Data. Dette refereres til som objektets tilstander. Funksjonalitet. Dette refereres til som objektets metoder.
|
|
- Tina Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Objekter og klasser Introduksjon til objekter I prosedyre-basert programmering, deles programmet inn i prosedyrer. Slik oppdeling gjøres for å håndtere kompleksitet. Objekt-orientert programmering er en annen type programmeringsstil med samme mål: håndtering av kompleksitet. I objekt-orientert programmering deles programmet opp i objekter. Følgende aspekter er relatert til hvert objekt: Data. Dette refereres til som objektets tilstander. Funksjonalitet. Dette refereres til som objektets metoder. Det vil si, hvert objekt holder på en eller flere interne tilstander når programmet kjører. I tillegg, tilbyr objektet ulike funksjonaliteter, ofte basert på nåværende tilstand til objektet. Programmerer kan bruke objektets funksjonaliteter via objektets sine metoder. Eksempel Vi skal implementere et informasjonssystem som skal inneholde informasjon om alle studenter og ansatte ved norske universiteter og høgskoler. I objekt-orientert programmering, modellerer vi objekter som representerer programmet. I dette eksempelet, kan vi tenke oss følgende objekter: Student. Et objekt som representerer en student. Objektet skal inneholde data som navn, studentnummer, og fødselsår. Foreleser. Et objekt som representerer en foreleser. Objektet skal inneholde data som navn, kontornummer, og lønnstrinn. Kurs. Et objekt som representerer et kurs, som DAPE1400 Programmering. Objektet skal inneholde data som en gruppe med studenter og forelesere, tittel, og id. I tillegg, skal objektet tilby funksjonaliteten å printe ut alle studenter som tar kurset til konsollen. I tillegg, kan vi se for oss objekter som avdeling, klasse (eks. dataingeniør), fakultet, og universitet. Som vi ser, desto mer komplekst systemet skal være, desto flere objekter trenger vi. Vi får også flere avhengigheter mellom objekter. Eksempel på avhengighet: et kurs inneholder en gruppe med studenter. For å modellere kurs, trenger vi dermed å modellere konseptet "student". Vi sier dermed at kurs er avhengig av student. Objekter i programmering Et objekt fungerer som en statisk datacontainer, slik som tabeller. Et objekt kan imidlertid støtte variabler av forskjellige typer. For å muliggjøre dette, håndteres objekter av kompilatoren. Kompilatoren konverterer objekter til variabler og håndterer manuelt muligheten for aksessering av individuelle variabler. Dog, i Java håndteres objekter direkte av Javas virtuelle maskin (som er programmert i C). De fleste språk støtter muligheten for å definere objekter. Eksempel: Selv om C ikke er et objektorientert språk, støtter C objekter. Det som gjør C et ikke-objekt-orientert språk er at C ikke tilbyr den funksjonalitet som forventes av et objekt som er programmert etter stilen objekt-orientert programmering. Mer spesifikt, separerer C objektet og funksjonaliteten relatert til objektet. Funksjonalitet relatert til objekter implementeres med prosedyrer og ikke med metoder.
2 Objekt-orienterte språk, som Java og C++, støtter all funksjonalitet som er forventet for denne stilen. Mer spesifikt tilbyr Java muligheten å relatere funksjonalitet, via metoder, direkte til objektet. Vi programmerer ikke lengre med tradisjonelle prosedyrer, vi programmerer i metoder. Den mest populære måten å støtte objekt-orientert programmering på er via klasser. Dette er fremgangsmåten som tilbys av både Java, C++, og Python. Klasser beskriver objekter: de definerer objektets tilstander og metoder. Merk at alternativer til klasse-orientert programmering finnes, men er mindre populære. Det primære alternativet er prototype-basert programmering. Klasser i Java: syntaks For å definere en ny klasse i Java, så må en ny fil opprettes. Filnavnet må være det samme som navnet til klassen. For eksempel, hvis navnet til klassen er MinKlasse, så må filnavnet være MinKlasse.java Klasser defineres i Java ved følgende syntaks: public class MinKlasse { // objektets tilstander // denne delen refereres ofte til som klassens datafelt private int a; private double b; // merk at vi ikke bruker static her // Klassens konstruktør. Denne kalles når objektet opprettes // merk at vi ikke returnerer noe i denne "prosedyren" public MinKlasse() { a = 10; // vi har tilgang til objektets tilstander b = 10.0; // Konstruktører kan ta parametere som vanlige prosedyrer public MinKlasse(int verdi1, double verdi2) { a = verdi1; b = verdi2; // Funksjonalitet angis via metoder // merk, vi trenger ikke static her og vi har // tilgang til objektets tilstander public void printinfo() { System.out.println("Int verdi: "+a +", double verdi:"+b); Klasser definerer objekter. For eksempel, hvis vi ønsker objekter av typen Student, så må vi først opprette en klasse Student. Deretter kan vi opprette konkrete objekter av typen Student (med et konkret navn, studentnummer osv.). Følgende kode oppretter objekter av typen MinKlasse. Koden er angitt i main-prosedyren.
