Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet

Transkript

1 Vold i nære relasjoner - hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet

2 Innledning All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Eksempler på dette er helsestasjoner, barnehager og skoler. Andre tjenester og virksomheter som sosialtjenesten, deler av pleie og omsorg, andre deler av helsetjenesten og deler av kulturtjenesten representerer imidlertid også fagområder som gjennom møteplasser med sine brukere kan få en rolle som oppdager. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barneverntjenesten kobles inn og styre den videre håndtering av tiltak. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Behov for et anvendelig verktøy Vi vet at barn som utsettes for vold eller som er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold kan vi gi barna økt trygghet. Studier viser at 40 prosent av alle barn som blir utsatt for vold eller som er vitne til vold, utvikler fysiske og psykiske symptomer som de trenger hjelp til. Denne veilederen er utarbeidet for alle ansatte i Drammen kommune og på Drammen politistasjon som i sitt virke møter barn og foreldre, slik at disse i enda større grad kan bidra til en trygg og god oppvekst for byens barn og unge. Målet er å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker og skape gode rutiner for hvordan vi kan håndtere disse sakene på en mest mulig enhetlig måte. Heftet er en forkortet utgave av basisdokumentet Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner. Ved arbeid med konkrete voldstilfeller vil det være nødvendig å benytte basisdokumentet. De enkelte tjenester har egne interne rutiner som utfyller og konkretiserer det generelle. Nulltolleranse Drammen kommune har erklært nulltoleranse mot vold. Det betyr at ansatte så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold. Vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. De ansatte har i sitt daglige arbeid plikt til å prioritere arbeid med saker knyttet til mistanke om vold, især vold mot barn. - side 2 -

3 Hovedregel Dersom en ansatt i Drammen kommune eller i et av kommunens foretak får kjennskap til eller mistanke om at et barn/foreldre vedkommende har kontakt med gjennom sitt arbeid kan ha/har vært utsatt for vold i nære relasjoner, skal den ansatte umiddelbart informere sin nærmeste leder. Denne informerer virksomhetsleder (daglig leder) som etter dette er ansvarlig for videre saksgang. Ledelsen skal enten drøfte saken anonymt med barnevernet eller sende skriftlig bekymringsmelding på eget standardskjema. Dette skal skje så raskt som mulig etter at informasjonen er mottatt, eller mistanken har oppstått. Informasjon til foreldrene/foresatte om at melding gis til barnevernet: De fleste kommunale tjenester har et behov for å ivareta sitt tillitsforhold til barnet og barnets omsorgspersoner/foresatte. I de fleste tilfeller er åpenhet og dialog viktig. Tjenestene har derimot ingen plikt til å informere foresatte om at melding sendes til barnevernet, og i voldssakene kan det være et selvstendig og vesentlig poeng at det er barnevernet ev. politiet som skal vurdere om og når foreldrene skal informeres. Hovedregelen bør være at foreldrene ikke informeres om at melding sendes med mindre annet er avtalt med barnevernet +før meldingen sendes. På samme måte avklarer barnevernet med politiet i saker som oversendes dit. Lovregulering Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet i slike saker. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Lov om psykisk helsevern, Lov om sykehus, Lov om helsetjeneste i kommunene, straffeprosessloven. Alle kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. straffeloven. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. Faser Offentlige instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for eller vitne til vold i familien. Rollene kan variere ut i fra hvilken fase saken er i: Oppdagelsesfasen. Instansen får mistanke eller visshet om at barn er utsatt for, eller vitne til, vold i familien. I denne fasen kan det være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser. Målet med diskusjonen er å avklare om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. Utredningsfasen. I denne fasen kan det være aktuelt å innhente informasjon om saken fra andre instanser. Det kan også være behov for nærmere samarbeid for å finne tjenester eller tiltak som vil gi barnet og familien nødvendig støtte. Tiltaksfasen. Barnet og familien følges opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å informere andre instanser om de tiltak som iverksettes. - side 3 -

4 Noen begreper: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal, 2003, Alternativ til Vold). Vold i nære relasjoner omhandler Vold mellom ektefeller/partnere Seksuelle og fysiske overgrep mot barn Seksuelle overgrep (voldtekt) Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Vitne til relasjonsvold Ære er et positivt begrep. Det forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt, og forbindes i dag spesielt med patriarkalske familiemønstre. Om gjennopprettelse av ære innebærer vold, benyttes ofte begrepet æresvold. Æresvold er en del av vold i nære relasjoner Samtale med barn og voksne om vold i nære relasjoner Mistanke om at et barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte, kan oppstå på bakgrunn av forskjellige forhold. Barnet kan si noe, plutselig og for så vidt umotivert, eller tjenesteapparatet kan observere forhold, fysiske merker eller symptomer som angitt i avsnittet over, som skaper mistanken. Innholdet i mistanken vil påvirke videre arbeid. Noen ganger kan det være riktig å snakke med foreldrene, men andre ganger kan dette være helt feil, og man må snakke mer med barnet for å få mer klarhet i hva dette dreier seg om. Slike samtaler gjennomføres av ansatte som er opplært til dette og prinsippene i det veilederens samtaleverktøy skal benyttes Om sikkerhet Alt hjelpearbeid med barn som lever med vold i nære relasjoner innebærer vurdering av barns sikkerhet. Det er derfor nødvendig å ha kunnskap og kompetanse om vold for å intervenere i barns liv på en måte som fremmer deres utvikling og ikke setter dem i fare for mer eller alvorligere vold. Spørsmål til voldsutsatte skal ikke stilles når voldsutøver er til stede. Voldsutøver kan bli krenket, og straffe offeret etterpå. Sørg for å vurdere generelt både offerets og din egen sikkerhet som et ledd i forberedelsene til samtaler knyttet til vold i nære relasjoner. Spesielt i forbindelse med bruk av tolk Ikke bruk barn eller andre familiemedlemmer som tolker. Det hender at enkelte ikke ønsker å bruke en bestemt tolk, eller ønsker tolk av et bestemt kjønn. Etterlev dette etter beste evne. Husk at også barn og ungdom kan ha behov for å snakke via tolk når det er slike vanskelige temaer. Planlegg samtalen godt! Dette innebærer bl.a. at det må avsettes mer tid til en samtale med tolk enn for en tilsvarende ettspråklig samtale. Vurder om spørsmålene er enkle nok. Planlegg de emner du ønsker å ta opp, og hva du ønsker samtalen skal føre til. I spesielt vanskelige saker kan det være nødvendig å orientere tolken på forhånd. Avklar ansvarsforholdene! Det er du som skal styre samtalen, ikke tolken. Tolk skal ikke formidle kultur. Mange ønsker å bruke tolken som kulturformidler og rådgiver. Tolken skal kun oversette det som kommer til uttrykk, verken mer eller mindre. Noen ønsker imidlertid å ha med seg en minoritetsrådgiver som kan formidle kultur. Men det er da viktig å skille mellom tolken og minoritetsrådgiverens rolle. Tolken skal ikke formidle kultur, og minoritetsrådgiveren er ikke tolk. - side 4 -

5 Hvordan oppdage at barn og unge er utsatt for eller er vitne til vold Husk at barn kan være utsatt for vold eller vitne til vold uten at de har symptomer! Fra 0 1 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - angst - manglende respons - gråt - spenning - forsinkelser i utviklingen - skader seg lett - hyperaktivering - forstyrrelser i søvnrytme - traumatisering - fordøyelsesproblemer Fra 1 5 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - frykt - lett distrahert - slår seg vrang - angst - vanskelig å fokusere - kopierer utøvers atferd - lett frustrert - lav impulskontroll - eneurese/enkoprese - sint - forsinket utvikling - utagering - frykt for utøver - beskyttende overfor yngre søsken - tvilende - beskyttende overfor mor, vil være hjemme - føler seg splittet mellom foreldre - knuser leker - føler seg maktesløs - nervøse vaner - sårbar - manglende respekt for kvinner - lav selvtillitt Fra 5 12 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - gråter lett - spesifikke lærevansker - prøver å være i kontroll - disorganiserte følelser - selvmordstanker - hærverk - problemer med tillitt - manglende struktur og fokus - voldsommere - desperasjon - prøver å være mer voksen oftere - utageringer - håpløshet, hjelpeløshet - overdrevent ansvarlig - rømme hjemmefra - manglende empati - manglende ansvar - perfeksjonisme - sinne mot mor - mangler grenser - sinne mot selv - vold mot utøver - selvskading - slåss Ungdommer (jenter) Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - problemer med tillitt - problemer med oppmerksomhet - ikke i stand til å fungere hjemme - hater eller legger skylden på mor - dropper ut av skolen - ikke i stand til å fungere i relasjoner - sterkt ønske om å bli beskyttet - manglende selvforståelse - rømmer hjemmefra - føler spenninger og rastløshet - grenseløs - rusmisbruk - føler seg hjelpesløs og uten håp - personlighets problemer - tidlig graviditet - forvirret kjønnsroller - spiseproblemer - føler skyld og skam i forhold til volden - ser etter sterk beskytter blant menn - blir emosjonelt nummen - selvskading - deprimert Ungdommer (gutter) Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - følelse av hjelpeløshet og skyld - problemer med å holde fokus - bruker vold som mestring - tilbaketrekning - problemer med å flytte fokus - rusmisbruk - skamfull og flau - dropper ut av skolen - antisosial atferd - har ikke venner - tenker at vold er ok i parforhold - utagering - deprimert - tradisjonelle maskuline verdier - problemer med relasjoner - trenger kontroll - selvmordstanker - vold mot utøver - seksuelle problemer - selvskading - side 5 -

6 Momenter i en samtale med foreldre Start med å gi ros for det barnet er flink til. (Det er ALLTID noe positivt ved et barn. Fremhev det!) Fortell at skole/barnehage og foreldrene har samme mål (flinke og samarbeidsvillige barn). Fortell at noen ganger kan redsel i barnets liv komme i veien for målet/utviklingen til barnet. Fortell at denne redselen kan henge sammen med vold i familien. Til foreldre med flerkulturell bakgrunn kan du fortelle at vi vet at det i mange land er vanlig å slå barn som en del av barneoppdragelsen. Du kan invitere dem til å fortelle litt fra sitt hjemland. Prøv å få dem til å fortelle litt om hvordan det er hjemme. (Hva gjør de hvis barna ikke hører på dem?) Skill mellom person og handling. Si at vi respekterer dem som personer selv om de slår, men ikke handlingen de gjør ved å slå. Fortell at vi har et forbud i Norge mot å utøve vold mot barn, og mot partnerne våre. Fortell at det er de voksnes ansvar å sørge for at hjemmet er trygt. Fortell at det ER vanskelig å være foreldre, og at man blir sint mange ganger på barna sine eller kanskje på partner. Fortell at det er viktig med grenser, men at det finnes mange andre løsninger enn å slå/ true/ sperre inne (bruk de samme ordene som har blitt brukt). Si at du kan hjelpe dem videre med dette som er vanskelig (det å oppdra barn), men at du må si ifra til noen andre som kan hjelpe. Si at de som kan hjelpe, jobber for barnevernet, og er spesielt flinke til å hjelpe familier til å slutte med å utøve vold. De har i oppgave fra myndighetene å beskytte barn også i hjemmet. - side 6 -

7 Prinsipper for samtaler med barn som har blitt utsatt for vold eller er vitne til vold Når barnet snakker første gang: 1) Vær rolig. Vi må ta imot det barnet sier uten å vise at vi blir skremt. 2) Si at det var bra barnet sa i fra om dette, og at dette må snakkes nærmere om seinere. 3) Snakk med nærmeste leder for å gå igjennom hvem som skal ha den videre samtalen med barnet, og hvordan. 4) Lag deg en bevissthet for å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til barnevernet Selve samtalen: Sett av god tid til samtalen. Sitt uforstyrret. Fortell barnet at det var riktig at han/hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om det vanskelige som har skjedd. Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighet mellom deg og barnet. Forklar, at du må si i fra til andre voksne for at ting skal bli bedre. Fortell at vi vil hjelpe, og si at loven sier at vi MÅ hjelpe. Barnet har en rett, men ingen plikt til å fortelle. Kanskje barnet ikke vil fortelle oss mer enn det har gjort, og det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite og når vi skal få vite det. Selv om det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset. Skriv ned hva barnet og du selv sier. Dette er viktig for eventuelt videre saksgang. Still åpne spørsmål. Unngå ledende og konkrete spørsmål om volden. Gi barnet gode pauser ikke avbryt La barnet være ekspert på sin egen historie og fortelle fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller.noen ganger må barnet oppfordres til å fortelle mer. Bruk fortell mer om og beskriv.. når du prater med barn (se mer om fri fortellingsteknikk i den store veilederen). Si noe om at barnet ikke er alene, at du kjenner andre som har opplevd det samme, og at ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme og tror ofte at de er alene om å oppleve slike ting. Eksempel: jeg ønsker å snakke litt mer med deg,, (bruk navnet, ) fordi det er sånn at når et barn forteller at.. (gjenta barnets ord fra tidligere), slik som du gjorde,så er det slik at jeg snakker litt med det barnet etterpå. Det er bra at du fortalte det du gjorde, og du skal vite at det er lov å snakke om det som har skjedd. Det var bra du sa i fra, fordi da skal jeg prøve å hjelpe. Det som vil skje nå er at jeg snakker litt i begynnelsen, og så spør jeg deg noen spørsmål. Etter hvert vil jeg at du skal fortelle meg, og da skal jeg høre på det du har å si, og ikke spørre så mye, bare hvis det er mer jeg lurer på eller ikke forstår. Jeg kommer til å skrive ned her hva du sier, sånn at jeg vet at jeg har fått det rett. Det pleier jeg å gjøre når jeg snakker med barn når de har noe å fortelle. Du forteller det du vil fortelle, og er det noe du ikke ønsker å si er det helt greit. Samtidig er det slik at hvis jeg skal hjelpe deg, og det ønsker jeg å gjøre, trenger jeg å vite litt mer om hva som har skjedd. Det er sånn at jeg må snakke med noen andre voksne også hvis ting skal bli bedre. Jeg vet en del allerede om deg (gjenta gjerne oppsummer noe fra starten av), jeg vet at du går i 3. klasse, og bor sammen med mamma, pappa og broren din.. og nå vil jeg gjerne at du forteller meg noe mer om Fortell at det de voksne gjør er de voksnes ansvar. Det er ingen voksne som har lov å gjøre det du har fortalt nå (gjenta de ordene barnet som har brukt). Si at barnet ikke har gjort noe galt, uansett hvor umulige barn er, er ikke dette lov. - side 7 -

8 Dersom barnet formidler skyld, er det viktig å formidle at barnet gjorde det beste det kunne i situasjonen, og at det er ikke hans/hennes skyld. Eksempel: Du fortalte i stad... Fortell meg mer om det...for jeg har ikke vært der, fortell så godt du kan? Fortell meg det slik at jeg kan forstå det Hva skjer videre da? Avslutning: Gjør oppmerksom på at det kan gå noe tid før noen snakker med mor og far, men at du skal komme tilbake til barnet. Formidle til barnet at det alltid er velkommen igjen om han/hun trenger noen å komme til. Følg rutiner for eventuell kontakt/melding til barnevernet (se veileder under rutiner). Eksempel: Du har nå fortalt meg om... - side 8 -

9 Formelle bestemmelser av betydning for samarbeid Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold, blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger. Avvergelsesplikt ¾ Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. ¾ Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. ¾ Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Meldeplikt / opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetenes bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Virksomhetenes egne rutiner skal følges når melding skal sendes barnevernet. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten I saker der det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres. Anonymitet Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Om barnet er utsatt for hendelser som kan utløse opplysningsplikten, f. eks. vold i hjemmet, skal melder gi seg tilkjenne. Samtykke Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon / dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling. - side 9 -

10 Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker Mistanke vekkes i primærtjenestene skole, barnehage, helsestasjon eller lignende Melding til barnevernet** Anmeldes til politiet Leder kontaktes Avklaring mot melder*** Saken etterforskes******* Anonym drøfting med barnevernet* Samtaler gjennomføres planlagt Leder avgjør oppfølging Følges ikke opp, evt. overvåkes for nye signaler Melding henlegges Tilbakemelding til off. melder**** Melding avklares innen en uke Undersøkelse henlegges Melding settes i undersøkelse Drøftes med politiet ***** Samtykke vurderes / drøftes****** Drøftes med barnevernet ********* Saken henlegges Veilederens virkeområde i første fase Vedtak om barneverntiltak fattes******* Godt samarbeid hånd i hanske Saken straffeforfølges Fotnoter (forklaring på de farvede figurene): * Anonym drøfting med barnevernet Denne drøftingen foregår uten at foreldrene er informert og omfatter blant annet spørsmålet om hvorvidt de skal informeres og eventuelt av hvem. Slik drøfting kan også foregå anonymt i et etablert tverrfaglig forum. ** Melding til barnevernet I hovedsak fire veier inn : Melding fra offentlig instans - kommunalt tjenesteapparat eller politi. Mistanke om vold / overgrep avdekkes i eksisterende sak. Da er nye opplysninger framkommet og barneverntjenesten formulerer ny melding til seg selv basert på disse opplysningene. Melding fra fornærmede. Barn og ungdom eller deres nære familie kan selv henvende seg. Privat melder. Volds- og overgrepssaker kan meldes av naboer eller familiemedlemmer. I prinsipper følges de samme rutiner som når en melding kommer fra offentlig instans. Saken får likevel en noe annerledes behandling da man så langt som mulig må avdekke om meldingen kan være av sjikanøs art, eller om den er et element i en barnefordelingskonflikt. Graden av samarbeid og kommunikasjon med andre tjenester vurderes også i noen tilfeller annerledes. - side 10 -

11 *** Avklaring mot melder Hovedregelen er at meldinger om alvorlig omsorgssvikt/vold alltid skal undersøkes. Meldinger kan imidlertid være uklart formulert, eller opplysninger kan være ufullstendige. Slike meldinger skal derfor rutinemessig avklares med offentlig melder før meldingskonklusjon (7 dager). **** Tilbakemelding til offentlig melder Barnevernets taushetsplikt er ikke til hinder for at offentlig melder innenfor alvorlig omsorgssvikt / vold som hovedregel får tilbakemelding fra barneverntjenesten om hvorvidt meldingen henlegges eller om den undersøkes. Detaljer er imidlertid uvesentlig ( need to know nice to know ). ***** Barnevernets drøfting med politiet Barneverntjenesten har etter straffeloven, som alle andre tjenester, en selvstendig plikt til å anmelde straffbare forhold som dreier seg om vold og overgrep. Barnevernets primæroppgave er likevel å forhindre at barnet utsettes for overgrepet. Barneverntjenesten skal derfor selvstendig vurdere om, når og hvordan en anmeldelse skal inngis. De første drøftingene kan av den grunn gjerne være anonyme for å ikke utløse politiets etterforskningsplikt før dette vurderes til barnets beste. En dialog hvor alle hensyn vurderes er derfor nødvendig i slike saker. ****** Samtykke Barneverntjenesten skal som hovedregel alltid søke å innhente samtykke til å kunne drøfte og samarbeide med andre relevante tjenester. I saker hvor nære omsorgspersoner er mulige overgripere kan det være forhold som taler i mot en slik praksis, men dette skal i så fall være tydelig vurdert og begrunnet. ******* Barnevernvedtak Barneverntjenestens arbeid skal synliggjøres i enkeltvedtak etter barnevernlovens bestemmelser. En beslutning om å anmelde overgrep til politiet er imidlertid en administrativ beslutning og behøver nødvendigvis ikke synliggjøres i et vedtak (som er underlagt klageadgang m.v.). Hovedregelen er at mistanke om vold og overgrep mot barn alltid skal politianmeldes. Det vil følgelig kreve en grundigere dokumentasjon å unnlate å anmelde en mistanke om slike overgrep, enn å gå til anmeldelse. Hensynet til barnets beste kan forsvare å avvente / utsette en beslutning om anmeldelse til en forventet konsekvens for barnet er vurdert og mulige tiltak forberedt. En beslutning om anmeldelse kan tas uten at undersøkelsen som sådan er konkludert. Vurderingen i undersøkelsen vil da få et nytt moment knyttet til det faktum at omsorgspersonene er politianmeldt Vedtak i alvorlige volds- og overgrepssaker skal på linje med andre alvorlige omsorgssviktsaker også drøfte samarbeid med andre instanser, og hvorvidt dette er basert på samtykke eller ikke. ******* Politiets etterforskning Formålet med etterforskningen er også å bidra med nødvendige opplysninger i forhold til barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal settes i verk tiltak etter barnevernloven. ********* Politiets drøfting med barneverntjenesten Alle volds- og overgrepssaker hvor barn er fornærmet part, eller på annen måte sterkt berøres av etterforskning eller eventuell bestraffelse, skal drøftes med barneverntjenesten og i hovedregelen meldes, jfr. meldeplikten i barnevernloven. Det er også politi- og påtalemyndighetenes plikt å hensynta barnets beste så langt det er mulig. En tett dialog og samarbeid med barneverntjenesten, og eventuelt andre samarbeidsparter, er følgelig helt nødvendig i slike saker. Fokus i dette samarbeidet må være å trekke tydelige grenser mellom hva som er den enkelte instans sine oppgaver, og å tilpasse disse til hverandre i form og tid. - side 11 -

12 Dette heftet er et utdrag av Drammen Kommunes Veileder ved arbeidet mot vold i nære relasjoner som er et omfattende dokument hvor det har vært et mål å samle alt relevant stoff på ett sted. Det dokumentet inneholder både bakgrunn, teori og formelle bestemmelser ved siden av henvisninger til ytterligere kunnskap om temaet. Både basisdokumentet og denne forkortede veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom representanter for de kommunale tjenestene, politiet og Alternativ til vold Basisdokumentet skal finnes på en hver arbeidsplass og vil gi utfyllende informasjon ut over det som finnes i denne kortversjonen. Mye av stoffet i veilederen er hentet fra psykolog Didrik Hægeland, tidligere leder for Alternativ til vold i Drammen. Bildene er hentet fra boka Sinna mann av Gro Dahle, med tillatelse fra Cappelen forlag. Svein Nyhus har illustrert boka. Den er å anbefale til bruk i samtaler med barn som er utsatt for vold. Barnesitatene er stilt til rådighet av Alternativ til vold Drammen kommune Februar side 12 -