INNTEKTSFORDELINGS- MODELLER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNTEKTSFORDELINGS- MODELLER"

Transkript

1 INNTEKTSFORDELINGS- MODELLER ALTERNATIVER OG ANBEFALINGER FOR SYKEHUSET INNLANDET HF TROND BJØRNENAK NORGES HANDELSHØYSKOLE OG KARI NYLAND HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG BERGEN /TRONDHEIM OKTOBER 2010

2 INNHOLD INNLEDNING 3 HVA ER EN GOD INNTEKTSFORDELINGSMODELL? 4 ALTERNATIVE MODELLER 6 ANBEFALINGER 10 REFERANSER 11 2

3 INNLEDNING Dette notatet er skrevet på forespørsel fra Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for forespørselen ligger i Sak 17/2010, styremøte 18/2.10, vedtakspunkt 3: Administrasjonen bes også gjennomføre et arbeid for å vurdere aktuelle alternative inntektsfordelingsmodeller for bruk i foretaket. Utkast til mandat for arbeidet vil bli lagt frem på neste styremøte. I sak 27/2010 ble dette fulgt opp med følgende mandat: Sykehuset Innlandet skal vurdere alternative budsjettfordelingsmodeller knyttet til fordeling av basisrammen til foretakets divisjoner. Målet med arbeidet er å komme frem til en fordelingsmodell som gir en så rettferdig fordelingsmodell som mulig. Vurderingen skal ende ut i en anbefaling om hvilken modell eller modeller som bør benyttes, og valget skal begrunnes. Vurderingskriteriene skal minimum være: praktisk gjennomførbarhet, etterprøvbarhet, robusthet. Vurderingen skal være ferdig til 1. oktober 2010 Vi har tatt utgangspunkt i følgende inndeling av oppdraget: Hva er kriteriene for en god fordelingsmodell? Hvilke alternativer finnes? Alternativene er hovedsakelig basert på litteraturstudier og erfaringer fra andre HF/sykehus i inn- og utland. Begrenset tid har ikke gitt mulighet for en full kartlegging av praksis i alle HFer i Norge, men variasjonen synes å være svært liten basert på de kontakter vi har hatt med ulike HF og den erfaringen vi har fra sektoren de siste 10 årene. Notatet presenterer ført kriterier som normalt tillegges vekt ved valg av modeller. Deretter presenteres ulike mulige modeller. Avslutningsvis presenteres noen anbefalinger. 3

4 HVA ER EN GOD INNTEKTSFORDELINGSMODELL? Et overordnet mål for inntektsfordelingsmodeller er at de skal sikre høyest mulig grad av effektivitet i helseforetaket, dvs. mest mulig helse i hver krone. I dette ligger det at man skal stimulere til effektiv utnyttelse av ressurser. På kort sikt skal man sikre at den gitte kapasitet utnyttes best mulig. Dette betegnes som statisk effektivitet. På lengre sikt er det viktig at man har en langsiktig plan for arbeidsdeling innen helseforetaket og at modellen har en retning som sikrer dynamisk effektivitet, dvs. at man tilpasser ressurser til den strategisk valgte arbeidsfordelingen (funksjonsfordelingen). Sykehusdrift er preget av en betydelig grad av kostnadsinnlåsning, dvs. at kostnader er lite påvirkbare på kort sikt. Inntektsmodeller er ofte basert på ett år. Dette er for kort tid for å kunne gjøre større endringer. En endring av inntekter på kort sikt kan derfor gi reduksjon av statisk effektivitet, dvs. dårligere utnyttelse av ressurser på kort sikt. For å unngå denne typen usikkerhet er det viktig at modellene er predikerbare, dvs. at man kan forutsi endringer over mer enn ett år. Planlegger man endringer ett sted (for eksempel utbyggingen av A-hus) er det viktig at man legger inn forventede konsekvenser for andre (for eksempel Aker) tidlig. Det er derfor viktig at det ligger inne retning på endringer i inntekter over tid. Et annet overordnet mål er rettferdighet. Dette er betydelig mer problematisk, siden det ikke alltid er like klart hva som ligger i begrepet. For det første er rettferdighet nært knyttet til effektivitet, siden det ikke er rettferdig dersom man ikke får mest mulig helse i hver krone. Et likt tilbud på flere steder vil ofte ikke gi optimal utnyttelse av ressursene og vil derfor ikke nødvendigvis være rettferdig. Årsaken til at man organiserer flere geografisk spredte enheter i et helseforetak er jo nettopp å sikre vurderinger om en overordnet struktur på tilbudet som samlet gir et bedre tilbud. Det er slik strategiske vurderinger som må ligger til grunn for tilbudet, ikke inntektsfordelingsmodellen. Rettferdighet er både knyttet til behovsdekking mellom områder og sykdomskategorier. Her er det imidlertid viktig å merke seg at behov ikke alltid dekkes likt. Det kan for eksempel være slik at enkelte pasientgrupper har større behov, men ikke utnytter tilbudet. Inntektsmodeller som ikke tar høyde for dette vil ikke være rettferdige. Rettferdighetskriteriet er derfor i første rekke noe man må ta hensyn til i den strategiske fordelingen av arbeidsoppgaver (funksjoner) og i retningene på bevilgninger over tid, IKKE i en årlig inntektsmodell. I slike vurderinger bør man imidlertid analysere behovet i forhold til dekningen, jf. analysen utført av Hagen og Magnussen 1. Et tredje sentralt mål er at modellen gir spore til effektiv kapasitetsutnyttelse, dvs. at 1 Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innladets opptaksområde. 4