3 // Opprett et objekt med new-operatoren MinKlasse obj1 = new MinKlasse(); // Den første konstruktøren angitt i klassen blir kalt. // Verdiene til variablene (a og b) blir dermed 10: obj1.printinfo(); // metoder (funksjonalitet) som tilbys av objektet aksesseres // med punktum etter objekt-variabelen, som vist over. // Vi kan også bruke den andre konstruktøren: MinKlasse obj2 = new MinKlasse(5, 5.0); // skriver ut tilstandene til obj2, som er 5: obj2.printinfo(); Eksempel Vi ønsker å modellere konseptet dato i programmet vårt. En dato inneholder dataene år, måned, og dag. Noen datoer har også spesielle navn, som julaften (24. desember). Se Date.java for dette eksempelet. Hvordan klasser kompileres og brukes demonstreres videre i oppgavesett 6. Beskrivelse av klasser: UML klassediagram For å modellere og beskrive klasser, bruker man språket UML (unified modelling language). Vi bruker UML klassediagrammer for å beskrive klasser og relasjonen mellom klasser i dette faget. Tilstander - betyr privat aksessering + betyr public aksessering Funksjonalitet Pil (->) angir en "has-a" relasjon: En student går på et (og bare et) universitet, mens et universitet inneholder mange (0...*) studenter. Merk: hensikten med UML er å kommunisere ideer, ikke å beskrive systemet i sin helhet. Dette betyr at UML klassediagrammer ofte ikke beskriver alle tilstander og metoder til klassen, men heller et minimum for å kommunisere hensikten med klassen og dens primære oppførsel. Det er ikke hensiktsmessig å beskrive klasser fullt ut fordi det blir for mye vedlikeholdsarbeid ettersom klassen kontinuerlig endres på. I praksis, blir dermed UML mest brukt for å diskutere ideer, spesielt i starten
4 av et prosjekt, men blir ikke brukt for å dokumentere allerede implementerte klasser. Det finnes bedre dokumenteringsverktøy for dette, noe vi kommer tilbake til i faget Programutvikling. Diskusjon Hvordan identifisere objekter og metoder? Modellering av klasser oppstår ofte direkte fra domenet til problemet ditt. For eksempel, så vi at objekter kan relativt enkelt modelleres i universitets-eksempelet med bakgrunn av vår forståelse av domenet (hva et universitet er). Modellering er et håndverk og ikke en eksakt vitenskap. Vanligvis, oppretter man klasser som naturlig beskriver domenet for deretter å iterativt modifisere disse inntil vi har en robust struktur med objekter og klasser som grupperer tilstander og funksjonalitet på en naturlig måte. Et populær fremgangsmåte er å bryte ned problemet i korte beskrivelser (use case). I disse beskrivelsene, vil subjektiv relatere til objekter, mens verb relaterer til metoder. Eksempel: "htmlviewer requests html document from urlto be parsed by htmlparser." Objekter: htmlviewer, html document, url, htmlparser Metoder: request (htmlviewer), parse (htmlparser). Merk at mer avanserte teknikker for modellering av objekter og metoder blir presentert i faget Programutvikling. Hvilke fordeler tilbyr objekt-orientert programmering oss? Objekt-orientert programmering fremmer bruk av følgende aspekter: Modularitet Gjenbruk av kode Innkapsling av data (information hiding) (arv og polymorfisme) introdusert senere i faget Merk at prosedyre-basert programmering fremmer alle disse punktene også (utenom arv). Modularitet: bryt ned store problemer i mindre biter (klasser). Utvikling, testing, og vedlikehold kan dermed gjøres individuelt for hver bit, noe som gjør større programmer håndterbare. Gjenbruk av kode: Et program representerer ofte generelle objekter, som kan brukes i andre programmer. For eksempel, kan vår universitetsapp, med ansatte og studenter, videreføres til andre prosjekter der man trenger representasjoner av ansatte og/eller studenter (for eksempel, en app for en studentklubb). Innkapsling av data (information hiding): Dette vises best med noen eksempler. Eksempel på en klasse uten bruk av information hiding: Bruk: public class Student { public int age; Student s = new Student();
5 s.age = 21; Student s2 = new Student(); s2.age = -1; Student s3 = new Student(); s3.age = ; Vi ser at vi står fritt til å angi en alder som ikke gir mening, noe som kan skape feil senere i utførelsen av programmet. Eksempel med bruk av information hiding: public class Student { private int age; boolean setage(int a) { if(a >= 0 && a < 130) { age = a; return true; return false; int getage() { return age; Bruk: Student s = new Student(); int age = 21; if(!s.setage(age)) { System.err.println("Invalid age."); Ved bruk av private, så er det umulig å modifisere age-variabelen direkte utenfor metodene til Student klassen. Modifisering tillates imidlertid i setage-metoden, der en test utføres for å validere om parameteren a holder på en gyldig alder for en student. I tillegg, kan information hiding beskytte oss (programmerer) mot usikkerhet i programmeringen. Eksempel: public class Location2D { // vi ønsker å representere et 2D koordinat. // vi er imidlertid litt usikker på hva som er den beste // representasjonen for dette. Vi starter med to float-verdier: private float x; private float y; public float getx() { return x; public float gety() { return y;
6 public void setx(float nx) { x = nx; public void sety(float ny) { y = ny; Bruk: // bruk med information hiding: Location2D myloc = new Location2D(); myloc.setx(10.0); myloc.sety(15.0); // bruk uten information hiding (x og y må nå være satt til public): Location2D myloc2 = new Location2D(); myloc2.x = 10.0; myloc2.y = 15.0; La oss nå anta at vi senere i utviklingen har utviklet en egen klasse Vector2D for å representere 2Dkoordinater. Denne nye klassen inneholder nyttige metoder som vi ønsker å bruke, som addisjon og multiplikasjon mellom to 2D koordinater. Vi endrer på klassen vår slik: public class Location2D { // vi bytter representasjonen vår: private Vector2D v; public float getx() { return v.getx(); public float gety() { return v.gety(); public void setx(float nx) { v.setx(nx); public void sety(float ny) { v.sety(ny); Et par endringer har nå blitt gjort i Location2D klassen. Vi har imidlertid ikke endret på signaturen til metodene våre eller lagt til nye metoder etter endringen. Dette betyr at klasser som bruker Location2D ikke må endres på Location2D ble endret lokalt, men på grunn av information hiding, så må ikke andre klasser endres! I programmering, strever vi for å oppnå en struktur som muliggjør at endringer bare må gjøres lokalt i klasser. Konsekvens av bruk: // bruk med information hiding: Location2D myloc = new Location2D(); // må ikke endres: set-metodene tar inn same type // parameter float nx/ny myloc.setx(10.0); myloc.sety(15.0); // bruk uten information hiding: Location2D myloc2 = new Location2D(); // variablene x og y er nå fjernet fra Location2D klassen vår! // De er erstattet med v variabelen.
7 // Dette gjør at vi må gjøre endringer alle steder som bruker // variablene x og y (som kan være mange hundre steder i et stort // program!) myloc2.x = 10.0; // må endres til myloc2.v.setx(10.0); myloc2.y = 15.0; // må endres til myloc2.v.sety(15.0); Immutability vs. mutability En klasse som er 'mutable' kan endre sine tilstander etter at objektet har blitt opprettet. Dette kan føre til feil og oppførsel som kan være vanskelig å håndtere, spesielt i feiltesting. Et enkelt eksempel: public Person { private String name; public void setname(string n) { name = n; public String getname() { return name; Slike mutable klasser må brukes med forsiktighet. Eksempel: public static void process_person(person p) { p.setname("kari"); public static void main(string[] args) { Person ola = new Person("Ola"); process_person(ola); System.out.println("Name: " + ola.getname()); Her antar vi at brukeren av process_person (i main) ikke ønsker å få endret på tilstanden (fra ola til kari). Selv om dette er et enkelt eksempel for demonstrasjon, viser det seg at klasser som er immutable, det vil si, klasser som defineres slik at tilstandene ikke kan endres på etter opprettelse, har flere fordeler: De er enklere å opprette, teste, og bruke Kan bli brukt i mer kompliserte kodeapplikasjoner, som i tråd-programmering Tilbyr utelukkende "lat" opprettelse (angir tilstander i konstruktør, eng: lazy instantiation) Hvordan definere immutable klasser? Sett alle tilstander til private og påse at ingen tilstander endres på i noen metoder (kan bruke final nøkkelordet). Eksempel med Person: public Person { private final String name; public Person (String n) { name = n; public void setname(string n) { name = n; public String getname() { return name;
8 Ola må nå opprettes slik: Person ola = new Person("Ola"); Hvis man er tvunget til å definere mutable objekter, så burde man minimalisere graden av mutability. For eksempel, ikke automatisk opprett set-metoder for alle variablene til klassen opprett istedenfor utelukkende set-metoder for de variablene som må kunne endres på etter at objektet har blitt opprettet. Et eksempel på en slik variabel er en poengsum i et objekt som representerer et spill, der poengsummen kan endres på underveis i utføringen av spillet. Et eksempel på en immutable klasse er javas String klasse ser du på metodene til String-klassen vil du ikke finne noen set-metoder eller andre metoder som muliggjør endring av den underliggende char-tabellen.
public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
Detaljerpublic static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
DetaljerOPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?
OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.
DetaljerOPPGAVESETT 7 OBJEKTER OG REFERANSER
OPPGAVESETT 7 OBJEKTER OG REFERANSER Oppgavesett 7 i Programmering: objekter og referanser. I dette oppgavesettet blir du introdusert til objekter og referanser i Java. Dette er del 2 av introduksjonen
Detaljer23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.
Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5
DetaljerObjekter og referanser
Objekter og referanser Datasegmentet heap Vi har sett at verdier i Java blir kopiert ved prosedyrekall. I programmering, ønsker man imidlertid ikke å kopiere objekter ved prosedyrekall. Dette er fordi
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Fredag 4. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)
DetaljerLøsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)
Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse
DetaljerForkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen
Forkurs INF1010 Dag 1 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 6. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 1 Hello, World! Typer Input/output
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen : 09.00
Detaljerprogrameksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"
Et større programeksempel Hvordan løse et reelt problem med en objektorientert fremgangsmåte En større problemstilling I uke 4 skrev vi et program for å sjekke om et gen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"
DetaljerLC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012.
Repetisjon innkapsling static tabell av primitiv datatype LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012. Objektorientert modellering
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler
DetaljerINF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser
Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering
DetaljerFra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr
Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et eksempel Klasser
DetaljerINF1000: Forelesning 7
INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Repetisjon forts. Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en
DetaljerINF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static
INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter
DetaljerIN1010. Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden Dag Langmyhr
IN1010 Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et par eksempler
DetaljerInnhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java
INF høsten 2 Uke 4: 3. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Mål for uke 4: Innhold uke 4 Repetisjon m/ utvidelser:
DetaljerINF1000: noen avsluttende ord
Pensum Det som er gjennomgått på forelesningene INF1000: noen avsluttende ord Arne og Fredrik Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :
DetaljerIntroduksjon til objektorientert programmering
Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes
DetaljerHva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; }
Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; Hva skrives ut på skjermen når følgende kode utføres? int [] tallene =
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 10. juni 2009 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet
DetaljerEtter uke 6 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Hva skjedde ~1967? INF1001. Grunnkurs i objektorientert programmering
Etter uke 6 skal du Kjenne til motivasjonen for objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Forstå hva en klasse er, og forskjellen på klasse og objekt
DetaljerKonstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende:
Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i
DetaljerForkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14.
Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Gard Inge Rosvold (gardir@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 14. januar 2016 Forkurs INF1010 - dag 2 Feilmeldinger 2 Forkurs INF1010
DetaljerKlasser, objekter, pekere og UML. INF1000 - gruppe 13
Klasser, objekter, pekere og UML INF1000 - gruppe 13 Klasse Beskriver ofte ting fra den virkelige verden Veldig ofte et substantiv (Person, Bok, Bil osv.) class Person { String navn; int alder; } class
DetaljerForkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen
Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 7. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 2 Klasser og pekere Klasser
DetaljerInnhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk
Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8
DetaljerIN1010. Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden Dag Langmyhr
IN1010 Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et par eksempler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3110/4110 Programmeringsspråk Eksamensdag: 3. desember 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg:
DetaljerIntroduksjon til programmering og programmeringsspråk
Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus https://code.org/ Veldig høy-nivå programmering med Scratch End-user programming Overtone, Tidal, etc., bygger
DetaljerVelkommen til. INF våren 2016
Velkommen til INF1010 - våren 2016 Denne uken (onsdag og torsdag): Om INF1010 Java datastrukturer Klasser med parametre i Java Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 1 INF1010
DetaljerEndret litt som ukeoppgave i INF1010 våren 2004
Endret litt som ukeoppgave i INF1010 våren 2004!!!" # # $# ##!!%# # &##!'! Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare det. Les gjerne gjennom hele oppgavesettet før du begynner med
DetaljerTilstandsmaskiner med UML og Java
Tilstandsmaskiner med UML og Java DAT2160 DAT2160 Høst Høst 2002 2002 Tilstandsmaskiner Tilstandsmaskiner med med UML UML og og Java Java Hva er en (endelig) tilstandsmaskin? En tilstandsmaskin kan sees
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Torsdag 4. desember 2014 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)
Detaljerclass Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; }
Arv Arv (eng: inheritance) er en mekanisme for å bygge videre på eksisterende klasser og regnes ofte som varemerket til objektorientert programmering. Når arv brukes riktig, kan den gjøre koden ryddigere
Detaljer2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.
Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.
DetaljerINF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen
INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og
DetaljerArv. Book book1 = new Book(); book1. title = "Sofies verden" class Book { String title; } class Dictiona ry extends Book {
Arv Arv (eng: inheritance) er en mekanisme for å bygge videre på eksisterende klasser og regnes ofte som varemerket til objektorientert programmering. Når arv brukes riktig, kan den gjøre koden ryddigere
DetaljerTDT4100 Objektorientert programmering
Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Torsdag 12. august 2010, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikret av Svein Erik Bratsberg. Kontaktperson
DetaljerFeilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt
Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt Skjønne hvordan et program presist utføres og forberede seg på håndtering av feil INF1000, uke2 Ragnhild Kobro Runde Programmeringskrøll Programmet vil ikke kjøre
DetaljerINF våren 2017
INF1010 - våren 2017 Om Java Objekter og klasser Både for deg som kan og for deg som ikke kan Java Stein Gjessing Universitetet i Oslo Ny versjon etter forlesningen der tre meningsløse private modifikatorer
DetaljerFra problem til program
Fra problem til program Gitt et problem, hvordan går man fram for å programmere en løsning? UML klassediagrammer Enhetstesting Dokumentasjon Som student ønsker vi oss et program som kan holde oversikt
DetaljerRepitisjonskurs. Arv, Subklasser og Grensesnitt
Repitisjonskurs Arv, Subklasser og Grensesnitt Subklasser Klasser i OO-programmering representerer typer av objekter som deler et sett med egenskaper. En subklasse har egenskapene til en klasse + ett sett
DetaljerHvorfor objektorientert programmering? Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Læringsmål uke 7. Undervisning og pensum IN1000
Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2019 uke 7 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 7 Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerIN våren 2019 Onsdag 16. januar
IN1010 - våren 2019 Onsdag 16. januar Java Objekter og klasser Stein Gjessing Universitetet i Oslo 1 1 IN1010: Objektorientert programmering Hva er et objekt? Hva er en klasse? Aller enkleste eksempel
DetaljerIN våren 2018 Tirsdag 16. januar
IN1010 - våren 2018 Tirsdag 16. januar Java Objekter og klasser Stein Gjessing Universitetet i Oslo 1 1 IN1010: Objektorientert programmering Hva er et objekt? Hva er en klasse? Aller enkleste eksempel
DetaljerAnsvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use
DetaljerHvorfor objektorientert programmering?
Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2019 uke 7 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 7 Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: PRØVEEKSAMEN INF1000 Eksamensdag: Prøveeksamen 22.11.2011 Tid for eksamen: 12:15-16:15 Oppgavesettet er på
DetaljerProgrammering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005
Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det
DetaljerHva er en metode. Hva skjer når vi kaller en metode
Hva er en metode Uke 9 - Repetisjon av metoder, klasser og objekter Innkapsling: private og public Statisk programmering vs. programmering med objeker 18 okt. 2005, Arild Waaler Inst. for informatikk,
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerIntroduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus
Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Kategorisering av programmeringsspråk? Deklarativ vs. imperativ Lav nivå vs. høy nivå Kompilert vs. tolket
DetaljerEksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus
// class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen
DetaljerLæringsmål uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Innhold uke 7. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop
Læringsmål uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2018 uke 7 Siri Moe Jensen Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerINF1010 våren januar. Objektorientering i Java
INF1010 våren 2017 25. januar Objektorientering i Java Om enhetstesting (Repetisjon av INF1000 og lær deg Java for INF1001 og INF1100) Stein Gjessing Hva er objektorientert programmering? F.eks: En sort
DetaljerDagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser
Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Hva er objekter og klasser? Programmering med objekter Klassedeklarasjoner Generering av objekter Tilgang til elementer i objektene Objekt- og klassevariable
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnummer: Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Prøveeksamensdag : Tirsdag 10. november 2015 Tid
DetaljerINF1010 våren Arv og subklasser del 1
INF1010 våren 2015 Torsdag 12. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program
Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning
DetaljerINF1000 Prøveeksamen Oppgave 7 og 9
INF1000 Prøveeksamen Oppgave 7 og 9 Høst 2015 Siri Moe Jensen 7a) Skriv en klasse Gave med to variabler som forteller hva som er i gaven, og hvor mye den har kostet. Klassen skal ha en konstruktør med
DetaljerEtter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner
Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)
DetaljerKapittel 8: Programutvikling
Kapittel 8: Programutvikling Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk
DetaljerEKSAMEN 6108/6108N PROGRAMMERING I JAVA Alt trykt og skriftlig materiale.
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN I 6108/6108N PROGRAMMERING I JAVA 21. 12. 2015 Tid: 4 timer Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Framside + 5 sider Alt trykt og skriftlig
DetaljerSeminaroppgaver IN1010, uke 2
Seminaroppgaver IN1010, uke 2 1.a: Skriv en klasse HeiVerden.java. Klassen skal inneholde en main- metode (se på notatet fra tidligere). Inne i main -metoden skal programmet først la brukeren oppgi en
DetaljerINF1000 (Uke 15) Eksamen V 04
INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a
DetaljerINF1000 (Uke 15) Eksamen V 04
INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 10. juni 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på
DetaljerOblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven
Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven lørdag 19. okt 2013 Arne Maus Obligatorisk oppgave 4 Gulbrand Grås husleiesystem I denne oppgaven skal vi se på hans studenthus Utsyn. Utsyn består av 3 etasjer,
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon
Oversikt INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning Uttrykk
DetaljerINF1000: noen avsluttende ord
Pensum INF1000: noen avsluttende ord Arne og Ole Christian Det som er gjennomgått på forelesningene Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige
DetaljerJentetreff INF1000 Debugging i Java
Jentetreff INF1000 Debugging i Java Ingrid Grønlie Guren ingridgg@student.matnat.uio.no 11. november 2013 Kort om feilmeldinger i Java Java har to ulike type feilmeldinger som man kan få når man skriver
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnummer: UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet eksamen Eksamen i : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag : Mandag 3. desember 2007 Tid for
DetaljerKort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon
Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,
DetaljerINF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012
INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver
DetaljerAntall sider (inkl. forsiden): 7. Alle trykte og håndskrevne
Side 1 av 7 Bokmålstekst Emne: PROGRAMMERING (nytt pensum, 10 studiep.) Grupper: laa, lab, lac, lia, lib, lic Eksamensoppgaven best~r av: Tillatte hjelpemidler: Antall sider (inkl. forsiden): 7 Alle trykte
DetaljerINF1000 Eksamen 2014 (modifisert)
INF1000 Eksamen 2014 (modifisert) Oppgave 1 (4 poeng) a) Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført? tall = (5+3)*2 tall = tall+2 b) Anta at følgende programsetninger utføres. Hva skrives
DetaljerObjektorientert Programmering Ekstraordinær eksamen 2014
Objektorientert Programmering Ekstraordinær eksamen 2014 Høgskolen i Østfold 2014-01-13 Emnekode Emne ITF10611 Dato 13.01.2014 Eksamenstid 09:00-13:00 Hjelpemidler Faglærer Objektorientert Programmering
DetaljerINF1010 UML. Marit Nybakken 26. januar 2004
INF1010 UML Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 26. januar 2004 Liten tolkning av UML-kapittelet i læreboka. 1 UML-diagrammer Det finnes mange forskjellige typer UML-diagrammer for å dokumentere og planlegge
DetaljerIN Notat om I/O i Java
IN1010 - Notat om I/O i Java Mathias J.P. Stang, Tuva Kristine Thoresen, Ingrid Grønlie Guren 17. januar 2018 Dette notatet handler om I/O (input/output) i Java, og tar for seg innlesning fra terminal,
DetaljerEksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) og i emnet INF100-F Objektorientert programmering i Java I Løsningsforslag
Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 7 Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) og i emnet INF100-F Objektorientert
DetaljerOppsummering. Kort gjennomgang av klasser etc ved å løse halvparten av eksamen Klasser. Datastrukturer. Interface Subklasser Klasseparametre
Oppsummering Kort gjennomgang av klasser etc ved å løse halvparten av eksamen 2012. Klasser Interface Subklasser Klasseparametre Datastrukturer Hva er problemet? Oppgaven Emballasjefabrikken Renpakk skal
DetaljerEksamen. Objektorientert Programmering IGR 1372
+ JVNROHQL1DUYLN $YGHOLQJIRU7HNQRORJL Eksamen i Objektorientert Programmering IGR 1372 7LG'HVHPEHU± 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU 6NULYHVDNHU2UGE NHU -DYD6RIWZDUH6ROXWLRQV)RXQGDWLRQVRI3URJUDP 'HVLJQVNUHYHWDY/HZLV
DetaljerINF Obligatorisk innlevering 5
INF1000 - Obligatorisk innlevering 5 Frist: 2. Oktober kl 22:00 Temaer denne uka: Klasser og objekter. I denne obligen skal du som nytt tema jobbe med klasser og objekter, i tillegg til å bruke det du
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1010 Objektorientert programmering Dato: 9. juni 2016 Tid for eksamen: 09.00 15.00 (6 timer) Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:
DetaljerEKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN
EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN Fag-/kurskode OBJ110 Fag/kurs Objektorientert systemutvikling 1 Ansvarlig faglærer Viggo Holmstedt Ansvarlig fakultet ØS Klasse(r)/gruppe(r) IS2 Dato 13.12.2010 Eksamenstid,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00
DetaljerEksamen Objektorientert Programmering 2011
Eksamen Objektorientert Programmering 2011 Høgskolen i Østfold 2011-05-11 Emnekode ITF10611 Emne Objektorientert Programmering Dato 2011 05-11 Eksamenstid 09:00-13:00 Hjelpemidler To A4-ark (fire sider)
DetaljerFra krav til objektdesign
Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller
DetaljerObjektorientert programmering i Python
Objektorientert programmering i Python IN1000 Høst 2019 uke 8 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 8 Repetisjon fra forrige uke Definere en klasse, opprette og arbeide med objekter: How-to
DetaljerGjennomgang av eksamen H99
Gjennomgang av eksamen H99 Administrasjon av kurser, studenter og påmeldinger Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Oppgave 1 (15 %) (Besvares
Detaljer2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.
Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når
DetaljerOO-eksempel. Modellen ser slik ut: Studenter + antstudenter : int = 0
OO-eksempel I eksemplet er det deklarert tre klasser: 1) Fag (skal instansieres ett objekt for hvert fag) 2) Student (skal instansieres ett objekt for hver student) 3) Studenter (abstrakt klasse skal ikke
DetaljerIN1010 våren januar. Objektorientering i Java
IN1010 våren 2018 23. januar Objektorientering i Java Om enhetstesting Om arrayer og noen klasser som kan ta vare på objekter Stein Gjessing Hva er objektorientert programmering? F.eks: En sort boks som
DetaljerTDT4100 Objektorientert programmering
Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Tirsdag 2. juni 2009, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikrer Trond Aalberg. Kontaktperson under
Detaljer