Menighetsblad for Gamvik

Transkript

1 Menighetsblad for Gamvik Nr årgang Gamvik kirke Mehamn kirke Hop kirke Innhold: Juleandakt fra biskop Kjølås Bilder fra Kor-Mix i Mehamn og Gamvik Presentasjon av nytt menighetsråd Presentasjon av konfirmantene Julekryssord for barn Nye kirkegårdsvedtekter Nye messehagler i Gamvik kirke

2 Gamvik menighetsblad Nr årgang Utgiver: Gamvik menighetsråd Ansv. Redaktør:Soknepresten Kasserer: Kirkevergen Bankgiro: Kirketjener i Mehamn Marinius Johansen Tlf Renholder i Mehamn Åsta Jensen Tlf GAMVIK SOKN Postboks MEHAMN Kirkekontoret: Tlf Faks Kontortid for soknepresten: Tirsdag og torsdag kl. 10:00-14:00 Kontortid for kirkevergen: Mandag - torsdag kl. 10:00 14:00 Sokneprest: Arve Marthinsen Tlf Mob Organist: Olga Kornilova Mob Kirketjener i Gamvik Grete Guldbjørnsen Tlf Kirkegårdstilsyn og Renholder i Gamvik Ilona Adriansen Tlf Kirkeverge: Toril Ø. Marthinsen Tlf Mob Kirketjener og Kirkegårdstilsyn i Hop Vigdis Nordstrand Tlf

3 Glemt å betale bladet? Dersom du glemte å betale menighetsbladet tidligere i år, har du nå anledning til å betale før jul. Beløpet, kr.200,- betales inn på konto Takk til alle dere som allerede har betalt. Vi setter stor pris på alle bidrag til menighetsbladet. Nytt menighetsråd. I høst ble det valgt nytt menighetsråd for en 2-års periode i Gamvik sokn: leder: Gudmund Guldbjørnsen nestleder: Vigdis Nordstrand Birgit Andersen Poul Henrik Gudsø Tonje Marie Kristoffersen Wilhelmina Helena Zaal Tesselaar Varamedlemmer: 1. Svein Oluf Lillevik 2. Roald Pettersen 3. Aina Nyland Mikalsen 4. Adolf Johannes Grip 5. Inga Louise Manndal Julekonserter i Gamvik og Mehamn Thor Erling Korsnes, Tonje Marie Kristoffersen og Ken- Thomas Johansen presenterer fine tradisjonelle julesanger, selvkomponerte viser og kjente melodier av andre populære artister i Gamvik Kirke fredag 18 des kl.18:00 Mehamn Kirke lørdag 19 des kl.18:00. Unn dere en god musikalsk opplevelse i Julestria. Alle er hjertelig velkommen. Voksne kr Barn/Pensjonister kr. 50.-

4 Julehilsen fra biskopen Klimatoppmøtet i København i desember er en utfordring til verdens ledere om å enes om nødvendige tiltak for å begrense utslipp av CO2-gasser i atmosfæren. Vi forurenser mer enn jorden kan bære. Særlig her i Vesten. Rapportene fra FNs klimapanel er ikke gledelig lesning. Jorden har feber. Nå tåles det ikke mer. Det er prisen jorden må betale for den urealistiske visjonen vi har hatt i vår tid, om en endeløs materiell utvikling som skal skjenke verden fullkommen lykke. Det er en drøm som holder på å bli et mareritt. Den beste kulturen som verden har sett, kan bli den verste. Ansvaret hviler på oss alle. Har dette noe med advent og jul å gjøre? Er biskopen blitt en gledesdreper? Et av tegnene på at miljøet på jorden er i ubalanse, er El-Nino. El-Nino er en kraftig vind som henger sammen med vekslinger i lufttrykket over Stillehavet. Fenomenet oppstår normalt hvert fjerde til sjuende år og påvirker klimaet rundt ekvator. I dag ser det ut til at endringer i atmosfæren også endrer El-Ninos oppførsel. Den blir mer voldsom og uberegnelig og fører til endringer i klimaet. Resultatet er naturkatastrofer som uberegnelige stormer, voldsomt regn, oversvømmelser, tørke, store skogbranner og hungersnød. El-Nino rammer særlig de fattige. Men etter hvert forstår man at El-Nino mer og mer rammer klima og natur over hele jorden og har sammenheng med menneskets påvirkning av miljøet. I takt med den økende globale oppvarmingen inntreffer El-Nino oftere og oftere. Ikke en gang vi i Europa blir upåvirket.

