FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2007 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER AKTUELT Generalens blinde jurist SIDE 20 FORSVARET & JEG Gardisten Odd Reitan SIDE 50 AKTUELT Nordmenn i israelsk uniform SIDE 16 Kr. 39,- ISSN HÅPET Noen mil fra Kabul drømmer 200 skolebarn om fremtiden. Møt hverdagen til folket i Afghanistan. SIDE 24-40

2 annonse annonser Pratt & Whitney er med sine ansatte over hele verden et av verdens største selskaper innenfor produksjon og reparasjon av flymotorer. Pratt & Whitney Norway Engine Center er lokalisert på Stavanger Lufthavn, Sola og er Pratt & Whitney s «center of excellence» på motorer av typen CFM56. Våre 200 høyt kvalifiserte medarbeidere har oppnådd internasjonal anerkjennelse for deres kompetanse, kvalitet og evne til å levere. Vi har ledige stillinger for dyktige fagfolk innen flere områder, da vår arbeidsmengde øker betraktelig som følge av en betydelig økning av kundemassen i et krevende internasjonalt marked. Så dersom du kan tenke deg å jobbe i en spennende bransje som er internasjonalt orientert, og som gir store muligheter for faglig og personlig utvikling har vi svært lyst å høre fra deg. NDT Inspektør Arbeidsoppgaver: Gjennomføre inspeksjon av flymotorkomponenter ved hjelp av NDT metodene PT, MT og ET. Kvalifikasjoner: Erfaren Eddy Current/Virvelstrøm inspektør Det er ønskelig med NDT sertifikat nivå 2 på MT og PT Gode engelsk kunnskaper både muntlig og skriftlig God helse Kjennskap til bruk av IT-verktøy, MS Office, er ønskelig men ingen betingelse. Stillingen innebærer jobbing på balansert skift. 2 hver uke kveldsskift Inspektør Arbeidsoppgaver: Vedlikehold, reparasjon og inspeksjon av flymotorer av typen CFM-56 i samsvar med krav og prosedyrer definert av produsent, myndigheter og vår ingeniøravdeling Vedlikehold og reparasjon av deler på denne motortypen Kvalifikasjoner: Søkere med fagbrev som flymekaniker Søkere med andre fagbrev innen flymekanikerområdet eller eventuelt bil (lette og tunge kjøretøy), automatiker-, er også aktuelle, da all nødvendig opplæring vil bli gitt Gode engelskkunnskaper både muntlig og skriftlig Nøyaktig, løsningsorientert og kreativ God helse Kjennskap til bruk av IT-verktøy (MS Office), SAP er ønskelig, men ingen betingelse Stillingen må påberegnes jobbing på balansert skift på sikt. Dvs. 2 hver uke på kveldsskift. Vi kan tilby: Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver Utviklingsmuligheter Trivelig og hektisk arbeidsmiljø Gode pensjons- og forsikringsordninger En rekke gode velferdstilbud Gode økonomiske betingelser Søknad sendes til tone.eide@pw.utc.com For mer informasjon om jobbinnhold og kvalifikasjoner for NDT Inspektør stillingen kontakt Leiv Kristian Krüger på telefon For informasjon om Inspektør stillingen kontakt Sigurd Fredriksen på telefon For informasjon om ansettelsesprosessen kontakt Personalkonsulent Tone Eide på telefon DESEMBER 2007 F F DESEMBER

3 annonse F DESEMBER

4 dokument Foto: ARNE FLAATEN aktuelt Foto: ARNE FLAATEN Blind mann kan Blinde Eivind Knudsen hos Generaladvokaten ble historisk da han nylig var aktor i sin første rettssak. 20 teknikk & viten Foto: SCANPIX Hvordan har du det, Afghanistan? Landet er mye mer enn krig og elendighet, Taliban-jakt eller ja og nei til norske styrkebidrag. 24 Mølletrøbbel Visste du at Forsvarets sambandssystemer ikke tåler strålingen fra disse propellbladene? 46 4 innhold: FORSIDEN: En skoleklasse i Gul Dara. Foto: ARNE FLAATEN. DESEMBER 2007 F AKTUELT 10 Kronprinsen vil på vinterøvelse jenter er klare 10 Danmark vil være med til Sudan 13 Forsvarsledelsen innrømmer: Har ikkje vore tydeleg nok 16 Møt nordmenn som jobber gratis for det israelske forsvaret UTENRIKS 49 Forsvarsforlik roer danskene MENINGER 13 Kommentar nå: Grenser for robusthet, av Tove Gravdahl 15 Akkurat nå: Når det hardner til 23 Livet: Si opp kontoen i Tidssparebanken, av Arne Svilosen 48 Utsyn: Kosovo og EUs ansvar, av Kari M. Osland 54 Kronikk: Velferdstjenestens fremtid, av Morten Unger 59 TMO-kommentar: Kvalitet foran kvantitet, av Eivind Nævdal-Bolstad SPORT OG FRILUFT 60 Hele landslaget på helvetesuke 61 Helse & kosthold 62 Hekta på vind: Vi prøver kiting 63 Lars Monsens villmarktips KULTUR 64 Harde gaver til jul? 66 Historisk gardedrill i Canada

5 portrett redaksjonelt Piken i Paris Men førstesekretæren til forsvarsattacheen, Vivi Peskine, drømmer mest om den franske landsbygda. 42 kultur Bli med til klassiske Vilnius FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i mediene 9 Det skjer i desember og januar 11 Fire kjappe: Ann Kristin Salbuvik 14 Dilemma: Vi spør deg og 50 år siden 50 Forsvaret og jeg: Odd Reitan 52 Holdt! Hvem der? 53 Miniportrett: Knut Olav Drivenes 55 Klipp 58 Svar skyldig 70 Miks 73 Hodebry 74 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider 68 VINN reisepremie! Foto: ARNE FLAATEN Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN Flesteparten av turistattraksjonene i Litauens hovedstad handler om en fortid innbyggerne gjerne skulle vært foruten. 68 TRYKKSTART DETTE NUMMER: 26. NOVEMBER Afghanistan og virkeligheten De siste ukene har situasjonen i og forhold som knytter seg til Afghanistan, nesten fullstendig dominert nyhetsbildet. Det er imidlertid noen innspill vi gjerne kunne vært foruten. Mange har ytret seg om våre soldaters nærvær i Afghanistan. Det er selvsagt legitimt at enkelte krever at de norske soldatene skal hentes hjem. Men på vegne av dem som med livet som innsats gjør en jobb de tror på en jobb nasjonen har bedt dem om å gjøre må man kunne forvente et minimum av innsikt og kunnskap fra dem som aktivt deltar i kampanjer for å få styrkene hjem. «Glimtet av håp». Det er med det største alvor norske soldater reiser til Afghanistan, og det er vanskelig å tenke seg at de som tjenestegjør i Kabul, Meymaneh eller Mazar-e-Sharif ikke er innforstått med oppdragets karakter og utfordringer. De vet at deres tilstedeværelse virkelig betyr noe. Det er i barnas øynene du ser et glimt av håp, skriver vår medarbeider Jahn Rønne i sin 17-siders reportasje om Afghanistan i dette bladet. Han er av de norske journalister som etter mange reportasjereiser i landet de siste årene har fulgt utviklingen og kjenner forholdene godt. Det er vårt håp at du som leser sitter igjen med mer kunnskap om folket, konfliktene og de uendelig mange utfordringene som stiller et av verdens fattigste land, Nato og verdenssamfunnet på en så stor prøve. «EN ORDSTRID OM HVORVIDT NORGE ER I KRIG ELLER IKKE, OPPLEVES NOK SOM MINDRE INTERESSANT FOR DEN SOM TIL DAGLIG LEVER MED SPLINTVEST OG I HØY BEREDSKAP» I krig. Når vi som nasjon har besluttet at norske soldater skal sendes til et operasjonsområde, må alle tilgjengelige ressurser og all oppmerksomhet rettes mot hvordan vi best kan sikre og støtte våre styrker. En ordstrid om hvorvidt Norge er i krig eller ikke, oppleves nok som mindre interessant for den som til daglig lever med splintvest og i høy beredskap. Avskjedsbudskapet fra offiserene til personellet som reiser hjem på perm eller etter endt tjeneste er: Dere har alle vært med i krig selv om dere gjorde innsatsen inne i leiren. Mange av dere har vært i kamp, og noen av dere har vært i ildstrid. Her hjemme møter soldater og befal en ny virkelighet. Noen tiltak er blitt iverksatt, men fortsatt kan den nasjonen som ber om en innsats fra unge kvinner og menn, gjøre mer for dem som stiller opp. Erling Eikli Ansvarlig redaktør F DESEMBER

6 sideblikk FOTOGRAFEN ERIK SKJERVE (29) Erik Skjerve var fotograf i Forsvaret frå 2001 til 2005, dei to siste åra jobba han i Forsvarets forum. I dag sel han Olympus-kamera. Etter to år som flyktningar i Noreg valde familien å reisa tilbake til Kosovo. Det angra dei på då dei kom heim til eit ruinert hus. Tilbake til start Fotografen Erik Skjerve var på sin første av etter kvart mange turar til Kosovo hausten I landsbyen Kosovo Polje utanfor hovudstaden Pristina møtte han den angrande familien. Vi var på ein sosialpatrulje og møtte nokre norsktalande born i gata som inviterte oss inn på ein kopp te. Familien hadde budd i Noreg i to år som flyktningar, men valde å reisa tilbake til heimlandet. Dei fekk dermed ikkje koma tilbake til Noreg. Avgjerda angra dei bittert på, fortel Skjerve. Norsk flagg. Fotografen skildrar veggar dekorert med norske postkort, norske bøker, blant anna ei fotobok om Finnmark, og det store norske flagget som hang på veggen i stova. 6 DESEMBER 2007 F

7 Dei hadde skrapa saman noko startkapital slik at dei kunne setje i gong å bygga ein ny heim. Men dei hadde ikkje råd til å byggja eit komplett hus, så toalett mangla framleis då vi var der. Erik Skjerve fortel om eit sterkt møte med ein familie som lengta tilbake til eit velfungerande land. Den eldste sonen i huset felte tårer då vi var der. Vi var der på den tida kor folk var i gong med å bygga seg opp att, men det meste var halvferdig. Det var tydelige spor etter krigen og det sterkaste for meg var å sjå familiar som budde i skur. Sat på golvet. Sosialpatruljane var fantastiske. Soldatane hengde våpna over skuldaren og prata med folk. Stadig vekk møtte vi norsktalande personar, og i gatene køyrde norskregistrerte bilar forbi, fleire av dei var stolne, fortel Skjerve som hadde fire år som fotograf og seinare journalist i Forsvaret, dei to siste i Forsvarets forum. På biletet ser du at eldste far i huset sit på golvet. Familien hadde ein sofa, men den var for gjester. Det var ein stolt familie vi møtte, stolte fordi dei hadde nordmenn på besøk, nordmenn var jo veldig populære i nærmiljøet, seier Erik Skjerve. I dag er fotojournalisten ansvarlig for storkundane til fotoutstyrsprodusenten Olympus. VIDAR HOPE vh@fofo.no F DESEMBER

8 nå,, aktuelt VAR DET FLERE ENN UNDERTEGNEDE SOM SYNTES Å HØRE LYDEN AV BJØRN EIDSVÅGS «TO SMÅ PLANETER» I BAKGRUNNEN? Generaloppgjør og lege. Forsvaret i mediene JAHN RØNNE jr@fofo.no Oppmerksomheten mot Forsvaret siste del av høsten vil noen kanskje hevde var forårsaket av generaltabber. Medienes jakt på en syndebukk når legekabalen i Afghanistan ikke så ut til å gå opp, involverte to generaler og en travel statsråd. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen ble beskyldt for ikke å ha ryddet opp i en pinlig strid om helseberedskapen for de norske styrkene. Etter orienteringen hun ga Stortinget 22. november, var kritikken mot henne noe dempet. Forlanger åpenhet. «Hun har taklet det på en måte som den kritiske opposisjonen finner tilfredsstillende. Og dermed har hun «stått han av» i denne omgang», skriver kommentator Stein Åbø i Dagbladet, og føyer til at Strøm-Erichsen balanserer godt mellom å være den beroligende øverstkommanderende og den ydmyke statsråd i Stortingets sal. «Den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skal belyse hvorfor legedekningen ikke har vært god nok og hva som er skjedd i samspillet mellom Forsvarsdepartementet, forsvarssjefen og Forsvarets sanitet i denne saken», skriver Aftenposten på lederplass, men uttrykker at det ikke er akseptabelt dersom deler av høringen skal foregå bak lukkede dører, slik det er antydet. Feilslått. Før orienteringen til Stortinget stilte Svein A. Røhne i VG spørsmål om hvorfor en norsk soldat måtte bli drept, en annen hardt kvestet og to generaler gå i tottene på hverandre før offentligheten fikk kjennskap til den sørgelige medisinske beredskapen i Afghanistan. VGs kommentator er ikke mye imponert når Strøm- Erichsen i sitt brev til Stortinget forklarer legemangelen med at en annonsekampanje i de store avisene dessverre slo feil. Arne Strand i Dagsavisen synes regjeringen i denne saken slipper lett og forklarer det med at den egentlige opposisjonen når det gjelder sikkerhets- og forsvarspolitikk sitter i regjeringen. Hadde ikke SV sittet der, ville reaksjonen vært kraftigere så fort det ble kjent at en nordmann overlevde i Afghanistan takket være en tysk kirurgs tilfeldige tilstedeværelse. Svakheter. I forlengelsen av debatten om legedekningen, påtaler Kjell Dragnes i Aftenposten de andre svakhetene i sikkerheten for norske soldater upansrede kjøretøy og fly uten beskyttelse. Han mener at Forsvaret selv har sine svin på skogen når soldater får kjøre upansret på veiene med kontakten med lokalbefolkningen som begrunnelse. «Pansring er nødvendig nå som Taliban og andre grupper har tatt over taktikken fra Irak, å benytte sprengladninger i og ved veier», skriver han, og synes at bildet av den istykkerrevne landcruiseren burde henge over enhver bevilgende politikers og stabsoffisers skrivebord. Han spør også hvorfor ikke våre transportfly med beskyttelsessystemer mot raketter settes inn inntil nye fly er på plass. Det sivile flyet som frakter soldatene nordover i dag, har ingenting å stille opp mot bærbare luftvernmissiler, som det er grunn til å frykte at fienden skaffer seg. KLAR MELDING: Forsvarssjef Sverre Diesen, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og generalmajor Leif Sverre Rosèn ble bedt om å legge alle kortene på bordet i legesaken. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN. Ordkrig om krig. I mediedekningen dukket spørsmålet om Norge er i krig raskt opp. «Ut ifra den rettslige definisjonen er Norge ikke i krig», svarte generaladvokat Arne Willy Dahl i Aftenposten, og forklarte at i krig inntreffer en hel del regler, såkalte krigstidsbestemmelser for Norges befolkning. Ifølge Nettavisen er heller ikke regjeringsrepresentant Kristin Halvorsen med på at Norge er i krig. Men så lett vil ikke Dagsavisen slippe regjeringen. «Regjeringen villeder folket når den later som om Norge ikke er i krig med en svært sammensatt fiende i Afghanistan», heter det på lederplass, og det påpekes at de som styrer ikke kan skjule seg bak en spissfindig juridisk definisjon. Oppropet «Hent soldatene hjem» fikk en viss oppmerksomhet i Afghanistandebatten. Skuespiller Anne Marie Ottersen var en av kjendisene som stod bak appellen og måtte svare for 8 DESEMBER 2007 F

9 dette skjer desember/januar Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 75 til 97). AIR POLICE: Fire norske F-16 og en stab på nærmere 60 personer overtar 16. desember Nato-vaktholdet i Litauen. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. kabal seg i NRK radio i debatter først med Aslak Nore og så med Henrik Hovland. Var det flere enn undertegnede som syntes å høre lyden av Bjørn Eidsvågs «To små planeter» i bakgrunnen? Mer i vente. I NRK Standpunkt var også Reiulf Steen invitert til å gjøre rede for oppfatningen om at soldatene må hjem fordi krigen i Afghanistan er mislykket. Partifelle og utenriksminister Jonas Gahr Støre avviste dette og sa at det er en tendens til at Nato får ansvar for alt som ikke går bra i Afghanistan. Det som skulle være et forsvarshøydepunkt i november, presentasjonen både av Forsvarsstudie 07 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg, druknet etter hvert i legestriden - selv om Holmgang gjorde et tappert forsøk på å belyse noen av utfordringene politikerne står foran til våren: MTB or not MTB. Overtar vakthold i Litauen 16. desember overtar norske jagerfly Natos vakthold i baltisk luftrom. To F-16-fly skal ha base i Siauliai i Litauen. Det er andre gang Norge har denne beredskapen, og Norge overtar etter Portugal. 15. mars overlates stafettpinnen videre til polske Mig-29, og Norge må påregne å være med på denne beredskapen også i årene som kommer fordi verken Estland, Latvia eller Litauen har noe flyvåpen. Norge skal ha fire fly der nede, og i og med at vi etablerer en liten flystasjon med alt fra meteorolog og flygeledere til lege og sikkerhetsoffiser og annen operativ støtte, teller vårt detasjement 56 hoder til enhver tid. Mange ønsker å være der hele perioden, mens andre rullerer, sier major og planleggingssjef Rolf Morten Gumdal. MØTER 4-5/12: Femte årlige nordiske forsvarsindustrimøte i Oslo Scandic Event Forum. 10/12: «Den norske Hæren og Combined Arms-problematikken» ved brigader Barthold Hals i Oslo Militære Samfund /12: Forsvarets forskningsråd møtes i Bergen. 9/1: Første møtedag i Stortingets vårsesjon. NB! SEMINARER 4/12: Afghanistan-seminar i Oslo Militære Samfund. 4-7/12: Kuldeseminar på Elverum med bl.a. Børge Ousland. 6-7/12: Militærmaktseminaret i samarbeid med NUPI om atomvåpen, i Røde Kors` konferansesenter i Oslo. 17/12: Forsvarssjefens ledersamling i Oslo. 7/1: Sivil-militær samfunnssikkerhetskonferanse ved Universitetet i Stavanger. KULTUR 8/12: «The Source of Christmas» med Luftforsvarets musikkorps i Dokkhuset. 11/12: Kirkeparade i Stavanger domkirke. 19/12: Julegudstjeneste og julelunsj for ansatte i FD og FST. 25/12: Tradisjonell julegudstjeneste i Oskar IIs kapell med påfølgende bad i Barentshavet og varmende julekaffe på Grense jakobselv grensestasjon. Han jobber i Bodø, og det er derfra flertallet er rekruttert. Det har forøvrig gått veldig greit å skaffe personellet, fordi man i motsetning til for tre år siden fikk varsel i god tid denne gang. Vi skal også legge til rette for at familiemedlemmer kan komme ned på julebesøk, sier major Gumdal. Russerne flyr også inn mot de gamle Sovjet-statene, men Gumdal regner med færre avskjæringer enn heime i Bodø. Nato har på sin side en selvpålagt buffersone opp mot russergrensa for ikke å provosere. Norge er fortsatt med på å lære opp kontroll- og varslingspersonell i de gamle Sovjet-statene, og disse får trening når norske F-16 tar av fra den nye rullebanen i Siauliai (uttales sjålei ). TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 21/12 er det julematiné i Bakkenteigen med Marinemusikken. ANDRE BEGIVENHETER 2/12: Forsvarssjefens julearrangement på Akershus festning for spesielt inviterte. 4/12: Stortingsbehandlingen av forsvarsbudsjettet. 13/12: Medaljeparade og dimisjon av PRT Meymaneh på Sessvollmoen. 16/12: Norske F-16 overtar etter Portugal beredskapen for de baltiske lands luftrom, med base i Siauliai i Litauen /12: Forsvarssjefen på offisielt besøk i Sverige. 7-31/1: Forsvarets vinterskoles vinterkurs. 7/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund. 15/1: Høyesterett starter behandlingen av grunnerverv for Regionfelt Østlandet. F DESEMBER

10 Kronprinsen klar for rep Årets vinterøvelse ble betydelig redusert i omfang, men får til gjengjeld kongelig deltakelse: Kronprins Haakon vil tjenestegjøre i staben. aktuelt nå Flydata over grensa. Som et ledd i å bedre sikkerheten i lufttrafikken, vil Avinor formidle informasjon om lufttrafikken til Russland. Det er etter initiativ fra Nato-Russland-rådet at slik luftbildedata i en testperiode skal utveksles begge veier både i Øst-Finnmark, Polen og Tyrkia. Vi skal ikke utveksle radarbilder, men toktinformasjon om sivil lufttrafikk i grensetraktene, slik som flyets retning og hastighet. Det er Avinor som står for overføringen, men Avinor benytter i stor grad militær radarinformasjon, forklarer oberst Ingard Moe, assisterende sjef for Luftoperativt inspektorat. Informasjonen vil overføres i sann tid fra Bodø kontrollsentral via Warszawa til Moskva og Murmansk, og tilbake. (tl) Kronprinsen er ikke innkalt på rep, men har selv som del av sin militære utdannelse ønsket å delta som stabsoffiser i Brigade Nord under øvelse Armatura Borealis i Nord-Norge i mars. Han håper å få innsikt i planleggings- og beslutningsprosessen, i tillegg til gjennomføringen av operasjoner på brigadenivå. Det understrekes fra adjutantstaben at major Haakon Magnus ikke reiser nordover for å inspisere, men delta i tjenesten på lik linje med andre stabsoffiserer. Sjelden. Han bringer med seg komplett feltutrustning og skal forlegges og forpleies som de andre i staben, selv om en tilbaketrukket adjutant og politieskorte følger med. Slik kongelig medvirkning på en militær øvelse må vi mange år tilbake for å finne. Kronprinsen ble utdannet fra Sjøkrigsskolen i 1995 og har orlogskaptein/majors grad. Informasjonsrådgiver Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige slott bekrefter at kronprisen ønsker å delta på vinterøvelsen, men sier programmet ennå ikke er klart Armatura Borealis har sitt navn fra romertida og betyr stridsdrill i nord. Øvelsen er ikke en erstatning for Cold Response, men en øvelse norske styrker initierer med markørstyrker for å la britene få en eksamen på sin vintertrening i Nord-Norge. Til sammen kan det blir 4500 deltagere. Men Brigade Nord ønsker å kjøre sin øvelse Nordlys samtidig, så da blir jo tallet noe høyere, sier oberstløytnant Frank Terje Aarrestad i Fellesoperativt hovedkvarter. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no JENTER I FORSVARET Av omlag jenter som ble invitert til sesjon, svarte 7132 positivt. Men 37 prosent av dem lot være å møte på sesjon. Av de som møtte ble 90 prosent funnet tjenestedyktig, det er bedre enn for guttenes del. Sesjonsåret avsluttes i slutten av januar. I disse dager sender Vernepliktsverket ut ny sesjonsinnkalling til nesten gutter og invitasjon til like mange jenter for å utdanne til sammen til soldater. Stortingsmeldinga om økt kvinneandel skisserer 15 prosent vernepliktige i 2008 og 25 prosent jenter på befals- og krigsskolene. Hver femte befal og vervet bør være jente innen KVINNERESPONS: Det ser ikke ut til å bli noe problem å oppfylle den 4000 jenter er skikket KOMMER: Kronprins Haakon ønsker å delta på vinterøvelsen i Nord-Norge i mars. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. Det ser ikke ut til å være noen problemer med å tredoble antall jenter i Forsvaret neste år. Nærmere 4000 blir kjent tjenestedyktige etter årets sesjon. Når det gjenstår tre måneder av sesjonen av 89-årskullet, viser prognosene til Vernepliktsverket (VPV) at det kan bli rundt 3950 tjenestedyktige jenter av de 7132 som sa seg interessert i å møte på sesjon. Dermed bør det ikke være noe problem med å oppfylle måltallet om 15 prosent jenter i førstegangstjeneste neste år. Til 10 DESEMBER 2007 F

