Migrasjon og Helse Bernadette Kumar

Transkript

1 Migrasjon og Helse Bernadette Kumar NSH Årsmøte ALTA

2

3 Dødelighet per innb. Norge - verdens beste land å bo i.?for alle? Menn år Menn år Menn år Kvinner år Kvinner år Kvinner år NAKMI 4

4 Visjon for NAKMIs arbeid Mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge skal kunne realisere sitt helse potensiale på lik linje med majoritets befolkningen GOD HELSE FOR ALLE

5 Overordnet mål for NAKMIs arbeid Å skape og formidle forskningsbasert kunnskap som kan fremme likeverdige helsetjenester for personer med minoritetsbakgrunn

6

7 Migrasjon Migrasjon er like gammel som menneskenes historie. - I årenes løp er mennesket kjent for å ha gjennomført store folkevandringer. - Menneskelig migrasjon betyr en hvilken som helst forflytning av mennesker fra et sted til et annet ofte over lange avstander og i store grupper. - Mennesker som migrerer blir kalt Immigranter, emigranter, innvandrer eller nybyggere. -Dette er mennesker som oftest er forskjellig fra majoritetsbefolkningen både fysisk og kulturelt.

8 Wikipedia 2006 Ravenstein's 'laws of migration ( ) Most From rural to urban areas International migrants - young males (20-45 yrs) Migrations step-by-step Each flow has a counterflow Females migrate within their country Migration as industries develop transportation improves Economy - major factor A BETTER QUALITY OF LIFE???

9 Migrasjons endring i samfunn Flerekulturelt/Multietniske samfunn består av mennesker fra ulike folkeslag og kulturer, med ulikt språk og ulik religion, og utgjør en del av dagens befolkningssammensetning Innvandrer i Norge Svært forskjellige Kulturell avstand Flertall klare seg Men ikke alle er MED!

10 Endring ved migrasjon OPPBRUD FRA HJEMLANDET! Endring kan være både positivt og negativt, det er både en fysisk og psykososial forandring. Når innvandrere og deres barn blir sammenlignet med andre grupper, kan forandringer i sosioøkonomiske forhold innen og mellom generasjoner, i ulike migrant- og etniske grupper, knyttes til forandringer i helsetilstand. (Bhopal R 1997). Det kan derfor synes som om voksne individers helse kan være knyttet til påkjenninger de har vært utsatt for tidligere i livet. Migrasjon er et naturlig, tilfeldig eksperiment som kan slå fast årsaks relevansen av faktorer som påvirker oss gjennom livet (Ben-Shlomo Y). Grove N.J 2006

11 Impact of migration on CHD Risk factors in Gujratis in Britain and in India Conclusions Adverse effects of migration nutritional increased fat intake obesity High rates of untreated Hypertension Dyslipidemia Diabetes Public Health Initiatives To reduce rise of obesity Medical services proactive Patel J.V et al 2006

12 Post Migration Dietary Changes - Pakistani women in Oslo Ghee Chapati Egg Vegetables Lentils Milk Beans Fruit Rice Raw vegetables - 100,00-50,00 0,00 50,00 100,0 Prosent 0 Meat Soft Drinks Drinks Cheese Fish Oil Dhirad et al 2003

13 Comparison of cardiovascular disease risk factors between Urban Tamils of Kandy Sri Lanka and Sri Lankan Tamils in Oslo, Norway Tennakoon S. U. B, Kumar, B. N., Nugegoda, D. B., Meyer H. E. 1 Department of community medicine, Faculty of medicine, University of Peradeniya, Sri Lanka, 2 Section for Preventive Medicine and Epidemiology, University of Oslo, Norway, 3 Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health. Oslo Kandy p-value Men HDL (mmol/l) <0.01 Total / HDL cholesterol ratio <0.01 Waist circumference (cm) <0.01 Waist to hip ratio <0.01 Body Mass Index (kg/m2) <0.01 Women HDL (mmol/l) <0.01 Total / HDL cholesterol ratio <0.01 Waist circumference (cm) <0.01 Waist to hip ratio <0.01 Body Mass Index (kg/m2) <0.01

14 Et endret samfunn skaper behov for ny kunnskap og kompetanse Migrasjon en risikofaktor for helsen Ulike genetiske disposisjoner Ulikheter i levekår mellom etniske grupper

15

16 Begrepsbruk Innvandrere personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Flyktning - de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland.

