Kommunereformen i Skånland kommune. - Rådmannens sammenstilte vurdering av alternativene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen i Skånland kommune. - Rådmannens sammenstilte vurdering av alternativene"

Transkript

1 Kommunereformen i Skånland kommune - Rådmannens sammenstilte vurdering av alternativene

2 Hva er målsettingene til de ulike sammenslåingsalternativene? Hva utgjør styrkene og hvor ligger svakhetene? Hva er mulighetene og hva kan være truslene? For å beskrive sammenslåingsalternativene gjengis først målsettingene for ETS og Harstad mfl. (ønsker du å lese mer henviser vi til fakta- og intensjonsgrunnlagene og intensjonsavtalene som er utarbeidet). Deretter følger en SWOT-analyse (styrker, svakheter, muligheter og trusler) som en sammenslåing med ETS, Harstad mfl. eller å fortsette som egen kommune. SWOT-analysen er rådmannens vurderinger, og er gjort på bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon, fakta- og informasjonsgrunnlag mm. Avslutningsvis sier rådmannen noe om sin anbefaling.

3 Målsettinger for ETS-alternativet: Levere gode tjenester til ETS-innbyggerne. a. Innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. b. Gode tjenester skal sikres gjennom tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. c. Sikre tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere, lokal identitet med nærhet til basistjenestene og gjøre hverdagen enklere for innbyggerne. d. Felles kvalitets- og tildelingskriterier/standarder for kommunale tjenester skal utvikles. Sikre god tilgjengelighet til kommunen a. Nærhet til innbyggerne. Innbyggerne må ha et eierskap til den nye kommunen (legitimitet), få god service og det skal være korte beslutningsveier/-linjer. b. Tilgjengelighet vil i framtiden ha et annet innhold på grunnlag av teknologiske tjenester enn det som er i dag. c. Gjøre bruk av eksisterende bygningsmasse/infrastruktur, og legge til rette for en funksjonsdelt modell knyttet til administrasjon og stabsfunksjoner. (Kommunen skal være tilstede i hele ETS) d. Førstelinjetjenester innenfor skole, barnehage og omsorgsboliger/institusjoner skal videreføres på lik linje som ved etableringen av den nye kommunen. e. Desentraliserte tjenester i størst mulig grad skal videreføres. Legge til rette for et levende lokaldemokrati a. Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer b. Sikre innbyggerne god og reell innflytelse via valg c. Korte beslutningsveier d. Utvikle gode systemer og kulturer for innbyggerdeltakelse og brukermedvirkning e. Sikre for et godt engasjement blant innbyggerne rundt kommune og lokalpolitikk

4 Legge til rette for vekst og utvikling a. Generelt sikre god og effektiv kommunikasjon internt i kommunen. b. Legge til rette utvikling og vekst i hele kommunen for å opprettholde bosetting og sikre arbeidsplasser og kompetanse. c. Utvikle Evenskjer til et robust handels og kommunesenter for kommunen /omlandet. d. Legge til rette for spredt boligbygging i den nye kommunen. Tilrettelegging av kommunale tomtefelt må tilpasses og skje i forhold til vekst i næring/virksomheter og etterspørsel generelt. Ha en økonomisk sunn drift a. Sikre effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinsten av stordriftsfordeler lavere fellesadministrative kostnader, skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne, samt legge til rette for vekst og utvikling. b. Målsettingene 1-4 må organiseres slik at det sikrer en forsvarlig økonomisk drift. Organisering og dimensjonering må være slik at det kan være realistisk med økonomisk balanse. c. En viktig faktor i utredningsarbeidet vil være å ta hensyn til investeringsbehov i de 3 kommunene fram til sammenslåing skjer. Målsettinger for Harstad-alternativet Hovedmål: 1. Et sterkt lokaldemokrati 2. Et godt og tilgjengelig tjenestetilbud 3. Effektiv ressursbruk og frigjøring av ressurser til tjenesteyting 4. Mer samordnet samfunnsplanlegging Med dette forstås: Et sterkt lokaldemokrati Økt lokalpolitisk innflytelse over spørsmål av betydning for kommunen og innbyggerne

