Russisk Svalbardpolitikk F F I - F O K U S Foto: Scanpix

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Russisk Svalbardpolitikk F F I - F O K U S 1-04. Foto: Scanpix"

Transkript

1 F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t f d e b s r e u m a b r e 2 r Russisk Svalbardpolitikk Foto: Scanpix

2 2 Når gruvedrift blir sikkerhetspolitikk: Svalbard og russisk Russiske politikere, byråkrater og militære har i de senere år kommet med mange kritiske merknader til Norges myndighetsutøvelse på og rundt Svalbard. Ny kritikk kom under arbeidet med en ny miljølov og verneplan for øygruppen. Norske verne- og reguleringstiltak blir gjerne tolket som skjulte forsøk på å presse russerne bort fra Svalbard. Hvorfor tolker russerne tiltakene slik? Og hvorfor havner disse spørsmålene så ofte på Russlands sikkerhetspolitiske agenda? Av forsker Kristian Åtland, FFI De overordnede prioriteringene i russisk Svalbard-politikk har i realiteten endret seg lite etter den kalde krigen. Politikkens sentrale siktemål er å sikre fortsatt russisk nærvær på øygruppen. Nærværet skal dels ivareta Russlands økonomiske interesser, dels er russerne der for å kunne forvisse seg om at øygruppens demilitariserte status blir opprettholdt. Mange av de sentrale beslutningstakerne i Moskva frykter at Svalbard skal bli brukt som utgangspunkt for etterretningsvirksomhet, eller at øygruppen skal gi Norge og Nato en militær fordel i en eventuell krigs- eller krisesituasjon. Russernes fysiske nærvær på Svalbard gir sannsynligvis landet en følelse av trygghet, i den forstand at man bedre kan kontrollere Norges og andre lands etterlevelse av Svalbardtraktaten. Gruvedrift vs. miljøvern Den russiske gruvedriften på Svalbard administreres av det statlige gruveselskapet Trust Arktikugol. Gruven i Barentsburg er den eneste russiske gruven som fortsatt er i drift, etter at gruvene i Grumant og Pyramiden ble nedlagt i henholdsvis 1961 og Barentsburg-gruven vil imidlertid være tømt for drivverdige kullforekomster innen fire-fem år. Dette har fått Trust Arktikugol til å sondere mulighetene for å gjenoppta gruvedriften i Colesdalen utenfor Grumant. Der skal det være påvist betydelige kullreserver. Russerne har lenge ønsket å bygge en anleggsvei og en kraftlinje mellom Barentsburg og Colesbukta, samt diverse annen infrastruktur i området der de ønsker å gjenoppta gruvedriften. Norske myndigheter har sett med en viss skepsis på de russiske utbyggingsplanene. I juni ble det lagt fram et utkast til verneplan for Svalbard. Her foreslo Miljøverndepartementet å etablere et plantevernområde i Colesdalen. Dette ville etter russisk syn umuliggjøre gruvedrift i det aktuelle området. I høringsrunden for verneplanen ga russerne uttrykk for sterke motforstillinger mot å gjøre Colesdalen til verneområde. Det ble blant annet vist til at Trust Arktikugol hadde søkt om å få starte kulldrift i det aktuelle området allerede før Svalbardmiljøloven ble vedtatt av Stortinget 15. juni Veibyggingssaken ble tatt opp på politisk nivå flere ganger, blant annet under president Putins statsbesøk til Norge i november Fra norsk side ble det ved denne og andre anledninger understreket at Norge ønsket å legge til rette for fortsatt russisk tilstedeværelse på Svalbard. Norge bøyer av Sysselmannen anbefalte å frafalle verneforslaget for Colesdalen, i en høringsuttalelse sommeren Miljøverndepartementet valgte å ta hensyn til motforestillingene som ble gitt til kjenne i høringsrunden. Departementet konkluderte med at vernebehovet i Colesdalen kunne ivaretas tilfredsstillende på grunnlag av Svalbardmiljøloven. Da den endelige versjonen av verneplanen ble vedtatt i Statsråd 26. september 2003, var Colesdalen utelatt fra verneområdet. Beslutningen om å ta Colesdalen ut av verneplanen