17 INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge ) innvandrere personer norskfødte med innvandrerforeldre. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og størst andel er det i Oslo (27%). Innvandrerne kommer fra 214 ulike land. To av ti innvandrere har bodd i Norge i mer enn 20 år Fire av ti har bodd her i 4 år eller mindre

18

19

20 Fire hovedveier til Norge Arbeid: EØS og andre land Familie: gjenforening og etablering Beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag Utdanning, utveksling mv. I perioden har det i alt innvandret personer 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.

21

22 Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Diabetes, rus, kols, overvekt, kreft, psykiske lidelser Hjerteinfarkt år NAKMI 23

23 Utfordringer fremover Psykisk helse Innvandreres helse Overvekt og fysisk inaktivitet Tobakk Alkohol, narkotika og legemidler Geir Stene Larsen, FHI 2010 NAKMI 24

24 FÅ BEFOLKINGS STUDIER OVERSIKT/ OMFANG/ DESCRIPTIV Helseundersøkelser/ Levekår SSB /Kommune helse profil? Minoritet s grupper er heterogen Forskjeller mellom grupper er større enn med majoritet Vi trenger oversikt over problemets omfang og å forstå hvorfor disse forskjeller oppstå for planlegging av helsefremmende/ forebyggende arbeid og å gi et likeverdig helsetilbud Bhopal 2006

25 Generelle trekk: Innvandrer Helse Profil Oslo 2008 (FHI) Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years)

26 Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group

27 Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group

28

29 % `Double Jeopardy - frequency of high intake of soft drinks and full fat milk among Ethnic Minority Adolescents in Oslo. % Boys Girls Boys Girls Full Fat Milk Soft Drinks High Intake indicates 1 4 or more glasses of soft drink or milk per day

30 Age adjusted proportions (%) with physical inactivity

31 Age adjusted proportions (%) of current daily smokers

32 Age adjusted proportions (%) of low* alcohol consumers *Low= seldom/never consumed alcohol

33

34

35 Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for WOMEN by years of education * Frequent visits: 4 or more visits last year

36 Age adjusted proportions (%) with frequent visits to physiotherapist* * Frequent visits: 4 or more visits last year

37 Hvordan går det med helsen? Har opprinnelse i land hvor sykdomsbildet er forskjellig fra det vi finner i Norge Endring i levevaner, ny bakterieflora og stress knyttet til integreringen i det nye samfunnet kan øke risikoen for sykdommer I noen grupper økt risikø for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes, Kvinner fra noen grupper mer plaget av muskel og skjelettlidelser Økt risiko for psykisk plager, angst og depresjon. Mange har opplevd traumer etter naturkatastrofer og overgrep i forbindelse med krig og indre uro I noen grupper høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer 38

38 Hvordan går det med helsen? MEN innvandrer- og flyktningbefolkningen har også kulturelle helsefordeler. Mange har et sunnere kosthold, og færre bruker tobakk eller rusmidler og har lavt blodtrykk. Det beskytter mot mange sykdommer med høy dødelighet. 39

39 FORSKNINGS UTFORDINGER Lite tilgjenglig data på utfall (sykelighet/ dødelighet) - SSB har data men ikke publisert 15 sentrale helseregistre og 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre - Ikke utnyttet kobling til registere; Kreft, Diabetes, Legemidler. Data grunnlag fra sårbar grupper - barn, eldre Intervensjonsstudier hva er effektiv? hva virker? Bruk av helsetjenesten/ kvalitet på tjenesten/overlevelsen Kommunikasjon og dialog dokumentasjon på forbedring i tjenesten/ tilbud Tverrfaglig forskning: Kobling mellom psykisk og somatisk plager BRUKERMEDVIRNING???