5 Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer Et godt og tilgjengelig tjenestetilbud Gode og brukerorienterte kommunale tjenester med tilstrekkelig kapasitet. Tjenestetilbud som helse og omsorg, barnehage, kultur- og fritidstjenester og skole skal være geografisk nært der folk bor En administrasjon med kapasitet og kompetanse til å yte service til innbyggerne Relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll Tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere Gjøre hverdagen enklere for innbyggerne Den nye kommunen skal være bedre i stand til å påta seg nye oppgaver Folkehelseperspektivet legges til grunn for alle politiske vedtak Effektiv ressursbruk og frigjøring av ressurser til tjenesteyting Større kostnadseffektivitet i den kommunale oppgaveløsningen/tjenesteproduksjonen Overføring av ressurser (økonomisk og personalmessig) fra administrasjon til direkte tjenesteproduksjon Mer samordnet samfunnsplanlegging En mer helhetlig areal- og transportplanlegging slik at natur- og miljøressursene i hele området kan forvaltes på en bærekraftig måte En helhetlig og bærekraftig kommunal tilrettelegging for en offensiv næringsutvikling basert på videreutvikling av eksisterende næringsliv og etablering av ny næringsvirksomhet Styrket regional konkurransekraft En sterk felles bo- og arbeidsmarkedsregion Tilstrekkelige beredskapsplaner og beredskapsløsninger Styrket nasjonal og regional påvirkningskraft

6 ETS-alternativet Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektivitet Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Videreføring av dagens tjenester, beholder og forsterker dagens kompetansemiljø. Økt volum i forhold til dagens enkeltkommuner gjør at man kan opparbeide større kompetanse og redusere sårbarhet. Fortsatt stor nærhet til brukere. Samhandling og kunnskap lokalt er viktig for god kvalitet, frivillig innsats og kostnadskontroll Sterkere fagmiljø gir mer fokus på utvikling av tjenester. Lavere administrasjonskostnader enn de 3 kommunene til sammen. Beholder dagens basistilskudd for 3 kommuner, samt småkommunestilskudd for 3 kommuner i 15 år. Drifting av en kommune kontra 3 gir økonomiske muskler de første 15 årene. Større fagmiljø gir mulighet for Kommunen som tjenesteyter Kan være vanskelig å få fagkompetanse til spesialfunksjoner Fortsatt avhengig av interkommunalt samarbeid (eks. PPT, KAD, Barnevern, Rehabilitering, Brann) Befolkningsgrunnlag/ Behov for effektivitet gjør at oppbygging av alternative tilbud som gir valgfrihet er vanskelig. Kan være små og sårbar i forhold til overføring av nye oppgaver til kommunene. Etter 15 mister man 38 mill. i inndelingstilskudd og må redusere mer enn det som følger naturlig av samordning av politikk/administrasjon/ tjenester. Nærhet til bysentrene Harstad/Narvik gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Valgfrihet ved interkommunalt samarbeid kan samarbeide mot begge byene. Lavt befolkningsgrunnlag kan gi variasjoner/ manglende samsvar mellom statlige kriterier for rammestyring og faktisk behov i kommunen. Fortsatt avhengig av å kjøpe tjenester. Vil ha liten påvirknings- /styringsmulighet på disse tjenestene. Nabokommuner etc. kan være uinteressert å tilby tjenester. Økt andel eldre kan medføre mangel på tilgang av arbeidskraft - avhengig av tilflytting Framtidig økonomi (etter 15 år) kan medføre kutt i tjenester. Innsparingstiltak blir ikke

7 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel rendyrking av lederfunksjoner som gir grunnlag for effektivitet og utvikling. Unngår intern konkurranse om arbeidskraft. realisert. Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Lokal kunnskap ved beslutninger. Økt volum i forhold til dagens enkeltkommuner gjør at man kan opparbeide større kompetanse og redusere sårbarhet. Fortsatt en mindre kommune med relativt mindre behov for byråkratiske løsninger. Større arbeidsdeling gir bedre intern kontroll og rettssikkerhet. Større distanse mellom tjenesteyter /-mottaker enn i dagens enkeltkommune. Større fagmiljø. Kommunen som myndighetsutøver Noen saker kan ha så lavt volum at det er vanskelig å opparbeide kompetanse, jf generalistkommunen. Nærhet til bysentrene Harstad/Narvik gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Valgfrihet ved interkommunalt samarbeid kan samarbeide mot begge byene. Utnytte fleksibilitet og lokal kunnskap til å finne de beste løsningene for å ivareta alle behov. Enkelte fagområder kan ha så lavt volum at det er vanskelig å opparbeide kompetanse. Tilgang på kompetanse kan over tid bli vanskelig. Gir mulighet for økt bruk av delegering.

8 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Vil ha mer kapasitet/handlingsrom enn i dag. Får innflytelse på områder (arb.plasser) som er viktige for innbyggere i hele ETS (f.eks Brannskole/FLO/Flyplass/Evenskjer handelssentrum/industripotensialet nasjonalt/internasjonalt i Grov) Beholder kompetansearbeidsplasser i ETS. Mer robusthet i forhold til variasjoner i folketall Homogen kommune med små bygder - like problemstillinger Kommunen som samfunnsutvikler Får ikke særlig større påvirkningskraft sentralt og regionalt enn i dag. Vil fortsatt være en liten kommune med begrenset handlingsrom Strategisk sentralt område (logistikksentrum), med viktig infrastruktur som gir godt grunnlag for fremtidig vekst. Porten til Lofoten/Vesterålen - Hålogalandsvegen Gir mulighet til å se infrastruktur under ett - for et geografisk begrenset området. Inndelingstilskudd de første 15 årene gir økonomiske muligheter til økt satsing næringsog samfunnsutvikling En bedre samordning av ressurser, ved at man slipper å bruke ressurser på å konkurrere med hverandre om etableringer innenfor et begrenset geografisk område, kan medføre større utvikling totalt. Spenninger/motsetningsforhold internt, kan virke hemmende i forhold til utvikling. Befolkningsutviklingen medfører en stor andel eldre i framtiden. ETS vil være avhengig av tilflytting/vekst for å kunne opprettholde befolkningsgrunnlag/ arbeidskraft. Framtidig økonomi (etter 15 år) kan medføre at tjenester må prioriteres og samfunnsutvikling etc. nedprioriteres.

9 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Lokaldemokrati Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Mindre forhold, færre stemmer bak hver representant. Lettere å påvirke politiske prosesser. Skaper engasjement for å engasjere seg- det kan nytte Gir større handlingsrom enn som enkeltkommune. Kommunen som demokratisk arena Vil ikke ha vesentlig mer innflytelse på regionale og nasjonale prosesser enn som dagens enkeltkommuner. Lokal tilknytning kan føre til større kommunalt fokus på utviklingsområder. Skal utvikles en form for nærdemokratiske organer i samspill med innbyggere, lag og foreninger. Lokale spenningsforhold mellom ulike deler av kommunen kan virke hemmende. Lokalt nærdemokrati kan sementere og forsterke motsetninger. ETS er et kjent begrep og utviklet over tid felles identitet. Nytt handlingsrom blir mindre enn tenkt. En rekke samarbeidsløsninger i dag

10 Harstad-alternativet Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektivitet Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Kommunale tjenester opprettholdes i all hovedsak desentralisert med utgangspunkt i dagens tjenester i Skånland (ref intensjonsavtale) Nye Harstad kommune vil vurdere om det er oppgaver som kan løses desentralisert dersom dette er hensiktsmessig. Kommunen som tjenesteyter Tildele på mer objektive kriterier. Større avstand mellom tjenestetilbyder og - mottaker Fortsatt avhengig av interkommunalt samarbeid Nærhet til bysentrene Harstad/Narvik gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Størrelse vil kunne bety større forutsigbarhet i tjenester. Framtidig økonomi (etter 15 år) kan medføre kutt i tjenester. Innsparingstiltak blir ikke realisert. gjennomført. Nye Harstad kommune vil vurdere servicetorgfunksjoner lokalisert i Skånland med ambulerende personell. Servicetorget skal ivareta innbyggerne i Skånland sin kontakt med kommunen, samt behov for bistand og spørsmål knyttet til tjenester og samfunnsutvikling. Større ressurser til fornying/utvikling av tjenestene Mindre behov for interkommunalt samarbeid. Større volum kan gi mer kostnadseffektiv drift og robusthet. Tildele på mer objektive kriterier. Større faglig dybde/spesialfunksjoner opprettholdes.

11 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Større volum i forhold til dagens enkeltkommuner gjør at man kan opparbeide større kompetanse og redusere sårbarhet. Større arbeidsdeling gir bedre intern kontroll og rettssikkerhet. Større distanse mellom tjenesteyter /-mottaker enn i dagens enkeltkommune. Større fagmiljø. Gir mulighet for økt bruk av delegering. Kommunen som myndighetsutøver Lokal kunnskap ved beslutninger forvitres. Lengre distanse mellom tjenesteyter/-mottaker Nærhet til bysentrene Harstad/Narvik gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Utnytte kapasitet og fleksibilitet og lokal kunnskap til å finne de beste løsningene for å ivareta alle behov. Tilgang på kompetanse kan utebli Nye oppgaver til kommunene.

12 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Harstad er den kommunen flest Skånlendinger pendler til (bo og arbeidsregion). Harstad er motor i region. (Vanskelig å få positiv utvikling i Skånland dersom det er negativ utvikling i Harstad) Kommunen som samfunnsutvikler Kan bety mer sentralisering/kompetanse -arbeidsplasser forsvinner Ulike problemstillinger by/bygd Størrelse gir større handlingsrom Harstad utgjør et sterkt senter for regionen Gir mulighet til å se infrastruktur under Framtidig økonomi (etter 15 år) kan medføre at tjenester må prioriteres og samfunnsutvikling etc. nedprioriteres. Innsparingstiltak blir ikke realisert. Tilbud i Harstad er viktige for oss. (Kultur/helse/service) og vi får være med å påvirke dette. Samle kompetanse og kapasitet innen næring og utvikling Lokal tilknytning kan føre til større kommunalt fokus på utviklingsområder. Lokale utviklingslag/bygeutvikli ngslag Utviklingen stagnerer. Nytt handlingsrom blir mindre enn tiltenkt.

13 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Lokaldemokrati Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Større forhold, flere stemmer bak hver representant. Gir større handlingsrom enn som enkeltkommune. Kommunedels-/utviklingslag vil etableres. Innenfor rammen av organer for nærdemokrati etablere egen kontaktflate mellom ny kommune og samisk miljø. Kommunen som demokratisk arena Vanskeligere å bli representert i kommunestyre Begrenset «lokal» innflytelse på beslutninger Større innflytelse regionalt/nasjonalt. Størrelse vil gi større handlingsrom Nærhet til bysenteret Harstad gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Nytt handlingsrom blir mindre enn tiltenkt. Økonomiske omstillinger

14 Skånland som egen kommune i fremtiden Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektivitet Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Generelt gode tjenester, fornøyde brukere og fleksibilitet. Desentralisert tjenestestruktur - 3 skoler, 4 barnehager (inkl. Privat), 2 baser for hjemmetjeneste med heldøgns aktiv vakt, 3 eldre institusjoner Er en liten og lite byråkratisk kommune. Tjenester tildeles nært brukerne. Kommunen som tjenesteyter Driften vinner for lite tid til utvikling. Begrenset kapasitet administrasjon noen områder består av bare 1 person Kan være vanskelig å få fagkompetanse til spesialfunksjoner Fortsatt avhengig av interkommunalt samarbeid Befolkningsgrunnlag/ behovet for effektivitet gjør at oppbygging av alternative tilbud som gir valgfrihet er vanskelig. Kan være liten og sårbar i forhold til overføring av nye oppgaver til kommunene. Allerede fra 2017 Nærhet til bysentrene Harstad/Narvik gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Valgfrihet ved interkommunalt samarbeid kan samarbeide med flere kommuner Vekst i folketall økt tilgang på kompetanse og vekst i næringslivet Positiv arbeidsmarkedsutvikling i omkringliggende kommuner Lavt befolkningsgrunnlag kan gi variasjoner/ manglende samsvar mellom statlige kriterier for rammestyring og faktisk behov i kommunen. Avhengig av å kjøpe tjenester. Vil ha liten påvirknings- /styringsmulighet på disse tjenestene. Nabokommuner etc. kan være uinteressert å tilby tjenester. Økt andel eldre kan medføre mangel på tilgang av arbeidskraft - avhengig av tilflytting Framtidig økonomi nedtrekk i småkommunetilskuddet når innbyggertallet passer 3200

15 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel reduseres kommunens frie inntekter og vi må redusere mer enn det som følger naturlig av samordning av politikk/administrasjon/ tjenester. Nødvendige omstillingstiltak blir ikke gjennomført. Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Lokal kunnskap ved beslutninger. Økt volum i forhold til dagens enkeltkommuner gjør at man kan opparbeide større kompetanse og redusere sårbarhet. En mindre kommune med relativt mindre behov for byråkratiske løsninger. Kommunen som myndighetsutøver Noen saker kan ha så lavt volum at det er vanskelig å opparbeide kompetanse, jf generalistkommunen. Begrenset kapasitet og fagmiljø utfordrer kommunens interne kontroll og rettssikkerhet noen områder består av bare 1 person Kort distanse mellom tjenesteyter/-mottaker Kan være vanskelig å få fagkompetanse til spesialfunksjoner Fortsatt avhengig av interkommunalt samarbeid Nærhet til bysentrene Harstad/Narvik gir tilgang på kompetansepersonell og arbeidskraft bosatt i byene. Valgfrihet ved interkommunalt samarbeid kan samarbeide med omkringliggende kommuner Utnytte fleksibilitet og lokal kunnskap til å finne de beste løsningene for å ivareta alle behov. Enkelte fagområder kan ha så lavt volum at det er vanskelig å opparbeide kompetanse. Tilgang på kompetanse kan over tid bli vanskelig. Kan være liten og sårbar i forhold til overføring av nye oppgaver til kommunene.

16 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Vekst i folketall de siste årene. Utfordring å håndtere vekst. Godtgående næringsliv nordkommunen er motoren (industri, oppdrett) Evenskjer som handelssentrum er i vekst Homogen kommune med små bygder - like problemstillinger Kommunen som samfunnsutvikler Får ikke særlig større påvirkningskraft sentralt og regionalt enn i dag. Vil være en liten kommune med begrenset handlingsrom Begrenset innflytelse på regionale og nasjonale prosesser som enkeltkommune Lite administrative ressurser til utvikling (næring-, samfunnsutv. mv.) utfordringer i å håndtere vekst. Strategisk sentralt område (logistikksentrum), med viktig infrastruktur som gir godt grunnlag for fremtidig vekst. Porten til Lofoten/Vesterålen - Hålogalandsvegen Gir mulighet til å se infrastruktur under ett - for et geografisk begrenset området. Lokal tilknytning kan føre til større kommunalt fokus på utviklingsområder. Spenninger/motsetningsforhold internt, kan virke hemmende i forhold til utvikling. Befolkningsutviklingen medfører en stor andel eldre i framtiden. Skånland vil være avhengig av betydelig tilflytting/vekst for å kunne opprettholde befolkningsgrunnlag/ arbeidskraft. Framtidig økonomi allerede fra 2017 kan medføre at tjenester må prioriteres og samfunnsutvikling etc. nedprioriteres. Lokaldemokrati Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Som i dag; Mindre forhold, færre stemmer bak hver representant. Lettere å påvirke politiske prosesser. Skaper engasjement for å engasjere seg- Kommunen som demokratisk arena Begrenset innflytelse på regionale og nasjonale prosesser som enkeltkommune Gir mindre handlingsrom Nye interkommunale samarbeidsløsninger kan bli aktuelt for å løse fremtidens oppgaver Økt politisk Lokale spenningsforhold mellom ulike deler av kommunen kan virke hemmende. Usikkerhet om fremtidig

17 Kriterier Styrke Svakhet Mulighet Trussel Statlig rammestyring det kan nytte enn som større kommune engasjement kommuneøkonomi, kan føre til at færre ønsker å Nærhet til beslutningstakere engasjere seg Velorganiserte interkommunale samarbeidsløsninger vertskommunesamarbeid med politisk styring Oppgavepresset på generalistkommunen blir uhåndterbart

18 Rådmannens anbefaling: Det er mange usikkerheter rundt framtiden. Økonomi/Befolkningsutvikling/Tjenester Noen rådmenn har valgt å gi en rangering av alternativene basert på noen forutsetninger. Rådmannen anser at de alternativene som ligger i folkeavstemmingen er reelle og det er ingen fasit. Alle alternativene har styrker og svakheter. En videreføring av Skånland som egen kommune vil kunne være den mest krevende løsningen økonomisk og tjenestemessig når vi legger Regjeringens forutsetninger for kommunereformen og fremtidig kommuneøkonomi til grunn. Til syvende og sist er det snakk om et verdivalg som hver enkelt må gjøre, og hvilken fremtidstro vi skal legge til grunn. Rådmannen vil ikke gi noen egen rangering utover dette.

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE Innledning Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund og Harstad kommuner tar sikte på å slå seg sammen senest 01.01. 2020. Det er kommunestyrene i de respektive

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen Mandag den 23. februar på Thon hotell Harstad kl 0930-1400 ble det avholdt møte i styringsgruppen for kommunereformprosjektet mellom Ibestad, Kvæfjord,

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL Borgan Foto: Steinar Johansen ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Kommunestrukturprosjekt

Kommunestrukturprosjekt Kommunestrukturprosjekt Beskrivelse av strukturer, fortrinn i dagens kommuner og forventninger til en ny kommune Skånland kommune Kommunens administrative struktur To-nivå kommune Strategisk ledelse rådmann

Detaljer

Gruppedialog/refleksjon

Gruppedialog/refleksjon Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen? Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen

Detaljer

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla, Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Tjeldsund kommune - kommunereformen

Tjeldsund kommune - kommunereformen - kommunereformen En attraktiv kommune hvor trygghet, trivsel og utvikling står i fokus 2016 Liv Kristin Johnsen ordfører Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Tjeldsund Prosessplan

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester

Detaljer

Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)

Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/2362-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger

Detaljer

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene

Detaljer

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte

Detaljer

Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune

Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune Prosessledere fra KS-Konsulent: Kari Anne Hoff og Åsbjørn Vetti Innledning Ekspertutvalget har trukket fra 10 kriterier for en god kommunestruktur.

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN . MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak

Detaljer

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,

Detaljer