3 sikkerhetstenkning 3 indikerer at Norge fortsatt ønsker å komme russerne i møte i sin Svalbard-politikk. Ettersom Svalbardmiljøloven og verneplanen også vil gjelde for Norges og andre lands virksomhet på øygruppen, kan de norske vernetiltakene vanskelig sies å være selektivt anti-russiske. Det er imidlertid klart at slike tiltak lett kan bli oppfattet som anti-russiske, særlig i situasjoner der Svalbard-russerne føler at de blir sterkere berørt enn andre nasjonaliteter. Alt tyder på at Russland også i årene fremover vil forholde seg kritisk til miljøverntiltak som direkte eller indirekte legger begrensinger på den russiske næringsvirksomheten på øygruppen. De russiske reaksjonene på Svalbardmiljøloven og det opprinnelige forslaget til verneplan må forstås ut fra det faktum at Russland vanskelig vil kunne opprettholde sin bosetning på Svalbard uten å videreføre gruvedriften. I overskuelig fremtid vil andre typer virksomhet olje- og gassvirksomhet, forskning, turisme, fangst eller fiske neppe kunne sysselsette mer enn en ubetydelig del av de om lag 900 russerne og ukrainerne som i dag bor på øygruppen. Hvorfor fortsatt gruvedrift? Når Russland setter så mye inn på å opprettholde gruvedriften på Svalbard, er det ikke fordi den er spesielt innbringende. Industrien på Kolahalvøya har ikke lenger behov for Svalbard-kullet. Kullet er siden 1992 i all hovedsak blitt eksportert til vesteuropeiske land. Inntektene fra kulleksporten er etter alt å dømme lavere enn utgiftene gruvedriften påfører den russiske stat. I 2000 ble det bevilget i størrelsesorden 40 millioner kroner til drift av Barentsburg, ifølge russiske kilder. En gjenopptakelse av gruvedriften i Colesdalen vil sannsynligvis kreve betydelige tilleggsbevilgninger, blant annet for å investere i infrastruktur og maskinelt utstyr. De menneskelige omkostningene ved gruvedriften har også vært formidable. Russerne på Svalbard har vært rammet av en rekke tragiske ulykker. I august 1998 mistet 141 mennesker livet da et russisk passasjerfly styrtet på Operafjellet. Et drøyt år senere mistet 21 gruvearbeidere livet i en eksplosjonsulykke i Barentsburg. Ulykkene, kombinert med de Barentsburg. Russerne vil lete etter olje på Svalbard, åpne et nytt kullfelt samt starte fiskeindustri. Alt gjøres for å skape grunnlag for bosetning i Barentsburg. (Foto: Svalbardposten, Scanpix)

