En kort beskrivelse av helsevesenet i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En kort beskrivelse av helsevesenet i Norge"

Transkript

1 En kort beskrivelse av helsevesenet i Norge Tjenester, enheter og organisering, trender og tall KITH R 13/96 ISBN

2 Tittel En kort beskrivelse av helsevesenet i Norge Versjon 1.0 Forfatter(e) Emneord Prosjekt Oppdragsgiver Tilgjengelighet Tore Sæter og Vigdis Heimly Tjenester, enheter og organisering, trender og tall HGK KITH Åpen Antall sider 66 KITH-rapport R 13/99 ISBN Dato 12. september 1996 Ansvarlig signatur Bjørn Engum Direktør

3 Innhold INNLEDNING 3 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE 7 Overordnet organisering av helsevesenet i Norge 9 Helsevesenet og lovgivningen 12 Utviklingen i helsesektoren 14 Utfordringer 16 Utarbeidelse og iverksetting av nasjonal helsepolitikk 20 Andre institusjoner i helsevesenet 20 Organisasjoner i helsevesenet 23 NØKKELTALL FOR NORSK HELSEVESEN 25 INFORMASJONS-TEKNOLOGI I NORSK HELSEVESEN 27 VEDLEGG STORTINGSMELDING 50 - HELSEMELDINGEN 31 Meldingens formål og avgrensning 31 Sammendrag av meldingens innhold 32 STORTINGSMELDING 44 - VENTELISTEGARANTIEN 41 KOMMUNEHELSE-TJENESTE I NORGE 45 Lillesand - et eksempel på en kommunehelsetjeneste i en liten kommune 45 Tromsø - et eksempel på en kommunehelsetjeneste i stor kommune 46 INTERNASJONALT STANDARDISERINGSARBEID, IT 49 NORSK STANDARDISERINGSARBEID, IT 55 HVOR KAN MAN LESE MER OM DET NORSKE HELSEVESENET 59 NORSK - ENGELSK ORDLISTE FOR HELSEVESENET 61

4 HELSEVESENET I NORGE Kapittel Innledning Utvikling av medisinske informasjonssystemer, standarder og overordnede krav skjer i hovedregelen i samarbeid mellom helsevesenet brukergrupper, fagmiljøer og leverandører. Utviklingen skjer i stadig større grad som internasjonalt samarbeid. Helsemyndighetene har et overordnet ansvar for dette arbeidet, både for å initiere, koordinere og prioritere tiltak, samt å bidra til en viss grad av finansiering. En kort beskrivelse av helsevesenet i Norge tilgjengelig på norsk og engelsk har lenge vært savnet i denne sammenheng som grunnleggende informasjon til samarbeidsparter. Dette heftet er et forsøk på å lage en slik beskrivelse. Vedlegget «Hvor kan man lese mer om det norske helsevesen» gir pekere til kilder for mer informasjon. Målgruppen for denne rapporten er: 1. Brukergrupper eller fagmiljøer i helsevesenet som har ansvar for eller deltar i arbeid med utvikling av informasjonssystemer, 2. leverandører og tilbydere av informasjonsteknologiske varer og tjenester til helsevesenet, 3. ansatte i helsevesenet som ønsker kunnskap om overordnede forhold i norsk helsevesen og 4. deltagere i internasjonalt arbeid som trenger en kortfattet presentasjon av norsk helsevesen. Hovedfokus i denne rapporten er de ulike formene for helsetjenester som tilbys i Norge, og hvordan helsevesenet er organisert for å kunne realisere disse. Rapporten inneholder også viktigste nøkkeltall, et lengre bidrag om reformtiltak i det norske helsevesen med spesiell relevans for utviklingen av IT-systemer. I Norge står primærhelsetjenesten sentralt, og en beskrivelse av kommunehelsetjenesten i en «stor» og en «liten» kommune er tatt med for å vise dette. Rapporten avsluttes med et kapittel om videre lesning og en norsk-engelsk ordliste for helsevesenet. 3

5 INNLEDNING Kilder Denne beskrivelsen av norsk helsevesen er utarbeidet som en del av HGK prosjektet (Helsevesenets Generelle Kravspesifikasjoner) og er basert på følgende hovedkilder: Et bidrag skrevet av Sosial- og helsedepartementet tittelert Reform av helsevesenet i Norge til en OECD rapport om helsevesenet i medlemslandene, Helseboka 1995, en beskrivelse av status og hovedtrekk ved utviklingen i befolkningens helsetilstand og virksomheten i helsetjenestene i perioden 1980 til og med 1993 Stortingsmelding nr. 50 (93-94) «Helsemeldingen, Samarbeid og styring - mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste» Innstilling 165 ( ). Innstilling fra sosialkomitéen om samarbeid og styring - mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste. Stortingsmelding nr 44. (95-96) «Ventelistegarantien - kriterier og finansiering» NOU 5, 1996 «Hvem skal eie sykehusene?». I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 50, vedtok Stortinget å be «..Regjeringen om å utrede konsekvensene av en statlig overtakelse av kapitalkostnadene for regionsykehusene og en statlig overtakelse av hele drifts- og eieransvaret for disse sykehusene.». en forskningsrapport fra Televerkets Forskningsavdeling MEDIS - Medisinsk Informasjonsservice (TF R 22/91) som beskriver organiseringen og flyten av informasjon i norsk helsevesen, en rapport fra Andersen Consulting og Burson-Marsteller The Future of European Health Care - Scandinavia, 1993, den årlige rapporten om aktiviteten innen somatiske sykehus i Norge for 1995 SAMDATA SYKEHUS - Sammenligningsdata for somatisk fylkeshelsetjeneste 1995, og søsterpublikasjonen for psykiatri SAMDATA PSYKIATRI - Sammenligningsdata for psykiatrisk fylkeshelsetjeneste 1994 Standarder for medisinsk informasjonsteknologi og telemedisin utgitt av Norsk Allmennstandardisering og Sosial- og helsedepartementet 1996 Norges offisielle statistikk Statistisk Årbok 1996 utgitt av Statistisk Sentralbyrå (ISBN ) og verdensstatistikk fra "Pocket World in Figures, 1994" utgitt av The Economist, en rapport fra Idebank for helsetjenesten Kompetansemiljøer for helsetjenesten

6 INNLEDNING Norges lover, lovsamling for helse- og sosialsektoren, Ad notam Gyldendal AS 5

7

8 HELSEVESENET I NORGE Kapittel Offentlig helsetjeneste for alle Helsetjenesten og de ulike trygde- og sosialtjenester utgjør kjernen i de velferdsstatlige ordninger. Det er en målsetting at tjenestetilbudet skal omfatte alle, uavhengig av bosted og betalingsevne, og at det blir tatt hensyn til at ikke alle har samme muligheter til å nå fram med sine behandlingsbehov. Offentlig helsevesen Helsevesenet i Norge tilbys av det offentlige; mer enn 95 % av de totale kostnader til helsevesenet dekkes av offentlige myndigheter (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) eller av Folketrygden, resten dekkes av pasientene direkte. Folketrygden omfatter alle gjennom obligatorisk medlemskap, og er finansiert gjennom en øremerket del av skatteinngangen. Det er et offentlig ansvar å tilby helsetjenester til alle i Norge. Både privatpraktiserende helsepersonell, institusjoner eid og drevet av frivillige organisasjoner og noen svært få kommersielle sykehus finnes og bidrar til det samlede helsevesen, men ansvaret ligger hele tiden hos offentlig forvaltning. I Stortingsmelding 50 og Innstilling 165 blir det presisert at utviklingen av helsetjenesten i de kommende årene fortsatt skal være underlagt offentlig styring, og at hoveddelen av helse- og omsorgstjenestene fortsatt skal finansieres av fellesskapet. Alle sykehustjenester for innlagte pasienter er gratis og dekkes av tilskudd og lokale skatter. Ifølge nåværende regelverk må pasientene delvis dekke kostnadene for polikliniske og medisinske tjenester samt røntgenundersøkelser. Alle medisinske honorarer fastsettes av regjeringen. Et antall beskyttelsesmekanismer har blitt bygd inn i systemet for å sikre at forbrukere av helsetjenester ikke blir økonomisk overbelastet. Den nåværende regelen (1996) er at ingen skal betale mer enn NOK 990 per år i helseutgifter (dette omfatter legebehandling, reisekostnader og medisiner på «blå resept»). Alle typer helsetjenester tilbys, fra hjemmesykepleie, forebyggende primærhelsetjeneste, svangerskaps- og spedbarnshelsetjeneste via allmennlegetjenester til sykehus og annen institusjonshelsetjeneste. Desentralisert helsetjeneste Ettersom omfanget av helsevesenet har økt, både totalt og i forhold til andre offentlige utgifter, har desentralisering av ansvaret for planlegging, finansiering og drift blitt et mer og mer viktig prinsipp i norsk helsevesen. 7

9 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Ansvaret for flere og flere helsetjenester har gjennom flere år blitt overført fra stat til fylke og fra fylke til kommune. Figur 1: Norge i Europa (over) og de norske fylker med tall som angir helseregion (under). Norge Finnmark 5 Troms 5 Nordland 5 Sogn og Fjordane 3 Buskerud 2 Rogaland Møre og Romsdal 4 Nord-Trøndelag 4 Sør-Trøndelag 4 Hedmark 1 Oppland 1 Akershus 2 Østfold 2 Oslo 1 Vestfold 2 Telemark 2 Aust-Agder 2 Vest-Agder 2 Norge med en befolkning på ca 4,370 millioner (januar 1996) er det nordligste og tynneste befolkede landet på det europeiske fastlandet med 13 innbyggere per km². Til tross for (eller kanskje fordi?) vi ligger helt i utkanten av Europa er Norge kommet langt både innen økonomisk og sosial utvikling. Norge er en aktiv deltager i de fleste internasjonale samarbeidsfora. Norge er medlem av WTO (World Trade Organisation), EFTA (European Free Trade Association) og EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde), OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development), FN, WHO og andre internasjonale samarbeidsfora. 8

10 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Utgifter til helsetjenester Den totale kostnaden ved helsevesenet i Norge (1993) er NOK millioner som gir en utgift til helsevesenet på 7,6 % av brutto nasjonalprodukt. Dette tallet er ekslusiv trygder og sosiale ytelser. Etterspørselen etter helsetjenester er nært knyttet til aldersfordelingen i befolkningen og Norge har verdens nest eldste befolkning (1991, 16,4 % av befolkningen over 65) og den årlige befolkningsveksten i befolkning over 75 er forventet å bli 2,5 % per år fram til år Overordnet organisering av helsevesenet i Norge Norge styres av et tre-nivå parlamentarisk forvaltningssystem med stat, fylke og kommune som styres av hhv storting, fylkesting og kommunestyre. Det er 19 fylker (gjennomsnitt ca innbyggere i hvert fylke) og 439 kommuner (gjennomsnitt ca innbyggere i hver kommune) i Norge. Oslo er både kommune og fylke. De ulike helsetjenestene planlegges, tilbys og finansieres av alle tre nivåer. De fylkeskommunale og statlige utgiftene til helseformål, målt som brutto driftsutgifter (dvs utgifter til lønn og vareinnsats), var i 1993 om lag 7 ganger så store som de kommunale. Fylkeskommunen Helseregionene Fylkeskommunene ble opprettet i 1976 for å ivareta oppgaver og funksjoner som var hensiktsmessige å desentralisere, men som var ikke egnet som for den enkelte kommune. Fylkeskommunen hadde opprinnelig hovedansvaret for drift av både sykehus og sykehjem. Fra 1988 ble sykehjemmene et kommunalt ansvar, og fra 1991 ble tidligere Helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) avviklet som særomsorg, og ansvaret ble overført til kommunene. Primærhelsetjenesten er kommunalt ansvar, men spesialisthelsetjenester hovedsakelig er et fylkeskommunalt ansvar. 75 % av de fylkeskommunale helseutgiftene går til drift av sykehusene. Behovene for spesialisering og et større pasientgrunnlag har ført til at det har blitt innført et mellomnivå mellom fylke og stat gjennom at fylkene er inndelt i 5 helseregioner. Denne inndelingen berører hovedsakelig sykehus og andre deler av institusjonshelsetjenesten. Innen hver helseregion finnes et regionalt helseutvalg som koordinerer tilbudet av helsetjenester mellom de aktuelle fylkene. Hver region har et regionsykehus som også er universitetssykehus. Helseregionene, regionens befolkningstall, regionsykehus og de tilhørende universiteter er beskrevet i figur 1 og tabell 1. 9

11 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Tabell 1: Norske helseregioner, fylker, befolkning, regionsykehus og universitet. Sykehusene Helseregion med fylker Befolkning (1996) Regionsykehus med plassering Universitet 1. Oslo, Hedmark, Oppland Ullevål Sykehus, Oslo Universitetet i Oslo 2. Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Rikshospitalet, Oslo Universitetet i Oslo Akershus, Østfold 3. Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Haukeland Sykehus, Bergen Universitetet i Bergen 4. Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag Regionsykehuset i Trondheim, Trondheim Universitetet i Trondheim 5. Nordland, Troms, Finnmark Regionsykehuset i Tromsø, Tromsø Universitetet i Tromsø I tillegg til regionsykehusene er det andre sykehus i hver region (sentralsykehus og fylkessykehus), og det finnes 11 statlige spesialsykehus som har et nasjonalt ansvar for behandling av sjeldne og alvorlige sykdommer. Mest kjent er Rikshospitalet og Det norske Radiumhospital, begge i Oslo. Psykiatriske behandlingstilbud finnes både i egne sykehus, i avdelinger innen somatiske sykehus og i en økende grad utenfor institusjoner. En komplett liste over norske sykehus finnes i ( 1, 2 ). Totalt finnes det 79 somatiske sykehus i Norge med senger ( 1 ). Innen psykiatrien finnes 6537 heldøgnsplasser for voksenpsykiatri og 290 heldøgnsplasser innen barne- og ungdomspsykiatri. Mer og mer av psykiatrisk behandling foregår i mindre, lokale enheter og poliklinisk, men her finnes færre gode indikatorer, detaljer om dette finnes i ( 2 ). Det er få private, kommersielle sykehus i Norge. Disse er finansiert gjennom direkte pasientbetaling, men det offentlige helsevesenet kjøper også tjenester fra de private sykehusene. Poliklinisk behandling ved disse sykehusene er refundert fra Folketrygden som for andre private spesialister. Disse kommersielle sykehusene kan bare etableres etter regjeringens godkjenning. En av hovedgrunnen for den restriktive praksis vedrørende private sykehus, har vært overkonsentrasjon av helsepersonell i byene i det sørlige Norge. 1 SAMDATA SYKEHUS SAMDATA PSYKIATRI

12 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE De ulike helsetjenester for ulike pasientgrupper er organisert som gitt i Tabell 2: Tabell 2: Tilbud av helsetjenester i Norge, tjeneste, ansvar, hovedtilbyder, hovedfinansiering og lovregulering. Helsetjeneste Ansvar Hoved tilbyder Hoved finansiering Regulert av Alkohol- og rusmiddelomsorg Fylke Fylke Fylke Sosialtjenesteloven, 1991 Ambulanse tjenester Fylke Fylke / private Fylke Sykehusloven, 1969 Barnevern Kommune/ Kommune/ Kommune/ Barnevernloven, 1992 fylke fylke fylke Barns helsestell Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Eldreomsorg Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Folkehelse Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Fysioterapitjenester Kommune Kommune/ privat praktiserende Folketrygden / direkte pasient Kommunehelsetjenesteloven, 1982 finansiert Helseopplysning Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Helsevern for Psykisk Utviklingshemmede Kommune Kommune Kommune Psykisk helsevern loven, 1961, Midl. lov om avvikling av fylkenes HVPU 1988 Hjemmesykepleie Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Laboratorietjenester Fylke Fylke/ private laboratorier Folketrygden Sykehusloven, 1969 Legemidler Private apotek Folketrygden / direkte pasient finansiert Legemiddelloven, 1992 Legevakt Kommune Kommune Kommune / Folketrygden Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Lovgivning Storting/ regjering Luftambulanse Statlig Staten / private Staten Sykehusloven, 1969 Medisinsk nødmeldetjeneste Fylke Fylke Fylke Sykehusloven, 1969, Ot.prop Miljørettet helsevern Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Mor- og barnhelsevern Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Pleiehjem Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Poliklinikktjenester Fylke Fylke Folketrygden Sykehusloven,

13 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Helsetjeneste Ansvar Hoved tilbyder Hoved finansiering Folketrygden Regulert av Primærhelsetjeneste Kommune Kommune / privat praktiserende Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Psykiatrisk institusjonshelsevern Fylke Fylke Fylke Psykisk helsevernloven, 1961 Rehabilitering Fylke Fylke Fylke Sykehusloven, 1969 Røntgenlaboratorier Fylke Fylke / private Folketrygden Sykehusloven, 1969 laborato- rier Skolehelsetjeneste Kommune Kommune Kommune Kommunehelsetjenesteloven, 1982 Spesialiserte sykehustjenestetrygden Stat Stat Fylke / Folke- Sykehusloven, 1969 Spesialisthelsetjeneste Fylke Fylke/ Privat Fylke/ Folketrygden Sykehusloven, 1969 praktiserende Sykehus Fylke Fylke Fylke Sykehusloven, 1969 Tannhelsetjeneste for barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, pensjonister og i områder uten privatpraktiserende tannleger Fylke Fylke Fylke Tannhelsetjenesteloven, 1983 Økonomiske rammebetingelser Fylke Storting / regjering Tannhelsetjeneste generelt Privatpraktiserende tannleger Helsevesenet og lovgivningen Pasient finansiert Tannhelsetjenesteloven, 1983 Hovedlovgivingen vedrørende forvaltning og organisering av helsevesenet i Norge er Sykehusloven og Kommunehelsetjenesteloven. Sykehusloven Det fantes ingen generell lov som regulerte sykehussektoren før På femtitallet ble det klart at sykehusene var truet av stagnasjon. Finansieringen av helsevesenet fungerte ikke godt. Regjeringen hadde satt et tak på Folketrygdens refusjon per liggedøgn. Kostnadene steg raskere enn refusjonene. I 1957 foreslo Helsedirektøren at en bredt sammensatt komite ble oppnevnt for å utrede retningslinjer for en ny sykehuspolitikk. Dette resulterte i Lov om Psykisk Helsevern (1961) og senere i Sykehusloven i juni, 1969 (trådte i kraft i 1970). Sykehusloven introduserte en felles system for alle medisinske institusjoner. Fylkene ble ansvarlig for planlegging, utbygging og drift av sykehus og for å dekke behovet i sine respektive befolkninger for sykehusbehandling. Finansieringen ble i Sykehusloven beskrevet som følger; godkjente institusjoner ville få 75 % av godkjente driftskostnader dekket av Folketrygden, resten skal dekkes av fylkene. 12

14 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Den sterke inflasjonen i syttiårene med omfattende økning i sykehuslønninger resulterte i en rask økning i driftskostnadene i sykehus. Kortere arbeidstid for spesielle typer helsepersonell bidro også til økende kostnader. Dette førte til at bidraget til sykehusene fra Folketrygden for dekning av 75 % av driftskostnadene økte med mer enn 20 % årlig. Mange fylker hadde utsatt sine planer for sykehus utbygging i påvente av Sykehusloven. Det fordelaktige 75% statlige bidraget oppmuntret fylkene til å iverksette sykehusutbygging. De samlede planene fra alle 19 fylker ble derfor vurdert til å være for omfattende i forhold til tilgjengelige pengeog personellressurser og man ble nødt til å bremse utbyggingen. I 1974 la Regjeringen fram en Stortingsmelding «Sykehusutvikling i et Regionalisert Helsevesen» hvor en finansieringsstrategi for de regionale helsetjenester ble foreslått. Hovedidéen var et ønske om å etablere en uniform struktur og organisasjon for helsevesenet. Det ble hevdet i meldingen at den raske økningen i ressursbruk krevde bedre koordinering for å oppnå en mer effektiv totalutnyttelse av ressursene. En reduksjon i vekstraten ble oppnådd ved å sette et tak på beløpet som Folketrygden samlet kunne dekke for driftsutgifter til sykehus i Norge, ved å redusere mulighetene for å låne til investeringer i byggeprosjekter og ved å etablere et tak på antall nye stillinger for helsepersonell. Rammetilskudd For å motvirke overforbruk og for å sikre statlig kontroll over ressursforbruket endret man i 1980 refusjonssystemet til et system hvor fylkene ble finansiert gjennom rammetilskudd for sykehustjenester, spesialisttjenester, tannpleie og kostnad ved pasienttransport. Rammetilskuddene ble basert på objektive kriterier som antall innbyggere, aldersfordeling og dødsrater. I 1986 ble det generelle rammetilskudd-prinsippet introdusert i norsk helsevesen. Disse rammetilskuddene besto av sektorrammer og generelle rammer, totalt åtte forskjellige rammetilskudd fordelt over statsbudsjettet til fylker og kommuner, fire av tilskuddene gikk til fylkene. I 1994 ble dette systemet forandret til et mer forenklet system med bare ett rammetilskudd. Kommunehelsetjenesteloven På syttitallet fremsto norsk primærhelsevesen som en oppstykket organisasjon med ulik finansiering, dårlig koordinering og uklare ansvarsforhold. I en stortingsmelding om regionalisert helsevesen, ble to viktige prinsipper formulert som senere har blitt retningsgivende for utviklingen av helsetjenester i kommunene: 1. Distriktshelsetjenesten skal omfatte primærhelsetjenester og være grunnlaget for resten av helsevesenet. 2. Distriktshelsetjenesten skal ha ansvar for å etablere de nødvendige kontakter med befolkningen i distriktet og være koblingen mellom de mer spesialiserte delene av helsevesenet på den ene side og individet, familien og lokalsamfunnet på den andre siden. 13

15 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Man trengte tid for å forberede den nye lovgivningen. Forsøk på å regulere legetjenester ble møtt med motstand fra mange parter, blant disse Den norske lægeforening. Tidlig på åttitallet ble beslutningen endelig tatt om å regulere primærhelsetjenestene utenfor sykehus. Kommunehelsetjenesteloven ble vedtatt av Stortinget i 1982 etter at en rekke tilføyelser hadde blitt gjort for å beskytte privatpraktiserende legers frihet til å velge hvor de vil praktisere og for å gi pasienter retten til å velge lege. Kommunehelsetjenesteloven ble iverksatt i Det nye systemet for å finansiere kommunehelsetjenesten som ble innført gjennom denne loven, førte til store endringer. Rammetilskuddet erstattet refusjonsordningen for hjemmepleie, statlig ansettelse av distriktsleger og Folketrygdens refusjon til privatpraktiserende leger og fysioterapeuter. Før reformen refunderte staten 100 % av utgiftene til distriktsleger og 75% av utgiftene til hjemmepleie. Dette hadde ført til at kommunene hadde prioritert disse tjenestene framfor andre uten denne gunstige finansieringen. I 1987 ble Kommunehelsetjenesteloven utvidet til å omfatte miljørettet helsevern i kommunene. Utviklingen i helsesektoren Økte bevilgninger Flere pasienter Ventelistegarantien Bevilgningene til helsetjenesten har økt fra NOK millioner kroner i 1980 til NOK millioner kroner i 1993 (målt i faste 1993-kroner). Veksten har vært størst i kommunehelsetjenesten hvor det har vært en betydelig økning i antall årsverk for å dekke pleie- og omsorgsbehovet hos den økende andelen eldre, og til å gjennomføre ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det behandles flere pasienter ved norske sykehus enn noen gang. I 1995 var antallet sykehusopphold og antall polikliniske konsultasjoner var Antall innleggelser på somatiske sykehus økte med 8 prosent i perioden 1991 til Økningen i antall sykehusopphold i denne perioden skyldes i første rekke flere pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp og som har fått medisinsk behandling. Antallet innleggelser hvor pasienten fikk kirurgisk behandling endret seg ikke nevneverdig i perioden. Ventelister for sykehusbehandling har blitt kategorisert i prioritet etter diagnose og grad av sykdomsalvorlighet ifølge et prioritetssystem utarbeidet av det såkalte «Lønning-utvalget». Pasienter med alvorlige sykdommer, men som ikke trenger øyeblikkelig hjelp, skal ha en garanti fra nasjonale myndigheter om at ventetid ikke skal overstige seks måneder. Fylkets sykehus er forpliktet til å tilby behandling til pasienter som har ventet for mer enn seks måneder. 3 SAMDATA SYKEHUS 1995, Tabell 8.2 og

16 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Ventsys 1995 Omstillingstiltak Prosjektet «Ventsys 1995» er fra 1. januar 1996 godkjent av sosial- og helsedepartementet som grunnlag for fylkeskommunal rapportering av ventelistetall. Hensikten med systemet er å forbedre oversikten over ventelistene i landet, fylkeskommunene og ved det enkelte sykehus ved innsamling av anonymiserte individbaserte ventelistedata for behandlede pasienter. Det har vært gjennomført betydelige omstillingstiltak ved sykehusene. Dette har bidratt til at sykehusene er blitt mer kostnadseffektive. Bruken av poliklinisk behandling og dagbehandling har økt og liggetiden er gått ned. Sykehusstrukturen er forskjellig fra fylke til fylke, og det er forskjeller i behandlings- og innleggelsesrutiner. Det er derfor behov for å utvikle en mer hensiktsmessig sykehusstruktur og faglige rutiner som kan sikre god kvalitet, tilgjengelighet og økt kapasitet. Innen psykisk helsevern har det skjedd en endring i retning av kortere liggetid og mer aktive behandlingstiltak. Omstillingsprosessene på dette området har ikke kommet like langt i alle fylker. Det blir viktig å finne fram til en riktig og balansert dimensjonering av det psykiatriske behandlingstilbudet. Dette gjelder antall institusjonsplasser i psykiatriske sykehus/ sykehusavdelinger, poliklinikker, bo- og behandlingssentre og i langtidsomsorgen. Enkelte kommuner har kommet i gang med å bygge ut tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, men i de fleste kommuner er tilbudet til denne gruppen mangelfullt. Helsepersonell I 1991 arbeidet snaut mennesker i helsetjenesten. Dette utgjør mer enn 10 % av alle yrkesaktive. Andelen av den yrkesaktive befolkning som er sysselsatt i produksjon av helsetjenester er blitt mer enn fordoblet de siste 20 årene. Av yrkesgrupper som gir behandling og pleie, er leger, tannleger, fysioterapeuter og syke- og hjelpepleiere de største. Universitetsdelen av regionsykehusene har ansvar for utdanning av leger og spesialist-sykepleiere og for å drive pasientrettet forskning. Regionale høgskoler og videregående skoler har ansvar for utdanning av sykepleie, laboratorie- og administrativt helsepersonell. Det har skjedd en betydelig opptrapping av de fleste helsepersonellutdanninger de siste årene. Det var i 1996 planlagt å ta opp 490 studenter til medisinerstudiet, mens tilsvarende tall for 1990 var 310. Tilsvarende tall for sykepleie var 3298 i 1995 og 2519 i Mange leger fra Sverige og Danmark har også fått tildelt autorisasjon for å arbeide i Norge. I 1995 fikk 391 leger fra disse landene autorisasjon. Etableringen av nye stillinger for leger i sentrale deler av landet er regulert både på fylkes og kommunalt nivå, med målet å fremme en geografisk rettferdig fordeling av leger. Godkjenning skjer for alle typer stillinger av en todelt kommisjon som representerer regjeringen og Legeforeningen. 15

17 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Dette inkludere ikke privatpraktiserende som ikke har kontrakt med fylke eller kommune. Et økende antall leger velger å drive privat praksis. I 1995 var ca 51% av alle medisinerstudenter kvinner, og av alle leger under 30 år er 56% kvinner. Institusjoner og sengeplasser Antall sykehus og antall sengeplasser i sykehusene er synkende. I perioden 1980 til 1992 har sengetallet gått ned med 28 % i de somatiske institusjonene, og med 40 % i de psykiatriske institusjonene. Nær en tredjedel av sengeplassene var i 1994 i de psykiatriske tjenestene. På tross av færre sengeplasser, behandles det flere pasienter i sykehusene enn tidligere, og det har vært en kraftig økning i tallet på poliklinisk behandlede pasienter. Det har vært en økning i sykehjemsplassene og en nedgang i aldershjemsplassene fra 1989 til Institusjonsplasser ser ut til å rettes mot de mest hjelpetrengende i tillegg til at antall plasser i serviceboliger øker. Denne økningen har imidlertid ikke holdt tritt med økningen i antall eldre. Utfordringer Utfordringene fremover blir å dimensjonere helsetjenesten riktig i forhold til den utviklingen vi står overfor. Kvaliteten på helsetjenestene må sikres og vi må tar vare på de sterke sidene ved dagens helsevesen. Nye behandlingsmuligheter Eldrebølgen Hvordan skal regionsykehusene drives? Norge står, i likhet med andre land, overfor store utfordringer i helsepolitikken og utformingen av helsetjenestene. Den medisinske utvikling går raskt og gir nye behandlingsmuligheter for lidelser vi tidligere sto maktesløse overfor. Dette øker presset mot helsetjenesten og krever økte ressurser. På andre områder skaper utviklingen enklere og billigere behandlingsformer og frigjør ressurser til andre oppgaver. Denne utviklingen skaper stadig større forventninger til hva helsetjenesten skal utføre. I tillegg endres sykdomsbildet i befolkningen slik at vi vil få relativt flere med kroniske og sammensatte lidelser. Vi får stadig flere av de eldste eldre i befolkningen som har større behov for helsetjenester, pleie og omsorg enn andre grupper. Denne utviklingen skaper press på helsetjenesten i alle utviklede land. Det gjelder både i land med sterke private innslag i helsetjenesten og i land med sterk offentlig styring. I forbindelse med arbeidet med Stortingsmelding 50 ( ), Helsemeldingen, ble det oppnevnt et utvalg (Hellandsvikutvalget) for å utrede konsekvensene av en eventuell statlig overtagelse av kapitalkostnadene for regionsykehusene og en statlig overtagelse av drifts- og eieransvaret for disse sykehusene. Utvalget anbefalte ikke statlig overtagelse av drifts- 16

18 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE og eieransvar for regionsykehusene, men presiserte nødvendigheten av en bedre regional samordning av sykehustjenesten enn tilfellet er i dag. Selv om utvalget var enige om behovet for en sterkere regional samordning, var det ulikt syn på hvordan dette best kan skje samtidig som en også ivaretar andre hensyn. Utvalget har vurdert ulike modeller for eierskap og finansiering. En har festet seg ved tre modeller, som en har valgt å utrede nærmere. 1. Regionalisert sykehusvesen med fylkeskommunen som eier - løst formalisert regionalt samarbeid 2. Formalisert interfylkeskommunalt samarbeid - interfylkeskommunalt selskap 3. Regionalisert sykehusvesen med staten som eier Stortinget skal behandle denne saken videre i Ventelistegarantien Rammetilskudd Flere sykehus har i dag problemer med å oppfylle ventelistegarantien, og det vurderes løpende hvilke tiltak som skal iverksettes. 94 % av pasientene med ventetidsgaranti får behandling innen seks måneder. For enkelte pasientgrupper, særlig mennesker med kroniske lidelser og med psykiske lidelser, men også andre grupper - er det imidlertid behov for økt behandlingskapasitet. Erfaringene med rammetilskuddsordningen kan oppsummeres som følgende: Fordeler ved rammetilskudd: Rammetilskudd er enkel å administrere og har små transaksjonskostnader. Systemet sikrer også en geografisk rettferdig fordeling av ressursene mellom kommunene og mellom fylkene. Systemet gir fylkene, sykehusene og kommunene et klart ansvar for tjenesteproduksjonen. Systemet sikrer kostnadskontroll og kostnadsbegrensning på de ulike forvaltningsnivåer med det resultat at det ikke har vært noen eksplosjon i kostnader til helsevesen i Norge. Ulemper ved rammetilskudd: Systemet gir få insentiver til produktivitet og effektivitet. Det er et lite fleksibelt system som kan føre til køer og medisinsk u- akseptable ventetider. Systemet tilpasser seg ikke raskt til forandringer i behov og befolkningens preferanser. 17

19 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE Systemet med desentralisering av ansvar og statlige rammetilskudd for sykehustjenester har i løpet av de siste 13 år resultert i et behov for sterkere finansielle insentiver. Det er et behov for nærmere forbindelse mellom måten sykehus finansieres og deres aktiviteter og produksjon. Når man vurderer geografi, nåværende sykehus struktur og de tynt befolkede delene av landet, er konsekvensen av en fullskala reform mot en framtidig betalingssystem usikre. Småskala prøveprosjekter har vært nødvendig for å legge grunnlaget for reform tiltak. Med den kontinuerlige forbedringen av DRG klassifikasjonssystemet, er en kombinert finansiering basert på både rammetilskudd og en innsatsstyrt finansiering, en måte å innføre insentiver i sykehus systemet som burde øke kosteffektiviteten og gi nasjonale myndigheter bedre informasjon om både kostnader og aktiviteter. Dagens finansieringssystem er bygget på dette prinsippet hvor fylkeskommunene mottar rammetilskudd fra staten som igjen utgjør den viktigste finansieringskilden for sykehus. Dagens ordning kan imidlertid best beskrives som en blandingsmodell idet statlige refusjonsordninger og gjestepasientinntekter utgjør viktige elementer i modellen. En ren rammefinansieringsmodell og en ren stykkprismodell danner ytterpunktene for diskusjonen. Enhver finansieringsmodell har innebygde fordeler og u- lemper. Innsatsstyrt finansiering av sykehus Innsatsstyrt finansiering er en blandingsmodell som ivaretar positive sider ved dagens rammefinansieringssystem samtidig som elementet av aktivitetsbasert finansiering utvides. Innsatsstyrt finansiering baseres på at fylkeskommunen har eier- og driftsansvar for sykehusene. Rammetilskudd til fylkeskommunen vil fortsatt være det viktigste grunnlaget for finansiering av sykehus. I St meld nr 50 ( ) anbefalte departementet at DRG-systemet (Diagnose-Relaterte-Grupper) ble brukt som grunnlag for informasjon, planlegging og resssursstyring i alle fylkeskommuner. Ved behandlingen av meldingen sluttet stortingsflertallet seg til dette. En innsatsstyrt finansiering tenkes basert på bruk av DRG-systemet. På grunnlag av medisinsk informasjon som registreres rutinemessig i sykehusenes pasientadministrative systemer klassifiseres pasientene i grupper med en fastsatt refusjonssats pr. pasient. Refusjonssatsene er normerte priser, beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige behandlingskostnader knyttet til de ulike gruppene. Betalingen bør utløses for alle pasienter som behandles inneliggende i somatiske sykehus. Økt aktivitet skal kreve medfinansiering fra fylkeskommunene. Den statlige DRG-refusjonen bør derfor ligge under marginalkostnaden. Flere ulemper har vært anført mot en aktivitetsbasert finansieringsordning. En slik finansieringsform kan innebære svakere kostnadskontroll for 18

20 OFFENTLIG HELSETJENESTE FOR ALLE statens samlede utgifter til sykehus. Videre vil en slik ordning innebære en fare for utilsiktet vridning av behandlingstilbudet på bekostning av pasientgrupper som ikke omfattes av ordningen, f.eks psykiatri. Systemet kan forsterke geografiske ulikheter pga ulik finansiell situasjon i fylkeskommunene. Utformingen av innsatsstyrt finansiering må ta hensyn til følgende: nivå på refusjonssatsen behovet for utgiftskontroll utilsiktede vridninger i behandlingstilbudet refusjon til sykehus eller fylke ivaretakelse av forskning og kompetanseoppbygging i sykehusene fordelingseffekter av ordningen takster for dag- og poliklinisk virksomhet sanksjoner/belønning ved brudd på ventelistegarantien Hele finansieringssystemet må løpende følges opp for å evaluere eventuelle virkninger av de svake sidene. Den viktigste målsettingen med innsatsstyrt finansiering er å få til en økning i behandlingsaktiviteten. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor stor økning dette kan stimulere til. Effekten av ordningen er bl.a. avhengig av eksisterende kapasitetsutnyttelse på sykehusene. Begrensede personellressurser på kort sikt tilsier at økningen hovedsaklig må skje gjennom bedre utnyttelse av eksisterende personell, bla. gjennom bruk av overtid. Dette kan fordre en høy sats for å kunne oppnå ønsket effekt. Administrative hensyn taler for en relativ lav sats. Det vil være forhold med selve refusjonssystemet som er viktig å tilpasse gjennom en forsiktig oppstart. Faren for uønskede vridningseffekter mellom pasientgrupper og geografisk skjevfordeling tilsier i tillegg at refusjonssatsen er lav. Disse forhold taler samlet for en refusjonssats i størrelsesorden %. Stortinget har høsten 1996 vedtatt av 30% av sykehusene inntekter skal baseres på innsatsstyrt finansiering fra sommeren Restrukturering av sykehusene Den norske sykehusstrukturen er et resultat av vår geografi og det faktum av vi bor i en tynt befolket land. Det er mer enn 60 somatiske sykehus med fulltids medisinsk beredskapskapasitet og fasiliteter. Dette er heller lite effektivt, da kommunikasjons- og transportmuligheter har blitt dramatisk forbedret, spesielt gjennom etableringen av ambulansehelikopterbaser som dekker hele landet. Kostnaden med fulltids medisinsk beredskapskapasitet i alle sykehus er for høy. Et antall mindre sykehus, med 19

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Går produktiviteten ned?

Går produktiviteten ned? Helse- og omsorgstjenester Somatiske sykehus Anne Mundal Sykehuslegene: Går produktiviteten ned? Antall korrigerte sykehusopphold per legeårsverk er redusert med om lag 6 prosent i perioden 992 til 998.

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø ISF Evaluering av ordningen Øyvind Sæbø Oppdraget fra HOD Gjennomgå aktivitetsbasert finansiering med sikte på: Bedre utgiftskontroll Hvordan unngå uhensiktsmessige vridninger Hvordan understøtte god tverrfaglig

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage

HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage HELSEVESEN OG SAMFUNN Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage Hva er samfunnsmedisin Samfunnsmedisin = offentlig helsearbeid = public health = community medicine Samfunnsmedisin individrettet behandling

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer