FIRST LEGO League. Sarpsborg Erik Lykke Trier Gutt 10 år 0 Ole Martin S. Henning Gutt 11 år 0. Samantha M. G. Olufsen

Transkript

1 FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Team McLego Vi kommer fra Moss Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 5 jenter og 5 gutter. Vi representerer Refsnes skole 6.trinn Type lag: Skolelag Lag nr: 18 Lagdeltakere: Erik Lykke Trier Gutt 10 år 0 Ole Martin S. Henning Gutt 11 år 0 Eskil Børnes Gutt 11 år 0 Hannah Testad Arnesen Samantha M. G. Olufsen Jente 11 år 0 Jente 11 år 0 Sara Louise Larsen Jente 11 år 0 Hedda Mccallum Jente 11 år 0 Simen Kristiansen Gutt 11 år 0 Julie Andersen Kildahl Jente 11 år 0 Truls Kløfsrud Jauert Gutt 11 år 0

2 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Team Mclego - Forskingssoppgaven "SeniorFitness" Sammendrag Team McLego har funnet opp "SeniorFitness", et enkelt program til smarttelefoner, som skal hjelpe eldre i å holde seg i fysisk aktivitet. Vi har hatt et intervju av en person på 70 år og stilt han spørsmål om det å være eldre i dag. Vi har også hatt en spørreundersøkelse. Om Svein Kildahl Svein Kildahl er 70 år og bor på Refsnes i Moss. Han ble født på det som før ble kalt Moss fødehjem og ble oppvokst på Krapfoss. Han gikk på Krapfoss skole. Da han var 10 år likte han å spille fotball og stå på ski. Senere begynte han på Realskolen i byen. Da han ble 25 år likte han å spille fotball og å være sammen med familien. Etterhvert begynte han å jobbe på et kontor. Så jobbet han som telegrafist på en båt. Da han var 40 år likte han å ta vare på familien og å se på tv. Senere jobbet han 40 år i Moss Boligbyggelag. Nå er han pensjonist. I dag liker han å se på fotballkamper og å lese. Å være eldre i dag" Svein Kildahl synes at det er fint å være eldre i dag fordi han for mere tid med barnebarna sine og andre ting han liker. Han føler ikke at det er noe utfordrende å være eldre i dag utenom å følge med på teknologisk utvikling f.eks. mobil og installering av TV. Han synes at det er litt utfordrende å holde seg i form. Han synes at det er greit å holde kontakt med familie og venner fordi de bor i nærheten. Han synes ikke det er vanskelig å finne ting å holde på med. Utfordringer Svein har ikke så mange utfordringer, men han nevnte at han ikke hadde like god kondis som før, for eksempel han blir fortere sliten når han spiller fotball. Han synes at det er litt vanskelig å følge med på ny teknologi, for eksempel det å bruke mobiltelefon. Ofte er det for mange funksjoner som han ikke husker. Han har akkurat lært seg å sende bildemeldinger. Vår problemstilling Hvordan minne eldre på å ha regelmessig fysisk aktivitet ved hjelp av enkel teknologi? Bakgrunn for vår problemstilling Intervjuet med Svein Kildahl viser at mange eldre kan være i dårlig form. Vi gjorde også en spørreundersøkelse blant eldre over 60 år. Den viste derimot at mange ikke har problemer med å holde seg i fysisk aktivitet. Vi tror at vi burde ha stilt spørsmålet annerledes. Vi kunne for eksempel stilt spørsmålet: Er det vanskeligere å ha den samme fysiske formen som før?. Svein Kildahl blir for eksempel fortere sliten når han spiller fotball. Informasjonen fra Helsedirektoratet sier at en hovedårsak til at så mange eldre er i dårlig form er at de er i lite fysisk aktive. Intervjuet og spørreundersøkelsen viser også at eldre synes det er vanskelig å bruke ny teknologi. Vår innovative løsning Vi har ønsker å lage et program til smarttelefonene, for eksempel iphone, som skal hjelpe eldre å holde seg i form. Vi tenkte først at vi kunne lage en ny og enkel mobiltelefon for eldre, men mange eldre liker å passe inn og ønsker å bruke de samme tingene som oss andre. Derfor tror vi at det å lage et enkelt program kan være løsningen, slik at de kan bruke vanlige telefoner. Dette kunne vi ha lagd en spørreundersøkelse om, men det rakk vi dessverre ikke.

3 Vårt program: SeniorFitness Programmet vårt heter SeniorFitness. Det er et enkelt treningsprogram for eldre som skal fungere på vanlige smarttelefoner. Når man trykker på programmet kommer det opp fire ikoner: Påminnelser, Øvelser, Logg, Innstillinger. Påminnelser Når man trykker på påminnelser så kommer det opp en kalender. Her kan man legge inn tidspunkter for trening og øvelser. Det er også muligheter for at f.eks. en fysioterapeut eller fastlegen kan logge seg inn på kalenderen utenfra, og legge inn treningstider Øvelser Når man trykker på øvelser kommer det opp en liste med øvelser. Når man trykker på en øvelse kommer det opp bilder og videoer på hvordan man gjør øvelsen. Også her kan fysioterapeuten eller fastlegen logge seg inn og komme med forslag til øvelser og treningsmetoder. Logg Her kan du se alle øvelsene du har gjort og du kan trykke på en knapp som sender loggen til fastlegen. Og det kan være ett sted som du kan ha e- posten til fastlegen. Innstillinger Her kan du forandre språk, dato, årstid og klokkeslett. Man kan også skru på stemmeaktivering, slik at man kan styre programmet med stemmen. Hvordan vil vår løsning endre hverdagen til eldre? SeniorFitness hjelper eldre å huske på ting som å holde seg i god form. Hvis alle eldre holder seg i form slipper kommunen å bruke mye penger på eldre som er syke.

4 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Robotens design: Vårt lags robot er en standardutgave av legorobåtene. Det er et lite styrehjul bak og to større drivhjul foran. Vi har valgt standardroboten fordi den er liten og kompakt og flytter seg smidig rundt på banen. For å kunne starte på samme punkt hver gang, har vi laget en styreskinne som vi har designet selv og vist på bildet under. Redskapene til Team Mc Lego er lette å bytte. Et av redskapene er litt ekstra pyntet med litt lego, som vist på neste side. Programmering: For å få roboten fram og tilbake, programmerer vi med rotasjoner. For å få redskapene opp eller ned, programmerer vi med tid, det gjør vi for at ikke programmet skal stoppe opp når den ikke får fullført sin rotasjon. Vi er nybegynnere, så vi gjør ikke de mest kompliserte oppgavene som man trenger sensorer til. På hvert oppdrag starter vi helt likt dermed blir det enklere å huske hvor man skal starte. For å komme opp på rampen, kjører vi roboten til et fast punkt (Tårnet med de gule ringene) får å la den stange i den, slik at roboten kommer til samme sted på rampen hver gang. Strategi på banen: Team Mc Legos strategi er å få gjort så mange oppgaver som mulig på færrest mulige redskap, dermed bruker vi mindre tid og bytter færre ganger. To redskaper brukes. Vi prøver å ta flest mulig oppdrag på ett program. Vi prøver å være så nøyaktige som mulig når vi plaserer roboten i basen. Oppdragene har en rekkefølge. Den er slik at vi tar de nærmeste oppgavene først og oppgavene som er lengre unna til slutt. Det er veldig lett og bytte våre redskaper. Utfordringer: Roboten kan oppføre seg ulikt fra gang til gang. Det kan skyldes motorene som roterer ujevnt og gjør at roboten får små rykk i blant. Team Mc Lego har brukt flere roboter til øving, men selv om robotene er nøyaktig like i konstruksjon, har programmene vært oppført seg forskjellig fra robot til robot. Om batteriene ikke byttes ut ofte er roboten annerledes på banen, men vi er obs på det, og bytter ofte.

5 3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilering Alle var med på å stemme fram det navnet de likte best. Da vant navnet Team Mc lego overlegent. På logogruppa var alle med på å lage logoen og kjøpe t-skjorter med logoen de hadde laget. De har vært veldig effektive og fikk tegna appen, laget logo og lagd plakater. Mange solgte blant annet smykker og muffins for å få inn penger til f.eks. T- skjorter. Noen var også med på å skrive sponsorbrev for å få sponsorer. Vi fikk temmelig mange blant annet: Altibox, Norhus, los&co og fler kan du se i piten vår. Logogruppa tegna og lagde plakater og andre ting til piten. Vi har vært på Energisk show til Andreas Wahl og profilert roboten og FLL. Vi har planer å vise oss frem for foreldrene i FLL på onsdagen før konkurransedagen. Vi har tatt mange bilder og filmer som vi skal vise fram på piten. Noen har redigert filmen og laget en kortverson. Forskningsgruppa kom på appen fordi Svein Kildahl, som er bestefaren til en i klassen ble intervjuet om utfordringer eldre har. Han sa at han ikke hadde like god kondis som før og sleit litt med å følge med på nye teknologisk utstyr. Derfor fant vi på en app som skal hjelpe eldre å huske på å holde seg i bevegelse. Show gruppa har laget en super kul dans som de skal vise fram på konkurransedagen. Det er fire gutter og fem jenter som er med i dansen. Dansen inneholder tre forskjellige sanger. De har også laget kostymer. De skal ha et lagrop som de skal rope høyt. Blogg gruppa blogger om fremgangsmåten og hva alle driver med. Reportasje gruppa har intervjuet Svein og forskjellige folk rundt i alle gruppene og lagd og redigert filmen. Det har vært veldig gøy med FLL. Vi har hatt ganske god tid og har fått til ganske mye. Vi gleder oss veldig til 10. November

6

7 4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Team McLego s arbeidsprosses : Hele klassen har jobbet med oppgavene. Vi har delt inn i 5 forskjellige grupper robot, dans, profilering, sponsing og forskning.vi har hatt samlinger hver onsdag på kvelden,og jobbet med forskning i skoletiden. Vi startet med å lage et lagnavn. Alle kom med forslag til lagnavn og etter det stemte vi. Profileringsgruppa lagde logo og bestilte T-skjorter, får å få kjøpt t-skjorter solgte noen jenter kaker og smykker og noen fikk butikker og selskaper til å sponse oss. Til nå er vi blitt sponset av: Braathe gruppen,altibox,kiwi,aztek,anova boliger,moss transportforum,huseiernes landsforbund,los &co for å nevne noen. Robotgruppa har laget robot og lagd mange programmer for å løse oppgavene. De prøver seg fram på hvilke oppgaver som er enklest og samtidig gir mange poeng. De øver veldig mye og jobber hardt. I starten brukte vi over 4 min på oppgavene vi hadde laget og fikk under 100 poeng. Vi har justert noen programmer og byttet ut og lagd noen nye.nå klarer vi det på 2,5 min og har klart 250 poeng. Vi ser at når vi er nøyaktige og gjør oppgavene i riktig rekkefølge da går det bra. Det er morsomt å se at vi blir flinkere. Dansegruppa gar laget show og heiarop. Sangene er : Ganganm style, Work hard Play hard og Ladies choice. Vi har tenkt til å trene på å vise framfor foreldene en kveld. Vi har også vært på et energisk show på Parkteateret i Moss med Anders Waal og der profilerte vi vårt lag.' Det har vært veldig morsomt prosjekt. Hele klassen jobber sammen som et lag. Vi har lært å programere og bygge roboter. Det har skapt et veldig godt klassemiljø. Noen ting har vært vanskelig blant annet å lage en dans, å programmere slik at roboten går riktig, og huske alt vi skal gjøre.

8 1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Kompendium fra Helsedirektoratet Intervju med Svein Kildahl Spørreundersøkelse