11 Danmark med til Sudan I siste liten meldte Danmark interesse for å delta i den norsksvenske ingeniørstyrken som skal reise til Sudan på nyåret. Danmark har ønsket en kraftigere FN-profil på sine internasjonale oppdrag, men det var først senhøstes i år de ba om et møte for å diskutere betingelser. Da var rollelista til FN-operasjonen UNAMID allerede klar. I første kontingent blir det bare to tre danske stabsoffiserer, for vi må holde styrketaket på 400. Av disse er 261 norske. Men danskene kan komme tyngre inn i andre kontingent i juli. Det har vært diskutert 50 dansker, og det betyr at Norge og/eller Sverige reduserer tilsvarende, sier oberst Anstein Aasen, som er saksansvarlig i Hærstaben. Sjansen for at det virkelig blir innsats i Sudan beskrives av Aasen som 50/50. De norske soldatene er klare, bare noen få hjemler står vakant. Blir det ikke noe av oppdraget, vil personellet tilbys beredskapskontrakt. (tl) Foto: MARIANN DYBDAHL/FMS 4 kjappe Navn: Ann Kristin Salbuvik (36) Stilling: Underdirektør i kommunikasjonsenheten FD Aktuell: Lanserte forsvarsdialog.no Hva jobber du med nå? Vi har nettopp lansert nettstedet på vegne av statsråden, for å få en demokratisk prosess og et interaktivt rådslag hvor publikum kan mene noe før vi avgjør hvordan det fremtidige Forsvaret skal se ut. kortsiktige målsettingen om 15 prosent jenter i førstegangstjeneste. Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM. sammenlikning er det nå 500 jenter inne av nesten vernepliktige. Tallene tegner godt dette blir helt klart et positivt sesjonsår for vår jentemålsetting. Nå er det opp til avdelingene å sette krav til tjenestestillingene og si hvor mange jenter de ønsker seg. Og vi må rette oppmerksomhet mot mottaksapparatet, for å få jentene til å bli når de møter i leirporten fra depot til befal i avdelingene. Den fysiske infrastrukturen må være klar, og jentene må innlemmes i avdelingskulturen, sier VPV-sjefen brigader John Einar Hynaas. Han forteller at mange jenter som hadde takket ja til sesjon, lot være å møte opp fordi de trodde det medførte tjenesteplikt. Lang angrefrist. Jentene har hittil ikke trengt å skrive kontrakt før «i løpet av rekruttskolen». I Forsvarsstudien foreslås dette endret til «ved tjenestestart». Dette betyr at 2008 blir et år hvor Forsvaret kaller inn mange soldater som har anledning til å ombestemme seg i løpet av de tre første tjenestemånedene, eller rett og slett kan la være å møte opp. Ja, denne usikkerheta blir en utfordring for avdelingene, for jentene har tradisjonelt hatt stort frafall helt opp i 50 prosent. Forsvarssjefen ønsker nærmere soldater, de beste og mest motiverte ungdommene. Og vi må ta høyde for stor avskalling når vi innkaller nesten det doble antallet ungdommer til tjeneste, sier oberstløytnant Jonny Aateigen, sjef for rekruttering og klassifisering i VPV. Plikt på sikt. På nyåret vet vi hvor mange jenter som faktisk blir innkalt, men noen avdelingssjefer har alt sagt ifra at de kan ta 30 prosent jenter. Innrykk skjer primært i juli/august. Halvparten av jentene setter Hæren som førstevalg, og MP- og hundetjeneste lokker mer enn saniteten. Infanteriet og kavaleriet er spesielt populært. Den gode responsen fra jentene støtter også det politiske målet om verneplikt for kvinner: Ja, innføring av kjønnsnøytral verneplikt vurderes. Regjeringen vil ta stilling til dette i forbindelse med den neste langtidsproposisjonen for Forsvaret for perioden Utfallet av disse vurderinger er det ikke mulig å si noe bestemt om på nåværende tidspunkt, sier statssekretær Espen Barth Eide. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Hvorfor bruke nettet? Vi er opptatt av å ha en dialog når langtidsplanen legges og et tredje bein i tillegg til Forsvarspolitisk utvalg og forsvarsstudien. Vi ønsker en åpen prosess videre, en demokratisk involvering. Kanadierne har gjort noe liknende. Dette er innovativt og reelt, vi skal sammenfatte de innspill som kommer fra publikum. Dere lanserte dette midt i november, kom det raskt mange reaksjoner? Ja, alt første kvelden før det var ordentlig publisert. Hvem som helst kan lese innspillene, men for å skrive noe, må den enkelte logge seg inn med et unikt brukernavn. Men det er fullt mulig å være anonym. Hvor lenge vil dette ligge på nettet? I første omgang, til vi har lagt rammer for en langtidsplan, til ut på forsommeren. Vi håper på stor interesse og en engasjerende debatt. Foruten å kjøre rapporter, ønsker vi også å publisere interessante innlegg. TORBJØRN LØVLANDtl@fofo.no F DESEMBER

