Økonomiske disposisjoner og ivaretakelse av utsatte grupper barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske disposisjoner og ivaretakelse av utsatte grupper barn og unge"

Transkript

1 Økonomiske disposisjoner og ivaretakelse av utsatte grupper barn og unge

2 Innhold Innledning... 3 Avgrensning... 3 Utsatte barn og unge... 4 Nå-situasjonen i forhold til samhandling... 5 Rammebetingelser... 6 Bestemmelsen om taushetsplikt... 6 Samtykke... 7 Glimt fra virksomhetenes arbeid med barn og unge... 7 Tiltak på ulike nivå... 7 Tjenesteapparatet møter utsatte barn og unge... 8 Prosjekt Ungdomskontakt ved NAV Seksuelle overgrepsgruppe Flyktningforum Tverrfaglig systemmøte barnehage Systemmøte BUP Inntaksteam Helse/kulturnettverk Tverrfaglig Rusforebyggende Gruppe (TRG) Ansvarsgrupper Foreldrenettverk i skolen SLT- modellen i Gran kommune (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) POSOM gruppe Konsekvensanalyse et nyttig verktøy? Arbeidsgruppas anbefaling Avslutning

3 Innledning I forbindelse med kostnadsreduksjon kom det opp flere problemstillinger om hvordan reduksjoner rammer barn og unge og at enkelte valg kanskje ikke gir den effekt det ser ut som. Det ble formulert et ønske om en nærmere gjennomgang av konsekvenser for barn/unge av økonomiske prioriteringer/nedprioriteringer innen ulike områder først i forbindelse med kostnadsreduksjoner Det ble i kommunestyret (arkivsak 10/69) fattet vedtak om igangsetting av et tverrfaglig arbeid rundt tema økonomiske disposisjoner og ivaretakelsen av utsatte grupper barn og unge. Vedtaket inneholdt også mandat for arbeidsgruppen. Det er gjort en offentlig utredning på tema bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, kalt Det du gjør, gjør det helt (NOU 2009:22). Perspektivet i denne utredningen er at individet skal være i sentrum. Å mene dette, innebærer at kommunen som tjenesteleverandør faktisk evner å ta de utsatte barn og unges perspektiv. Samarbeid og utfordringer knyttet til samarbeid, må angripes ut fra brukers perspektiv. Fra utsatte barn og unges perspektiv, og/eller deres foreldre vil det være viktig å oppleve: - å være i sentrum og at tjenestene er godt koordinerte - at det er enkelt å få tilgang til hjelp, og at det blir gitt riktig hjelp - å få hjelp tidlig før problemene har blitt store. Avgrensning I dette notatet er det valgt å si noe om følgende: - Nåsituasjonen i forhold til samhandling - Konsekvensanalyse et nyttig verktøy? - Anbefalinger Mandatet har vist seg vanskelig å operasjonalisere. Det å skulle beskrive nå-situasjonen, konsekvenser og anbefalinger uten å havne på et detaljnivå som er uhensiktsmessig, har vært utfordrende. Arbeidet startet med den hensikt å konkretisere i større grad enn 3

4 arbeidsgruppa har vært i stand til, men prosessen underveis har tydeliggjort kompleksiteten ved tema. Notatet fremlegges uten anbefalinger på konkrete tiltak i arbeidet med utsatte barn og unge. De som har hatt representanter i dette arbeidet er helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, NAV, psykisk helse og skole. I tillegg har det blitt gjort utsjekkinger mot andre aktuelle tjenester. Utsatte barn og unge Begrepet utsatte barn og unge er brukt i mandatet uten nærmere presisering. Vi har i denne sammenhengen derfor valgt å benytte begrepet i tråd med definisjonen som er brukt i NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt, om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Utsatte barn og unge er definert som barn og unge med sammensatte vansker og problemer, og som over tid har behov for tjenester og tilbud fra minst to av de instanser som representer kommunens virksomheter. I det ligger at utsatte barn og unge fortsatt kan ha svært forskjellig bakgrunn og også høyst ulike behov. Utsatte barn og unge kan dermed for eksempel være personer med lærevansker, med atferdsproblemer, med psykiske vansker, med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, med rusproblematikk og barn og unge som har vært utsatt for omsorgssvikt eller vold. Flere av tjenestene som har utsatte barn og unge som sine brukere, har også et mandat som strekker seg ut over fylte 18 år. Dette gjelder eksempelvis barneverntjeneste som har ansvar for ettervern frem til fylte 23 år, NAV, fastlegene, pp-tjenesten, helse og omsorg og oppfølgingstjenesten for elever i videregående skole. Ungdom som mottar behandling fra barne- og ungdomspsykiatrien vil også kunne fortsette behandlingen etter fylte 18 år, men overføres til et voksenpsykiatrisk tilbud dersom behandlingsbehovet skulle være av langvarig karakter. 4

5 Nå-situasjonen i forhold til samhandling Kommunen skal gi et tilbud til alle og et spesielt tilbud til de få ut fra behov. Enkeltmenneske, den enkelte bruker, skal stå i sentrum. For virksomhetene i kommunen innebærer dette at det er behov for stort spenn i de tiltak og den hjelp som gis. Likeså underbygger det behovet for kompetanse hos medarbeidere i kommunen, i forhold til å oppdage utsatte barn og unge samt bidra til at de får den hjelpa de trenger til rett tid. I dette ligger at dersom medarbeider ikke selv kan hjelpe innefor eget felt, må hjelpen sikres fra andre. Barneverntj Psykisk helsetj, PP-tj. Tilrettelagte Tjenester NAV Kultur Barnehage Skole Helsesøstertj Fig. 1 I denne fremstillingen ligger implisitt at de ulike virksomhetene har ulike kontaktflater mot utsatte barn og unge. De har ulike arenaer, ulik mulighet for å fange opp utsatte barn og unge, og ulik andel utsatte barn og unge som brukere av tjenestene. Skole møter alle, mens barneverntjenesten møter de som det er bekymring rundt. 5

6 Kommunens møte med det enkelte utsatte barn eller ungdom (figur 1) synliggjør hvor viktig det er med kompetanse om barn og unge innenfor kommunens tjenester. Medarbeider i kommunen må kunne spille på apparatet rundt seg. Dette for å sikre at det i møtet med utsatte barn/ungdom, gis tilpasset hjelp/tiltak. Den største risikoen er at det glipper mellom de instanser som skal hjelpe. Det kan være ulike årsaker til dette. De viktigste årsakene synes å være kompetanse og trygghet i rollen. Det å ha kunnskap om andre virksomheter er også en viktig forutsetning for handling. Det er ikke rom for vente-og-se holdningen i møte med utsatte barn og unge. Felles for alle virksomheter er at de skal ha bruker i sentrum. Det er den senere tid gjort større grep for å bidra til bruker er i sentrum, samt sikre rett hjelp til rett tid. Tankene bak NAV-reformen (f.eks. prinsippet med en kontaktperson for alle NAV sine tjenester) og Samhandlingsreformen (med bl.a. oppmerksomhet rettet mot helhetlige koordinerte tjenester, økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon) underbygger dette. Rammebetingelser Kommunens arbeid skjer innenfor flere rammebetingelser. Politiske prioriteringer får konsekvenser for det praktiske arbeidet. Rammebetingelser som organisering, planverk, økonomiske ressurser, lovverk, tilgang på fagressurser og rom for kompetanseheving, legger føringer for arbeidet. Bestemmelsen om taushetsplikt og samtykke er en sentral faktor i arbeidet med ivaretakelse av utsatte barn og unge og beskrives spesifikt. Bestemmelsen om taushetsplikt Reglene om taushetsplikt om opplysninger, er spredt rundt i de enkelte tjenestelovene. Det finnes to typer av taushetsplikt i de systemene som yter tjenester til barn og unge. Den forvaltningsmessige taushetsplikt gjelder for alle som deltar i offentlig tjenesteyting, mens den strengere profesjonsbaserte taushetsplikt (yrkesmessig taushetsplikt), bare gjelder for helsepersonell. 6

