Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr. 4 2008 16.årgang"

Transkript

1 Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr årgang

2 LEDER: Et nytt kapittel Illustrasjonen er hentet fra feedyourwall/obama_shep_print_final2.jpg Det har vært Obama-feber de siste ukene. Sjelden har det vært så stor enighet om hvem som bør bli valgt som neste amerikanske president. Da Studentersamfunnet arrangerte valgvake på Verftet, var det knapt republikanske sympatier å oppdrive blant de over 350 menneskene som hadde møtt opp. Det er fascinerende å se hvordan Barack Obamas overbevisende valgseier har skapt glede og økt tro på fremtiden hos så mange mennesker rundt i hele verden. Hans valgmotto, «We Want Change!», har kanskje ikke særlig innholdsmessig substans, men det er selve kjernen i den fremtidsoptimismen som nå feier over kloden. Obama har med sin ungdommelige utstråling blitt lansert som en ny John F. Kennedy en av USAs mest populære presidenter gjennom tidene og den yngste som noen gang har flyttet inn i det hvite hus. Men han får ingen enkel jobb. Det kan kanskje være på sin plass å reflektere litt over hvilken enorm utfordring som venter den nye presidenten. USAs økonomi har fått seg en real knekk, i Irak er man dypt innvolvert i en lang og tragisk krig, og den rådende oppfatningen hos det amerikanske folket ser ut til å være klar: George W. Bush har gjort langt mer skade enn nytte for seg i de åtte årene han har ledet landet. Som om ikke dette er et vanskelig nok utgangspunkt, rapporteres det i amerikanske aviser om en betraktelig økning i rasistisk motivert kriminalitet siden valgnatten. Secret Service har allerede registrert flere trusler mot Obama enn mot noen annen kommende president, skriver VG. Tidligere Secret Service-agent Joseph Funk forteller til avisa at han tror den økte rasismen skyldes frykt, fordi Obama representerer noe helt nytt og ukjent for det amerikanske folket. Den første fargede presidenten, den yngste presidenten på nesten femti år, og en president som kommer til å stake ut en ganske annen kurs enn det hans forgjenger George W. Bush har gjort i løpet av sin tid i lederstolen. Når familien Obama flytter inn i det hvite hus 20. januar 2009, begynner et helt nytt kapittel i amerikansk historie. Det blir et spennende kapittel. «We Want Change!» RELIGION I USA s. 8 FLÅTTBÅREN STYGGEDOM s Masterstudenten 6 Atriums forfall 22 Veskebærerne 26 Når de døde våkner 29 Kem e alle heltene? 32 Innpass i historien 34 Barn av kapitalismen 38 Teikneserie 40 Gi meg en Super Shroom! 42 Bokseren og mentoren 46 Miljøfilosofi er ikke bare en trend 47 Pensumfritt Photon: Kontraster ROMJULSDRØM s. 20 Ansvarleg redaktør: Anders Ekelund Journalistansvarleg: Vilde Sørbø Nenseth Redaksjonssekretær: Hanne Dale Økonomiansvarleg: Beatrice M. Reed Fotoansvarleg: Hjørdis Maria Longva Layoutansvarleg: Mona Maria Løberg Journalistar: Hanne Dale Vilde Sørbø Nenseth Janemil Kolstø Hjørdis Maria Longva Henrik Bjørge Pedersen Clemet Askheim Anders Kjellevoll Anders Ekelund Mona Maria Løberg Marit Solemdal Sunniva Pedersen Johansen Fotografar: Åshild Skår Hanne Dale Vilde Sørbø Nenseth Ekstern bidragsytar: Heidi Øksnes Moen Layout/Illustrasjon: Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Hanne Dale Anders Ekelund Framside: Åshild S. F. Thorsen publiserer biletmateriale i Atrium, og står ansvarlege for utforminga av Photonsidene. Atrium kjem ut to gangar i semesteret. Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Det historiskfi losofi ske fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar. kulturstyret Atrium held til på rom nr. 404, Sydneshaugen skule Redaksjonsmøte torsdagar Bidragsytarar dette nummeret: Mona Maria Løberg Hjørdis Maria Longva Hedvig Elisabeth Andersland Bernt Humberset Hagen Borghild Ree Strand Adresse: Atrium HF-fakultetet, Sydnesplass 9, 5007 Bergen Tlf: e-post: web: trykk: Bodoni 2 3

3 MASTERSTUDENTEN pietisme og mental hygiene Bjørnar Mortensen Vik grev seg ned i gamle oppdragingsmanualar og bøker til folkehelseopplysing, på jakt etter endringar i barneoppdraginga. tekst og foto: Hanne Dale Masteroppgåva i historie skal leverast i slutten av november, og i denne tek Bjørnar føre seg ein bit kunnskapshistorie, nærare bestemt omgrep og problematikk knytt til synet på barneoppdraging og familie i perioden 1890 til Religion og vitskap Som filosofistudent blei han interessert i den sterke kritikken på fagfeltet mot psykoanalysen i Frankrike på 60- og 70-talet. Der vart det hevda at psykoanalysen berre var ein ny måte å sementere familiestrukturen på, ved å naturalisere seksualiteten innan det freudianske ødipuskomplekset. På historie la han denne vinklinga til side, og valde å sjå på korleis kunnskap om familien, og særskilt born sine liv og helse, har blitt innarbeidd i folkeopplysinga. Slik kom han over Mentalhygienebevegelsen frå 30-talet, og trekte trådar tilbake til kristen oppdragingslitteratur, og fram til mengdene av barnepsykologisk oppdragingslitteratur etter andre verdskrig. - Eg ynskjer å undersøkje korleis omgrep frå vitskapshistoria har blitt brukt i eit breiare felt, mellom anna i barneoppdraginga, seier han. - I denne perioden vart vitskapen i større grad medverkande til å rammefeste kva som er ei god barneoppdraging og eit godt familieliv. Før 1900-talet var det ofte kristne oppdragarar som skreiv og gav ut manualar for barneoppdraging, som i følgje ein kristen pedagog i 1904 var «den allervigtigste sag, næst vor egen frelsessag!» I perioden rett etter 1900 byrja legane å ytre meiningar om kva ei god barneoppdraging er frå eit medisinsk perspektiv, fortel han, og etter kvart kom også psykiatrar og psykologar på bana. Bjørnar undersøkjer korleis den religiøse og medisinske forma for rasjonalitet kjem til uttrykk i oppdragingslitteraturen. - Ved å fokusere på eit så konkret tema som barneoppdraging, kjem det tydelegare fram at det er koplingar mellom ulike sosiale praksisar, meiner han. Smittsame haldningar Omgrep kan breie om seg utanfor det feltet dei eigentleg tilhøyrer; oppdragingslitteraturen har teke til seg omgrep frå vitskapen, og eitt av dei Bjørnar fokuserer på er knytt til Louis Pasteur sine oppdagingar i bakteriologi på 1800-talet. Sjukdomsoverføring frå menneske til menneske via ein levande mikroorganisme var ein heilt ny måte å sjå føre seg smitte på. Denne smitta over på psykologien òg, mellom anna i omtalen av eit fenomen som suggesjon. Til dømes kan dette omgrepet brukast til å forklare korleis haldningar, tankar og veremåtar kan overførast umedvite, som i forholdet mellom foreldre og born, forklarar han. Mellom anna skreiv ein av overlegane i Mentalhygienebevegelsen i 1931 at «Overlæge Dahlstrøm har også i sin studie over arv og miljø påvist en del tilfeller av dårlige vaner som direkte kunne føres tilbake til en psykisk smittekilde.» Mellom ytterpunkta i perioden finn han store skilnadar: - På 1890-talet var den kristne oppdragingslitteraturen prega av ei nypietistisk oppvakning med stort fokus på arvesynd. Utslag av eigenvilje vart kopla direkte til førestillinga om arvesynda, til drifter og instinkt det var den forderva, korrumperte naturen som kom til uttrykk i borna. Fysisk avstraffing var ein av metodane for å kue slike utslag, seier han. I tida etter andre verdskrig og fram mot 50- talet, derimot, var eigenvilje nærmast ein føresetnad for å vere sunn og frisk. Ein skulle ha litt «naturleg trass», noko som nok kan «Utslag av eigenvilje vart kopla direkte til førestillinga om arvesynda.» - Bjørnar M. Vik om 1890-talets knytast til politiske tilhøve. Det å ikkje vere underdanig, eller stole blindt på autoritetar, har jo antakelegvis noko med den autoritetsutøvinga ein hadde sett frå Tyskland si side nokre år tidlegare, seier han. - Eit sitat frå ein kjend barnepsykolog i 1948 viser dette: «Sinne og trass er barnets kamp for det som det ser som sin rett. Det kan ikke alltid nå fram, det kan ikke alltid vinne i sin kamp. Men det har full rett til å kjempe. Denne kampen er grunnlaget for at det kan kjempe seinere i livet for det som er rett.» «Sinne og trass er barnets kamp for det som det ser som sin rett.» - Barnepsykolog, 1948 Bjørnar ynskte òg å undersøkje mellomledda i denne utviklinga, utan å late seg rive med av ein framstegstankegang: - Eg har prøvd å unngå omgrep som demokratisering, humanisering, og sekularisering eg ynskjer ikkje å skrive ei mytisk framstilling av våre dagars verdiar, presiserer han. Mentale vaskekjerringer Mentalhygienebevegelsen, ei rørsle som oppstod i Noreg i 1931, representerer eitt av stega i denne utviklinga. Dette var ei sosialmedisinsk rørsle som skulle fremje folkets mentale helse. Her deltok alt frå unge, radikale psykoanalytikarar, til barnelegar, sosialarbeidarar og folk frå fengselsvesenet. I dette merkeleg samansette møtet mellom folk med ulik bakgrunn, frå ulike vitskaplege tradisjonar, dannast det eit nytt fokus, fortel han på den sjelelege, mentale helsa til barnet. Det generelle fokuset på hygiene på den tida fekk òg meir ekstreme konsekvensar, i det ein høyrer tale om rasehygiene, ekteskapshygiene, sterilisering, og liknande. - Det er til dømes skrive lange tekstar om førehandsreglar ein bør ta før ein giftar seg. Desse råder ein mellom anna til å sjekke tre ledd på fars- og morssida for «nervøsitet» og nervesjukdommar, eller å sjå nøye etter om den utkåra alltid er heilt «stabil». Han legg til at slike råd og konklusjonane innan rasehygiene, verkar latterlege i dag, men at dei i samtida såg ut til å ha ei viss vitskapleg underbygging. I ettertidas lys verkar det heller makabert. barneoppdraging

4 KULTUR Har du noen gang lurt på hva den store åpne plassen inne på HF-bygget er for noe? Har du noen gang lurt på hvorfor Atrium heter nettopp Atrium? Har du noen gang lurt på om det kan være en sammenheng? Har du noen gang lurt på hvordan man kommer seg inn der, om det i det hele tatt er mulig? Merkelig søppelplass HF-bygningen på Høyden, denne 60- tallsgrå klumpen bak Johannseskirken, har et omdiskutert og for mange besynderlig hjerte. Bak glassvegger i midten av bygningen finner man en stor vinterhage. Et slags åpent gårdsrom, bedre kjent som et atrium. Derav navnet på HF-magasinet du nå leser. I lang tid har atriumet, det vil si det i HFbygningen, vært forsøplet, og ikke akkurat et grønt og behagelig hvileskjær for øynene. atriums forfall Redningsaksjon for HF-bygningens atrium. Fontenen som befinner seg i midten har inneholdt lite friskt blått vann, men formelig flytt over av søppel. Blomster har vært ikkeeksisterende og plantene, de som har fått stå der, har visnet og blitt grå. Det er ikke rart at flere studenter har stilt spørsmål ved hensikten til denne hagen. Er det mulig å gå inn i den? For hvis ikke det er hensikten, at den skal brukes, hva er da vitsen? For pen å se på, det er den ikke akkurat. En grønn oase HF-bygningen ble bygget på midten av 60- tallet av bergensarkitekten Sverre Lied. Han har sagt at han så for seg atriumet som en grønn oase. Hans visjoner for en såkalt grønn oase er ikke veldig lette å få øye på i dag. NRK P2 deklamerer at UiB lar kunsten sin forfalle, og kan fortelle at på Universitetet i Oslo har de ansatt en egen person i hundre prosent stilling som bare arbeider med å forvalte, vedlikeholde og vise fram UiOs kunst. Dette har de hatt i Oslo siden 60-tallet. At UiB ikke har nok ressurser til vedlikehold av kunsten viser seg i en grå og trist oase. Det skal likevel sies at det den siste tiden har det skjedd en forandring i atriumet. I skrivende stund er det meste av søppelet fjernet, og det ser freshere ut der enn på lenge. Men tar du deg en tur inn i atriumet, ja, det er mulig, det finnes en godt skjult glassdør på venstre side, kommer man over mye rart. Noen steinskulpturer i et hjørne, og bak et bedd, gjemt bort fra allmenn beskuelse finner man bysten av en mann. Et steinhode uten noen videre forklaring er stilt opp i det ene hjørnet. Så atriumet skjuler også en mystisk mann. Planer for atriumet Bygningssjef ved bygg og eindomsavdelingen ved UiB, Tore Andrè Andersen forteller: «Vi har planer for Atriumet på HF-bygget. på kort sikt er det viktig å få fjernet søppel, ryddet opp i beddene, spyle plassen og rense fontenen. Kort sagt, freshe hele uterommet litt opp. Dette arbeidet er allerede i gang». Og, ja, Atriumet ser betydelig bedre ut enn på lenge. Søppelet slenger ikke. Glassvinduene som leder inn mot rommet er rene og blanke. Det ser ryddig ut. - «Vi har også en langsiktig plan for området», fortsetter Andersen. «Mange har i lengre tid snakket om at noe må gjøres med Atriumet, og nå er vi i gang med konkret arbeide. Men hva vi vil gjøre på lang sikt, om vi vil forandre hele det åpne rommet, om vi vil ha fontene med eller uten rennende vann, om vi vil at det skal bli mer et bruksareal enn det er i dag, dette er ennå spørsmål vi diskuterer og ikke har kommet med noen endelig løsning på. Men foreløpig er det viktigst at det blir shinet opp der inne.» Andersen forklarer at for tiden har det pågått mye arbeid ved HF-bygget, blant annet har det kommet et nytt ventilasjonsannlegg, og at det derfor er vanskelig å begynne med en omveltende oppusningsprosess i atriummet akkurat for øyeblikket. Han forklarer også, som mange har lurt på, at det nok ikke er meningen at det skal være et bruksareal. Dette fordi atriumet er omkranset av kontorer, og et slikt rom vil frakte mye støy til de som sitter og arbeider. Det samme gjelder for rennende vann i fontenen. Så, om det ikke skal være et bruksareale, men et estetsisk hvilepunkt, natur i kontorarbeid, er det særlig viktig at nettopp det estetiske ved hagen opprettholdes. Dette ser det ut som UiB endelig har tatt tak i, men problemet hadde vært unngått hvis vi som UiO hadde hatt en kunstforvalter. Fint er det uansett, at det blir frisket opp der inne. Men en kunstforvalter kunne kanskje også fortalt hvem mannen er, hvorfor ikke hans hode er viktig nok å settes på en pidestall, eller hvem som har utformet noen steinskulpturer i høyre hjørne. tekst: Vilde Sørbø Nenseth Foto: Hjørdis Maria Longva

5 HISTORIE religion og politikk i øst og vest, del 2: USA At religion er ubønnhørlig befestet i individet har viktige implikasjoner for hvordan vi oppfatter forholdet mellom religion og politikk. tekst: Janemil Kolstø I USA er skillet mellom stat og kirke garantert i grunnloven. Likevel påkaller amerikanske presidenter gudommelig velsignelse over nasjonen og bruker bibelretorikk mot «ondskapens akse». Denne artikkelen byr på en kort historisk beskrivelse av forholdet mellom amerikansk religion og politikk. En rekke eksempler vil også antyde at et perspektiv som klarer å skille mellom samfunn, gruppe og individ er av avgjørende betydning, fordi religionen er båret av enkeltmennesker og ikke statlige institusjoner. De første amerikanerne De første amerikanerne var egentlig asiatere som kom til det nord-amerikanske kontinentet for opptil år siden. Fordi disse stammene var nomadiske sankere og jegere, tilba de sannsynligvis en Stor Ånd som var tilgjengelig overalt. Det er mulig at de også hadde en rekke lokale guddommer som kunne kontaktes av sjamaner med trommer og urtekunster. Etterhvert dukket det opp avanserte jordbrukssamfunn, og noen sjamaner ble mektige prestekonger som bygde de enorme pyramide-haugene vi idag finner i Mississippi-dalene. Det var altså ikke jomfruelig jord som ble «oppdaget» for 500 år siden da de første europeerne kom til Den nye verden. I tillegg til handel og eventyrlyst var religion en viktig drivkraft i denne koloniseringen. At de første som ankom ofte var katolske misjonærer, ser vi i dag i navn som Los Angeles og San Fransisco, sistnevnte oppkalt etter helgenen Frans av Assisi. Da conquistadorer som var på jakt etter ungdommens kilde gjorde landfall i april 1513, kalte de området de hadde funnet La Pascua Florida, «blomstrende Kan vi ane en mektig nordamerikansk farao gjennom historiens tussmørke? påske», etter den spanske høytiden. En annen motivasjon for koloniseringen var flykt fra religiøs undertrykkelse. Dette gjaldt spesielt dissenteriske protestanter fra England og Nederland. Et eksempel er puritanerne, eller The Pilgrim Fathers, som grunnla Plymouthkolonien i 1620 under karismatiske ledere som John Carver ( ). Feiringen av Thanksgiving er et eksempel på hvordan koloniseringen blir markert i USA i dag. Dette er en helligdag som vanligvis faller på den fjerde torsdagen i november. Thanksgiving har røtter som går tilbake til gamle europeiske innhøstningsritualer. Man ser dog ofte den amerikanske utgaven som en feiring av urinnvånere som Squanto ( ), som hjalp puritanerne å overleve den første vinteren og som ble oppfattet som gode hjelpere sendt av den kristne guden. Feiringen har også en politisk dimensjon, noe vi finner allerede i George Washingtons ( ) Thanksgiving-kunngjøringer som oppfordrer til bønn til gudene om fortsatt beskyttelse av nasjonen. Opprør og åpenbaringer De store vekkelsene mellom 1750 og 1850 bidro med en religiøs grunntone til bruddet mellom koloniene og England. Karismatiske prester som torden-teologen

6 Jonathan Edwards ( ) oppfordret til individuell forpliktelse til guddommen og opprør mot verdslige autoriteter. I Bibelen fant predikantene ikke bare idéer om at alle menn var skapt like, men også om kamp mot undertrykkende makter. En preken om jødenes oppstand mot den egyptiske farao ble distribuert til 500 presbyteriske kirker i ukene før uavhengighetserklæringen. I 1776 foreslo Thomas Jefferson ( ) «Opprør mot tyranner er lydighet ovenfor Gud» som motto på USAs nasjonale segl. «Opprør mot tyranner» var nøyaktig det den afro-amerikanske slaven Nat Turner ( ) også kjent som Profeten gjorde. Etter å ha mottatt beskjeder fra guden sin satte Turner igang en blodig massakre av sine hvite herrer. Turner ble hengt i Jerusalem, Virginia, i 1831, men ulike syn på slaveriet fortsatte å tære på forholdet mellom nordog sørstatene. De sørlige baptistkirkenes bokstavelige tolkning av Bibelen spilte en viktig rolle i rettferdiggjøringen av slaveriet, Den siste militære konfrontasjonen mellom USA og urinnvånerne, Massakren ved Wounded Knee, fant sted i men da den blodige borgerkrigen kom i 1861, bidro kristne på begge sider til mobiliseringen. Abraham Lincoln ( ) skal ha ytret om troende i nord og sør at «begge leser de samme Bibel og ber til samme Gud, og begge påkaller de Hans hjelp mot den andre». Urinnvånerne på slettene hadde sine egne metoder å mobilisere medlemmer på. I Soldansen viste den unge krigeren sin offervilje til gudene ved å rive opp huden på ryggen med kroker festet med tau til en påle. En ny sirkeldans som dukket opp i 1870-årene, ble kalt Spøkelsesdansen. Profeten Wovoka ( ) predikerte at hvis indianere utførte dansen over tid, ville den hvite manns makt snart ta slutt og døde stammefrender ville vende tilbake. Blant noen av prærieindianerne ble denne dansen etter hvert mer militant i uttrykket, og det ble utdelt spøkelseskjorter som skulle beskytte krigerne mot kavaleriets kuler. Det var i forbindelse med en slik spøkelsesdans at krigersjamanen Sitting Bull ( ) ble drept og at den siste store militære konfrontasjonen mellom USA og urinnvånerne, Massakren ved Wounded Knee, fant sted. Et mangfold av religioner Den amerikanske grunnlovens første tillegg forbyr lover som angår etablering av en statskirke og lover som begrenser fri utøvelse av religiøsitet. Dette har tillatt en unik religiøs kreativitet. Et eksempel er den store amerikanske religionen mormonismen. Med et nytt og amerikanisert testament om Jesus, vant profeten Joseph Smith ( ) mange tilhengere på midten av 1800-tallet. Han stilte til og med som presidentkandidat i Men Smith ble aldri president, og mye blodutgytelse måtte til blant annet i Mormonerkrigene ( ) før det oppstod en balanse mellom mormonernes teokrati og det amerikanske demokratiet. I dag sammenliknes gjerne den mormonske Jesu Kirke av Siste Dagers Helliges vekst med kristendommens vekst i Romerriket. Mormonerne ser for seg dagens urinnvånere som etterkommere av jøder som kom til det amerikanske kontinentet for tusenvis av år siden. Uavhengig av mormonske myter har indianerne hatt sine egne kristendommer å utfordre forholdet mellom politikk og religion med. The Native American Church ble etablert tidlig på tallet av høvdingen Quanah Parker ( ). Gruppen blander kristendom med gamle indianske praksiser, deriblant bruken av den narkotiske kaktusen peyote. Quanah skal ha sagt: «Den hvite mann går til sin kirke og snakker om Jesus. Indianeren går til sin tipi og snakker med Jesus». Med referanse til grunnloven har kirken i dag lov til å bruke peyote i religiøse ritualer. Forestillinger om indianeres åndelighet har vært en viktig inspirasjonskilde for I 1776 foreslo Thomas Jefferson «Opprør mot tyranner er lydighet ovenfor Gud» som motto på USAs nasjonale segl. fremveksten av New Age, en forgreining av vestlig esoterisme som inkorporerte okkulte elementer og amerikansk ungdomsopprør i og 60-årene. Scientologien, som vokste ut av dette miljøet, ble institusjonalisert av science fiction-forfatteren Ron Hubbard ( ) og er i dag frontet av stjerner som Tom Cruise og John Travolta. Scientologien forteller at menneskets guddommelige sjel thetan er låst i en kjøttkropp som bare Scientologikirken kan hjelpe den med å unnslippe. Bevegelsen har blitt gjenstand for en rekke juridiske kontroverser, ikke minst knyttet til Operation Snow White da scientologer forsøkte å sabotere statlige dataregistre som inneholdt usympatiske rapporter om religionen deres. «Måtte Gud tilgi oss hvis han ikke vinner» Bibelbeltet i sørøst-usa har også etter borgerkrigen hatt en høy konsentrasjon av konservative kristne grupper. I følge Joan Bokaer og gruppen TheocracyWatch har disse over lang tid prøvd å kontrollere det republikanske partiet. I bytte mot innflytelse i saker som abort, evolusjonslære i skolen og militær støtte til Israel, tilbyr karismatiske ledere tusenvis av stemmer fra masser som lar seg mobilisere under åsynet av allmektige guddommer. Southern Baptist Convention og TV-evangelister som Jerry Falwell ( ), Billy Graham og Pat Robertson er forbundet med regimene både til Ronald Reagan ( ) og George W. Bush. Presidentkandidaten John McCain forstod imidlertidig at støtte fra slike ledere er et tveegget sverd i en tid hvor religion blir assosiert med religiøs vold. I likhet med den kristne pastoren Martin Luther King Jr. ( ) har også muslimske ledere som Elijah Muhammad ( ), Malcolm X ( ) og Louis Farrakhan øvd voldsom mobiliseringskraft, ikke minst i kampen for afro-amerikaneres borgerrettigheter. Men forbindelser til islam oppfattes fremdeles som en ulempe for amerikanske politikere. Kommende president Barack Hussein Obama har for eksempel blitt fremstilt som en muslim i forsøk på å skitne til hans politiske rulleblad. Det er dog hans forbindelse til den kristne pastoren Jeremiah Wright som Obama virkelig har måttet ta et oppgjør med. Den kommende presidenten har insistert på at religiøse individer og grupper kan delta i samfunnsdebatten først når de erkjenner at ikke alle deler deres verdenssyn noe som selvfølgelig har vært upopulært hos kristne som radiopredikant James Dobson. Obamas uttalelser om hvordan småbybeboere i deler av USA klamrer seg til våpen og religion i sin håpløshet er ofte blitt sitert som hans største feilsteg. Vage referanser til «Gud» i myter og riter knyttet til viktige hendelser i nasjonens livsløp blir ofte sett på som en egen patriotisk religionsform en civil religion. Med uttrykk som «God Bless America» og «In God We Trust» forsøker politikere å appellere til religiøse individer uansett tilhørighet uten å egentlig avklare hvilken gud de sikter til. Med dette blir vi igjen minnet på at religion og politikk smelter sammen i det enkelte individet foran mikrofonene, kameralinsene, TV-skjermene og stemmeboksene. På den måten både kan og vil religionen trosse demokratiske grunnlovsbestemmelser og finne tilbake til maktens korridorer ikke minst i et samfunn som helliggjør individets selvstendighet slik som de. Kristen president: George W. Bush Mormonerprofet: Joseph Smith Predikant: Billy Graham Scientologkjendis: Tom Cruise Foto: wikipedia.org

7 KONTRAST Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Borghild Ree Strand

8 Foto: Mona Maria Løberg

9 BIFF Flåtten har pakka sekken med infeksjonshaldig blod, og kjem snart til eit uteområde nær deg! Det er all grunn til å bli mørkredd. Denne vesle blodsugande midden leikar ikkje biologisk krigføring. flåttbåren styggedom tekst: Hjørdis Maria Longva illustrasjon: Mona Maria Løberg Plakatbiltete frå filmen Under our skin som gjekk på BIFF no i år. Den 28 år gamle Mandy er ei av dei vi kjem nærast inn på i dokumentaren. Tidlegare jobba ho som sjødyrtrenar, men etter at ho vart bitt av ein flått for 9 år tilbake har sjukdom gjort krav på stadig meir av livet hennar. Ein gong åt eg ein flått. Det var ei djupt traumatisk oppleving. Det var meininga berre å ete eit blåbær. To fingrar og eit spenstig lite bær, men so knasa det bittelitt, og det brukar ikkje blåbær å gjere. Og det smakte litt rart i tillegg, so eg tenkte det var best å ikkje svelge. Mot det blanke, krumma metallet i utslagsvasken vår heime kom det til syne, først masse djuplilla saft og frø, men dernest, når ein kom litt på nært hald, ein fot. Og ein til. Og eit slags kjeveparti med noko oransje greier bakpå... Det tok nokre veker før eg fekk att appetitten på skogsbær for å seie det slik. Men i det store perspektivet var eg vel heldig. Nærkontakt med flåttkjevar kan gje langt verre følgjer enn kortvarig, mild paranoia. I verste fall alvorleg, kronisk sjukdom. Familietre og livsstil Flått er eit familienamn for store blodsugande midd. Det finst ein familie med flåttar som er mjuke og ein med harde. Alle er dei i slekt med edderkoppane, med åtte føter og Foto frå manglande antenner. Flåtten utviklar seg i tre stadium, frå egg til larve, vidare til nymfe og endeleg til fullvoksen flått på omlag 2 millimeter frå kjeve til bakpart. Mellom kvart stadium skiftar flåtten vertsdyr. Han sug i seg nok til å kunne gjennomføre hudskiftet og so slepp han taket. Det er den vaksne hoa som sug seg stor og legg egg. Ein fullsugd hoflått får gråblå bakpart og kan bli opptil 1,5cm lang. Mett og god slepp ho taket i vertskapet og gøymer seg i strølaget på bakken, der ho legg mellom 2000 og 3000 egg før ho døyr. Nokre veker seinare klekker egga og syklusen gjentek seg. I Noreg er skogflåtten den mest vanlege arten. Flåtten er ømfintleg for tørke, og held seg difor helst til fuktige område med mykje vegetasjon. Vi finn flåtten langs heile kysten og innover fjordane opp til Helgeland, samt i ein del tettvokste innlandsområde. Flåtten kan fraktast ved hjelp av fuglar over store område, so sporadiske førekomstar er å finne langt utover kjerneområdet. Internasjonalt har flåtten tilhald i det meste av Europa, sørvest i Russland, i nordafrikanske fjellområde, i Kaukasus, i Tyrkia, nord i Kasakhstan og i Nord-Amerika. Apropos Nord-Amerika På BIFF denne hausten, synte dei den amerikanske dokumentaren Under Our Skin, ein film som handlar om samanhengen mellom flått, sjukdom og pengar. Dokumentaren syner korleis den flåttbårne sjukdomen borrelia (lyme disease) har breidd om seg sidan flåtten flytta til Amerika på byrjinga av 70-talet. På heimesida vert filmen skildra som «A frightening expose about how our corrupt medical system is failing to address one of the most serious epidemics of our times». Framstillinga er skarp. Ein blir redd, nedtrykt og ikkje so reint lite arg, ettersom stadig fleire sjukdomstyngde kjem til orde, og fortel om sine erfaringar. Først sjødyrtrenaren Mandy, som vart sjuk som 19-åring og enno er sjuk 9 år seinare. Ho fekk rett diagnose og antibiotikakur i utgangspunktet, men ikkje meir enn den tilmålte trevekersdosen. Når sjukdommen etter ei tid vendte attende, fekk ho vite at det var noko nytt som feilte og skifta seinare både diagnose og lekjar jamnleg. Ein av lekjarane prøvde seg med følgjande forklaring på problemet: You re an attractive girl. You obviously feel like you don t get enough attention. Skogvaktaren Jordan registrerte at han vart bitt, pakka inn syndaren i plast og tok han med seg til legevakta, sånn for å vree på den sikre sida. Lekjaren kunne fortelle at det ikkje var noko grunn til uro, fordi borrelia ikkje eksisterar i California. Han fekk aldri teke nokon test og sjukdom fylgde. Vi møter turné-arbeidaren Dana, som ser normal ut, men kjenner seg som ein levande daud og Marlena, som brukte å vere ein lovande ballettdansar, før ho vart sjuk i 12- årsalderen. Nesten over natta gjekk ho frå ei sentral rolle i Nøtteknekkaren til rullestol og intravenøsmat, pga intens verk i alle ledd. Lekjaren hennar meinte at det kanskje berre var ei psykisk greie, noko ho fann på for å sleppe å danse. No har ho gått på ein kontroversiell antibiotikakur i eitt års tid, og er endeleg i stand til å gå att. Jayne Shea fortel om son sin, Jared, som har vore sjuk sidan fødselen, etter at ho fekk eit flåttbitt under svangerskapet. Jayne måtte mase på lekjarane i fleire år, før dei gjekk med på at det kanskje var ein idé å teste guten hennar for borrelia. Jared er no lenka til rullestolen, med hjerneskade og manglande taleevne. Han vil sannsynlegvis aldri bli frisk. Jayne tek med filmteamet ut på køyretur i nabolaget og peikar på hus etter hus, der folk ligg nede for teljing «houses where lyme live». Forteljinga om Jared er kanskje ei av dei aller grellaste. Kunne Jared ha hatt ein tilnærma normal livskvalitet dersom symptoma var blitt tekne på alvor frå byrjinga av? Sjølve sjukdommen Flåtten er rekna for å vere den verste smittespreiande blodsugaren i det nordlege Europa. Via bittet kan han overføre ei rekkje infeksjonar, der den viktigaste er ulike variantar av borrelia. Sjukdomen har det medisinske namnet lyme borreliose, og er delvis kalla opp etter byen Lyme i Connecticut der han først vart registret i USA. Sjølve bakterien har namnet borrelia burgdorferi. Han er forma som ein slags spiral (spiroket), og kan skjere seg veg gjennom ulike typer vev i kroppen etter 16 17

10 FAKTA OM FLÅTT - Det finst åtte flåttartar i Noreg. Den valegaste er skogflått (Ixodes ricinus) - Flått er ikkje eit insekt, men ein midd i leddyrklassen edderkoppdyr. - Lokale kallenamn: Skaubjønn, skaumann, tege, hantikk, blodmidd, påte, sugar, skogbjørn, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, stygging, stakkar, festning, krekse og skogtroll. m.fl. - Aktiv i tidsrommet: april til november - Mellom 20 og 25 % av flåttbestanden bér med seg smitte. - Den bit seg fast i dyr, menneske og stundom fuglar, for å suge blod. - På menneske festar han seg der huda er tynn, som til dømes bak knehasane, i skrittet, rundt hårfestet, bak øyrene og under armane. - Ved bitt bør flåtten fjernast so raskt som mogleg. Fjernast han innan 24 timar, gjer han sjeldan skade. (Kilde: Folkehelseinstituttet og Helsenett.) (ANB-NTB). Illustrasjonsteikning ala folkehelseinstituttet. Under Our Skin. Jordan, og ein haug tom medisinemballasje. eige forgodtbefinnande. Takka vere denne kløktige transportstrategien har bakterien høve til å angripe kroppen på mange ulike måtar, og lista over moglege symptom er lang. Det går frå det svært generelle, som «nedsett allmenntilstand» og kroniske muskel- og leddplager, til betennelse i hjerteposen, halvsidig andletslamming, låg toleranse for lyd og lys, og svikt i balanseevna. Ein nær slektning av borrelia er syfilisbakterien, som også har denne spiralforma og oppfører seg litt på same måten. Kanskje kan vi auke vår forståing for borrelia, ved å tenkje over det vi alt veit om syfilis? Andre sjukdommar som kan kome med på kjøpet med eit flåttbitt er anaplasmose, tularemi, babesiose, og dessutan sentraleuropeisk eller austeuropeisk hjernehinnebetennelse (encefalitt), med oppkast, lammingar, svevnløyse, feber og andre trivelege symptom. Desse sjukdommane er langt sjeldnare å sjå overført frå flått til menneske enn borrelia, men, det skjer. Tilbake til Amerika Dokumentaren Under Our skin tek utgangspunkt i dei einskilde historiene, men går også langt i å knyte desse opp mot eit større mønster. Det handlar om folk som har vore alvorleg sjuke i lang tid utan å få hjelp, fordi sjukdommen deira har blitt misforstått, eller jamvel medvitent ignorert av helsesystemet. Det medisinske etablissementet har kome med eit skriv der det vert slått fast at borrelia berre eksisterar i ein tidleg, lokal variant, og let seg behandle ved ein 2-3 veker lang antibiotikakur. Ifølgje dette skrivet: «Infectious Disease Society of America s Lyme Guidelines», finst det ikkje noko slikt som kronisk borrelia. -Det er godt mulig at du faktisk er sjuk, men det er ikkje dette du er sjuk av. Punktum. Spørsmålet som dermed melder seg, er om det kanskje er andre omsyn enn dei reint medisinske som har motivert eit slikt standpunkt. Dokumentaren argumenterer for at dokumentet er kjøpt og betalt av aktørar i forsikringsbransjen som ikkje ynskjer å betale for langvarig og dyr behandling. Det syner seg at eit klårt fleirtal av dei som har jobba med dokumentet har ei eller anna kopling til forsikringsbransjen. Alle har dei økonomisk utbytte av å hevde at kronisk borrelia berre er ein illusjon. Eit anna poeng som vert trekt fram er, at økonomiske interesser vert lagt til grunn som ei drivkraft for medisinsk forsking i USA. På grunn av patentordningar og ulike lønningssystem for publisering av forskingsartiklar vert det lukrativt å gjere ting for seg sjølv, bak nedrulla rullegardiner. Dermed stengjast miljøet for innsyn og resultatet av det forskingsarbeidet som vert gjort, vil ikkje naudsynleg kome allmugen til gode. Alternative sanningar Det er sjølvsagt ikkje heilt risikofritt å setje seg opp mot den rådande sanninga. Gjennom dei kronisk sjuke vert vi kjent med fire lekjarar som har jobba med borrelia over lengre tid og nyttar til dels kontroversielle metodar i behandlinga av sine pasientar. Joseph Jemzek, Charles Ray Jones og David C. Martz har alle registrert gode resultat ved langvarig antibiotikabehandling av sine pasientar og stor pågang frå folk rundt om på kontinentet som treng hjelp. Dei vert òg saksøkte alle tre, og fråteke lisensane sine på grunn av metodane dei nyttar. Den fjerde lekjaren vi møter er Alan MacDonald, som har vore interessert sjukdommen i over 25 år og har ordna seg med eit heimesnikra laboratorium der han forskar på borrelia på fritida. Særleg er han oppteken av samanhengen mellom borrelia og andre sjukdomar. Slektskapet mellom borrelia og syfilis er i og for seg tydeleg, og meir eller mindre avklart. Men MacDonald spør seg om det kanskje også kan vere ein samanheng mellom borrelia og Alzheimers? Og kva med andre diagnoser som til dømes kronisk trøttheitssyndrom (ME) og multippel sklerose (MS)? I løpet av filmen si innspeling fell det på plass ei brikke MacDonald meiner kan vere viktig. Det kan sjå ut som om borreliabakteriane er pakka inn i ein slags biofilm. Dette kan i tilfelle forklare korleis bakterien greier å gøyme seg frå testane som er nytta, og kvifor ein vanleg antibiotikakur ikkje alltid er nok til å ta knekken på dei. Fjerning av skylappar Det er ein del ting her i livet som tilsynelatande ikkje eksisterar for deg før du har det under huda. Slik er det gjerne med borrelia. Innan nokon ein kjenner vert sjuk, er det ikkje so nøye med det, og ein kan då ikkje gå rundt å vere redd for alt mogleg. For min del vart borrelia eit tema då eit av syskenbarna mine, vart alvorleg sjuk for sirka tre års tid tilbake. Det norske helsesystemet er nok litt lettare å ha med å gjere enn det amerikanske, men det betyr ikkje at alt er knirkefritt og enkelt her heller. Det tok over to år før han fekk diagnosen borrelia, og før den tid har det vore snakk om mykje rart, som synsvanskar, ME (kronisk trøttheitssyndrom), eit sært, arveleg syndrom som eg ikkje hugsar namnet på, og depresjon. Det har vore mykje smerte og uro. Mykje tid har forsvunne ned sluket ingen kan seie kor lenge tilstanden skal vare ved. Etter det eg har forstått har det vore vanskeleg å bli teke på alvor. Medisinane kostar mykje, og på eitt tidspunkt fekk kom politiet på døra, fordi det var blitt tinga ei sending medisin frå utlandet, utan løyve frå dei rette instansane. Filmskaparen Andy Wilson fortel i presseblekka til filmen, at tvillingsyster hans hadde vore sjuk med borrelia for mange år tilbake, men at han lenge trudde det dreidde seg om latskap meir enn sjukdom, fordi ho eigentleg såg ganske frisk ut. Ikkje før ein nær ven av han vart sikkeleg sjuk og feildiagnostisert 10 år seinare, innsåg han at han hadde teke feil, og etter kvart bestemte seg for å lage filmen Under our skin. Skylappar og borreliabriller Det er sjølvsagt lett for at skylappane vert erstatta av borreliabriller. Plutseleg ser ein teikna overalt, trur all sjukdom har eit felles opphav i blodsugande miniedderkoppar. Slik er det sjølvsagt ikkje. Ein viss sunn skepsis må med i reknestykket. Helsevesenet gjer ein framifrå jobb med det meste, og langt frå all sjukdom er borrelia, det finst mykje anna stygt der ute, som også kan gje nedsett allmenntilstand og giktiske smerter. Likevel må vi for all del halde augene opne. Talet på innrapporterte tilfelle av borrelia har stege jamt dei siste åra. Det kan sjå ut som om 2008 blir eit nytt rekordår, og med tanke på symptommangfaldet, og det at sjukdommen er så vanskeleg å få utslag for på prøver, kan vi rekne med ein del mørketal i tillegg til det innrapporterte. Vi treng å vere medvitne om risikoen, slik at vi hugsar å sjekke oss etter fjellturar, og går strake vegen til legevakta dersom vi er i tvil. Flåtten er relativt liten, men potensielt svært farleg. Kanskje har han alt busett seg i eit uteområde nær deg (eller katten din). Det er all grunn til å bli mørkredd

11 LEKTOR PEDERSENS en romjulsdrøm Det er når farmor for syvende gang spør: «Hva heter kjæresten din, Henrik?» du ikke lenger kan unngå å se realiteten: Det er romjul. 25.desember Jeg våkner av å bli slikket i ansiktet av familiens hund. Eksemplaret er en svær bamse av arten og vil svært gjerne opp i sengen. Jeg takker nei. Stabler meg på beina og merker at magen sier fra om at jeg spiste for mye pinnekjøtt dagen før. Trekker fra gardinene. Det regner Frokost. Julemusikk på stereoanlegget. Spør pent om musikken kan skrus av, får negativt svar. Min kommentar om at det er meningsløst å spille «White Christmas» når det vitterlig høljer ned utenfor blir forbigått uten svar. Det samme blir mitt spørsmål om jeg kan få slippe å være med i familiebesøk senere Familiebesøk. Farmor spør hva kjæresten min heter, jeg svarer pent at jeg fortsatt er singel og bor for meg selv. Farmor spør igjen hva kjæresten min heter. Tanter og kusiner krever å få klemmer, onkler kommer med de samme vitsene som i fjor. Finskoene gnager, dressen er ubehagelig å ha på seg, slipset er for stramt Middag. Er relativt fornøyd. Middagen er god, mat i munnen betyr at man slipper å delta i samtaler og tiden går. Farfar skåler. Med seg selv Farmor mener sausen er for sterk, klager på slakterbutikken hun har kjøpt tekst: Henrik Bjørge Pedersen illustrasjon: Mona Maria Løberg den i. Tanter er enige. Jeg spiser og prøver å late som ingenting. Sausen smaker utmerket. Farmor spør meg hva kjæresten min heter. Jeg tygger litt hardere Sausen er fortsatt det dominerende samtaleemnet rundt bordet. Onkler forteller fortsatt de samme vitsene som i fjor. Farfar mumler noe om at det regner. Han har rett Kaffen er servert. Farmor spør meg hva kjæresten min heter, jeg spiser kake og prøver å smile pent på en gang Plutselig står julenissen midt i stuen. Tanter spør om han har gått langt, julenissen svarer ja. Yngstemann i forsamlingen, han er 14, skjønner ikke helt hvorfor julenissen er her i år igjen. Ikke jeg heller. Farmor spør hva kjæresten min heter Julenissen går Farfar har gått glipp av at julenissen har vært her. Han har nemlig vært «på do». Paven er på tv. Noen påpeker at han er blitt gammel. Jeg synes han ser helt lik ut som i fjor Besøket er slutt. Tanter og kusiner skal ha klemmer igjen. Onkler skal fortelle vitser. Farmor vil vite hva kjæresten min heter. Utenfor regner det. Jeg har ikke paraply. 26.desember Nytt familiebesøk. Finskoene gnager enda mer. Tanter maser, onkler forteller vitser. Jeg mister tellingen over hvor mange småbarn det er tilstede. Aner ikke hvem sine de er heller. Lydnivået er ikke til å spøke med Kaffen er servert. Tanter og onkler vil vite hva jeg studerer for tiden. På mitt svar, «historie», kommer det ikke noe oppfølgingsspørsmål. En tilsynelatende pinlig, men for meg svært behagelig, stillhet sprer seg i noen sekunder rundt bordet før et glass singler i gulvet etterfulgt av skriking og skråling fra et av sikkert tjue småbarn Spill og lek. Jeg vinner ikke Bråket fra diverse småbarn, tanter og en stresset hund er nå ute av kontroll. Tanken på en øl eller to på Garage senere holder meg gående Den ene og den andre ølen på Garage blir til flere. Står to timer i taxikø, blir plaget av et ektepar fra Loddefjord som mener det er tåpelig av meg å ikke ville dele taxi med dem selv om jeg skal motsatt vei. Det regner. 27.desember Hodepine. Regn. 28.desember Det har sluttet å regne. Til gjengjeld har det blitt minusgrader. Jeg oppdager ikke det før jeg går ut ytterdøren og sklir på fortauet. Venstre skinke gir klar beskjed om at den setter lite pris på det. Jeg er enig. Må innom noen butikker i sentrum for å bytte et og annet. Det må tydeligvis alle andre og. Å stå i kø når man har slått seg i skinken er smertefullt. Spesielt når fireåringen som står bak meg i køen ikke klarer å stå i ro, men febrilsk prøver å presse meg fremover, bortover og vekk. 29.desember Oppdager at jeg har fått et gedigent blåmerke på venstre skinke. Har vondt. Ute er det blitt plussgrader. Og, det regner. 30.desember Humøret er på vei opp. Nyttårsaften er i morgen og for en gangs skyld er alle planer lagt på forhånd. Planene er også meget gode, og innebærer fest og moro i lystig lag og et visst innslag av piker, vin og sang. Romjulen er også på vei mot slutten, noe som bidrar til å heve humøret et par hakk. Det samme gjør utsiktene til en bedre middag i rolige omgivelser med den nærmeste familien før nyttårsfestivitasen tar til. Sovner med et smil om munnen og ser ikke for meg at noe kan gå galt nå. 31.desember Våkner. Er kvalm og skjønner raskt at her er det ingen vei tilbake. Mens jeg ligger og vrir meg over doskålen og det meste av alt jeg spiste kvelden før kommer opp samme vei som det gikk ned håper jeg at dette er noe som går over like fort som det kom. Sår i halsen og med gangsperre i magen krøker jeg meg sammen i fosterstilling under dynen Kvalmen er vekke, men er blitt erstattet av feber. Begynner å bli frustrert i det jeg i mitt stille sinn ser det meste av kveldens planer forsvinne parallelt med min stigende kroppstemperatur Sitter under et teppe foran fjernsynet og reflekterer over nok en romjul mens jeg sender meldinger i hytt og vær om at jeg dessverre ikke kan være med på kveldens festivitas. Etter en stund dukker kongen opp på skjermen og holder den samme talen som i fjor. Sovner I det jeg akkurat skal til å ta et godt nyttårstak i puppene til Jenny Skavlan blir jeg vekket av at en gjeng med fulle 16- åringer angriper veiskilt med fyrverkeri utenfor stuevinduet. Bivåner at omtrent et halvt norsk stasbudsjett i fyrverkeri blir blåst vekk i løpet av fem-seks minutter og velger deretter å gå i seng. I det jeg sakte men sikkert flyter inn i nok en feberfantasi ser jeg for meg farmor ta et godt tak i Jenny Skavlan sine pupper samtidig som hun avfyrer den ene salven fyrverkeri etter den andre opp i vinternatten. «Dette var romjulen sin det!» roper hun til meg, mens julenissen og diverse tanter og onkler begeistret står og følger med

12 KURIOSA veskebærerne Bak enhver stor ektefelle står en ektefelle. tekst: Vilde Sørbø Nenseth Lille Alma kom til verden i Hun komponerte sitt første stykke i en alder av ni. Da hadde hun allerede tatt pianotimer i tre år. I 1895 begynte hun å studere musikkomponering. Hun komponerte flere stykker og begynte på utkastet til en opera. Hun var i tillegg en meget vakker og ettertraktet ung kvinne. I 1901 skrev hun under på en kontrakt om at hun aldri skulle komponere igjen. Det kunne hun i alle fall ikke så lenge hun var gift med Gustav Mahler, den østerrikske komponisten og dirigenten tålte ikke at også hun skulle komponere. Han mente det ikke var plass til to kunstnere i ekteskapet, og ba henne underskrive kontrakten. Jane Austen skal ha sagt at en intellektuell kvinne må bruke hele sitt intellekt på å skjule det faktum at hun er smart. Trofémenn Jane Austen skal ha sagt at en intellektuell kvinne må bruke hele sitt intellekt på å skjule det faktum at hun er smart. En undersøkelse fra Harvard viser, ifølge VG, at kvinner med høy IQ oftere forblir ugifte enn sine mindre intelligente medsøstre. Kanskje Gustav Mahler følte noe av den samme redselen for en smart kone, da han fikk sin Alma til å oppgi musikken. Men dette er ingen studie i hvordan noen menn muligens føler seg truet av intelligente kvinner, dette er heller en refleksjon rundt mennesker hvis karriere kanskje kunne tjent på å hatt en ikke fullt så begavet eller berømt ektefelle. Trofékoner og såkalte golddiggers, pene damer som legger seg etter fotballstjerner eller andre berømtheter, kan godt bli kjent uten å ha noen talenter i det hele tatt, nettopp på grunn av sin bedre halvdel, eller sin evne til å bedrive store mengder shopping. Men hva med de som innehar talenter som da faktisk kommer i skyggen av sin kjære? Eller hva med det noe mer ukjente begrepet trofémenn? Menn som nærmest blir et vedheng til sin mer berømte kone? Sin samboers gjest BIFF viste i år en dokumentar om samtidskunst i New York, Guest of Cindy Sherman, som annet enn å gi et bilde av miljøet rundt samtidskunstnere i USA, gir et nært og intimt portrett av forholdet mellom den ikoniserte kunstneren Cindy Sherman, og den ikke fullt så ikoniserte kunstkritikeren Paul Hasegawa-Overacker. Romansen blir sett fra Pauls perspektiv, som selv er programleder for en lavbudsjettserie der han intervjuer kunstkjendiser og anmelder aktuelle utstillinger. I sitt yrke er han vant til å dilte etter kjendisene. Men da han blir samboer med Sherman snus tilværelsen hans opp-ned, plutselig blir han en del av gjengen han tidligere bare er vant til å iaktta. Allikevel er han ikke helt med nå heller, han føler seg som et slags vedheng til sin mer berømte halvdel; alltid i skyggen av henne. Filmen viser en noe bitter og såret mann, hvis følelse av tilsidesettelse kulminerer da han på en utstillingsåpning blir plassert på et bord langt fra Sherman, med et bordkort som forteller at her skal «guest of Cindy Sherman» sitte. Forholdet deres tar slutt etter fire år. Dette er en interessant film, ikke bare fordi den gir et innblikk i samtidskunstens miljø på 90-tallet i USA, men også fordi den forteller en historie om en såret andrepart som føler seg, nettopp, i skyggen av kjæresten. Og det handler ikke nødvendigvis om sjalusi fra Hasegawa-Overackers side, heller en følelse av at hele livet plutselig blir dreid rundt en annen person og forholdet til denne andre, og at man selv og ens eget liv blir sidesatt. Heller enn et uttrykk for mannlig ego, en følelse av å bli glemt. Han der regissøren Jeg skal ikke begynne å spekulere i årsaken til skilsmissen mellom Madonna og Guy Ritchie. Den kommer nok av mange grunner. Men når du gifter deg med en av popverdenens mest kjente kvinner er det ikke til å komme forbi at du muligens kan få følelsen av å bli litt tilsidesatt, særlig når du selv er en temmelig anerkjent regissør. Før ekteskapet med Madonna, (det er jo med en sånn tidsregning vi må dele inn livet til Ritchie, er det ikke?) regisserte han den kritikerroste Lock, Stock and Two Smoking Barrels i I 2000 kom den superkule Snatch. Så giftet han seg med Madonna og ble til «han regissøren som er gift med Madonna». Senere ble han også til «han regissøren som er gift med Madonna og ga henne hovedrollen i den utrolig dårlige Swept Away». Familien Hagerup I 1950 utga Inger Hagerup den fantastiske barnediktboka Så rart. Du vet den med «så rart å være edderkopp...». Samme år utga hennes mann den søte barneboka Sissel og Klaus og en undersøkelse fra Harvard viser, ifølge VG, at kvinner med høy IQ oftere forblir ugift enn sine mindre intelligente medsøstre. Jamsis. Den kom vel litt i skyggen av konas utgivelse. Henning Hagerup var lektor, men var også i likhet med sin kone både oversetter og barnebokforfatter. Det er få som vet at han også oversatte over nitti bøker, og utga tre barnebøker, samt skrev et par hørespill for NRK sammen med sin kone. Nå har både mange barn og barnebarn av dette paret blitt eminente forfattere, for eksempel Klaus og Hilde Hagerup, men de er vel mest kjent som barn av sin mor, ikke like kjent er det at også farens gener nok her bidro til at de ende opp som forfattere de óg. Gener, eller miljø, alt ettersom. Tilfellet Mahler Hvordan gikk det så med Alma Mahler? Hun tiltrådde rollen som husmor og mamma og la fra seg notearkene i flere år. Helt til en krise i ekteskapet, da Alma var utro. Først da angret Gustav på at han hadde nektet henne å komponere musikk, og viste plutselig en veldig interesse for hennes musikalske talent. Gustav døde lenge før henne, hun giftet seg på nytt etter hans død, begynte å komponere musikk igjen, og mange av stykkene hennes spilles fremdeles i dag. Det finnes mange eksempler på slike skyggeektefolk, mannen til Sigrid Undset for eksempel, Anders Svarstad, var ikke en like suksessfull kunstner som sin bedre halvdel. Han var billedkunstner, men ikke like kjent. Forhåpentligvis er det den mest talentfulle delen av duoene historien husker. Her kan jo ditt syn på Madonna eller samtidskunst generelt diskuteres, men det er ikke til å komme forbi at mange blir husket bedre som «han som var gift med...», enn for sitt eget talent. Samtidig kan det selvfølgelig slå begge veier: Paul Hasegawa-Overacker følte seg kanskje glemt i sitt forhold, men gjennom nettopp dette forholdet har han laget en god dokumentar, og sånn sett bygget opp sin egen karriere. Hadde han aldri vært sammen med Sherman er det ikke sikkert vi hadde visst hvem han var i det hele tatt. Men å bli en etterdilter er ingen god følelse, verken for menn eller kvinner, trofékoner eller trofémenn. Med mindre man er en golddigger, da får det være prisen å betale. Madonna og Guy Richie Alma Mahler

13 Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Hedvig Elisabeth Andersland

14 KULTUR når de døde våkner Ingen av dem lever og ingen av dem ble særlig gamle, men hva annet har Jim Morrison, Edith Piaf og Oscar Wilde til felles? De ligger alle begravet på den samme kirkegården i Paris og representerer alle ulike deler av byens ikoniske karakter. tekst: Clemet Askheim foto: Hejdi Øksnes Moen Det er noe spesielt og tiltrekkende ved fransk åndsliv og dets senter, Paris. Så mange legendariske hendelser, myteomspunne skikkelser og sagnomsuste steder. Arnested for nyvinninger innen kunst, litteratur og film. Åsted for flere sentrale politiske rystelser; den franske revolusjon i 1789, Pariserkommunen i 1871 og studentopprøret i Hva er det med denne byen? Vi kastet oss hodestups ut i mytene og klisjeene, på sporet av den tapte tid. Allerede på 1700-tallet var Paris en verdensmetropol og hadde blant annet fostret opplysningstenkere som Diderot, Rousseau, Montesquieu og Voltaire. Men det var først på 1800-tallet at legendemakeriet fikk vind i seilene. Comte og Durkheim skapte sosiologien som eget fag. Baudelaire, Mallarmé og Verlaine gikk nye veier i poesien og skapte seg samtidig status som bohemer og utskudd gjennom sin uortodokse livsførsel. Monet og Renoir malte det de så og skapte impresjonismen i malekunsten, mens Ravel og Debussy mottok den samme merkelappen for sine musikalske bevegelser bort fra romantikken. Proudhon uttalte sitt berømmelige «Eiendom er tyveri!» og sosialistisk tankegods hadde en blomstringstid. Selveste Karl Marx oppholdt seg en periode i Paris på midten av 1800-tallet, etter å ha blitt forvist fra Tyskland. Det store spranget fremover Paris gjennomlevde en ekstrem forvandling i løpet av siste halvdel av 1800-tallet og på mindre enn femti år ble nesten halve datidens Paris totalrenovert. Etter først å ha kommet til makten som president i 1848, utropte Louis-Napoléon Bonaparte seg til keiser i 1852 og med sine nye fullmakter gikk han løs på Paris. Arkitekten bak, bokstavelig talt, var vel og merke Baron Haussmann og hans planer var av den grandiose sorten. Fattigkvarter ble feid vekk og boulevarder, plasser og bygårder ble reist i deres sted. Sanitærforholdene ble kraftig bedret Undertegnede på sporet av den tapte tid. gjennom et nytt kloakksystem, to nye jernbanestasjoner ble bygget og en rekke nye broer. Industrialisering og modernisering stod i høysetet og de fattige som fikk sine hus revet, ble tvangsflytta til nye steder utenfor sentrum. Alt muliggjort gjennom Napoleons totalitære styre og dertil vide fullmakter. Revolusjonen i 1789 og urolighetene som Turister betrakter graven til Jim Morrison bak et metallgjerde. fulgte etter Napoleon den førstes nederlag, gjorde de nye myndighetene engstelige for nye opptøyer. Og en av grunnene til at de ville utvide gatene og gjøre bydelene mer åpne, var for å ha muligheten til å ta i bruk kavaleriet for å slå ned mulige fremtidige opptøyer. Angsten viste seg i 1871 å være velbegrunnet, da Pariserkommunen ble erklært av en gruppe arbeidere og radikale medlemmer av nasjonalgarden. Gentrifisering I alle større byer foregår det en form for kamp om kulheten, parallellt, men ikke alltid sammenfallende med, en kamp om penger og makt. I Paris kan dette delvis leses ut av de ulike bydelenes utvikling og sammenfattes med Jesus ord de siste skal bli de første. Samfunnsforskerne kaller det gentrifisering og det betegner fenomenet hvor kreative, men fattige grupper som studenter og kunstnere, flytter til områder der det er billig å bo. Disse områdene blir dermed livligere og «kulere», og følgelig mer attraktive. Folk med penger kjøper og pusser opp blokker og Fattigkvarter ble feid vekk og boulevarder, plasser og bygårder ble reist i deres sted. hus og prisene stiger. Kunstnere og studenter blir dermed nødt til å flytte til nye områder med lavere priser og nye muligheter og karusellen fortsetter. Blant bydelene i Paris som har vært utsatt for dette, finner vi St. Germain, Montmartre, Latinerkvarteret og Montparnasse. Beat-hotellet Påfallende mange av skikkelsene som forbindes med Paris var utlendinger, og det var ikke bare Beckett, Joyce og Hemingway som lot seg lokke. Også flere av de såkalte «beat»-forfatterne tilbrakte tid her. Mest i Latinerkvarteret. Da Allen Ginsberg, William Burroughs og Gregory Corso var der samtidig i 1957 og bodde på samme sted, fikk det tilnavnet «beathotellet». De leste sine dikt høyt på gata, blant annet i Rue de la Huchette, som nå er en tett befolket turistgate, og utenfor den legendariske bokhandelen Shakespeare & Co, som fortsatt finnes. Bokhandelen ble etablert i 1951, men er fortsatt et levende møtested for unge, skrivende folk som vil lese og høre dikt, bytte eller kjøpe bøker, eller bare møte andre som går rundt og sulter i storbyen mens de venter på svar fra forlagene. Eieren lar forfatterspirene bo i andreetasjen mot at de jobber i butikken. Da vi kom inn hørte de på Nina Simone, rydda esker og snakka engasjert på engelsk om en bok de hadde lest. De var imøtekommende, hjelpsomme og kunne svare på nesten alt. Vi mistenker at de hadde lest halvparten av bøkene i butikken. Bokhyllene går helt opp til taket og akkurat som i den tapte tid har de en stige for å nå opp til øverste hylle. Skal man stole på de som har greie på det så venter nok Proust på deg der, med ryggen til. Montparnasse Sør for Latinerkvarteret ligger bydelen Montparnasse, som delvis tok over for Montmartre som kulturelt og intellektuelt omdreiningspunkt i løpet av 1920-tallet. Frem til da hadde Montmartre vært en av de mer fremstående kunstner- og bohem-bydelene, men utover på 20-tallet opplevde man det reneste exodus. Billige boliger og lokaler lokket og igjen skulle «de siste bli de første». Blant de mer kjente utvandrerne var Picasso, Matisse og Chagall. Selv om Haussmanns herjinger er mer 26 27

15 POLITIKK synlige andre steder enn på Montparnasse, finner man tydelig igjen hans ideal om den perfekte bygård. Den skulle være sju etasjer høy, helst være bygget i gul sandstein, ha balkonger i tredje og sjette etasje, og et tak med førtifem graders skråning. Store inngrep var påkrevd og det er vanskelig å se for seg hvordan de forskjellige områdene kan ha sett ut før denne voldsomme moderniseringen. Montmartre derimot, ble stående mer urørt, visstnok på grunn av usikkerhet i forhold til om grunnen var stabil nok til å tåle nybyggene. Etter krigen slo blant annet Jean-Paul Sartre seg ned i Montparnasse og sammen med sin ledsager Simone de Beauvoir og deres krets, frekventerte de bydelens mange kafeer. I et anfall av håp, forsøkte vi oss på en av deres påståtte stamkafeer, men måtte skuffet konstatere at den var blitt offer for sin egen status som nettopp det. Man må nok enten ha god fantasi eller sterkere stoffer enn Utenfor huset til Serge. kaffe, for å mane frem rester av bohem-liv og kunstnermyter midt blant turister og andre som har råd til å drikke øl til hundre kroner halvliteren. Baudelaire Et sted som derimot ikke er spesielt preget av gentrifisering er kirkegården, Cimetière de Montparnasse, og idet vi ankommer graven til Charles Baudelaire kjenner jeg mer av bohem-ånden enn noe annet sted ute i gatene. I sin samtid var han en skandale og etter publiseringen av Les Fleurs du mal i 1857 ble Baudelaire og hans forlegger dømt og bøtelagt for krenking av den offentlige moral. Seks av diktene ble fjernet og forbudt og ble ikke gjenutgitt før i Hans private moral stod det heller ikke så bra til med og tidligere i karrieren sendte faren ham til India etter at sønnen hadde brukt opp alle sine penger, stifta gjeld og søkt trøst hos prostituerte. Bortsett fra Baudelaire er det et kobbel av andre forfattere, kunstnere og legender som ligger begravet her og en av «hovedattraksjonene» må nok være fellesgraven til Beauvoir og Sartre. Sistnevnte skrev til og med en biografi om nettopp Baudelaire, men til forskjell fra ham nøt både Sartre og Beauvoir stor anerkjennelse i samtida. Derfor er det ikke så rart at deres grav er sentralt plassert, rett ved hovedinngangen. St. Germain Hardt rammet av både Haussmann og gentrifisering, fremstår St. Germain i dag som en bydel for de rike og trendy. Det eneste sporet av den tapte tid vi fant var huset til artisten Serge Gainsbourg. Selv om tittelen muligens ikke er kjent for alle, har nok de fleste hørt hans låt, «Je t aime... moi non plus», hvis fremste kjennetegn må sies å være det store innslaget av stønning. Etter først å ha spilt den inn med selveste Brigitte Bardot i 1969, trakk hun seg fra samarbeidet og ble erstattet av Jane Birkin som senere skulle bli Serges kjæreste. Stønninga ble for mye for Paven, som fordømte sangen, mens den toppet listene i Storbritannia. Serge skapte også furore i 1978 da han lagde en reggae-versjon av «La Marseillaise», spilt inn på Jamaica. Hans mange fans valfarter stadig til huset i Rue de Verneuil og tidligere var hele muren foran huset et evigvarende grafitti-lappeteppe av hyllester og kjærlighetserklæringer. I 2000 fikk myndighetene nok og bestemte seg for å male over lappeteppet. Tilbederne lar seg imidlertid ikke stoppe så lett, og nå foregår en runddans mellom taggerne som skriver og tegner på veggen, og myndighetene som jevnlig maler den hvit. I stedet for å dampe på en feit rev, smatta den litt tykkfalne mannen på en feit sigar. Morrison Hotel Selv om turister i stadig større grad har erstattet pilegrimene, er det fortsatt tusenvis av mennesker som hvert år reiser til kirkegården Père-Lachaise for å besøke grava til rockemartyr nummer én, Jim Morrison. Utstyrt med et eget kart over kirkegården, hvor de mest kjente personlighetenes graver er avmerket, la vi ut på leting etter evighetens Morrison Hotel. Stedet som er omtalt i spennende og poetiske vendinger i bøker som Beatles og Sveve over vatna, med marihuana-eim i lufta og gitarspillende hippier på bakken. Gjennom å følge etter noen andre turister som vi gjetta oss til var ute i samme ærend, oppdaget vi til slutt gravsteinen, midt inne blant andre og større graver og omringet av et metallgjerde. Dagens Morrison-grav fremsto ikke like spennende og glamorøs som bøkenes, men heldigvis var det et noe eldre, amerikansk hippiepar som sto der. I grunnen de eneste som fortsatt hadde noe av pilgrimsauraen over seg, men i stedet for å dampe på en feit rev, smatta den litt tykkfalne mannen på en feit sigar. Vi tok turistbilder av hverandre og fortsatte safarien. Som om ikke metningspunktet for klisjeer for lengst var nådd, var selvsagt hele gravsteinen til Oscar Wilde dekket av røde leppestift-kyss. Og på grava til Edith Piaf lå det en rosebukett. Sporet fører oss etter hvert til Marcel Prousts grav og ringen sluttes. De beste, sterkeste og lettest tilgjengelige sporene av denne tapte tid finnes nok imidlertid i verkene til disse skikkelsene, og i den forstand lever legendene og mytene i beste velgående. kem e alle heltene? Helt, ikon eller myte? Barack Obama har brukt såkalt inkluderende retorikk i sin presidentvalgkamp. Han har hele tiden fokusert på at hans valgkampanje har vært en grasrotbevegelse, støttet av mannen i gaten. Velgerne får dermed en følelse av deltakelse, ikke bare at de står på sidelinjen. tekst: Anders Kjellevold Verden tørster etter helter. Den kanskje største akkurat nå er en mann som dukket opp nesten fra intet, og som snart sitter i det ovale kontor. Barack Hussein Obama rakk å bli et ikon allerede før han hadde vunnet nominasjonskampen i det demokratiske partiet. Valgseieren vil bare forsterke strømmen av t-skjorter, plakater og låter dedikert til USAs første fargede president. I mylderet er det lett å glemme at han tross alt ikke har utrettet noe enda, annet enn den bragden det er for en farget mann å bli verdens mektigste person. «Yes we can!» Likevel, for millioner av mennesker er Obama allerede en helt. Denne enorme entusiasmen skyldes i stor grad hans bruk av inkluderende retorikk i talene sine. Det ble hele tiden fokusert på at kampanjen bak Obama var en grasrotbevegelse, støttet av mannen i gaten. Dette var ikke noe han var alene om, men heller noe som alle velgerne var med på. Et av valgkampens mest brukte slagord var «Yes we can!». Budskapet er klart: Obama skal forandre Amerika, og han skal gjøre det sammen med velgerne. Det kanskje beste eksempelet finner man på den kommende presidents egen internettside: «I m asking you to believe. Not just in my ability to bring about real change in Washington... I m asking you to believe in yours.» Ved å lede oppmerksomheten mot velgerne klarer Obama å skape en følelse av deltagelse. Det etableres et direkte forhold til den enkelte: Individet kan skape forandring sammen med Obama, og den enkelte får også æren for at han ble valgt. Det er som kjent mye artigere å være med å vinne, enn å stå på sidelinjen og se på. Mange av Obamas tilhengere hadde nok følelsen av å være med på noe stort da det etterhvert ble klart hvem som kom til å gå vinnende ut av valgkampen. Denne kollektive følelsen av å oppnå noe kan vanskelig beskrives bedre enn i David Bowies klassiske ord: «We can be heroes / for just one day»

16 En av oss Men denne artikkelen skal ikke bare dreie seg om Obama. Det finnes helteskikkelser som fremstår langt mindre plettfrie enn USAs neste president. En helt er vanligvis noen man kan identifisere seg med. Derfor er det sannsynlig at helten har noe til felles med sine fans, eksempelvis bakgrunn, meninger, karaktertrekk eller evner. Dette trenger ikke være reelt, det er nok at en fan tilstreber denne likheten. Det er tross alt mange som skulle ønske at de kunne synge som Elvis, eller spille fotball som Ronaldo. Identifikasjon kan få uventede utslag. Eksempelvis har artisten Morrissey, av flere beskrevet som mer engelsk enn det engelske, fått en dedikert tilhengerskare blant latinamerikanere i California. Forklaringen ligger i Morrisseys tekster og image. Outsidernes Dikteren og dramatikeren Oscar Wilde (over) levde ut sin homofile legning i victoriatidens England, og ble fordømt av samtiden. Men senere har han fått ry som en av tidenes største dramatikere. John Lennon talte arbeiderklassens sak, blant annet med låta Working Class Hero, og var en sentral stemme i fordømmelsen av Vietnamkrigen. Både Lennon og Wilde har fått en nærmest helgenaktig status posthumt. Det er ofte heltene med de største menneskelige svakhetene som vies mest affeksjon. outsider er faktisk ikke et så merkverdig valg for førs t eg e n e r a s j o n s innvandrere fra Mexico, på kanten av det amerikanske samfunnet. Musikalsk sett er det paralleller mellom Morrisseys ofte triste, men lidenskapelige kjærlighetssanger og musikken de har med seg hjemmefra. Slik har det seg at det i Los Angeles latinamerikanske strøk, blant low rider cadillacs og hiphopere, finnes folk med rockabillysveis og tatoveringer av en mann fra Manchester. Ingen er perfekte Identifikasjon dreier seg ikke bare om det positive. En helt som blir for perfekt er også utilgjengelig og vanskelig å forholde seg til. Det er vanlig å bli tiltrukket av personligheter med bakgrunn og problemer som ligner på ens egne. Et klassisk eksempel er arbeiderklassehelten, som John Lennons så pessimistiske sang handler om. Selve personifiseringen av arbeiderklassehelten finner man i den avdøde nederlandske artisten Andrè Hazes. Hazes sang sentimentale ballader om livet og kjærligheten, en utrolig populær sjanger i Nederland. På det personlige plan var Hazes derimot en katastrofe. Havarerte ekteskap og alkoholproblemer var gjennomgangstonen. Likevel trykket nederlenderne ham til sine bryst: Hazes var kanskje ikke lynende intelligent, men ærlig og folkelig. Smått utrolige seks millioner nederlendere fulgte med foran TV-skjermen da offentligheten tok sitt siste farvel med Hazes i Da han døde i 1953, 29 år gammel, var Hank Williams countrymusikkens største stjerne. Williams var en glimrende låtskriver. Han var også praktisk talt uten utdannelse, kom fra fattige kår, var alkoholisert siden tenårene og levde et turbulent kjærlighetsliv. Dette gjenspeilte seg i Williams rå og følelsetunge låter, en utleverende parallell til sitt eget tragiske liv. Ved å leve vilt og dø ung ble Hank Williams en legende, elsket både på grunn av at folk kunne relatere til sangene hans og fordi han var ekte, en av dem. Det er ofte heltene med de største menneskelige svakhetene som vies mest affeksjon. Fra fallen helt til ikon Like mye som verden tørster etter helter, elsker folket å se de falle. Skandaler og fiasko går hånd i hånd med den røde løperen når tabloidene skal velge forsider. Å være en offentlig person er å plassere hodet på blokken: gjør en feil og media vil fråtse i elen- Like mye som verden tørster etter helter, elsker folket å se de falle. digheten. Historien om prinsesse Diana er velkjent. Etter skilsmissen med den britiske tronfølgeren ble hun resten av sitt liv forfulgt av paparazzifotografer. Et annet klassisk eksempel er Oscar Wilde. Etter først å ha gjort stor suksess som dikter, forfatter og dramatiker, ble Wilde skandalisert av pressen og kastet i fengsel av øvrigheten på grunn av sin homoseksuelle legning. Han endte sine dager i eksil, uten penger og forlatt av mange av dem som en gang hadde vært hans venner. Diana og Oscar Wilde er også to glimrende eksempler på den oppreisningen mange helter får etter sin død. I Wilde sitt tilfelle tok det riktignok litt lenger tid, men hendelsesforløpet er ofte den samme: Kritikken mot den avdøde stilner, samtidig som liv og virke får masse positiv oppmerksomhet. For plateartister skyter salget i været, for forfattere kommer bøkene ut i nye utgaver. Mens Wilde i victoriatidens England ble dømt som sedelighetsforbryter, er han i dag regnet blant tidenes største dramatikere og dessuten for mange en romantisk helt. Diana på sin side ble nærmest opphøyet til en helgen. Ettersom personene ikke lenger er iblant oss, trenger man ikke ta stilling til hele personen. Det beundrende publikum kan velge bort det de ikke liker og skape et idealisert bilde av sin helt. En person som i sin levetid ble beundret, blir dermed til et ikon etter sin død. For å nevne noen: Janis Joplin, Che Guevara, Tupac, James Dean, John F. Kennedy. Dette kan gå så langt at personen det egentlig dreier seg om har lite å gjøre med det mythos som senere blir skapt. Til sist er helten like mye et resultat av de vi vil den skal være, som det personen egentlig er. Det er ikke nødvendigvis handlinger eller egenskaper hun eller han måtte ha, men måten vi relaterer til idolet, som er avgjørende for heltestatusen. Da kan det være vanskelig å si hvor helten slutter og myten begynner. Countrysangeren Hank Williams (over) og skuespilleren James Dean. Dean spilte bare i tre store filmer før han døde i en alder av 24 år, men i ettertiden har han blitt litt av et idol. Hank Williams døde 29 år gammel, etter et kort, men turbulent liv preget av alkohol og narkotika. Den korte tiden han levde var han den store stjernen i amerikans countrymusikk

17 NOVELLE innpass i historien tekst: Vilde Sørbø Nenseth illustrasjon: Mona Maria Løberg De er mørkegrønne og slitte i kantene, alle uten sitt opprinnelige smussbind. Jeg blar opp i den som ligger øverst. «Historien om Mozart». «Hedda 11 år», står det med pertentlig løkkeskrift rett over en tegning som viser Mozart da han var guttunge, på piano foran en adelig. Jeg er elleve år gammel og hva har jeg egentlig utrettet her i livet? Ingen verdens ting. Jeg har ikke gjort noe som er verdt å huske, ikke noe som ville kommet med i en «Historien om»-bok. Jeg er allerede elleve, jeg begynner å få dårlig tid nå. Mozart er ikke mer enn åtte år på tegningen der han sitter foran en adelig, og han har allerede så langt i livet utlevd tre tegninger av seg selv til en «Historien om»-bok. Ikke noe jeg har gjort i livet mitt så langt hadde fortjent en tegning i en «Historien om»-bok. Jeg trenger en plan. Kate Winslet, tenker jeg, spilte i sin første reklamefilm som trettenåring. Det var første gang hun var foran kamera. Det vil si at jeg ennå har to år på meg til å spille i min første reklamefilm. To år, det kan jeg klare. Mozart var fem da han skrev sin første symfoni. Det er for sent for min del, jeg er elleve og har ikke engang en idé til en symfoni. Men en reklamefilm i løpet av de neste to årene, det kan jeg klare. Tanken beroliger meg. Det er enda ikke for sent. Etter at jeg er ferdig med Mozart leser jeg Historien om Hellen Keller. Lukker øynene, prøver å ikke høre noe, finner ut at det er vanskelig å overse det man hører, selv med lukkede øyne. Legger den fra meg halvveis. Det er ikke min skyld at jeg ikke ble rammet av en sykdom som gjorde meg døv og blind ett år gammel. Jeg kan ikke sammenligne meg med henne, jeg forstår min begrensning i akkurat dette tilfellet. Tross alt. Historien om Florence Nightingale, derimot, den legger jeg i skolesekken denne morgenen. Jeg tenker at det er urettferdig at jeg lever akkurat nå og ikke før, som i gamle dager for eksempel. I gamle dager kunne man nesten gjøre hva som helst, og så var man den første kvinnen i historien til å gjøre det. Men nå har jo alle kvinner gjort alt før meg. Jeg lurer på om det i det hele tatt er noe igjen som jeg kan være den første kvinnen i historien til å gjøre. Jeg spør pappa om dette da han stikker hodet inn på rommet mitt like etterpå. «Om ikke annet kan du være den første av mine unger som frivillig går på skolen i dag», svarer han, og vinker meg ut. Jeg går til skolen og tenker at jeg ikke engang kan være med i Stakkars Kristus, alltid i skyggen av Jesus. Milorg og gjemme hemmelige aviser under skjørtet. Jeg er født for seint. Det går opp for meg for andre gang den morgenen at jeg må finne en reklamefilm å spille i. Klasseforstanderen vår, Mette, er en koselig dame. Hun er eldre enn mamma, svartgrått, krøllete hår, høy og tynn. Smiler mye når hun prater. Når hun ikke prater, er det det eneste hun gjør. Smiler. Nå snakker hun om Jesus, og da smiler hun faktisk mer enn vanlig. Det kan man jo forstå. Jesus var en god mann. Mette forteller om en gang han helbredet en blind og fattig kone midt på et torg, alle som var samlet rundt kunne se at han, bare ved hjelp av sine egne hender, fikk den gamle konen til å se all verdens herligheter igjen. «Jesus utførte flere mirakler», sier Mette. Jeg tenker at Jesus var snill, men angrer allikevel på at jeg ikke valgte «Livssyn». Jeg lurer på om Kate Winslet er kristen. Så snakker Mette om Kristus. Kristus var tydeligvis en veldig god og vis mann han også. Jeg forstår det ikke, det er så urettferdig. Alle snakker om Jesus, men så få bryr seg om denne Kristus, han nevnes mye sjeldnere, men han virker da minst like flink og god. Stakkars Kristus, alltid i skyggen av Jesus. Jeg rekker opp hånden og sier den siste tanken min høyt. Var det den samme dagen som jeg hørte Simon and Garfunkels «Mrs. Robinson» på stereoanlegget i stua for første gang? Var det samme dag som jeg begynte på Historien om Florence Nightingale, samme dagen som Mette tok meg til siden etter timen og forklarte meg, i en rolig tone, uten å vike, så mye som jeg akkurat da skulle tro at hun hadde lyst til det, fra sitt sedvanlige smil, for å forklare for denne eleven, som tydeligvis var oppvokst i et hjem som la vekt på litt feile verdier, at Jesus og Kristus, de var faktisk samme mann. Det gir jo mening, tenkte jeg da. Ganske logisk, men ganske skuffende. Jeg kunne ikke lenger kjempe Kristus, underdogens, kamp. Så om det ikke var akkurat den dagen jeg ble introdusert for «Mrs. Robinson», kunne det like gjerne ha vært det. Kristus var borte for meg, og jeg trengte noe nytt, noen som var enige i at det ikke alltid var de historien husker best, man burde fortelle om. Simon og Garfunkel hadde forstått det. Jeg lå på teppet i stua med sangen på repeat. «Mrs Robinson, Jesus loves you more than you will know». De hadde forstått det. Hvorfor fortelle Robinson Crusoes historie, alle kjente den. Nei, la oss høre om kona hans, Mrs. Robinson, som måtte være igjen hjemme, alene. Men Paul og Art trøstet henne, minnet henne på at, ja, selv om mannen din er borte på en øde øy, langt fra deg, må du ikke glemme at Jesus elsker deg, og for å trøste deg har vi dedikert en egen sang til deg, kjære Mrs. Robinson. Jeg gråt av sangen, så vakker synes jeg teksten var, jeg lå på stuegulvet og gråt av glede, av sorg, jeg kjente Mrs. Robinsons savn etter ektemannen gjennom den sorgmuntre melodien. Og Erlend kom inn i stua og så søsteren sin ligge på gulvet og gråte av en sang, og han må ha tenkt at endelig har hun blitt så stor at hun kan forså at dette er bra musikk, dette er kvalitet, dette er tidløst, og kanskje hun snart vil kaste Spice Girls-cden sin. Men der på gulvet i stua er det etterhvert dette jeg tenker: Når jeg er borte vil verden slutte å være verden og alle mennesker være borte som meg. Er det sånn, tenker jeg. Eller vil verden være verden som nå, også når jeg er død? Vil verden bare fortsette selv om jeg er borte? Og det er en uutholdelig tanke, men jeg er bare elleve år, jeg er bare elleve og har tenkt min første uutholdelige tanke og kan legge meg bakover og gråte av frustrasjon, av handlingslammelse, jeg er elleve år, og jeg kommer plutselig på at jeg en dag skal dø fra verden, som skal fortsette som før. Men mamma kommer og trøster meg, skrur av musikken og løfter meg opp fra gulvet. Men nå, når jeg er tjue og hører «Mrs. Robinson» og tenker en uutholdelig tanke kan jeg ikke lenger legge meg bakover og gråte, ingen vil komme å trøste, og hvorfor skal de det, dette er noe alle vet, ingen grunn til å gråte. Dessuten har jeg for lengst forstått, like skuffet som da jeg forstod at Jesus og Kristus var samme person, at de ikke synger om den stakkars kona til Robinson Crusoe, men en annen Mrs. Robinson, en som er ganske kjip mot mannen sin, men dette er så skuffende at jeg ikke gidder å finne ut av hvem hun er

18 BOKANMELDELSE barn av kapitalismen Journalisten Simen Tveitereid kritiserer regjeringen for å nedprioritere barna. tekst: Anders Ekelund Simen Tveitereid: Hva skal vi med barn? Kagge forlag, sider. Høsten 2005 spurte Simen Tveitereid i en kronikk i Dagbladet hvorfor folk egentlig gidder å få barn. Spørsmålet var selvfølgelig satt noe på spissen, men poenget var at det i vårt samfunn virker som om barn kun er et hinder for selvrealisering. «Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt», skrev Tveitereid. Han kritiserte foreldre, og da spesielt mødre, som innstrebet seg på å være tilbake i jobb så raskt som mulig etter en fødsel, og som bidro til å gjøre dette til en slags prestisje. Men først og fremst kritiserte han regjeringen for kun å tenke profitt, og for å bruke barnehagene i samfunnsøkonomiens navn, som et sted foreldrene kan dumpe barna for å tjene den norske staten. En kritikk av velferdssamfunnet Tre år og utallige barnehagedebattinnlegg senere har Tveitereids engasjement blitt til boken Hva skal vi med barn? En noe snever målgruppe, tenker man kanskje, for det er vel bare de som selv har små barn som tar seg tid til å tenke på barnehagenes velstand? Men i grunnen er dette en ganske generell samfunnskritikk, og den bør derfor kunne interessere flere enn bare de med små barn i huset. Når Tveitereid øser ut sin frustrasjon over Kristin Halvorsen & co. i den rødgrønne regjeringen, snakker han ikke bare småbarnsforeldrenes sak, han retter en kritikk mot hele velferdssamfunnets idégrunnlag. Kort sagt er situasjonen følgende: Kristin Halvorsen og regjeringen kjemper en innbitt kamp for å avskaffe kontantstøtten, altså den økonomiske støtten som gis til foreldre med barn som ikke, eller bare delvis, går i barnehagen. Dette gjelder alle barn mellom ett og tre år. Samtidig er en av regjeringens hjertesaker full barnehagedekning. Kristin Halvorsen har vitterlig satt hele sitt politiske partis posisjon på spill ved å love at SV skal trekke seg fra regjeringen om de ikke har «To foreldre i full jobb, barna i barnehagen, fra morgen til kveld fra de er ett år. Det er vel ikke de flestes oppskrift på et harmonisk familieliv. Men bra for BNP er det», skriver journalisten Simen Tveitereid i boka Hva skal vi med barn? nådd målet om full barnehagedekning innen valget i Samfunnsøkonomien eller barna? Null kontantstøtte og full barnehagedekning. I sum betyr dette at småbarnsforeldre ikke vil ha noe valg. Tveitereid anslår at en familie med to gjennomsnittlige heltidsinntekter, ved en avskaffelse av kontantstøtten vil tape omtrent kroner på å si nei til barnehageplass og heller være hjemme med barnet til det fyller to år. Samtidig vil regjeringen kunne hevde at man ikke har noen unnskyldning for å være hjemme med barna, når alle har tilgang på barnehageplass. Småbarnsforeldrene vil altså ikke ha noe valg, og blir nødt til å sende barna i barnehagen fra de er ett år gamle enten de vil eller ikke. «Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt» - Simen Tveitereid Et av hovedpoengene i Hva skal vi med barn? er nettopp at foreldrene burde være frie til selv å velge det de mener er best for deres barn. Men hva er det beste for barna? Selvfølgelig må vi anta at regjeringen vil det beste for barna våre, og at grunntanken er at barn skal gå i barnehagen fordi det er et fint sted for dem å være. Fordi det, ifølge en rekke undersøkelser, er et sted de lærer raskere, utvikler seg raskere og blir mer selvstendige. Men det er også et annet aspekt, et samfunnsøkonomisk ett, og Simen Tveitereid siterer krast Kristin Halvorsen idet hun selv understreker dette aspektet: «Bak hver av de ungene som får plass (i barnehagen), står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken». Satt på spissen betyr dette at vi må få barna ut av veien for å kunne bidra til velferdssamfunnets vekst. Barna et nødvendig onde? Noe av det som gjør debatten rundt barnehage, skole og generell barneoppdragelse så vanskelig, er selvfølgelig at det ikke finnes noe klart svar på hva som er best for barna. Fra gamle religiøse ledere til den franske opplysningsfilosofen Jean- Jacques Rousseau til den nålevende danske familieterapeuten Jesper Juul, har folk forsøkt å finne svaret på hvordan man best skal oppdra barn. Men det er fortsatt mye å lære. Undersøkelser av barn i barnehager viser både barn som stortrives i barnehagen, og barn som blir aggressive og sinte av å være der. Ingen barn er like, som det så fint heter. Derfor mener altså Tveitereid at foreldrene burde kunne velge, i hvert enkelt tilfelle, hva de mener er bra for deres barn. Tveitereids eget ønske er å være hjemme med sønnen sin så lenge som mulig, og han vil at staten skal betale ham penger for det. Dermed kunne man lett kritisert boka for bare å fronte personlige interesser fra forfatteren. Men så lykkes Tveitereid i å sette det hele i en større kontekst. Litt og litt trekker han inn barnepedagoger, psykoanalytiske undersøkelser og sosiologiske studier. Og litt etter litt lykkes han med å overbevise leseren. Han får leseren til å tenke over at kanskje er det slik at staten, i et evig jag etter arbeidskraft, bygger institusjoner vi kan sette fra oss barna i mens vi selv gjør vår jobb for landets kollektive økonomi. Vel, selvsagt er det slik, kan man da innvende. Det er jo nettopp det som er poenget med barnehager. Men kanskje er det også slik at samfunnsøkonomien faktisk har blitt viktigere enn barnas hverdag? Kanskje er det slik at vi har kommet til et punkt i samfunnsutviklingen hvor barna, vår fremtid, har blitt et nødvendig onde? Dette siste er selvfølgelig satt på spissen, og som Tveitereid selv skriver er det ikke slik at han frykter at staten har en sosialistisk plan for våre barn. Men det er likevel en skremmende tanke. Regjeringens prioriteringsliste Det som først og fremst plager Simen Tveitereid, er altså regjeringens fokus på barnehager som frigjøring av arbeidskraft. Da er det ikke lenger snakk om å sende barna i barnehagen for deres eget beste, men i velferdssamfunnets og samfunnsøkonomiens navn. At mange barn tilsynelatende trives i barnehagen blir bare en bekreftelse på at de kan sendes dit. At barn tilsynelatende utvikler seg raskere når de er i barnehagen, blir ikke sentrale verdier, men heller unnskyldninger for å sende dem dit hver dag. Tveitereid er enig i at barnehagene kan være fine, og i at de har et grunnleggende gode i det at de hjelper til med barneoppdragelsen. Han er positiv til å sende barna sine i en deltidsbarnehage fra de er to år. Men at alle barn skal være i barnehagen åtte timer hver dag fra de er ett år gamle, liker han ikke. Det er for ham selve beviset på at samfunnsøkonomien ligger foran barna og kjernefamilien på regjeringens prioriteringsliste. Som han skriver i Dagbladetkronikken «Angst i barnehagen»: «To foreldre i full jobb, barna i barnehagen, fra morgen til kveld fra de er ett år. Det er vel ikke de flestes oppskrift på et harmonisk familieliv. Men bra for BNP er det». Seksti år med diskusjon Hva skal vi med barn? har satt i gang en offentlig debatt om norske barnehager, en debatt mange vil mene er helt på sin plass. Grunnet hans kritikk mot såkalte karrierekvinner, som han mener prioriterer eget arbeidsliv fremfor nærhet til barna de første årene etter fødselen, har debatten til tider tatt form som en kjønns- og likestillingsdebatt. I andre tilfeller har debatten tatt form av en psykoanalytisk forskningsdebatt. Felles for mange av bidragene er, ifølge Tveitereid, en manglende interesse for å la debatten dreie seg om det som faktisk teller - barnas beste i det norske samfunnet anno Når Anne Greve, en av Norges fremste eksperter på forskning på barn, blir spurt om det er sunt med en debatt om hvorvidt barnehager er bra for barna, svarer hun: «Jeg er litt lei av akkurat den vinklingen på barnehagedebatten. Dette er en diskusjon som er over 60 år gammel, og egentlig et blindspor. I tillegg skaper det mye dårlig samvittighet og unødvendig utrygghet blant foreldrene.» Dermed stiller Greve seg nettopp i den båsen Tveitereid kritiserer. Hun har ikke noe egentlig svar på spørsmålet, hun argumenterer ikke, men avviser hele debatten med at slik er det, og slik skal det være. Da blir Simen Tveitereid oppgitt. En helt nødvendig bok Oppgitt blir også Trond Berg Eriksen. Han skriver en rosende anmeldelse av Hva skal vi med barn? i Morgenbladet, og hevder at boka er et viktig bidrag til samfunnsdebatten. Problemet er ifølge ham at en slik bok setter seg opp mot både politiske og økonomiske interesser fra statens side, med det resultat at den bevisst blir misforstått og feiltolket i et forsøk på å bagatellisere den. Anne Greves kommentar er i så måte et godt eksempel. Men den bør ikke bagatelliseres: Simen Tveitereids bok er helt nødvendig, skriver Berg Eriksen. Hva skal vi med barn? er en befriende lettlest og forståelig bok, om et tema som preges av politisk korrekte meninger og forskningsdebatter som er vanskelig å følge med på for den gjengse borger. Den tar for seg en viktig debatt, for dette handler tross alt om vår fremtids generasjon. Hva skal vi med barn? er en bok for alle som har, har hatt eller kommer til å ha småbarn i huset

19 Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Bernt Humberset Hagen

20 38 39

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV.

BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV. BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV. Hensikten med denne artikkelen er å visa kva Bibelen lærer om kor lenge det er sidan Adam og Eva levde og kva tid me kan forventa Jesu gjenkomst. Dette seier Bibelen: år e.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman Trude Teige Lene seg mot vinden Roman Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med Havet syng, oppfølgeren Lene seg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer