Gled deg i Guds nærhet

Transkript

1 Hans Anton Eklund Gled deg i Guds nærhet Lunde

2 Copyright 2005 Lunde Forlag Sinsenveien 25, 0572 Oslo Omslagsillustrasjon: Artville Omslagsdesign: Helge Kjølberg Grafisk utforming: Reidun Lindheim Trykk og innbinding: NordBook as ISBN Bibeloversettelsen som blir brukt, er utgaven fra Norsk Bibel A/S 1988 (NB 88).

3 Innhold Forord: Alltid sett 7 Regningen, betalingen, kvitteringen 9 I lyset fra Herren 17 Sovende profet og våken Gud 23 På omveier mot rike oppgaver 31 Gjerninger i fengselet 37 Jeg vet om det 45 Enda flere som gir opp? 53 Herren kommer 61 Det trekker ut 69 Spirer fra det som er sådd 75

4

5 Forord: Alltid sett Som mennesker er vi alltid sett av Gud. Det nytter ikke å skjule seg for ham, og det nytter heller ikke å gi seg ut for noe annet enn det vi er. Hans blikk kan være skarpt og gjennomtrengende, men det er også fylt av kjærlighet og omsorg. Føler du at dette er trygt eller truende? Bibelen sier at Gud er vår Far. Han er en fullkommen Far, og han følger fullkomment med oss. Men vi skal vite: Han ønsker å se på oss ut fra en helt spesiell synsvinkel: All vår synd er sonet én gang for alle av Guds Sønn Jesus. Den som tror på Jesus, trenger ikke å frykte Guds blikk. Da står vi under Guds nåde. Det betyr ikke at han unnskylder synd og bortforklarer våre fall. Det gjør ikke den hellige Gud. Men det betyr at han ønsker å møte oss med frelse, tilgivelse og evig liv. Ut fra dette er det godt å være innenfor Guds synsfelt og å vite at han aldri glemmer oss. En kan glede seg i Guds nærhet, for han er nådig og barmhjertig. Dette er noe av det jeg ønsker å formidle gjennom de korte prekenene i denne oppbyggelsesboka. 7

6

7 Regningen, betalingen, kvitteringen Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss (Rom 8,34). For noen år siden hadde jeg ansvaret for noen påskeleirer for tenåringer. Vi hadde tre bibeltimer om påskebudskapet: regningen, betalingen og kvitteringen. Med utgangspunkt i disse temaene kom vi inn på synderegningen som vi alle har, betalingen som Jesus skaffet til veie på korset, og endelig kvitteringen: Gud godkjente Jesu verk ved å reise ham opp fra de døde. Regningen De aller fleste voksne i vårt samfunn vet hva det vil si å ha gjeld. Det er en forpliktelse en ikke uten videre kan løpe fra. Men som regel har vi inntekter som kommer inn hver måned. Noe av disse inntektene kan vi bruke 9

8 til avdrag på gjelda, og dermed minker den litt. Vi kan til og med regne ut når vi blir gjeldfrie hvis vi klarer å holde betalingstakten. Dukker det opp uforutsette inntekter, kan vi bli kvitt gjelda kjappere enn vi hadde regnet med. Så enkelt er det ikke med synderegningen vår overfor Gud. For det første er den så stor at den ikke lar seg måle helt konkret. Vi er født med en syndig arv, og dermed kommer vi til denne verden som gjeldsslaver. Videre kommer alt det gale vi gjør og det gode vi unnlater å gjøre. For det andre har vi ikke inntekter som er gangbar valuta med tanke på avdrag. Låner vi tre tjuekroninger av en venn, kan vi ikke betale tilbake med gamle bruskorker. Gjelda må betales tilbake med mynt som har samme verdi. For ikke å bli misforstått: menneskelig sett kan vi gjøre ting som andre synes er nyttig og godt. Derfor skal vi ikke være gjerrige med det. Strø om deg med oppmuntringer, hjelpsomhet, vennskap og andre gode ting. Bibelen taler mye om at de troendes gode gjerninger er til ære for Gud og til gagn for vår neste. Men de kan ikke brukes som grunnlag for vår egen frelse. Når Guds målestokk blir lagt over vårt liv, har vi ingenting som duger i hans lys. Prøver vi å betale med noe av det vi eier, vil det bare øke syndegjelda vår. Alt vi har, er smittet og flekket av ufullkommenhet. Jordisk gjeld blir tatt alvorlig av de aller fleste. Enkelte mister til og med nattesøvnen når de tenker på 10

9 gjeldsforpliktelsen sin. Dessverre tar vi det ofte lettere med gjelda overfor Gud. Her kan mange sitte med uoppgjort gjeld uten at det bekymrer dem det minste. Betalingen Mange har en drøm om at Gud kommer til å ettergi til slutt uten noen form for oppgjør. Vi finner ikke grunnlag for slike tanker i Bibelen. Gud er hellig i alt han gjør. Det innebærer at han ikke uten videre kan se bort fra vår synd. Men Gud er også god. Det innebærer at han vil oss noe annet enn at vi får være unnskyldte syndere. Han unner oss rettferdiggjørelsen. Men for at vi kan få del i den, var det nødvendig for Gud med en betaling for all vår synd. Ikke noe menneske var i stand til å komme med en slik betaling. Det var bare én eneste utvei: Gud måtte selv betale for synden vi har gjort og som vi fremdeles gjør. Det skjedde ved at Guds Sønn ble menneske han ble født i Betlehem og fikk navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21). Døperen Johannes sier om ham: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! (Joh 1,29) Paulus sier det slik: Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud (2. Kor 5,21). Her er vi ved kjernen i hele kristendommen: Gud la all vår synd på Jesus, og han sonet den én gang for 11

10 alle på korset. Du kan være helt sikker på at også din synd var med der. Jesus har allerede gjort opp for deg, og hans død på korset er en fullkommen soning for alle dine synder. Vi har lett for å tenke at Guds hjertelag overfor oss er preget av vrede og dom. Dette er rett på én måte hvis Gud skulle behandle oss etter det vi har fortjent. Men så kommer det som vi så ofte setter oss fast i: Hvis jeg bare angrer og blir fylt med et hellig alvor, skal nok Guds hjerte smelte så han blir mer forsonlig innstilt overfor meg. Bibelen taler en del om anger og bot, og det kan være nødvendig for oss for at vi skal kjenne at vi trenger frelse. Men du finner ingen bibelord som forlanger at vi må angre før Gud kan smile til oss. Vår anger er i det hele tatt ikke i stand til å gjøre Gud forsonlig innstilt. Sannheten er at gjennom Jesu død er Gud allerede forsonet, og han er klar til å ta imot oss akkurat som vi er. Det gjelder selv om vi føler at vi mangler anger, eller om vi føler at vi ikke angrer nok. Gud er allerede blid, og han lengter etter å møte oss med sin tilgivelse og nåde. Det er blitt gjort opp for oss! Kvitteringen Den siste bibeltimen på påskeleirene hadde tittelen Kvitteringen. Her snakket vi om at Gud reiste Jesus 12

11 opp fra de døde, og at han seinere satte seg ved Guds høyre hånd. Når det gjelder Kristi oppstandelse fra de døde, har Bibelen i alle fall to måter å si det på: Den første er at Jesus sto opp. Det har sammenheng med Rom 10,5: Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem. Dette verset betyr: Dersom et menneske holder Guds bud slik Gud krever det, er vi satt fri fra dødens makt. Men her er det ikke snakk om bare noen ytre gjerninger over en viss periode, men konstant renhet i tanke, ord og handling. Det er bare ett menneske som har levd slik, og det er mennesket Jesus Kristus. Derfor kunne ikke Jesus bli i graven. Død og grav kunne ikke holde på ham. Hans oppstandelse er helt i samsvar med det som Gud har sagt i Bibelen. Den andre måten å si det på er at Gud reiste Jesus opp fra graven den tredje dag etter at han ble korsfestet. Hvis Jesus hadde gitt etter for én eneste av alle de fristelsene han møtte, kunne han ikke ha stått opp igjen etter sin død. Da ville ikke Gud ha oppreist ham. Derfor blir Jesu oppstandelse som en godkjenning fra Gud av Jesu liv, død og soning. Gjennom dette fikk Gud den soningen han trengte. Dermed fikk Jesus også tilbake den plassen han forlot da han ble menneske: ved Faderens høyre hånd. Der hadde han sittet fra evighet av, og på en måte manglet han ingen ting. Han var ett med Gud og satt på tronen. Likevel ser det ut til at han hadde et savn i all fullkommenheten, og det var 13

12 at menneskets vei til Gud var stengt. Derfor forlot han tronen for en stund, for å bli veien selv. Han opphørte ikke å være Guds Sønn, men han ble samtidig menneske for å bli verdens frelser. Jesus sier: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg (Joh 14,6). Hvem er den som fordømmer? Det er en triumf i disse ordene fra Romerne 8,34. Er det virkelig slik at ingen fordømmer den som tror på Jesus? Er det overhodet ikke noen som har noe ufordelaktig å si? Jo, det er saktens mange som fordømmer. Djevelen fordømmer oss, og ofte fordømmer vi oss selv. Men saken er den at så lenge vi er hos Jesus, kan ingen fordømme oss på en slik måte at Gud blir presset til å gi etter for dommen. Ingen av motstanderne våre kan rokke ved det grunnlaget vi er frelst ved. Dette holder for Gud, og han kommer aldri til å delegere myndigheten til å dømme. I vanlig rettspraksis er vi vant med at tiltalte har en forsvarsadvokat. Advokatens oppgave går blant annet ut på å samle opplysninger som kanskje kan bidra til å frikjenne den tiltalte eller at vedkommende får en så mild straff som mulig. Dette er en nødvendig oppgave i en rettsstat. I Bibelen står det at Den Hellige Ånd er vår talsmann 14

13 eller advokat. Hans mål med deg er ikke å få straffeutmålingen redusert, men å få deg frikjent. Men han rasker ikke sammen momenter fra alle mulige kanter. Han ønsker å forsvare deg ut fra at Jesus er død og oppstått for deg. I vanlige rettssaker er det noen som tar sjansen på å møte uten advokat. Noen av dem har til og med en så sterk sak at de klarer å vinne. Så er den utgiften spart. Tar du sjansen på å møte for Guds domstol uten Jesus og uten forsvaret fra Den Hellige Ånd? Da er du dømt til å tape. Det blir en evig fortapelse borte fra Gud. Men du blir tilbudt fri rettshjelp fra himmelen. Tror du på Jesus, skal du frikjennes på et rettferdig grunnlag. Det er dette som heter rettferdiggjørelse: Gud, som skal dømme, finner ikke noe å dømme i ditt liv. Ikke fordi du er syndfri, men fordi du er tilgitt av ham.