12 annonser ETTERRETNINGS- OPERATØRER SØKES Etterretningsbataljonen ved Etterretning og Sikkerhetseskadronen (E&S) har ledige plasser til utdanning innen menneskebasert innhenting (MI). En etterretningsoperatør skal innhente informasjon gjennom interaksjon med andre mennesker. Eskadronen utdanner personell for operativ tjeneste internasjonalt. Vi søker personell til spesialistfunksjoner. Spesialist blir man ved å jobbe med et fagfelt over lang tid. Vi ønsker utadvendte søkere med gode sosiale ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne og kunne jobbe hardt som del av et team. Vi søker mennesker som tar sin egen utvikling seriøst over tid. Søkere må beherske grunnleggende militære ferdigheter og vise utviklingspotensial innen disse områdene. Søkere må være villige til tjeneste i internasjonale operasjoner, samt å jobbe ved E&S-ESK/EBN på Setermoen i indre Troms. Etter søknad kalles kandidatene inn til psykologiske tester. Fortsatt aktuelle kandidater kalles deretter inn til intervju. Psykologiske tester og intervju vil bli avholdt ila 1. kvartal Egnede kandidater kalles deretter inn til seleksjon. 5 dagers seleksjon gjennomføres ila 2. kvartal Personell som består seleksjon vil bli tilbudt grunnutdanning og videre jobb ved E&S- ESK/EBN. Grunnutdanningen begynner tidlig i august 2008 og varer i 22 uker. Grunnutdanningen vil være intensiv og man må påregne kvelds- og noe helgetjeneste. Utdanningen fokuserer på praktiske og mentale ferdigheter. Utdanningen og tjenesten stiller store krav til søkerens personlige motivasjon for tjenesten, psykiske stabilitet, evne til sosial tilpasning, holdninger og læringsevne. Grunnlønn tilkommes hele perioden med enkelte tillegg. Faglig utdanning, sivile studier og militær trening er hovedinnholdet i hverdagen når man ikke er ute på operasjoner. Søker må: - være fylt 25 år i løpet av ha militær erfaring - ha hatt førerkort klasse B i minst 2 år - ha gode engelskferdigheter - være i normal fysisk form ved kursstart - kunne sikkerhetsklareres Søknad skal inneholde: - Søknad med begrunnelse - Selvbiografi - Bilde av søker - CV, med gjeldende adresse - Minimum to referanser (relatert til arbeid) - Kopi av tjenesteuttalelser, vitnemål, attester og lignende Spørsmål sendes per mail til Kurs- og Kompetanseseksjon E&S eskadronen: Intranett: HSTY EBN E-S-ESK Kontakt Internett: hsty.ebn.es-esk.kontakt@mil.no Telefon: / Søknad med vedlegg sendes pr. post til: E&S eskadronen/ebn/hsty K&K-seksjon Postboks 16, 9365 BARDU. NB! Søknad m/vedlegg vil IKKE bli returnert. Søknadsfrist: 3. JANUAR DESEMBER 2007 F

13 Minnedag arrangert for første gang Kronprins Haakon la ned krans på Akershus festning da Forsvarets minnedag for første gang ble arrangert 11. november. Minnedagen skal være en heder fra Forsvaret til de etterlatte etter forsvarspersonell som har ofret liv og helse for Norge. Foto: LARS VINGELSGÅRD/FMS. Har ikkje vore tydeleg nok Vi har ikkje vore tydeleg nok og lyt kanskje gå ut med ein bodskap, seier sjef for personell- og økonomistaben Espen Amundsen. Forsvarsstudia 07 har vore unnateke offentlegheita heilt fram til han blei levert til forsvarsministeren 5. november. Ifølgje generalmajor Espen Amundsen i personell- og økonomistaben kan kven som helst på egne vegne uttala seg fritt om studia no. Men veit dei tilsette det? Vi har ikkje vore tydeleg nok og informert folk om dette og lyt kanskje gå ut med ein bodskap. Vi ser at det er behov for å kommunisere noko tydlegare, seier han. Nervøs. F har snakka med fleire tilsette som held seg ordknappe om forsvarsstudia, fordi dei ikkje veit kva dei kan uttala seg om. Eg opplev at vi ikkje berre får sanksjonar, men at det er eit klima kor ein debatt ikkje er ynskja. Ein kan ikkje beordra takhøgd, det må ein demonstrera over tid. Inntrykket av forsvarsstudia er at det har vore ein styrt prosess, kor vi har blitt bondefanga undervegs, noko eg og fleire tilsette er ukomfortabel med. Forsvaret er ein nervøs organisasjon, seier ein offiser som fryktar sanksjonar om namnet kjem på trykk. Fritt Ord. Formannen i Fritt Ord, Francis Sejersted, har tidlegare sagt at forsvarsleiinga lyt oppfordra tilsette til å ta del i forsvarsdebatten. Kommunikasjonsdirektør Birgitte Frisch i Forsvarsstaben seier at ytringsfridomen gjeld i Forsvaret som elles i samfunnet. Når det gjeld FS 07, så har dei tilsette diskutert denne internt. Forsvarssjefen har no levert si tilråding til forsvarsministeren, og dette er å sjå på som Forsvarets tilråding. Vi ynskjer ein brei forsvarsdebatt, noko vi signaliserer gjennom forsvarsministeren sin nylanserte nettstad forsvarsdialog.no, seier ho. Eg har ikkje opplevd det som eit problem at folk er redde for å uttala seg om forsvarsstudia i dag. Som enkeltpersonar. Generalmajor Espen Amundsen understrekar at dei som uttalar seg må vera tydelege på at dei ikkje snakkar på Forsvaret si vegne, men som enkeltpersonar. VIDAR HOPE vh@fofo.no kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang frilansjournalist Tove Gravdal, for tiden med base i New York. FNs mandat for fredsstyrken i Darfur har sin begrensning, skriver Tove Gravdal. Grenser for robusthet Fredsstyrken i Darfur har et robust FN-mandat, sier statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet. Dersom planen kan gjennomføres, reiser snart 250 nordmenn til Sudan for å delta i Unamid, en styrke med soldater fra FN og den afrikanske unionen (AU). FNs sikkerhetsråd vedtok mandatet for denne såkalte hybridstyrken i resolusjon 1769 den 31. juli i år. Robust er blitt et moteord i den forsvarspolitiske retorikken. Resolusjon 1769 er angivelig robust fordi den gir Darfur-styrken rett til å bruke våpenmakt for å beskytte sivile. FN-soldatene i Srebrenica i 1995 og i Rwanda i 1994 hadde ikke rett til å drepe for å beskytte. FN var maktesløs overfor massakrene, og Srebrenica og Rwanda er skampletter i organisasjonens fredsbevarende historie. Nye dilemmaer. De bitre erfaringene gjør at FN nå gir såkalte robuste mandater til flere operasjoner enn før. Det skaper nye dilemmaer, som i Den demokratiske republikken Kongo. Der deltar soldater fra FN-styrken Monuc i regjeringshærens militære operasjoner mot opprørsgrupper i øst. Det er kanskje å handle i tråd Monucs robuste mandat, men er likefullt moralsk betenkelig. Monuc selv har slått fast at regjeringssoldatene er Kongos verste overgripere, og det er neppe noe tillitsvekkende forsvar for menneskerettighetene at FN kjemper på deres side. I Darfur kan FN-soldatene komme til å skyte mot én væpnet gruppe for dermed å bli tatt til inntekt for denne gruppens motstandere. Uansett hvem FN-styrken risikerer å bli assosiert med, er det problematisk, for det finnes ingen grupper i Darfur som fører en edel, væpnet kamp. 13-åring. Norske offiserer frykter at de kan komme til å måtte skyte mot barnesoldater i Darfur. Hvis en 13-åring truer en ubevæpnet familie, vil det ikke være vanskelig for Forsvaret å begrunne at en norsk soldat uskadeliggjør tenåringen. Det er verre at nordmennene i Darfur kan bli rammet av maktesløshet på grunn av det robuste mandatets begrensinger. Et fellestrekk ved FNs fiaskoer i Rwanda og i Somalia i , var at de fredsbevarende styrkene ikke hadde mandat til å beslaglegge våpen. Det samme gjelder Unamid, som ifølge mandatet kun skal «overvåke om det finnes våpen og lignende materiale i Darfur». Det er lett å forutse frustrasjon hos FN-soldater som ikke får lov til å konfiskere våpen. SANKSJONAR: F skreiv i siste nummeret om tilsette som sa dei hadde fått munnkorg. Flyktninger. En annen utfordring blir to millioner flyktningers forventning om at de takket være Unamid kan flytte hjem og være trygge. Det kan ikke styrken garantere, fastslår dens øverstkommanderende, nigerianeren Martin Agwai. Det gjenstår å se om kompromisset fra FNs sikkerhetsråd, altså det robuste mandatet, vil gjøre noen forskjell for Darfurs krigsofre. F DESEMBER

14 dilemma Skal, skal ikke... En kunde leverer blomster og vin på døra. Tar du imot? Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til desken@fofo.no. Bruker vi dilemmaet, honoreres du med 500 kroner. Etter at du har kommet hjem fra jobb en dag, ringer det på døra. På utsiden står et bud med en pakke fra et av firmaene som din avdeling nettopp har kjøpt utstyr fra. Utstyret er allerede levert til avdelingen, og du var blant offiserene som firmaet hadde mest kontakt med. Pakken består av blomster og en flaske god vin. På et kort står det: «Takk for strålende jobb! Vi håper på et tett samarbeid også i tiden som kommer.» Hva gjør du? HVA GJØR DU? Arne Christian Fjelberg (43), oberstløytnant, Oslo: Gavens verdi er liten, og i utgangspunktet kan det derfor være lett å ta imot. Som leder, beslutningstaker og premissleverandør for firmaets leveranse hadde jeg rent personlig vektlagt at det ikke må sendes signaler som rokker ved min og organisasjonens vurderinger. Formålet med gaven er ikke så lett å avklare, men med tanke på både egen integritet og fremtidige kjøp fra denne og andre leverandører, ville jeg nok ha returnert gaven. (tl) Morten Kilde (30), feltprest/major Setermoen: Antakelig ville jeg først bli litt usikker, for deretter å spørre hva som er formålet med gaven. Naturlig nok innebærer kontakter med næringslivet at det også bygges relasjoner, man bør derfor være bevisst og ikke sette seg i korrumperende situasjoner. Åpenhet er stikkordet, det man gjør må tåle dagens lys. Jeg ville sendt gaven i retur med budet, eventuelt tatt den med på jobben og gitt nærmeste leder en kjapp orientering. Forsvarets etiske retningslinjer for kontakt med næringslivet ligger lett tilgjengelig på nett og kan være verd å kikke på om man er i tvil. (tl) Torfinn Rasmussen (51), transportleder, Vardø: Selv om pakken må anses å være av ubetydelig verdi, ville jeg ikke tatt i mot. Jeg vurderer den som en personlig gave som ikke gis i full åpenhet. Å motta en slik gave vil derfor stride mot våre etiske retningslinjer. På vår avdeling har vi åpent fått konfekt som vi har tatt imot, men aldri noe av større verdi. Jeg har ikke inntrykk av at smøring er noe problem. (tl) Illustrasjon: STEIN LØKEN 14 DESEMBER 2007 F Hanne Moxness (36), seniorrådgiver personell og økonomi, Forsvarsstaben, Oslo: Naturlig nok er den første innskytelsen: «Dette var en hyggelig overraskelse!» Men etter å ha summet meg litt, ville jeg nok ha bedt budet om å ta gaven i retur. Hovedregelen for meg som ansatt i Forsvaret, er at gaver ikke skal mottas. Imidlertid kan jeg i visse situasjoner motta gaver av ubetydelig verdi. I utgangspunktet vurderer jeg ikke gavene jeg her får på døren som spesielt kostbare, men det faktum at de leveres til meg personlig og hjemme hos meg, får meg til å reagere. Leverandørens valg av måte å gi meg gaven på, samt teksten på kortet om et tett samarbeid også i tiden som kommer, gjør at jeg vurderer mottak av disse gavene som uakseptabel atferd. Jeg tar ikke imot gavene, fordi jeg mener at det ligger en forventning bak firmaets gest. Min vurdering er at de ikke gir meg gavene for det samarbeidet vi har hatt, det er snarere et ønske om ytterligere samarbeid som ligger til grunn for å gi nettopp meg disse gavene: Jeg hadde mye kontakt med dem, og de ønsker på denne måten å påvirke meg til å handle mer ved en annen anledning. (tl)

15 akkurat nå Når det hardner til Vi har vært forberedt på dette helt siden Norge høsten 2003 sendte Telemark bataljon til Afghanistan: at det kunne bli et tøft oppdrag. Når realitetene denne høsten har slått oss i ansiktet, synes likevel mange å ha blitt sjokkert. Få bør kunne si å ha vært helt uforberedt på de harde kampene i grenseområdene mellom provinsene Faryab og Badghis i oktober, på den økte bombetrusselen, på at motstanderen mener alvor, på at vi kunne få drepte og sårede hjem igjen. Når så dette skjer, blusser debatten opp om hensikten med oppdraget og med krav om at de norske styrkene må returnere til hjemlandet. Vi trenger debatt om Afghanistan. Om Norges rolle. Om politiske løsninger. Om Natos strategi er vellykket, om vår innsats er målrettet, om balansen og samspillet mellom sivile og militære tiltak. Om de afghanske myndigheters egen innsats. Om narkotikaproduksjonens grep på landet. Om fattigdommen og folkets håp om en bedre fremtid. Og mye, mye mer. En viss respekt. Men jeg skal tilstå at jeg har litt vansker med å akseptere at noen kaller de norske soldatenes innsats for meningsløs samme dag som vi får hjem båren med en ung mann som gav sitt liv for en sak han virkelig trodde på. Kristoffer Sørli Jørgensen var overbevist om at han var med på å skape en positiv forandring for de barna han spilte fotball med nord i Afghanistan. Det, mener jeg, avkrever en viss respekt fra anstendige mennesker. Uten Natos innsats med cirka førti tusen soldater i et land med tredve millioner innbyggere, ville sikkerheten i landet dramatisk forverres. Sivile Av Jan Reksten Viseadmiral, sjef for Fellesoperativt hovedkvarter «VI TRENGER DEBATT OM AFGHANISTAN. OM NORGES ROLLE. OM POLITISKE LØSNINGER» hjelpetiltak ville bli vanskelig å gjennomføre fordi afghanske sikkerhetsstyrker ennå ikke kan klare seg alene. Side om side. Våre soldater i nord slåss side om side med styrker fra Latvia, Tyskland og Afghanistan. Vi føler sterkt at vi har lokalbefolkningen bak oss. Sammen er vi opprørerne overlegne i antall, våpenkraft og teknologi. Men Taliban velger tid og sted, bruker bomber som rammer vilkårlig og kjenner ofte terrenget bedre enn oss. Deres håp er å svekke sine motstanderes kampmoral. Demokratiets håp er at freden bygges sten på sten, slik at en tilbakevenden til barbariet blir umulig. Da må det mange og lange sivile løft til, understøttet av militære sikringstiltak. Vi vet at vi må stå distansen ut. Men vi vet ikke hvor lang distansen er. 20 år siden 50 år siden 88 soldatbilister ble fartsmålt av Forsvarets Forums egen trafikkbetjent for dagen. Tre av fire soldater brøt fartsgrensen utenfor Gardermoen og kjørte i gjennomsnitt i 64 kilometer i timen, i 60-sonen. Synderne måtte til sammen ha betalt kroner hvis lovens lange arm hadde holdt radaren. Utestedene i Lakselv spekulerer i soldatenes behov for øl. Diskoteket Gjesten i Lakselv har Norges dyreste soldatpils med 39,50 kroner, etter klokken 2400 i helgene, kommer det frem i Forsvarets Forums prisoversikt. Den horrible situasjonen utdypes: FAKSIMILE: Forsvarets Forum 12. desember Mange sitter og «fyrer» opp på brakka. De har rett og slett ikke råd til å tilfredsstille behovet på utestedene, sier soldaten Arvid Dyrerud. Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) Menig Mortensen gir klar tale i et motinnlegg mot sersjantaspirant Bjønnes. Når De nevner dette med å stå i kø sammen med mannskapene og få mat i kokekaret, røper De en viss avsky. Om Deres avsky gjelder mannskapene eller maten i kokekaret, vet ikke jeg, men er ikke De også inne til førstegangs tjeneste? All litteratur som kan kjøpes i norske bokblader kan leses i vaktarrest! Denne liberale tolkningen kom oberstløytnant Kvinge fram til. Dermed kan arrestanter på Trandum fordype seg uten forbryte seg med «anstøtelig litteratur», slik bestemmelsen om lesing på kakebua forbyr. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 2. desember Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F DESEMBER

16 aktuelt Hvert år tar flere nordmenn frivillig på seg den israelske uniformen. TRE SØSTRE: I 2007 jobber 24 nordmenn som frivillige i Israel i et forsvar som beskrives som et av verdens mest agressive. Bildet viser søstrene Våbenø; Louise (f. v.), Victoria og Andrea. Foto: PRIVAT. Ja, vi elsker 16 DESEMBER 2007 F

17 På oppstillingsplassen hilser kvinner og menn i grønne uniformer flagget med den blå David-stjerna. En ny dag er i emning ved logistikkbasen ved Ashkelon like ved Gaza-stripen sommeren Her står soldater men også frivillige fra hele verden. Deriblant Norge. Alle har på seg den israelske uniformen. Og alle hilser til det israelske flagget. Jeg reiste ned for å hjelpe, forteller en 19-åring fra østlandsområdet. Han ønsker å være anonym. I sommer brukte han tre uker av ferien sin til å skru på stridsvogner for Israel. Han viser frem capsen. Den er han stolt av. Da han tjenestegjorde ved logistikkbasen i Ashkelon, holdt de israelske fallskjermjegerne til i naboleiren. Capsen fikk han fra en av fallskjermjegerne. De var noen av de første som dro inn i Libanonkrigen sommeren De fortalte at de ble fløyet dit med helikopter. Da det samme helikopteret skulle fly tilbake, ble det skutt ned, sier han. Sparer 60 millioner. 19-åringen reiste gjennom Sar-El, en internasjonal organisasjon som formidler frivillige til det israelske forsvaret. Den norske advokaten Torger Dahl, som er nordisk kontaktperson, har flere ganger reist som frivillig. Han forteller at hovedmålet til Sar-El er å styrke forbindelsen mellom jøder fra hele verden og Israel. Det er først i senere år at det er blitt vanlig at også personer som ikke er jøder, melder seg som frivillige. For Israel handler det også om økonomi. Det anslås i et leserinnlegg på organisasjonens nettsider at 5000 frivillige sparer landet for mer enn 60 millioner kroner hvert eneste år. Vi gjør manuelt, ikke-faglært arbeid. Vi pakker førstehjelpsskrin, vi maler gjerder, reparerer utstyr og slår gresset. Men vi er aldri stridende. Dette er ikke militærtjeneste, sier Dahl. I 2007 reiser 24 nordmenn til Israel gjennom Sar-El. De fleste er godt voksne, men det er også en del unge som deltar. Hvilke krav stiller dere? Du må være fylt 17 år og ha legeattest på at du tåler fysisk arbeid. Men det viktigste er at du er et ålreit menneske. Vi ønsker ikke frivillige som vil ned for å skyte arabere eller omvende jødene til kristendom. Dahls erfaring er at det er to typer mennesker som melder seg: Du har de personlig kristne, som går på bedehus gjerne bor på Vestlandet og som vil hjelpe jødene i jødenes eget land. Og så har du de unge idealistene som reiser ned på grunn av spenningen. Nei til politikkprat. 19-åringen fra Jessheim er ikke jøde. Han reiste til Israel på grunn av sin kristne tro. Det er ikke lov å misjonere der. Det gjør vi heller ikke, forteller han. F møter ham på McDonalds ved Gardermoen Næringspark. Han har med seg faren, som flere ganger tidligere har tatt med familien til Israel. Sønnen viser barndomsbilder derfra, som seksåring poserer han med en israelsk soldat. På et annet bilde skuer han utover Jerusalem. Israel F DESEMBER

18 NORSKE FRIVILLIGE I ISRAEL Jeg har sett konflikten med egne øyne, sier han - og forteller blant annet om en skole han besøkte. Den holdt til i et bomberom. I sommer reiste han for første gang ned alene. Hva synes de andre soldatene på basen om at dere jobber frivillig? De lurer på hvorfor. Vi er frivillige, de må være der. Men jeg tror det betyr mye for dem at vi kommer. Det viser at det finnes mennesker som er villige til å bruke av sin fritid og sine penger for å hjelpe dem. Han forteller at i løpet av de tre ukene han var på logistikkbasen, måtte han følge basens militære regler. Han gikk i uniform og deltok på morgenoppstillingen. Hvordan behandlet de militære sjefene dere? De var nok litt snillere med oss enn med de israelske soldatene. Det var ingen combat race der, akkurat. Vi reparerte stridsvogner vi malte og skrudde, sier han. På kveldene diskuterte de. Men det var ikke lov til å diskutere politikk. Hva snakket dere om da? Det generelle, om trusselbildet om hvordan det egentlig er. Bare frivillige. Vi var der ikke som soldater. Vi var bare frivillige, sier 23 år gamle Andrea Våbenø. Sykepleierstudenten fra Haugesund tilbrakte også sommerferien i en militærbase helt nord i Israel, ikke så langt unna grensen til Libanon. For andre gang var hun frivillig i det israelske forsvaret. Første gang dro hun alene. I sommer hadde hun med seg sine to yngre søstre. «The Three Sisters» ble de kalt. Våbenø skryter av miljøet de reiste ned som del av en internasjonal ungdomsgruppe. Det bodde mange soldater på basen, som vi ble godt kjent med. Vi var på en kampbase, og gjorde stort sett vedlikeholdsarbeid. Vi malte, lukte ugress og fylte sandsekker. Hvorfor dro du dit? Jeg er kristen og vil vise at jeg støtter Israel. Det er et utrolig flott land. Hva kan dere gjøre? Vi kan bidra til å øke moralen blant soldatene. Jeg tror de satte pris på at vi var der. Hun hadde fri hver helg, og på kveldene var det sosiale samlinger med gitarspilling. Det høres nesten ut som en leirskole? Ja, nesten, men ikke helt. Vi var tross alt på en militærbase. Det var mye å gjøre. Kritikkverdig. Hun var tre uker i Israel, i den samme hæren som Amnesty International mener drepte mer enn 700 palestinere i Omtrent 150 var barn. I sin årsrapport skriver organisasjonen at «de fleste ble drept under hensynsløs skyting, granat- og bombeangrep i områder der det bor sivile» og at «visse overgrep er å betrakte som forbrytelser mot menneskeheten». Dette var ikke et tema vi diskuterte da jeg var i Israel, forteller Våbenø. Hun stiller spørsmål ved kildene til Amnesty International. Mitt inntrykk er at Israel ofte tar store risikoer for å spare sivile liv, noe motpartene ikke gjør, sier hun. Torger Dahl forteller at han av erfaring vet at de frivillige har forskjellige meninger om temaet. Det er mange som ikke er enige i at Israel begår forbrytelser mot menneskeheten. Hvorfor støtter du Israel? Jeg er sionist. Jeg mener det er viktig å bevare Israel som et land for jødene. Israels eksistens er truet uten et sterkt forsvar. Når det er sagt, så betyr ikke min støtte at jeg aksepterer alt de gjør. Og det er mange israelere som er uenige i den israelske regjeringens politikk, sier han. Han husker godt sin første periode som frivillig i det israelske forsvaret. Han var på en flybase og jobbet ved en helikopteravdeling. Vi vasket helikoptre for blod. De hadde blitt brukt til å evakuere sårede etter bussbomber til sykehus. Jeg husker nakkekraver i barnestørrelse fulle av blod. Det var sterkt. Advokaten mener at det israelske forsvaret åpenbart gjør ting som er kritikkverdig. «JEG ER KRISTEN OG VIL VISE AT JEG STØTTER ISRAEL» ANDREA VÅBENØ Okkupasjonen av Vestbredden truer etter min mening med å ødelegge demokratiet i landet. Samtidig hører jeg med til dem som er lei av at alt Israel foretar seg kritiseres, mens det den andre siden gjør, feies under teppet. Det vil være langt mer fruktbart å diskutere hva Israel bør, kan og må gjøre for å skape fred, i stedet for å diskuterer alt som landet gjør galt. Ikke ulovlig. Det finnes ikke noe forbud om å la seg verve til militær tjeneste i et annet lands forsvar, sier generaladvokat Arne Willy Dahl. Det betyr at Norge ikke har noen FYLTE SANDSEKKER: Andrea Våbenø (i midten) fra Haugesund brukte sommerferien sin til å jobbe for det israelske forsvaret. Hun vil tilbake. Foto: PRIVAT. SAR-EL Israelsk stiftelse som i samarbeid med det israelske forsvaret organiserer frivillig arbeid. Sar-El står for Sheruit Le Israel (Tjeneste for Israel) Ikke-politisk og ikke-kommersiell organisasjon, som er representert i cirka 30 land. Hovedtyngden av frivillige kommer fra USA og Frankrike. Hvert år arbeider cirka 5000 frivillige fra hele verden i det israelske forsvaret. Arbeidet som frivillig er ikke betalt og finner ikke sted i stridende avdelinger. Frivillige arbeider fortrinnsvis i vedlikeholds- og logistikkavdelinger. Ordningen ble etablert sommeren Da var det akutt mangel på arbeidskraft på Golan etter kamper i Libanon. Frivillige bærer det israelske forsvarets vanlige arbeidsuniform, men med Sar-Els blå og hvite merker på skulderen. internasjonale forpliktelser og lovforbud som hindrer den enkelte i å la seg verve. Men selv om det er lovlig å verve seg, er det straffbart å verve andre, sier han. «Den, som uden Kongens Tilladelse hverver Mandskap her i Riget til fremmed Krigstjeneste, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller Hefte indtil 1 Aar» står det i straffelovens paragraf 133. To ganger har advokat Torger Dahl blitt politianmeldt for Sar-Els virksomhet, med utgangspunkt i denne paragrafen. Begge gangene har anmeldelsene blitt henlagt. Selv mener Dahl at han er innenfor lovens rammer. De frivillige får kost og losji, men ingen lønn, og blir ikke innrullert i de israelske styrkene. Hadde de fått betalt, ville det vært ulovlig, forteller han. Generaladvokat Arne Willy Dahl kjenner ikke spesielt til Sar-Els arbeid. Spørsmålet er om de frivillige er i 18 DESEMBER 2007 F

19 aktuelt ISRAELVENNER: Amnesty International beskylder det israelske forsvaret for forbrytelser mot menneskeheten. Likevel kommer frivillige fra hele verden for å hjelpe til. Bildet er fra Ashkelon-basen i Sør-Israel. Foto: PRIVAT. krigstjeneste eller ikke. Hvordan defineres krigstjeneste? Deltakelse i kamper. Så norske frivillige som skrur stridsvogner og maler gjerder er ikke i krigstjeneste, selv om forsvaret de jobber for er i krig? Deltakelse i militærsanitetstjeneste og hjelpefunksjoner kan nok defineres som krigstjeneste. Uansett kan de fortsatt være utsatt for krigsrisiko. Det betyr at den basen som de frivillige jobber på kan være et legitimt mål og at de ikke har krav på folkerettslig beskyttelse ved eventuelle angrep. Skeptisk. Bjørn Jacobsen i Stortingets forsvarskomitè er skeptisk til at nordmenn velger å være frivillige på israelske militærbaser. Jeg er veldig positiv til at folk reiser utenlands og bidrar som frivillige, men jeg synes det er dumt å koble den frivillige innsatsen til militære styrker. Og spesielt når det dreier seg om en av verdens største og mest aggressive krigsmakter, sier SV-politikeren. Han mener det er spesielt dumt for Norge, som inntil nylig har bidratt med soldater til FN-bidraget i Libanon. Vi kan i verste fall risikere at allierte styrker kommer i trefninger med nordmenn som jobber som frivillige. Torger Dahl beskriver et slikt scenario som utenkelig. Det måtte i så fall være om norske soldater angrep vedlikeholdsbaser i Israel, sier han. Han påpeker likevel at norske FNsoldater kan komme i kamp med nordmenn som tjenestegjør i de israelske styrkene. Da snakker vi ikke om frivillige, men om norske ungdommer som har flyttet til Israel og gjør vanlig militærtjeneste der. De finnes. SKRUR OG MEKKER: Vi gjør manuelt, ikke-faglært arbeid, forklarer advokat Torger Dahl, til venstre på bildet. Han har flere perioder bak seg som frivillig. Foto: PRIVAT. Ser ikke noe galt. På McDonalds viser 19-åringen bilder fra logistikkbasen. Et par uker etter at han kom hjem fra Israel ble en annen leir i området hvor han også var innom bombet. 70 israelske soldater ble skadet. Likevel forteller han at han følte seg trygg på basen i Sør-Israel. Jeg ser ikke noe galt i å være frivillig i det israelske forsvaret. Opplegget er kritisert, etterforsket og frifunnet. Og det er 100 prosent frivillig, sier han. Ikke alle vennene hans vet hva han har vært med på. Har du vært i Israel? Og du er ikke død? Det var det én som spurte om da han fikk vite at jeg hadde vært der. Men jeg gjør ikke dette for moro skyld. Jeg gjør det fordi jeg tror det er riktig, sier han. Han viser til et notat som han selv har skrevet. Der gir han blant annet den bibelske begrunnelsen for å støtte Israel. «Vi er kalt til å bringe trøst og stå opp for det jødiske folket», skriver han, og beskriver det frivillige arbeidet som sin «bibelsek verneplikt». Nå har han, paradoksalt nok, byttet ut den israelske uniformen med den norske. 19-åringen er inne til førstegangstjeneste. Hva synes du om at Norge tidligere har sendt FN-soldater til Libanon? Han bruker god tid før han skal svare. Han spør også sin far til råds. FN-soldatene har ikke stridsmandat, og det er flere eksempeler på at FN-tropper bare har stått og sett på. Samtidig kan FN hindre Israel i å forsvare seg. Men du må forstå hele bildet. Mediefremstillingen i Norge er opp ned. Og folk flest mangler historiske kunnskaper. Og til tross for beskyldningene om forbrytelser mot menneskeheten: Han vil tilbake som frivillig. Det vil også Andrea Våbenø. Ei drøy uke etter at F pratet med henne, tikket en presisering inn på e-post. Vi så ikke på oss selv som soldater i det israelske forsvaret, skriver hun. Jeg vil likevel fremheve at jeg bar uniformen med stolthet. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no F DESEMBER

20 HISTORISK: Eivind Knudsen er den første blinde som har prosedert ei sak for det norske rettsvesenet. 20 DESEMBER 2007 F