4 4 økonomiske realitetene og det endrede internasjonale klimaet, ga mot slutten av 1990-tallet opphav til spekulasjoner: Vil den russiske bosetningen på Svalbard snart bli avviklet? Slik har det imidlertid ikke gått. Alt tyder på at Russland ønsker å videreføre gruvedriften og fortsette å være på øygruppen. Likevel spiller økonomiske overlegninger en rolle i russisk Svalbard-politikk. Nedbyggingen av de russiske gruvesamfunnene i Barentsburg og Pyramiden i andre halvdel av tallet og utover på 1990-tallet var langt på vei et resultat av de økonomiske nedgangstidene. Kvinner og barn ble flyttet over på fastlandet. Russerne gikk midlertidig bort fra strategien om å opprettholde de russiske bosetningene som familiesamfunn. Fraflyttingen av Pyramiden i 1998 var et signal om at Russland hadde nådd en økonomiske smertegrense. Det var behov for å komprimere det russiske nærværet. Men det er stor forskjell på å komprimere og å avvikle. Å gå fra én til null russiske bosetninger vil være et langt mer dramatisk skritt enn det var å gå fra to til én bosetning i Sokkelen og fiskevernsonen Russisk Svalbard-politikk handler ikke bare om tilgang til landbaserte naturresurser. Kanskje vel så viktig, sett fra et næringspolitisk synspunkt, er tilgangen til ressursene i havområdene utenfor øygruppen. Nær en fjerdedel av all fisken som russiske trålere henter ut av Barentshavet, tas i farvannene omkring Svalbard. Og dersom det i kommende år skulle bli gjort drivverdige funn av olje eller gass på sokkelen utenfor øygruppen, vil Russland neppe Krysseren Severomorsk. Bildet er tatt av kystvaktfartøyet Malene Østervold natt til 22. juni 2002 i Vernesonen litt vest av Bjørnøya. Fiskefartøyet i forgrunnen er en færøysk tråler. (Foto: Kystvakten) være villig til å gi ved dørene. Dette vil kunne gi nytt liv til diskusjonen om Svalbardtraktatens gyldighetsområde. Norske myndigheter legger til grunn at Svalbardtraktaten bare gjelder for øyene og sjøterritoriet ut til firemilsgrensen, og at Norge har eksklusiv rett til ressursene på sokkelen utenfor øygruppen. Det finnes etter norsk syn ikke noen egen Svalbard-sokkel, men et sammenhengende sokkelområde som strekker seg fra kysten av Nord-Norge over til Svalbard, rundt øygruppen og videre mot Polhavet. Russland og en del andre land har argumentert for en utvidet fortolkning av Svalbardtraktaten. De synes å mene at internasjonaliserings- og likebehandlingsprinsippet må gjelde også på sokkelen utenfor firemilsgrensen. Norge vedtok i juni 1977 å opprette en ikke-diskriminerende 200-mils fiskevernsone rundt Svalbard, hjemlet i loven om økonomiske soner. Myndighetene i Moskva bestred den gang Norges rett til å opprette en slik sone og til å regulere og inspisere fiskerivirksomheten i sonen. Selv om russiske myndigheter fastholder sitt prinsipielle syn, har russiske fiskere avfunnet seg med ordningen. Fra norsk side har den vært håndhevet med betydelig grad av lempelighet. Den norsk-russiske uenighet som hersker med hensyn til jurisdiksjonsforholdene i fiskevernsonen representerer likevel et betydelig konfliktpotensial. Russisk sabelrasling Konfliktpotensialet ble blant annet anskueliggjort i april Da ble den russiske tråleren Tsjernigov ble tatt i arrest i vernesonen, for grove brudd på fiskerilovgivningen. Arrestasjonen vakte sterke reaksjoner på russisk side. Norges Moskva-ambassadør ble innkalt til russisk UD. Han fikk overlevert en

5 skarp protestnote. Et forestående norsk-russisk fiskerimøte i Murmansk ble avlyst. Det ble sådd tvil om fremtiden til det bilaterale forvaltningssamarbeidet. I mai samme år ble et russisk oppsynsskip sendt til vernesonen for å forhindre det Murmansk-guvernør Jurij Jevdokimov omtalte som diskriminering av russiske fiskere. Den russiske fiskerikomiteens formann, Jevgenij Nazdratenko, gikk så langt som til å true med å senke norske kystvaktfartøyer dersom de igjen våget å arrestere en russisk tråler i vernesonen. Da krysseren Severomorsk i juni 2002 ble observert i vernesonen, ble det fra Den russiske fiskerikomiteens side hevdet at fartøyet var sendt dit for å beskytte russiske fiskere mot Kystvakten (Jørgensen 2003). Det hører til sjeldenhetene at russiske marinefartøyer av denne størrelsen oppsøker fiskefeltene utenfor Svalbard, iallfall med et slikt oppdrag. Man skal imidlertid ikke legge for mye i enkeltstående styrkedemonstrasjoner og populistiske utspill fra russiske politikere og myndighetspersoner. Sett i et større perspektiv er det lite som tyder på at russiske myndigheter har interesse av å provosere frem et rettslig kaos i fiskevernsonen. Dette vil blant annet kunne føre til økt press fra tredjeland som tradisjonelt ikke har drevet fiske der. Sikkerhetspolitisk betydning Stormaktenes oppmerksomhet er i mindre grad enn før rettet mot Nord-Atlanteren. Svalbard blir ytterst sjelden omtalt som et potensielt brohode for sjø- eller luftmilitære operasjoner i en eventuell krigs- eller krisesituasjon. Likevel er det hevet over tvil at øygruppen fortsatt inntar en spesiell plass i russisk sikkerhetstenkning. Svalbard-relaterte spørsmål, enten det dreier seg om næringsog forskningsvirksomheten på øygruppen, infrastrukturprosjekter eller miljøverntiltak, blir ofte sikkerhetisert og tolket i lys av Norges alliansetilhørighet. 5 f Sikkerhetisering og desikkerhetisering a Når man skal analysere drivkreftene i russisk Svalbard-politikk, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i den danske statsviteren Ole Wævers teori om sikkerhetisering og desikkerhetisering. Begrepet sikkerhetisering betegner den prosessen som utspiller seg når den styrende elite i en stat mobiliserer for å møte enn reell eller opplevd trussel mot statens suverenitet, uavhengighet eller politiske orden. Ved å kalle noe et nasjonalt sikkerhetsspørsmål tiltar den styrende elite seg en rett til å håndtere det aktuelle spørsmål med andre midler enn de som er tilgjengelige innenfor den politiske og økonomiske sfære (Wæver 1995). Gitt det høye spenningsnivået som preget østvest-relasjonene i den arktiske del av Europa under den kalde krigen, var det kanskje ikke så merkelig at mange spørsmål ble tolket inn i en sikkerhetspolitisk kontekst. Begge sider av jernteppet forsøkte å maksimere sin sikkerhet gjennom å utvide den sikkerhetspolitiske sfæren. Spørsmålet mange stiller seg i dag, er om antallet sikkerhetiserte saksområder heller bør snevres inn enn utvides. Poenget er at det kan finnes andre og bedre måter å håndtere de aktuelle ufordringene på. Statene i regionen kan ha mye å vinne ved (i) å la være å sikkerhetisere spørsmål som kan håndteres innenfor andre rammer, (ii) å flytte flest mulig av de tidligere etablerte sikkerhetsspørsmålene over i en politisk kontekst ( desikkerhetisering ), samt (iii) å sørge for at de desikkerhetiserte spørsmålene ikke blir resikkerhetisert. Når et anliggende først er blitt klassifisert som et sikkerhetsspørsmål, er det ikke gjort i en håndvending å desikkerhetisere det. Det er ikke slik at radikale endringer i det internasjonale klima umiddelbart fører med seg en omdefinering av den hjemlige dagsordenen for sikkerhet. Ofte vil det finnes innflytelsesrike grupper som ser seg best tjent med å opprettholde status quo, enten ut fra egennyttige motiver eller fordi man har en annen og mer konservativ oppfatning av det storpolitiske bildet. Denne problemstillingen er særlig aktuell i forhold til russisk Svalbard-politikk. k t a

6 6 Representative i så måte er synspunktene som kommandør Vladimir Gundarov presenterte i det sjømilitære tidsskriftet Morskoj sbornik våren 2002: Arkipelet er et av de viktigste leddene i Norges og Natos system for økt innflytelse i Arktis [ ] Norges og andre Nato-lands aktive inntrengning i Arktis kan ikke annet enn å påkalle frykt for nye militære trusler mot Russland fra arktisk hold [ ] Det finnes fortsatt mulige påskudd for tilspissing av den militærpolitiske situasjon i de nordlige havområder [ ] (Gundarov 2002). Ifølge kommandør Andrej Smolovskij i den russiske Sjøforsvarsstaben er Svalbards strategiske betydning først og fremst knyttet til etableringen av en forsvarslinje mellom Svalbard, Bjørnøya og Nordkapp. Den som kontrollerer denne linjen, kontrollerer ifølge Smolovskij også gjennomstrømningen av flåtestyrker (inkludert kjernefysiske rakettstyrker) og i siste instans sikkerheten til Russlands nordlige regioner (Smolovskij 2000). Scenariet man ser for seg er med andre ord en storskala-konfrontasjon mellom Russland og Nato i Nord-Atlanteren, og et eventuelt påfølgende angrep på det russiske fastlandet. I dagens situasjon, hvor Russlands forhold til Nato er bedre enn på lenge, fremstår et slikt scenario som lite realistisk. Traktatens artikkel 9 Det såkalte demilitariseringsprinsippet, som er uttrykt i Svalbardtraktatens artikkel 9, har opp gjennom årene gitt opphav til betydelig noteveksling mellom Sovjetunionen/Russland og Norge. Helt siden 1950-tallet har fraværet av en felles forståelse på dette punktet gitt seg utslag i gjentatte russiske beskyldninger om traktatstridig norsk virksomhet. Det skjedde for eksempel i 1958, da norske interessenter sonderte mulighetene for å bygge en sivil flyplass ved Ny-Ålesund. Videre skjedde det i 1965, da Norges teknisk-vitenskapelige forskningsråd inngikk avtale om å bygge en telemetristasjon ved Kongsfjorden, en stasjon som blant annet skulle benyttes av European Space Research Organization (ESRO). Ved begge anledninger var forutsetningen fra norsk side at anleggene utelukkende skulle brukes til sivile formål. Da Norge i 1971 besluttet å bygge en flyplass ved Longyearbyen, ble det fra russisk side krevd klare garantier for at denne bare skulle brukes til sivile formål. Videre har russerne protestert mot anløp av norske marine- og kystvaktfartøyer og militære fly, som etter norsk syn ikke er i strid med traktaten. I Stortingsmelding nr. 9 ( ) om Svalbard presiserte Justisdepartementet at traktatens artikkel 9 ikke innebærer noe generelt forbud mot norsk militær aktivitet på Svalbard. Bestemmelsen gjelder etter norsk syn bare anlegg av flåtebaser og befestninger og bruk av Svalbard i krigsøyemed. Russland har tradisjonelt tolket bestemmelsen i strengeste forstand, iallfall i forhold til Norge.

7 Ifølge Nordflåtens tidligere stabssjef, viseadmiral Mikhail Motsak, omfatter listen over slike objekter blant annet radarstasjonen EISCAT i Adventdalen utenfor Longyearbyen. Den omfatter også Norsk romsenters rakettskytefelt utenfor Ny-Ålesund, som i likhet med Globus II-radaren i Vardø kan utføre en hel rekke stridsoppdrag i luftrommet og verdensrommet over det nordvestlige Russland (Motsak 2000). Disse installasjonene blir på russisk side ofte satt i sammenheng med USAs og Natos missilforsvarsplaner. 7 Nato-skeptiker. Viseadmiral Mikhail Motsak er kjent som en markant Nato-skeptiker. Han ble avsatt som stabssjef i Nordflåten etter Kursk-forliset i august 2000 og representerer i dag president Putin i Det nordvestlige føderale distrikt. (Foto: AP/Scanpix) Nato-spionasje mot Russland? I de senere årene har de russiske reaksjonene særlig knyttet seg til objekter med en dobbel anvendelse. Det vil si sivile installasjoner som russerne frykter kan bli brukt i militært øyemed, enten av Norge eller Norges allierte. Norske myndigheter har flere ganger påpekt at de nevnte objektene, og Svalbard Satellittstasjon (Svalsat) på Platåberget ved Longyearbyen, bare blir brukt til sivile formål (Nordsletten 2001). Verken norske eller andre lands militære myndigheter er involvert i virksomheten. EISCAT-radaren, som blir finansiert og drevet av forskningsrådene i Norge, Sverige, Finland, Japan, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, benyttes blant annet til nordlysforskning og til å studere luftforurensning i de øvre atmosfæriske lag. Det er likevel lite som tyder på at den russiske mistenksomheten i forhold til anleggene er ryddet av veien. Naboskap med utfordringer Det norsk-russiske naboskapet på Svalbard byr på betydelige utfordringer for begge parter. Dette vil trolig være situasjonen i lang tid fremover. Selv om den kalde krigen for lengst er over, kan det virke som om russisk Svalbard-politikk i det store og hele fortsatt er et produkt av sikkerhetspolitiske overlegninger. Næringsvirksomheten på Svalbard og den norske myndighetsutøvelsen på og rundt øygruppen er ytterst følsomme spørsmål. Erfaringsmessig har disse spørsmålene lett for å bli sikkerhetisert. Russlands tolkning av Svalbardtraktaten er ikke alltid sammenfallende med Norges. Miljøvernhensyn kan ikke sies å ha den samme prioritet i Russland som i Norge. Godt naboskap forutsetter imidlertid ikke at man har sammenfallende syn på alle spørsmål, men at man evner å finne konstruktive løsninger på de konflikter som måtte oppstå. Russland har, som Norge, mye å vinne på å utvise varsomhet i egen atferd og bidra til å opprettholde et lavt spenningsnivå i Arktis. ØvelsePomor-94. Russisk marinefartøy sammen med Nato-fartøyer under fellesøvelsen Pomor-94 (Foto: Bjørn Erik Larsen, FRM)

8 FOKUS nr 1 februar 2004 design/produksjon FFI opplag 4000 ISSN Referanser Gundarov, Vladimir (2002) Rossijskie pozitsii v Arktike, Morskoj sbornik, No. 4, s Jørgensen, Jørgen Holten (2003) Russisk Svalbard-politikk. Eksterne og interne forklaringsfaktorer, Hovedoppgave, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Motsak, Mikhail V. (2000) O natsional nykh interesakh Rossii v Arktike, Vojennaja mysl, No. 6, s Nordsletten, Øyvind (2001) Norvegia i Rossija: razvitie sotrudnitsjestva, Vojennaja mysl, No. 6, s Svalbardtraktaten (1920) hl html#3. Smolovskij, Andrej (2000) Arkhipelag Sjpitsbergen i bezopasnost Rossii, Morskoj sbornik, No. 6, s St.meld. nr. 9 ( ) om Svalbard, Wæver, Ole (1995) Securitization and Desecuritization i Ronnie D. Lipschutz (red.) On Security, New York: Columbia University Press, s Artikkelforfatter Kristian Åtland (f. 1967) er cand.philol. fra Universitetet i Oslo (1994) med fagkretsen russisk, historie og øststatskunnskap. Han har ellers bakgrunn fra utenrikstjenesten. Etter endt aspirantopplæring tjenestegjorde han som ambassadesekretær i Kiev og konsul i San Francisco. Han ble i 2002 ansatt som forsker ved FFI, hvor han i dag leder et sikkerhetspolitisk forskningsprosjekt med tittelen Russland samarbeidspartner og utfordrer. Kontaktinformasjon Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: Telefon: Militært nummer E-post til Fokus:

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politioppgaver 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Transportmidler og utstyr 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse

Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse 1. Innledning I overensstemmelse med protokoll fra den 36. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 12.6, underpunkt

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

NORSK SVALBARD-POLITIKK - historiske holdepunkter

NORSK SVALBARD-POLITIKK - historiske holdepunkter Odd Gunnar Skagestad Mai 1975 NORSK SVALBARD-POLITIKK - historiske holdepunkter 1194: Norrøne sjøfarere oppdager Svalbard. Oppdagelsen går senere i glemmeboken. 17.6.1596: Nederlenderen Willem Barents

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Svalbard og Fiskevernsonen

Svalbard og Fiskevernsonen Svalbard og Fiskevernsonen Russiske persepsjoner etter den kalde krigen Jørgen Holten Jørgensen FNI Report 13/2003 FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT THE FRIDTJOF NANSEN INSTITUTE Tittel/Title Svalbard og Fiskevernsonen:

Detaljer

Den evige utopi? Gruvedrift og nasjonale interesser

Den evige utopi? Gruvedrift og nasjonale interesser Den evige utopi? Gruvedrift og nasjonale interesser Jørgen Holten Jørgensen 2014 var et annus horribilis for Store Norske. Etter et tiår med rekordhøye produksjonstall og tilsvarende inntjening, har kullprisen

Detaljer

KVU LONGYEARBYEN HAVN BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV Detaljert informasjon om befolkning og næringsliv på Svalbard, historisk og frem til i dag.

KVU LONGYEARBYEN HAVN BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV Detaljert informasjon om befolkning og næringsliv på Svalbard, historisk og frem til i dag. VEDLEGG 6 KVU LONGYEARBYEN HAVN BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV Detaljert informasjon om befolkning og næringsliv på Svalbard, historisk og frem til i dag. Av Aase Rangnes Seeberg og Tori Løge Innhold INNLEDNING

Detaljer

Svalbardtraktaten. - Norsk handlingsrom i lys av russisk Svalbardpolitikk. Lt. Amund Osflaten. Bachelor i militære studier; ledelse og landmakt

Svalbardtraktaten. - Norsk handlingsrom i lys av russisk Svalbardpolitikk. Lt. Amund Osflaten. Bachelor i militære studier; ledelse og landmakt Svalbardtraktaten - Norsk handlingsrom i lys av russisk Svalbardpolitikk Lt. Amund Osflaten Bachelor i militære studier; ledelse og landmakt Krigsskolen Høst 2012 2 3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM

STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM Forord Norges forskningsråd er i St.meld. nr. 42 (1992 93) Norsk Polarforskning gitt et strategisk ansvar for polarforskningen

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS

Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS Årsrapport 2014 Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS 1. Innledning A/S Bjørnøen Kulkompani ble stiftet i Stavanger høsten 1915, mens Bjørnøen AS ble stiftet 3. juni 1918. Selskapets aksjer ble overtatt av

Detaljer

Utfordringer i Barentsregionen

Utfordringer i Barentsregionen Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

Sjømaktseminar 9 (2004) Norsk suverenitet og myndighetsutøvelse v/flaggkommandør Geir A. M. Osen, SJKV 27. august 2004

Sjømaktseminar 9 (2004) Norsk suverenitet og myndighetsutøvelse v/flaggkommandør Geir A. M. Osen, SJKV 27. august 2004 Sjømaktseminar 9 (2004) Norsk suverenitet og myndighetsutøvelse v/flaggkommandør Geir A. M. Osen, SJKV 27. august 2004 Temaet er norsk suverenitet og myndighetsutøvelse. Jeg skal ta for meg begrepene og

Detaljer

Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015

Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015 Universitetssenteret på Svalbard AS Postboks 156 9171 LONGYEARBYEN Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no a.551.1

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Forskningsrådets nordområdesatsing

Forskningsrådets nordområdesatsing Til: De som måtte være interessert Fra: Forskningsrådets nordområdesatsing v/jesper W. Simonsen Dato: 29.11.2005 Forskningsrådets nordområdesatsing Dette notatets hensikt er å informere de som måtte være

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Rapport etter: Folkemøte i Bulandet den 19.8.2008 vedr, arealdelen av kommuneplanen for Bulandet. Askvoll kommune Sogn og Fjordane Fylke 19809FM

Rapport etter: Folkemøte i Bulandet den 19.8.2008 vedr, arealdelen av kommuneplanen for Bulandet. Askvoll kommune Sogn og Fjordane Fylke 19809FM den 19.8.2008 vedr, arealdelen av kommuneplanen for Bulandet. Askvoll kommune Sogn og Fjordane Fylke Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2009-12-31 Side 1 av 11 Tittel: Rapport etter: Folkemøte i

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Vil planen føre til at det oppnås balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling? Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Store Norske fakta August 2015

Store Norske fakta August 2015 Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS Katarzyna Zysk Institutt for forsvarsstudier Forskningsrådets nordområdekonferanse, 28. nov. 2012 RUSSLANDS MÅL OG AMBISJONER I ARKTIS OVERSIKT 1. Russlands betydning for regionen;

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning

Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Symposium, Longyearbyen, 26-28 august 2013 Ett premiss og tre politiske svar Premiss:

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 18. 21. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Tirsdag, 18. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

St.prp. nr. 1. Svalbardbudsjettet (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002

St.prp. nr. 1. Svalbardbudsjettet (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 St.prp. nr. 1 (2001-) FOR BUDSJETTERMINEN 2 St.prp. nr. 1 2001- 2001- St.prp. nr. 1 3 Innhold Del I Innledning... 7 1 Innledning... 9 1.1 Generelt om Svalbard... 9 1.2 Bakgrunnen for et eget svalbardbudsjett...

