status og erfaringer etter to år

Transkript

1 Rapport 2013:7 status og erfaringer etter to år Tore Råen & Niels Arvid Sletterød (red) ISBN: ISSN: Rapport 2013:7

2 Tittel Redaktører og hovedforfattere Rapport : 2013:7 : PROSJEKTET ET TRYGT SAMFUNN Status og erfaringer etter to år. : Tore Råen & Niels Arvid Sletterød ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2299 Prosjektnavn Oppdragsgiver : «Et trygt samfunn» : Steinkjer kommune og Kriminalomsorgen Prosjektledelse : Tore Råen (prosjektleder kap 1, 2 og 3), Niels Arvid Sletterød (følgeevaluator kap 3, 10, 11, 12, 13 og 14) Bidragsytere : Astrid Lutdal Skjetne (kap 4), Odd Arve Bartnes (kap 5), Leif Gundersen (kap 6), Sigbjørn Bjerkem (kap 7), Mona Nygaard Larsen (kap 8), Anne Berit Tungseth (kap 9) og Paula Sofie Haugan (13 og 14). Layout/redigering Gunnar Nossum Referat : Årsrapport 2012 for prosjektet; «Et trygt samfunn» Status og erfaringer etter to år. Emneord Dato : April 2013 Antall sider : 50 Pris : Kr. 75,- Utgiver : Et trygt samfunn, personundersøkelse (peu), forvaltningssamarbeid, etterforskning, påtale, dom, straff (utmåling og utforming), straffegjennomføring og «Restorative Justice» (gjenopprettende prosesser) : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefax

3 i FORORD Denne delrapporten beskriver status og erfaringer etter det andre gjennomføringsåret i prosjektet «Et trygt samfunn». Rapporten gir ikke et fullstendig bilde av alle resultater så langt i prosjektet. Rapporten er kun ment å belyse de viktigste observasjoner, funn, resultater og iverksatte tiltak i prosjektets «mellomår». I sluttrapporten, som vil bli utgitt i etterkant av det tredje og siste prosjektåret, har vi en ambisjon om å gi en mer helhetlig vurdering at prosjektets nytte og effekter, samt anbefalinger for veien videre. Vi vil benytte anledningen til å takke alle samarbeidspartnere som bidrar i prosjektet. Spesielt takk til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kriminalomsorgen som har gitt økonomisk støtte, Steinkjer kommune som har sett betydningen av tverrsektorielt samarbeid for å motvirke lovbrudd, og Nord-Trøndelag politidistrikt som med velvillighet og åpenhet har gitt informasjon både om arbeidsmåter og tallmateriale. Videre takkes også TFoU/HiNT for den betydelige tilleggsfinansiering som er bevilget via deres interne kilder og som har gjort det mulig å se nærmere på bruk av MI som verktøy for utforming av personundersøkelsen. Steinkjer, april 2013 Tore Råen Prosjektleder «Et trygt samfunn» og friomsorgsleder i Nord-Trøndelag

4 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE i ii iii Del 1 Fokus, betingelser og utfordringer 1 1. Fokus, betingelser og utfordringer Tverretatlig samarbeid Organisering og økonomi 5 Del 2 Status og resultat 7 2. Status i prosjektet ultimo desember Sakene i prosjektet Totalt antall peu er i Fokusområdene Hovedfokus 1 Peu Hovedfokus 2 - Forvaltningssamarbeidet Hovedfokus 3 - Gjenopprettende prosesser Hovedfokus 4 - Sømløs straffegjennomføring Kalendarium - gjennomførte aktiviteter Del 3 Interessentenes vurderinger og erfaringer Konfliktrådets vurderinger Tilbakemelding fra Inntrøndelag tingrett Politiets vurderinger Påtalemyndighetens vurderinger Trondheim fengsel sine vurderinger Steinkjer kommunes vurderinger 28 Del 4 Evalueringsopplegg 2012 kritisk-konstruktive vurderinger Evalueringsopplegg Hva inngår i oppdraget til TFoU og hvordan skal det utføres? Nærmere om 2012-aktiviteten i MODUL Operasjonalisering 33

5 iii 10.4 Datainnsamlingsmetoder Evaluering noen viktige resultat og kommentarer Peu, innhold, form og bruk Oppsummering av viktige erfaringer av dialogmøtene som forum for diskusjon og informasjons-utveksling Kritisk vurdering av gjennomføringsbetingelsene og ikke-forutsatte endringer i disse Evalueringsfokus for siste år Kort om 2013-aktiviteten i Modul 1 40 Del 5 Bruk av motiverende intervju som verktøy for utforming av peu Bruk av motiverende intervju i gjennomføring av peu workshop med friomsorgen i Nord-Trøndelag Introduksjon Et utvalg kommentarer og refleksjoner fra saksbehandlerne Aktualiserte spørsmål og problemstillinger Fangens dilemma og peu Noen avsluttende refleksjoner Motiverende intervju (mi) som verktøy i peu en forskningsbasert vurdering av muligheter og begrensninger Hva er MI? Kontraster mellom PEU og MI Bruk av MI i PEU-samtale 49 FIGURLISTE Figur side 1.1: En helhetsmodell (Et trygt samfunn) MI og PEU likheter og forskjeller i bruk og resultat 44

6 iv

7 1 Del 1 FOKUS, BETINGELSER OG UTFORDRINGER

8 2

9 3 1. Fokus, betingelser og utfordringer Tore Råen prosjektleder «Et trygt samfunn» og friomsorgsleder i Nord-Trøndelag 1.1 Tverretatlig samarbeid Bakgrunn og hovedfundament til prosjektet «Et trygt samfunn» er at samarbeid på tvers av etater og sektorer er nøkkelen til god tilbakeføring av domfelte til samfunnet etter endt straffegjennomføring. Prosjektet har derfor tatt utgangspunkt i Soria-Moria erklæringen som fremhever sammenhengen mellom velferdspolitikk og justispolitikk for å oppnå resultater. Dermed trer spesielt kommunenes rolle og ansvar tydelig fram. Mange av tiltakene som må være på plass for en god tilbakeføring ligger hos hjemkommunen, eksempelvis i helse- og sosialtjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen. Utdrag fra St.prp.nr. 1 (2007/2008) pkt 1.1.1: Justispolitikken - en del av velferdspolitikken Regjeringen fører en aktiv og helhetlig justispolitikk innenfor rammen av de sentrale verdiene i justissektoren trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Målet for kriminalpolitikken er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Det er derfor viktig med en målrettet og balansert satsing på politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Regjeringens justispolitikk har derfor et bredt velferdspolitisk perspektiv. Gjennom en aktiv velferdspolitikk skapes gode forutsetninger for å lykkes med kriminalpolitikken. Det betyr at kriminalpolitikken ses i sammenheng med en virkningsfull sosial- og integreringspolitikk og barne- og ungdomspolitikk. Det må skapes vilkår i samfunnet for å redusere levekårsproblemer, ikke minst i forhold til rusavhengighet som er en årsak til mye kriminalitet. Gode velferdstilbud for alle bidrar til utjevning av forskjeller og er et sentralt grunnlag for at kriminalitet kan forebygges og for at mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes. Regjeringen er opptatt av å skape et trygt samfunn for alle, både gjennom å forebygge og bekjempe kriminalitet og ved å øke samfunnssikkerheten.regjeringen mener det er viktig at forebyggende velferdstiltak, gode lokalsamfunn og fritids- og aktivitetstilbud for unge blir ivaretatt som et ledd i arbeidet mot å forebygge at kriminelle handlinger blir begått. For personer som har begått en kriminell handling er det sentralt å sørge for at det går kortest mulig tid fra gjerningstidspunktet til dom og straffegjennomføring. Særlig overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. Regjeringen vil i 2008 legge frem en stortingsmelding om

10 4 kriminalomsorgen som bl.a. vil vektlegge utvikling av alternativer til ubetinget fengsel, videreutvikling av innhold i straffegjennomføringen og innføring av en tilbakeføringsgaranti ved løslatelse, særlig for gjengangerkriminelle.regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle tiltak som virker gjenopprettende og forsonende for dem som er berørt av kriminelle handlinger. Det er en belastning å bli offer for kriminalitet. For å ivareta den enkelte og opprettholde tilliten til rettsapparatet, er det viktig og nødvendig å styrke ofrenes rettigheter i straffesaker og tilby økt oppfølging og bistand I Stortingsmelding 37 om kriminalomsorgen (2007/2008) «Straff som virker», blir også kommunens nøkkelrolle i tilbakeføringsarbeidet vektlagt. Prosjektet forsøker å belyse og forbedre forvaltningssamarbeidet, ikke minst mellom stat og kommune. Prosjektet finansieres derfor av midler fra begge sektorer. Ut fra de ovenstående politiske intensjonene bør påtalemyndighet og domstol ha informasjon om den siktedes personlige og sosiale forhold for å kunne fastsette en straff «som virker». Tett samarbeid innen justisforvaltningen er derfor en forutsetning og utfordring i prosjektet. Dernest bør denne kunnskapen om domfeltes personlige forhold danne utgangspunkt for planer og tiltak også under straffegjennomføringen. Dette utfordrer og krever samarbeid internt i kriminalomsorgen mellom fengsel og friomsorg. Personundersøkelsen (peu) kan initiere hele denne prosessen. Det betinger imidlertid at den blir rekvirert i de rette sakene, at den har riktig fokus og kvalitet og at den blir benyttet på en hensiktsmessig måte. Prosjektet har 4 fokusområder som griper fatt i disse utfordringene. Status i fokusområdene blir gjennomgått i rapportens punkt 2. Velferdssystemet/velferdspolitikk Barnevern? Arbeid? Fastlege? Venner? Behandling? skole? Familie? NAV? Ansvarsgruppe? Individuell Annet? plan? Siktedes informasjon Personundersøkelse (peu): bosituasjon Økonomi Sysselsetting Nettverk Helsetilstand Rusmiddelbruk Andre forhold Siktedes vurdering Personundersøkers vurdering Justissystemet/justispolitikk Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol -Forelegg -Konfliktråd -Påtaleunnlatelse med / uten vilkår -Tiltalebesl. -Ubetinget fengsel -Betinget fengsel med eller uten vilkår -Samfunnsstraff -Bot -Kombinasjoner av nevnte -Forvaring -Rettighetstap -Tvungent psykisk helsevern -Tvungen omsorg Straffegj.føring -Peu danner grunnlag for valg av innhold i straffen -Vurd om bruk av strgfl: Tilbakeføring til samfunnet Figur 1.1: En helhetsmodell (Et trygt samfunn)

11 1.2 Organisering og økonomi Organiseringen gjenspeiler prosjektets intensjoner om tverretatlig samarbeid både på statlig fylkes- og kommunalt nivå. Prosjektet finansieres både av kriminalomsorgen og av kommunale midler (Fylkesmannens skjønnsmidler). For prosjektåret 2012 ble det bevilget kr ,- både fra kriminalomsorgen og av Fylkesmannens skjønnsmidler (til Steinkjer kommune). Dette var en reduksjon på kr ,- av de omsøkte skjønnsmidler. Dette ble begrunnet fra Steinkjer kommune med at man ønsket en lik tildeling som fra Kriminalomsorgen, og at det var overført kr ,- fra året før på grunn at prosjektet ikke startet opp før til sommeren Prosjektet drives frem av kriminalomsorgen ettersom verktøyet som benyttes peu har sin forankring her. Steinkjer kommunes sentrale rolle i prosjektet er ivaretatt gjennom deltakelse både i styringsgruppen, som har det overordnede ansvaret for prosjektet, og i prosjektgruppen som sørger for den løpende fremdrift. Det har vært en del usikkerhet rundt tildelingen av skjønnsmidler for Midlene ble først tildelt i juli. Dette har medført noen forsinkelser i prosjektframdriften, blant annet utsettelse med tilsetting av ny prosjektmedarbeider. At prosjektet, som er 3-årig, finansieres med årlige tildelinger har skapt usikkerhet om bevilgninger, og har hatt noe betydning for kontinuiteten i prosjektet. Et kommunalt og statlig prosjektsamarbeid om områder innenfor justissektoren oppleves tilsynelatende som noe fremmed for bevilgende myndigheter, og synliggjør utfordringene som ligger i mer samhandling mellom justissektoren og velferdssystemet. Her ligger et stort forbedringspotensial. 5

12 6

13 Del 2 STATUS OG RESULTAT 7

14 8

15 9 2. Status i prosjektet ultimo desember 2012 Tore Råen prosjektleder «Et trygt samfunn» og friomsorgsleder i Nord-Trøndelag 2.1 Sakene i prosjektet I oppstartsåret 2011 mottok prosjektet 4 saker (anmodning om peu) innenfor målgruppene. De var fordelt på 2 saker «under 23 år», 1 «gjengangere», og 1 «familievold». Det ble utarbeidet peu i alle disse sakene, men i kun 1 sak ble straffegjennomføring iverksatt i For de resterende 3 forventes oppstart av straffegjennomføring i I 2012 mottok prosjektet 23 saker innenfor målgruppene. Disse var fordelt på 9 saker «under 23 år», 9 saker med «gjengangere», og 5 «familievoldssaker». Av disse 23 sakene ble 16 peu er utarbeidet og fullført i løpet av året. 7 ble returnert som ikke utført på grunn av at siktede ikke møtte etter gjentatte innkallinger. Av sakene som ble returnert var 6 gjengangere og 1 under 23 år. I tillegg har 3 personer som har gjennomført peu ikke samtykket til å delta videre i prosjektet. Det er derfor 13 saker fra 2012 som følges opp videre i prosjektet. Pr var 4 av de mottatte sakene i 2012 avgjort og med rettskraftig dom i 3 av sakene. En dom på 30 timer samfunnsstraff, en dom på 30 dager betinget fengsel, og en dom på 60 dager ubetinget fengsel samt 60 timer samfunnsstraff. 1 sak ble henlagt av politiet pga bevisets stilling. Det er foreløpig veldig få saker som er kommet så langt i saksgangen at det er mulig å si noe generelt om peu sin betydning for det endelige utfallet i sakene. Foreløpig viser vi derfor kun til aktørenes egenrapportering i del 3. I prosjektets sluttrapport vil det bli nærmere beskrevet om den enkelte prosjektsak. 2.2 Totalt antall peu er i 2012 Det ble i alt anmodet om 34 peu er på personer bosatt i Steinkjer kommune i Totalt mottok Nord-Trøndelag friomsorgskontor 137 anmodninger om peu i 2012, hvorav 112 ble utført, en økning på antall anmodninger med 25 % i forhold til Til sammenligning ble det i Norge i 2012 totalt anmodet om 2449 peu er, og det ble utført Dette er en økning i antall anmodninger på 6 % i forhold til Fokusområdene Prosjektet er inndelt i fire hovedfokusområder for å nå hovedmålene om: Redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere i Nord-Trøndelag Gi ofre for kriminalitet og pårørende mulighet til en bedre tilværelse.

