Jesus står i porten. Ingvar Ambjørnsen. Fortellinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jesus står i porten. Ingvar Ambjørnsen. Fortellinger"

Transkript

1 Ingvar Ambjørnsen Jesus står i porten Fortellinger

2 J.W. Cappelens Forlag a.s, Oslo 1988 Utgitt i CUB-serien første gang i 1991 Omslag ved Jesper Egemar ISBN: opplag Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 Kom hjem, kom hjem! Maria var aldri glad. Hun hadde dette dype innadvendte blikket som kjennetegner den som sokner i seg sjøl uten engang å finne bånn. Hva slags strømninger som reiv og sleit i henne var umulig å vite. Hun var en slik person som man ikke stilte nærgående spørsmål, man frykta at svaret ville kunne dra en sjøl ut på dypt og kaldt vann. Marias tragedie venta man høflig på, mens man innerst inne grua seg til den dagen bobla ville sprekke. Den sprakk ei natt i mai. Så spruten sto, etter ei hel flaske whisky og fem halve pils. Det var som jeg tenkte - det lukta død av alt da hun var ferdig. Død og galskap. Jeg måtte arbeide med denne fortellingen hennes i månedsvis etterpå for i det hele tatt å bringe den ned på et såpass realistisk plan at det var mulig å leve med den. Det bildet hun hadde gitt meg et riss av, var i grunnen ikke annet enn bildet av en massakrert familie. Seinere ble jeg sittende med bilder i rein fysisk forstand. Etter at Maria hadde redegjort for alt med den sørgmodige stemmen sin, falt det meg naturlig å oppsøke arkivene for å

4 finne avisenes versjon. Jeg huska sa ken, men ikke enkelthetene. Disse avisartiklene, som avvek like mye fra Marias versjon som fra den versjonen som skulle komme til å bli min egen, var alle rike lig krydra med mer og mindre informative fotos. Det var særlig ett jeg festa meg ved: Under de store sorte typene i overskriften, kan man se Marias bror sitte på en stol med hendene slapt i fanget. Den litt tunge skikkelsen er fotografert bakfra, litt fra sida. Han har på seg hvit skjorte. Tvers overfor ham, bak et skrivebord, sitter en politiinspektør. Av blikket hans kan man lese seg til at mannen er i besittelse av en slags kjennskap til psykologi. Det er tydelig at han forstår, og at han lider under en viss boklært medfølelse. Inn fra venstre stikker ei hand og nedre delen av en arm. Handa holder ei mappe, det er sannsynligvis saksdokumenter. Vinduet bak politimannen står åpent, det er nesten så man kan høre ståket fra sommertrafikken utafor. Det vidåpne vinduet kan muligens tolkes som uttrykk for et tillitsforhold: Man har ingen tro på at tiltalte vil finne på å følge eventuelle selvutslettende impulser. Et ur på veggen viser Alt sto etterhvert ganske klart for meg. Men hvor mye jeg enn fikk avdekka av det faktiske, forble alltid fortellinidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

5 gen om Marias bror, for meg, fortellingen om kom hjem, kom hjem.

6 * Han parkerte bilen i skyggen bak kolonialbutikken. Da han åpna døra var lufta fylt av måkeskrik og mildt vårvær. Han ble sittende i bilen noen minutter. Undra seg over at luktene fremdeles var de samme som for år tilbake. En blanding av tjære, fisk og diesel, iblanda salt dunsten fra havet. Tang og tare. Bitene falt på plass i et indre syn, danna det bildet han hadde ferdes i som barn og ung gutt. Ramma om det hele, hus og naust, var også nesten den samme som dengang. Nede ved havna hadde riktignok en transformator av betong skutt opp, og et par av de gamle husene var blitt skjemma av smakløse nye vinduer, men ellers var det liten forandring å spore. Han fant fram solbrillene og en sigarett før han forlot bilen. Idet døra smalt i, fikk han et glimt av ten ningsnøkkelen. Sollyset glitra i blå refleks mot det blanke stålet. Han lot den stå. Grusen på parkeringsplassen var ujevn og vond å gå på. En stein han ufrivillig kom til å gi et spark, fór i slak bue gjennom lufta før den gjorde fremmedlegeme av seg på den varme asfalten. Før han runda hjørnet til butikken, sørga han