7 De ulike regelsettene kan deles inn ut fra det hensyn som ligger bak reglene, hvor hver kategori har egne regelsett: - ansatte i skole, barnehage og PP-tjenesten - ansatte i NAV - ansatte i barneverntjenesten - ansatte i helsetjenesten Felles for alle er opplysningsplikten overfor barneverntjenesten. Det er alltid en vurdering om bestemmelsen om taushetsplikt er til hinder for informasjonsutveksling med tanke på samarbeid mellom ulike tjenestefelt i hvert enkelt tilfelle. Samtykke I prinsippet, sett bort fra visse unntaksregler, må det brukes samtykke for å koble inn andre samarbeidende tjenester. Det er medarbeideres oppgave å lete etter muligheter heller enn begrensninger når de forholder seg til taushetsplikten. Taushetsplikten må ikke bli et hinder for arbeidet. Glimt fra virksomhetenes arbeid med barn og unge Virksomhetenes arbeid med barn og unge dreier seg om arbeid på ulike nivåer, avhengig av behovet hos den enkelte og formålet med hjelpen som gis. Tiltak på ulike nivå Tiltak ovenfor barn og unge deles vanligvis inn i 3 ulike nivåer: 1. Generelle tiltak for alle (primær forebygging) Generelle tiltak er tiltak som retter seg mot befolkningen som helhet. Dette er alt Gran kommune gjør som kommer barn og ungdom til gode: alt fra barnehager, skole, SFO-tilbud, fritidsaktiviteter, gangveier, kulturskole, lekseordning på skolen, kino, bibliotek, støtte til lag og foreninger, helsestasjon for ungdom, musikk i livets begynnelse osv. 7

8 2. Tiltak ovenfor grupper i risikosoner (sekundær forebygging) Tiltak ovenfor utsatte grupper er tiltak som tilbys grupper en vet er i risikosonen. For å identifisere og tilby hjelpsomme gruppetiltak, er man avhengig av gode tverrfaglige nettverk. Eksempler på gruppetiltak i Gran er foreldreveiledningsgrupper for foreldre med barn med ulike utfordringer som engstelige barn og urolige barn, grupper for barn/ungdom med psykiske problemer eller med foreldre med psykiske problemer, musikkterapigrupper i skole eller barnehage, faste musikkgrupper i ungdomsskolen for elever med læreproblemer og/eller sosiale problemer, kultur- og fritidsaktiviteter tilrettelagt for barn/ungdom som ikke finner seg til rette i de generelle tiltakene/tilbudene. 3. Tiltak rettet mot enkeltindivider (tertiær forebygging) Tiltak ovenfor enkeltbarn og enkeltungdom. Dette er spesielle tiltak som retter seg mot å endre/avhjelpe et eller flere utfordringer/problemer i barnets/ungdommens hverdag. Tiltak gis fra ulike tjenester som Psykiske helsetjeneste, Barneverntjenesten, Helsesøstertjenesten, Tilrettelagte tjenester, NAV og fra 2.linjetjenester som Barne- og ungdomspsykiatri og Habiliteringstjeneste. Tiltak i denne kategorien spenner fra omfattende og tunge tiltak som behandling og plassering i institusjon eller fosterhjem til tiltak som foreldreveiledning og mindre omfattende tiltak som retter seg mot barnets/ungdommens fritid. Generelt kan man si at jo bedre en kommune er på det generelle nivået jo færre tiltak trenger en på tiltak ovenfor utsatte grupper. Jo bedre en er på tiltak ovenfor utsatte grupper jo færre trenger tiltak på individnivå. Tiltak overfor enkeltindivider er generelt ressurskrevende for den enkelte og for kommunen som tjenesteyter. Tjenesteapparatet møter utsatte barn og unge I begrepet utsatte barn og unge ligger det en tanke om at noen risikofaktorer gjør barn og ungdom til nettopp utsatte barn og ungdom. Barn som er utsatt for bare en risikofaktor, selv 8

9 om den varte over lang tid, gir ikke større risiko for psykiske problemer hos barnet enn hos barn uten risikofaktorer. Hvis to eller tre av risikofaktorene er til stede, øker risikoen. Ved fire eller flere, øker risikoen til det mangedobbelte. Det er dette vi bør ha for øye når levekårene til barnefamilier vurderes. Hver for seg virker problemene rimelig å takle, men samlet sett kan de bli uoverkommelige. Et eksempel: Dysleksi hos et barn i en familie der familiemedlemmene for tiden har det bra, behøver ikke å gi barnet problemer av betydning. Dersom foreldrene i tillegg er alvorlig psykisk eller fysisk syke, økonomien er dårlig og leiligheten har langt lavere standard enn naboens, er situasjonen betydelig mer alvorlig. Eksempelet representerer variasjonen i problematikk som tjenesteapparatet skal være i stand til å møte og gi tilpasset hjelp. Dette setter store krav til medarbeidere i møte med utsatte barn og unge, og til samarbeid mellom tjenestene. I dag eksisterer det samarbeid mellom mange tjenester som ivaretar utsatte barn og unge. Av hensyn til omfang, er samarbeidet visualisert i figur 2 under og kort omtalt i det følgende. 9

10 Nettverkskart vedr utsatte barn og unge. HVGS KULTUR NAV HELSES.TJ BHG SKOLE PPT PSYK.HELSE. BARNEV. ATT POLITI BUP/DBS FLYKT. LEGE Systemmøte BUP og kom. tjenester. INN- TAKS- TEAM NETT- VERK HELSE/ KULTUR RUS- FORE BYGG INGS GRUPPE FLYKT- NING - FORUM POSOM UNG DOMS KONTA KT NAV SEKS. OVER- GREPS GRUPPE + lege SLT SYSTE MMØTE BHG SAM- ARBEID UNG.D. SKOLE + HVGS Familie veiledn. Psykolog veiledn. Grupper for barn og foreldre Til rettelagte fritidstilbud Oppfølging NAV og helsesøster ANSVARSGRUPPER FOR ENKELTBARN MED BARN/UNGDOM/FORELDRE OG INVOLVERTE INSTANSER Fagteam på ungdoms -skolene Fig. 2 Figuren viser mangfoldet av samarbeid og hvem som er samarbeidspartnere i de ulike nettverkene. Kommunes virksomheter samarbeider i tillegg med hverandre. Prosjekt Ungdomskontakt ved NAV Ungdomskontakt ved NAV Hadeland følger opp ungdom fra år som ikke klarer å tilpasse seg skole og som står i fare for eller har utviklet ulike problemer. Ungdomskontaktens arbeid består i samarbeid med ungdommen og andre aktuelle instanser for å finne alternative tiltak. Alle instanser kan henvende seg til ungdomskontakten med ønske om bistand til ungdom i faresonen. Fra høsten 2010 ble prosjektet utvidet med en miljøarbeider ansatt i NAV, men med arbeidssted Hadeland videregående skole. 10

11 Seksuelle overgrepsgruppe Gruppa består av ledende helsesøster, barnevernleder og en lege. Politiet bistår ved behov. Både de som arbeider med barn og foreldre/andre private kan be om møte med gruppa for å drøfte saker, enten anonymt eller med navn. Flyktningforum Forumet har som oppgave å informere om saker samt samordne de ulike tjenestenes arbeid vedrørende flyktninger. Her møter voksenopplæringen, NAV, helsesøstertjensten, psykisk helsetjeneste, barnehage, skole, barneverntjensten og flyktningtjenesten. Tverrfaglig systemmøte barnehage PP-tjenesten organiserer og inviterer til møtene en gang i året. Deltakere er barnehagen, pptjenesten, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten. Målsettingen er best mulig språklig og motorisk utvikling for alle barn før skolestart. Møtene brukes til drøfting av saker anonymt, og behov for videre henvisning vurderes. Systemmøte BUP Møtet har som hensikt å klargjøre roller, informere om nyheter og å strukturere samarbeidet mellom Barne- og ungdomspsykiatrien og kommunens tjenester. I noen tilfeller tar man opp spesielle tema for faglig drøfting. Deltakere fra kommunen er psykisk helsetjeneste, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten. Inntaksteam Inntaksteamets faste medlemmer er helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, pp-tjenesten og psykisk helsetjeneste. Det er månedlige møter. Inntaksteamets oppgave er å gi tidlig hjelp til barn/ungdom og barnefamilier. I tillegg kan inntaksteamet gi veiledning til kommunens ansatte. Foreldre/barn/unge søker selv om tiltak administrert av inntaksteamet. Skoler/barnehager melder veiledningsbehov til inntaksteamet. Inntaksteamet prioriterer sakene som angår de yngste barna, og de som har sammensatte vansker. 11

12 Helse/kulturnettverk Helse og kulturnettverk består av representanter fra kultur, barnevern, tilrettelagte tjenester, NAV helsesøstertjenesten, pp-tjenesten, flyktningtjenesten og psykisk helsetjeneste Nettverket har fire møter i året og skal bidra til at barn/unge som har spesielle behov, får informasjon om ordinære fritidstilbud. Dette gjelder også barnets/ungdommens familier. Nettverket bidrar til at det opprettes tilbud om tilrettelagt gruppeaktivitet for barn og unge som har spesielle behov. Gruppeaktiviteten skal bygge på den enkeltes interesser. Tverrfaglig Rusforebyggende Gruppe (TRG) Gruppa består av representanter fra barneverntjenesten, helsestasjon, lensmannskontoret og NAV. Gruppen fungerer som en rådgivningsgruppe for voksne og unge i forhold til mistanke om rus og rusproblemer. Det gis tilbud om urinprøvetesting og videre oppfølging på helsestasjon for ungdom. Foreldre gis tilbud om samtaler. Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper opprettes rundt barn /ungdom med behov for samordnede tjenester. Hvem og hvor mange som samarbeider i gruppa vil variere fra sak til sak. Formålet er å samordne, informere, evaluere og igangsette og avslutte tiltak. Foreldrenettverk i skolen Ansvarlig for igangsetting er foreldrenettverksgruppe er SLT koordinator, representant for helsesøstertjenesten, skole, NAV. Miljøskapende foreldrenettverk er et av hovedtiltakene i ruspolitisk handlingsplan. Gran kommune ønsker fortsatt å sette fokus på foreldrene som rollemodeller samt holdninger til bruk av rusmidler når barn og unge er tilstede. Det er et mål å utsette ungdommens alkoholdebut, og redusere forbruket generelt. Miljøskapende foreldrenettverk betyr at foreldre til unger som er mye sammen, som for eksempel en skoleklasse, blir kjent med hverandre slik at de på en naturlig måte kan ha en del kontakt og samvær for å drøfte forhold av felles interesse som angår barna. Nettverket 12

13 kan ta initiativ til miljøskapende fellesarrangementer, samtaler rundt grensesetting, samarbeid om henting av barn etter arrangementer osv. SLT- modellen i Gran kommune (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) SLT- styringsgruppe består av ordfører og rådmann i Gran, lensmann for Gran- og Lunner og SLT-koordinator. Styringsgruppens mandat er å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. SLT- Arbeidsutvalg. I arbeidsutvalget sitter ledere i virksomheter som har med barn og unge å gjøre Arbeidsutvalgets mandat er blant annet å drøfte praktisk koordinering av prioriterte tiltak. I tillegg skal utvalget drøfte aktuelle problemområder på tvers av sektorgrensene, "gråsoneproblematikk" og uavklarte ansvarsfelt. De skal også komme med forslag til prosjekter/strategi/tiltak, og sørge for at disse nedfelles i interne planer og iverksettes. SLT- Fagteam. Det er innført fagteam ved Gran ungdomsskole, Bjoneroa skole og Brandbu ungdomsskole. Fagteam består av faste medlemmer fra barnevern, psykisk helse og politiet. I tillegg kommer hver enkelt skoles helsesøster og sosiallærer. Fagteamet er en arbeidsgruppe på det utførende nivået i SLT og målet er tidlig intervensjon. Her vil det være muligheter for å identifisere elever i risikosonen, mobbing, narkotikamisbruk og ungdomsgjenger. Fagteam ved ungdomsskolene skal bidra til at enkeltungdom eller grupperinger i risikosonen fanges opp tidlig, og samarbeide om å sette i gang tiltak raskt og effektivt. POSOM gruppe POSOM står for psykisk og sosial omsorg ved ulykker, kriser og katastrofer. Medlemmer av POSOM-gruppa kontaktes når den normale beredskapen ikke er tilstrekkelig. Gruppa er organisert under psykisk helsetjeneste. Medlemmene er 13

14 representanter fra legetjenesten, politi, kirken, skole og psykisk helsetjeneste. Det er et møte hver måned, eller etter behov. Konsekvensanalyse et nyttig verktøy? Gjennom arbeidet med denne saken har involverte virksomheter blitt utfordret på å lage en konsekvensanalyse for noen områder av sin tjeneste som ytes hjelp ovenfor utsatte barn og unge. Analysen har tatt utgangspunkt i utvalgte tiltak for hver av tjenestene, og ikke tatt høyde for å skulle gjøre en fullstendig gjennomgang. De tiltakene som ble vurdert ble beskrevet med formål for tiltaket og møtepunktet man har med brukerne. Det ble også gjort korte, stikkordsmessige beskrivelser av konsekvenser. Virksomhetene vektla på en skala fra 1-3, hvor 1 er liten og 3 er stor konsekvens, innenfor områdene økonomisk, menneskelig/etisk og juridisk konsekvens. Til slutt ble det påpekt noen av de åpenbare konsekvensene/sammenhengene tiltaket/kutt i tiltaket kan ha for andre virksomheter. Det vi har sett gjennom dette arbeidet er at alle tiltak ender opp med å bli høyt vektet. Det kan helt sikkert være ulike grunner til det, og vi peker på noen av dem vi anser som de viktigste her. For det første kan det være slik at de tiltakene, og delene av tjenestene, som er beskrevet retter seg mot den gruppa som allerede er utsatt. Det blir derfor store konsekvenser dersom dette tilbudet reduseres. Når fagpersoner skal beskrive konsekvenser av kutt i tilbudet til en gruppe som allerede er marginalisert, vil nok svaret ofte bli at dette bør ikke kuttes. For det andre har det i denne prosessen vært slik at virksomhetene selv har vært de som har beskrevet konsekvensene, og gjort vektingen av de ulike konsekvensene. Vi ser at en konsekvensanalyse kan være et nyttig redskap for å tydeliggjøre hva tiltaket er, og for hvem tiltaket er ment. Svakheten fremkommer tydelig ved vektingen. 14

15 Det kan midlertid etter den gjennomgangen som er gjort, konkluderes med følgende (se figur 3): En reduksjon i tiltak/tjenester som retter seg mot alle innenfor aldersgruppa (eks. barnehage, helsesøster, skole og generelle kulturtilbud) kan føre til et økt behov for støtte-/hjelpetjenester. En reduksjon i tiltak/tjenester som retter seg mot utsatte barn og unge kan føre til negative konsekvenser for den enkelte bruker, og i mange tilfeller kan det føre til økte utgifter for kommunen i tjenester hvor det lovmessig er et krav om at tjenesten skal ytes. Tilsvarende kan en styrking av tiltak/tjenester som retter seg mot alle, enten generelt forebyggende tiltak eller styrking av eksisterende tjenestetilbud, føre til et redusert behov for støtte-/hjelpetiltak. Styrking av tiltak som er rettet mot utsatte barn og unge (sekundær-/teritær forebyggende) kan føre til et redusert behov for særskilte tiltak innenfor de ordinære tjenestene som barnehage og skole. Primær forebygging Sekundær forebygging Tertiær forebygging Fig. 3 Primær forebyggende arbeid Generelle tiltak som retter seg mot befolkning som helhet. Dette er alt Gran kommune gjør som kommer barn og ungdom til gode. 15

16 Sekundær forebyggende arbeid Tiltak overfor utsatte grupper som en vet er i risikosonen. For å identifisere og tilby hjelpsomme gruppetiltak, er man avhengig av gode tverrfaglige nettverk. Tertiær forebyggende arbeid Tiltak overfor enkeltbarn og enkeltungdom. Dette er spesielle tiltak som retter seg mot å endre/avhjelpe et eller flere utfordringer/problemer i barnets/ungdommens hverdag. Arbeidsgruppas anbefaling Dersom det er et politisk eller administrativt forslag om reduksjon eller styrking av et tiltak/tjeneste, bør det som del av saksforberedelse gjennomføres en utsjekk om hvorvidt forslaget får konsekvenser for barn og unge og eventuelt gjennomføres en nærmere analyse av konsekvensene. Viktige spørsmål å stille ved utsjekk mot barn og unge: 1. Vil dette (forslaget) ha konsekvenser for barn og unge? Hvis ja, hvilke barn og unge har det konsekvenser for (på hvilket nivå, jf. fig 3)? a. Alle barn og unge (primær forebyggende nivå) b. Risikogrupper (sekundær forebyggende nivå) c. For de utsatte (tertiær forebyggende nivå) 2. Er det behov for nærmere analyse av konsekvensene? Hvis ja, hvilke tjenesteområder bør involveres? Det bør med andre ord rettes spesiell oppmerksomhet mot konsekvenser for barn og unge, den virksomheten som yter tilbudet og de virksomhetene som har tilliggende interesser. Gjennom analysen kan det da fremkomme konsekvenser som ikke var tiltenkt, eller at man ser andre løsninger for samhandling som gjør at andre tiltak er bedre å prioritere opp/ned. Avslutning Arbeidet med notatet har vist at det ikke finnes enkle årsak virkning forklaringer innenfor tema utsatte barn og unge. Det finnes imidlertid erfaringer, både tallfestede, men også 16

17 historier om menneskene det gjelder, i ulike virksomheter. Disse erfaringene er viktige når prioriteringer skal gjøres. Barneverntjenesten er i mange sammenhenger beskrevet som det siste sikkerhetsnett. Avslutningsvis nevnes derfor noen av de betraktningene som barnevernet som det siste sikkerhetsnettet gjør seg, knyttet til andre tjenesters tilbud. Barnevernet kan merke det når: Det ikke er kapasitet i helsesøstertjenesten til å følge opp enkelte med ekstra veiledning. Det ikke er kapasitet i barnehagene til å følge opp enkelte med veiledning Det ikke er leksehjelp på skolen Det ikke er skyss etter SFO og leksehjelp Det er kostnader knyttet til arrangementer/turer i skolens regi Det ikke er et variert nok fritidstilbud Det ikke ytes tilstrekkelig økonomisk hjelp til dekking av barnehage, skyss, SFO fra NAV Det ikke ytes nok hjelp både i form av avlastning og veiledning i forhold til barn med funksjonsnedsettelser Det ytes ikke tilstrekkelig hjelp fra hjemmehjelp BUP ikke har behandlingsplasser ledig Foreldre ikke får nødvendig psykiatrisk hjelp Disse punktene uttrykker at barneverntjenesten vil merke det dersom det gjøres kutt i det ordinære tjenestetilbudet. Når barneverntjenesten bruker uttrykket merker det vil det i denne sammenhengen kunne bety økte utgifter og/eller en økt arbeidsmengde hos barneverntjenesten. Et felles utsjekkspunkt mot barn og unge, før gjennomføring av eventuelle kutt eller nye tiltak igangsettes, vil bidra til oppmerksomhet mot mulige konsekvenser for barn og unge i Gran kommune og for kommunen som tjenesteyter. En slik praksis vil tydeliggjøre 17

18 sammenhenger og gi et bredere bilde. Som nevnt bør virksomheter som både direkte og indirekte berøres, involveres i konsekvensanalysen. 18

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer - eksempel fra Ringsaker kommune Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene!

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kristin Aas MEDL DNA/SP/KRF Ole R. Jørstad MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kristin Aas MEDL DNA/SP/KRF Ole R. Jørstad MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1056 (tidligere boligbyggelaget), Levanger Rådhus Dato: 08.09.2010 Tid: 14:00-15:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1 1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Dato: 24.09.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2012/338 Lillian Rognstad 326.0

Dato: 24.09.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2012/338 Lillian Rognstad 326.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.09.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2012/338 Lillian Rognstad 326.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 13.10.2014 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid 1 Prosedyrer for tverrfaglig samarbeid mellom helse-, sosial-, PPT, barneverntjenesten og skole/ barnehage i Rennebu kommune, godkjent i HOO. juni- 09. Iverksettes 01.11.09 2 Mål:

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse 1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Sakspapirer Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 14.10.2010 Tilleggssaksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 96/10 10/1511 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Ordfører og rådmannssekretariatet,

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei

Detaljer

SLT- HANDLINGSPLAN. Mai 2012

SLT- HANDLINGSPLAN. Mai 2012 SLT- 2012 HANDLINGSPLAN Mai 2012 Strategisk mål Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tema 1. Rus og narkotika bekjempelse Opplyse og informere om rus situasjonen i Vindafjord og Etne Ved bruk av politiets data

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2 Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap 4.5.1

Detaljer

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og

Detaljer

Forebyggende plan for Sørum kommune 2011-2014

Forebyggende plan for Sørum kommune 2011-2014 Forebyggende plan for Sørum kommune 2011-2014 Innholdsfortegnelse: 1 Hvorfor en forebyggende plan? 1.1. Innledning 1.2. Kommunens arbeid med planen 1.3. Hvem er planen for 2 Aktuelle mål og strategier

Detaljer