16 10 Med utgangspunkt i prosjektsakene er status i prosjektet innenfor de fire fokusområdene som følger: 2.4 Hovedfokus 1 Peu Delmål 1: Forbedring av peu som kartleggingsverktøy Innholdet i undersøkelsen Rundskriv G-13/2003 «Retningslinjer for peu i straffesaker» omhandler i liten grad selve innholdet i undersøkelsen. Det eksisterer forøvrig ingen skriftlige beskrivelser eller retningslinjer som gir føringer for innholdet i peu utover opplisting av hovedområdene som skal kartlegges. Det finnes heller ingen felles opplæring i hvordan en peu utarbeides. Herunder er det ingen føringer for hvordan personundersøkers vurdering skal utformes utover at det skal gis en «faglig vurdering av de forhold som kommer fram i undersøkelsen». Det fremgår imidlertid av retningslinjene at undersøkelsen ikke skal inneholde egnethetsvurdering til en bestemt straffereaksjon. I NOU 2008:15 «Barn og straff» vises det til store kvalitetsforskjeller i de peu ene som er gjennomgått på landsbasis. Det er grunn til å tro at det kan være en sammenheng mellom at kvaliteten oppleves som ulik og at det ikke finnes særskilte regler for utarbeidelse av innholdet i peu. Prosjektet har ambisjon om å bidra til en mer felles mal for hvordan peu kan utarbeides ved at det lages en manual som en del av prosjektet. En slik manual håper vi kan gi en mer presis beskrivelse av aktuelle innholdskomponenter og metodikk for utførelsen. Prosjektet har etablert en samarbeidsrutine ved bruk av epost for dialog mellom personundersøker og påtaleansvarlig under utarbeidelsen av peu. Dette har vist seg veldig nyttig og praktisk. Informasjon om saksgang, presiseringer, bestillinger og avklaringer underveis i prosessen blir enkelt tatt hånd om gjennom denne rutinen. Tidspunkt for anmodning For å få til en kvalitativt god peu trengs noe tid til utarbeidelsen. Det er derfor vurdert som viktig at anmodningen om peu kommer i god tid før saken skal i retten. Dette vil sannsynligvis også redusere antallet returnerte, ikke utførte, peu er. Erfaringsmessig kommer anmodningen først når jurist skal påtaleavgjøre saken. Da er mye tid allerede gått tapt. Påtalemyndigheten peker på etterforskerne som sentrale for at juristene blir gjort oppmerksomme på saker som er aktuelle for peu Dialogen mellom etterforskere som møter den siktede, og påtaleansvarlig som beslutter anmodning om peu, vurderes derfor som avgjørende. Det viser seg at politiets elektroniske saksbehandlingssystem (BL) inneholder en rutine som gir etterforskere anledning til å anbefale påtaleansvarlig om å innhente peu. Denne rutinen blir imidlertid ikke benyttet i praksis ettersom den er lite kjent blant etterforskerne, og det rapporteres om at varslingen drukner blant andre meldinger og påminnelser. Den har vist seg nyttig at etterforsker manuelt markerer en høy prioritet på slike forespørsler til påtalejurist.

17 Tidsbruk ved utarbeidelsen Av prosjektsakene har tidsbruken på utarbeidelsen av peu normalt vært på ca. 2 måneder, men den kan variere noe. Dette skyldes mange faktorer, blant annet utfordringer med å få siktede til å møte, vansker med å få inn kildeopplysninger, og kapasitetsutfordringer hos friomsorgen. Det viser seg ofte nødvendig med noe tidsbruk for å ha tid til å innhente relevante kildeopplysninger. I hastesaker kan peu utarbeides raskere, men med risiko for at viktige kildeopplysninger ikke blir innhentet. Med en tett dialog mellom personundersøker og påtaleansvarlig kan tidsbruken være veldig dynamisk ut fra påtalemyndighetens ønske om når undersøkelsen må være ferdigstilt. I hvilke saker bør peu innhentes? Det finnes ingen klare føringer for når en peu bør innhentes. I Riksadvokatens rundskriv 1/2010 heter det at: «Riksadvokaten antar at det er gunstig om personundersøkelse innhentes i alle saker hvor det er aktuelt å legge ned påstand om samfunnsstraff. Er gjerningspersonen under 18 år, skal personundersøkelse innhentes». Ovennevnte rundskriv kan muligens bli tolket noe ulikt blant aktørene om hvilke saker som er aktuelle. Enkelte mener at peu først og fremst er aktuell i de tilfellene hvor påtalemyndigheten ønsker å legge ned påstand om samfunnsstraff. Andre mener at den er relevant i tilnærmet alle saker. Flere av samarbeidspartnerne i prosjektet mener at det derfor bør etableres en mer felles oppfatning om hvilke saker det bør innhentes peu i. Det vises for øvrig til prosjektrapporten for 2011, del 2, hvor dette beskrives nærmere. Prosjektet vil forsøke å foreslå en nærmere beskrivelse av aktuelle saker, men det er mye som tyder på at det vil være vanskelig å gi en presis avgrensning Hovedfokus 2 - Forvaltningssamarbeidet Delmål 2: Forbedre og videreutvikle forvaltningssamarbeidet Samarbeidet med Steinkjer kommune Den siktedes hjemkommune er den mest sentrale aktør når det gjelder kriminalitetsforebyggende tiltak ettersom kommunen på mange områder har ansvar for vedkommende sine velferdstjenester. Det vil derfor være av stor interesse for hjemkommunen at personer som er siktet i straffesaker, og får en dom, får en håndtering av justissystemet som er i tråd med kommunens planer rundt vedkommende. Peu kan bidra til at dette samkjøres, og prosjektet ble derfor koblet opp mot Steinkjer kommune og innledningsvis (2011) med det kommunale prosjektet «koordinerende tillitsperson» (KTP). Dette ble vurdert som den naturlige kommunale samarbeidspartner ettersom målgruppen var personer med sammensatte utfordringer, bla rus. Disse kommer ofte i kontakt med justissektoren. KTP ble imidlertid nedlagt da prosjektperioden ble avsluttet ved utløpet av Steinkjer kommune etablerte da et nytt prosjekt «Sneppen» som på en enda bredere basis skulle ivareta den samme

