Hvordan kunnskap og teknologi kan bidra til å løse klimautfordringene. Paul Chaffey, Abelia

Transkript

1 Hvordan kunnskap og teknologi kan bidra til å løse klimautfordringene Paul Chaffey, Abelia

2 Tema for dagen: En flatere og mer energisulten verden der alt skjer mye fortere enn før Litt realisme om hydrokarbonenes rolle Litt realisme om det å være næringsliv i et høykostland Står vi overfor et paradigmeskifte? Vi en del om hvor vi skal, men vet vi hvordan vi kommer dit? Noen tanker om innovasjon hvordan verdikjeder blir til kunnskapsklynger

3 Globaliseringen gjør verden flat : Berlinmurens fall vi begynner å få én verdensøkonomi : Internett begynner å komme til folk flest Work flow software, SOA, webservices, business on demand Outsourcing av tjenester til India : Kina blir med i WTO utflagging og prisfall på forbruksvarer Wall-Mart, Ikea, Dell og UPS lager nye logistikkjeder Open source, wiki, blogg nye måter å drive innovasjon og dele kunnskap Google en milliard søk om dagen Trådløshet, mobilitet og konvergens

4

5 Verden trenger mye mer olje og gass - på en rekke nye steder

6 Norge: Rikt, dyrt og kaldt Verdens beste land å bo i (UNDP) Store utgifter til offentlige tjenester som utdanning, helse og omsorg Høye lønnskostnader, høyt prisnivå og høye skatter Bedriftene må investere i kunnskap og teknologi Lavkostproduksjon og tjenester flyttes ut og automatiseres bort Vi må drive innovasjon

7 Fra Statfjord til Snøhvit Statfjord: Tre store plattformer med 620 personer på jobb Har produsert olje og gass for over 1000 mrd kroner Verdensledende teknologi på 70-tallet Snøhvit: Første utbygging uten installasjoner på overflaten Fjernstyring fra landanlegg 140 km unna Verdensledende på tallet

8 Tre premisser: Det er utvilsomt at klimaendringene er reelle og skapt av mennesker. Derfor må vi gjøre noe. Det er økonomisk og teknologisk mulig å løse klimautfordringene uten dramatiske endringer i vår levestandard. Det er grunn til å være teknologioptimister. En markedsøkonomi som fremmer entreprenørskap, innovasjon og private investeringer i ny teknologi er ikke bare en fordel, men en forutsetning for å få dette til.

9 Paradigmenalyse 2025? 2050? 2008 Skape det nye paradigmet tilbakeskriving Nytt paradigme Gammelt paradigme fremskriving Forlenge gammelt paradigme September, 2008 Econ PowerPoint presentation template 9

10 2025? 2050? 2008 Fossil vekst Premisser: Stadig økende ressursuttak Miljøbevissthet overveiende om lokal forurensning Produktorientert økonomi Sektortilnærming fremskriving Skape det nye paradigmet Forlenge gammelt paradigme tilbakeskriving Grønn hypereffektivitet Premisser: Fallende uttakspotensial av viktige ressurser Miljøbevissthet om globale klimaendringer Tjenesteorientert økonomi Systemtilnærming September, 2008 Econ PowerPoint presentation template 10

11 lite skjer? Sterke interesser beskytter eksisterende paradigme og motarbeider utfordrerkonsepter En del av tiltakene for å forlenge det eksisterende begynner å bli absurde Risikovillige entreprenører og teknologer driver frem nye løsninger Aktører som lider under det eksisterende paradigmet støtter opp i økende grad Overordnet tenkemåte rundt det nye er ikke forstått i brede lag, og det nye vurderes ofte på det gamles premisser September, 2008 Econ PowerPoint presentation template 11

12 alt skjer på en gang Løsningene for å støtte opp om det gamle skaper eller forlenger alvorlige problemer og protestene vokser Ressursbasen for det gamle svekkes Viktige aktører forlater det gamle paradigmet Nye teknologier når et vippepunkt av lærings-, skala- og nettverkseffekter Tunge aktører bestemmer seg for å fremme det nye Løsningene tar form på sine egne premisser, som nye helheter, ikke innenfor den gamle rammen September, 2008 Econ PowerPoint presentation template 12

13 Hvor er vi nå? Det fossile vekstparadigmet Grønn hypereffektivitet Hvor er vi nå? September, 2008 Econ PowerPoint presentation template 13

14

15 Kampen om de kloke hodene Kampen om talentene Knapphet på arbeidskraft hvordan beholder vi de beste vi allerede har Arbeidsgivere konkurrerer om å være mest attraktive Er ikke en ansatt fornøyd med sjefen så finner hun seg en ny sjef Økende kamp om grupper med lengre utdanning flere vil gå til privat sektor

16 Hvor skal vi drive innovasjon?

17 Efficient fisheries Shipping finance Maritime R&D Offshore oil and gas industry Maritime education Maritime IT Shipping insurance Shipping brokers Ship design SHIPPING Maritim policies Specialized ship yards Advanced ship equipment Effective Ports and terminals Shipping management Shipping classificati on services Environm ental standards Human resource services Logistics systems Fra næringsklynger til knowledge hubs?

18 En flat verden krever: En mer robust kunnskapsinfrastruktur Rammevilkår for forskning som er minst på linje med andre land. Styrke de næringsrettede virkemidlene i forskningen, som SkatteFunn og IFU/OFU Satsing på spissmiljøer som kan bli ledende internasjonalt Flere unge må motiveres til å ta realfagsutdanning Infrastruktur for eksperimentell forskning få internasjonalt nivå Større og mer fokuserte tematiske forskningssatsinger

19 Politikk og næringsliv - tre områder der vi har en jobb å gjøre Vi må ta høyde for at verdensøkonomien skal vokse kraftig. Det er ikke nok å gjøre noe hjemme. Vi må ha insentivmekanismer med et globalt utgangspunkt Vi må finne markeds- og insentivmekanismer som er kostnadseffektive og motiverer næringslivet til å tjene penger på miljø, ta ansvar og drive med innovasjon. Det er viktigere enn statlige subsidier til lokale enkelttiltak. Vi trenger robuste mekanismer for å fremme langsiktig grunnforskning, kundedrevet FoU og klyngedannelser på miljøområdet. Norge trenger kunnskapsbedrifter som selger miljøløsninger til resten av verden.