Detaljer

Lostjenesten på Svalbard 2012

Lostjenesten på Svalbard 2012 Lostjenesten på Svalbard 2012 «Et tilbakeblikk» Kyst- og havnekonferansen 2012 i Honningsvåg 17 oktober 2012 Kjetil Bråten, Havnesjef Litt moderne historie Øygruppa Svalbard ble oppdaget av den nederlandske

Detaljer

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

St.meld. nr. 9 (1999)

St.meld. nr. 9 (1999) St.meld. nr. 9 (1999) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 29. oktober 1999, godkjent i statsråd samme dag. Forklaring på forkortinger LL SND SNU SSD SSS Store Norske St.meld. nr. 39 St.meld.

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og

Detaljer

NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER

NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER Odd Gunnar Skagestad Foredrag, Bærum Vest Rotary Klubb, 13. oktober 2014 NORGE I ARKTIS OG ANTARKTIS - GAMLE OG NYE UTFORDRINGER Forside: Plansje 1 NORGE ENESTÅENDE POLARNASJON Korvald Norge et land i

Detaljer

RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012

RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 I samsvar med vedtak på 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 15.6.6, ble møtet i Analysegruppen avholdt i perioden

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/16600 Deres referanse:

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Segmentering av «VILLE BORDE tråler i hemmelig operasjon»

Segmentering av «VILLE BORDE tråler i hemmelig operasjon» Segmentering av «VILLE BORDE tråler i hemmelig operasjon» 1. Marinejegere skulle borde «Elektron» i HEMMELIG OPERASJON 2. Ville ta tråleren med makt, 3. men helikopteret måtte snu, førstesidetittel Førstesiden

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

For Norge er det viktig å

For Norge er det viktig å Gruvedrift og sikkerhetspolitikk Torbjørn Pedersen Ingen andre næringer vil kunne levere like mye norsk tilstedeværelse på Svalbard som det gruvedriften og Store Norske har gjort gjennom 100 år. Forskning,

Detaljer

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet)

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) INTSOK Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) Thor Christian Andvik Prosjektdirektør for Barentsregionen www.intsok.com INTSOK - Norwegian Oil & Gas Partners

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00577-A, (sak nr. 2013/1772)), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00577-A, (sak nr. 2013/1772)), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00577-A, (sak nr. 2013/1772)), straffesak, anke over dom, A Deutsche Fischfang Union GmbH (advokat Hallvard Østgård) mot Den offentlige

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Helseberedskap i nordområdene

Helseberedskap i nordområdene Helseberedskap i nordområdene -Helsepolitikk møter nordområde- og utenrikspolitikk Tor Ingebrigtsen direktør, professor Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordområdepolitikken Norges viktigste strategiske

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET

SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET Informasjon om Svalbards miljøvernfond Kjære besøkende For få år siden var det bare gruvearbeidere og fangstfolk som kom til Svalbard. Nå er dette unike villmarksområdet

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/1624-18.12.2015 Klage på NVEs vedtak om kostnader ved endring av nettanlegg av 5. juni 2015 Det vises til Deres

Detaljer

Budsjett-innst. S nr. 14

Budsjett-innst. S nr. 14 Budsjett-innst. S nr. 14 (2001-2002) Innstilling fra utenrikskomiteen om Svalbardbudsjettet 2002 St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) Til Stortinget K o m i t e e n fremmer

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Innhold Avgrensninger av areal og aktivitet... 2 Arealer... 2 Encellete og flercellete organismer... 2 Dårlig kjente artsgrupper... 2 Kartlegging... 3 Taksonomisk

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer