Norsk Landbrukssamvirke. - et nærings- og konkurransepolitisk memorandum -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Landbrukssamvirke. - et nærings- og konkurransepolitisk memorandum -"

Transkript

1 Norsk Landbrukssamvirke - et nærings- og konkurransepolitisk memorandum -

2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri i fremtiden Innledning Hovedbudskap Momenter i nærings- og konkurransepolitikken... 5 Kapittel 2: Pris og kjøpekraft Matvarekurven 2005 Europeisk prisundersøkelse, Innovasjon Norge Befolkningsundersøkelse Holdninger til pris, Norstat Befolkningsundersøkelse Holdninger til pris, MMI Kapittel 3: Utvalget av matprodukter Befolkningsundersøkelse Holdninger til matvareutvalg, Norstat Varetellinger i utvalgte europeiske byer, Innovasjon Norge Befolkningsundersøkelse Produktutvikling, MMI Medlemsundersøkelse Innovasjonsgrad, Landbrukets Utredningskontor Kapittel 4: Kvalitet og sikkerhet Befolkningsundersøkelse Holdninger til matvareutvalg, Norstat Befolkningsundersøkelse Holdninger til matvarekvalitet, MMI Interne undersøkelser Mattrygghet og dyrehelse/-velferd, NL Kapittel 5: Konkurranse og markedsforhold Befolkningsundersøkelse Holdninger til matvareutvalg, Norstat Befolkningsundersøkelse Holdninger til landbruket, MMI Konsentrasjon av kjedemakt, AC Nielsen og DLF Norge Markedsandeler i produksjonen, Norsk Landbrukssamvirke... 48

3 Kapittel 1: Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri i fremtiden 1.1 Innledning Matindustrien er det tredje største industriområdet i Europa, og i Norge er det den nest største industribransje målt i både sysselsetting og omsetning. Den utgjør en av få gjenværende komplette verdikjeder i Norge. Matindustrien er samtidig svært betydningsfull for sysselsetting og i bosettingsmønster både direkte og indirekte. Dette fordi industrien i stor grad er basert på norske råvarer og tjenester, og fordi bransjen har stor spredning i lokaliseringen av bedriftene. Norsk matindustri er overveiende eid av norske interesser. I tilknytning til bransjen er det dessuten bygd opp et betydelig forsknings- og utviklingsmiljø ved de største universitets- og høgskolene. Matindustrien har en høy tillit både i samfunnet generelt og hos forbrukere spesielt. Mange enkeltbedrifter ligger høyt i befolkningens omdømme sammenlignet med andre bransjer. Matindustrien har derfor gode forutsetninger for å være en framtidsrettet bransje i Norge. Norsk matindustri står imidlertid overfor store utfordringer i årene framover. Internasjonalisering og globalisering er et sentralt stikkord for flere av disse utfordringene. Industrien selv er innstilt på å møte alle utfordringer offensivt, og ser samlet sett muligheter for både å være konkurransedyktig på hjemmemarkedet og styrke posisjoner ute. Gjennom vinteren og våren 04/05 har Norsk Landbrukssamvirke, på vegne av sine medlemmer innenfor den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien og i samarbeid med flere velrenommerte analyseselskaper og forskningsmiljøer kartlagt flere forhold ved matvareindustrien i Norge så vel som i våre nordiske naboland og Europa. Etter at det i vinter ble klart at de nordiske konkurransetilsynene påla seg selv å kartlegge forholdene innenfor matvareindustrien i Norden, et arbeid som vi for øvrig er positive til, bestemte vi oss selv for å se nærmere på området. Ikke bare av nysgjerrighet, men også fordi vi ikke vil godta enkelte politiske miljøers og Konkurransetilsynets retorikk om at prisene på norske matvarer er høye, kvaliteten er dårlig og utvalget er lavt. Vi vil hevde at det tvert imot er motsatt og vi mener at denne rapporten som vi har valgt å kalle et nærings- og konkurransepolitisk memorandum vil dokumentere dette. I kapittel 1 fremfører vi vårt budskap til politikerne samtidig som vi belyser noen nærings- og konkurransepolitiske momenter omkring hvilke områder vi mener det bør satses på. I de neste kapitlene tar vi for oss hvert av områdene pris, utvalg, kvalitet og konkurranse- og markedsforhold. Hvert av kapitlene innledes med en oppsummering av hovedfunnene innenfor hvert område, og blir deretter fulgt opp med en nærmere beskrivelse av dokumentasjonen. Vi håper leseren vil finne mye god informasjon og kunnskap i dokumentet, og stiller oss selvsagt til disposisjon dersom det skulle være ønskelig å få utdypet noen momenter enda tydeligere. God lesning. Med vennlig hilsen Norsk Landbrukssamvirke Ole-Jakob Ingeborgrud Administrerende direktør Janne Log Røren Kommunikasjonssjef