5 El-Nino oppstår normalt ved juletider. Derfor har den navnet El-Nino, den lille gutten. Det er Jesus-barnet det er snakk om. El-Nino er Jesusstormen. Men det er vel ikke en slik Jesus-storm vi ser for oss før jul? Har dette noe med juleberetningen å gjøre? I juleberetningen hos evangelisten Lukas skildres julenatten med hyrder, englesang, glans i øynene og Maria med Jesus-barnet. Vi har i vår vestlige tradisjon idyllisert bildet, men Bibelen er mer realistisk. Juleevangeliet er en skildring av fattigdom og fornedrelse, hvordan de små blir offer p.g.a. de stores disposisjoner. El-Nino, den lille gutten, ble født som en fattiggutt. Kristus er El-Nino. Han er ikke en trussel, men hele verdens frelser, ikke bare menneskenes. Også dyrene, plantene og de fire elementene (jord, ild, vann og luft) er tilstede rundt krybben i Betlehem. Alt sammen er omsluttet av Guds faderlige omsorg. Juleevangeliet er ikke bare et budskap til oss mennesker, men til hele jorden. Vi mennesker er i slekt med hverandre. Vi er også i slekt med dyrene, fuglene og alle skapninger som kryper og svømmer. Vi tilhører alle Livets familie. Derfor bør ærefrykt for livet være vår livsregel. Vi kan ikke med god samvittighet holde på menneskets rettigheter på bekostning av miljøet på jorden. Til sist rammer det oss selv. Vi er liv blant liv som skal leve og utvikles. Skal vi la dette perspektivet gjennomsyre vår julefeiring i år? El-Nino, guttebarnet, Kristus, er verdens frelser med alt det dette innebærer, ikke bare for oss mennesker, men for vår jord. Når vi synger julesalmen Deilig er jorden, la det bli en protest mot alt som ødelegger livet og jorden og en hylles til guttebarnet som kom. Hvis den Jesus-stormen får blåse, blir det en velsignelse for vår jord. Velsignet jul! Med vennlig hilsen Per Oskar Kjølås biskop

6 JULENS GUDSTJENESTER 20.desember Nervei desember Helsesenter Gamvik Mehamn desember Mehamn desember Hop desember Helsesenter Nytt misjonsprosjekt I sommer fullførte vi innsamlingen til Mikea-folket på Madagaskar. Menighetsrådet valgte et nytt prosjekt, denne gang i Thailand. Prosjektet er todelt og går ut på å hjelpe eldre i Bangkok som trenger støtte. Mange er fattige og kan nå få hjelp via besøkstjeneste, få ris og andre matvarer og hjelp til å betale husleie eller støtte til elektrisitet. Nådehjemmet er en institusjon der unge, enslige mødre kan få hjelp og støtte før og etter fødselen. Det gis blant annet hjelp til praktisk yrkesopplæring slik at de på sikt kan klare seg selv. Mange opplever at familien vender dem ryggen. På Nådehjemmet oppmuntres kvinnene til å få kontakt med familien. I løpet av 2 år, skal vi samle inn kr ,-. Foruten penger er det viktig at vi ber for dem som omsluttes av prosjektet.

7 BARNAS STORE JULEKRYSSORD Siden er ikke medtatt ved nettpublisering.

8 KOR-MIX Til Nordkyn-festivalen i Mehamn 2009 kom koret Kor-Mix fra Bergen for å oppleve flotte julidager her i værret. De tok publikum med storm og sang seg rett inn i hjertene på glade mehamnværinger og andre som hadde tatt turen hit disse fine sommerdager. Rorbuene ble okkupert av sangfugler fra vest, latter og gladlåt hørtes stadig fra Holmen. De slo an tonen allerede på åpningsdagen av festivalen og gledet stadig flere når de bidro med sang på forskjellige arrangement. Gudstjenester i Mehamn og Gamvik, på mandagskaffen i Pensjonisthuset og ikke minst midnattskonserten på Slettnes fyr i strålende sol. Spennvidden i sangvalget var stort; tradisjonelle salmer og sanger samt noen av nyere dato ble fremført på en varm og fin måte. De skulle også slå fast for alle og enhver at de var fra Bergen! Vitnesbyrd om den Gud og Frelser de tror på ble også båret fram på gudstjenestene ved sanger og vitnesbyrd. Samtidig som de var opptatt av å bidra med mye sang og musikk på festivalen, ville de også oppleve noe av den flotte naturen vi omgir oss med. Det ble turer til Ytre Staurvika, Sørfjorden og noen ble også med til Kinnarodden med båt. Derfra tok man beina fatt og vandret tilbake til Mehamn. 2,5 mil og flere timer senere ruslet trette vandrere inn i Rorbuene, tunge i beina og mette av inntrykk. Kongekrabbeparty hører selvsagt med på en opplevelsestur til Mehamn, en ny smaksopplevelse for de fleste Mehamn kirke 19.juli i koret.

9 Vi er takknemlige for at koret beriket festivalen med sin sang og ønsker dem velkommen tilbake til Gamvik kommune. Eg e` fra Bergen.

10 Ingelin fremførte En blå salme av Erik Bye Gudstjeneste i Gamvik kirke 26.juli Konserter i Mehamn og Gamvik Organist Olga Kornilova inviterte til konsert i Mehamn kirke i sommer og Gamvik kirke i høst. Hun begynte på orgel, deretter piano før hun avsluttet med sang sammen med andre. Kjente klassikere og nyere låter fra kjente artister ble fremført. Mange frammøtte satte stor pris Olga`s fremførelse, ikke minst for hennes eminente pianospill. Konfirmantene fra skjånes og nervei Fra venstre: Robert Isak Pettersen Johansen og Håkon Nymoen Nordstrand

11 Konfirmantene i Gamvik og Mehamn Foran fra venstre: Iselin Grip, Betty Ilona Strand, Sondre Guldbjørnsen Rasmussen, Vebjørn Stormoen Larsen, Adrian Erling Steel, Karoline Emilie Kruse Dolonen Andre rekke: Benedikte Tetlie, Vanja Sofie Leinan Johannesen, Vivian Tomassen, Henriette Lillevik Eriksen Bakerste rekke: Joakim Guldbjørnsen, Kristoffer Eliassen, Christina Dahl Langås, Nina Julia Luola Stian Tønnessen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

12 REKLAMESIDE Siden er ikke medtatt ved nettpublisering.

13 Kirkegårder i Gamvik kommune helst av kirkegårdene i kommunen. Dette gjelder også selv om avdøde oppholdt seg i et annet sokn eller i en annen kommune mot slutten av livet. Vedtekter for kirkegårdene i Gamvik ble vedtatt av menighetsrådet på møte 22. oktober Vedtektene er gitt i medhold av lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21. Kirkegårdsvedtektene gjengis i sin helhet slik at dere som pårørende er orientert. Kontakt kirkekontoret i Gamvik, tlf , for ytterligere informasjon. 1 Kirkegårdstilhørighet. Avdøde personer som var bosatt i kommunen, kan gravlegges på hvilken som 2. Fredningstid og festetid. Fredningstid for urnegraver er 20 år. Fredningstider for kistegrav er 40 år. Festetiden er 10 år. 3. Feste av grav. Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av, og etter søknad til Gamvik menighetsråd kan enda en grav i tillegg til denne festes når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes en grav ved siden av.

14 Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for de neste 10 år. Festeren skal tilskrives i god tid før festetiden er ute. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården. Dersom den ansvarlige eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan Gamvik menighetsråd ta avgjørelse om gravlegging. Festeren plikter å melde adresseforandring. 4. Grav og gravminne. Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert en tid etter gravlegging. Før montering av gravminne skal de pårørende sette opp midlertidige merker (trekors med avdødes navn på) som bl.a. kan skaffes av begravelsesbyrået. Gravminner og fundament må godkjennes av Gamvik menighetsråd. Gravminnet settes på anvist plass og plasseres i bakkant av graven som er tatt i bruk og sentreres på gravstedet etter neste gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje 6 måneder etter gravlegging av kiste. 5. Plantefelt. Foran gravminne er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre frem enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde og går utover plantefeltet. Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander så som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinkant som flukter med terrenget omkring. Dersom det ikke

15 er aktuelt å ha plantefelt, skal det være grasbakke på alle sider av gravminnet. 6. Plantemateriale. Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender i avfall, skal i sin helhet være komposterbart. 7. Stell av grav. Enhver ansvarlig for frigrav eller gravfester har rett og plikt til å stelle den grav han/hun har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles, skal tilsåes av den ansvarlige eller bli tilsådd av de som har ansvaret for klipp og stell av kirkegården. Gamvik menighetsråd kan være behjelpelig med årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling (gravlegat). 8. Gravlegat. Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvar for planting og stell av graven. Det skal i hvert enkelt tilfelle opprettes et gravlegat som og skal dekke et etableringsgebyr og en årlig avgift. Beløpet skal innbetales på konto og forvaltes av kirkevergen. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fast tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale. Gravlegatet kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal kirkevergen gi melding om

16 dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt. Skulle det være midler igjen når avtaletiden er ute, tilfaller disse Gamvik menighetsråd og skal brukes til alminnelig forskjønnelse av kirkegården. Gravlegatene forvaltes felles, men kirkevergen fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon. 9. Næringsvirksomhet. Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegårdene skal innhente tillatelse fra Gamvik menighetsråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner, og planting og stell på graver. Kirkegårdsbetjeningen skal ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.

17 NYE MESSEHAGLER I GAMVIK KIRKE 50-års jubileet i kirken i fjor ga et pent overskudd på kr ,- Menighetsrådet bestemte at dette beløpet skulle brukes til nye messehagler i kirken. Sammen med gaver bl.a. fra kirkeforeningen fikk vi anledning til å kjøpe tre messehagler. Siden vi hadde en fra før, blir nå antallet komplett. Vi bruker fire farger i løpet av kirkeåret; hvit, grønn, rød og fiolett. Rød hadde vi og da ble de tre andre bestilt. 1.søndag i advent, 29.november, ble de nye messehaglene vist og tatt i bruk på gudstjenesten i kirken. Alle har Kristogrammet i front. Den hvite har symbolet kors og krone slik vi også finner det i kirken. Den brukes på de store høytidsdager, 1.juledag og 1.påskedag og i tida fram til pinse. Den fiolette har lammet og korset og brukes i advent og fastetiden. Den grønne har et stedegent symbol, brød og fisk, og brukes det meste av kirkeåret, treenighetssøndagene og mellom nyttår og fastetiden.

18 REKLAMESIDE Siden er ikke medtatt ved nettpublisering.

19 SLEKTERS GANG DØPTE Mehamn Noah Andrè Hansen Stokvik Lilje Alexandra Kivikoski Jensen Nervei Ole Leander Ormestad Kaspersen Gamvik Ryan Eilertsen Malia Kind Lyngdal VIGDE Mehamn Lisa Johansen og Jørgen Edvard Hansen Lillian Utsi og Vidar Karlstad Skjånes Inga Marie Nordstrand og Harald Peder Røkke DØDE Synnøve K.E.Bavda f Arnulf Kjell Rasmussen f Bjarne Marinius Johansen f Solveig Kristine Olsen f Robert Helge Jakobsen f Kristian Kristiansen f Margot Johanne Karlstad f Rannveig Pedersen f Torunn Margot Ingebrigtsen f

20 Returadresse: Gamvik Menighetsblad Postboks MEHAMN GUDSTJENESTER VINTER OG VÅR 2009, GAMVIK SOKN JANUAR 3 GAMVIK N MEHAMN N Men.arbeid 24 HELSESENTER N GAMVIK 6-års bok IKO FEBRUAR 14 HOP 6-års bok IKO 21 MEHAMN 6-års bok IKO 28 GAMVIK N Men.arbeid MARS 14 LANGFJORDNES N STJERNEVATN APRIL 1 HOP N Misj.prosjekt 2 KOBBELVVATN GAMVIK N Misj.prosjekt 4 MEHAMN N Misj.prosjekt 5 HELSESENTER N MEHAMN Misj.prosjekt 25 GAMVIK Misj.prosjekt MAI 1 STJERNEVATN HELSESENTER N HOP Konf Men.arbeid 17 MEHAMN Kirkens SOS 22 GAMVIK Konf Men.arbeid 23 MEHAMN Konf Men.arbeid 24 NERVEI Konf Men.arbid 30 GAMVIK NMS-stevne NMS JUNI 13 MEHAMN Misj.prosjekt 20 HELSESENTER N N: er nattverd. Det er alltid barnesamlinger når det er barn tilstede. Det kan bli forandringer, se annonser.