5 den stimulerer til spesielt statisk effektivitet. Dette kan enten legges inn eksplisitt i modellen i form av incentiver til pasientgjennomstrømning (stykkpris), eller i at man vektlegger dette som et moment i forbindelse med retningen på tildelinger over tid. Dette utdypes også senere. I mandatet benyttes betegnelsen Vurderingskriteriene skal minimum være: praktisk gjennomførbarhet, etterprøvbarhet, robusthet. I dette ligger at metoden skal være gjennomførbar med en rimelig grad av ressursforbruk, at kriteriene skal være transparente og at den skal være robust i forhold til endringer i rammebetingelser mv. Disse kriteriene supplerer kriteriene som er beskrevet tidligere. Vi har dermed kommet frem til følgende mål for inntektsfordelingsmodellen: 1. Modellen skal sikre statisk effektivitet, dvs. sørge for at man på kort sikt (innen det enkelt år) utnytter de ressursene man har tilgjengelig. Med en betydelig andel faste kostnader på kort sikt bør modellen derfor ikke påføre divisjonene unødvendig volumusikkerhet eller annen usikkerhet i perioden. 2. Modellen skal sikre dynamisk effektivitet, dvs. sørge for at man på sikt tilpasser seg den langsiktige arbeidsdelingen i helseforetaket. For å oppnå dette må modellen: 1. Være predikerbar over mer enn ett år (i dette ligger det også et krav til at den er etterprøvbar og transparent) 2. Være tilpasset divisjonens kostnadsstruktur, dvs. ikke gir unødvendig usikkerhet når man har en betydelig grad av faste kostnader 3. Den må avspeile arbeidsdelingen bestemt ut fra behovsanalyser og strategiske vurderinger, dvs. ha retning i forhold til utviklingen over år 4. Stimulere til effektivitet, dvs. gi spore (incentiver) til effektivitet 5. Være implementerbar Kriteriene dekker samlet også kravet til robusthet. 5

6 ALTERNATIVE MODELLER Ofte deler man inntektsmodeller i to kategorier: Prospektive, dvs. modeller som baserer seg på behov og prioriteringer, ikke historiske kostnader. Disse finnes videre i to former: Analyser av karakteristika ved befolkningen, jf. inntektsfordelingsmodellen for RHF Øremerking av midler til prioriterte områder Retrospektive, dvs. modeller som baserer seg på historiske kostnader. Dette kan også deles i to former Rammemodeller basert på hva man har fått tildelt tidligere Stykkprismodeller basert på kalkulerte kostnader for de pasientene man har behandlet. Merk at stykkprismodeller også delvis kan være prospektive ved at man setter priser basert på prioriteringer eller normer (ikke kostnader). Vi kan dermed identifisere følgende alternativer: Rammemodeller Aktivitetsbaserte Retrospektiv Inkrementell budsjettering (1) Kostnadsdekning etter regning (4) ISF (5) Prospektiv Befolkningsbasert modell (2) eller øremerking (3) Justert ISF (5) De fem modellene diskuteres kort under 1. Inkrementell budsjettering Denne modellen tar utgangspunkt i tidligere (historiske) tildelninger justert for generelle faktorer som lønnsøkning og prisstigning. Budsjettdiskusjonen vil her begrenses til endringene fra år til år som ideelt sett bør baseres på foretakets strategi. Dette er en klassisk tildelingsmodell i offentlig sektor. Modellen kalles inkrementell budsjettering fordi justeringen gjøres basert på endringer i forhold til tidligere år og i små steg. En slik modell har mange fordeler. Den er enkel og predikerbar, og på kort sikt 6

7 tilpasset en kostnadsstruktur med en betydelig andel innlåste kostnader. Ulempen med modellen er at den viderefører eventuelle historiske skjevfordelinger og at forskjeller i effektivitet ikke kommer til syne fordi eksisterende fordeling og struktur ikke diskuteres. Modellen kan også kritiseres for ikke å fremme statisk (kortsiktig) effektivitet fordi det er vanskelig å tilpasse driften til endringer i inntektene (de inkrementelle stegene) på kort sikt. På den annen side må man innenfor en slik modell øke effektiviteten for å finne rom for nye satsninger innenfor rammen. Incentivene er imidlertid svake. Anbefaling: Det er vanskelig å tenke seg at man i basisbevilgningen ikke har betydelige elementer av inkrementell budsjettering. Erfaringer fra andre HF og fra andre deler av offentlig sektor viser også at denne modellen er dominerende. Modellen har imidlertid betydelige problemer og bør ikke videreføres i en ren form. Det er viktig at modellen suppleres med incentiver (kapasitetsutnyttelse), avstemning mot behov (elementer av prospektive modeller) og at de små steg gis retning i forhold til foretakets strategi. 2. Befolkningsbasert modell Rammen fastsettes i denne modellen ut fra analyser av befolkningsgrunnlaget (alder, kjønn, sosiale kriterier mv.). Den nasjonale tildelingen av ressurser på RHF nivå har et vesentlig element av behovsbasert tildeling. I de fleste tilfeller videreføres også disse modellene ned på HF nivå. Merk at usikkerhetene på disse nivåene er betydelig større og at estimerte verdier har så stor usikkerhet at de kan gi ekstreme utslag på HF nivå. Parametere som alder og kjønn har for eksempel klart betydning, men hvor STOR denne betydningen er, dvs. hvilke koeffisienter man skal bruke, er det betydelig usikkerhet knyttet til. Variasjoner i tildelinger på mer enn 10% av totalbudsjettet kan ligge innenfor normal statistisk usikkerhet. Det er derfor vanlig å tilpasse modellene innefor hvert RHF slik at utslagene ikke blir for store. Fordelen med en slik modell er at den baserer seg på et relativt objektivt grunnlag og har utgangspunkt i et likhetskriterium justert for befolkningens behov. Det er imidlertid problematisk at behovsjusteringen tar utgangspunkt i befolkningens historiske bruk av sykehustjenester som jo kan være forskjelling fra deres objektive behov. Det korrigeres ikke for tilbudsdrevet forbruk. En kan godt tenke seg at visse grupper pasienter har store behov uten at dagens tilbud gir rom for at man øker behandlingen, og motsatt. Det er altså betydelig usikkerhet knyttet til om parametrene i modellen virkelig gir uttrykk for behov. 7

8 Selv om modellen antas å gi et riktig uttrykk for behov er det et problem med modellen at den i seg selv ikke gir incentiver til å dekket dette behovet. Man får midler basert på befolkningsgrunnlaget og ikke tilbud, aktivitet eller utnyttelse av ressurser. Modellen tilfredsstiller derfor ikke kriteriene til å stimulere til statisk effektivitet. En annen sentral ulempe er at befolkningsbaserte modeller ikke tar hensyn til fordeling av arbeidsoppgavene (funksjonsfordeling). I fordelingen mellom RHFene er ikke dette et vesentlig problem. På lavere nivå er det imidlertid verre. Modellen stimulerer heller ikke til dynamisk effektivitet og regnes derfor ikke som egnet på et mindre aggregert nivå (innen HF). Anbefaling: Denne modellen blir lite brukt på HF nivå (vi fant ingen). Modellene kan oppfattes som rettferdig, men dette er strekt misvisende. Dels fordi det er stor usikkerhet knyttet til hvor godt parametrene gir uttrykk for behov, men mest fordi optimering av behandlingstilbudet bør foretas på HF nivå. Behovsanalyser bør således brukes til å bestemme tilbudet og dermed indirekte også rammene, men IKKE til å bestemme inntekten direkte. Modellen tilfredsstiller i realiteten ingen av kriteriene til en god inntektsmodell. 3. Øremerking av tildelinger Denne modellen er en inkrementell modell der endringene fra år til år er øremerket til visse satsningsområder. Modellen har de samme fordeler og ulemper som inkrementell budsjettering, men med den fordelen at tilknytningen til foretakets strategi blir framhevet gjennom at den fremmer prioriteringer. Denne modellen blir mye brukt i øvrige deler av offentlig sektor, f eks innenfor skolesektoren. Problemet er imidlertid at det er vanskelig å følge opp hva midlene har gått til. Erfaringer har vist at en ved øremerking til prioriterte områder risikerer man at ordinære midler blir overført til andre deler av virksomheten. Øremerking viser seg å være enklere å følge opp innenfor investeringsområdet. Anbefaling: Øremerking til generell drift bør generelt unngås da det er vanskelig å skille ut hva øremerkingen går til. For kapital som innsatsfaktor er det naturlig å bruke øremerking (investeringsmidler), mens for basis rammen bør øremerking heller styres gjennom å gi retning på inkrementell budsjettering. 8

9 4. Kostnadsdekning etter regning: Kostnadslegitimering Innenfor denne modellen dekkes kostnader basert på en kalkyle som tilsier hva det kostet å behandle (retrospektivt). Dette er en modell som er vanlig i land med private finansieringsløsninger og er et element i et hvert system som behandler pasienter som faller utenfor en rammefinansiering og et system for nasjonal stykkpris. Ulempene med en slik modell er åpenbare. Det er store transaksjonskostnader knyttet til å utforme og benytte et slikt system. Modellen gir ingen incentiver til verken kostnadseffektivisering eller prioritering, og påfører unødvendig volumusikkerhet både for eier (finansieringskilde) og leverandør av helsetjenester. Anbefaling: Modellen er ikke aktuell for Sykehuset Innlandet HF 5. ISF Innsatsstyrt finansiering ble i sin tid innført for å gi incentiver til kapasitetsutnyttelse (statisk effektivitet). Graden av incentiver vil avhenge av ISFandelen, og i finansieringsmodellen mellom staten og RHFene har denne variert fra 30 til 60 prosent (noe lavere om man medregner reelle kapitalkostnader). De HFer vi har kjennskap til, viderefører ISF på divisjonsnivå. Det virker også rimelig at man tildeler deler av bevilgningen basert på aktivitet. Det er imidlertid flere problemer knyttet til dette. Koblingen til lokal kostnadsstruktur er ikke åpenbar. Fokuset på å øke inntektene kan ofte overskygge bevisstheten rundt hvordan aktivitetsøkningen påvirker kostnadsbildet. Mer alvorlig er at fokus på aktivitet kan overskygge hensynet til de mer langsiktige utfordringene og være til hinder for å skape en fornuftig arbeidsdeling og mer dynamisk (langsiktig) effektivitet internt i HFet. Anbefaling: Det er naturlig å legge inn en spore til økt produksjon (statisk effektivitet). Koblingen til kostnadsstrukturen er imidlertid svak og vi anbefaler ikke å utvide ISF andelen, fordi den gir unødvendig kortsiktig støy og trekker lite fokus mot de langsiktige utfordringene (dynamisk effektivitet, arbeidsdeling). En økt fokus på aktivitet og statisk effektivitet kan bedre løses ved oppfølging gjennom rapportering. Incentivvirkningene er også uklare siden det ikke gis retning i forhold til hvilken aktivitet som skal prioriteres. 9

10 ANBEFALINGER Innledningsvis pekte vi på to hovedmotiver bak utformingen av budsjettfordelingsmodellen; den skal sikre effektivitet, både statisk og dynamisk, og oppleves rettferdig. De ulike budsjettfordelingsmodellene har fordeler og ulemper knyttet til disse formålene. En retrospektiv modell basert på beregnede kostnader er uhensiktsmessig og sikrer verken effektivitet eller rettferdighet. En stykkprismodell bør ikke virke for sterkt. Det er lite som tyder på at man bør øke andelen utover videreføring av ISF på enhetsnivå. Vår vurdering er at man snarere bør vurdere å redusere betydningen. Kapasitetsutnyttelse kan sikres ved tett oppfølgning. En behovsbasert modell er ikke egnet på lavere nivå fordi den er for usikker i måling og ikke tar hensyn til funksjonsfordeling. Organisering i ett HF er nettopp for å optimalisere tilbudet i forhold til langsiktig effektivitet. En inkrementell modell basert på historiske kostnader synes derfor å være den eneste reelle løsningen. MEN denne kan tilpasses slik at den tar hensyn til fordelene ved spesielt de prospektive modellene. Et hovedpoeng er at man må gi stegene langsiktig retning. Denne retningen bør baseres på: Prioriteringer og funksjonsdeling Analyser av pasientgjennomstrømning Sammenligning av kapasitet og kapasitetsutnyttelse Og avstemmes mot behov Budsjettfordelingsmodellen er ett av flere virkemidler HFet kan ta i bruk for å nå sine mål. Ideelt sett benyttes budsjettfordelingsmodellen som virkemiddel når dette er mer effektivt enn andre styringstiltak som for eksempel rapportering og tett oppfølging. Det er derfor viktig at prioriteringer, prestasjoner og behov fokuseres gjennom analyser og rapporter, IKKE gjennom mekaniske endringer i inntektsmodellen. Historien må være med, men retningen må baseres på skjønn og ledelse. Det er vår overbevisning at det enkleste, dvs. mekaniske modeller, ikke er det beste i dette tilfellet. 10

11 REFERANSER Hagen. TP og Magnussen, J. (2010). Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innladets opptaksområde. NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Pettersen, IJ., Magnussen, J., Nyland, K. og Bjørnenak, T. (2008): Økonomi og helse. Perspektiver på styring. Cappelen Akademisk forlag. Kapittel 3, 4 11

Styret ved Vestre Viken HF 056/2011 27.06.11 Trykte vedlegg: 1. Styresak 044/2011 fra HSØ RHF

Styret ved Vestre Viken HF 056/2011 27.06.11 Trykte vedlegg: 1. Styresak 044/2011 fra HSØ RHF Dato Saksbehandler 20.06.11 Ørjan Sandvik Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Budsjett 2012 Styringssignaler, intern budsjettfordelingsmodell, prosesskrav og fremdriftsplan Saksnr. Møtedato

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak

Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak Synspunkter fra de regionale helseforetak Bjarte Reve, Helse Sør RHF NSHs Helseøkonomikonferanse 26.09.02 Folkets Hus, Oslo Målsettinger med dagens

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Regional inntektsfordeling. NSH 3 desember 2007 Jon Magnussen

Regional inntektsfordeling. NSH 3 desember 2007 Jon Magnussen Regional inntektsfordeling NSH 3 desember 2007 Jon Magnussen Hva man kan si når man ikke kan si noe Problemstillingen Hvorfor skal vi fordele midler? Løsningen Modeller for fordeling av midler Fra problem

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 22. april 2010 Dato møte: 29. april 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Inntektsmodell HSØ OUS notat vedr prissetting

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Helse Midt-Norge og Helse Vest slutter seg til hovedprinsippene i denne modellen. Det er likevel enkelte forhold som krever en kommentar:

Helse Midt-Norge og Helse Vest slutter seg til hovedprinsippene i denne modellen. Det er likevel enkelte forhold som krever en kommentar: HELHETLIG DRØFTING Innledning Dette er en samlet drøfting fra Helse Midt-Norge og Helse Vest. Dette betyr at begge regionene slutter seg til hovedprinsippene i drøftingen som gjøres nedenfor. Det kan imidlertid

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF

SAKSFREMLEGG. Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF SAKSFREMLEGG Sak 18/11 Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 23.06.11 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak:

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Nytt inntektssystem i Helse Vest

Nytt inntektssystem i Helse Vest Nytt inntektssystem i Helse Vest Inntektssystemet Søylediagrammet viser enkeltelementer i inntektssystemet. B1, B2, B3, B4 og B5 blir tildelt til Helse Vest fra staten gjennom basisrammen. ISF 40 % B5

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Styresak. Anne May S. Sønstabø NYTT INNTEKTSSYSTEM I HELSE VEST. Styresak: 110/03B Styremøte

Styresak. Anne May S. Sønstabø NYTT INNTEKTSSYSTEM I HELSE VEST. Styresak: 110/03B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 24.11.2003 Saksbehandler: Vedrørende: Anne May S. Sønstabø NYTT INNTEKTSSYSTEM I HELSE VEST Styresak: 110/03B Styremøte 02.12.2004

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering.

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 085 2013 ORIENTERING OM MÅL OG BUDSJETT 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering. Brumunddal,

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

ISF og incentiver status og endringer? DRG-forum Jon Magnussen 9/3-2010

ISF og incentiver status og endringer? DRG-forum Jon Magnussen 9/3-2010 ISF og incentiver status og endringer? DRG-forum Jon Magnussen 9/3-2010 Incentiver (i) Grunn til å tro at aktørene ikke vil opptre i tråd med bestillers målsettinger av seg selv Utformer kontrakter som

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Finansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB

Finansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Finansieringsmodell Helse Vest 2005 Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Disposisjon Litt om prosessen Avgrensninger Hvilke tilskudd fordeles i modellen? Hvilke tilskudd fordeles utenfor modellen? Prosjekt

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

investeringsregime HMN

investeringsregime HMN investeringsregime HMN Finansieringsmodellen Magnussen-modellen Finansieringsmodellen skal gi en inntektsfordeling til HF-ene som reflekterer likhet i tilbudet av tjenester uavhengig av hvor vi bor. Dette

Detaljer

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde Terje P. Hagen 1 og Jon Magnussen 2 1 Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Detaljer

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper.

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 03.03.2017 Vår ref: Gerhard Salicath/ 17-5602 Høringsuttalelse fra Virke: NOU 2016: 25 organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026)

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026) Vedlegg til Økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026) Inntektsforutsetninger 2013-2016 (2026) 1 1. Forutsetninger om inntektsrammer i perioden 1.1. Fordeling 2012 I vedtatt budsjett for 2012 er det fordelt

Detaljer

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Vår referanse: Deres referanse: Dato: 08/02562-14/123

Detaljer

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser.

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser. Finansiering og ressurser Historisk utvikling: I fikk spesialisthelsetjenesten overført om lag 65 milliarder kroner. Dels kom disse inntektene som rammeoverføringer og dels kom de som en følge av pasientbehandling.

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Styresak. Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST. Styresak 098/2002 B Styremøte

Styresak. Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST. Styresak 098/2002 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 14.10.2002 Saksbehandler: Vedrørende: Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST Styresak 098/2002 B Styremøte

Detaljer

Sentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse

Sentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse Sentral stab Samhandlingsavdelingen Notat Til: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464 7501 STJØRDAL Att.: Inger Mette Nilstad Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/5572-12/TOAM 000 03.10.2016 Oppgis

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF

Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF Nasjonalt topplederprogram Grethe Andersen Tromsø, 2. april 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Oversender med dette høringssvar fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund Akershus. Vennlig hilsen

Oversender med dette høringssvar fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund Akershus. Vennlig hilsen Journalført i Public 360 Fra: Sendt: 7. april 2016 12:04 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar - Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Skannet på

Detaljer

Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell

Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell Styresak 77/2012: Innfasing ny inntektsfordelingsmodell Møtedato: 31.10.12 Møtested: Tromsø, Hotel Radisson Blu 1. Innledning Inntektsmodellen som er brukt i Helgelandssykehuset HF til nå, ble innført

Detaljer

Nøytral merverdiavgift i helseforetakene

Nøytral merverdiavgift i helseforetakene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 13/4999 SLAEI/HKT Vår ref.: 2015/433-2/ 008 Saksbehandler/dir.tlf.: Erik Arne Hansen, 75 51 29 24 Sted/dato: Bodø, 01.10.2015 Nøytral merverdiavgift

Detaljer

Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF

Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF Saksbehandler: Økonomisjef Dato: 24.08.07 Versjon 1.0 Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF Helse Nord RHF har arbeidet med en ny inntektsfordelingsmodell. Forslag fra

Detaljer

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer Styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 27.11.2013 Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til etterretning 2. Budsjett 2014, behandles endelig i styremøte 18. desember

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Budsjettfordeling ved HiST

Budsjettfordeling ved HiST Budsjettfordeling ved HiST Avdelingsstyret AFT 28. mars 2008 Elementer i KDs modell Utdannings- Komponenten (ca 25%) Insentiv Forskningskomponenten (ca 15%) Strategi Basis- Komponenten (ca 60%) Avlagte

Detaljer

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008 Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse

Detaljer

Fremtidig aktivitets og

Fremtidig aktivitets og Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremtidig aktivitets og kapasitetsbehov

Detaljer

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø ISF Evaluering av ordningen Øyvind Sæbø Oppdraget fra HOD Gjennomgå aktivitetsbasert finansiering med sikte på: Bedre utgiftskontroll Hvordan unngå uhensiktsmessige vridninger Hvordan understøtte god tverrfaglig

Detaljer

Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016

Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016 Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Sunnaas sykehus HF 1 - Tidsplan skriv nr. 7 fra HSØ RHF: FTL behandlet forslag til 30.11.2015 Styret vedtar 16.12.2015 Alle tall og grafer i denne presentasjon er fra

Detaljer

Finansieringsmodellen i HMN

Finansieringsmodellen i HMN Finansieringsmodellen i HMN Prinsippene i finansieringsmodellen og bruk av skjønn i modellen Seminar for styret i HMN RHF 13. mars 2013 Finansieringsmodellen i HMN Oppfølging av styreseminar 31. januar

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner):

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner): Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 100-2016 OPPDRAG OG BESTILLING 2017 KRAV TIL ØKONOMISK RESULTAT Forslag til vedtak: 1. Det fastsettes følgende krav

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nystrand barnehage as Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@nystrandbarnehage.no Innsendt av: Elin Aasheim

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner

Detaljer

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017 Til styret for Sunnaas sykehus HF 16. november 2017 Sak 53/17 Budsjett 2018 Inntekter, aktivitetsmål og resultatmål Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012:

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012: Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel

Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel NSH, Oslo 26.09.02 Bjørn Hesthamar PwC Bjørn Hesthamar - økonomisjef RiTø (UNN) - avd.dir. Helsedept. - seniorrådgiver PwC PwC Tema jeg vil

Detaljer

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten NSH helseøkonomi 5 des 2016 Jon Magnussen Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden Om å holde tunga rett i munnen Helseforetaksmodellen

Detaljer

Hvorfor ser ikke sykehus. helhetsperspektiv? MediLog Inger Johanne Pettersen HANDELSHØGSKOLEN I BODØ/ Sintef Helse

Hvorfor ser ikke sykehus. helhetsperspektiv? MediLog Inger Johanne Pettersen HANDELSHØGSKOLEN I BODØ/ Sintef Helse Hvorfor ser ikke sykehus innkjøp p og lønnsomhet l i et helhetsperspektiv? MediLog 28.10.2005 Inger Johanne Pettersen HANDELSHØGSKOLEN I BODØ/ Sintef Helse Hva er lønnsomhet? Driftsutgifter spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Investeringsprosjektene foreslås gruppert i 4 grupper:

Styresak. Bakgrunn. Investeringsprosjektene foreslås gruppert i 4 grupper: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 02.12.2002 Styresak nr: 107/02 B Dato skrevet: 26.11.2002 Saksbehandler: Per Karlsen Vedrørende: Investeringsprosjektet - premisser Bakgrunn

Detaljer

Delstrategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester

Delstrategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester Delstrategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester 1. Faktagrunnlag Helse Sør-Øst RHF har sørge for -ansvaret for befolkningen i regionen. Både egne eide helseforetak

Detaljer

Kvalitet og bærekraft i helsetjenesten - finansiering som virkemiddel

Kvalitet og bærekraft i helsetjenesten - finansiering som virkemiddel Kvalitet og bærekraft i helsetjenesten - finansiering som virkemiddel Helse og fremtid, 16.1.2018 Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG Overordnede, langsiktige mål Legemiddel behandling

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/14 Innspill til Statsbudsjett 2016 Saksbehandler Mats Troøyen Ansvarlig direktør Pepe Salvesen Saksmappe 14/18 Dato for styremøte 06.11.14 ÅRLIG MELDING FOR 2014 INNSPILL

Detaljer

Budsjettverktøy i SAS FM Pilot i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF. SAS Forum september 2013