40 Likeverdige helsetjenester Equity in Health: Creating equal opportunities for health and bringing health differentials down to the lowest possible. (M. Whitehead, 2000) Equity in Health Care: is defined as equal access to available care for equal need; equal utilization for equal need; equal quality of care for all. (M. Whitehead, 2000) Likeverdige helsetjenester betyr også høyere krav til helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene

41 Hva lærer medisinstudenter? ID=2 Medisinstudentene i Oslo får noe undervisning om migrasjon og helse men viktige emner er utelatt og ikke all undervisningen er obligatorisk Studentenes kunnskaper om tema øker utover i studiet, likevel mener mange avgangsstudenter at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om emnet, påpeker rapporten. Undersøkelsen viser også mangelfull kunnskap om migranters psykiske helse og bruk av tolk i kliniske intervju. Dette tiltross for at det gis noe undervisning i temaene

42 Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon og helse? En kartlegging av bachelorstudiet i sykepleie i Helse Sør-Øst. Ragnhild Magelssen Cand.polit. i sosialantropologi og sykepleier Hovedmål: Kartlegge hva studentene på bachelorgraden i sykepleie lærer om migrasjon og helse. Delmål: Dokumentere om de kunnskaper, holdninger og ferdigheter studentene tilegner seg på bachelorstudiet, gjør dem rustet til å yte likeverdige sykepleietjenester til pasienter med innvandererbakgrunn Presentere forslag til tiltak dersom det foreligger behov for endringer i studiet.

43 Dagens undervisningen for helsepersonell bør omfatte (1): Kort om Norges innvandring siden 1960/70-tallet og kriterier for å få opphold Hva migrasjonsprosessen gjør med mennesker før, under og etter migrasjonen Ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, behandling osv. Kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn

44 Dagens undervisningen bør Bruk av tolk omfatte (2): Sykdomsmønsteret hos ulike migrantgrupper Ulike migrantgruppers levekår i Norge Migranters tilgang til helsetjenester Migranters helserettigheter

45

46 Vi tar det vi har Emine Kale 2006 NAKMI Målgruppen helsepersonell som tolkbrukere (453 personer svarte) Resultater viser underforbruk av profesjonell språklig assistanse Lettest tilgjengelige løsningen bruke familie/venner

47 Vi tar det vi har Emine Kale 2006 NAKMI Hvorfor tar vi det vi har? - Tidskrevende og upraktisk - Dårlig tilgjengelighet på gode tolker - Etterlyser gode retningslinjer og rutiner på arbeidsplass

48 Hva viser forskning? -Flere kilder for feil og misforståelser - Tragiske konsekvenser av feil diagnostisering og feil behandling - Unødvendig hospitalisering - Redusert tilgang til tjenester/ helsehjelp/ forebyggende helsehjelp -Hyppigere bruk av utredende undersøkelsen for diagnostikk.

49 Den som ikke har ressurser til å bruke tolk må før eller senere bruker enda mer ressurser...

50 Barn SKAL ALDRI BRUKES SOM TOLK DET ER FEIL! FOR BARNA -Vanskelig rolle -Kan gi varig skade -Kan være brudd på barnkonvensjon Å tolke STORT ANSVAR Krever kunnskap, kompetanse, ferdigheter,

51 Mål for helsetjenesten ikke endret Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt ( Helsedirektoratets Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring)

52 TIL SLUTT Vi må endring holding at vi tar det vi har!! For å gi brukeren et bedre koordinert og mer helhetlig tilbud som kan oppnå likeverd i helsetjenester A FAIR CHANCE FOR ALL

53 TIL SLUTT Gi brukeren et bedre koordinert og mer helhetlig tilbud Samhandlingsreform skal styrke forbyggende helse arbeid - de fleste folkehelseutforinger blant innvandrere kan og bør forebygges Samhandlingsreform skal bygge kompetanse lokalt helsefaglig og kulturell kompetanse for å takle helseutforinger blant innvandrere er helt nødvendig Samhandlingsreform skal sørge for et bedre pasient forløp - Legge til rette slik at brukerne mestrer å jobbe på eget liv. Samhandlingsreform skal tilrettelegge for tydeligere prioriteringer - Minoritetshelse som er en dagens/fremstidens folkehelseutfordinger må priorities..

54