. Totalt har det vært gjennomført 78 internasjonale konkurranser i Norge sesongen 2014/2015. Det har ikke vært noen avlysninger eller utsettelser av betydning knyttet til sesongens renn. Den internasjonale terminlisten gir en stabil og forutsigbar kalender for Norge, som gir muligheter for videreutvikling av alle våre World Cup renn. Størst utvikling denne sesongen har det vært for World Cup rennet i Holmenkollen. Gjennom et nytt styre og en betydelig organisatorisk og økonomisk endringsprosess som er gjennomført for Holmenkollen Skifestival AS, har det lykkes arrangøren å øke publikumstallet og inntektene. Nytt styre og daglig ledelse har gjennomført 4 overordnede strategiske grep: Holmenkollen Skifestival skal være Norges viktigste kulturbærer og mest positive verdioverfører Det skal være «umulig ikke å delta» Det skal skapes uforglemmelige opplevelser Det skal være en enklere og mer helhetlig kommunikasjon Det er stadig økende krav og forventninger til arrangører og gjennomføring av arrangementene, noe som igjen medfører at Skiforbundet må være utviklingsorientert både hva gjelder økonomiske rammevilkår, innhold og sportslig kvalitet. Fremdeles er økonomien til arrangørene utfordrende, i sesongen 2014/2015 har blant annet valutakurser utgjort en økt kostnad for de norske arrangørene. Skiforbundet har også denne sesongen jobbet aktivt med å bedre rammevilkårene gjennom samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og staten. I tillegg har Skiforbundet initiert overfor FIS å se på utfordringen med at de såkalte FIS-pålagte utgiftene øker hvert år. VM OG OL Skiforbundet sendte søknad om VM til Trondheim 2021 i april Under FIS kongressen i juni 2014 ble Norge og Rjukan tildelt VM i Telemark i Jr. VM i Alpint på Hafjell Junior VM i alpint ble arrangert på Hafjell Mars Teknisk arrangør var Hafjell-Kvitfjell Alpin AS, i tett samarbeid med staben fra Ungdoms OL. Til sammen vard et 300 frivillige som bisto ved gjennomføring av arrangementet. Det var 50 nasjoner som deltok med utøvere under arrangementet, og totalt var det 300 deltaker og lagledere. Mesterskapet ble i sin helhet gjennomført i Hafjell da den ene øvelsen som var lagt til Kvitfjell måtte avlyses p.g.a. vanskelige værforhold. Utover dette ble alle øvelser gjennomført som planlagt i et hektisk og tett program. På tross av krevende og varme forhold ble mesterskapet gjennomført under gode sportslige forhold. Slalåm øvelsen for menn og kvinner ble TV sendt på NRK1. ARRANGEMENT I KLUBB OG KRETS Totalt ble det i sesongen 2014/2015 gjennomført 1211 terminfestede renn i Norge, mens antall avlyste renn var 134. Antallet gjennomførte renn er en liten nedgang fra sesongen 2012/2013, noe som antagelig kan tilskrives en noe snøfattig vinter i deler av landet. Totalt er det registrert påmeldinger i Sportsadmin. Dette er en økning på 11% fra sesongen før. Fremdeles er det mange NM i Langrenn del 1 ble arrangert på Røros, med en fantastisk ramme og omgivelser rundt arrangementet. Sportslig ble det et krevende arrangement, da kvaliteten på løyper ikke var tilfredsstillende. I det videre arbeidet med utvikling av NM langrenn blir det diskutert forholdet mellom sportslig tilrettelegging kontra tilrettelegging for publikum og markedsmessig innhold. Det er iverksatt et arbeid for å utrede kriterier og justerte kriterier for tildele et NM i langrenn, for å imøtekommende fremtidige krav og utfordringer. Del 2 ble gjennomført i Harstad i slutten av mars, med gode sportslige forhold og stort publikumsframmøte. NM i Freeski med øvelsene slopestyle og Big Air ble arrangert i Hafjell. Arrangementet ble streamet og distribuert via flere nettsteder, etter egen produksjon i regi av Skiforbundet. NM Freeski har utviklet seg til å bli et attraktivt renn som samler mange deltakere fra hele landet. NM Alpint ble flyttet fra Narvik til Hemsedal på grunn av at alpinanlegget i Narvik ble ødelagt av uvær. Rammen rundt mesterskapet var naturlig nok preget av at arrangementet var flyttet på kort varsel, men det var et sportslig meget bra arrangement med TV-sending fra slalåmrennet. NM Kombinert ble som de siste årene gjennomført på Beitostølen i november, med hopp i Midtstuen dagen før langrennet. Nytt av året var et uoffisielt «prøve-nm» i kombinert for kvinner, som ble arrangert i Trysil i mars. I Telemark ble NM gjennomført i Tryvann (bakketelemark) og Stranda (fjelltelemark), mens randonee var integrert i Galdhøpiggrennet. ARRANGEMENTSØKONOMI Nytt prinsipp for tildeling av arrangørtilskudd ble fastsatt av skistyret høsten Skistyret fastsetter nå en ramme i forkant av hver kalenderkonferanse i FIS. Rammen gir grunnlag for vurdering av hvilke internasjonale konkurranser Skiforbundet har anledning til å påta seg. Prinsippet med å fastsette en ramme før kalenderkonferansen gir større forutsigbarhet for både Skiforbundet og den enkelte arrangør, og gir en reell mulighet til å innrette antall arrangement etter de økonomiske rammevilkårene. Leif Kristian Haugen (i midten) vant storslalåm for menn under NM i alpint i Hemsedal. Kjetil Jansrud (t.v) kom på 2. plass og Aksel Lund Svindal (t.h) kom på 3. plass TV expert group i FIS diskuterer utfordringen med kostnadsutvikling for arrangører, og Skiforbundet har initiert at det må gjennomføres konsekvensutredninger av forslag som de ulike komiteene i FIS behandler gjennom et «kontrollorgan» el.l i FIS administrasjonen. Norge deltar aktivt i dette arbeidet gjennom arrangementsavdelingen sentralt. ARRANGEMENTSUTVIKLING Det er denne sesongen gjort et betydelig arbeid for utvikling av en Norges Cup i Freeski. Norges Cupen har blitt en god arrangementsportefølje som Freeskiutøverne prioriterer, med den følge at andre alternative arrangement har «forsvunnet» gjennom vinteren. En god arrangementsportefølje gir positiv aktivitetsutvikling også for klubbene. Det ble gjennomført arrangør- og anleggsseminar høsten 2014, med 170 deltakere. Noen av arrangørtemaene som ble gjennomgått var barne- og ungdomsaktiviteter på arrangement, tilrettelegging for TV-produksjon, «best case study» av arrangement på nivå 2 og snøproduksjon. I tillegg ble TD og dommerutdanning for flere grener ble avholdt under seminaret. Arbeidet med å utvikle livetiming og streaming av arrangement er videreført også denne sesongen. Blant annet ble Jr. NM i langrenn streamet, noe som gav 6000 unike seere pr. dag via Skiforbundet.no og NRK.no. ANLEGG INNSATSOMRÅDER 1.18 Finansiering av anlegg 1.19 Anleggsutvikling 1.20 Nybygging, rehabilitering og drift 1.21 Snøsikre skianlegg 1.22 Anlegg for Norgesmesterskap og internasjonale konkurranser Figur 5: antall renn som gjennomført i hver gren fra

9 SIDE 16 SIDE 17 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING FINANSIERING AV ANLEGG Skiklubber i hele landet søkte om spillemidler for til sammen 193 millioner kroner i 2014, som er en økning i søknadsvolum på 25% fra året før. Det ble innvilget 61 millioner kroner til skianlegg over de ordinære spillemidlene (inkludert nærmiljøanlegg). Totalt var det 919 millioner kroner som ble gitt over spillemidlene til idrettsanlegg. Skiidrettens andel av dette utgjør 6,6%, som er en oppgang på 1,6 prosentpoeng fra I tillegg til de ordinære overføringene til skianlegg i kommunene er det tildelt 28 millioner kroner til programsatsing for rulleskianlegg (for perioden ), og 30 millioner kroner til Hafjell nasjonalanlegg. Disse tildelingene er et resultat av strategisk anleggsarbeid fra Skiforbundets side. Finansiering av prepareringsutstyr for langrenn er gjennomført i sitt 2. prøveår. For 2014 mottok Skiforbundet søknader for totalt 13,3 millioner kroner for tilskudd til kjøp av prepareringsutstyr. For 2014 så man derfor en betydelig økning i overføring av utstyrsmidler fra 1,5 million kroner (2013) til 8,3 millioner i Av denne summen ble 7,5 millioner fordelt til prepareringsutstyr mens kr ble fordelt til klubbene på øvrig utstyr. Ettersom 2014 er første året hvor tildelingssum er langt nærmere søknadssum, har NSF etterkommet langt flere klubber i deres behov for å kunne yte bedre løypetilbud og man se en reell effekt av ordningen. ANLEGGSUTVIKLING Eva-Tine Riis Johannesen representerer NSF i NIFs anleggsutvalg. Vernesaken I 2014 har Skiforbundet sammen med Oslo Idrettskrets, Skiforeningen og Orienteringsforbundet tatt aktivt del i spørsmålet om forvaltning av de 8 områdene i Marka som av FOMA (fylkesmannen i Oslo og Akershus) og Miljøverndepartementet er foreslått vernet etter naturmangfoldsloven. Rulleski 28 millioner kroner er gitt som ekstrabevilgning til rulleskianlegg over program for kostnadskrevende anlegg i perioden Skiforbundet har for 2014 innstilt to anlegg som mottakere av midler. Oversikten over eksisterende og planlagte rulleskianlegg er revidert, og det konstateres stor interesse for etablering av rulleskianlegg. Homologering Det er gjennomført rehomologering av en rekke anlegg for grenene langrenn, hopp og alpint. Nye rutiner for dette arbeidet er utformet og under innfasing. Dette arbeidet vil i tettere grad koples mot Langrennskomiteen inn mot neste sesong. Freestyleanlegg I forbindelse med arenautvikling for Ungdoms OL har Skiforbundet ledet arbeidet med etablering av Hafjell Freepark AS. Selskapet eies av Øyer Kommune, Oppland Skikrets og Hafjell Alpinsenter. Hafjell Freepark innrettes med utgangspunkt i dagens Hafjellpark og er arenaer for disiplinene skicross og slopestyle. Arbeid med etablering av signalanlegg freestyle etter «bakke-i-bakke-prinsippet» i Wyller er lansert i samarbeid med Snowboardforbundet og Tryvann Skisenter AS. Prosjekt og styringsgruppe er nedsatt. Hoppanlegg Skiforbundet har vært pådriver for å igangsette planlegging av Grønnåsen hoppanlegg som en del av Barents Arena i Tromsø. Tromsø Hoppklubb er nå i gang med detaljprosjektering av prosjektet. Skiforbundet har videre vært pådriver for å igangsette ombygging av Lille Lysgaardsbakken i 2015, slik at bakken kan fremstå med godkjent profil for fornyelse av sertifikater innen sesongen 15/16, og i tide til gjennomføringen av Ungdoms-OL Det arbeides med en revisjon av «Veileder for hoppanlegg». Skiforbundets anleggsrådgiver er delaktig i arbeidet sammen med Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet. Åpning av nytt rulleskianlegg i Tistedalen utenfor Halden i Østfold høsten Foto: NSF Alpinanlegg Det er gjennom sesongen utarbeidet en plan for fornying av depoter av sikkerhetsnett som er fordelt på de største arrangørstedene for alpine renn. Det er også inngått samarbeid med Alpinanleggenes Landsforening om bl.a. å utvikle flere skicrosslinjer hos alpinanleggene, samt utarbeide kursmateriell og parkveileder etc. NYBYGGING, REHABILITERING OG DRIFT Seminarer Høst 2014 ble det avholdt Arrangør- og anleggsseminar med 170 deltakere. Kurs for løypekjørere ble avholdt på Røros. Utforming av veileder for salting er besluttet igangsatt. Snøprosjekt I regi av søknadskomiteen for VM i Trondheim er prosjektet «Snow for the future» i igangsatt. I samarbeid mellom NTNU, Sintef, Trondheim Kommune, Norges Skiforbund og eksisterende snøproduksjonsindustri skal man danne et «center of expertise» for utvikling av temperaturuavhengig og mer energieffektiv snøproduksjon. Dette er et prosjekt som følgende vil konkretisere Skiforbundets miljøinnsats. SNØSIKRE ANLEGG Det er i 2014 utbetalt kr til snøproduksjonsanlegg etter søknader innkommet i 2006 og Ordningen er nå fullt utbetalt Korps anleggsrådgivere Struktur for anleggsrådgivere for de ulike grener er foreslått og vedtatt. Denne strukturen viser grenfaglige rådgivere som er tilknyttet og anbefales av Skiforbundet, samt prosedyrer for hvordan disse opptrer mot klubb, krets og forbund. Anleggsrådgivning Skiforbundet ved anleggsrådgiver bidrar løpende med rådgiving ift finansiering og utforming samt organisering av planprosesser i en rekke små og mellomstore prosjekter landet over. Dette gjelder anlegg for alle grener. Avgift for bruk av skiløyper Som en konsekvens av Høyesterettsdommen som reiste prinsipielle spørsmål rundt skiskoleaktivitet i skianlegg, oppleves det at brukerkonfliktene mellom kommersielle aktører og klubber har avtatt. Dette antas å være som følge av omtale og økt bevissthet rundt kostnader av etableringer av langrennsløyper. Frivillig betaling for bruk av skiløyper vil ventelig bli en mer anvendt ordning. ANLEGG FOR NORGESMESTERSKAP OG INTERNASJONALE KONKURRANSER Skiforbundet har vært pådriver og fasilitator for etableringen av Hafjell Nasjonalanlegg AS og Hafjell Freepark AS, som igjen har sikret skiarenaer for alpint og freestyle for Ungdoms-OL. Ved Kulturdepartementets opprettelse av ordningen med tildeling av status som nasjonalanlegg for enkelte internasjonale anlegg i Norge, ble det inngått en avtale mellom Norges Skiforbund, Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet om at nasjonalanleggsmidler for nordiske grener skulle tildeles til den enhver tid gjeldende VM søker. I forbindelse med at Trondheim er utpekt som Skiforbundets kommende VM søker for nordiske grener, besluttet Skistyret høsten 2014 å legge den omtalte avtalen til grunn. Det betyr at Skistyret har innstilt på at Granåsen skal tildeles Nasjonalanleggsstatus. Nasjonalanleggsavtalen i Kvitfjell fornyet for 5 år, til KOMPETANSE UTVIKLING 1Innsatsområder 1.1 Utdanningsvirksomhet 1.2 Fokusområder 1.3 Videregående skoler og skigymnas 1.4 Høyskoler og universitet Utdanningsvirksomhet På Skitinget i 2014 ble det vedtatt å iverksette prosjekt «kompetanseutvikling». Skistyret nedsatte raskt en styringsgruppe for prosjektet, ledet av Toril Skaflestad. Prosjektet har gjennom sesongen iverksatt mange tiltak på tvers av avdelinger, gren og skikretser. Det er tilsatt prosjektleder for 3 år. Grenene har gjennom prosjektet fått tilført økonomiske midler for å iverksette utdanningstiltak, noe som har gitt økt aktivitet og tilrettelegging gjennom sesongen 2014/2015. Prosjektets hovedmål er å ferdigstille en fullverdig trenerløype på nivå 1-4 innen Styringsgruppen for prosjektet har konkludert med at all trenerutdanning i Skiforbundet skal basere seg på modellen for en utviklingsfokusert idrett, LTAD modellen. Alle grener har våren 2015 utviklet nye trener 1 kurs på 90 timer. Hopp, kombinert og langrenn har i tillegg utviklet et treningslederkurs på 16 timer. Kurset skal være et aktivitetslederkurs for skiforeldre.

10 SIDE 18 SIDE 19 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS BERETNING Fokusområder Kompetanseprosjektet har definert 4 innsatsområder hvor aktivitet er iverksatt: Administrasjon fremdrift, planer, økonomi, logistikk, koordinering med andre prosjekter og fagområder internt i Skiforbundet og mot NIF og andre Særforbund Marked og kommunikasjon definisjon av målgruppe for kommunikasjon, hvordan kommunisere, hvilke områder har kommersiell verdi Arbeidssystemer og verktøy sportsadmin/min Idrett, hjemmesider, e-læring Faggruppe utdanning faglig innhold i selve trenerutdanningen Sammen med 5 andre særforbund har Skiforbundet inngått samarbeid med Høgskolen i Hedmark om å være pilot for Skiforbundet trener 2 utdanning på Høgskolenivå. Høgskolen i Hedmark underviser i synergifagene, og Skiforbundet tilrettelegger det skispesifikke innholdet. Studiet vil gi 5 studiepoeng. I samarbeid med Universitetet i Tromsø er det igangsatt utvikling av en kursmodul om mental trening. I samarbeid med Høgskolen i Hedmark er det igangsatt utvikling av kursmodul i koordinasjon, bevegelighet og basistrening. I samarbeid med NIH er det inngått samarbeid om å utarbeide en kursmodul om idrettsskader. Arrangementsinntektene i Skiforbundet utgjør 18,8 % av den totale omsetningen i 2014, noe som er en oppgang på 1,8 prosentpoeng fra Inntektene består av internasjonale og nasjonale TV inntekter og inntekter fra sponsor/samarbeidsavtaler knyttet til det enkelte arrangement. Årsaken til oppgangen er flere internasjonale arrangement i 2014 enn Inntektene knyttet til arrangement fordeles videre gjennom tilskudd til alle arrangører. Også i 2014 har det vært en økning i inntektene knyttet til salg av reklame for arrangementer, mens inntektene fra TV avtalene er stabile. Det er vinteren 2015 igangsatt arbeid med reforhandling av Skiforbunds TV avtaler. Nye avtaler vil bli gjeldende fra sesongen 2016/2017. Administrasjonen har kartlagt at det er et betydelig økt inntektspotensial i nye avtaler. Det er gjennomført en kartleggingsfase og analyse av hva det reelle trenerbehovet i skiidretten er. Analysen har vist at det er behov for en kraftsamling rundt utdanning av trenere på nivå 1 av trenerløypa. Det er konkludert med at det utvikles et felles trener 1 kurs for alle grener i Skiforbundet, men noen individuelle tilpasninger pr. gren. Kurset gjennomføres felles for alle grener i pinsen Prosjektet arbeider etter en milepælsplan. De viktigste milepælene som er nådd inneværende sesong er: inngåelse av avtale med Høyskolen i Hedmark om pilot for trener 2 utdanning som studiespesialisering med studiepoeng. Analyse av trenerdekning og trenerbehov ut fra medlemstall i den enkelte gren og aldersgruppe Gjennomgang av registreringer i Sportsadmin oversikt og opprettelse av feil og mangler økning av registrerte trenere i SportsAdmin fra ca 3000 til 7800 (basert på tall fra 2008 og frem til i dag) Kartleggingen har vist at det kreves en kraftsamling for trener 1 kurs Utviklet ferdig 5 moduler i treningslære i Trener 2 i e-lærings sammenheng. 5 fellesmoduler på Trener 2. Det er gjennomført filming til bruk som kursmateriell e-læringsmoduler, både basis og grenspesifikt Den Norske Skiskole oppstart av samarbeid Beskyttelse av titler søkt Patentstyret om å få patent til tittelen «Skitrener» Videregående skoler/skigymnas, høyskoler og universitet Det er klarlagt på hvilken måte strukturen i trenerkursene til Skiforbundet kan henvises til skoleverket og utdanningssystemet. Trener 1 kursene er tilpasset utdanning gjennom videregående skole. Trener 2 og 3 er innrettet på Bachelornivå, og trener 4 tilsvarer Masterutdanning. Det er etablert samarbeid med senter for forskning på barne- og ungdomsidrett på Norges Idrettshøgskole. En stipendiatstilling ved senteret er knyttet til trenerrollen i skiidretten. Stipendiatstillingen bistår Skiforbundet blant annet gjennom produksjon av faglig materiell og forskning på autonomi i trenerrollen. ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR 2Innsatsområder 2.1 Politisk påvirkningsarbeid 2.2 Skiidrettens finansiering 2.3 Skiidrettens markedsarbeid 2.4 Frivillighetens vilkår Politisk påvirkningsarbeid Samlet utgjør offentlige tilskudd til Skiforbundet i underkant av 13 % av den totale omsetningen. De offentlige tilskuddene har de siste årene vært uforandret, hvilket medfører en reell nedgang i denne tildelingen målt mot KPI. Dette skyldes blant annet at overføringene fra Kulturdepartementet til rammepostene som Figur 6: utvikling av offentlige tilskudd for perioden Figur 7: fordeling av inntektstyper i 2014 fordeles gjennom Norges Idrettsforbund ikke har hatt forventet utvikling. Skiforbundet har vinteren 2015 deltatt i et utredningsarbeid knyttet til hvordan post 2 og post 3 midlene i idretten skal fordeles. Det har vært lagt til grunn at nasjonale idrettsgrener skal sidestilles med særidretter som er organisert i fleridrettsforbund. Arbeidet har resultert i et forslag som er fremmet for idrettstinget Dersom forslaget blir vedtatt kan dette bety en økning i de offentlige overføringene til skiidretten fra 2016/2017. Det har i 2014 vært en økning i tildelingen over post 2 som har vært øremerket integreringsarbeid. Dette som følge av en ekstrasøknad fra Norges Idrettsforbund til Kulturdepartementet. Skiforbundet ble tilgodesett med tnok 300 ekstra øremerket integrering. Som nevnt under kapitlet om anlegg har det vært en betydelig økning av spillemidler til utstyr, gjennom at prepareringsutstyr har blitt en del av ordningen. Disse spillemidlene blir kanalisert og utbetalt gjennom Norges Skiforbund, og blir direkte videreført til klubb. Finansiering Figur 7 viser fordelingen mellom de ulike inntektstypene til Skiforbundet i 2014, hvor sponsor og skipoolinntekter utgjør ca. halvparten av totalte inntekter. Andre store inntektskilder er mediaog markedsrettingheter knyttet til arrangement. Offentlige tilskudd utgjør 13% av de totale inntektene. Sponsor -og skipoolinntekter tilsvarer i % av totale inntekter. De totale inntektene fra samarbeidsavtaler nådde i ,3 millioner kroner, en økning på 17,2 millioner kroner fra 2013, tilsvarende 10,4 %. Målet om en gjennomsnittlig økning på minimum 5% pr. år er nådd både for 2013 og For grenene Kombinert, Freestyle og Telemark har det også i 2014 vært vanskelig å dekke all aktivitet kun gjennom sponsorinntekter. Dette medfører en krevende situasjon for å kunne opprettholde aktivitet i de små grenene. Skilisenser og finansiering av skikretsene Det ble i sesongen 2014/2015 løst årslisenser, hvorav 1201 var utvidede års lisenser. I tillegg kommer alpint, som fra denne sesongen bare har en lisens en med utvidet dekning. (853 lisenser). For første gang på 3 år benyttes i år Skitingvedtaket fra 2010 om at det kan benyttes mnok 1 fra egenkapital for å dekke kostnadene til administrasjonsleddet i skikretsene. Figur 9: utvikling av arrangements- og TV inntekter