Budsjettverktøy i SAS FM Pilot i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF. SAS Forum september 2013 Budsjettverktøy i SAS FM Pilot i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF SAS Forum september 2013 Hvem er vi Oddmund Runningen prosjektleder Sykehuset Innlandet HF Henrik Andersen - sjefskonsulent

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10.03.2008 SAK NR 019-2008 Aktivitets- og økonomirapport. Månedsrapport per januar 2008 Forslag til vedtak: 1. Styret tar aktivitets-

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rauma kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mette.rye@rauma.kommune.no Innsendt av: Mette Rye Innsenders

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Styresak 73/2011: Foreløpig budsjett orientering

Styresak 73/2011: Foreløpig budsjett orientering Styresak 73/211: Foreløpig budsjett 212 - orientering Møtedato: 22.11.11 Møtested: Telefon Innledning I forbindelse med budsjettarbeidet 212 har administrasjonen gjort en foreløpig fordeling av budsjettmidlene.

Detaljer

Strategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester

Strategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester Strategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester Hamar, 23.10.2014 1. Faktagrunnlag Helse Sør-Øst RHF har sørge for -ansvaret for befolkningen i regionen. Både

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2013 SAK NR ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2013 SAK NR ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2013 SAK NR 088-2013 ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:

Detaljer

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 32/08 Saksnummer 08/162 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Vedlegg 3. Tabeller til styresak 74/ Budsjett 2013

Vedlegg 3. Tabeller til styresak 74/ Budsjett 2013 Vedlegg 3 - Tabeller Oslo universitetssykehus HF Styremøte 25. oktober 2012 TABELLENE ER FORELØPIGE OG IKKE FULLSTENDIGE Vedlegg 3. Tabeller til styresak 74/2012 - Budsjett 2013 1. Foreløpig inntektsramme

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: 73/2017 Møtenr. 10/2017 Møtedato: 13. november 2017 Notatdato: 1. november 2017

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: tms@laringsverkstedet.no Innsendt av: Trude M. Sydtangen

Detaljer

Prosjektplan. Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF i perioden 2014-2016

Prosjektplan. Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF i perioden 2014-2016 1 / 8 Prosjektplan Utviklingsplan for i perioden 2014-2016 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN...3 2 PROSJEKTEIER...3 3 BAKGRUNN FOR ARBEIDET...3 4 MÅL...5 5 UTVIKLINGSPLANENS DELER...5 6 RAMMEBETINGELSER...6

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Sakframstilling Dato møte: 23. juni 2011 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Helse Sør-Øst RHF: Sak nr 44-2011 Mål og budsjett 2012

Detaljer

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF Mandat Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF 2017-2035 Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Nytt dokument GMV & JTH PMS og BS 26.10.16 0.5 Revidert dokument GMV & JTH 03.01.17 0.8 Revidert

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet DoReMi Gystadmarka Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: gystadmarka@laringsverkstedet.no

Detaljer

NSH Konferanse desember 07. ISF En vurdering og aktuelle tiltak

NSH Konferanse desember 07. ISF En vurdering og aktuelle tiltak NSH Konferanse desember 07 ISF En vurdering og aktuelle tiltak ISF en vurdering og aktuelle tiltak Hasteutredning Vurdering av situasjonen Anbefalinger om tiltak Kan lastes ned : www.shdir.no 04.12.2007

Detaljer

HELSE SUNNMØRE HF STYRET. Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge

HELSE SUNNMØRE HF STYRET. Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge HELSE SUNNMØRE HF STYRET Sak 37/2011 Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge Saka vert behandla i: Styret for Helse Sunnmøre HF Møtedato: 21.06.11 Saksbehandlar: Økonomidirektør Arild Eiken

Detaljer

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter

Detaljer

Styresak 15/2012: Orienteringssaker

Styresak 15/2012: Orienteringssaker Styresak 15/2012: Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Status evaluering og videreutvikling av dagens inntektsfordelingsmodell. 2. Kartlegging av medisinskteknisk utstyr

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007

Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007 SAK NR 076-2007 Fordeling av forskningsmidler for 2008 Forslag til vedtak: 1. Styret tar til etterretning vedtak fattet

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Frydendal Barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: frydbarn@online.no Innsendt av: Karin Grøndahl Andersen

Detaljer

Sammendrag Statlige bindinger på kommunene

Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. De kan grupperes i tre hovedtyper: lovbaserte virkemidler,

Detaljer