18 12 målgruppen. Et trygt samfunn har derfor i 2012 jobbet med å etablere et tett samarbeid med «Sneppen». Dette prosjektet ble nedlagt ved prosjektperiodens utløp i 2012 på grunn av økonomiske utfordringer, men intensjonene, flere av personene og mye av innholdet i de foregående prosjekter videreføres i «O2» hvor Steinkjer kommune nå har samlet sine ressurser inn mot målgruppen. Disse endringene underveis har medført at det hittil ikke er blitt etablert de tette samarbeidsstrukturer mellom Steinkjer kommune og friomsorgen som prosjektet legger opp til. I den enkelte prosjektsak har kriminalomsorgen og Steinkjer kommune gjort gode erfaringer gjennom samhandlingen. Vi ser imidlertid klare potensialer i et ytterligere samarbeid. Det har vært gjennomført samarbeidsmøter, informasjonsmøter samt en konferanse med representanter fra Steinkjer kommune for å øke forståelsen for hverandres oppgaver og muligheter for videre samarbeid. Dette blir opplevd som meget nyttig både fra kommunens og kriminalomsorgens side. Videre fremover vil fokuset fortsatt være å styrke samhandlingen for å få til en koordinert innsats mot den enkelte lovbryter. Som en følge av omorganiseringene i Steinkjer kommune er det opprettet en koordinator som vil jobbe videre med å koble intensjonene i «Et trygt samfunn» med kommunens arbeid, samt med politiets satsing mot gjengangere. Dette «trekantsamarbeidet» er først kommet i gang på nyåret 2013, og vil bli nærmere beskrevet i sluttrapporteringen. 2.6 Hovedfokus 3 - Gjenopprettende prosesser Delmål 3: Vurdere mulighetene for gjenopprettende 1 prosesser i alle saker og alle stadier av straffesaksbehandlingen Offerperspektivet Prosjektet har lagt inn fokus på offeret som et fast underpunkt i peu for bedre å legge til rette for gjenopprettende prosesser under alle deler av saksgangen. Formålet er at siktedes tanker om konsekvenser for berørte parter, og mulige vilje til å møte fornærmede eller andre, blir belyst. Prosjektet antar at slike opplysninger kan være til nytte ved vurdering om straff. Å gi dette temaet oppmerksomhet vil for øvrig kunne øke sjansen for at siktede blir motivert til å gå inn i gjenopprettende prosesser. I familievoldssaker vil fornærmede enkelte ganger bli kontaktet som kilde ettersom disse har nære relasjoner til siktede, og slikt sett har relevante opplysninger i saken. Dette stiller personundersøker overfor særskilte utfordringer. Samtidig gir det en unik mulighet til å vurdere mulighetene for å igangsette gjenopprettende prosesser eller andre tiltak i samarbeid med andre aktører, eksempelvis konfliktrådet eller 1 En annen internasjonal fagterm som brukes er; Restorative Justice.

19 13 familievernkontoret. Dette er saker som er kompliserte, og barn er ofte involvert. Å få ned konfliktnivået mellom partene har derfor stor betydning. Møter mellom gjerningsperson og fornærmede Styringsgruppemøtet i november 2011 gav sin tilslutning til at prosjektet kunne legge til rette for møter eller meglinger mellom siktede og fornærmede i straffesaken, før eventuell rettssak. Forutsetningen er at dette behandles som en sivil sak, og at politiet holdes underrettet dersom møtet avholdes i tilknytning til at det er anmodet om peu. Ved at offerfokuset belyses i peu, vil det enklere kunne avdekkes om forholdene ligger til rette for et møte mellom partene. Det vil i så fall være konfliktrådet som da får en henvendelse om å ta saken videre. Det har hittil i prosjektet ikke blitt gjennomført møter mellom offer og fornærmede i forkant av rettssak. Det er imidlertid blitt gjennomført møter mellom siktede og andre personer som et resultat av at konflikter er avdekket i peu. At en slik «parallell prosess» er blitt fokusert på i prosjektet, vurderes også som viktig for å få aksept for en slik tenking blant aktørene i strafferettspleien. Gjenopprettende prosesser bør også være et fokus under hele straffegjennomføringen, både i fengsel og friomsorg. Friomsorgskontoret og konfliktrådet i Nord-Trøndelag har tett samarbeid og gode muligheter til å følge opp slike saker. Når det gjelder fengsel er ordningen tidligere prøvd ut i meglingsprosjektet i Verdal fengsel. I prosjektsakene ønsker vi å bidra til at det legges til rette for gjenopprettende prosesser under alle typer av straffegjennomføring. 2.7 Hovedfokus 4 - Sømløs straffegjennomføring Delmål 4: Straffegjennomføringen blir del av en helhetlig plan og fremstår som sømløs i overgangene mellom straffalternativer og straffegjennomføringsformer. Sømløs straffesaksgang Av retningslinjene for peu pkt 17 fremgår at «opplysningene i undersøkelsen kan benyttes av fengslene og friomsorgen i gjennomføringen av domstolens beslutning i saken» (straffegjennomføringen). Selv om peu utarbeides av kriminalomsorgen (friomsorgen) har kriminalomsorgen generelt ingen automatisk tilgang til dokumentet når man senere får saken til fullbyrding. Peu må derfor følge saksdokumentene fra politiet når saken oversendes til fullbyrding. Ved Nord-Trøndelag politidistrikt har domskontoret en praksis på at peu alltid blir vedlagt personaldokumentene (0- dokumentene) når dommen oversendes til fullbyrding. Det synes ikke som det finnes en nasjonal rutine eller fastlagte prosedyrer for dette hos politiet generelt. Bruk av peu under straffegjennomføring I kriminalomsorgen benytter friomsorgen peu som et grunnlag for fastsettelse av innhold i straffereaksjonen, eksempelvis ved samfunnsstraff. Dette har man mulighet til i de tilfeller straffegjennomføringen skjer i det samme fylke som der peu er utført.

20 14 Dersom domfelte i mellomtiden har flyttet, og straffegjennomføringen skal gjennomføres i et annet fylke, ligger peu ikke tilgjengelig i interne datasystemer. Friomsorgskontoret i det nye bostedsfylket er avhengig av at peu følger med straffesaksdokumentene, jevnfør punktet «sømløs straffesaksgang». Fengslene rapporterer at peu oppleves som nyttig ved at fengselet raskt får mye bakgrunnsinformasjon om domfelte. I peu vil mange forhold rundt domfelte allerede være kartlagt, og viktige prosesser kan allerede være i gang. Ved at disse opplysningene foreligger ved oppstart av straffen, kan de rette tiltakene settes inn på et tidligere tidspunkt, og mulighetene øker for et mer helhet planarbeid rundt domfelte og en bedre progresjon i straffegjennomføringen. Dette gjelder eksempelvis mulighetene til gjennomføring av fengselsstraff i institusjon ( 12), utenfor fengsel ( 16), som frigang ( 20) samt en mer helhetlig prøveløslatelsesprosess ( 43). I de fleste sakene som kommer til fengselsstraff er det ikke utarbeidet peu, eller den er ikke oversendt med sakspapirene fra politiet. Det er derfor ingen tradisjon, kultur eller rutiner i fengslene for å inkludere peu i kartleggingen av domfelte. Dette er uheldig da peu vil være et viktig dokument for å få straffegjennomføringen mest mulig sømløs. I prosjektet ble det tidlig startet et arbeid med å få til et tettere samarbeid mellom fengsel og friomsorg, blant annet informasjon om mulighetene til å ta i bruk peu ene dersom de foreligger i saken. Prosjektet har bidratt til at det ved utløpet av 2012 er etablert felles samarbeidsrutiner mellom Nord- og Sør-Trøndelag friomsorgskontor og Trondheim og Verdal fengsel. Rutinene sørger blant annet for en tidlig varsling til friomsorgen om domfelte som skal løslates på prøve. Dette gir mulighet for et tett samarbeid om en bedre og tryggere utslusing til den enkelte kommune og den enkeltes lokalsamfunn.

21 15 3. Kalendarium - gjennomførte aktiviteter 2012 Tore Råen og Niels Arvid Sletterød JANUAR 05. Møte TFoU-Friomsorgen 06. Besøk av stortingsrep. Tove Lise Torve og Gerd Janne Kristoffersen 11. Møte i PEU-arbeidsgruppa 11. Møte i prosjektgruppa 11. Møte i styringsgruppa Sneppen 19. Møte om MI og PEU 24. Møte med gjengangerprosjektet i N-T 26. Møte med tilsatte ved Verdal lensmannskontor FEBRUAR 10. Møte med etterforskere ved Steinkjer politistasjon 10. Møte om årsrapportering Møte om årsrapportering Samarbeidsmøte for aktorer, forsvarere, og dommere 22. Møte om årsrapportering Møte om årsrapportering Møte ferdigstilling årsrapport Et trygt samfunn 2011 MARS 06. Prosjektgruppemøte 19. Møte TFoU-Friomsorgen 19. Styringsgruppemøte Sneppen 22. Samarbeidsmøte med Trondheim fengsel 27. Møte TFoU Friomsorgen 28. Samarbeidsmøte med Steinkjer kommune 29. Samarbeidsmøte med Verdal fengsel APRIL 12. Prosjektgruppemøte 17. Prosjektgruppemøte 26. Samarbeidsmøte med Verdal fengsel

22 16 MAI 08. Møte med Steinkjer kommune Konferanse Presentence report 22. Prosjektgruppemøte 24. Besøk av Justiskomiteen 25. Styringsgruppemøte Sneppen JUNI 12. Møte TFoU-Friomsorgen 14. Felles arbeidsgruppemøte/workshop AUGUST 07. Samarbeidsmøte med Trondheim fengsel 08. Møte TFoU Friomsorgen 10. Møte med etterforskningsleder Steinkjer politistasjon 13. Møte TFoU - Friomsorgen 14. Prosjektgruppemøte 20. Styringsgruppemøte Et trygt samfunn 22. Møte TFoU Friomsorgen 22. Møte vedrørende PEU/MI 23. Samarbeidsmøte Verdal fengsel 30. Møte med koordinerende enhet, Steinkjer kommune 30. Intern workshop PEU/MI SEPTEMBER 04. Samarbeidsmøte Trondheim fengsel 05. Prosjektgruppemøte 17. Styringsgruppemøte Sneppen 25. Møte med styret i KS N-T 25. Møte TFoU - Friomsorgen 26. Dialogmøte med påtalejuristene i N-T 27. Møte TFoU - Friomsorgen 28. Møte TFoU - Friomsorgen OKTOBER 02. Samarbeidsmøte Trondheim fengsel

23 Samarbeidsmøte med Steinkjer kommune 08. Prosjektgruppemøte 18. Dialogmøte med etterforskerne ved Steinkjer Politistasjon 19. Møte med gjengangerprosjektet NOVEMBER 01. Samarbeidsmøte Verdal fengsel 06. Samarbeidsmøte Trondheim fengsel 09. Heldags workshop om Forvaltningssamarbeid i regi Steinkjer Kommune 12. Dialogmøte med dommerne i Inntrøndelag Tingrett 28. Samarbeidsmøte med politiet og Steinkjer kommune DESEMBER 04. Samarbeidsmøte Trondheim fengsel 14. Styringsgruppemøte Sneppen 18. Samarbeidsmøte Verdal fengsel 20. Samarbeidsmøte med politiet og Steinkjer kommune

24 18

25 19 Del 3 INTERESSENTENES VURDERINGER OG ERFARINGER

26 20

27 21 4. Konfliktrådets vurderinger Astrid Lutdal Skjetne - leder konfliktrådet i Nord-Trøndelag I 2012 har konfliktrådet mottatt noen saker hvor peu har vært vedlegg i saken. I et par saker har siktede gitt uttrykk for ønske om å møte offeret, og friomsorgen har i disse sakene påpekt dette ønske i PEU. Jeg kan ikke se at konfliktrådet har spesiell nytte av peu når vi skal tilrettelegge og gjennomføre møtet. Jeg håper imidlertid at dette er et viktig dokument for påtalemyndigheten når de skal velge reaksjon, slik at når de beslutter megling eller oppfølgingsteam så er dette et bevist valg bl.a. ut fra opplysninger i peu. Som et eksempel har konfliktrådet gjennomført møte i en sak hvor en innsatt i fengsel ba om hjelp til å få snakket med offeret. Møtet ble gjennomført ett år etter gjerningstidspunktet. Begge partene hadde sagt ja til å møte den andre i forbindelse med anmeldelse og avhør på lensmannskontoret. I peu sto det også at siktene ønsket å møte offeret. Ingen har fanget partenes behov for å møtes eller gitt tilbakemelding til partene om hvorfor dette ikke ble aktuelt. I de fleste saker som gjelder den siktede er det et offer eller andre som er berørt. Jeg mener det er viktig at tanker og følelser om offeret blir tema i peu, samt hvordan de mellommenneskelige forholdene kan gjenopprettes. Dersom den siktede gir uttrykk for at han/hun ønsker å møte offeret må dette fanges opp og det bør vurderes hvordan dette skal håndteres, både av påtale, i retten og ved gjennomføring av samfunnsstraff eller fengselsstraff. Det har vært spennende å få være med i diskusjoner på systemnivå om virkninger av møter mellom offer og gjerningsperson og hva som kan bidra til at partene kan treffes kuten ubehag. Vi har diskutert utfordringer ved å tilby møter mellom partene på alle nivå i strafferettspleien. Fokus på saker med vold i nære relasjoner har vært ett av temaene. Målet var å etablere felles prosedyrer og forståelse for samarbeid i saker om familievold og saker der barn er vitne til vold. Dialog med barnevernet, politiet, familievernkontoret, rådgivningskontoret for kriminalitetsoffer har vært nyttig for konfliktrådet. Disse møtene har bevisstgjort konfliktrådet i forhold til vår rolle, muligheter og begrensninger. Jeg har tatt opp temaet på ledermøter for å få en diskusjon og bevisstgjøring på hvordan vi håndterer slike saker. Som et resultat av dette har jeg blitt invitert inn i ei arbeidsgruppe i regi av sekretariatet for å lage kurs for meglere om vold i nære relasjoner. Kurset skal gjennomføres for alle ansatte i konfliktrådene, samt for alle meglere i løpet av Dette prosjektet har ført til at konfliktrådet har kommet et godt stykke videre i hvordan vi håndterer slike saker, og at etterforskere, påtalejurister og parter vet hva vi kan bidra med.

28 Jeg opplever at prosjektet har bidratt til en gjensidig forståelse for et godt og tett samarbeid mellom kommunesektoren og justissektoren. Dette har bidratt til en bedre koordinering og samhandling mellom justissektorens håndtering av kriminalitet og samfunnets hjelpeapparat sine virkemidler og tiltak. Et slikt samarbeid er viktig og nødvendig for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet, og for å gi offer for kriminalitet og pårørende mulighet til en bedre tilværelse. 22

29 23 5. Tilbakemelding fra Inntrøndelag tingrett Odd Arve Bartnes - sorenskriver Inn-Trøndelag Tingrett Tingrettens erfaringer med prosjektet, og betydning for egen praksis. Prosjektet har mye bredere fokus på bruk av peu enn det som er domstolenes bruk av peu og som for vår del er forankret i strpl 161, men dette har jo også vært tilsiktet. Loven gir jo heller ingen nærmere retningslinjer for innholdet av en peu, men det er mulig å tenke seg at den kan bli uklar hvis den skal favne for mange interesser, men vi er absolutt ikke der i dag. Etter min oppfatning er det heller ingenting i vegen for at en peu kan ha et bredere anvendelsesområde enn bare i forbindelse med reaksjonsfastsettelsen for domstolen. Jeg mener at peu ene har blitt mere målrettet og ikke er så ordrik som tidligere. Det oppfatter vi som en fordel. For domstolen vil peu alltid ha nytte i utmålingen av straffen. Vi har snakket om at den ikke bør bli for omfattende, men noe historikk må være med for å gi bakgrunn for de endelige vurderingene. Er det behov for endringer i peu sin juridiske status? Peu har forankring i straffeprosesslovens 161 og det skal som regel foretas når det har betydning for straffen. For vår del er dette forankringen og det kan være betenkelig hvis statusen endres meget, slik at den skal favne mange interesser? Forslag til konkretisering av hvilke saker som det er viktig og aktuelt med peu. Det er vanskelig å være mere konkret enn det loven sier, nemlig når det har betydning for avgjørelsen, men jeg ser nok at med flere alternative straffeavgjørelser, vil det få større viktig het å ha en peu. Innhold og form på peu presisjon og innhold. For vår del er det er fordel at presisjonen er størst mulig rettet inn mot bestillingen og formålet. Offerperspektivet i peu. Da må loven endres. Umiddelbart tror jeg det vil kunne svekke betydningen av peu. Peu og samfunnsstraff betydning og bruk. Her har peu en viktig funksjon som et hjelpemiddel for oss. Hva er de viktigste resultater i prosjektet Et trygt samfunn generelt og spesielt for egen organisasjon? For domstolene er peu først og fremst et verktøy eller hjelpemiddel til å treffe en avgjørelse.

30 Hvilke straffereaksjoner det er grunn til å anta at siktede vil reagere positivt på og hvorfor? I så fall må presiseres grunnlaget for uttalelsen og det gjør det trolig enda mere nødvendig å kalle inn personundersøker til å forklare seg i retten. 24

31 25 6. Politiets vurderinger Leif Gundersen - etterforskningsleder Steinkjer Politistasjon Peu er et nyttig verktøy for å finne "riktig straff" i form av utmåling og utforming. Mye av kapasiteten ved etterforskningsavdelingen ved Steinkjer politistasjon går med til å etterforske straffbare forhold begått av gjengangere. Vi har ikke så veldig mange gjengangere, men de vi har står for en stor del av kriminaliteten som skjer i kommunen. Erfaringsmessig har "vanlig fengselsstraff" for disse personene liten virkning. Det blir en "oppbevaring", hvor gevinsten blir at de ikke begår nye straffbare handlinger så lenge de sitter innesperret. Personlig mener jeg at bruk av peu for gjengangere kan være med på å belyse alternative soningsformer og motivasjon, som forhåpentligvis kan få gjengangerne ut av den onde sirkelen. Av andre typer saker hvor jeg mener peu kan ha en stor betydning er promillekjøring og familievoldssaker. I promillesaker kjenner jeg flere eksempler på at promilleprogram har hatt en positiv innvirkning på tiltalte. Det samme gjelder sinnemestringskurs i familievoldssaker. Ved at det gjennomføres en peu i forkant av pådømmelsen, kan den tiltaltes motivasjon for å delta på slike tiltak kartlegges. Tidspunktet for når anmodningen om peu oversendes er viktig. Av erfaring vet jeg at dette skjer for seint i mange tilfeller. Det må være utferdiget en siktelse før anmodningen sendes, og dette gjør at det ofte blir for lite tid mellom når anmodningen sendes og berammet hovedforhandling i retten. Her har politi/påtalemyndighet et forbedringspotensial, ved at det tenkes peu på et tidlig stadium, allerede i etterforskningsfasen.

32 26 7. Påtalemyndighetens vurderinger Sigbjørn Bjerkem - påtaleleder/politiinspektør Nord-Trøndelag Politidistrikt Vi oppfatter at peu gir et bedre fundament for å kunne være mer presis i valg av påstand i straffesakene hvor det er aktuelt med annen straff enn kun fengsel. Særlig når det er spørsmål om samfunnsstraff, konfliktråd og annet som innebærer alternative reaksjoner, gir peu ett nyttig supplement til vurderingene. Jo mer presise undersøkelsene er, jo bedre kan de tjene som grunnlag for «individuelt» utformet påstand om reaksjon. Det krever at påtalemyndigheten er presis i hva man ønsker undersøkt, for at man skal ha størst mulig sikkerhet for at de relevante momenter kommer fram i undersøkelsen. Særlig dersom om man ønsker å avgjøre en straffesak i konfliktråd, hvor denne avgjørelsen tradisjonelt anses å ligge på grensen til å stride mot «den alminnelige rettsfølelse», vil en presis peu være avgjørende. Også ved bruk av deldommer gir peu ofte nyttige angivelser for vurdering av eventuelle vilkår knyttet til den betingede delen. Voldssaker og straffesaker med relativt unge lovbrytere er nok den type saker vi mener har størst utbytte av å ha en peu når reaksjon (påstand om straffereaksjon) skal besluttes. Jo tidligere man får peu`en jo bedre er det. Utfordringene ligger ikke først og fremst i det som er tema for prosjektet, men det er utfordrende internt hos politi/påtalemyndighet å finne gode rutiner slik at begjæringen sendes på tidligst mulig tidspunkt i straffesaksbehandlingen/etterforskningen. Påtalemyndigheten i politiet ser at vi fortsatt har en del å hente på å få rekvirert peu på et så tidlig tidspunkt som mulig. Ellers er det blitt betydelig større bevissthet blant politiadvokatene på bruken av peu. Dette har allerede gitt seg utslag i nyanserte reaksjoner i noen saker.

33 27 8. Trondheim fengsel sine vurderinger Mona Nygaard Larsen - fengselsinspektør Trondheim fengsel(tf) Peu er svært nyttig i kontaktbetjentarbeidet og ulik saksbehandling for den enkelte innsatte. Peu er viktig for vurdering av permisjoner og 12, 16.1 og annet ledd, prøveløslatelser og fastsettelse av ulike vilkår. Det er ønskelig at peu foreligger sammen med dommen. Det er svært viktig og sammenfatte opplysninger fra den innsatte selv, med peu for å se om opplysningene rundt den innsatte er samsvarer. TF ønsker at peu kunne kommet med klare anbefalinger om f.eks. hensiktsmessige straffegjennomføringsformer og ikke minst samarbeid med andre eksterne etater f.eks. kommune/stat og konfliktråd. TF mener peu bør være ett av de viktigste dokumentene sammen med innsattes dom. Kriminalomsorgen bør likevel tilstrebe at peu blir lest i mye større grad og at vi ser nytteverdien som faktisk ligger helt åpen for oss. Viktigste resultater i forbindelse med prosjektet «Et trygt samfunn»: TF har blitt mer bevisst på samarbeid og har iverksatt månedlig møter med friomsorg og fengsel. Jeg tør hevde at dette fører til bedre saksbehandling og høyere kvalitet på løslatelsesprosessen. I tillegg planlegges formell opplæring av tjenestemenn om hvordan man kan bruke Peu som ett godt verktøy i kontaktbetjentarbeidet.

34 28 9. Steinkjer kommunes vurderinger Anne Berit Tungseth - koordinator for rusomsorgen Steinkjer kommune Stor nytteverdi av peu i forhold til en sømløs og tilpasset straffegjennomføring. Kommunen/NAV har ofte disse menneskene på sine oppfølgingslister, og gjennom et tettere samarbeid mellom etatene får man forhåpentligvis en mer helhetlig forståelse av situasjonen samt en mer tilrettelagt straffegjennomføring. Ofte kan man se at det i «peu-saker» allerede er lagt et løp fra kommunen/nav sin side i samarbeid med brukeren. Gjennom tverretatlig samarbeid, mener jeg at man bedre kan ta tak i brukerens faktiske situasjon og planer og således legge til rette for en straff som skal være til beste både for brukeren og for samfunnet. I mange saker vil det være uheldig for brukeren å få et brudd i rehabiliteringsprosessen pga soning (eller annen form for straffegjennomføring) Det kan få negative konsekvenser mht videre motivasjon for endring og rehabilitering. Slik jeg ser det, er det viktig å få til «sømløshet» i slike tilfeller. Man må jobbe aktivt for å samkjøre straffegjennomføring og rehabilitering der det er mulig. Et annet sentralt element er å sette fokus på de sakene der brukeren allerede er innlagt til behandling ved adekvat institusjon. Erfaringer sier at det er uheldig å vente med soning til behandlingsperioden er over. I de tilfellene der det er mulig, mener jeg det er viktig å få til et parallelt løp, hvor soningen gjennomføres i behandlingsinstitusjonen ( 12 soning). Peu er viktig for å kartlegge og gi informasjon om slike forhold og grad av motivasjon for det i forkant av soning/straffegjennomføring. Det er fullt mulig å bruke straffegjennomføringsperioden til å motivere for å komme i gang og gjennomføre en rehabiliteringsprosess. Denne tiden kan være «en gyllen mulighet» for den dømte til å ta tak i livet sitt, når man vet at konsekvensene av og ikke følge opplegget f.eks. kan gi et ubetinget fengselsopphold. Særlig de yngre og ikke fult så belastede brukerne bør kunne benytte seg av dette på en god måte. Når man først er inne på straffegjennomføringen ser jeg, som i perioder har tett oppfølging av disse brukerne, at konsekvensene (tiltak/sanksjoner) av og ikke å følge planen implementeres for sent. Denne situasjonen oppleves som en utfordring. Om brukeren begynner å skli ut må konsekvensene iverksettes umiddelbart. Ofte faller denne gruppen brukere ut av opplegget grunnet rusmisbruk. Dess lengre de får gå uten at det får konsekvenser, jo vanskeligere oppleves det å få disse tilbake på rett spor. Om mulig bør disse fanges opp med engang et brudd skjer og plasseres i fengsel. Tiden fra brudd i programmet til en eventuell soning kan være en kritisk periode. Man observerer i mange tilfeller at en destruktiv utvikling (fra rusing og kriminalitet til verstefall skade og overdose) skjer og skapes uten at man er i posisjon til å gjøre noe med det. Dette kan unngås dersom tiden fra brudd til soning hadde vært kortere enn hva som er realiteten i dag.

35 29 Del 4 EVALUERINGSOPPLEGG 2012 KRITISK-KONSTRUKTIVE VURDERINGER

36 30

37 Evalueringsopplegg 2012 Niels Arvid Sletterød TFoU 10.1 Hva inngår i oppdraget til TFoU og hvordan skal det utføres? I Rapporten Et trygt samfunn status og erfaringer etter ett år 2 er det gjengitt hvilke fokusområder og moduler som er kontraktfestet med TFoU og som definerer konkrete oppgaver og aktiviteter i det tre-årige oppdraget med følgeforskning/følgeevaluering. I nevnte rapport ble følgende skrevet om hva følgeevaluering og følgeforskning (2012:49 og 2012:52) innebærer: Denne type evaluering (følgeevaluering) er primært dynamisk, dvs. utviklingsorientert med fokus rettet mot å utvikle produkt/resultat og prosess mens prosjektet foregår. TFoU skal ikke måle i ettertid, men bringe inn data, analyser og delta i utviklingsdialogen underveis mens prosjektet løper. På den måten skal TFoU være en av flere elementer for kvalitetssikring av prosjektet Et trygt samfunn sin utviklingsprosess og gjennomføringsbetingelser. Følgeevaluering er systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring.. Måten man følger på forutsettes skje i nær kontakt og fortløpende dialog med prosjektleder/prosjektgruppe og gjennom deltakelse i arbeidsgrupper. TFoU sin deltakelse og rolle i styringsgruppen defineres og avklares fortløpende i dialog og nært samarbeid med prosjektleder og prosjektgruppe. Følgeevalueringen må altså alltid skapes og utvikles underveis, dvs. ha en noe uferdig form for å åpne for det uforutsette. Det innebærer at evalueringsaktivitetene ikke bør være for fastspikret, men være åpen og følsom for adekvate/relevante (men dog mindre) justeringer/korrigeringer i det planlagte opplegg underveis, f. eks etter konkrete innspill fra styringsgruppe/ prosjektgruppe, eller fordi viktige og nye problemstillinger krever tilpasninger. Det som ligger fast er at oppdraget er en kombinasjon av følgeevaluering og følgeforskning, og at det kontraktfestede oppdraget skal gjennomføres slik disse oppgavene 2 TFoU-rapport 2012:5

38 32 er beskrevet i nevnte rapport 2012:5 3 Et trygt samfunn status og erfaringer etter ett år. Følgende ble sagt om denne praksis: Det metodiske og modulbaserte designet for å samle inn data, utvikle kunnskap, dokumentere og skape læring underveis har stått ved lag og vært spesielt fokusert når prosjektgruppa har hatt møter eller når det har vært debrifingsmøter med prosjektleder etter samtaler med de samarbeidende kontorer, spesielt etterforskere, påtale og domstol, samt de fagseminarer (miniseminar) som er arrangert i regi av prosjektet (se kalendarium 4 ). Når det gjelder følgeforskningen er den presisert på denne måten i prosjektet: Følgeforskning er basert på et faglig «blikk» som selvsagt er betinget av forskerens kontekstuelle innsikt og problemforståelse. I prosjektet Et trygt samfunn er det forskerens (Sletterød - presisering) generelle kunnskap om og (forskningsbaserte - presisering) kompetanse på dialogisk orientert samhandling og forvaltningssamarbeid samt på kreative utviklings- og medvirkningsprosesser som setter TFoU i stand til å intervenere de lokale etatsdiskurser og opptre som en adekvat og relevant dialogpartner med fruktbare innspill til kloke fokus og perspektiv i prosjektgruppa. Videre har TFoU sagt: Følgeforskning som strategi er aksjons- eller handlingsrettet, m.a.o. representerer derfor en form for intervenerende opplegg. Det betyr at TFoU sitt prosessuelle engasjement i prosjektgruppa er rettet mot å forbedre den foreliggende samhandlingsrealitet eller det vi kan kalle (kulturelle, organisatoriske og strukturelle presisering) gjennomføringsbetingelsene (for prosjektet presisering). I rapporten er det anført tre moduler (2012:39-41), der modul 0 ex ante evalueringen er ferdig, mens modul 1 (se under) med fokusområde 1 er den primære oppgaven for 2012, mens fokusområde 2 i denne modulen; Gjenopprettende prosesser sammen med Modul 2: Sluttrapportering, vil være hovedoppgavene i Dette baserer seg på den inngåtte kontrakt mellom Friomsorgen og TFoU. 4 Se TFoU-rapport 2012:14-15.

39 Nærmere om 2012-aktiviteten i MODUL 1 Fokusområde 1: Peu - innhold, form, bruk og effekt Målsatt utvikling av ny/endret praksis for: 1. Bestilling av peu (innholds-/kravspesifikasjon samt timing og tidspunkt for bestilling umiddelbart etter siktelse) 2. Form og innhold av peu i hht behov, interesser og faglige kravspesifikasjoner 3. Bruk av peu (fortløpende evalueringsdialog og erfaringsutveksling internt og mellom påtalemyndighet, domstol, kriminalomsorg og konfliktråd) Ny/endret peu-konsept sin betydning for: Valg av straffereaksjon og straffeutmåling (påtalemyndighetens påstand og domstolens utforming av straff og betingelser, ) Straffegjennomføring (at innholdet i peu danner grunnlag for valg av tiltak under straffegjennomføring) Gitt diskusjoner i prosjektgruppa og innspill på siste styringsgruppemøte i august, ble de primære metodiske oppgaver/aktiviteter (modul med tilhørende fokusområde) i TFoU sitt følgeevaluerings-/følgeforskningsoppdrag i 2012, operasjonalisert på følgende måte Operasjonalisering Det skal skaffes data om: Peu-kvalitet (kompetanse-, tids- og ressursmessige betingelser for utforming av peu samt aksess til adekvate underleveranser fra andre forvaltningsetater og - kontorer) Peu-etterspørsel (tidspunkt for bestilling, oppfatning av nødvendig innhold, og optimal form) Peu-bruk (påtalens, forsvarernes og domstolens vurdering av betydning og nytte mht straffeutmåling/-utforming og i straffegjennomføring/rehabilitering) Effekt av Peu (vurdering av betydning på bred basis individuelt og institusjonelt både på justislinjen og velferdslinjen) 10.4 Datainnsamlingsmetoder I samarbeid med prosjektleder Tore Råen ble det utformet en temaliste for bruk i diskusjoner med de involverte interessenter/parter i prosjektet. Det ble gjennomført som 1,5 2 timer dialogmøter. Vi benytter benevnelsen dialogmøte fordi også andre tema, spørsmål og problemstillinger enn de nedtegnede ble etterspurt av prosjektleder og evaluator.

40 34 Prosjektleder kunne på bakgrunn av dette både informere og gi konkretisering der det ble etterspurt av deltakerne. Det viste seg å være meget viktig og nyttig for prosjektleder å informere direkte og ansikt-til-ansikt for å eliminere misforståelser og for å aktualisere nye ideer for samhandling. Følgende dialogmøter ble gjennomført: Dialogmøte med påtalejurister Dialogmøte med etterforskere Dialogmøte med dommere Dialogmøte med Friomsorgen I tillegg til disse hadde vi en separat tematisk forberedt intern workshop Friomsorgen i Nord-Trøndelag om bruk av motiverende intervju som verktøy i gjennomføring av peu. Dette ble fasilitert av TFoU/HiNT og det bearbeidete resultatet presenteres i Del 5. Workshop med Steinkjer kommune om forvaltningssamarbeid på bred basis Fra hver disse workshops og for dialogmøtene samlet ble det utformet PowerPoints som oppsummerte informasjon/data/funn. Videre ble disse problematisert og diskutert med prosjektleder og i prosjektgruppen. Der det ble vurdert viktig og relevant med basis i de innspill gitt fra prosjektgruppen, ble presentasjonene presisert og konkretisert og diskutert i styringsgruppemøte 22. januar 2013.