f//se l/l/edc/e, >4/na Holmøy, Sven Skåare og Ole Villund Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport

Transkript

1 2004/48 Notate r 2004 o z l/j o H «TS f//se l/l/edc/e, >4/na Holmøy, Sven Skåare og Ole Villund Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport <TJ -Q L. c -* l/l Seksjon for intervjuundersøkelser

2

3 Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om "Utbrenthet i enkelte yrker". Ved Seksjon for intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Sven Skåare og Elise Wedde hatt ansvaret for gjennomføringen av undersøkelsen. Ole Villund har vært ansvarlig for klargjøring av utvalget, Jan Haslund har vært ansvarlig for programmering av Blaiseskjema til innsjekkingen av skjema og tilrettelegging av data. Filetablering er gjennomført av Liva Vågane. Aina Holmøy har fungert som rådgiver for gjennomføringen av prosjektet. H

4 Innhold: 1 Oppdragsgiver og f0rmå Planlegging 5 3 Utvalg MÅLGRUPPEN:, Utvalget: Merknader om potensiell usikkerhet/skjevhet: Vekting Datainnsamling Utsending av materiell Skjemainngang Innsjekking 10 5 Fråfall og avgang Advokater Leger Sykepleiere Prester Bussjåfører Lærere it-konsulenter Reklamekonsulenter 18 6 Utvalgsskjevhet Advokater Leger Sykepleiere Prester Bussjåfører Lærere it-konsulenter Reklamekonsulenter 27 7 Urvalgsvarians Innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil Dataregistreringen Spørreskjemaet 29 2

5 Tabeller og figurer: Tabell 1: Nøkkeltall for undersøkelsen. De ulike delutvalgene 5 Tabell 2: Beregnede vekter for de ulike yrkesgruppene 8 Tabell 3: Oversikt over feltperioden 9 Figur 1: Oversikt over svarinngang 9 Figur 2: Antall returnerte skjema per uke 10 Tabell 4: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg. Advokater...11 Tabell 5: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg. Leger 12 Tabell 6: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg. Sykepleiere..13 Tabell 7: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg.prester 14 Tabell 8: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg. Bussjåfører...ls Tabell 9: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg.lærere 16 Tabell 10: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg. IT-konsulenter 17 Tabell 11: Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og. Prosent av bruttoutvalg. Reklamekonsulenter.lB Tabell 12: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Advokater. Prosent 20 Tabell 13: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Leger. Prosent 21 Tabell 14: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Sykepleiere. Prosent 22 Tabell 10: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel.prester. Prosent 23 Tabell 12: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Bussjåfører. Prosent 24 Tabell 14: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Lærere. Prosent...25 Tabell 16: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel IT-konsulenter. Prosent 26 Tabell 18: Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Reklamekonsulenter. Prosent 27 Tabell 20: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser 28 Vedlegg: 1. Spørreskjema (bokmål/nynorsk) Informasjonsbrev (bokmål/nynorsk) Takkebrev 4. Purrebrev (bokmål/nynorsk) 5 og 6. Utvalgsdokumentasjon 3

6

7 1 Oppdragsgiver og formål Statistisk sentralbyrå høsten 2003 gjennomførte undersøkelsen "Utbrenthet i enkelte yrker" på oppdrag fra Den norske lægeforening. Formålet med undersøkelsen er å belyse hvordan personer i antatt utsatte yrkesgrupper opplever forholdet mellom utfordringer og belastninger i arbeidet og sin egen fysiske, og særlig psykiske helse. Hensikten er blant annet å fa bedre forståelse for den såkalte utbrenningsprosessen, som de senere årene har vært mye omtalt i media. Det tas sikte på å følge opp med en utsending av nytt spørreskjema om to år. 2 Planlegging Planleggingen av undersøkelsen kom i gang sommeren Oppdragsgiver stod for utviklingen av spørreskjemaet, mens SSB sto for klargjøring og trekking av utvalg, utforming av informasjonsbrev, samt trykking, utsending og innsjekking av spørreskjemaene. 3 Utvalg 3.1 Målgruppen: Populasjonen ble inndelt i 8 strata for å gjenspeile yrkesgruppene: advokater leger sykepleiere prester bussjåfører lærere IT-konsulenter reklamekonsulenter Tabell 1: Nøkkeltall for undersøkelsen. De ulike delutval 3.2 Utvalget: Utvalget er trukket fra Arbeidstakerregisteret og sysselsettingsdata1 (se vedlegg for beskrivelse av registrene). Utvalget er pr. uke 35, Med unntak av yrkesgruppen prester, er det trukket likt antall kvinner og menn i alle yrkesgrupper2. Stratifiseringen ide ulike yrkesgruppene er så langt som mulig foretatt i henhold til spesifikasjoner fra oppdragsgiver, og trekkegrunnlaget er bygget opp av to hovedgrupper: 1 Statistikkfil som lages av: Selvangivelsesregisteret, lønns og trekkoppgaveregisteret, arbeidstakerregisteret, m.m.. 2 Det var ikke høyt nok antall kvinner i populasjonen til å trekke likt antall kvinner og menn. Det er derfor trukket 401 kvinner og 599 menn i denne gruppen. 5

8 1) Sykepleiere, prester, bussjåfører, lærere, it-konsulenter, reklamekonsulenter, leger og advokater. Arbeidstakere (jobber meldt til trygdekontorene). Her er strata avgrenset ved hjelp av yrkes- og næringskoder. 2) Leger og advokater: For å få med selvstendig næringsdrivende i tillegg til arbeidstakere i utvalget ble det trukket fira både Arbeidstakerregisteret og sysselsettingsdata3. Dette gjør utvalget mer representativt for gruppene leger og advokater i sin helhet (se vedlegg for nærmere beskrivelse). Også her er strata avgrenset ved hjelp av utdannings- og næringskoder. Tittel Advokater: arbeidstakere Advokater: sysselsatte Leger: arbeidstakere Leger: sysselsatte Sykepleier Prester Bussjåfører Lærere IT-konsulenter Reklamekonsulenter Yrkes eller utdanningskode4 Yrkeskode: 2521 "Advokat" Utdanningskode: , , , , , , , , , eller Yrkeskode: 2221 "Lege" Utdanningskode: , , , , , , , Yrkeskode 3231: "Sykepleiere" og 2230: "Jordmødre og spesialsykepleiere" Yrkeskode 2560 "Geistlige yrker" Yrkeskode 8322; "Buss og sporvognførere" Yrkeskode 3310; "Grunnskolelærere" og 2320; "Lektorer og adjunkter i videregående skole" Yrkeskode 2130; "Systemutviklere og programmerere" og 3120, "Dataingeniørar og -teknikere" 3419: Markedsførings- og reklamekonsulenter og 3417: Dekoratører, designere og reklametegnere Næringskode 7411; "Juridisk tjenesteyting" 7411; "Juridisk tjenesteyting" 85; "Helse- og sosialtenester" 85; "Helse- og sosialtenester" 85; "Helse- og sosialt]enester" 9131; "Religiøse organisasjoner" 60211; "Rutebiltransport" 80; "Undervisning" 72; "Databehandlings virksomhet" 74400; "Annonse- og reklamevirksomhet" 3.3 Merknader om potensiell usikkerhet/skjevhet: Nedenfor oppsummeres noen merknader knyttet til utvalgsgrunnlaget for de ulike yrkesgruppene. For nærmere beskrivelse se vedlegg 6. Leger Offentlig virksomhet melder inn stillingskoder mens privat virksomhet melder inn yrkestittel eller yrkeskoder. I dette ligger det kilde til ulik klassifisering, seiv om man for dette yrket antar at problemet er lite. Sykepleiere: Inkluderer både sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Usikkerhet i registeret for denne gruppen er spesielt knyttet til ulikheter i inmapporteringen fra de ulike arbeidsgiverne. Det Statistikkfil som lages av: Selvangivelsesregisteret, lønns og trekkoppgaveregisteret, arbeidstakerregisteret, m.m.. 4 Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK). Se htro:// for mer informasjon. Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering Se for mer informasjon. Utdanning er kodet etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Se c617/art html for mer informasjon. 6

9 forekommer tre forskjellige typer innrapporteringer; (1) tekst som senere blir kodet, (2) stillingskoder (fra offentlige register) og (3) yrkeskoder. Prester: Kateketer og misjonsprest har samme yrkeskode. Det er derfor ikke mulig å skille ut kun prester i trekkgrunnlaget Dette skyldes definisjonen av yrket, som er tilpasset internasjonal standard. Lærere: Inkluderer både offentlige og private lærere. Enkelte offentlige skoler er ikke i registrene fordi de er registrert med feil næring. Disse inngår derfor heller ikke i trekkgrunnlaget. Usikkerhet i registeret for lærere er spesielt knyttet til ulikheter i innrapporteringen fra de forskjellige arbeidsgiverne. Det forekommer tre typer innrapporteringer; (1) tekst som senere blir kodet, (2) stillingskoder (fra offentlige register) og (3) yrkeskoder. IT-konsulenter: En gruppe med mange forskjellige arbeidsoppgåver. En må anta at trekkgrunnlaget kan inneholde personer som i praksis har arbeidsoppgåver som ligger på siden av det de er meldt inn som. Dette skyldes blant annet at det ikke er titler som beskriver arbeidsoppgåvene deres konkret nok, og at det er en overlapping av kompetansenivå, arbeidsoppgåver og bruken av titler. Reklamehonsulenter: En gruppe med mange forskjellige arbeidsoppgåver. Det er valgt to yrkeskoder for å få et større trekkgrunnlag, og fordi det er en delvis overlapping i bruken av yrkestitler mellom disse to kodene. En må anta at trekkgrunnlaget kan inneholde personer som i praksis har arbeidsoppgåver som ligger på siden av det som vanligvis kalles "reklamekonsulenter". Dette skyldes blant annet at det ikke er titler som beskriver arbeidsoppgaven deres konkret nok i forhold til definisjonen av yrket. Næringskoden som er brukt omfatter blant annet også distribusjon av reklame, men yrkeskodene omfatter ikke f.eks. budtjenester i slik virksomhet. 3.4 Vekting På grunn av ulikt antall kvinner og menn i de ulike yrkespopulasjonene/trekkegrunnlagene, var det nødvendig å trekke disproporsjonalt for å sikre et tilstrekkelig antall av begge kjønn. Dette fører til en systematisk skjevhet i utvalget ved at menn og kvinner ikke har lik trekkesannsynlighet. Når man skal analysere hele utvalget under ett (på tvers av kjønn), må det derfor vektes for denne ulikheten. Vektene kan beregnes som den inverse trekkesannsynligheten etter følgende formel der Wgt vekten, k er kjønn, n er antallet trakket i utvalget og N er antallet i populasjonen. 1 Nk Wk = = -*- "k /Nk n k Bruker man formelen for å regne ut vektene blir det for grappen advokater slik: WMmr= = 3,34 kvinner SQQ 7

10 4404 W menn 8, Alle tall som er proporsjonale med disse vil kunne brukes som vekter. Det man må være oppmerksom på er at vektene man bruker påvirker den n man far i analysen. Ved å bruke den inverse trekkesannsynligheten summeres vektene til N. For å fa vekter som summeres til«, multipliseres vektene med n/n. Setter man Wmenn =1, vil Wkvaoier = 0,38 for gruppen advokater. Ved å bruke disse vektene vil n i analysen bli lik størrelsen på nettoutvalget man ville fått ved å trekke kvinnene med like stor trekkesannsynlighet som mennene. Tabell 1 viser beregnede vekter for de ulike yrkesgruppene/delutvalgene. 4 Datainnsamling 4.1 Utsending av materiell I behandlingen av datainnsamlingen vil vi ikke skille mellom de ulike delutvalgene, men omtale de samlet. I undersøkelsen ble det brukt et selvadministrert papirskjema på 12 sider. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av høsten 2003 med oppstart i uke 44. Skjemaene som ble sendt ut fra SSB 29. oktober skulle returneres til SSB i forhåndsfrankerte svarkonvolutter. Den 14 november, dvs. ca. 2 uker etter utsending av informasjonsbrev og papirskjema, ble det sendt et kombinert takke- og påminnelsesbrev til hele utvalget. Den 27 november, altså i overkant av 4 uker etter den opprinnelige utsendingen, sendte vi ut et purrebrev med nytt spørreskjema. 5 Populasjonstallene er pr. uke 35,

11 4.2 Skjemainngang Hovedtrekkene i skjemainngangen går fram av figur 1 og 2. De første utfylte skjemaene kom tilbake til SSB første uken etter utsendelsen. Figur 1 viser hvordan svarprosenten utviklet seg i løpet av feltperioden. Purring/utsending av nytt skjema ble sendt til personer. Vi passerte en brutto svarprosent på 50 i løpet av den fjerde uken. Figur 1: Oversikt over svarinngang 9

12 Figur 2: Anta ll returnerte skjema per uke Vi mottok flest skjema i uke 46 og 47, med henholdsvis og skjema (figur 2). Antall returnerte skjema sank gradvis fram mot slutten av året. Det kom til sammen inn 73 skjema etter nyttår. 4.3 Innsjekking Innsjekkingen av innkomne skjema ble gjennomført manuelt ved bruk av egne Blaise- program. For å fa oversikt over fremdriften i prosjektet ble innkomne skjema så langt det var mulig innsjekket daglig. En detaljert oversikt over svarinngangen er et viktig verktøy i oppfølgingen av intervjuundersøkelser. Men også i postale undersøkelser bidrar den regelmessige innsjekkingen til en bedre oversikt over fremdriften. Rett tidspunkt for tiltak som utsending av takkebrev og nye spørreskjema blir også lettere å vurdere. 5 Fråfall og avgang En kan ikke forvente å få svar fra alle som er trukket ut til å delta i en frivillig undersøkelse. Av de personene i det samlede utvalget var 140 utenfor populasjonen som undersøkelsen skulle dekke. Dette skyldes hovedsakelig usikkerhet i registrene utvalget ble trukket fra (se avsnitt 3). Disse personene ble regnet som avganger. Personer som går til avgang regner vi ikke med i bruttoutvalget. I tillegg var det også en del som av ulike grunner ikke deltok i undersøkelsen (fråfall). Dette kan skyldes at vedkommende av ulike grunner ikke ønsket å delta, eller var forhindret fra å delta. Videre er det mulig at vi ikke lyktes med å komme i kontakt med personen i løpet av feltperioden. Respondenten kan for eksempel nylig ha endret adresse, ikke meldt endring av bosted til folkeregisteret, eller ha vært ute på lengre reise e.l. I intervjuundersøkelser der man kommer i personlig kontakt med respondenten kan fråfallet spesifiseres nærmere. I postale undersøkelser er det mye vanskeligere å identifisere frafallsårsak da vi rett og slett ikke har kjennskap til hvorfor vedkommende ikke deltok i undersøkelsen. Det totale fråfallet i denne undersøkelsen var på personer (36,2 prosent prosent av det samlede bruttoutvalget). I det følgende skal vi se nærmere på fråfallet i de ulike delpopulasjonene fordelt på kjennemerkene kjønn, alder og landsdel. 6 Dette er antallet kjente avganger, dvs. personer som har meldt i fra til oss om at de er utenfor målgruppen. Det er mao. sannsynlig at antallet avganer reelt sett er noe høyere. 10

13 5.1 Advokater Tabell 4 gir en oversikt over hvordan svarprosenten fordeler seg etter kjønn, alder og landsdel. Vi ser av tabellen at svartilbøyeligheten til kvinner ligger hele 9 prosentpoeng over menn. Videre ser vi at deltakelsen var høyest blant de eldste og de yngste i utvalget. Den laveste deltakelsen finner vi i gruppen år. I fordelingen etter landsdel finner vi høyest deltakelse i Trøndelag (69prosent). Tabell 4: Advokater. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg I alt 100,0 59,6 40,4 985 Kjønn Kvinne 100,0 64,0 36,0 496 Mann 100,0 55,0 44,0 489 Alder Under 30 år 100,0 64,1 35, år 100,0 61,0 39, år 100,0 53,2 46, år 100,0 57,7 42, år eller eldre 100,0 65,0 35,0 40 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 57,8 46,4 586 Hedmark og Oppland 100,0 46,4 53,6 28 Østlandet ellers 100,0 64,0 36,0 103 Agder og Rogaland 100,0 60,5 39,5 81 Vestlandet 100,0 61,2 38,8 98 Trøndelag 100,0 68,8 31,2 48 Nord-Norge 100J) 65,9 64J 41 11

14 5.2 Leger Av tabell 5 kan vi se at kvinners deltakelse i undersøkelsen ligger 11 prosentpoeng høyere enn for menn. Videre ser vi at deltakelsen er høyest blant gruppen år (71prosent) og lavest blant de under 30 år (64 prosent). Fordelt på landsdel finner vi den laveste deltakelsen var blant personer bosatt i Trøndelag (64 prosent). Den høyeste deltakelsen finner vi i Hedmark og Oppland (79prosent). Tabell 5: Leger. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg -:' i alt Svar Fråfall Antall personer I alt 100,0 69,0 31,0 992 Kjønn Kvinne 100,0 74,2 25,8 495 Mann 100,0 63,6 36,4 497 Alder Under 30 år 100,0 64,4 35, år 100,0 71,6 28, år 100,0 66,4 33, år 100,0 69,2 30, år eller eldre 100,0 70,2 29,8 101 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 68,8 31,2 260 Hedmark og Oppland 100,0 78,8 21,2 66 Østlandet ellers 100,0 66,7 33,3 159 Agder og Rogaland 100,0 73,3 26,7 120 Vestlandet 100,0 68,0 32,0 203 Trøndelag 100,0 64,4 35,6 101 Nord-Norge 100,0 67,

15 5.3 Sykepleiere Tabell 6 viser at svartilbøyeligheten var relativt lik for kvinner (70prosent) og menn (69prosent). Deltakelsen fordelt på aldersgrupper er også relativt j evn. Svarprosenten fordelt på landsdeler viser at den høyeste deltakelsen var blant personer bosatt i Hedemark og Oppland, mens den laveste var blant personer bosatt i Agder og Rogaland. Tabell 6: Sykepleiere. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg 2 : -- lait Svar Fråfall Antail pcrsoncr I alt ,4 30,6 985 Kjønn Kvinne 100,0 70,0 30,0 493 Mann 100,0 68,9 31,1 492 Alder Under 30 år 100,0 69,1 30, år 100,0 68,6 31, år 100,0 68,8 31, år 100,0 72,5 27, år eller eldre 100,0 70,0 30,0 40 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 67,8 32,2 143 Hedmark og Oppland 100,0 77,6 22,4 98 Østlandet ellers 100,0 72,4 27,6 192 Agder og Rogaland 100,0 63,3 36,7 150 Vestlandet 100,0 67,7 32,3 198 Trøndelag 100,0 73,2 26,8 123 Nord-Norge 100,0 H6 8J_ 13

16 5.4 Prester Av tabell 7 fremgår det at andelen kvinner og menn som deltok i undersøkelsen er relativt lik i gruppen prester. Når det gjelder deltakelse fordelt på aldersgrupper, finner vi den laveste deltakelsen i gruppen år (68prosent). Høyest deltakelse finner vi i gruppen 60 år eller eldre (76prosent), Videre kan vi se av tabellen at deltakelsen varierer fra 69 prosent i gruppen som er bosatt i Akershus og Oslo til 79 prosent i gruppen som er bosatt i Trøndelag. Tabell 7: Prester. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg. I " '- - - ' "' i L falt Svar Fråfall Antall persom-rj I alt 100,0 70,3 29,7 975 Kjønn Kvinne 100,0 71,2 28,8 385 Mann 100,0 69,7 30,3 590 Alder Under 30 år 100,0 75,0 25, år 100,0 69,4 30, år 100,0 70,0 30, år 100,0 67,9 32, år eller eldre 100,0 76,0 24,0 117 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 69,0 31,0 229 Hedmark og Oppland 100,0 75,3 24,7 89 Østlandet ellers 100,0 67,6 32,4 170 Agder og Rogaland 100,0 69,4 30,6 134 Vestlandet 100,0 69,1 30,9 149 Trøndelag 100,0 77,5 22,5 89 Nord-Norge 100,0 69,6 30A Gruppen inkluderer også kateketer. Se avsnitt 3 om utvalg. 14

17 5.5 Bussjåfører Svarandelen er relativt lik for kvinner (58prosent) og menn (62prosent). Forskjellene er større mellom de ulike aldersgruppene. Den laveste deltakelsen finner vi i gruppen under 30 år (51prosent). Dette er 17 prosentpoeng lavere enn deltakelsen i gruppen år (68prosent). Når det gjelder deltakelsen fordelt på landsdeler, ser vi at denne varierer fra 52 prosent i Akershus og Oslo til 66prosent på Østlandet. Tabell 8: Bussjåfører. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bmttoutvalg. bruttoutvalg. I alt 100,0 59,9 40,1 971 Kjønn Kvinne 100,0 61,5 38,5 488 Mann 100,0 58,4 41,6 483 Alder Under 30 år 100,0 50,5 49, år 100,0 54,2 45, år 100,0 62,7 37, år 100,0 68,1 31, år eller eldre 100,0 57,6 42,4 59 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 51,8 48,2 141 Hedmark og Oppland 100,0 62,9 37,1 62 Østlandet ellers 100,0 65,6 34,4 160 Agder og Rogaland 100,0 61,4 38,6 153 Vestlandet 100,0 58,7 41,3 298 Trøndelag 100,0 58,4 41,6 89 Nord-Norge 100,0 64/

18 5.6 Lærere Andelen kvinner (70prosent) og menn (68prosent) som deltok i undersøkelsen er relativt lik. Når det gjelder fordelingen på aldersgrupper varierer deltakelsen fra 54prosent i gruppen under 30 år til 72prosent i gruppen år. Videre varierer deltakelsen i de ulike landsdelene fra 63prosent i Nord-Norge til 74prosent i Hedmark og Oppland. Tabell 9: Lærere. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg " "«T 1**! ' """" " ' """T'"""-":""":"'" "-";," "' :'" :' ' "" -..» : I alt Svar Fråfall Anfall personer I alt 100,0 68,9 31,1 990 Kjønn Kvinne 100,0 69,6 30,4 496 Mann 100,0 68,1 31,9 494 Alder Under 30 år 100,0 54,1 45, år 100,0 69,0 31, år 100,0 70,1 29, år 100,0 72,2 27, år eller eldre 100,0 69,6 30,4 102 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 63,7 36,3 157 Hedmark og Oppland 100,0 73,7 26,3 99 Østlandet ellers 100,0 72,4 27,6 167 Agder og Rogaland 100,0 70,4 29,6 162 Vestlandet 100,0 70,0 30,0 187 Trøndelag 100,0 63,3 36,7 101 Nord-Norge 100_0 63_2 36_

19 5.7 IT-konsulenter Andelen kvinner som deltok i undersøkelsen (65prosent) ligger noe høyere enn andelen menn (57prosent). Fordelt på alder finner vi lavest deltakelse blant personer under 30 år. Videre finner vi den høyeste deltakelsen blant personer bosatt i Nord-Norge (69prosent). Den laveste deltakelsen finner vi blant personer bosatt i Hedemark og Oppland (52prosent). Tabell 10: IT- konsulenter. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og landsdel. Prosent av bruttoutvalg,...0,,,,, : ~ I alt 100,0 61,0 39,0 978 Kjønn Kvinne 100,0 64,7 35,3 493 Mann 100,0 57,4 42,6 485 Alder Under 30 år 100,0 50,5 49, år 100,0 62,0 38, år 100,0 65,9 34, år 100,0 63,6 36, år eller eldre 100,0 75,0 25,0 12 Landsdel Akershus og Oslo 100,0 60,9 39,1 522 Hedmark og Oppland 100,0 51,6 48,4 31 Østlandet ellers 100,0 60,6 39,4 137 Agder og Rogaland 100,0 52,9 47,1 87 Vestlandet 100,0 65,3 34,7 101 Trøndelag 100,0 67,6 32,4 74 Nord-Norge 100,

20 5.8 Reklamekonsulentar Andelen kvinner som deltok i undersøkelsen (59 prosent) ligger 12 prosentpoeng høyere enn andelen menn (47prosent). Når det gjelder fordelingen på alder varierer denne fra 35prosent deltakelse i gruppen 60 år eller eldre til 58prosent i gruppen år. Videre finner vi høyest deltakelse blant reklamekonsulenter bosatt i Trøndelag. Den laveste deltakelsen finner vi i gruppen som er bosatt i Hedmark og Oppland. Tabell 11: Reklamekonsulenter. Svarprosent og fråfall etter kjønn, alder og. Prosent av bruttoutvalg bruttoutvalg 1 alt Svar Fråfall Antall personer I alt 100,0 52,4 47,6 984 Kjønn Kvinne 100,0 58,2 41,8 493 Mann 100,0 46,6 53,4 491 Alder Under 30 år 100,0 47,7 52, år 100,0 55,5 44, år 100,0 57,5 42, år 100,0 47,9 52, år eller eldre 100,0 35,3 64,7 34 Lamdsdel Akershus og Oslo 100,0 51,1 48,9 532 Hedmark og Oppland 100,0 48,3 51,7 60 Østlandet ellers 100,0 54,1 45,9 146 Agder og Rogaland 100,0 57,1 42,9 70 Vestlandet 100,0 50,6 49,4 77 Trøndelag 100,0 61,1 38,9 54 Nord-Norge 100,0 53,3 46/ Utvalgsskjevhet Fråfall kan føre til utvalgsskjevhet dersom fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem som svarte (nettoutvalget) enn blant alle som er trukket ut til undersøkelsen (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å oppdage dette dersom vi ikke kjenner den faktiske fordelingen av kjennemerket i bruttoutvalget. Dette er spesielt gjeldende i undersøkelser som måler meninger og holdninger, slik som en del av spørsmålene i denne undersøkelsen gjør. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen skal si noe om. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I denne undersøkelsen har vi 18

21 Mgt normale rutiner for tilfeldig trekking av utvalg, og har ingen indikasjoner på at det har oppstått betydelig utvalgsvarians. I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til awikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Awikene mellom bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som er trukket ut i hver yrkesgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke er trukket ut. Når det gjelder sammenlikninger mellom nettourvalget og bruttoutvalget er det alltid en risiko for at personene som har deltatt (nettoutvalget), skiller seg systematisk fra de personene som ikke har deltatt (fråfallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn som er skjevt fordelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet for å minske effekten av skjevhetene. For at dette skal ha noen hensikt, bør imidlertid skjevhetene være betydelige. I de fleste tilfeller vil skjevhetene imidlertid være for små til at vekting har noen hensikt. I det følgende vil vi presentere sammenlikninger mellom nettoutvalget og bruttoutvalgets fordelinger på kjennemerkene kjønn, alder og landsdel i de ulike delutvalgene. Ut fra dette kan vi vurdere eventuelle skjevheter mellom netto- og bruttoutvalget. 6.1 Advokater I sammenlikningen av fordelingen på kjønn, alder og landsdel i netto- og bruttoutvalget finner vi noen forskjeller for advokater (Tabell 12). Nettoutvalget for kvinner er overrepresentert med 3,7 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med kjønn kan man vurdere å vekte slik at kvinner vektes ned og menn vektes opp. Videre er aldersgruppen år underrepresentert med 2 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med alder kan man vurdere å vekte denne aldersgruppen opp. Ut over dette finner vi kun mindre avvik som vi antar ikke vil ha noen innvirkning på estimatene. 19

22 Tabell 12: Advokaten Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent Brutto- I alt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Kvinner 49,6 53,3 44,2 3,7 Menn 50,4 46,7 55,8-3,7 Aldersgrupper Under 30 år 13,3 14,3 11,8 1, år 48,6 49,7 47 1, år 18,9 16,9 21,9-2, år 15,1 14,7 15,8-0,4 60 år eller eldre 4,1 4,4 3,5 0,3 Landsdel Oslo og Akershus 59,5 57,8 62,1-1,7 Hedmark og Oppland 2,8 2,2 3,7-0,6 Østlandet ellers 10,5 11,2 9,3 0,7 Agder og Rogaland 8,2 8,4 8 0,2 Vestlandet 9,9 10,2 9,6 0,3 Trøndelag 4,9 5,6 3,8 0,7 Nord-Norge 4,2 3J> 0^4 20

23 I 6.2 Leger I nettoutvalget av leger er kvinner overrepresentert med 3,8 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med kjønn kan man vurdere å vekte slik at kvinner vektes ned og menn vektes opp. Når det gjelder fordekngen på de andre kjennetegnene finner vi kun mindre avvik som vi antar ikke vil ha noen betydning for estimatene. Tabell 13: Leger. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent Brutto- «tvalg Nettoutvalg Fråfall Netto - Brutto I alt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Kvinner 50,1 53,9 41,6 3,8 Menn 49,9 46,1 58,4-3,8 Aldersgrupper Under 30 år 5,9 5,6 6,8-0, år 30,8 32,0 28,3 1, år 29,1 28,0 31,5-1, år 23,6 23,7 23,4 0,1 60 år eller eldre 10,5 10,7 10,0 0,2 Landsdel Oslo og Akershus 26,2 26,1 26,3-0,1 Hedmark og Oppland 6,7 7,6 4,6 0,9 Østlandet ellers 16,0 15,5 17,2-0,5 Agder og Rogaland 12,1 12,9 10,4 0,8 Vestlandet 20,5 20,2 21,1-0,3 Trøndelag 10,2 9,5 11,7-0,7 Nord-Norge M 8,2 -JK2 21

24 6.3 Sykepleiere I sammenlikningen av fordelingen på kjønn, alder og landsdel i netto og bruttoutvalget av sykepleierefinner vi kun mindre avvik som vi antar ikke vil kunne ha noen innvirkning på estimatene (Tabell 14). Tabell 14: Sykepleiere. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent Brutto- - utvalg Nettoutvalg Fråfall Netto-Brutto I alt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Kvinner 50,1 50,4 49,2 0,3 Menn 49,9 49,6 50,8-0,3 Aldersgrupper Under 30 år 13,8 13,7 14,0-0, år 33,9 33,5 34,9-0, år 30,9 30,6 31,5-0, år 17,4 18,1 15,6 0,7 60 år eller eldre 4,1 4,1 4,0 0,0 Landsdel Oslo og Akershus 14,5 14,2 15,3-0,3 Hedmark og Oppland 9,9 11,1 7,3 1,2 Østlandet ellers 19,5 20,3 17,6 0,8 Agder og Rogaland 15,2 13,9 18,3-1,3 Vestlandet 20,1 19,6 21,3-0,5 Trøndelag 12,5 13,1 10,9 0,6 Nord-Norge 1$ 9J -0^4 22

25 6.4 Prester I sammenlikningen av fordelingen på kjønn, alder og landsdel i netto og bruttoutvalget av prester finner vi kun mindre avvik som vi antar ikke vil ha noen innvirkning på estimatene (Tabell 10). Tabell 10: Prester. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent 23

26 6.5 Bussjåfør er I sammenlikningen av fordelingen på kjønn og landsdel i netto og bruttoutvalget av bussjåfører finner vi kun mindre avvik som sannsynligvis ikke vil ha noen innvirkning på estimatene (Tabell 12). Når det gjelder fordelingen på alder finner vi avvik som er noe større. Vi ser at aldersgruppen år er overrepresentert med 3,3 prosentpoeng. Ved analyser av variabler som korrelerer med alder kan man vurdere å beregne vekter for å veie opp for avvikene. Tabell 12: Bussjåfører. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent Bruttontvalg Nettontvaig Fråfall Netto - Brutto I alt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Kvinner 49,7 51,0 47,8 1,3 Menn 50,3 49,0 52,2-1,3 Aldersgrupper Under 30 år 10,6 8,9 13,1-1, år 28,5 25,8 32,7-2, år 30,9 32,3 28,8 1, år 23,9 27,2 19,0 3,3 60 år eller eldre 6,1 5,8 6,4-0,3 Landsdel Oslo og Akershus 14,5 12,6 17,5-1,9 Hedmark og Oppland 6,4 6,7 5,9 0,3 Østlandet ellers 16,5 18,0 14,1 1,5 Agder og Rogaland 15,8 16,2 15,2 0,4 Vestlandet 30,7 30,0 31,6-0,7 Trøndelag 9,2 8,9 9,5-0,3 Nord-Norge 7, ^6 24

27 6.6 Lærere I sammenlikningen av fordelingen på kjønn og landsdel i netto og bruttoutvalget av lærere finner vi kun mindre avvik som sannsynligvis ikke vil ha noen innvirkning på estimatene (Tabell 14). Aldersgmppen under 30 år underrepresentert med 2,1 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med alder kan man vurdere å vekte opp denne gruppen. Tabell 14: Lærere. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent 25

28 6.7 IT-Konsulenter I sammenlikningen av fordelingen på kjønn, alder og landsdel i netto- og bruttoutvalget av IT konsulenter finner vi noen forskjeller (Tabell 16). Nettoutvalget kvinner er overrepresentert med 3 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med kjønn kan man vurdere å vekte slik at kvinner vektes ned og menn vektes opp. Videre finner vi at gruppen under 30 år er underrepresentert med 3,5 prosentpoeng og gruppen er overrepresentert med 2,1 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med alder kan man vurdere å beregne vekter for å utligne disse forskjellene. Ut over dette er awikende små og antas derfor heller ikke å ha noen innvirkning på estimatene. Tabell 16: IT-konsulenter. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent I alt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Kvinner 49,6 52,6 44,9 3,0 Menn 50,4 47,4 55,1-3,0 Aldersgrupper Under 30 år 20,0 16,5 25,4-3, år 42,2 42,9 41,2 0, år 26,4 28,5 23,1 2, år 10,1 10,6 9,5 0,5 60 år eller eldre 1,2 1,5 0,8 0,3 Landsdel Oslo og Akershus 53,4 52,3 53,5-1,1 Hedmark og Oppland 3,2 2,7 3,9-0,5 Østlandet ellers 14 13,9 14,2-0 1 Agder og Rogaland 8,9 7,7 10,8-1,2 Vestlandet 10,3 11,0 9,2 0,7 Trøndelag 7,6 8,4 6,3 0,8 Nord-Norge 2/7 3J) 2J 03 26

29 6.8 Reklamekonsulenter I sammenlikningen av fordelingen på kjønn, alder og landsdel i netto og bruttoutvalget av reklamekonsulenter finner vi noen forskjeller (Tabell 18). Nettoutvalget av kvinner er overrepresentert med 5,5 prosentpoeng. I fordelingen på aldersgrupper finner vi at gruppen under 30 år er underrepresentert med 2,2 prosentpoeng, gruppen år overrepresenter med 2,3 prosentpoeng og gruppen er overrepresentert med 2,1 prosentpoeng. Ved analyse av variabler som korrelerer med kjønn og/eller alder kan man vurdere å vekte slik at kvinner vektes ned og menn vektes opp. Awikene i fordelingen på landsdeler antas å være så små at de ikke vil ha noen innvirkning på estimatene. Tabell 18: Reklamekonsulenter. Bruttoutvalget, nettoutvalget og fråfallet etter kjønn, alder og landsdel. Prosent I alt 100,0 100,0 100,0 Kjønn Kvinner 50,1 55,6 44,0 5,5 Menn 49,9 44,4 56,0-5,5 Aldersgrupper Under 30 år 24,3 22,1 26,7-2, år 38,6 40,9 36,1 2, år 21,5 23,6 19,2 2, år 12,1 11,1 13,3-1,0 60 år eller eldre 3,5 2,3 4,7-1,2 Landsdel Oslo og Akershus 54,1 52,7 55,6-1,4 Hedmark og Oppland 6,1 5,6 6,6-0,5 Østlandet ellers 14,8 15,3 14,3 0,5 Agder og Rogaland 7,1 7,8 6,4 0,7 Vestlandet 7,8 7,6 8,1-0,2 Trøndelag 5,5 6,4 4,5 0,9 Nord-Norge 4,6 4 0J) 27

30 7 Utvalgsvarians Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen den enkelte undersøkelse dekker, vil alltid ha en viss usikkerhet knyttet til seg. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. Når utvalget blir trukket etter reglene for tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi vanligvis ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget. Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 20 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Tabell 20: Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser Antall observasjoner 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 35/65 40/60 50/ ,4 7,5 8,9 10,0 10,8 11,4 11,9 12,2 12,5 50 3,8 5,2 6,2 7,0 7,6 8,0 8,3 8,6 8, ,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,9 6,0 6, ,9 2,6 3,1 3,5 3,7 4,0 4,1 4,2 4, ,5 2,1 2,5 2,8 3,0 3,2 3,3 3,4 3, ,4 1,9 2,3 2,6 2,8 3,0 3,1 3,2 3, ,3 1,8 2,2 2,4 2,6 2,8 2,9 3,0 3, ,2 1,7 2,0 2,3 2,5 2,6 2,7 2,8 2, ,2 1,6 1,9 2,2 2,3 2,5 2,6 2,6 2, ,1 1,5 1,8 2,1 2,2 2,4 2,4 2,5 2, ,1 1,5 1,8 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2, ,0 1,4 1,6 1,8 2,0 2,1 2,2 2,2 2,3 Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en urvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidens intervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet med grensene (M-2S) og (M+2S), vil med omtrent 95 prosents sannsynlighet inneholde den sanne verdien. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 20 for å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 2,1 når antall observasjoner er 684 slik som i utvalget av IT-konsulenter. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2 x 2,1. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 65,8 til 74,2 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele populasjonen hadde vært med i undersøkelsen. Konfidensintervall kan konstrueres for ulike sikkerhetsnivå. Et konfidensintervall med grensene (M+S) og (M-S) vil med 68 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Et konfidensintervall med grensene (M+2,6S) og (M-2,65) vil med 99 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. 28

31 Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardawikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 8 Innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen, registreringen og under bearbeidingen. Innsamlingsfeil kan komme av at respondenten avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden, at et spørsmål blir misforstått eller dersom spørsmålet gjelder kompliserte forhold. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi respondenten bevisst gi feilaktige svar, for eksempel dersom spørsmål oppfattes som ømtålige. Vurderingene som ligger til grunn for et svar kan også bli påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt akseptabelt. I en postal undersøkelse er dette vanligvis en mindre fare enn under et telefon- eller besøkintervju der respondenten svarer direkte. Registreringsfeil forekommer dersom personen som registrerer skjekmaene, legger inn en annen verdi enn den respondenten har avgitt. Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0 og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning og at de derfor har liten effekt. Usikkerhet knyttet til slike feil er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregikk ved hjelp av et spørreskjema som respondenten fikk tilsendt i posten. I slike postale undersøkelser er det selvadministrerte papirskjemaet vanligvis det eneste virkemidlet man har for å styre datainnsamlingen. Dersom kommunikasjonsformen er ensidig visuell åpnes det for en del målefeil fordi respondenten ikke har en intervjuer til stede som kan holde interessen oppe, oppklare misforståelser underveis og veilede i forhold til hoppstrukturen i skjemaet. Fordi spørreskjemaet er av sentral betydning i postale undersøkelser vil vi helt til slutt kommentere noen sider ved skjemaet som kan være mulige feilkilder. Disse feilkildene er imidlertid av liten betydning for hele undersøkelsen. 8.1 Dataregistreringen Registrering av data foregikk hos oppdragsgiver (Den norske lægeforening). SSB har derfor ikke hatt ansvar for den delen av arbeidet. SSB mottok en fil med innregistrerte data som senere ble koblet mot registeropplysninger for så å bli levert i anonymisert utgave til oppdragsgiver. 8.2 Spørreskjemaet Spørreskjemaet som ble benyttet i denne undersøkelsen er utviklet med tanke på at personene som besvarer det er i aktivt arbeid Det betyr at personer som enten er i fødselspermisjon, er sykemeldt etc. vil få problemer med å besvare enkelte sekvenser, spesielt de som har "den siste måneden" som referanseramme. Videre er skjemaet beregnet på personer i ett ansettelsesforhold der de har overordnede. Personer som arbeider som selvstendig næringsdrivende eller ikke har personer over seg i organisasjonshierarkiet vil dermed ikke kunne besvare en del av spørsmålene som dreier seg om forhold knyttet til overordnede etc. Ettersom dette er en postal undersøkelse, har vi ingen kontroll over hvordan de ulike respondentene har valgt å forholde seg til disse utfordringene. 29

32 Vedlegg 1 Statistisk sentralbyrå Statistks Norway Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon: , Telefaks: Undersøkelse om belastninger, mestring og helse innenfor utsatte yrker De fleste spørsmålene i dette skjemaet besvarer du ved å sette ett kryss i ruten ved det svaret du vil gi. Når du sender inn ferdig utfylt spørreskjema er du med i trekningen av et gavekort på kroner,- og ti gavekort på kroner. Gavekortene kan brukes i et utvalg butikker. Lykke til med utfyllingen! 30

33 YRKE OGARBEIDSTID Utvalget i denne undersøkelsen er trukket fra Statistisk sentralbyrås yrkesregister, men fordi registeret kan inneholde feil, ønsker vi likevel å spørre deg om yrket ditt. 1. Hvilket yrke har du: 2. Hva går arbeidet ditt i hovedsak ut på: 3. Arbeider du i privat eller offentlig virksomhet? 1 n Privat 2'D Offentlig 4. Hva er din avtalte arbeidstid i gjennomsnitt per uke? timer 5. Hva er din faktiske arbeidstid i gjennomsnitt per uke? timer 6. Dersom du har mindre enn 100% stilling, skyldes det: 1 Q Omsorgsoppgåver 2 Q For stor arbeidsbyrde ved full stilling 3 O Helsemessige årsaker 4 O Kombinasjon med uføretrygd 5 O Annet TIDSPRESS OG DIN INNFLYTELSE PÅ DIN ARBEIDSSITUASJON 7. Hender det at du har så mye a gjøre at arbeidssituasjonen din blir oppjaget og masete, og i tilfelle hvor ofte? 1 D Sjelden eller aldri 2 Q I perioder, men ikke daglig 3 D Daglig, mindre enn halvparten av arbeidstiden 4 O Daglig, mer enn halvparten av arbeidstiden 8. I hvi I ken grad kan du seiv bestemme ditt arbeidstempo? 1 D I høy grad 2 D I noen grad 3 Q I liten grad 9. I hvi I ken grad kan du vanligvis seiv bestemme eller planlegge rekkeføl gen i dine arbeidsoppgåver i løpet av dagen? 1 D l høy grad 2 Q l noen grad 3 D I liten grad 31

34 10. Angi hvor ofte du synes at (Sett etikryss på hver linje) Aldri Sjelden Iblant Ganske ofte Ofte Uaktuelt 1 du har tilstrekkelig mulighet til å diskutere organiseringen av ditt eget arbeid... U Q Q D Q 2 du har tilstrekkelig innflytelse på avgjørelsersom gjelder din arbeidsplan..q D D D D. D 3 du har så mye innflytelse på arbeidet ditt at du kan utsette saker som var planlagt, f.eks. når du får for mye å gjøre D D D 4 du arbeider under et uakseptabelt arbeidspress D Q D EJ Q.G 5 du har så mange arbeidsoppgåver at det hindrer deg i å arbeide effektivt Q El D EL D 6 du har problema* med å kunne gjøre spesielle oppgåver uten å bli forstyrret...d Q O D D 7 du har mulighet for på kort varsel åta deg fri eller avspasere en halv eller en hel dag D P Q O D 11.1 hvi I ken grad stemmer følgende utsagn for ditt forhold tii overordnete Sett ett kryss på hver linje Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer ikke ganske dårlig delvis ganske godt helt Uaktuelt 1 '.: % Jeg har mulighet til å snakke med min nærmeste overordnete om vanskeligheter i arbeidet»..xd..« q...«.-el. na. a...q a D Jeg får den oppmuntring og støtte jeg trenger av min nærmeste 0ver0rdnete... a... o. 3 Min naermeste overordnete pleier å informere a. n. 0~... a...a meg omforandringerav betydning for arbeidet mitt..n n q. 4 Min nærmeste overordnete har samme syn som meg på hva min kompetanse består i. n... n D...n 5 Min nærmeste overordnete legger til rette for at jeg skal kunne utvikle meg i j0bben... CU...0. n 12. Anerkjenneise av arbeidsinnsats. I hvilken grad opplever du at følgende utsagn stemmer for deg? Settettkryss på hver linje Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer ikke ganske dårlig delvis ganske godt helt Uaktuelt Der jeg arbeider har ledelsen store muligheter for å bejønne god arbeid5inn5at5... n...a. EL...D. D 2 Jeg får ofte ros og anerkjenneise fra mine overordnete. n..a ,n. 3 Jeg får ofte ros og anerkjenneise fra kolleger og arbeid5kamerater...;,..,.. n....n...n...a..., Jeg får ofte ros og anerkjenneise fra andre som jeg har med å gjøre i jobben (kunder, Wienter, elever,samarbeidspartnere, etcfl D...Q.,.... D...Q......D 5 Jeg synes lønnen min står i rimelig forhold til mitt ansvar og innsats på Jobben D..,. D...n...P...0 JD..P. JP...Q..,......P 32

35 TILKNYTNING TIL ARBEIDET 13.1 hvii ken grad stemmer beskri velsene nedenfor med dine egne opplevelser den siste må neden? Sett ett kryss på hver linje 1 Jeg føler at arbeidet tømmer meg følelsesmessig. 2 Jeg føler meg full av kraft og energi... Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer ikke ganske dårlig delvis ganske godt heit Uaktuelt n...n...a a... a o n......a a. 0...a...p 3 Jeg føler meg sliten når jeg står opp om morgenen og vet at jeg må på jobb..d D el. a.. a D 4 Jeg føler at jeg har positiv innflytelse på andre menneskers liv gjennom det jeg gjør i jobben el. el a a...a 5 Jeg føler meg oppbrukt når arbeidsdagen er over. a a EL...EL...ei...a 6 Jeg synes ikke jeg strekker meg for langt for å klare kravene i jobben... n......d EL... D...n...D 7 Jeg føler meg frustrert i jobben. e1... a a a...n...n 8 Jeg får ikke brukt ressursene mine så godt som jeg burde i jobben......el.....q. 9 Jeg har gjort mye som er verdt innsatsen i denne j0bben...q....d. D o D...n o...o...a Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer ikke ganske dårlig delvis ganske godt helt Uaktuelt 1 2 ;; 3 ' 4 m '- : :% 10 Jeg følermeg utbrent i denne jobben.. D...D....Q... D 11 Jeg føler meg som regel kvikk og opplagt i j0bben... D...Q...D.. Q. D Jeg får ikke utrettet stort i denne jobben...q...q...d....d. El D «Detsomførvarutfordrendeijobbenernåmestenplage U...D D... P P 14 Jeg føler at jeg ikke orker stor mer i denne j0bben......q EL G n:...a..d..o 15 I jobben har jeg en god følelse av å være til nytte....d...d... EL D...D X3 16 Jeg har som regel overskudd tii fritidssysler når jeg kommer hjem etter endt arbeidsdag......d...o. D...Q... D 17 Jeg føler at mye av det jeg gjør i jobben er ganske bortkastet!! d....d...jz1 18 Jeg føler ikke at jeg arbeider for hardt i jobben...c1...el... O -JP D...D Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer ikke ganske dårlig delvis ganske godt helt Uaktuelt B 19 Det er en god balanse mellom de kreftene jeg investerer i arbeidet og de jeg investerer i livet for øvrig... o d n 20 Det er virkelig stressende for meg å jobbe hele dagen Q O O Q. 21 Jeg løser problemer som oppstår på jobben på en effektiv måte. D O Q D D D 22 Jeg synes jeg bidrar effektivt til å løse bedriftens oppgåver...d Q D.D O D 23 Jeg er mindre interessert i jobben nå enn da jeg begynte i den... JD D D D. D D 24 Etter hverterjeg blitt mindre entusiastisk når det gjelder jobben.o D JD Q Q D 25 Jeg synes jeg gjør en god jobb D Q Q Q D 26 Jegføler meg oppløftet når jeg får til noe på jobben.q P.0. D P.0 27 Jeg vil bare gjøre jobben min og ikke noe mer. D D Q D D.D 33

36 Spørsmål om TILKNYTNING TILARBEIDET fortsetter: I hvi I ken grad stemmer beskri velsene nedenfor med dine egne opple velser den siste måneden? Sett ett kryss på hver linje Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer ikke ganske dårlig delvis ganske godt helt Uaktuelt Det hender stadig oftere at jeg snakker nedsettende om jobben Jeg trenger mer tid nå enn tidligere for å hente meg inn etterjobben Jeg klarer belastninger i arbeidet mitt bra. 31 I det siste har jeg arbeidet stadig mer mekanisk og tenkt mindre gjennom 0ppgåvene Jeg ser på jobben min som en utfordring,.. 33 Med tiden har jeg mistet den dype interessen for arbeidet mitt. 34 Av og til byr arbeidsoppgåvene meg rett og slett i mot. 35 Jeg kan ikke tenke meg noe annet yrke enn mitt eget. 36 Jeg har glede av arbeidet jeg gjør Jobben min engasjerer meg. n,n.a... n o n. a SOSIAL DELTAKELSE 14. Hvor ofte har du kontakt med slekt eller venner som du ikke bor sammen med? Sett ett kryss 1 Q Sjeldnere enn en gang i året 2 D En eller flere ganger i året, men ikke hver måned 3 ' Omtrent hver måned, men ikke hver uke 4 Q Omtrent hver uke, men ikke daglig 5 D Flere ganger i uka eller daglig E1... O Q. D...O.a a a a....d Q. a a a......a p......a.n. n a...,.n a. a a a a...a d a......a a..a n n..a a a a a..a....a 15. Har d u noen personer du kan snakke heit fortrolig med? 1 D Nei 2 D Ja, en 3 D Ja, flere ULIKE HELSEPLAGER 16. Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av: Sett ett kryss på hver linje Ikke Litt Ganske mye Veldig mye plaget plaget plaget plaget 0 1 Nakkesmerter...f1... O Q D 2 Smerter øverst i ryggen...jd... D. D D Smerter i korsrygg D Q trl...j-j 4 Smerter i armene.0....,...,... O. Q D 5 Smerter i skuldre...p... Qn. D.....P 6 Smerter i tøttene...d... D. D 7 Fordøyelsesproblemer. CL.. D D..Q 8 Brystsmerter..EL D D...D 9 Andre plager. Q.». Q O D D... 34

37 17. Nedenfor finner du en liste med plager og problemer som man av og til kan ha Angi hvor mye hvert enkelt problem har plaget deg eller vært til besvær i løpet av den siste måneden. Sett ett kryss på hver linje Ikke Litt Ganske mye Veldig mye plaget plaget plaget plaget Hodepine Q LD 2 Skjelving no. njji LD. U LJ 3 Matthet eller svimmelhet... D D D D 4 Nervøsitet, indre uro JQ JQ Q D 5 Plutselig frykt uten qrunn grunn. XJ. U. LD O 6 Stadig redd eller engstelig O O 7 Hjertebank, hjerteslag som løper av garde O JQ 1 J 8 Følelse av å være anspent, oppjaget D D D O 9 Anfall av angst eller panikk JD. Q Q 10 Så rastløs at det er vanskelig å sitte stille D O. JQ Mangel på energi, alt går langsommere enn vanlig D Q Q Lett for å klandre deg seiv. D D Q D 13 Lettforågråte Q Q LD 14 Tanker om åta ditt liv. O Q Q. 15 Dårlig matlyst O D EL 16 Søvnproblemer..D. D JQ Q D 17 Følelse av håpløshet med tanke på fremtiden. JD O JD JD 18 Nedtrykt, tungsindig JD D O 19 Følelse av ensomhet Q Q LD D 20 Tap av seksuell lyst og interesse D Q LD 21 Følelse av å være lurt ien felle eller fanget..ld LD LD. 22 Mye bekymret eller urolig D. D LD. JD 23 Uten interesse for noe. Q CD LD...JD 24 Følelse av at alt er et slit... D D JD. 25 Følelse av å være unyttig LD LD D O O.n. n n 18. Hvor mange dager har du vært borte fra jobb de siste 6 måneder grunnet egen sykdom? Antall dager: Dersom du ikke har hatt sykefråvær de siste 6 måneder, gå direkte videre til spørsmål Hvis du har hatt sykefråvær de siste 6 manedene, i hvilken grad skyldes det Sett ett krysspå a) og ett påb) a) fysisk arbeidspress? b) psykisk arbeidspress? 1 D I høy grad 1 LD I høy grad 2 I noen grad 2 Q I noen grad 3 I liten grad 3 LD I liten grad 4 LD Ikke i det hele tatt 4 Q Ikke i det hele tatt 20. Føler du at du får nok søvn? 1 LD Ja 2 LD Nei 21. Hvor mange timer antar du at du i gjennomsnitt har sovet per natt den siste måneden? Antall timer: per natt 35