7 for å vippe den tilbake. Han stilte seg opp i solveggen utafor butikken og tente sigaretten, mens han undra seg over at reklameskiltet for Tie demanns Teddy ennå ikke var fjerna. En jentunge kom i det samme ut med en gul ball i den ene handa og en iskrem i den andre. Nede ved bryggekanten sto en olding med rutet sixpence og spytta tynne brune stråler bortover de solsvidde plankene. Som gutt hadde han betrakta fiskernes skråspytting med skjult beundring, nå greip han seg sjøl i å forme «gamle svin» med munnen uten å la orda falle ut. Han røykte sigaretten og plukka distre av malingflak fra den hvite veggen bak seg. De hvite flaka falt ned på den nylagte asfalten, danna svart-hvit mosaikk før vinden førte dem videre. Jentungen hadde begynt å kaste den gule ballen mot veggen et stykke bortafor ham. Hver gang ballen traff veggen lød et dunk som så ble etterfulgt av et sekunds stillhet, før ballen var tilbake i de små hendene med et tydelig klask. Han måtte ta seg sammen for ikke å gi henne en kilevink. Den gamle tredisken hadde fått en ny ham av respateks og lyseblå maling. Dessuten var det satt opp en rekke nye hyller, og vareutvalget var blitt mer variert. Han følte blikket

8 hennes i ryggen hele tida mens han uinteressert leste vaskeseddelen på en billig kjærlighetsro man som sto i det nyanbragte stativet ved vinduet. Da han betalte for sigarettene og ei pakke med to røde engangslightere, spurte øynene hennes hele tida om det virkelig kunne være ham. Lenge etter at han hadde gått ut, syntes han at han kunne høre lyden av den vesle varselbjella over døra. Fiskeren målte ham fra topp til tå uten å forsøke å skjule nysgjerrigheten. Han følte seg med ett uvel i den mørke dressen. Slipsknuten stramma i halsen, trua med å kvele ham. Båten kunne han få leie dersom han kunne bruke årene. Motoren var til overhaling. Fiskerens ord kom forsiktig, avmålt som om han frykta at betydningen av dem kunne virke fornærmende. For å bryte den usynlige muren, tvang han fram et smil og rakte sedlene over til den gamle. Fiskeren bretta dem møysommelig sammen før han lot dem gli ned i den sorte portemonéen. Sedlene ble til en bro, de førte to språkløse sam men. Den gamle smilte brunt og viste vei ned mot båten.

9 Det var en gammal holk av en pram. Litt for stor, tenkte han, men den fikk gjøre nytta. De tok tak i ripa på hver si side og skjøv den på vannet. De tunge årene, med stramt sort lær vikla om midtpartiene, lå alt på plass. Da han kom om bord, vrengte han jakka av seg og slengte den forut der dreggtauet lå i en kveil. Fiskerens blikk gikk fra det skitne reipet, der den mørke dressjakka nå lå blant tangrester og inntørka manettråder, til eierens uberørte ansikt. Så skjøv han båten helt klar av sandbunnen og løfta handa til en slags farvel-gest. Han nikka tilbake og la seg på årene. Rett før han runda moloen, så han at hun hadde kommet ut på trappa. Vinden fikk det grønne butikkforkleet til å blafre. Jentungen var forsvunnet. Havet lå nesten blikk. Bare en svak bris fikk nå og da små vindroser til å vokse fram på den blanke flata. Han holdt seg et stykke fra land, men ikke lenger enn at han til stadighet kunne nikke gjenkjennende for seg sjøl til det utall bergsprekker, kampestein og trær han passerte. Omtrent midtveis sto ennå den gamle jernstaken opp av havet. Den pekte liksom anklagende mot makrellskyene

10 høyt over. Han rodde forsiktig inntil, strøyk den ene handa over det rustne jernet. I festet, helt nede der betongsokkelen forsvant i havet, var det som om noen hadde gnaget i jernet. Staken var tydelig innsnevra her, og i et kort øyeblikk dukka bildet av en epleskrott fram fra underbevisstheten. Han så ut over havet. Langt ute i horisonten svevde en båt i hildringen. Den bevega seg sakte mot øst. En svartbak kom bakfra, strøyk over båten og utstøtte den umetteliges såre skrik. Slo med de mektige vingene, la seg over og vendte tilbake. Han tente en sigarett og la seg bakover mot den ubekvemme tofta. Over ham kom svartbaken tilbake gang på gang. Da han knipsa sneipen til sjøs, og tok årene fatt igjen, stupte den store fuglen i sjøen så det skumma om kroppen på den. Han merka en voksende klump i halsen da fuglen letta og fløy bort med tomt nebb. Han rodde seg våt av svette, armene verka og låra sto som spente bruer. De røde husene sto slik han i mange år hadde sett dem i minnet. Først det vesle naustet der garn hang til tørk under takskjegget, og litt lenger opp mellom eiketrærne - det lavidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

11 lofta våningshuset, omkransa av roser og stemorsblomster. Veien opp fra naustet og rullesteinsbrygga var belagt med heller. Fordypningene i dem vitna om generasjoners tråkk. Generasjoner i slit og fattigdom. Han la seg det på minnet: at her hadde andre tatt tunge steg før ham. Båten ga han seg ikke tid til å fortøye. Han kasta jakka over armen og hoppa i land så snart han kom nær nok de første steinene i brygga. Den første hella han nådde var full av sorte sukkermaur. De små krypa pilte med utrolig fart over stei nen. Han lurte på om de gulhvite egga deres fremdeles lå lagra under hella. Den gamle måtte ha hørt skritta hans. Han kom stabbende ut med snadda i den ene handa og et brev i den andre. Ansiktet hans hadde fått dype spor av tida. Rynkene i panna og rundt øynene, som før hadde vært stramme, og vitna om styrke, var blitt omdanna til slappe hudposer. Håret hans var hvitt, kjaken ubarbert fordi det var mandag og ingen i vente. Det eneste ved ham som var som før, var øynene. De blå, blå øynene som han aldri hadde kunnet se seg mett på som barn. Hanen var satt i spenn på veien opp fra sjøen. Idet det smalt, lukket han øynene og kjente det svarte stålet hoppe i

12 handa. Den gamle forsøkte å plassere hendene over den røde flenga i brystet, men mørket nådde ham først. Han stupte framover i graset ved trammen. Ei fortumla humle krøp fram fra kroppen, surra iltert rundt i noen sekunder før den forsvant rundt husveggen. Så begynte fuglene å synge igjen. Mora var blitt oppskaka av smellet, hun nådde den mørke gangen idet han trådde over terskelen. Selv etter at hun hadde fått øye på revolveren smilte hun vantro. Da skuddet falt ble hun stående så lenge at han nesten hadde trykket av en gang til, men det var unødvendig. Hun bevarte smilet helt til hun velta sidelengs inn mot veggen og reiv med seg stumtjeneren i fallet. Ble liggende med ansiktet ned, halvveis dekket av mannens arbeidsklær. Den sure lukta av brent krutt, blanda seg med barndommens duft av ferskt bakverk.

13 * - Kan du tenke deg, sa Maria, - at da det omsider kom folk til, så hadde han av alle ting huska å ta bollene ut av ovnen før de svei seg.

14 En falkepleiers bekjennelse De sa: - Du trenger hvile! Ja, jeg trengte hvile. Trengte andre bilder på netthinnene, andre tankerekker bak pannebrasken, puste rom for sjela. Jeg var som en solvarm melon; de ville bringe meg i skyggen, se til at jeg ikke sprakk. De sa: - Vi har ei hytte. Nesten oppe ved tregrensa. Der kan du være i fred, være deg sjøl. Ta deg inn igjen. Skal vi si fjorten dager? Jeg orka ikke å svare. - Det er vakkert der oppe nå. Vakkert. Vi kjører deg opp. Henter deg om to uker. Ok? De må ha tolka tausheten min som et stumt ja. Vi forlot byen en tidlig morra. Bilen var lasta med mat, øl, sigaretter, og Den Aller Beste Hensikt. Stemningen var vennlig, beherska: Man kjørte med en syk mann i lasta. Hele veien ønska jeg bare å få dø. Fantaserte om en perfekt front mot front uten sjanse for livets fortsettelse. En absolutt trøkk. Død. Stillhet. Jeg ba Gud om å komme og henidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

15 te meg, eller om styrke til å forsere grensa ved egen hjelp. Jeg ba i taushet; ingen skulle vite. Jeg har alltid vært en feig faen. Problemantydning: Universets grenseløse tomhet. At her kan bare banale depresjoner blomstre. Hytta lå inne mellom krokete bjerkestammer. Lysegrønne museører mot dypblå himmel. Vakkert, ville den si, som ennå tok ord på alvor. Sjøl kunne jeg nesten ikke bære synet. Disse trærne, alt dette livet, ga meg fysisk ubehag. Her oppe la man ganske rolig årring til årring, stoppa ikke livet opp ved å analysere tilværelsen. Lot bare tidsvinden stryke uhindra gjennom løvverket. De geleida meg inn i hytta. Bar inn mat, vann, klær, ved. Et kvadratisk oppholdsrom med et bord, et par stoler, en peis. Soverom og kjøkken. Do i boden. «Eller hvor du vil». Latter. De slo ut med armene. Mot fjellene som strakte seg innover uendeligheten der ute i blåskumringa. Jeg fulgte de røde baklysa med øynene til de dukka under bakkekammen. Så satte jeg meg i en av de klamme lenestolene. Grein en skvett for livet og for døden. Og for kjærligheten, som jeg så smått hadde begynt å legge for hat. Vi har

16 jo så lett for å hate det uoppnåelige. Jeg grein meg til rette. Var full av bebreidelser for at jeg ikke i det minste kunne la kjærligheten være i fred, siden den jo ikke sparte på likegyldigheten overfor meg. Siden fyrte jeg opp på peisen. Kokte kaffe. Mat kunne jeg umulig klare. Jeg sovna på golvet foran det døende bålet, sov drømmeløst og tungt til kulda krøyp på meg utpå morrasida. Rett etterpå sto sola opp, og det ble lyst den første dagen. I min verden fantes ikke et menneske. Etter noen dager ble det bedre. Jeg vil ikke si at tilværelsen smilte, men den holdt iallfall opp med å flekke tenner. Livet lot til å akseptere meg, i det minste som en kreftsvulst som ikke måtte skjæres bort øyeblikkelig. Dødsfantasiene mine begynte å virke frem mede. Men kontrollen var ennå langt utafor skuddhold. Ingen trenger deg. Derfor går du som en skygge gjennom livet. Ingen venter seg noe av deg, ingen venter på deg. Få aner at du er til. Mennesket, skapelsens krone, er det usleste, mest forhatte. All verdens lidelse finner plass i oss. Bevisstheten er en ulykkesfugl, fløyet ut av svarte kosmos. Menneskets forbannelse ble tanken. Vi ble ikke født med sterke nok skuldre til å bære den børa. Tanken er tung, den

17 som først tar den opp, må bære vekta av evigheten gjennom livet. Med Helvete og Himmel og tilhørende haller. Tanken er umulig for den som leter etter fred. Denslags kvasifilosofiske funderinger var det jeg ga meg hen til. Jeg ble helt gåen når røkka kom. Rava rundt, tenkte bly, stein, sement. Grein og banna. På ett eller annet tidspunkt begynte jeg å gå turer. Jeg fant meg en fjelltopp noen hundre meter fra hytta. Derfra kunne jeg se til verdens ende. Lure meg sjøl til å tru det. Det pleide å gi en viss lindring hver gang virkeligheten dro på seg slåsshanskene. Den dagen. Jeg hadde kommet over halvveis, nesten gjennom bjørkebeltet, da jeg fikk øye på den. En falk. Rett ved stien sto fjellet i et lutende framspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekratt i mannshøyde. Falken hadde vikla seg inn i dette, den stolte fuglen lå som en bylt inne mellom tornene. Den ene vinga svakt krafsende i en underlig forvridd stilling. Med den ene handa greip jeg fuglen over ryggen, mens jeg med den andre, så skånsomt som mulig la den skadde vinga inn mot den varme kroppen. Så bar jeg den mot hytta. Ei svett hand mot ryggen og ei svett hand mot buken. HjeridSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

18 tet, nei, hjertene - bankende. Jeg var i en fremmed tilstand av forundring og lykke. Vel framme bandt jeg vingene fast til kroppen med gasbind, og plasserte fuglen i ei pappeske. Så åpna jeg en boks med fiskeboller. Jeg var jo ingen ekspert på ville fugler. Fiskeboller! Falken så en annen vei. Jeg er overbevist om at den ville ha valgt sultedøden ti ganger framfor så mye som å pirke i ei av de bollene med det krumme nebbet. Enten livet slik det skal leves, eller døden som den byr seg. Min respekt for falken var for oppadstigende. Jeg satt lenge og betrakta den. Den klemte seg ikke inn i et av hjørnene, den satt midt i esken. Den møtte blikket mitt uten frykt. Ja flere ganger var det jeg som måtte slå blikket ned. Mat. Jeg måtte jo fikse middag til krabaten. Men hvordan? Jeg følte meg overbevist om at den ville avvise grillpølser like kategorisk som den hadde avvist fis kebollene. Svaret befant seg rett på utsida av hytta. Jeg så løsninga på ernæringsspørsmålet i et lynklart øyeblikk. Og jeg som hadde ønska alle tanker nord og ned! Bakken utafor hytta var perforert av jordvånd-hull. Svarte hull i den myke myrjorda, de førte ned mot våndens hemidsalesorderline=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad,

19 melige katakomber. Og i et skap på soveværel set hadde jeg observert et salongevær og en eske skudd. - Ta det helt piano, sa jeg til falken idet jeg gjorde geværet klart. - Sorry for tullet med fiskebollene! Om et øyeblikk skal du få et par skikkelige hamburgere, med hel pels og varm ketchup i årene. En del av hullene plugga jeg igjen med kubber fra vedstabelen. Så satte jeg fyr på det tørre graset. Gul røyk velta ned i subwaysystemet. Pass for dører, døden venter! Geværet hoppa i henda mine idet den første forpjuska typen kom styrtende med røyksprengte øyne. Jeg feide den ut av livet så spruten sto. Falken viste ingen tegn til glede ved synet av det blodige byttet. Men den godtok gaven. Satte klørne i vån den og reiv til seg kjøttrevler med nebbet. Åt. Grådig. Jeg hadde ikke smilt på ukesvis. Det var nokså uvant. Dagene gikk. Jeg pumpa varmt bly i pipende vånd. Falken åt. Jeg kunne sitte i timesvis og betrakte den der den reiv løs slintrer av kjøttet og lot det gli ned. Det var bestialsk vakkert. På den trettende dagen tok jeg gasbindet av vingene.

20 Den slo forsiktig, prøvende. Så hardere. Det bruste i rommet. Og i våre hjerter. Jeg tok fuglen med meg ut på trappa, og holdt den opp mot den tindrende blå vårhimmelen. - Lille falk, sa jeg. - Nå kan du fly! Så slo jeg den ihjel mot dørkarmen. Da de kom for å hente meg, hadde jeg middagen klar. Vi spiste. Drakk øl. Nå og da veksla de blikk. Sa uten ord: Han er over det verste.

21 Gutten Det var alltid noe kødd med Gutten. Enten så kom han for seint, eller han kom ikke i det hele tatt, eller han hissa på seg noen av de nyansatte, irriterte jentene ved å lese pornoblader i spisepausen, dro til formann' eller tok kvæletak på verneombud Ivers. To ganger hadde han kjørt gaflene på trøkken tvers gjennom murveggen, to ganger hadde han fått sparken, og to ganger hadde bedriftsleder Reimers tatt ham til nåde igjen. Det het seg at Reimers ikke kunne holde ut å se Gutten grine. Personlig trur jeg at bedriftssjef Reimers prøvde å holde en sosial profil. At han så lenge som mulig ville vise at han ikke var et vanlig kapitalistsvin som uten videre kasta en tulling ut i kulda på grunn av noen knuste ruter og et par ødelagte trøkker. Når det gjaldt Guttens voldstendenser, pekte han nokså korrekt på at dette bare kom til overflata når en eller annen lystigpetter fant på å kalle mora til Gutten for et ludder. Han ba oss pent om å la det være, og klubben hadde stilltiende vedtatt å møte bedriftsleder Reimers på dette punktet.

22 Gutten var stor. Veldig stor. Hvis han hadde retta ut den lute ryggen sin, er jeg sikker på at han hadde kommet opp i et par meter på strømpelesten. Blikket hans var alltid svart og aggressivt, bevegelsene nærmest desperate. Det het seg at han egentlig ikke var gæern, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle tru om den saken. Den eneste gangen jeg hørte ham le, var da Kristian Snekker'n svelga en veps og døde før vi nådde fram til sjukehuset med ham. Men slike utfall til tross: Det var ikke noe vondt i Gutten. Bare han fikk være i fred, og ikke fikk slengt etter seg at mora hans var et ludder, forløp dagene stort sett rolige. Riktignok var han et helvete når det gjaldt å kjøre trøkk, et konstant faremoment for seg sjøl og andre, men slikt venner en seg jo til på en arbeidsplass. Man er litt ekstra obs når man hanskes med skjærer'n, man stikker ikke handa i smelteovnen - og man holder seg på god avstand når Gutten kommer kjørende med trøkken. Noe er det alle steder, og Gutten prøvde tross alt ikke å drepe oss med overlegg når han kom feiende med rullingsen i munnvika. Verneombud Ivers og Gutten var fiender. Jeg veit ikke hva det kom av, men de var fiender. Kanskje det var Ivers som hadde begynt å kalle mora til Gutten for et ludder, eller

23 kanskje de bare rett og slett ikke tålte hverandre reint intuitivt, slikt forekommer jo. Ivers tok jobben som verneombud alvorlig. Det var et verv som han sa, et nødvendig, et viktig verv å forhindre at arbeideres liv og helse skulle gå fløyten på Reimers rørdels-fabrikk. Farene var mange. Her fantes smelteovner og presser med tonnevis av trøkk, råvarene vi brukte var stort sett messingstenger av forskjel lig lengde og tykkelse, men med det til felles at de alle veide noe inn i helvetes mye. Vernestøvler var derfor obligatorisk. Alle gikk med vernestøvler. Bortsett fra Gutten. Gutten gikk med joggesko. Hver gang Ivers tok ham fatt og begynte å gnåle om vernestøvler, dytta Gutten ham til side og isolerte seg på dass en halvtime. Denne stadige kampen for å få bragt joggeskoa til Gutten på dynga hadde blitt noe av en kjepphest for Ivers - og kampen mot de tunge vernestøvlene hadde utvikla seg til mani for Gutten. De sto som påler på hver sin side av arbeidsmiljøloven. Til slutt gikk det så langt at bedriftsleder Reimers ikke holdt ut maset fra Ivers lenger, han tok saken i egne hender så å si, og troppa opp i egen høye person midt i matpausen. Han retta en dirrende pekefinger mot Gutten som var dovent

24 opptatt av å drøvtygge kneip med mysost, og sa idet han slengte fra seg to vernestøvler størrelse femogførr: - Dette her er arbeidskontrakten din, Gutten. Og hvis ikke den passer deg, så kan du gå nå! Og idet han skulle lukke døra etter seg: - Og denne gangen hjelper det ikke at mora di ringer og griner! Han forsvant ut. - Det ludderet! var det en som sa. Noen kniste. Ellers bar rommet preg av en avventende holdning. Gutten, som hadde hørt ordet «ludder», og som dessuten ikke kunne fordra å være i begivenhetenes sentrum, ble langsomt hummerrød. Hvilke tanker som jog fram og tilbake i den halvtomme skallen hans er ikke godt å vite, men jeg trur han tenkte på mor, og på et visst par joggesko. Midt på golvet lå de svarte vernestøvlene og lokka med fullt prestisjetap overfor Ivers som allerede hadde begynt å trekke på seg seierssmilet. Det ble stille i et minutt eller to. Alle blikk var vendt mot Gutten, som på sin side stirra trassig på ingenting.

25 Til slutt sa Andersen, som hadde det med å ta Guttens parti når det kneip: - Vær nå fornuftig, Gutten! Få på deg støvla! Gutten sa: - Mor mi har jobba på trikotasjen i hele sitt liv. Fra hun var bare jentungen. Hun er ikke noe ludder. - Vi veit det, sa Andersen. - Alle veit det. Klokka ringte, vi reiste oss og gikk ut. Det var ikke noen god ånd på denne arbeidsplassen, men de fleste var tydelig letta over ikke å måtte se Gutten krype til korset. - Ikke ett ord! sa Ivers og veiva rundt seg med pekefinger'n da vi gikk ned trappa. - Jeg vil ikke høre ett ord når han kommer med støvla på! - Bare du kan holde kjeft sjøl, så går det nok bra, sa Andersen. Det gikk et kvarter. Det gikk en halvtime. Så kom Gutten slepende med de nye vernestøvlene på beina. Ivers som passa pressa, sendte alle nådeløse blikk, mens Gutten tok plass på trøkken og starta opp. Med et brak feide han gjennom gummiforhenget til lageret og ble borte. Seinere på dagen ble Gutten satt til å fôre ei av de store pressene. Egentlig var han fast på trøkken, men han ble ofte

26 sendt rundt i produksjonen når situasjonen krevde det. Gutta mora seg med å tråkke ham på tærne hver gang de gikk forbi, og det gryntet Gutten ga fra seg hver gang tyda på at han tross alt fant disse støvlene interessante. Etter ei tid begynte han å gi den fast skrudde pressa kraftige spark, og stirra med stor undring på føttene hver gang. - Han har skjønt pointet, gutter! sa Ivers opprømt. - Han har faenmeg skjønt pointet! Joda. Gutten hadde skjønt pointet. Mens han hele tida fôra pressa med glødende messingbiter på størrelse med karbonader, satt han med et underfundig smil og sparka i stålblokka. Jeg sto akkurat og pissa da jeg hørte skriket hans. Jeg skvatt så strålen sveipa godt oppover veggen og gjorde begge hender våte før jeg fikk den under kontroll. Da jeg kom ut i hallen hadde det redselsfulle skriket gått over i høye stønn, og ei svak lukt av svinesteik lå i lufta. Så hørte jeg stemmen til Ivers: - Båra! Få tak i båra, for svarte faen! Gutten lå på golvet. Han hadde svima av, men kroppen rykka og spratt i krampe. Jeg kunne se at han hadde bitt seg i underleppa, kinnet var fullt av blod. På huk satt Ivers og

27 Andersen og forsøkte å få dratt av ham den høyre støvelen. Da de omsider klarte det, gikk jeg bak maskinen min og spydde fra meg. Gutten hadde i et øyeblikks ukonsentrasjon, kanskje idet han ga maskinen et spark, mista ei av de glødende kjøttkakene. Den hadde falt rett ned i vernestøvelen og svidd seg tvers gjennom tjukkleggen og inn til beinet. - Herregud! sa Ivers, der han sto og betrakta faenskapet, med den utbrente blodige støvelen i handa. - Det blir meg som må ringe det gamle ludderet og gi beskjed!

28 Synkronisert lammelse Jonas og jeg fikk lammelsen samtidig. Det er mulig at dette bidro til en forverring av tilstanden så lenge den varte, men det er også mulig at den forhindra at vi sank enda dypere ned i gjørma. Det kan til og med hende at det forhindra et latterlig selvmordsforsøk fra en av oss - eller fra begge to for den sakens skyld, men det trur jeg egentlig ikke så mye på. Antakelig hadde vi ikke giddet det. Da vi begynte å bli klar over at noe alvorlig var i ferd med å skje med oss, hadde vi for lengst slutta å hilse på hverandre. Vi omgikk hverandre med like stor selvfølgelighet som man omgås sin egen skygge - og med like liten entusiasme. Min formiddag så omtrent slik ut: Opp klokka ett - da orka ikke blæra mer, den var alltid mer opplagt på aktivitet enn resten av kroppen. Så var det den forferdelige prosedyra med alle de kompliserte klærne. Den forekom meg mer og mer fremmed for hver dag som gikk. Bukse. Glidelås. Den uendelige brytekampen med gjenstridige skjorteknapper. Det var et ork.

29 Kaffemaskinen var også et ork. Det forferdelige bråket den ga fra seg, gurgling, fresing, gjorde meg amper og kvalm. Kjøleskapsdøra var blytung å hanskes med, brødet alltid hardt, forekom det meg, og leverposteien hadde mørk, seig skorpe. Midtveis i frokosten ville guttungen til naboen komme inn uten å banke på. Sette bæreposen med tre pils, Dagbladet og ei pakke Petterøe tre, pluss en enkel Rizla på golvet, og vente veloppdragent mens jeg fant fram spenn til neste dag, pluss en femmer til hans egne forlystelser. Hvor spenna kom fra på den tida har jeg fortrengt. Antakelig var det endel utestående som kom inn sånn dann og vann fra min tid som greve eller arbeider, eller Gud veit hva. Klokka tre kom Jonas. Hver dag. Han hadde kommet hver dag klokka tre de siste månedene. I tidligere tider, da han også hadde hatt for vane å dumpe innom, riktignok ikke hver dag, men han kom ofte - hadde ringesignalet hans vært et lett kjennelig dingdongdingdongdingdongdingdong... Helt til jeg åpna. Nå hadde han slått helt om. Nå hørtes det mer og mer ut som om han forsøkte å tvinge fram et signal fra et ytterst motvillig apparat. Han fikk meg til å tenke på en som presser de siste restene ut av en allerede flat tannpastatube. D-i-n-g D-o-n-g.

30 Jeg åpna uten et ord, så ikke på ham engang, og gikk tilbake til stua der jeg dumpa ned i lenestolen med kaffekoppen og Dagbladet igjen. Ute i gangen lot han den tunge vinterfrakken gli av seg og rett i golvet, mens han med sikker rutine snappa VG ut av lomma før plagget nådde så langt at han måtte bøye knærne. - Hent deg en kopp på kjøkkenet da, var gjerne åpningsreplikken min. - Ikke mas så jævlig. Sur og tverr slengte han seg på sofaen med VG, kaffekoppen og røyken alltid innafor rekkevidde. Sånn gikk noen timer, bare avbrutt av bytting av aviser, eller av at jeg en sjelden gang fikk pressa ham til å sette over en ny ladning kaffe. Det hendte vi førte en slags samtale, men alt hadde liksom vært sagt før, og det så uende lig mye mer spirituelt enn hva vi kunne presentere nå. Det var like greit å holde kjeft og lytte til spyflua som surra for seg sjøl i vinduskarmen. Selv nyhetene var det ingen vits i å kommentere, vi var så til de grader på politisk linje at det var til å sovne av. Vi hadde med andre ord gitt opp det aller meste, bortsett fra de gjerningene naturen tvang oss til. Selv hasj hadde vi

31 så å si slutta å røyke, fordi vi aldri kunne bli enige om hvem som skulle mekke reven. Ved åttetida pleide Jonas å trekke seg tilbake, spasere de få meterne til sin egen kåk, fordi han ville se tv fra senga si. Sjøl drakk jeg de tre pilsa i lenestolen mens den gamle svarthvitt skjermen spraka og spytta fram ruglete bilder og forvrengte stemmer, jeg fikk aldri rota meg til å fininnstille antenna utafor vinduet. Om nettene sov jeg drømmeløst. Det var Jonas som først forsto at vi var i ferd med å tørne helt over. - Dette går ikke, sa han, og slurpa kaffe. - Vi lever jo som på en lukka anstalt. Jeg bladde over til sporten. - Det er vår ute, for faen! - Så gå ut til den jævla våren din da, for helvete! - Jeg blir nødt til å tenke ut noe. Dagen etter kom han ikke. Ikke klokka tre, og ikke etter tre heller. HAN KOM IKKE! Jeg kontrollerte ringeapparatet, men det var helt i orden. En sløv uro holdt meg våken til langt på natt.

32 Han var helt uanfekta da han igjen dukka opp neste dag. En halvrøykt sigarett i kjeften, den var alltid halvrøykt når han nådde døra mi, han hadde for vane å tenne den etter å ha låst sin egen; ei trøtt mine i trynet. Frakken av og rett i golvet, snappe avisa, hente kopp - sofaen. Ved halv femtida tok nysgjerrigheten min overhand. - Nå, har du ikke tenkt å fortelle? Han så på meg over kanten av avisa. - Fortelle hva da? - Ikke skap deg. - Forværnkontoret, mumla han, muligens litt beskjemma. - Forvæ... Hva i helvete er det for noe? - Del av det sosiale sikkerhetsnettet, fortsatte han. Og nå hadde det sneket seg inn en litt fastere holdning til orda. - Tilslutta sossen. Alle har rett til hjelp på forværnet. - Spenn? - Ikke vær dum. Det er et kontor du kan henvende deg på når du føler at du er i ferd med å bli gæern. - Og det føler du nå? - Ja, for faen! Han slengte avisa fra seg, og ble liggende og se opp i taket. - Det burde bekymre deg også. - At du er i ferd med å bli gæern? - Jeg er bare speilet ditt.

Skjønnlitteratur på yrkesfag - bare til pynt?

Skjønnlitteratur på yrkesfag - bare til pynt? Skjønnlitteratur på yrkesfag - bare til pynt? TIP/produksjon utføre arbeid etter regler for helse, miljø og sikkerhet og foreta risikovurderinger Norsk lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

Det er ikke så farlig med meg

Det er ikke så farlig med meg Jenny Jägerfeld Det er ikke så farlig med meg Oversatt av Kjersti Velsand Forfatteromtale: Jenny Jägerfeld er forfatter og psykolog. I 2010 fikk hun Augustprisen for Det er ikke så farlig med meg. Om boken:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen første del 1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens.

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur Forlaget Oktober AS, Oslo 2011 Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg EXIL DESIGN Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-495-1474-8

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig DEL 1 Så godt et vann HUN VILLE JO bare være hjelpsom. Hun likte å vaske, føle seg til nytte. Hun likte å blande såpen i vannet, se ned i det rene skummet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Frankie vs. Gladiator FK

Frankie vs. Gladiator FK Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ingunn Aamodt. Beistet

Ingunn Aamodt. Beistet Ingunn Aamodt Beistet DEL 1 1 Rådhusplassen koker idet EK entrer scenen som neste artist, et voldsomt sug melder seg i Monas mage. Regnet som har silt ned i hodet på henne de to siste timene, tenker hun

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

"Immortalitas" Tron-Petter N. Aunaas

Immortalitas Tron-Petter N. Aunaas "Immortalitas" Av Tron-Petter N. Aunaas INT. SKOG - DAG - SOL CUT FROM TITLES: ( 16-17 år, møkkete og slitte klær ) blir jaget gjennom skogen. Hun snubler nesten flere ganger, og ser bak seg med gjevne

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN FORLAGET OKTOBER 2015 Første akt Solveig: detta er ikke noe epos det er ikke den uendelige, udødelige

Detaljer