4 1.2 Vårt hovedbudskap Næringspolitikk for en sterk, norsk, forbrukerfokusert matindustri Norge må holde seg med en sterk og konkurransedyktig landbruksbasert næringsmiddelindustri fordi forbrukerne og landet er best tjent med det. Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri er svært innovativ, den er tilpasningsdyktig og forbrukerfokusert og leverer stadig nye produkter, matopplevelser, kvalitet og trygghet til forbrukerne. I forhold til kjøpekraften bruker forbrukere i Norge mindre av inntekten til mat enn i de fleste andre land, blant annet fordi den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er velorganisert og effektiv. Mange arbeidsplasser, stort samfunnsansvar, levende bygder Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er av stor nasjonal betydning; den gir arbeid og inntekt til over mennesker og deres familier, den sikrer norske bønder avsetning på råvarene, og den har og tar et samfunnsansvar ved å bidra til at forbrukerne over hele landet alltid har tilgang på mat av beste kvalitet. De ledende industribedriftene i næringsmiddelindustrien eies av bønder over hele landet, og inntektene går ikke til private investorer og aksjonærer, men til et landbruk som er forutsetningen for et levende bygde-norge, fra øst til vest, fra nord til sør. Konkurranse og rammevilkår for store, norske markedsledere Vårt mål er å være markedsledere i Norge og tilrettelegge for konkurranse. Konkurranse bidrar til mangfold, innovasjon, effektivitet og forbrukerfokus i alle ledd. Samtidig er det viktig at rammevilkårene gir rom for store, norske markedsledere i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, slik samfunnet har tilrettelagt for nasjonale markedsledere innen finans, energi, telekommunikasjon og transport. For å utvikle den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien videre, trengs det rammevilkår som stimulerer til satsing og videre vekst, blant annet stabil råvaretilgang i Norge og balansert import av produkter fra de store multinasjonale matvareselskapene. Derfor trenger vi en næringspolitikk som tar hensyn til forbrukernes og industriens, landbrukets og landets langsiktige interesser, ikke en kortsiktig konkurransepolitikk som vil svekke norsk matvareproduksjon. Multinasjonale selskaper og aksjonærer må ikke styre det norske matmarkedet Ukontrollert import og uheldige svekkelser i rammevilkårene for den norske landbruksbaserte næringsmiddelindustrien vil true selve eksistensen av sterke norskeide markedsledere. Det internasjonale matmarkedet styres mer og mer av store multinasjonale selskaper innen næringsmiddelindustri og dagligvarehandel. Det er innlysende at i et slikt konkurransebilde blir de norskeide markedslederne og det de står for av kvalitet, trygghet, samfunnsansvar og forbrukerperspektiv, spilt utover sidelinjen. En slik utvikling tjener ikke forbrukernes eller landets interesser, den er bare til fordel for de multinasjonale storselskapene og for private investorer og aksjonærer. Deres motiv er ikke å gi forbrukerne billigere og bedre produkter, men å tjene på vår høye kjøpekraft. Uten sterke, norske markedsledere i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, vil forbrukerne i økende grad bli underlagt den markedsmakten som er konsentrert i dagligvarehandelen og de multinasjonale næringsmiddelkonsernene. Det vil også gi dramatiske virkninger for norske bønder og norske bygder.

5 1.3 Noen momenter i nærings- og konkurransepolitikken for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien I. Tydelig og overordnet næringspolitikk Næringsmiddelindustrien er det tredje største industriområdet i Europa, og i Norge er det den nest største industribransjen både målt i sysselsetting og omsetning. Den nasjonale landbruksbaserte næringsmiddelindustrien står overfor store utfordringer fremover, både med hensyn til endringer i internasjonale rammevilkår samt et nasjonalt og internasjonalt konkurrent- og kundebilde i kontinuerlig endring. Industrien selv er innstilt på å møte alle utfordringer offensivt, og ser samlet sett muligheter for både å være konkurransedyktig på hjemmemarkedet og styrke posisjoner ute, til glede for forbrukerne, ansatte og eiere i samvirkeforetakene samt samfunnet i sin helhet. Landbruksindustriens rammevilkår fastsettes i skjæringspunktet mellom ulike offentlige etater og departement, der hver og én har sine ulike mål å ivareta. Uten en samlet overordnet næringspolitikk kan landbruksindustriens interesser bli dårlig ivaretatt. Dermed blir også de norske forbrukernes og det norske samfunnets interesser dårlig ivaretatt. En sterk og livskraftig norsk, bondeeid landbruksindustri borger for nærhet mellom jord og bord for å sikre forbrukerne et stadig økende vareutvalg av beste kvalitet til rettferdige priser. Store norske markedsledere i landbruksindustrien er også en forutsetning for norske bønder og levende bygder. Norske myndigheter må ha en grunnleggende vilje til handling for norske næringsinteresser, slik andre lands myndigheter har for sine. Dette gjelder bl.a. i forhold til internasjonale avtaler og internasjonale standarder så vel som i mer nasjonale forhold. For landbruksindustrien er det vesentlig at det utarbeides en samlet overordnet politikk hvor næringens interesser tydelig ivaretas. Det er viktig å få understreket at: Norge også i fremtiden skal ha en stor norskeid landbruksindustri basert på norske råvarer, og at denne industrien skal sikres forutsigbare og konkurransetilpassede rammevilkår, til beste for forbrukerne, industrien, arbeidsplassene og et livskraftig landbruk. II. Økende import og internasjonal konkurranse Nasjonal konkurranse er en viktig drivkraft for effektivisering, produktutvikling og forbrukerretting av virksomhetene, og norsk landbruksindustri behøver profesjonelle nasjonale konkurrenter. Det er et faktum at det norske matmarkedet åpnes for stadig mer import, og at norsk industris hjemmemarkedsandel synker. Norsk landbruksindustri må i økende grad konkurrere mot multinasjonal industri som aktivt strukturtilpasser seg, samtidig som norske dagligvarekjeder internasjonaliseres. Internasjonalt blir de store enda større både innen industri og handel. Målt i en europeisk målestokk blir selv de største norske landbruksbedriftene av moderat størrelse. Dersom den norskeide landbruksbaserte næringsmiddelindustrien skal kunne opprettholde sin store nasjonale betydning både

6 for verdiskaping og sysselsetting, må myndighetene legge forholdene til rette for det. Dette innebærer bl.a.: Politisk forståelse for at næringen trenger store nasjonale aktører som kan konkurrere i et nordisk eller nordeuropeisk marked, jf finansnæringen, telekomsektoren og energisektoren. At nærings- og konkurransepolitikken inntar et overordnet og langsiktig samfunnsperspektiv, og ikke avgrenser seg til et kortsiktig konkurransepolitisk perspektiv. At myndighetene tillater nasjonale strukturtilpasninger nå for å møte økt internasjonal dynamikk og konkurranse i markedene. Politikerne må innta en aktiv politisk holdning for å sikre at landbruksindustrien ikke splittes opp. Samtidig må politikken legges til rette for effektive samvirkebedrifter slik at den norske bonden kan oppnå konkurransestyrke også i et åpnere marked. Politisk forståelse for en nødvendig maktbalanse mellom handelen og industrien. III. Landbruksproduksjon Det er sterk gjensidig avhengighet mellom industrien og landbruket. En stor norsk landbruksproduksjon er en forutsetning for opprettholdelsen av den norskeide landbruksindustrien samtidig som landbruket er helt avhengig av stabil og stor avsetning til norsk industri. Dagens landbrukspolitiske målsettinger betinger en kontrollert import fra multinasjonale selskaper som ikke gir industrien en konkurransemessig ulempe av å benytte norske råvarer. Norges spesielle struktur og geografi må hensyntas. En kontrollert import må bidra til at landbruksindustrien sikres konkurranseevne også for foredlede produkter. I de aller fleste industrielle land reguleres jordbruksmarkedene, så også i Norge. Hovedhensikten er å stabilisere produksjonen og forsyningene for å skape forutsigbarhet, og gi jordbruksavtalens målpris reell verdi. Det er viktig å understreke at: Næringspolitikk, konkurransepolitikk, landbrukspolitikk, kontrollert import, forbrukerhensyn og markedsregulering må fungere i et nært samspill. Stabil tilgang på norske råvarer er en grunnleggende forutsetning for en innovativ og offensiv norskeid landbruksindustri. Både for landbruksindustrien og bonden er det viktig med markedsordninger som sikrer stabilitet i råvaretilgang og priser. Kontrollert import må bidra til at landbruksindustrien sikres konkurranseevne også for foredlede produkter. IV. Samvirke som organisasjons- og selskapsform Samvirke som organisasjons- og selskapsform sikrer nasjonalt eierskap i flere av Norges aller største virksomheter, til glede for forbrukerne og samfunnet. Landbrukssamvirkene har aktive eiere, er demokratisk oppbygget og trygger distriktsarbeidsplasser. Samvirkeformen bidrar samtidig til at bøndene som små selvstendig næringsdrivende kan opprettholde en nødvendig styrke i markedet, og all overskuddskapital tilbakeføres eierne. Det er viktig at myndighetene bidrar til at:

7 Forslag til Samvirkelov blir fremlagt uten unødig opphold. Samvirkeloven legitimerer eierformen i samvirket, og likestiller samvirkets konkurransevilkår med andre selskapsformer. Samvirke sikres gode egenkapitalløsninger basert på at samvirkebedriftene ikke kan hente egenkapital gjennom emisjoner eller børs. Det er derfor viktig for fremtidig utvikling at det gis skattemessige (eller andre) insentiv til egenkapitaloppbygging. V. Forskning og utvikling FoU utgjør en vesentlig faktor for landbruksindustriens muligheter for innovasjon og nyskaping til glede forbrukerne. Det særnorske lønns- og avgiftsnivå, stadig mer komplekse produksjonssystemer og produkter, økte krav fra markedet og stadig nye lovpålegg fra myndighetene, gjør det helt påkrevd for industrien og samfunnet å prioritere FoU for å opprettholde konkurransedyktighet. Norges behov for nyskapning og utvikling er fundert i et ønske om fortsatt høy levestandard og velferd. Norge som nasjon ønsker at arbeidsplassene skal være i landet og at inntektene skal komme det norske samfunn til gode. Hoveddelen av den innovasjonen og nyutviklingen vi ser i Norge skjer på mikronivå i hver enkelt bedrift. Derfor er det viktig å bevare og videreutvikle denne kunnskapen med et langsiktig fokus. Det offentlige virkemiddelapparatet for økt innovasjon i landbruksindustrien er i hovedsak rettet inn mot små og mellomstore bedrifter, og har sine klare svakheter. De største hindringene ligger i manglende kompetanse i å omsette forskningsresultater til kommersialiserbare produkter og markedsintroduksjon av produktene. Samtidig konstaterer vi at det innen EU er og har vært en rekke offentlige initierte og finansierte utviklingsprogram rettet spesifikt mot landbruksbasert matvareindustri. For norsk landbruksindustri er det viktig at: Det offentlige virkemiddelapparatet øker satsingen på forskning som fører til økt verdiskapning i hele verdikjeden. Det offentlige virkemiddelapparatet også prioriterer de mest innovative bedriftene. De offentlige forskningsprogrammene prioriteres i forhold til behovet for innovasjon. Kunnskapskjeden mellom forskning, utvikling og kommersialisering styrkes ved å etablere flere møteplasser hvor akademia og næringsliv kan møtes for å få ideer til innovasjonsprosjekter. Risikovillig såkornkapital gjøres lettere tilgjengelig for små- og mellomstore bedrifter. VI. Offentlige avgifter Offentlig avgiftspolitikk må spille på lag med industrien, og innrettes slik at den styrker industriens konkurranseevne. Industri og myndigheter må i fellesskap videreutvikle norsk landbruksindustris konkurransefortrinn. Det registreres at tilsyn som Konkurransetilsynet og Kredittilsynet fullt ut finansieres av offentlige midler. Innenfor matområdet er det imidlertid etablert en annen praksis der Mattilsynet i stor grad finansieres av den kontrollerte næringen selv. En konkurransetilpasset avgiftspolitikk innebærer bl.a.: Et avgiftsnivå som ikke virker prisdrivende eller svekker konkurranseevnen verken ved import- eller eksportkonkurranse. At Mattilsynet fullt ut finansieres av offentlige midler. Det vises til Danmark som ikke har matproduksjonsavgift, og mesteparten av det danske

8 næringsmiddeltilsynet finansieres av offentlige midler. Kapittel 2: Pris og kjøpekraft Det blir i den norske offentligheten og samfunnsdebatten ofte hevdet at norske matvarepriser er i en europeisk særklasse og at nordmenn betaler for mye for maten. Det norske Konkurransetilsynet hevder blant annet at matvareprisene i Norden generelt og Norge spesielt ligger klart høyere enn i resten av Europa, og at det henger sammen med for liten konkurranse 1. Sammen med de andre nordiske landene har de satt ned en arbeidsgruppe som blant annet skal anbefale tiltak for å få lavere matvarepriser. Dette er et arbeid den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i Norge ser frem imot, og vi håper Konkurransetilsynet også vil legge vekt på et overordnet samfunnsperspektiv, og ikke avgrenser seg til et kortsiktig konkurransepolitisk perspektiv, til beste for alle forbrukerne på lang sikt. Det bildet som blir tegnet av norske matvarepriser er ikke så entydig som det kan fremstå i den norske offentligheten. Vi tror heller ikke at befolkningen i Norge er så misfornøyd som enkelte i den offentlige samfunnsdebatten vil ha det til. Vi har derfor i samarbeid med blant annet Innovasjon Norge, Markeds- og Mediainstituttet og Norstat gjennomført flere undersøkelser i inn- og utland det siste året hvor vi i tillegg til pris også har tatt hensyn til kjøpekraft. Resultatene av disse undersøkelsene gir et ganske annet inntrykk både av prisnivå, kjøpekraft og av hvordan vi nordmenn oppfatter matprisene: Prismessig ligger Oslo på femteplass når vi sammenligner priser i forhold til kjøpekraft i 15 europeiske byer. Nordmenn må jobbe kun 2 timer og 2 minutter for å fylle opp en matvarekurv til en voksen persons ukesforbruk. Befolkningen i Norge er verken mer eller mindre fornøyd med prisnivået på matvarer enn befolkningen i Sverige og andre land. Et flertall av befolkningen synes at melkeprodukter (54 %) og kornprodukter (62 %) er rimelige eller svært rimelige, men mange mener, som i Sverige, at kjøttprodukter fortsatt er dyre. Nordmenn bommer fullstendig på hva de faktisk bruker til mat. Flertallet tror vi bruker mer på mat i forhold til inntekt og kjøpekraft enn familier i land som Portugal, Italia og Spania, hvilket er positivt feil. Et overveldende flertall i befolkningen tror vi bruker langt mer av inntekten vår på mat enn det de faktiske tallene viser. Kun 16 % av befolkningen svarer riktig når de oppfatter at nordmenn bruker mindre enn 15 % av inntekten på mat. Tall fra SSB viser at en gjennomsnittlig norsk husholdning brukte 18,6 % av utgiftene til mat i , men andelen sank til 11,5 % for perioden Et flertall i befolkningen tror at friimport av matvarer vil føre til lavere priser. Nær halvparten av befolkningen mener norske matvarer er rimelige sett i forhold til nordmenns inntekt. Flest nordmenn mener dagligvarehandelen / butikkjedene har størst innflytelse på hvilken pris forbrukerne må betale for matvarer. Dagligvarehandelen tar enorme avanser på importerte, tollfrie varer (i snitt over 300 prosent, helt opp til over 800 prosent), hvilket betyr at fri import ikke er det samme som billigere varer. I den videre delen av dette kapittelet går vi nærmere inn på hver enkelt undersøkelse og de delene som omfatter pris, kjøpekraft og holdninger i befolkningen. Vi tar først 1

9 for oss den europeiske prisundersøkelsen Matkurven som er gjennomført av Innovasjon Norge før vi belyser relevante funn fra befolkningsundersøkelser gjennomført av MMI og Norstat i Norge og Sverige. Det legges også til at Norsk Landbrukssamvirke selv har brukt vesentlige ressurser på å samle inn data og annet materiale for å skaffe et mest mulig helhetlig bilde. 2.1 Matvarekurven 2005 Europeisk prisundersøkelse, Innovasjon Norge Innovasjon Norge har gjennom våren 2005 innhentet priser på et utvalg matvarer i en rekke hovedsteder og større byer i Europa, for å sammenligne priser i forhold til kjøpekraft. Undersøkelsen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser tidligere, siste gang for ett år siden. Prisene i Oslo er også i år notert hos Meny, og datainnsamlingen er foretatt etter samme metode som tidligere. Datainnsamling og metode Innovasjon Norge har notert priser for 18 utvalgte varer. Prisene er innsamlet i en ledende supermarkedskjede i det midtre prissjiktet i de respektive byer/land. Det er notert priser for volumproduktet av de aktuelle varene i landene (pr. kg/liter). Videre er det satt sammen en matvarekurv ut fra om lag en voksen persons ukesforbruk i Norge av varegruppene (melk og melkeprodukter, kjøtt og kjøttvarer, grønnsaker og frukt etc.) de enkelte varene tilhører. Ved å sammenligne matvareprisene med gjennomsnittlig timelønn for voksne industriarbeidere (menn og kvinner), eksklusive feriepenger og betaling for hellig- og høytidsdager, er det regnet ut hvor lenge man må arbeide for matvarekurven i de respektive byer/land. Tall frem til 2003 finnes i rapporter fra U.S. Department of Labor, USA. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene bruker denne kilden i sine sammenligninger av lønnskostnader for industriarbeidere. For Polen og Estland er det brukt tall fra ILO. I denne undersøkelsen er det altså brukt timefortjenesten i 2003, som er de siste tilgjengelige tallene for alle landene. Lønnskostnadene er den enkeltfaktoren som betyr mest for kostnadene i norsk industriproduksjon. Målt som andel av verdiskapingen i industrien utgjør lønnskostnadene om lag 70 %. I følge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene lå lønns- kostnadsnivået for norske industriarbeidere i 2004 anslagsvis 27 % over gjennomsnittsnivået for våre viktigste handelspartnere målt i felles valuta. Direkte og totale lønnskostnader for voksne industriarbeidere i 2003 Gjennomsnittlig timefortjeneste per arbeidet time Totale lønnskostnader per arbeidet time Totale lønnskostnader norske kroner norske kroner Norge=100 Norge Tyskland Danmark Sveits Belgia USA Finland Japan Østerrike Nederland Sverige Frankrike Storbritannia Canada Irland Italia Spania Store valutasvingninger i en tidsperiode kan være et problem i rene prisundersøkelser. Endringer i Norge i forhold til landene ovenfor: 130 Omregnet til NOK ved gjennomsnittlige valutakurser på Oslo Børs i februar 2005 Kilde: U.S. Department of Labor, Bureau of Labor Statistics

10 valutakursene påvirker imidlertid ikke forholdet mellom priser og lønninger, slik at vi unngår dette problemet i rangeringen etter arbeidstid. Vi har valgt å bruke gjennomsnittlige valutakurser (midtkurser) for februar månedsgjennomsnitt februar 2005 Sverige 100 SEK 91,58 Danmark 100 DDK 111,79 Eurolandene 1 EURO 8,3199 Sveits 100 CHF 536,73 USA 1 USD 6,3942 Storbritannia 1 GBP 12,064 Polen 1 PLN 2,087 Estland 100 EEK 53,17 Kilde: Norges Bank Resultater matkurven 2005 Figuren og tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig arbeidstid for en matkurv i 16 byer/land basert på matvarepriser i forhold til kjøpekraft. Som vi ser av resultatene ligger Düsseldorf også i år på topp med lave priser og relativt høy timelønn. Warszawa og Tallin har med gjennomsnittlige valutakurser for februar 2005 de laveste prisene. Når det gjelder Norge ligger Oslo på en femteplass. Nordmenn må jobbe vesentlig mindre enn innbyggerne i de fleste andre byene, og vi må kun jobbe 32 minutter mer enn innbyggerne i vinnerbyen Düsseldorf.

11 Omlag et ukesforbruk for en voksen person av noen matvarer, inklusive moms mars norske kroner BY: Oslo Stock. Københ. Helsinki Düsseldorf Wien Bern Brussel Haag Milano New York Paris Madrid London Warsawa Tallinn 3 liter lettmelk 28,80 18,82 17,61 18,72 13,73 21,71 24,96 20,97 11,73 31,20 23,98 13,73 27,46 16,29 11,83 12, g smør 3,34 4,56 7,13 5,08 2,83 4,95 5,05 4,83 3,63 4,63 15,03 3,59 5,47 3,47 2,70 3, g margarin 7,47 8,35 2,52 4,94 4,74 6,94 9,34 6,94 3,89 5,74 8,09 13,23 3,94 6,41 8,86 4,79 1/4 kg norvegia/gouda 16,83 17,51 30,18 16,22 8,92 20,59 22,81 8,94 11,40 20,80 23,18 10,77 14,54 14,11 10,43 11,02 1/4 kg filterkaffe 15,80 6,82 12,44 10,77 13,69 8,28 15,03 14,98 9,90 17,64 24,59 19,05 9,07 23,83 18,50 10,34 1/2 kg sukker 5,45 7,74 4,44 4,12 4,78 4,12 5,10 4,37 3,54 3,33 6,16 4,95 6,74 4,40 2,70 4,76 1/2 kg hvetemel 3,25 5,04 3,63 2,08 1,04 2,87 4,70 2,58 0,79 2,41 5,21 2,50 2,25 4,95 1,55 1,57 2 kg poteter 23,70 12,64 24,59 17,97 3,33 13,15 20,40 11,25 6,32 19,97 63,81 21,63 21,47 8,20 8,31 6,38 1/2 kg gulrøtter 4,95 4,58 8,36 7,90 3,29 1,79 5,10 3,70 2,45 7,82 6,65 5,41 3,74 3,26 1,45 2,66 1/2 kg kinakål 9,95 6,82 13,95 12,69 4,12 3,29 19,59 9,11 7,03 5,37 11,83 5,82 7,28 5,97 1,77 3,06 1/2 kg epler 8,95 4,53 7,43 7,28 8,28 2,70 10,20 5,20 4,95 6,03 14,01 3,95 4,95 6,51 3,12 2,79 2 grovbrød à 750 g 37,40 33,66 31,68 45,55 21,09 29,95 44,28 23,96 17,97 33,70 41,53 16,97 4,74 7,96 13,43 10,37 1/4 kg egg 8,55 3,78 5,02 4,85 6,53 9,80 12,08 6,19 3,95 5,93 16,27 9,65 4,56 2,53 4,17 2, g svinekoteletter 27,76 27,11 40,20 26,46 23,26 26,59 40,79 18,27 24,89 21,63 32,58 20,97 18,14 24,03 15,78 18, g ytrefilet 53,10 35,44 67,04 58,03 39,91 31,17 57,97 37,19 37,39 35,32 37,94 38,69 64,77 27,83 21,91 14, g kjøttdeig 15,80 10,97 15,63 10,98 9,97 8,30 17,18 13,15 6,62 6,64 14,04 12,81 11,63 4,68 2,92 5, g kyllingfilet 33,00 14,88 31,12 9,96 9,11 20,78 29,52 22,78 13,48 14,27 23,88 12,48 14,46 23,31 6,78 10, g fiskepinner 18,45 15,39 16,01 9,98 17,64 18,07 24,26 24,76 15,21 28,85 47,29 22,20 26,56 20,75 6,67 8,42 SUM 322,54 238,64 338,97 273,59 196,25 235,05 368,33 239,15 185,15 271,27 416,09 238,41 251,76 208,51 142,88 133,93

12 Utviklingen for Oslo fra 1984 Siden matkurvundersøkelsen ble gjennomført første gang i 1984 er arbeidstiden for matvarekurven i Oslo redusert med 2 timer og 40 minutter. Samtidig viser forbruksundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå at matvarene tar en stadig mindre del av forbrukerkrona. I brukte en gjennomsnittlig husholdning i Norge ca. 18,6 % av utgiftene til mat, mens andelen sank til 11,5 % for perioden Statistisk sentralbyrå sin konsumprisindeks har fra 1984 fram til februar 2005 økt med ca. 94 %, mens matvareindeksen har økt med om lag 76 %. Arbeidstid for kurven i Oslo timer:minutter 4:43 4:03 3:33 3:06 3:06 2:54 2:54 2:52 2:47 2:31 2:27 2:13 2:09 2:07 2: År Plassering for Oslo Antall land plass 15 land plass 15 land plass 15 land plass 14 land plass 16 land plass 16 land plass 17 land plass 17 land plass 17 land plass 14 land plass 14 land plass 14 land plass 16 land plass 16 land plass 16 land

13 2.2 Befolkningsundersøkelse Holdninger til pris, Norstat Norstat har på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke gjennomført en omfattende befolkningsundersøkelse om nordmenns holdninger og oppfatninger omkring matpris, matutvalg, matkvalitet og en del beslektede spørsmål. Deler av undersøkelsen har også blitt gjennomført i Sverige for å kunne sammenligne resultatene og holdningene i befolkningen. Undersøkelsen er gjennomført i april 2005 og spørsmålene er stilt til respondenter, som er vanlig antall for nasjonale befolkningsundersøkelser. Nedenfor vil vi gå nærmere inn på noen av de hovedfunnene som har relevans for oppfatninger og holdninger til pris. Hovedfunn 1 Oppfatning av pris: Nordmenn og svensker har omtrent lik oppfatning om matvarepriser. Vi synes at melke- og kornprodukter er billige, mens vi oppfatter kjøttprodukter og egg- og hvittkjøttprodukter som noe dyrere. Nordmenns oppfatning av pris er delt i to. Kjøtt og egg- og hvittkjøttproduktene oppfattes som gjennomgående dyre, mens melke- og kornproduktene oppfattes av et flertall som rimelige. Et flertall av befolkningen i Norge synes at melkeprodukter (54 %) og kornprodukter (62 %) er rimelige eller svært rimelige, mens henholdsvis 25 % og 24 % synes at kjøttprodukter og egg- og hvittkjøttprodukter er svært dyre. Gjennomgående viser tallene at Oslofolk synes norske matprodukter er dyrere enn befolkningen for øvrig. Når vi sammenligner med resultatene fra Sverige ser vi at oppfatningene og holdningene ikke avviker signifikant fra den norske befolkningen. Det er noen små avvik. Blant annet synes flere svensker at egg- og hvittkjøttprodukter er rimeligere enn hva nordmenn synes, mens nordmenn er noe mer fornøyd med prisnivået på melke- og kornprodukter. Generelt sett kan vi si at befolkningen i Norge verken er mer eller mindre fornøyd med prisnivået på matvarer enn befolkningen i Sverige. Spørsmål: Hva synes du om prisene på følgende norske matprodukter som (svaralternativer: svært dyrt, litt dyrt, rimelig, svært rimelig) a. Kjøttprodukter (som oksekjøtt, svinekjøtt, lammekjøtt, kjøttkaker, pølser, pålegg og lignende) b. Egg- og hvittkjøttprodukter (som egg, kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, pølser, kjøttboller og lignende) c. Melkeprodukter (som melk, fløte, smør, ost, desserter, yoghurt og lignende ). d. Kornprodukter (som mel, brød, frokostblandinger, baguetter og lignende)

14 Kjøttprodukter Egg- og hvittkjøttprodukter Sverige Sverige Norge Norge % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært rimelig Rimelig Litt dyrt Svært dyrt Vet ikke / ikke svart 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært rimelig Rimelig Litt dyrt Svært dyrt Vet ikke / ikke svart Melkeprodukter Kornprodukter Sverige Sverige Norge Norge % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært rimelig Rimelig Litt dyrt Svært dyrt Vet ikke / ikke svart 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært rimelig Rimelig Litt dyrt Svært dyrt Vet ikke / ikke svart Hovedfunn 2 Andel av inntekt: Et klart flertall av befolkningen i Norge tror vi bruker en høyere andel av inntekten vår på mat enn innbyggerne i EU. Nordmenn bommer fullstendig på hva de faktisk bruker til mat. Et klart flertall tror vi bruker mer på mat i forhold til inntekt og kjøpekraft enn familier i EU-land som Portugal, Italia og Spania, hvilket er positivt feil. I virkeligheten viser undersøkelser at nordmenn bruker en mindre andel av inntekten vår på mat enn i blant annet typiske norske ferieland som Italia, Spania og Portugal. Vi skal ikke se bort ifra at nordmenns feriering i disse landene kan innvirke på oppfattelsen av utgifter til mat i hjemlandet. Flere kvinner enn menn (59 % vs. 52 %) tror vi bruker en høyere andel av inntekten vår på mat enn EU-land. Ellers er det interessant at andelen av de som tror vi bruker en høyere del av inntekten vår virker å være negativt korrelert med alderen til de som svarer. Dvs. at jo yngre man er, jo større er sjansen for at man tror at vi bruker en høyere andel. Dette kan forståelig nok ha noe med den økonomiske situasjonen til den yngre del av befolkningen. Spørsmål: Nordmenn har høyere kjøpekraft enn i de fleste EU-landene: Tror du en norsk gjennomsnittsfamilie bruker en høyere andel av inntekten eller en mindre andel av inntekten til mat enn en gjennomsnittlig familie i EU-land som Spania, Italia og Portugal?

15 Resultatene: Svaralternativer Total Mann Kvinne Under Over 50 Høyere andel Mindre andel Vet ikke / ikke svart Hovedfunn 3 Utgifter til mat: Et overveldende flertall i befolkningen tror vi bruker langt mer av inntekten vår på mat enn det de faktiske ta llene viser. Bare 16 % av befolkningen svarer riktig når de oppfatter at nordmenn bruker mindre enn 15 % av inntekten vår på mat. Den største andelen av de spurte tror vi bruker mellom 15 og 30 % av inntekten på mat. Over 75 % mener vi bruker over 15 % av inntekten. Kvinner mener vi bruker mer enn menn og yngre mennesker tror vi bruker mer enn eldre. Mest sannsynlig har dette sammenheng med at folk tror en større del av innkjøpet i dagligvarebutikken går til matvarer i forhold til non-food varer. Virkeligheten viser imidlertid at bare halvparten (53,3 %) av omsetningen i dagligvarebutikkene er matvarer, samt at denne andelen er synkende og andelen til non-food er økende. Ifølge tall fra SSB for 2002 var omsetningen av tobakksvarer (6,7 %) og alkoholholdige drikkevarer (6 prosent) i dagligvarebutikkene større enn omsetningen av hhv frukt og grønt (9,3 %) og melk, ost og egg (10,8 %), og nesten like stor som omsetningen av kjøtt og kjøttvarer (13,9 %) i dagligvarebutikk. Tall fra SSB viser i tillegg at en gjennomsnittlig norsk husholdning brukte 18,6 % av utgiftene til mat i perioden , men andelen sank til 11,5 % for perioden Av andelen på 11,5 % som går til mat, bruker nordmenn kun 5-6 % av lønnen sin på norskproduserte matvarer. Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at Norge importerte over tre millioner tonn landbruksvarer til en verdi av 22 milliarder i Kvinner Spørsmål: Hvor stor andel av inntekten, i prosent, tror du Menn en gjennomsnittsfamilie i Norge bruker på mat? Total % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under 15 % % % % Over 60 % Vet ikke / ikke svart

16 Hovedfunn 4 Friimport: Et flertall i den norske befolkningen tror at friimport av matvarer vil føre til lavere priser. Et flertall på 66 % av befolkningen tror prisene på matvarer vil bli lavere dersom dagligvarekjedene og andre får friimport av matvarer fra utlandet. Kun 23 % tror prisnivået vil forbli uendret, mens 6 % tror prisnivået blir høyere. Menn er gjennomgående mer positive til effektene av friimport enn kvinner og landsdel er også en avgjørende faktor. Særlig innbyggerne i Oslo er positive. Spørsmål: Dersom dagligvarekjeder som ICA, LIDL, REMA 1000, RIMI og andre får fri import av kjøttvarer, hvitt kjøtt og fjærfeprodukter, melkeprodukter og kornprodukter fra storprodusenter i EU, tror du at prisene blir lavere? Total 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Blir lavere Blir høyere Uendret Ingen mening Import av tollfrie varer Det er en utbredt forestilling i befolkningen og for så vidt også blant aktørene i debatten om matvarepriser i Norge, at friere import vil føre til lavere priser. Vi har de senere årene vært vitne til hva som har skjedd, eventuelt ikke skjedd, med matvareprisene når Staten enten har redusert moms eller fjernet avgifter. Vår hypotese er at enhver bedrift tilpasser sin prisstrategi til det enkelte land man bedriver virksomhet i, så også i dagligvarehandelen. For å dokumentere dette har vi sett nærmere på noen utvalgte matvareprodukter som per i dag importeres tollfritt til landet. Som resultatet av vår dokumentasjon viser er det ikke slik at prisen på de tollfrie varene nødvendigvis kommer forbrukerne til gode. Tvert imot viser vår oversikt at butikkprisene tilpasses vår kjøpekraft, og det er til dels store forskjeller mellom importpris og gjennomsnittlig pris til forbruker på denne type produkter. Dagligvarehandelen tar enorme avanser på importerte, tollfrie varer (i snitt over 300 prosent, helt opp til over 800 prosent), hvilket betyr at fri import ikke er det samme som billigere varer. Mill. Snitt L/H Økning Tollvarenummer Vareslag kroner Tonn/liter Enhetspris pris kr. %-økning Appelsinmarmelade 2, ,75 43,68 22, Blomkål 43, ,81 18,9 6, Eplesider 25, , , Hvitløk 15, ,48 83,5 63, Peanøttsmør 7, ,75 56,57 37, Soyasaus 18, ,98 116,81 97, Tomater tørkede 19, ,39 209,1 182, Tomatketchup 29, ,38 33,28 23, Tomatpuré 54, ,31 48,8 43,48 819

17 2.3 Befolkningsundersøkelse Holdninger til pris, MMI Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) gjennomfører hvert år på oppdrag fra Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke en omfattende befolkningsundersøkelse for å kartlegge kjennskap og holdninger til forskjellige spørsmål knyttet til landbruket. Undersøkelsen ble gjennomført i mars 2005 mot et landsrepresentativt utvalg på 875 personer. Nedenfor presenterer vi noen av de funnene som berører forholdene rundt matvarepriser. Hovedfunn 1 Norske vs. utenlandske priser: Et flertall i befolkningen mener at prisene på norske matvarer er høye sammenlignet med prisene på matvarer i andre land vi kan sammenligne oss med. I 2003 svarte 77 % av de synes prisene på norske matvarer var høye sammenlignet med prisene på matvarer i andre land vi kan sammenligne oss med. I år mente 69 % det samme. Selv om vi ser en nedadgående tendens i holdningen er det fortsatt et stort flertall som mener at prisene på norske matvarer er lave. Hver fjerde nordmann mener at prisene er på omtrent samme nivå som de land vi kan sammenligne oss med. Spørsmålet er muligens noe upresist med hensyn til hvilke land det siktes til, men ettersom spørsmålet måles opp imot tidligere års resultater fungerer det godt for å måle tendenser. Ser vi nærmere på partisympati hos de spurte ser vi velkjente mønstre. FrPs tilhengere har høyeste andelen som mener prisene er høye, mens Senterpartiets tilhengere ligger klart lavere enn gjennomsnittet. Spørsmål: Er prisene på norske matvarer lave eller høye sammenlignet med prisene på matvarer i andre land vi kan sammenligne oss med, eller ligger de omtrent på samme nivå? Lave Høye Omtrent samme nivå 5 % 2 % 4 % 5 % 4 % 3 % 23 % 21 % 15 % 13 % 15 % 9 % 69 % 71 % 77 % 76 % 76 % 85 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

18 Hovedfunn 2 Matvarepriser og inntektsnivå: Nær halvparten av befolkningen mener norske matvarer er rimelige sett i forhold til nordmenns inntekt. Hele 45 % av befolkningen er enige i påstanden om at prisene på matvarer er rimelige sett i forhold til inntektsnivået i landet. Denne påstanden var ny i 2002 for å utdype inntrykket i det foregående hovedfunnet. Svaret viser at oppfatningen om høye priser som ble konstatert ovenfor (vis a vis andre land) må kunne sies å være et mindre reelt problem når det settes opp mot inntektsnivået. Siden i fjor har andelen som er enig økt fra 41 %, mens andelen som er uenig har gått ned fra 37 til 36 %. Observasjonene viser således en utvikling svakt i favør av at nordmenn er mer fornøyd enn misfornøyd med prisene på matvarer sett i forhold til inntektsnivå. Ser vi nærmere på demografien er det den yngre del av befolkningen samt FrP velgere som er mest uenige i påstanden. Spørsmål/påstand: Sett i forhold til nordmenns inntektsnivå, er norske matvarer forholds rimelige (Helt uenig=1, Helt enig=7) 4,1 4 3,7 3,

19 Hovedfunn 3 Innflytelse på matvarepriser: Flest nordmenn mener dagligvarehandelen / butikkjedene har størst innflytelse på hvilken pris forbrukerne må betale for matvarer. Dagligvarehandelen / butikkjedene er den aktøren flest nordmenn (39 %) oppfatter å ha størst innflytelse på hvilken pris forbrukerne må betale for matvarer. Denne andelen har de siste årene ligget på % og har med andre ord økt betydelig det siste året. Tidligere er det Staten som har blitt nevnt oftest, men i år kommer de som en klar toer med en andel på 36 %. Vi ser en helt tydelig tendens til at befolkningen i større grad oppfatter hvilken makt dagligvarekjedene har, og dette skyldes nok i en viss grad den mediefokuseringen som dagligvarehandelen og produsentene var gjenstand for i begynnelsen av året. Spørsmål: Hvem av de som står oppført på dette kortet mener du har spesielt stor innflytelse på om forbrukerne skal få gode jordbruksvarer til fornuftige priser? Butikkjeder / handelen Staten Matvareindustrien Bøndenes organisasjoner Bøndene Vet ikke 4 % 10 % 14 % 12 % 13 % 14 % 9 % 10 % 11 % 13 % 11 % 34 % 34 % 34 % 33 % 36 % 22 % 27 % 31 % 23 % 30 % 39 % 31 % 32 % 31 % 42 % 36 % 38 % 38 % 38 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

20 Kapittel 3: Utvalget av matprodukter Vi h ar i de senere årene også vært vitne til en debatt om hvorvidt utvalget av matvareprodukter i Norge er dårlig sammenlignet med andre land. Mange selvutnevnte eksperter hevder at norske forbrukere har et dårlig utvalg av matvarer å velge mellom, mens faktum er at norske forbrukere aldri tidligere har hatt et større produktspekter av matvarer å velge mellom samt at studier viser at innovasjonsgraden hos de matvareproduserende norske samvirkebedriftene hevder seg helt i toppen blant Norges mest innovative bedrifter. Også på dette området hevder det norske Konkurransetilsynet ukritisk at produktutvalget i Norden og Norge er lavere enn i resten av Europa, og at dette blant annet skyldes mangel på konkurranse. 2 Norsk Landbrukssamvirke vil hevde at det bildet som tegnes i opinionen og den offentlige samfunnsdebatten er positivt feil. Vi tror ikke at befolkningen i Norge eller i Sverige er så misfornøyd med produktutvalget som det hevdes, og gjennom omfattende undersøkelser som nevnt i tidligere kapittel samt varetellinger i inn- og utland vil vi tilbakevise de påstandene som fremmes. Tvert imot viser resultatene av våre undersøkelser at situasjonen i fedrelandet ikke er så ille som noen skal ha det til: Et overveldende flertall på godt over 80 % i både Norge og Sverige er ganske eller svært godt fornøyd med utvalget av alle kategorier av matprodukter. Et flertall i den norske befolkningen tror at friimport av matvarer vil føre til et bedre utvalg av matprodukter, mens et nesten like stor mindretall ikke tror det vil ha noen betydning. Målt opp mot våre europeiske naboer er utvalget av matprodukter innenfor utvalgte matvaregrupper omtrent som ellers i Europa og suverent i toppen når det gjelder antall matprodukter målt i forhold til markedets størrelse. Et overveldende flertall i befolkningen mener dagligvarehandelen / butikkjedene har størst innflytelse på produktutvalg og hvilke varemerker forbrukerne skal få kjøpe i dagligvarebutikkene. Et klart flertall er enig i at den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien legger stor vekt på produktutvikling. Hele 76 % av Norsk Landbrukssamvirkes medlemmer har introdusert nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser i perioden % av Norsk Landbrukssamvirkes medlemsbedrifter har kommet med produkter som er helt nye på markedet og ikke bare i egen bedrift. I den neste delen av dette kapittelet går vi nærmere inn på og presenterer funn fra hver enkelt undersøkelse. Vi tar først for befolkningsundersøkelsen fra Norstat før vi belyser relevante funn fra varetellinger i inn- og utland. Deretter går vi inn på befolkningsundersøkelsen gjennomført av Media- og Markedsinstituttet før vi avslutter med resultatene av en medlemsundersøkelse Landbrukets Utredningskontor har gjennomført for å belyse innovasjonsgraden hos medlemsbedriftene. 2

Aldri jobbet mindre for maten

Aldri jobbet mindre for maten Matkurven 2014 Aldri jobbet mindre for maten Nordmenn er blant de som må jobbe minst for maten i Europa viser en ny undersøkelse som sammenligner hvor lenge arbeidstakere i 10 europeiske land må jobbe

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Forbrukeroppfatninger om sammenhengen mellom pris og kvalitet på matområdet. Anne Haukenes Norsk senter for bygdeforskning. www.bygdeforskning.

Forbrukeroppfatninger om sammenhengen mellom pris og kvalitet på matområdet. Anne Haukenes Norsk senter for bygdeforskning. www.bygdeforskning. Forbrukeroppfatninger om sammenhengen mellom pris og kvalitet på matområdet Anne Haukenes Norsk senter for bygdeforskning www.bygdeforskning.no Forbrukeroppfatninger om sammenhengen mellom pris og kvalitet

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Meninger om norsk mat Spørreundersøkelse av Ipsos MMI

Meninger om norsk mat Spørreundersøkelse av Ipsos MMI Meninger om norsk mat Spørreundersøkelse av Ipsos MMI Tankesmien Agenda og AgriAnalyse jobber sammen om prosjektet «Verdien av norsk mat». I den forbindelse er det gjennomført en meningsmåling i befolkningen,

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord Bærekraftig matproduksjon på norsk jord www.landbruk.no Bærekraftig matproduksjon Å ha nok, god og trygg mat er ingen selvfølge i en verden med flere mennesker og mindre jord og vann. Vårt bidrag er bærekraftig

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser

Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser Hvilke konsekvenser har det for bonden? Stavanger 26. oktober 2007 Svein E. Skorstad Erfaringsgrunnlag fra Nasjonal, regional, lokal Nasjonal, regional, lokal

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

Notat om 200-kronersgrensen

Notat om 200-kronersgrensen Notat om 200-kronersgrensen Ikke noe land i Europa har så høy beløpsgrense for momsfritt kjøp fra utlandet, som Norge. Mens norske politikere vurderer å heve en beløpsgrense som allerede representerer

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Hæ? Matkjedeutvalg? Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

For de som ønsker. å løfte sammen

For de som ønsker. å løfte sammen For de som ønsker å løfte sammen Samvirke som foretaksform - Har du en forretningsidé du ønsker å få satt ut i livet, men trenger å samarbeide med andre for å få den realisert? - Driver du konsulentvirksomhet

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Undersøkelse om forenkling 2015 Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Om utvalget Bransje (antall) Ansatte (antall) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 90 89 365 27 31 200 500 450 400 350

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer