Hydro Aluminium Karmøy

Transkript

1 RAPPORT Hydro Aluminium Karmøy OPPDRAGSGIVER Norsk Hydro ASA EMNE DATO: 10. OKTOBER 2014 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP-01_KU

2 Forside: Hydro Karmøy med planlagt elektrolysehall (illustrasjon: Hydro) Bilder og figurer: Multiconsult AS om annet ikke er oppgitt

3 RAPPORT OPPDRAG Hydro Aluminium Karmøy DOKUMENTKODE PLAN-RAP-01_KU EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Norsk Hydro ASA OPPDRAGSLEDER Vegard Meland KONTAKTPERSON Geir Schefte SAKSBEH Vegard Meland ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning SAMMENDRAG Dette dokumentet er en konsekvensutredning for planlagt utvidelse av Hydro Aluminium Karmøy. Gjennom to utbyggingstrinn planlegges en utvidelse av aluminiumsproduksjonen fra dagens tonn til tonn. Det skal benyttes en ny type elektrolyseceller som har mindre energibehov enn dagens celler. Utredningen er basert på utredningsprogram som er fastsatt av Miljødirektoratet. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det flere underlagsdokumenter for flere tema. Utredningen slår fast at de negative konsekvensene er begrenset. Det vil bli en viss økning i utslipp til luft hvor nasjonale mål er å redusere disse. Anlegget er imidlertid planlagt med beste tilgjengelige renseteknologi og utslippene vil være små i nasjonal målestokk. Det vil heller ikke forekomme utslipp som forventes å gi negative virkninger for lokale resipienter. Globalt vil energibruk og utslipp kunne bli redusert grunnet ny og bedre teknologi og fordeler i bruksfasen for produktene. Tiltaket støtter opp under nasjonale mål om energieffektiv produksjon av aluminium for å dekke samfunnets/markedets behov. Teknologien er også utviklet med sikte på å komme til anvendelse i andre aluminiumsverk i Norge og i utlandet. Tiltaket vil også medføre økning i antall arbeidsplasser i en region som har hatt et betydelig tap av industriarbeidsplasser de senere årene. Det er også med på å sikre de allerede eksisterende arbeidsplassene på Hydro Karmøy og tilknyttete virksomheter. Samlet sett vurderes de positive virkningene av tiltaket å være større enn de negative Høringsutgave Vegard Meland m.fl. Harald Haarstad Vegard Meland Til intern høring Hydro II Vegard Meland m.fl. Harald Haarstad Vegard Meland Til intern høring Hydro Vegard Meland m.fl. Harald Haarstad Vegard Meland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Kort om Hydro Aluminium Karmøy Lokalisering av ny produksjon... 6 Kraft Enova... 8 Myndighetsprosess Informasjon og medvirkning... 9 Oppsummering Beskrivelse av tiltaket Produksjon av aluminium Dagens anlegg Utbyggingstrinn Utbyggingstrinn Nøkkeltall for begge utbyggingstrinn Oppgradering og utvidelser av eksisterende produksjons- og hjelpeanlegg Framdrift for full utbygging Overordnede føringer og gjeldende planer Lover Regionale planer Kommunale planer Andre planer og tiltak Metode Klimagassutslipp nasjonale og globale problemstillinger Utslipp til luft Utslipp til vann Støy Avfall Naturmangfold og friluftsliv Energiforbruk og kraftforsyning Energigjenvinning Transport og infrastruktur Landbruk Samfunnsmessig og miljømessig nytteverdi Sikkerhet og beredskap (ROS) Samfunnsforhold og hensyn til naboer Kumulative konsekvenser Konsekvenser i anleggsfasen Sammenstilling Utredningsprogrammet Sammenstilling av tema Kilder Andre rapporter/notater som utgjør konsekvensutredningen PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 4 av 117

5 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hydro er en ledende leverandør av aluminium med høy renhetsgrad. Tilgang på ren og fornybar energi og et høyt kompetansenivå gjør at Hydro ønsker å øke produksjonen i Norge. Gjennom forskning og utvikling har Hydro forbedret elektrolyseteknologien som gjør det mulig å produsere mer aluminium per celle og med mindre energiforbruk og utslipp per produsert enhet. Denne nye teknologien ønskes nå utprøvd i et pilotanlegg med sikte på en senere full utbygging. Etter nedleggelsen av Søderberganleggene i 2009 har Hydro Aluminium Karmøy mye ledig kapasitet i støperier og annen infrastruktur. Hydro ønsker å erstatte den tapte produksjonen med ny og moderne kapasitet. Aluminiumsproduksjon basert på fornybar vannkraft er en viktig bærebjelke i Hydros strategi for å bli «karbon-nøytral» i et klimagassregnskap for hele verdikjeden. 1.2 Kort om Hydro Aluminium Karmøy Hydro Aluminium på Karmøy (HAK) ligger ca. 3 km nord for Kopervik. Plasseringen i et åpent kystlandskap med gode havneforhold er gunstig bl.a. i forhold til transport av råmaterialer og produkter. Aluminiumvirksomheten på Karmøy går tilbake til 1963 da selskapet A/S Alnor Aluminium Norway ble stiftet med Norsk Hydro (49 prosent) og Harvey Aluminium (51 prosent) som eiere. Hydro økte sin eierandel til 100 prosent i I 1986 ble Årdal og Sunndal Verk slått sammen med Hydros aluminiumsdivisjon, og Hydro Aluminium AS ble etablert. Aluminiumproduksjonen startet i 1967 med en årsproduksjon på tonn primæraluminium basert på Søderbergteknologi (K1), i kombinasjon med valseverk og trådstøperi. Søderberganlegget ble utvidet i 1971 med tonn (K2) til en total kapasitet på tonn per år. Neste utbyggingstrinn kom i 1982 med oppstart av prebakeanlegget (K3) med en kapasitet på tonn per år. Prebakeanlegget ble senere utvidet med ytterligere årstonn 1987 (K4) og årstonn i 1997 (K5). Ved ytterligere forbedringer ble samlet produksjon økt til tonn på de to seriene, fordelt på tonn på Søderberg og på prebakeseriene i toppåret som var 2008 (figur 1-1). Som følge av strengere miljøkrav over tid (Oslo- og Pariskonvensjonen, OSPAR) ble Søderberganlegget permanent nedstengt i mars De gjenværende elektrolyseanleggene er basert på prebake teknologi og er oppført i 1982, 1987 og Total produksjon sank til tonn ved nedleggelse av Søderberg-seriene i 2008/09. De gjenværende elektrolyseanleggene vil med naturlige forbedringer kunne produsere tonn/år. Dette legges til grunn som null-alternativ. Hydro Aluminium Karmøy består av Metallverket (KMV), som inkluderer elektrolyseanleggene, pressboltstøperi og trådstøperi med tilhørende hjelpeanlegg og Karmøy Rolling Mill (KRM). Dessuten finnes det eksterne bedrifter innen videreforedling og ulike vedlikeholds- og servicetjenester på industriområdet. Hovedproduktet fra Hydro Aluminium Karmøy er pressbolt til markedet i Europa. Pressbolt brukes ved produksjon av profiler som blir benyttet i ulike konstruksjoner, byggematerialer og en rekke andre produkter man møter i hverdagen. Aluminiumtråd som brukes til kraftledninger og kabler, er et annet viktig produkt fra Metallverket PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 5 av 117

6 1 Innledning Hydro Aluminium Karmøy er den største arbeidsgiveren i regionen med ca. 780 fast ansatte. De andre bedriftene på området har til sammen rundt 300 ansatte. Samlet produksjon av primæraluminium var tonn i 2013, og samlet produksjon av støperiprodukter var tonn. I tillegg produserte KRM tonn valsede produkter. Samlet produksjon er større enn egenproduksjon av primæraluminium, noe som kommer av at det tas inn en del resirkulert aluminium. Samlet omsetning i 2013 var på om lag 4,3 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 43 millioner kroner Figur 1-1: Produksjon av primæraluminium (i tonn) på Hydro Aluminium Karmøy fra 1994 til Tall fra Hydro 1.3 Lokalisering av ny produksjon Realistiske utbyggingsprosjekter for aluminiumsproduksjon i Norge er begrenset til de eksisterende aluminiumsverkene. For Hydros del er disse lokalisert i Sunndal, Årdal, Høyanger og Karmøy. I tillegg er Hydro deleier i Søral på Husnes. Forutsatt konkurransemyndighetenes godkjennelse vil Hydro bli 100 % eier av Søral i løpet av Sunndal hadde en større utbygging rundt , og har ikke umiddelbart plass til vesentlig ny kapasitet uten at dette også utløser behov for utvidelse av hjelpeanlegg og infrastruktur. Det lokale strømnettet er også foreløpig en flaskehals for Sunndal. Hydro har gjennom flere studier vurdert muligheten for ny kapasitet ved de tre øvrige heleide verkene, som alle har mistet kapasitet gjennom nedleggelse av Søderberganlegg, og derfor har ledig støperikapasitet og annen infrastruktur. En utvidelse på Karmøy kom best ut i forhold til både lønnsomhet og mulig volum. Karmøy er også mer gunstig enn Årdal og Høyanger fra et forurensningsmessig synspunkt på grunn av sin åpne beliggenhet med gode spredningsforhold. Valget av Karmøy utelukker ikke at man vil vurdere utvidelser på de andre stedene, hvis rammebetingelsene og markedsforholdene gjør dette mulig. Hydro har utviklet en ny generasjon mer energieffektive elektrolyseceller. Disse er utprøvd i mindre antall ved anlegget i Årdal. Utvidelsen på Karmøy vil baseres på forbedret teknologi og planlegges gjennomført i to trinn. Trinn 1 vil være et industrielt pilotanlegg med 60 elektrolyseceller. Trinn 2 vil være en videre utvidelse med ytterligere 202 celler. Ved anlegget på Karmøy ligger det godt til rette for en slik trinnvis utvidelse som til sammen vil benytte støttefunksjoner, hjelpeanlegg og arealer som ble frigjort da Søderberg-anleggene ble lagt ned PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 6 av 117

7 Hydro Aluminium Karmøy 1 Innledning Figur 1-2: Oversiktskart. Hydros område er vist med rød sirkel PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 7 av 117

8 1 Innledning 1.4 Kraft Kraftmarkedet i Norge har lenge hatt en ugunstig trend for aluminiumsindustrien med stadig høyere kraftpriser. Denne utviklingen synes nå å ha snudd. Viktige faktorer for denne endringen er at det er bygget ut mye ny kapasitet i form av små og mellomstore vannkraftprosjekter i tillegg til noe vindkraft. Samtidig har en del kraftkrevende industri (bl.a. treforedling) blitt lagt ned, og energieffektivisering har medført redusert forbruk eller svakere forbruksøkning enn tidligere i offentlig og privat sektor. I tillegg er det også et overskudd av kraft i de andre nordiske landene. Dette har ført til en nedgang i kraftprisene, som kan se ut til å bli vedvarende /2/. Før endelig investeringsbeslutning kan tas, må det fremforhandles langsiktige kraftavtaler på økonomisk bærekraftige vilkår. Det er også en forutsetning at Statnett sikrer tilstrekkelig nettkapasitet til en full utvidelse. En annen sentral forutsetning er videreføring av ordningen for tildeling av frie CO 2 -kvoter for industri som er utsatt for konkurranse fra deler av verden som ikke har noen form for karbonskatt på direkte og indirekte utslipp (karbonlekkasje) /3/. 1.5 Enova Regjeringen har gjennom Enova etablert ordninger for å støtte utviklingen av mer energieffektiv produksjon, basert på en erkjennelse av at dette vil være én av mange pilarer for en bærekraftig industriutvikling. Disse ordningene er nå utvidet slik at man kan få støtte til utprøving i industriell skala. Utprøving av ny teknologi innebærer betydelige elementer av risiko for den som ønsker å gjøre dette, noe som bidrag fra Enova vil redusere /4/. Pilotprosjektet på Karmøy er avhengig av støtte fra Enova. Enova offentliggjorde at de vil gå inn med 1,55 milliarder kroner i investeringsstøtte til uttesting av den nye teknologi for produksjon av aluminium. EFTAs overvåkingsorgan ESA må godkjenne tilsagnet. 1.6 Myndighetsprosess I tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger er det utarbeidet en melding med utredningsprogram for tiltaket. Meldingen beskriver hovedtrekk i tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som er nødvendige. Forslag til utredningsprogram har vært gjenstand for offentlig høring. Det er lagd en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet er revidert på grunnlag av uttalelsene før det ble fastsatt av Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet utarbeides på bakgrunn av fastsatt program for utredningsarbeidet og i lys av relevante krav til dokumentasjon. Parallelt utarbeides en utslippssøknad etter forurensningsloven Dokumentene skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det er satt en frist for uttalelse på minst seks uker. Miljødirektoratet skal ved behandlingen av tiltaket ta i betraktning konsekvensutredningen og innkomne uttalelser før søknaden eventuelt godkjennes og vilkår fastsettes. Etter godkjent konsekvensutredning blir tiltaket gjenstand for vanlig byggesaksbehandling iht. planog bygningsloven PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 8 av 117

9 1 Innledning Følgende framdriftsplan gjelder for prosjektet: Milepæl Dato/tidsrom Varsel om igangsatt utredningsarbeid og framlegging av melding med forslag til utredningsprogram Januar 2014 Høring av melding/utredningsprogram Januar mars 2014 Fastsettelse av utredningsprogram Juni 2014 Innsendelse av utslippssøknad med konsekvensutredning (KU) Oktober 2014 Offentlig ettersyn av utslippssøknad med KU Oktober desember 2014 Miljødirektoratets behandling av utslippssøknad med KU Desember 2014 januar 2015 Byggestart trinn 1 Sommeren 2015 Produksjonsstart trinn 1 Første kvartal Informasjon og medvirkning Kravet til informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om oppstart av utredning og høring av melding med forslag til utredningsprogram. Kunngjort februar 2014 ved avisannonser i Haugesunds avis og Karmøynytt, på MDs nettsider og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner. Utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse. Høring av konsekvensutredning. Miljødirektoratets innstilling med begrunnelse skal offentliggjøres og vedtak skal kunngjøres. Behov for offentlig informasjonsmøte vil bli vurdert i samråd med Miljødirektoratet. 1.8 Oppsummering Hovedforutsetningene for at Hydro nå ønsker å bygge ut ny elektrolysekapasitet på Karmøy er: Hydro har utviklet en ny generasjon elektrolyseceller med høyere kapasitet, lavere utslipp og lavere energiforbruk. Disse ønsker man å prøve ut i industriell skala. Anlegget på Karmøy har i dag ledig kapasitet i hjelpeanlegg og nødvendig infrastruktur som gir rom for både et testanlegg og en senere full utbygging. Det er en gunstig utvikling i Norge med hensyn til tilgang og pris på elektrisk kraft, som er avgjørende for lønnsom aluminiumsproduksjon. Det er mulighet for å søke offentlig støtte for industrialisering av energieffektive løsninger i industrien. For å hindre "karbonlekkasje" til land som ikke har avgifter på CO 2 -utslipp, har EU/EØS innført frikvoter for slike avgifter for bl.a. aluminiumsindustrien. Utbygging av vannkraftbasert produksjon vil være et viktig element i Hydros mål om å oppnå karbon-nøytralitet PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 9 av 117

10 2 Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket Innledningsvis i dette kapittelet er det tatt en generell beskrivelse om produksjon av aluminium og gjennomgang av dagens anlegg, før selve tiltaket, dvs. utvidelsen, beskrives. 2.1 Produksjon av aluminium Hovedtrinn Figur 2-1 viser hovedtrinnene i produksjon av aluminiumsprodukter og de viktigste innsatsfaktorene. Bauksitt er hovedråstoffet og utvinnes i hovedsak i åpne dagbrudd i tropiske strøk. Det går med fire til sju tonn bauksitt for å produsere to tonn alumina, som igjen gir ett tonn aluminium. Hydros viktigste bauksittgruve er Paragominas i det nordlige Brasil. Utvinning av bauksitt i dagbrudd gir avskoging, men det er en forutsetning at området skal gjenplantes med naturlig, lokal vegetasjon. Hydro har inngått en avtale med Universitetet i Oslo og brasilianske myndigheter og institusjoner om å forbedre gjenplantingsprogrammet for Paragominas. Alumina produseres med den såkalte Bayer-prosessen, der varm lut brukes til å løse opp aluminiumholdige mineraler i bauksitten. Uløselige stoffer filtreres fra, og aluminiumhydroksid felles ut ved avkjøling av luten. Filterkaken vaskes og kalsineres deretter i en stor, roterende ovn til aluminiumoksid. Restproduktet fra bauksitten er et rødt, jernholdig slam (rødslam), som filtreres, vaskes for å gjenvinne lut, og deponeres i et sikret avfallsdeponi. Hydro eier verdens største aluminaverk, Alunorte, som ligger i det nordlige Brasil. Petrolkoks og bek er de viktigste råstoffene for å lage anoder. Petrolkoks er et restprodukt fra oljeraffinering, mens bek er et biprodukt fra produksjon av koks eller gass fra steinkull. Anoder produseres ved å blande koks og bek og støpe massen ut i store blokker. Disse blir så kalsinert ved høy temperatur i en anodebrennovn, slik at den ferdige anoden er fri for flyktig tjære. Anoderester, som er resirkulert fra elektrolysen, blir også brukt i anodeproduksjonen. På den måten sikres mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Hydro har anodeproduksjon bl.a. i Årdal og på Sunndalsøra, men kjøper ferdige anoder til Karmøy fra Aluchemie i Rotterdam. Aluminium produseres ved elektrolytisk reduksjon i store elektrolyseceller. Typisk går det med ca. 2 kg alumina, 0,4 kg anodekull og kwh elektrisk kraft for å produsere ett kilo aluminium. Støpeproduktene ut fra et aluminiumsverk er i hovedsak aluminiumslegeringer i form av pressbolt, valseblokker, tråd og barrer (ingots). Disse mellomproduktene går så til videre fabrikasjon av profiler, plater, folie, kabel og støpte produkter. Til slutt ender aluminium opp i en lang rekke produkter. Mest typisk er deler til biler, fly og tog, men også strukturelle deler til bygninger, elektriske kabler, kjøkkenutstyr, sportsutstyr og drikkebokser er viktige bruksområder. Produksjonen på Karmøy omfatter elektrolyse, pressboltstøperi, trådstøperi og valseverk PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 10 av 117

11 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-1: Hovedtrinnene i produksjon av primæraluminium. Prosesstrinnene ved Hydro Karmøy uthevet i rød ramme (illustrasjon: Hydro) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 11 av 117

12 2 Beskrivelse av tiltaket Elektrolyseprosessen Aluminium produseres ved en elektrolytisk smelteprosess, der aluminiumoksid (Al 2 O 3 ) reduseres til aluminium metall (Al), mens oksygenet i aluminiumoksiden reagerer med karbonanoden og danner CO 2 : 2 Al 2 O C 2 Al + 3 CO 2 Reaksjonen foregår i store elektrolyseceller. Hver celle består av en stålkasse som er foret med ildfast stein og grafitt. Cellen er fylt med en smelte ved o C der hovedbestanddelen er kryolitt (Na 3 AlF 6 ) tilsatt aluminiumfluorid (AlF 3 ) og kalsiumfluorid (CaF 2 ). Aluminiumoksid tilsettes smelten og løses opp i denne. Elektrisk likestrøm føres så gjennom badet fra katoden (som er bunnen i cellen) til rekker med anoder som er senket ned i badet. Flytende aluminium skilles ut ved katoden, og tappes av med jevne mellomrom med metallvogner, som bringer metallet til støperiet. Cellen har et overbygg med anodehengere, dekselplater og avsug til et gassrenseanlegg. Brukte anoder skiftes jevnlig og bringes til et anode-håndteringsanlegg for rensing og fjerning av restkull fra anodehengeren og påmontering av nye anodekull. En prinsippskisse av en prebake elektrolysecelle er vist i figur 2-2. Figur 2-2: Prinsippskisse over en elektrolysecelle, prebake-teknologi (illustrasjon: Hydro) I en fullt utbygget elektrolyseserie kan opptil rundt 370 celler være seriekoblet med store strømskinner i en U-formet sløyfe. Disse er igjen knyttet til et likeretteranlegg, der vekselstrøm likerettes til likestrøm som benyttes i elektrolysen. Elektrolysehallene kan være over én kilometer lange PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 12 av 117

13 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-3: Fra elektrolysehall og støping av pressbolt (foto: Hydro) Anodemontasje I dette anlegget fjernes anoderestene fra anodehengerne, som så renses og avrettes før ny bruk. Nye anoder monteres på «gaffelen» på anodehengerne og festes ved å helle flytende støpejern i hullene. Den monterte anoden transporteres så via et mellomlager tilbake til elektrolysen. I anodemontasjebygget separeres anoderestene fra badrester. Anoderestene (butts) returneres til anodeprodusenten for gjenbruk, mens badrester knuses og føres tilbake i elektrolysen Katodeverksted Etter 5-8 år må elektrolysecellene omfores, fordi badsmelten etter hvert har trengt inn i foringsmaterialene. Cellen tappes ned, kobles fra strømforsyningen, avkjøles og transporteres til katodeverkstedet. Her hakkes størknet bad og foringsmaterialer ut av cellen, før cellen fores opp på nytt med ildfast stein og grafittblokker Støperi Fra elektrolysen bringes flytende metall til en fluksestasjon, som er en prosess for å fjerne urenheter fra metallet. Det tilsettes aluminiumfluorid, og argongass bobles gjennom det flytende metallet. Urenheter skimmes av som dross, før metallet bringes videre til støpeovnene. Her tilsettes noe kaldt metall og eventuelle legeringselementer før metallet ledes til støpeformene. Fyring med naturgass brukes til forvarming av kaldt metall og legeringselementer og til å justere temperaturen på metallet. Ved støping av pressbolt ledes det flytende metallet til et støpebord med runde, vannkjølte støpeformer. Etter som metallet avkjøles og størkner, senkes støpebordet ned i en vanngrav for videre avkjøling av boltene mens det tilføres mer flytende metall på toppen. De ferdige seks meter lange boltene heises ut av vanngraven og transporteres til videre bearbeiding i en homogeniseringsovn etterfulgt av saging til riktig lengde og pakking, se figur 2-3. Tråd støpes ved å føre flytende aluminium gjennom vannkjølte dyser. Tråden som dannes kveiles opp på store tromler Valseverk I valseverket (KRM) mottas flytende aluminium fra elektrolysen som støpes ut i plater i en kontinuerlig prosess. Platene valses så ned til ønsket tykkelse. De ferdige produktene er enten plater eller bånd som kveiles opp på store tromler PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 13 av 117

14 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-4: Fra valseverket og aluminiumstråd (foto: Hydro) Renseanlegg Dagens prebake-elektrolyse på Karmøy har tre renseanlegg for prosessgass, som består av tørrens og sjøvannsvaskeanlegg. Prinsipp er vist i figur 2-5. I tillegg har fabrikken slamsedimenteringsbasseng som passeres før utslipp til sjø. Figur 2-5: Renseanlegg for prosessgass (illustrasjon: Hydro) Tørrens og fluoridgjenvinning Fluoridene som følger avgassene fra elektrolysebadet er verdifulle materialer som det er viktig å bringe tilbake til cellene. I tørrensanleggene bindes fluorider meget raskt når de bringes i kontakt med aluminiumoksid. Ved å bruke råstoffet som rensemedium i tørrenseanleggene føres fluoridene tilbake til cellene. Av den samlede mengde fluorid i avgassene fra cellene blir det gjenvunnet opptil 99 prosent i dagens elektrolyse PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 14 av 117

15 2 Beskrivelse av tiltaket Sjøvannsvaskeanlegg Hvert tørrenseanlegg har et etterfølgende sjøvannsvaskeanlegg. Dette er primært for å vaske ut svoveldioksid fra avgassen, men man vasker også ut rester av fluorider og støv. Renseeffekten for svoveldioksid er i området prosent. Totalt brukes ca liter sjøvann per sekund. Sjøvannet tas inn fra 20 meters dyp i Karmsundet, og slippes tilbake til Karmsundet via sedimenteringsbasseng. Slamsedimenteringsbasseng Alle avløp til sjø passerer renseinnretninger før utslipp. Prosessvann fra gassvaskeanlegg og direkte kjøleprosesser passerer basseng for slamsedimentering. Bassengene er utstyrt med avskillere for olje og faste partikler og en silingsvoll før utslipp til Karmsundet. Renseeffekt av bassengsystemene for ikke-løste komponenter er ca prosent. 2.2 Dagens anlegg Dagens hovedanlegg til Hydro Aluminium Karmøy er skjematisk fremstilt på figur 2-6. Figuren viser situasjonen etter at Søderberganlegget (K1 og K2) ble lagt ned i 2008/09, og etter at disse byggene ble revet i Karmøy Metallverk (KMV) består av: Elektrolyse, byggetrinn K3, K4 og K5 Støperi - pressbolt og støperi - tråd Anodeservice Katodeverksted Kai og lagersiloer for alumina Karmøy Rolling Mill (KRM) har båndstøp og kaldvals. Innenfor industriområdet finnes det i tillegg følgende virksomheter: Nexans (transformatorprodukter) Hydal (videreforedling) Bilfinger Industrier (servicevirksomhet for KRM, KMV og andre) Solberg Industrier (kjemikalieproduksjon) Hansen og Sønner (servicevirksomhet mot KRM og KMV) Skude Verft (servicevirksomhet mot KRM, KMV og andre) Solstein AS (servicevirksomhet mot KRM) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 15 av 117

16 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-6: Dagens anlegg på Karmøy (illustrasjon: Hydro) Hydro eier hele området like opp til riksveien. Tidligere planer om etablering av andre virksomheter på området er skrinlagt. Det finnes ingen tinglyste rettigheter som har betydning for endret aktivitet. Nexans og Hydal har leieavtaler på grunnen de disponerer. 2.3 Utbyggingstrinn 1 Pilotanlegget vil bestå av 60 nye celler med en kapasitet på til sammen ca tonn pr. år. Cellene vil være basert på HAL4e-teknologi med en strømstyrke på 450 ka og et spesifikt elektrisk energiforbruk på 12,3 kwh/kg Al. Noen celler vil bli bygget med en modifisert teknologi (HAL4e Ultra) med enda lavere spesifikt elektrisk energiforbruk (11,5-11,8 kwh/kg Al). De førstnevnte cellene har blitt testet i en mindre skala ved Hydros anlegg i Årdal, mens sistnevnte celler planlegges for testing i Figur 2-7 og figur 2-8 viser utbyggingen i trinn 1. Foruten elektrolysebygget vil det bli bygget likerettere, som vil være forberedt for en senere utvidelse av anlegget. En del av strømforsyningssystemet vil også bli oppgradert. Avgassene fra elektrolysen vil bli renset i et to-trinns gassrenseanlegg på samme måte som i dagens anlegg. Det vil være behov for ny sjøvannsforsyning til gassrenseanleggene. Utslipp fra våtvaskerne kanaliseres sammen med utslipp fra eksisterende anlegg til sedimenteringsbassenget i nord. Investeringene i trinn 1 er beregnet til ca. 3,5 milliarder kroner (2013) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 16 av 117

17 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-7: Planløsning for trinn 1 (illustrasjon: Hydro) Figur 2-8: Fotomontasje av byggetrinn 1 sammen med eksisterende anlegg (illustrasjon: Hydro) 2.4 Utbyggingstrinn 2 Ved en full utbygging vil elektrolysebygget bli forlenget, og det vil bli installert 202 nye celler. Kapasitetsøkningen vil bli på ca tonn pr. år, slik at samlet designkapasitet på Karmøy vil bli ca tonn. Figur 2-9 og figur 2-10 viser anlegget slik en nå ser for seg at dette vil kunne bli PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 17 av 117

18 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-9: Hovedarrangement ved full utbygging (illustrasjon: Hydro) Figur 2-10: Fotomontasje av fullt utbygget anlegg (illustrasjon: Hydro) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 18 av 117

19 2 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-11: Perspektiv fra vest (illustrasjon: Hydro) Det vil bli bygget ytterligere to gassrenseanlegg for denne utvidelsen. Utslipp fra våtvaskere planlegges som nytt utslippspunkt sør for anlegget. Ulike alternativer for utførelse er under vurdering, se også kapittel 0 i denne utredningen. Det vil bli behov for utvidet støperikapasitet, og en rekke andre oppgraderinger eller utvidelser av eksisterende anlegg. Ved full utbygging vil det bli behov for å oppgradere lossesystemet for alumina, sannsynligvis ved å installere en ny sugelosser. Det har vært en sugelosser på Karmøy tidligere, men denne ble revet i Lossingen har i de siste årene foregått ved hjelp av grabblossing. Investeringene i trinn 2 er beregnet til ca. 6,6 milliarder kroner (2013). 2.5 Nøkkeltall for begge utbyggingstrinn Tabell 2-1 viser nøkkeltall for utbyggingene. Som det går fram vil årlig produksjon med trinn 2 øke fra dagens tonn til Dette er en økning på 180 %, og over 80 % mer enn i toppnivået i Tabell 2-1: Foreløpige nøkkeltall for utbyggingsplanene (designverdier) Eksisterende Trinn 1 Trinn 2 Sum full utbygging Elektrolysekapasitet (t/år) Produktkapasitet støperi (t/år) Forbruk alumina (t/år) Forbruk anoder 1 (netto, t/år) Elektrisk energiforbruk (GWh/år) Bemanning (årsverk) Erfaring fra både Karmøy og andre anlegg har vist at man over tid kan være i stand til å øke produksjonen utover det som anleggene opprinnelig var designet for ved gradvis å øke strømstyrken. I tabellen ovenfor er det forutsatt at eksisterende anlegg kan øke med vel tonn i forhold til dagens produksjon innen Forutsatt at det ikke er andre begrensninger kan en ikke utelukke at samlet produksjonen på Karmøy kan bli rundt 10 % høyere enn tabellen viser etter noen års drift. Forbrukstallene vil da stort sett øke forholdsvis like mye. 1 Netto forbruk av anoder er forbruket i prosessen. Ca. 20 % av anoden er igjen når anoden må skiftes. Det gjenværende anodekullet blir renset, knust og gjenbrukt i nye anoder PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 19 av 117

20 2 Beskrivelse av tiltaket 2.6 Oppgradering og utvidelser av eksisterende produksjons- og hjelpeanlegg Byggetrinn 1 og 2 vil i ulik grad utløse behov for oppgradering og utvidelse av eksisterende produksjons- og hjelpeanlegg. Tabell 2-2 gir en oppsummering av de viktigste tiltakene som vil bli gjennomført. Tabell 2-2: Hjelpeanlegg som blir nye, ombygget eller utvidet ved utbyggingstrinn 1 og 2 Anlegg/system Trinn 1 Trinn 2 Anodemontasje inkl. rensing av brukte anoder håndtering av bad Oppgraderes og utvides. Vil da ha kapasitet for trinn 2 Støperi Små modifikasjoner Ny støpemaskin Gassrenseanlegg Ett nytt anlegg To nye anlegg Strømforsyning Utskifting av to 300/22kV transformatorer, nye koblingsanlegg Nye lagerbygg for anodeblokker, anoderester og for monterte anoder Tre nye hovedtransformatorer, nytt koblingsanlegg og distribusjon Likerettere Seks nye hovedenheter Utskifting av transformatorene til likeretterne Kranverksted Katodeforingsverksted Oksidlossing, -lagring og -transport Mindre modifikasjoner Ny sugelosser, modifikasjoner av transportløyper Sjøvannsforsyning og -utslipp Nytt inntakssystem med kapasitet i rørene for trinn 2, utslipp til fangdam i nord Nytt Nytt Ekstra pumpekapasitet, nytt utslippsarrangement mot sør I motsetning til Sunndal og Årdal har ikke Karmøy egen produksjon av anoder, og det er ikke forutsatt at det vil bli produksjon av anoder på Karmøy verken for trinn 1 eller trinn 2. For trinn 1 vil det være kapasitet i Hydros anlegg i Årdal og Sunndal for å dekke behovet. For trinn 2 vil det være ulike muligheter som vil bli vurdert nærmere når det blir aktuelt. Hydro har ingen umiddelbare planer om å øke egen produksjonen av anoder. Mest sannsynlig vil derfor anoder kjøpes på verdensmarkedet. 2.7 Framdrift for full utbygging Trinn 1 vil kunne være ferdig idriftsatt medio Deretter følger utprøving og forbedring av HAL4e teknologien, og en fordelaktig konklusjon på dette arbeidet vil ligge til grunn for trinn 2. En beslutning om realisering av trinn 2 og tidspunktet for dette vil også avhenge av at øvrige forutsetninger for dette er til stede. En ser for seg minst to års drift for verifisering av teknologien før denne beslutningen kan tas. Et raskest mulig løp kan da tilsi ferdigstillelse av trinn 2 i PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 20 av 117

21 3 Overordnede føringer og gjeldende planer 3 Overordnede føringer og gjeldende planer 3.1 Lover Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) er er en viktig del av planprosessen og plan og bygningsloven er derfor den viktigste hjemmelsloven for konsekvensutredninger. Lovens 14.1 sier imidlertid at konsekvensutredninger også skal utarbeides «for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn». I forskrift om konsekvensutredninger er «Anlegg for produksjon av ikke-jernholdige råmetaller fra malm, konsentrater eller sekundær-råstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser» nevnt som en type tiltak som skal konsekvensutredes /1/. Det kan imidlertid gis unntak når det er snakk om utvidelser av eksisterende virksomhet. Da må det gjøres en vurdering i forhold til en del kriterier i 4 i forskriften om tiltaket faller inn under disse. Det mest relevante kriteriet er bokstav g), som lyder: gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, Etter Hydros vurdering er det punktet om klimagasser som her vil bli utslagsgivende, muligens ikke for trinn 1, men nokså sikkert for trinn 2. Ettersom man ønsker en avklaring av gjennomførbarheten av hele prosjektet før trinn 1 besluttes, er det valgt å fremme konsekvensutredning for full utbygging Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forurensningslovens 13 har en egen bestemmelse om konsekvensutredning, men kriteriene for å utløse denne bestemmelsen synes ikke å være oppfylt: virksomhet som kan medføre store forurensninger på et nytt sted, eller en vesentlig utbygging av ny karakter på sted for eksisterende virksomhet Forurensningsloven vil imidlertid uansett kreve at det søkes om utslippstillatelse (eller endring av eksisterende tillatelse) for utvidelsene Vannressursloven og vanndirektivet EUs rammedirektiv for vann gir føringer for en helhetlig vannforvaltning i Europa. Norge er forpliktet til å gjennomføre direktivet gjennom EØS-avtalen. Direktivet er hjemlet i norsk lov gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Karmøy inngår i Haugalandet vannområde. Deler av Karmsundet beskrives med en spesiell utfordring grunnet forhøyet innhold av PCB og PAH. 3.2 Regionale planer Regionalplan for energi og klima i Rogaland Regionalplan for energi og klima har følgende hovedmål /8/ : PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 21 av 117

22 3 Overordnede føringer og gjeldende planer Rogaland skal produsere 4 TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent innen 2020 Rogaland skal innen 2020 redusere sitt utslipp av klimagasser med til tonn CO 2 -ekvivalenter - når storindustrien er holdt utenfor. Hydro Karmøy er en del av storindustrien som står for rundt halvparten av både energibruk og CO 2 - utslipp i Rogaland. Planen sier at dette representerer for store andeler til at det er hensiktsmessig å ta med i regionale mål, da det ikke finnes lokale virkemidler. Planen har imidlertid ambisjoner om å gi signaler til nasjonal politikk. Det legges opp til at industrien intensiverer arbeidet med energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Relevans for tiltaket: Energibehovet for Hydro Karmøy er stort, og kan som planen beskriver ikke løses lokalt eller regionalt. Den nye teknologien med HAL4e og HAL4e-ultraceller har et lavere energiforbruk per produsert enhet aluminium enn andre teknologier, og er en del av industriens arbeid med energieffektivisering Regional energiplan Regional energiplan for Haugesund, Tysvær og Karmøy identifiserer ni satsingsområder. Om spillvarme heter det at: «Kommunene skal være pådriver og aktivt legge til rette for å utnytte spillvarme fra industrien. Staten oppfordres til å bruke statlige virkemidler til å få utnytte spillvarme i industrien. Bedriftene selv og andre interesserte (energiselskap, næringsdrivende mv) oppfordres til å ta initiativ for anvendelse av overskuddsvarmen som finnes ved anleggene» /35/. Relevans for tiltaket: Forholdet til spillvarme og bruk av dette er behandlet under kap. 4.8 Energiforbruk og kraftforsyning Regionalplan for næringsutvikling Regionalplan for næringsutvikling skal bidra til å legge forholdene til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg i alle deler av fylket også i fremtiden /9/. Planen her fem satsingsområder. Innenfor området naturressurser heter det om industri/energiproduksjon at det skal arbeides for: utvikling av mer miljømessige bærekraftige løsninger for industri og energiproduksjon For å nå denne strategien prioriteres følgende: å legge forholdene til rette for en utvikling mot verdens mest miljøvennlige og bærekraftige prosessindustri og utvinning av olje og gass et næringsliv med spesiell kompetanse på miljøvennlige løsninger å etablere erfaringsarenaer, stimulere til samarbeid/dialog mellom næringer for å løse miljøutfordringer Relevans for tiltaket: Utvidelse av Hydro Karmøy er en naturlig utvikling av industrien i området. Ny teknologi med mindre energiforbruk er mer miljøvennlig og bærekraftig enn eksisterende løsninger Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet fastlegger regionale strategier for en overordnet utvikling av bolig- og næringsarealer og av vegsystemet på Haugalandet /10/. Planen ble vedtatt i 2004 og ble tatt opp til revisjon i Planen har følgende overordnete mål: Fylkesdelplanens formål er å integrere hensynet til bærekraftig utvikling på Haugalandet gjennom en planprosess der utbyggingsbehov, transportbehov, energi-, verne- og miljøhensyn PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 22 av 117

23 3 Overordnede føringer og gjeldende planer sees i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Det er videre et mål å fremme samarbeid i hele regionen, på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Planen har mange retningslinjer. De som er relevante for utvidelsen av Hydro Karmøy er: Ved etablering og utvidelse av virksomhet som produserer større mengder energi eller overskuddsvarme (herunder forbrenningsanlegg for avfall, vannkraftanlegg og kraftkrevende industri) skal det alltid forsøkes å oppnå en høyest mulig energigjenvinningsgrad. Ved etablering av ny, slik virksomhet (herunder avfallsforbrenningsanlegg m.v.), bør disse lokaliseres tilstrekkelig nær bolig- og/eller næringskonsentrasjoner til at eventuell overskuddsvarme kan nyttes til oppvarming, eller slik at overskuddsvarmen på annen måte kan gi en like samfunnsoptimal utnyttelse De enorme mengdene spillvarme som kommer fra storindustrien på Haugalandet skal forsøkes utnyttet. Ved nye bolig- og næringsprosjekter som ikke ligger lenger unna slik industri enn at det vil være teknisk mulig å nytte spillvarmen til oppvarming eller andre energiformål, bør nye regulerings- og bebyggelsesplaner inneholde en utredning av tekniske og økonomiske sider ved en eventuell slik utnyttelse og komme med klare anbefalinger om riktig energibruk. Relevans for tiltaket: Som beskrevet under rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging vil utvidelsen ikke skape nye transportårer, og ligger gunstig til i forhold til havn. Tiltaket gir ikke etablering av oppvarmede bygg. Hydro er positive til bruk av spillvarme, men har begrenset mulighet for anvendelse av dette. 3.3 Kommunale planer Kommuneplan Karmøy kommune vedtok gjeldene kommuneplan i 2007, og planen ble endelig stadfestet i Miljøverndepartementet året etter /11/,/13/. Hydros nåværende industriområde på Karmøy er avsatt til kombinert formål industri/lager/kontor. Området vest for dagens anlegg er satt av til framtidig område for samme formål. På nordspissen av halvøya som industriområdet ligger på er gamle Høyevarde fyrstasjon fredet etter kulturminneloven og er avsatt som LNF-område med båndlegging som følge av vernet. Det er satt i gang et arbeid med å revidere kommuneplanen ( ), og utarbeidet planstrategi /30/ og planprogram /31/,/32/ for dette arbeidet. I samfunnsdelen av kommuneplanen omtales at nedlegging av Søderberghallene vil føre til en forholdsvis stor reduksjon av industriarbeidsplasser i kommunen. Relevans for tiltaket: Utvidelse av Hydro Karmøy er i tråd med kommuneplanen Reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for planområdet er fra 1997, sist revidert /12/. Aktuelt område for oppføring av nytt aluminiumsverk er regulert til byggeområde for industri. Her spesifiserer planbestemmelsene at det kan oppføres bebyggelse for industrivirksomhet og tilhørende virksomhet. Dette omfatter også tung industri, som for eksempel prosessindustri og brann- og eksplosjonsfarlig industri. Relevans for tiltaket: Tiltaket holder seg innenfor reguleringsplanens rammer PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 23 av 117

24 3 Overordnede føringer og gjeldende planer Figur 3-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel i Karmøy. Kartet viser blant annet beliggenheten av T- forbindelsen og gassrørledningen nord for Hydros anlegg (rød korridor) Figur 3-2: Gjeldene reguleringsplan PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 24 av 117

25 3 Overordnede føringer og gjeldende planer Utviklingsplan for Karmøy I fellesskap med næringslivet stiftet kommunen Karmøy Omstillingsselskap AS i 2010 med ansvar for gjennomføring av den ekstraordinære satsingen med å utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser og utvikle en bredere, mer robust og markedsrettet næringsstruktur. Det er utarbeidet en utviklingsplan for en slik omstilling. Her finnes tre utviklingsprogrammer /15/ : Nye arbeidsplasser som skal bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt nye lønnsomme arbeidsplasser både i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer. Vekstskaperen som skal gjøre næringslivet i Karmøy til et ledende vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. Karmøy 2020 som skal utvikle Karmøy som næringsvennlig kommune som sikrer et sterkt, framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet i Karmøy. Relevans for tiltaket: Utvidelse av Hydro Karmøy vil skape nye varige arbeidsplasser, og er også med på å sikre eksisterende virksomheten på Karmøy. Tiltaket er i tråd med utviklingsplanen Kommunedelplan for klima og energi Kommuneplanen er omfattende. Den har to hovedfokusområder; Klima- og miljø og Energi, og det er satt en rekke mål under disse /33/. Som i regionalplanen er industrien holdt utenfor. Planen legger opp til å utnytte spillvarme bedre, og det heter at Karmøy kommune må gå i samtale med Hydro om utnytting av spillvarme. Relevans for tiltaket: Om spillvarme, se pkt ROS-analyse Karmøy Karmøy kommune har utarbeidet en egen ROS-analyse /57/. Det er ingen forhold i analysen som er knyttet spesielt mot Hydros anlegg, men en del punkter har en viss relevans: Havnivåstigning forventes på mellom 20 til 40 cm frem mot 2050 og opptil 140 til 160 cm ved stormflo. Frem mot 2100 forventes en havnivåstigning på 60 til 110 cm, og opptil 190 til 250 cm ved stormflo. Som følge av den høye aktiviteten på Karmøy med skipstrafikk, industri, landbruk og landtransport av farlig gods er det en betydelig risiko for akutt forurensning. Kollisjoner/grunnstøtinger: det er stor båttrafikk i Karmsundet, og derfor en viss sannsynlighet for dette. Må også ses i sammenheng med forrige punkt siden denne typen uhell kan medføre forurensning. Utfall av strøm kan gi stor problemer. Den mest alvorlige feil av denne typen inntraff under orkanen i 1981 da 300 kv-spennet over Karmsundet falt ned. Dette ga nærmest total strømstans for hele området i ett døgn og deretter begrenset strømtilførsel i tre døgn. Sist gang det inntraff feil av denne typen var januar Da var strømmen borte i hele Karmøy i fire og en halv time. Under punktet «Sabotasje og terror», bedømmes sannsynligheten å være lav. Hydros anlegg er ikke nevnt som et mål for sabotasje/terror. Relevans for tiltaket: Det er utarbeidet en egen ROS-analyse for tiltaket, se kap Relevante forhold er diskutert der PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 25 av 117

26 3 Overordnede føringer og gjeldende planer 3.4 Andre planer og tiltak Tiltaket vil omfatte ny sjøvannsforsyning og legging av ny utslippsledning for sjøvann. Dette vil kreve godkjennelse av Havne- og miljømyndighetene. Tiltaket vil kreve godkjennelser av lokalt bygningsråd, og det er dialog med kommunen for å legge et løp for dette Utslippstillatelse Foreliggende utslippstillatelse for Hydro Karmøy er fra 2000, siste endret Den har fastsatte utslippsvilkår som tilsvarer en produksjon på ca tonn elektrolysemetall per år, fordelt med tonn på Søderberg-seriene og tonn på prebake-seriene /24/. Hydro Aluminium Karmøy er pålagt å revidere utslippstillatelsen etter at Søderberg-anlegget er nedlagt, og det gjøres som en del av søknaden om utvidelse. Miljødirektoratet er myndighet for dette. På grunn av investeringenes størrelse og behovet for forutsigbare rammebetingelser vil det bli søkt om endring av utslippstillatelsen for full utbygging samtidig med innsending av konsekvensutredningen Recycling Center Karmøy (RCK) Hydro har som en av sine sentrale målsettinger å øke gjenvinning og omsmelting av skrapmetall. Som et ledd i denne strategien ble det lagt planer for et omsmelteverk på Karmøy (RCK). Det ble fremmet en konsekvensutredning og utarbeidet utslippssøknad for dette i Planen var at fabrikken skulle legges på tomta til gamle Søderberg-anlegget. Prosjektet ble senere lagt på is, hovedsakelig som en konsekvens av utviklingen i markedet. En del av grunnlaget for RCK-prosjektet var å utnytte den ledige støperikapasiteten på Karmøy. Den planlagte elektrolyseutvidelsen vil i utgangspunktet være en styrke for en eventuell senere revitalisering av et omsmeltesenter på Karmøy. RCK-prosjektet er skrinlagt inntil videre, og det planlegges nå produksjon av primæraluminium på de arealene der RCK opprinnelig var planlagt. Det er imidlertid ledige næringsarealer i tilknytting til verket, slik at utbyggingen ikke umuliggjør en videre satsing på resirkulering om det blir aktuelt i framtida PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 26 av 117

27 4.1 Metode I denne utredningen benyttes en metode basert på prinsipper i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Det benyttes i hovedsak metodikk basert på vurdering mot fastsatte mål innenfor hvert enkelt fagområde. Relevante mål er hentet fra oversikter over vedtatte nasjonale miljømål /79/, gjeldende regelverk, overordnede planer og Hydros egne mål. For hvert tema får man da følgende trinnvis tilnærming: Målsetninger innenfor temaet beskrives Det gis en beskrivelse av dagens situasjon innenfor hvert enkelt utredningstema Omfanget av endringene målt mot 0-alternativet vurderes/kvantifiseres Konsekvensene vurderes på bakgrunn av måloppnåelse Til slutt sammenstilles konsekvenser av de ulike tema. Konsekvenser måles i forhold til permanent situasjon. Konsekvenser knyttet til anleggsperioden beskrives, men tillegges ikke vekt ved vurdering av varige virkninger. En del av utredningstemaene er av en slik karakter at dagens situasjon og måloppnåelse ikke er relevant og/eller mulig å beskrive. I disse tilfellene er de direkte virkninger av tiltaket beskrevet uten nærmere drøfting rundt mål. Utredningskrav er gitt av Miljødirektoratet gjennom fastsatt utredningsprogram /7/. Disse kravene er sitert for hvert tema Utbyggingsalternativet Som beskrevet planlegges utvidelsen på Karmøy som to trinn. For de fleste utredningstema er full utbygging det mest relevante og konsekvenser av dette alternativet er beskrevet. Det er derfor ikke skilt på trinnene for de fleste tema. Dette er også beskrevet i fastsatt utredningsprogram /7/ : alternativet Som bedriften har beskrevet i meldingen vil utbyggingen på Hydro Karmøy skje i to trinn. Konsekvensene skal primært utredes for full utbygging. For de tema der det er relevant å beskrive konsekvenser for de to trinnene skal dette gjøres. Typisk skal forhold i anleggsfasen beskrives for de to ulike fasene. Konsekvensene av planforslaget måles ved at man sammenligner foreslått disponering av området opp mot en referansesituasjon, et 0-alternativ. 0-alternativet defineres som den mest sannsynlige utvikling av området uten gjennomføring av tiltaket. I dette tilfelle er det en videreføring av dagens bruk av området uten etablering av nye elektrolysehaller. En gradvis planlagt produksjonsøkning i dagens anlegg vil skje uavhengig av utvidelsesplanene, og er derfor en del av nullalternativet. I dette alternativet er det forutsatt at produksjonen ved dagens anlegg er tonn Al/år PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 27 av 117

28 4.2 Klimagassutslipp nasjonale og globale problemstillinger Metode Mål Utredningsprogrammet stiller følgende krav /7/ : Bedriften skal vurdere konsekvensene av anleggets utslipp av klimagasser, betydning nasjonalt og globalt, oppgi mengder og muligheter for fremtidig reduksjon av utslippene. Relevante momenter vil være: De nye anleggenes direkte og indirekte utslipp av klimagasser, deres relative betydning nasjonalt og globalt, forhold til nasjonale og internasjonale målsettinger og rammebetingelser, sammenlikninger med alternative produksjonssteder Livssyklusregnskap for aluminium Forhold til bedriftens klimastrategi og mål Muligheter for fremtidig eliminering / reduksjon av de direkte klimagassutslippene fra anleggene (karbonfangst (CCS), bioanoder, andre alternativer) Hvordan anlegget kan tilrettelegges for ettermontering av CCS Forventet utslipp av CO 2 tilknyttet produksjonen er innhentet fra Hydro. Hydro Energi har også foretatt beregninger og sammenstilt data i forhold til indirekte utslipp knyttet til kraftproduksjon. Det er gjort sammenlikninger mellom Hydro og andre store produsenter, og ulike scenarier for å nå selskapets klimamålsetting er vist. Historisk utslipp av CO 2 er hentet fra offentlig tilgjengelig statistikk (Miljødirektoratets nettside Norske Utslipp /23/ ). Livssyklusregnskap for aluminium er hentet fra rapporten «Life cycle assessment of Aluminium» utarbeidet av «International Aluminium Institute» /29/. Vurderinger av karbonfangst og alternative produksjonsmetoder er hentet fra et eget notat der Hydro oppsummerer studier de selv og andre har gjort rundt dette /70/. Klimaregnskap for aluminium er også hentet fra et eget Hydronotat /96/. Norge I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken innrettet mot følgende overordnede mål (jf. Stortingsmelding 21) /42/ : Hydro Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyotoforpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Hydros produksjon er allerede i dag blant de mest effektive med hensyn til å minimere utslippene i produksjonsfasen, men ambisjonen er å bli enda bedre. Hydro har etablert en strategisk målsetting om at selskapet som helhet skal være klimanøytralt innen 2020 når det tas hensyn til bruksfordelene med aluminium /5/. I dette regnestykket inngår alle utslipp av klimagasser fra «vugge til grav» i de produkter som Hydro leverer. Målsetningen bygger på tre elementer: PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 28 av 117

29 4.2.3 Dagens situasjon reduksjon av egne utslipp og lavere energiforbruk økt resirkulering av skrap utslippsreduksjoner i bruksfasen av aluminium som følge av at aluminium erstatter andre materialer Klimagasser Klimagassene fra et aluminiumsverk kan deles i to hovedgrupper, karbondioksid (CO 2 ) og andre. Dette oppgis ofte samlet som CO 2 -ekvivalenter. CO 2 Ved aluminiumsproduksjon dannes hovedmengden av CO 2 -utslippene i elektrolyseprosessen gjennom forbruk av karbon i anodene. CO 2 dannes ved at aluminiumsoksid løses i kryolittsmelten, reagerer med karbon fra anodene og danner aluminium og CO 2. Utslippsmengden fra elektrolyseanleggene blir derfor proporsjonalt med produksjonsvolumet. I tillegg brukes noe naturgass i støperiet og andre hjelpeanlegg. Typisk forbruk av karbon er rundt 400 kg pr. tonn aluminium, noe som teoretisk gir i underkant av 1,5 tonn CO 2 per tonn aluminium. Årlig forbruk av anoder ved Hydro på Karmøy i 2011 og 2012 er oppgitt til tonn i Norske utslipp /23/. Figur 4-1 viser utslipp av CO 2 fra Det høyeste utslippstallet var i 2008 med tonn. Avvikling av Søderbergovnene ga et kraftig fall i utslipp (og produksjon) til tonn i 2009, og med en videre nedgang til rett under tonn. Alt dette er knyttet til fossilt karbon. Karbondioksidutslippet har ingen miljømessig betydning i omgivelsene lokalt. Utslippet rapporteres for å inngå i det nasjonale klimagassregnskapet. Andre klimagasser Av klimagassene er det særlig karbontetrafluorid (CF 4 ) og i noen grad karbonheksafluorid (C 2 F 6 ) som dannes ved anodeeffekt (bluss) i elektrolysecellene. Ved for lite aluminiumoksid i elektrolysebadet vil cellen produsere aluminium av aluminiumfluorid i stedet for av aluminiumoksid. Dermed dannes CF 4 eller C 2 F 6 -gass, mot normalt CO 2. Fordi CF-gassene bare dannes ved anodeeffekt, er mengdene små, men de er sterke klimagasser. Karbonfluorider kan ikke renses ut av gassen. Reduksjon kan kun skje ved å redusere antall anodeeffekter og effekttiden for utslippene. Utslippene av karbontetrafluorid gikk kraftig ned ved nedleggelse av Søderbergovnene. På tallet lå årlig utslipp på tonn årlig. Etter 2009 har utslippene ligget mellom 2,3 og 2,7 tonn. Utslippet av karbonheksafluorid er langt mindre. Fram til nedleggelse av Søderberg lå det på stort sett på noe over ett tonn årlig (med en topp i 2007 med 2,8 tonn). Etter Søderberg har utslippet ligget på rundt 300 kg årlig /23/. Utslipp av klimagasser som CO 2 -ekvivalenter i tonn per år er også vist i figur 4-1. Her vises en mer markert nedgang enn for CO 2, noe som kommer av at mengden andre klimagasser gikk kraftig ned med nedleggelse av Søderberglinjen PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 29 av 117

30 CO2 CO2-ekvivalenter Figur 4-1: Utslipp av CO 2 og CO 2 -ekvivalenter i tonn i perioden fra Hydro Aluminium Karmøy. Data fra Norske utslipp /23/ alternativet Innenfor dette alternativet fortsetter produksjonen som i dag med en forventet produksjonsøkning til aluminium og muligens noe mer på lengre sikt. Dette vil gi en liten økning i klimagassutslippene sammenlignet med dagens situasjon siden produksjonen øker. Full utbygging (trinn 1 og 2) Direkte utslipp Figur 4-2 viser utslippene av klimagasser som CO 2 -ekvivalenter fra dagens anlegg og etter utbygging. Som det går fram av figuren vil produksjonsøkning på Hydro gi en økning av CO 2 -ekvivalenter fra ca tonn i dag til ca tonn i 2022, en økning på 164 %. Tallene er noe høyere enn de som ble oppgitt i meldingen. Noe av avviket skyldes at utslipp knyttet til valseverket (KRM) ikke var med i det opprinnelige regnestykket. Det var også lagt til grunn et litt for lavt tall for fluorkarbonene (PFC) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 30 av 117

31 Figur 4-2: Direkte utslipp av klimagasser fra Hydro Aluminium Karmøy før og etter utbygging (tonn CO 2 - ekvivalenter) /65/ Indirekte utslipp De direkte CO 2 -utslippene av aluminiumsproduksjon er i hovedsak knyttet til anodene, og er som beskrevet stort sett den samme i all moderne produksjon. Produksjonen har også indirekte effekter, der elektrisk energi er den viktigste komponenten globalt. Utslipp av klimagasser fra de ulike produksjonstrinnene sammenstilt med ett datasett som viser de offisielle gjennomsnittsverdiene for verden utenom Kina og ett datasett for Hydro i Norge er vist i figur 4-3. Klimagassutslipp knyttet til utvinning og bearbeiding av råstoff (bauksittutvinning og aluminaraffinering) er som det går fram av figuren også en betydelig del av de indirekte utslippene. Figur 4-3: Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekv. pr. tonn aluminium (ingot) produsert på verdensbasis og for Hydro i Norge. (Indirekte utslipp fra elektrolyse er knyttet til kraftproduksjon for aluminiumsverkene) /96/ Elektrisk kraft Elektrisk kraft kan indirekte medføre betydelige utslipp av klimagasser, avhengig av hvordan kraften er produsert. Kraften i Norge er nesten 100 % basert på vannkraft, men på grunn av integrasjon av PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 31 av 117

32 kraftsystemene mellom landene i Norden og Europa vil et økt elektrisitetsforbruk i Norge kunne ha utslippsmessige konsekvenser i det nordiske og europeiske området. Kull er den største energikilde for verdens aluminiumsproduksjon, og sto i 2012 for 53 % av energien /93/. Som det går fram av tabellen nedenfor er det store forskjeller mellom verdensdelene. I Europa er vannkraft helt dominerende, mens i Asia er kull den desidert største energikilde. Tabell 4-1: Global energimiks for aluminiumsproduksjon i 2012 /93/ Kilde Afrika Nord-Amerika Sør-Amerika Europa Asia (uten Kina) Kina Oseania Midtøsten Verden Vannkraft 48 % 77 % 85 % 81 % 9 % 10 % 24 % - 38 % Kull 52 % 22 % - 7 % 91 % 90 % 75 % - 53 % Naturgass - 1 % 15 % 3 % % 8 % Kjernekraft - 1 % - 8 % % * Statene Bahrain, Oman, Qatar, Emiratene og Saudi-Arabia Kina er verdens suverent største produsent av aluminium, og har også den største veksten. En kullbasert produksjon i Kina (eller annet land) vil gi langt høyere klimagassutslipp enn produksjon basert på vannkraft. Kinesiske aluminiumsverk slapp ut 16,5 tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn aluminium i 2008, mens gjennomsnittet i Norge var 2,2 tonn. Sammenlignet med Norge har EU-landene fem ganger så høyt utslipp av klimagasser per tonn aluminium, USA slipper ut seks ganger så mye og gjennomsnittlig kinesisk aluminiumsproduksjon gir åtte ganger så mye klimagassutslipp som Norge /92/. De indirekte utslippene ved produksjon av aluminium basert på ny kullkraft er i størrelsesorden åtte ganger større enn de direkte utslippene fra selve prosessen. Bruk av naturgass gir noe bedre tall, men dette gir fortsatt fire til fem ganger større utslipp av klimagasser. Dette er vist for den planlagte utvidelsen på Karmøy i figur 4-4. CO 2 -utslipp fra produksjon av tonn aluminium ligger på tonn. Tilsvarende produksjon basert på gass ville gitt tonn CO 2, og nærmere tonn CO 2 om energien var kullbasert. Konsekvensen av en svekket vannkraftbasert aluminiumsproduksjon vil derfor være betydelig større globale utslipp av klimagasser. Figur 4-4: CO 2 -utslipp (i tonn) knyttet til utbyggingstrinn 1 og 2 (produksjon av tonn aluminium) på Hydro Aluminium Karmøy sammenliknet med gass- eller kullbasert produksjon. Figur utarbeidet av Hydro /96/ PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 32 av 117

33 Utvinning av bauksitt og produksjon av alumina Bauksitt er den eneste malmtypen som benyttes til kommersiell aluminiumsproduksjon i dag. Tabell 4-2 gir forbruk av fossile energikilder og elektrisk energi innhentet fra livssyklusvurderinger fra aluminiumsproduksjon. Bauksittutvinning gir forholdsvis små mengder klimagasser, mens aluminaproduksjonens bidrag er langt større siden prosessen er energikrevende. Hydros aluminaraffineri i Brasil (Alunorte) med en produksjonskapasitet på 6,3 mill. tonn per år slipper ut om lag 3,8 millioner tonn CO 2 i året. Alunorte befinner seg i den beste tredjedelen blant verdens produsenter om en ser på mengden CO 2 som slippes ut. Tabell 4-2: Energiforbruk fra bauksittutvinning og aluminaproduksjon i Gjennomsnitt fra livssyklusundersøkelse utført i regi av International Aluminium Institute /93/. Produksjon i Kina er ikke inkludert Energikilde Bauksittutvinning (per tonn utvinnet bauksitt) Olje 0,17 kg/t 82,92 kg/t Diesel 0,28 kg/t 0,077 kg/t Naturgass m 3 /t Kull - 73,73 kg/t Elektrisitet 0,92 kwh/t 78,69 kwh/t Aluminaproduksjon (per tonn produsert alumina) Produksjon av anoder CO 2 -utslipp i forbindelse med forbruk av anoder inngår i de direkte utslippene knyttet til aluminiumsproduksjonen. I tillegg gir anodeproduksjonen utslipp. I Norge produseres anoder ved tre anlegg, Årdalstangen og Sunndalsøra (Hydro) og i Mosjøen (Alcoa). Råstoffene er petrolkoks og flytende kulltjærebek som blandes ved o C og vibreres til kompakte grønne anoder som deretter bakes i brennovner fyrt med gass. Pakkoks benyttes rundt anodene for å bedre stabiliteten og forhindre avbrann. Oppholdstid er ca. 15 døgn og maksimal temperatur er 1150 til 1250 o C. Produksjonen medfører utslipp av CO 2 knyttet til vekttap under baking (forbrenning av hydrokarboner), avbrann av pakkoks og fyring med gass. Totale utslipp fra baking av anoder ligger noe under 400 kg per tonn anode produsert i Norge. Siden Hydro må kjøpe anoder fra andre steder, kan tallene variere noe, men de vil ligge i den samme størrelsesorden. Andre indirekte effekter I tillegg til indirekte klimagassutslipp knyttet til produksjonen av innsatsfaktorer til aluminiumsverkene vil også andre faktorer som transport av råvarer og ferdige produkter kunne gi bidrag. Transportleddet utgjør imidlertid en relativt sett liten del av den totale klimabelastningen ved aluminiumsproduksjon, i størrelsesorden noen få prosent. Bidraget varierer fra verk til verk men er så vidt lite at dette ikke er utslagsgivende i forhold til vurdering av lokalisering av aluminiumsverk. Som et eksempel vil råvaretransport av alumina fra Brasil til Norge med båt generere i størrelsesorden 50 kg CO 2 pr tonn produsert aluminium. Dette utgjør et marginalt bidrag, både i forhold til direkte utslipp fra elektrolyseprosessen på 1,5 tonn CO 2 pr tonn produsert aluminium og i forhold til eventuell bruk av fossile energikilder for produksjon av kraft til elektrolyse, som kan ligge i størrelsesorden 6 12 tonn CO 2 pr. tonn produsert aluminium. Hoveddelen av aluminatransporten i verden går på båt, som er en energieffektiv transportmåte, selv om avstandene kan være store. En stor del av produktene fra aluminiumsverkene går også på båt, avhengig av lokalisering og avstand til markeder PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 33 av 117

34 EUs kvotehandelssystem Aluminiumsindustrien ble i 2013 en del av EUs kvotehandelssystem (ETS) og er dermed kvotepliktig. Karbonlekkasje innebærer at industri stenger eller flytter til regioner som ikke har, eller har lavere, kostnader knyttet til utslipp av klimagasser. Dersom produksjon flyttes til regioner med mindre klimavennlig produksjon kan resultatet bli høyere globale CO 2 -utslipp. På grunn av faren for «karbonlekkasje» til land som ikke har kostnader knyttet til CO 2 -utslipp, har industrien fått frikvoter. Frikvotene tildeles industrien på bakgrunn av «benchmarks» satt av EU, noe som innebærer at de som slipper ut mer enn «benchmark» vil måtte betale for dette i form av å kjøpe kvoter for å gjøre opp forskjellen mellom «benchmark» og faktiske utslipp. I inneværende periode vil mengden frikvoter gradvis reduseres (-1,74 % per år), noe som gradvis vil svekke EUs industri konkurransemessig dersom andre land og regioner ikke innfører en kostnad på CO 2 -utslipp. Forholdet til kraftbalansen i Norden og Europa Full utbygging på Karmøy vil medføre en økning i det innenlandske elektrisitetsforbruket på 4,5 TWh, eller rundt 3 % av Norges normalproduksjon. Produksjonen av kraft kan variere med +/ % i forhold til et normalår, avhengig av nedbør og tilsig. Etterspørselen varierer også noe på grunn av variasjoner fra normaltemperaturen. Dette gjør at Norge i noen år er nettoimportør av kraft, mens vi i andre år er nettoeksportør. En forbruksøkning vil redusere eksporten fra Norge, eller øke importen dersom vi er i en importsituasjon. I et kort tidsperspektiv vil effekten av økt kraftforbruk i Norge bli: Vannverdien i Norge vil stige, slik at det må høyere pris til i omkringliggende områder før handelen skal snu fra import til eksport. På en vanlig dag vil antall timer i lavlast med import øke. I dagens situasjon vil dette typisk være kullkraft. I virkeligheten er dette mer komplekst, pga. sterkt varierende sol- og vindkraft, og start/stop-kostnader for kullkraft. Detaljerte modellsimuleringer med fin tidsoppløsning må gjøres for å kvantifisere effekten. På lengre sikt kan investeringer både på tilbudssiden og etterspørselssiden endres av økt kraftforbruk i Norge på grunn av økte kraftpriser: Etterspørselen faller marginalt i de mest prisfølsomme segmentene. Tilbudet av både kommersiell termisk kapasitet (kullkraft eller gasskraft) på markedsvilkår og subsidiert fornybar produksjon kan øke. Kommersiell termisk kapasitet kan øke som følge av høyere kraftpris. Fornybar kraftproduksjon kan øke dels som følge av økte kraftpriser og dels dersom høyere forbruk gir økt politisk bestemte produksjonsvolumer. Men de totale CO 2 -utslipp i EU er gitt gjennom EUs CO 2 -kvotesystem (ETS), slik at kun prisen på CO 2 - kvoter kan påvirkes av økt kraftforbruk i Norge, ikke de totale utslippene. CO 2 -utslippene kan bare øke dersom økt kraftforbruk fører til at skruen strammes mindre til (dvs. at utslippskvotene øker) i neste ETS-periode som følge av mer forbruk. Modellsimuleringer som Hydro Energi har gjort tilsier at et merforbruk i Norge på 4,5 TWh kan gi en utslippsøkning på 1 millioner tonn CO 2 i Europa, hvis en slik forbruksøkning utløser en økning i kvotevolumet. Hvis kvotevolumet fastholdes, vil effekten på CO 2 -utslipp være null. Aluminium i et livssyklusregnskap Selv om produksjon av aluminium medfører betydelige utslipp av klimagasser, kan fordelene ved metallets egenskaper mer enn oppveie utslippene når metallet betraktes i et livsløpsperspektiv. Dette er i hovedsak knyttet til effektiv resirkulering og gode materialegenskaper: PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 34 av 117

35 Resirkulering: Aluminium lar seg lett resirkulere, og energiforbruket ved omsmelting er bare 5 % av energiforbruket ved primærproduksjon. En regner at opptil 90 % av all aluminium som går ut på markedet innenfor bygnings- og transportsektorene vil bli resirkulert, mens returraten for drikkebokser ligger på rundt 60 %. Omtrent 75 % av all aluminium som noen gang er blitt produsert siden 1888 er fortsatt er i bruk, noe av det etter mange runder i resirkulering. Denne mengden av aluminium i bruk utgjør en energibank for fremtidig bruk og gjenbruk. Lav vekt: Når dette utnyttes i transportmidler og som emballasje, reduseres energiforbruket på grunn av at aluminium har lavere vekt enn alternative materialer. Korrosjonsbestandighet: Aluminium danner raskt en tynn film av aluminiumoksid på overflaten som beskytter metallet mot videre korrosjon. Denne egenskapen bidrar til at produktene lever lenger, dermed med mindre behov for vedlikehold enn konkurrerende materialer. God ledningsevne: I forhold til vekt har aluminium dobbelt så høy ledningsevne som kobber, og blir derfor i utstrakt grad brukt i elektriske kraftkabler og linjer. Høy refleksjon: Høy evne til å reflektere lys og varme gir bedre energiutnyttelse i lysarmaturer. Lys- og lufttett, uten lukt og smak, ikke giftig: Tynn aluminiumsfolie preserverer mat- og drikkevarer på en effektiv måte. Preserveringen medfører redusert kjølebehov for eksempel drikkevarer, og gir dermed mindre behov for energi til kjøling. Videre gir aluminiumsemballasje god holdbarhet og dermed mindre tap av mat- og drikkevarer som lett blir bedervet. Formbarhet: Aluminium kan lett formes i kompliserte former som kan utnyttes i f.eks. bygningskonstruksjoner, hvor bl.a. lang levetid er en fordel. Slike konstruksjoner kan utnyttes i bygningenes energisystemer. En mer fyllestgjørende oversikt over livssyklusregnskapet for aluminium og Hydros ambisjon om å bli «karbonnøytral» er gitt i eget notat av Hydro /96/. Karbonfangst og andre produksjonsformer Dette er grundig behandlet i et eget notat av Hydro /70/. Hovedkonklusjonene gjentas her. Fangst og lagring av karbon Fangst og lagring av karbon (Carbon Capture and Storage - CCS) vil redusere utslippene av klimagasser. I Norge har man sett på Utsiraformasjonen som den mest aktuelle lagringsplassen. Konsentrasjonen av CO 2 i avgassen er vesentlig for økonomien i renseprosessen. Det er langt dyrere å rense fra et gasskraftverk enn fra et kullkraftverk /71/. Årsaken til det er at i et kullkraftverk kan konsentrasjonen av CO 2 være opp mot 15 %, mens det i et gasskraftverk er rundt 4 %. Tilsvarende tall for aluminiumsverk er under 1 %. Hydro har gjennomført studier for å se på muligheten av å få til en mer konsentrert avgass og derved kunne redusere avgassmengden. Hydro ser et visst potensiale i å utvikle et slikt konsept slik at man kan ta ut gevinster i forhold til redusert avsug, mindre gassrenseanlegg og høyere temperatur på varmegjenvinningsanlegget. Å redusere avsuget så mye at man oppnår 4 % CO 2 i avgassen i stabil drift anses imidlertid som urealistisk i overskuelig framtid. Det synes å være store tekniske og økonomiske utfordringer i å utvikle dette konseptet til industriell anvendelse, og en ville måtte regne mange år før noe slikt kunne bli teknisk modent. Andre studier bekrefter dette /72/,/73/. Hovedkonklusjonen er at aluminiumsverk har for lav CO 2 -konsentrasjon og spredte kilder og at teknologien er umoden for karbonfangst PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 35 av 117

36 Alternative anoder I en bioanode er karbonet av fossil opprinnelse erstattet med trekull. Trekull har imidlertid ikke gode nok egenskaper som tilsatsmateriale. SINTEFs entydige konklusjon er at trekull er uegnet som tilsatsmateriale i anoder for aluminiumsproduksjon /74/. På samme måte kan det benyttes karbonfri anode som ikke forbrukes i elektrolyseprosessen, såkalte inerte anoder. Utfordringen har vært å finne et materiale som oppfyller de krav som en slik prosess medfører, de må bl.a. være motstandsdyktig mot angrep fra ren oksygen som utvikles ved anoden, elektrisk ledende, fysisk stabil og økonomisk forsvarlig /76/. Hydros forskningsmiljø har fulgt med på utviklingen innen denne forskningsfronten, og er av den oppfatning at det fortsatt gjenstår mange utfordringer før en slik prosess kan komme i industriell anvendelse. Karbotermisk reduksjon Direkte reduksjon av aluminiumoksid til aluminium ved hjelp karbon kalles karbotermisk reduksjon. En slik prosess kan bety en vesentlig besparelse av energiforbruk. Karbonforbruket i denne prosessen er imidlertid rundt regnet dobbelt så stort som i elektrolyseprosessen. I forhold til en vannkraftbasert elektrolyseprosess vil derfor denne prosessen medføre økte CO 2 -utslipp, med mindre man kan benytte trekull. Videre er prosessen avhengig av ekstreme temperaturer (2000 o C), og energigevinsten er dermed i stor grad avhengig av hvordan man kan nyttiggjøre energien i gassen som utvikles, samt at man gjenvinner noe av den termiske energien når reaksjonsproduktene kjøles. Omkring gjorde Hydro en betydelig forskningsinnsats for å utvikle en reaktordesign og vurdere potensialet for å utvikle en kommersiell prosess. En vurdering som ble gjort den gangen tilsa at det gjensto betydelige utfordringer i å industrialisere en slik prosess, og at en ikke så et tilstrekkelig økonomisk potensiale til å ville satse videre /75/. Produksjon av aluminium fra kaolin Kaolin er en aluminaholdig leire som er en mulig fremtidig råstoffkilde for aluminiumsproduksjon. Prosessen går via «karboklorinering» til aluminiumklorid. Aluminiumklorid kan så elektrolyseres til aluminium og klor i en elektrolysecelle, der anodene ikke forbrukes. Kloren gjenvinnes og brukes på nytt i det første reaksjonstrinnet /77/. Karboklorineringstrinnet forbruker imidlertid 2,5 ganger mer karbon enn anodeforbruket i konvensjonell aluminiumselektrolyse. De direkte utslippene av CO 2 blir derfor tilsvarende større, men i land der kraften er kullbasert vil en kunne få en reduksjon av totalutslippet. Konklusjon Karbonfangst fra aluminiumsverk har en så dårlig kostnadseffektivitet at selv om man skulle overvinne de teknologiske utfordringene, så synes dette lite samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til alternative tiltak, både nasjonalt og globalt. I et bedriftsøkonomisk perspektiv vil kostnadene langt overstige det som er mulig innenfor lønnsom drift. Aluminium er en global råvare, og uten felles globale rammebetingelser, er det ikke mulig å skyve kostnaden ved slike tiltak over på forbrukeren. Produsenter som får slike krav vil bli utkonkurrert av produsenter i land som ikke har tilsvarende krav. Konkurransedyktige alternative teknologier til Hall-Heroult elektrolyseprosessen kan vise seg å ha et interessant potensiale, men det er betydelig teknologiske utfordringer for å nå frem til prosesser som kan komme i industriell anvendelse. Tidsperspektivet for slike endringer vil være flere tiår /78/. Både karbotermisk reduksjon og kaolinreduksjon medfører større karbonforbruk og direkte utslipp av CO 2 enn elektrolyseprosessen. Det kan reises tvil om det er bærekraftig grunnlag for storstilt overgang til slike prosesser basert på biogent karbon PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 36 av 117

37 Konklusjon og måloppnåelse Den planlagte utbyggingen på Karmøy medfører utslipp av klimagasser, og er således i strid med nasjonale målsetninger. Som beskrevet her har imidlertid aluminium en lang rekke egenskaper som viser at klimaeffektene i et livsløpsperspektiv og i global sammenheng blir positiv. Etterspørselen etter aluminium vil også øke i framtida, og produksjon i Norge gir lavere utslipp av CO 2 enn de fleste andre steder på grunnet utstrakt bruk av fornybar energi. Globalt er CO 2 -utslippene fra et aluminiumsverk i snitt 7,3 kg per produsert kilo aluminium (Kina er holdt utenfor, der det samme tallet nesten det dobbelte). Utvidelsen på Karmøy vil ha et utslipp på mindre enn 1,5 kg CO 2 pr. kilo aluminium, såfremt om det bare brukes fornybar kraft i anlegget. Trinn 1 er et teknologiutviklingsprosjekt som vil kunne gi effekter på energiforbruk og utslipp i de eksisterende aluminiumsverkene i Norge og i utlandet etter hvert som disse moderniseres eller utvides. Sett på bakgrunn av dette er utvidelsen positiv. Vurderinger rundt karbonfangst viser at det i dag ikke finnes en økonomisk forsvarlig teknologi som gjør dette mulig. Hydro vil derfor ikke gjøre spesielle tiltak for å legge til rette for karbonfangst på anlegget. Heller ikke ny teknologi for å redusere CO 2 -utslippene i produksjonen har så langt resultert i metoder som kan anvendes i industriell skala innenfor de rammebetingelser som finnes i dag. Forholdet til nasjonale målsettinger Som beskrevet er Norges klimamålsettinger svært ambisiøse, og inneholder både mål om reduksjoner i nasjonale utslipp og bidrag til å redusere globale utslipp. Dessverre vil en utbygging på Karmøy slå negativt ut i det nasjonale regnskapet, med en utslippsøkning på over 0,5 millioner tonn ved full utbygging. Videre er det slik at de tiltakene i utlandet som kan gi Norge regnskapsmessig «karbonkreditt» er begrenset til konkrete prosjekter med en klar sammenheng mellom tiltak og utslippsreduksjon. Økt bruk av aluminium vil ikke kunne gi den type kreditter i det nasjonale regnskapet. Etterspørselen etter aluminium vil imidlertid ikke bli noe mindre om man ikke bygger ut på Karmøy, og det er da overveiende sannsynlig at ny kapasitet vil bli bygget ut i land med som produserer aluminium med større klimagassutslipp enn Norge. Utslippsøkningen knyttet til energiproduksjonen vil da kunne bli mange ganger større enn den direkte utslippsøkningen ved produksjon på Karmøy («karbonlekkasje»). En klimapolitikk som bare tar hensyn til det nasjonale regnskapet vil derfor ha som konsekvens at de globale utslippene øker 4-8 ganger mer enn om man satser på vannkraftbasert produksjon i Norge. Forhold til Hydros klimastrategi og mål Utvidelsen på Karmøy gir en økning av klimagassutslipp lokalt, men vil likevel bidra til Hydros mål om å bli klimanøytralt innen 2020 fordi både direkte og indirekte utslipp av klimagasser blir mindre pr. tonn produsert enn i Hydros nåværende portefølje. I tillegg er aluminium et materiale som har store bruksfordeler og gir en kvantitativ utslippsreduksjon sammenlignet med andre materialer, for eksempel innen transport, emballasje osv., samt et det enkelt lar seg resirkulere. Utbygging på Karmøy vil derfor bidra positivt mot denne målsetningen. Bruk av fornybar vannkraft og lavere energiforbruk er viktige elementer for å oppnå karbonnøytralitet. Videre kan erfaringer og teknologiutvikling fra pilotprosjektet bidra til å gjøre Hydros øvrige verk mer energieffektive i fremtiden PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 37 av 117

38 4.3 Utslipp til luft Metode Mål I utredningsprogrammet heter det /7/ : Bedriften skal vurdere mulige miljøeffekter av utslipp til luft, oppgi type og mengde av stoffer som vil slippes ut og sammenlikne nivåene med BAT for bransjen, jf. punkt 1.3. Relevante momenter vil være: Utslippsmengder for gassformig og støvformig fluorid, SO 2, støv og NOx ved utbyggingstrinn 1 og 2 Sammenlikning med historiske utslipp og eksisterende utslippstillatelse Sammenlikning med kriterier for beste teknologi (BAT) med utgangspunkt i EU s BAT referansedokumenter (BREF) og International Finance Corporations standarder (IFC). Sammenstilling av resultater av miljøovervåking og undersøkelser med hensyn til effekter av utslipp til luft. Vurdering av mulige effekter lokalt (fluorid og støv) og regionalt (SO 2 og NO X ) Vurdering av tiltakets betydning i forhold til nasjonale målsettinger (f. eks. Gøteborgprotokollen hensyn til SO 2 og NO X ) Tallene presentert i dette kapittelet er fremskaffet av Hydro, og er basert på målinger og erfaringer fra Hydros anlegg i Norge /65/. Generelt anses de norske verkene å være blant de beste i verden når det gjelder utslippsnivå. Det kan finnes aluminiumsverk i utlandet som oppnår tilsvarende eller bedre utslippsnivåer, men datagrunnlaget er ikke nødvendigvis like godt tilgjengelig og sporbart. I dette dokumentet er det derfor bare gjort en sammenlikning med norske verk. Sunndalsøra er det nyeste verket, og erfaringer derifra er derfor brukt som grunnlag for å beregne utslipp fra det nye anlegget og som grunnlag for forslag til utslippstillatelse. Det er ikke skilt på de to utbyggingstrinnene for dette temaet siden det første trinnet gir relativt små utslipp, og kan etableres på bakgrunn av dagens utslippstillatelse. En rekke nasjonale miljømål gir føringer for luftforurensning. I tillegg kommer bindende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. EUs Direktiv om industrielle utslipp / EU BREF Hydro har som et minimumskrav at deres anlegg skal tilfredsstille BAT (Best Available Technique) slik dette er definert i EUs direktiv for utslipp fra industri /58/ (tidligere IPPC-direktivet) og underliggende dokumenter, nærmere spesifikt BREF for Non-Ferrous Metals Industries /59/. Det gjeldende dokumentet er fra 2001, men det er også publisert et utkast i 2013 som tas i betraktning /60/. Begge dokumenter beskriver teknologielementer som bør inngå, for eksempel bruk av forbakte anoder, prosessstyring, automatisk punktmating av oksid og bruk av alumina i tørr-renseanlegg. I tillegg nevnes elementer som kan benyttes hvis lokale forhold tilsier det (for eksempel våtvasker og forsert avsug under celleoperasjoner). Gjeldende BREF-dokumentet gir anbefalte grenseverdier for utslipp fra gassrenseanleggene, mens det bare er gitt en generell anbefaling om at gjennomsnittlig oppfangingsgrad for diffuse utslipp gjennom hallgassen skal være minst 99 %. Det er imidlertid ikke angitt hvordan dette skal måles. Tabell 4-3 gir BAT-kravene til gassrenseanleggene PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 38 av 117

39 Tabell 4-3: BAT-krav for utslipp til luft for primæraluminiumelektrolyse. Fra BREF /59/ Kilde BAT Teknikker for å nå ønsket nivå Kommentar Støv 1-5 mg/nm 3 Filter Avhenger av støvtype SO 2 Ikke aktuelt Kontroll av svovelinnhold i anodene Mål å minimere SO 2 Polyfluorider < 0,1 anodeeffekter per celle per døgn Prosesskontroll < 0,1 kg CO 2 ekv/t Al HF Total fluorid < 0,2 mg/nm 3 Våtrenseanlegg og filtre Integrert anodeproduksjon er < 0,5 mg/nm 3 beskrevet i BAT kap. 12 I utkastet til ny BREF fra 2013 er det ikke gitt like eksplisitte tallverdier, kun eksempler på hva som er oppnådd i ulike europeiske anlegg. Tallene som er tabellarisk gjengitt i BREF-dokumentet omfatter imidlertid bare utslippene fra gassrenseanleggene. I den beskrivende teksten er det imidlertid nevnt at anlegg med forsert avsug kan greie et totalutslipp på 0,25 kg F / tonn Al, uten at dette blir definert som et BAT-krav. Verdensbanken/IFC Verdensbanken/IFC har et sett av retningslinjer i forhold til HMS, hvorav ett er generelt (bransjeuavhengig) /61/ og ett for hver industrisektor /62/. Aluminiumsindustrien er dekket av Base Metal Smelting and Refining-dokumentet /62/. De kvantitative kravene her er imidlertid stort sett sammenfallende med eller svakere enn BREF OSPAR Under OSPAR-konvensjonen 2 er det vedtatt anbefalinger om utslippsgrenser for ulike utslippskilder. For aluminiumsindustrien er følgende grenseverdier anbefalt for nye anlegg /63/ : Total fluorid: 0,6 kg/tonn Al Gassforming fluorid (HF): 0,4 kg/tonn Al Støv: 1 kg/tonn Al Gøteborgprotokollen Gøteborgprotokollen omhandler svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), ammoniakk (NH 3 ) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Utslipp av disse gassene bidrar til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon. Protokollen ble undertegnet i 1999, trådte i kraft i 2005 og er ratifisert av de fleste europeiske land, samt USA. Protokollen satte opprinnelig begrensninger for utslipp av gassene fra I mai 2012 vedtok partene nye forpliktelser fram mot Et av de viktigste målene med de nye vedtakene var å få landene i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia til å slutte seg til protokollen. Tabell 4-4: Gøteborgprotokollen. Utslippstall (i tonn) fra SSB /66/ Gass eller partikler Utslipp i basisåret 2005 Utslipp i 2010 Utslipp i 2013 Utslippsforpliktelse for 2020 (%) (prosentvis red. fra 2005) Utslippsforpliktelse for 2020 SO % NO x % NH % NMVOC % PM % OSPAR: Oslo and Paris Convention for the Protection of the marine Environment of the North-East Atlantic PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 39 av 117

40 Et Norge uten miljøgifter (NOU 2009:9) Målet i denne offentlige utredningen er å stanse utslipp av miljøgifter innen Utredningen prioriterer et begrenset antall tiltak for å nå målet. Hovedprioriteringene omfatter både sektorovergripende og kunnskapsbyggende tiltak som skal sikre en mer effektiv regulering og kontroll av miljøgifter, og tiltak som gir konkrete utslippsreduksjoner. De mest relevante tiltakene innenfor utslippsreduserende tiltak er: Utfasing av miljøgifter i produkter Økt innsamling av miljøgiftsholdig avfall Bedre miljøsanering av miljøgifter i avfall Prosessforbedringer i industrien Destruksjon med ressursutnyttelse av miljøgiftsholdig avfall Forsert opprydning i historisk grunn- og sedimentforurensning Miljødirektoratets krav Miljødirektoratet har satt strengere krav i utslippstillatelser enn det som er nedfelt i internasjonale BAT-dokumenter. Kravene er basert på en dialog med industrien om hva som er teknisk-økonomisk oppnåelig, og ut fra en vurdering av resipientens tåleevne. For en del parametere vil internasjonale forpliktelser og mål imidlertid være styrende (SO 2, NO x og klimagasser). «Best i bransjen» vil være en målestokk når nye krav skal settes, og man må ha gode grunner for å få aksept for svakere krav enn det som de beste eksisterende anlegg oppnår. De forannevnte europeiske BAT-normene får derfor liten relevans i forhold til å definere utslippskravene til utbyggingen på Karmøy Dagens situasjon Klima og topografi Karmøy har et forholdsvis flatt småkupert landskap. På øya Karmøy er S. Sålefjellet på 132 moh. den høyeste toppen. Den nærmeste meteorologiske stasjonen er på Haugesund lufthavn. Tilsvarende stasjon finnes også på Skudenes. Data fra disse to stasjonene viser at Karmøy har et typisk mildt kystklima der middeltemperatur om vinteren ikke går under 0 grader, se figur 4-5 /90/ PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 40 av 117

41 Skudenes Haugesund Lufthavn Figur 4-5: Middeltemperaturnormaler Fra eklima /90/ Nedbørsnormaler (figur 4-6) viser også et typisk bilde for et kystklima med mest nedbør i høstmånedene. Skudenes Haugesund Lufthavn Figur 4-6: Nedbørsnormaler Fra eklima /90/ Vindrose for Haugesund Lufthavn de siste ti årer er vist i figur 4-7. Som det går fram av figuren er de dominerende vindretningene nord-nordvest og sørøst. Om våren og sommeren dominerer nordvestlig vind. Om høst og vinter er vinden mindre konstant, men sør og østlige vindretning er mest vanlig. Vindrose for Skudenes viser et tilsvarende bilde PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 41 av 117

42 Figur 4-7: Vindrose for Haugesund lufthavn. Basert på årene Fra eklima /90/ Gjeldende utslippstillatelse Utslippstillatelsen setter grenseverdier for PAH, B(a)P, fluor, støv og SO 2 fra Hydro Aluminium. Det er også satt grenser for støv og PAH for andre kilder (støperi, hjelpeanlegg og massefabrikken). Tabell 4-5: Utslippsgrenser for elektrolyseanleggene i gjeldende utslippstillatelse /24/. SB og PB står for hhv. Søderberg (nå nedlagt) og prebake Svoveldioksid (SO 2 ) SO 2 stammer fra svovel i anoderåstoffene koks og bek. Avgassene fra elektrolysecellene går gjennom en tørrens og deretter et sjøvannsvaskeanlegg for å fjerne svoveldioksid fra utslippet til luft. Renseeffekten på svoveldioksid i eksisterende anlegg ligger normalt mellom 80 og 95 %. I støperiene og andre områder i anlegget som krever fossilt brennstoff, ble tungolje erstattet med svovelfri naturgass tidlig på 1990-tallet. Dette førte til en betydelig reduksjon i svovelutslipp. Figur 4-8 viser utslipp i tonn per år i tidsrommet 1994 til Utslippene har variert, med en nedgang siden Utslipp av SO 2 har ikke endret seg vesentlig etter nedlegging av Søderberganlegget PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 42 av 117

43 Hovedårsaken til det er at Søderberg ble kjørt med lavsvovelanoder. Svovelinnholdet var i størrelsesorden 0,5 %. Prebake har mer svovel i anodene, svovelinnholdet i 2013 var på 1,56 %. Figur 4-8: Utslipp av SO 2 (i tonn per år) i tidsrommet fra HAK. Fra Norske Utslipp /23/ Nitrogenoksider (NO x ) NO x er summen av nitrogenoksidene NO og NO 2. Utslipp av NO x bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør. I Norge er de største kildene til utslipp av NO x knyttet til transport, forbrenning av fossilt brensel i industrien og olje- og gassvirksomhet. Transport er den største kilden, mens industri og bergverk sto for 10 prosent. De norske utslippene har hatt en nedadgående trend siden Da ble det sluppet ut tonn NO x. I 2013 var tallet tonn /66/. Det er relativt små utslipp av NO x fra aluminiumsindustri, og det er ikke satt utslippsgrenser i utslippstillatelsen. Utslippene blir rapportert årlig basert på generelle utslippsfaktorer for ulike typer brensler og prosesser, og ikke basert på målinger. Tidligere har ikke anoder vært sett på som en kilde til NO x. Etter et møte med Miljødirektoratet i 2013 ble det bestemt at det skal benyttes en faktor på 0,15 kg NO x per tonn produsert Al fra anodene. Dette er tatt med i rapportering fra og med Forbrenning av naturgass i støperiovnene er hovedkilden til NO x -utslippet ved Hydro. Overgangen fra tungolje til naturgass i støperiene på 1990-tallet medførte en halvering av utslippene av nitrogenoksider. Utslippene (i tonn per år) for perioden er vist i figur 4-9. Variasjonen er meget stor, fra 1,7 tonn i 2007 og til 94 tonn i Noe av variasjonene skyldes endringer i rapporteringsgrunnlaget, mens noe er reelle endringer. Det høye tallet fra 2011 kommer av at gassledningen var ute av drift på grunn av riving av Søderberganlegget. Gass ble derfor erstattet med olje, noe som ga en betydelig økning i NO x -utslippene PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 43 av 117

44 Figur 4-9: Utslipp av NO x (i tonn per år) i tidsrommet fra HAK. Fra Norske Utslipp /23/ Fluorider For noen tiår tilbake var fluoridutslippene aluminiumsindustriens store miljøproblem. I dag representerer dette et mye mindre problem for det ytre miljøet. Fluorider i form av HF, AlF 3, og AlF 3 *3NaF avspaltes/damper av fra badet i elektrolyseprosessen. Dette er et uønsket tap av innsatsstoffer i prosessen. Utslipp av fluorid per år er vist i figur Som en ser av figuren var det en kraftig nedgang fra 2008 til 2009, noe som kommer av nedleggelse av Søderbergovnene. Gjennom utvikling av verkene har oppfangingsgraden og renseprosessene blitt langt bedre. Mer enn 99 % av røyken blir nå renset i et såkalt tørrenseanlegg, der aluminiumoksid blir benyttet til å samle opp fluor, som blir ført tilbake til smelteprosessen. Det som blir igjen, blir sendt gjennom et «våtrenseanlegg» der det benyttes sjøvann for å trekke ut rester av fluor og SO 2. Renseanlegget klarer ikke å fange opp alt, og verket har gjennom utslippstillatelsen lov til å slippe en viss mengde fluorid. Fra prebake-ovner er grensen for F tot 0,4 kg per tonn produsert aluminium. Utslippsgrenser fordelt på timer for F tot er 12 kg/time som månedsmiddel og 8 kg/time som middelverdi for siste 12 måneder. Grenseverdier for Søderbergovnene var satt høyere /24/. Bedriften har et omfattende måleprogram for fluorider. I tillegg til å måle utslippene fra fabrikken på ukesbasis, tas det prøver av barnåler og gress ved flere kontrollstasjoner i området (se kap Landbruk) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 44 av 117

45 Figur 4-10: Utslipp av fluorider (tonn per år) i tidsrommet fra HAK. Fra Norske Utslipp /23/ Bedre teknologi og bedre driftsrutiner har medført en gradvis reduksjon i utslippene fra de norske verkene. Figur 4-11 viser utviklingen med hensyn til fluoridutslipp fra verket på Karmøy og det nyeste anlegget på Sunndalsøra (Su4) basert på utslipp per produsert tonn aluminium. Som det går fram av figuren har det vært en stor nedgang siden 1970-tallet, og Su4 anses som Hydros beste referanseanlegg. Figur 4-11: Utslipp av fluorid over tid (kg/tonn Al) (illustrasjon: Hydro) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) framkommer ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Det finnes ca forskjellige PAH-forbindelser, hvorav 3-4 er dokumentert kreftfremkallende. Ved Hydro på Karmøy har det historisk vært PAH-utslipp fra Søderberganlegget og fra massefabrikken, som produserte anodemasse til Søderberg. Figur 4-12 viser utslipp fra 1994 til i dag var toppåret med nærmere 84 tonn til luft. Det siste året som er rapportert er 2009, og da med 2,8 tonn. Med nedleggelsen av Søderberganlegget og massefabrikken er PAH-utslippet til luft eliminert PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 45 av 117

46 Figur 4-12: Utslipp av PAH i kg til luft i tidsrommet fra HAK. Fra Norske Utslipp /23/ Støv Hovedkildene til støv er utslipp fra elektrolysehallene, lossing av oksid og riving av katoder. Støvutslippet består i all hovedsak av aluminiumoksid sammen med partikler av karbon og fluorider. Utslipp av støv er direkte råstofftap, og det arbeides for å holde utslippene så lave som mulig. I tillegg representerer støvutslippene en arbeidsmiljøbelastning i elektrolysehallene, som det er fokus på å begrense så langt det lar seg gjøre. Skadevirkninger av støvutslipp kan sjelden registreres i omgivelsene, men lokalt på selve verksområdet kan støv og nedfall være til noe sjenanse. Figur 4-13 viser utslipp av støv. Også her er det et fall etter at Søderberg ble lagt ned fra 631 tonn i 2005 som var toppåret. Nå ligger utslippet på ca. 170 tonn. Figur 4-13: Utslipp av støv fra HAK i tidsrommet Fra Norske Utslipp /23/ Utslipp av komponenter som ikke er regulert i gjeldende utslippstillatelse Hydro Karmøy rapporterer i tråd med standard i bransjen utslipp av et antall komponenter som ikke er regulert spesielt i gjeldende utslippstillatelse. Utslipp av disse stoffene fra verket anses som lave PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 46 av 117

47 sett i forhold til nasjonale utslipp /97/. Noen av disse komponentene står på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Myndighetene har varslet at de vurderer å innføre utslippsbegrensninger for disse komponentene i fremtidige oppdateringer av utslippstillatelser for norske aluminiumsverk. Figur 4-14 viser rapporterte tall for de siste ti årene av utslipp til luft. Tallene gjenspeiler utslipp fra elektrolysehallene som er den dominerende kilden. Trenden er nedadgående for samtlige komponenter. Figur 4-14: Prioriterte miljøgifter - utslipp til luft. Data fra Norske Utslipp /23/ alternativet Innenfor dette alternativet fortsetter produksjonen som i dag. Dagens anlegg (K3/4/5) har en utslippsgrense på 2 kg SO 2 /tonn Al, som med dagens produksjon tilsvarer 380 tonn SO 2 per år. Uavhengig av om tiltaket gjennomføres er det planer om å forbedre virkningsgraden på våtvaskerne ved å øke vannmengden, og med dagens svovelinnhold i anodene er det realistisk å halvere dagens utslipp. Det må imidlertid tas i betraktning at svovelinnholdet i anodene også vil kunne øke i fremtiden. I en studie som er gjort for utbedringsplanene er følgende designforutsetninger lagt inn /64/ : Produksjon (2018): t/år Svovelinnhold anoder: 2,8 % Rensegrad: 94,0 % Dette vil gi et utslipp til luft av SO 2 på 318 tonn/år eller 1,6 kg/tonn PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 47 av 117

48 Full utbygging (trinn 1 og 2) Tekniske forutsetninger og muligheter Under stasjonær drift er det små diffuse utslipp fra elektrolysecellene, forutsatt normalt godt vedlikehold av dekselplatene på cella. Avgassene samles effektivt opp, og renseanleggene oppnår godt over 99 % renseeffekt for fluorid og støv. For SO 2 oppnår de beste nye anleggene også opp mot 99 % renseeffekt. Hovedkilden til utslipp til luft er knyttet til driftssituasjoner som medfører åpning av celledeksler (anodeskift, grabbing av bad, tilførsel av dekkematerialer, metall-tapping osv.) samt håndtering av varme anoderester og badmaterialer. Det vil bli benyttet lukkede bokser for å ta i mot og transportere varme anode- og badrester ut av hallen og derved minimere disse utslippene. Det brukes slike bokser med avsug til renseanlegg på Sunndalsøra, men det finnes også løsninger uten avsug, som synes å gi like godt resultat. En del av konseptet for utbyggingen er å sette inn en gasskjøler før gassrenseanleggene. Hovedgevinsten ved dette er at man kan redusere størrelsen på gassrenseanleggene. Men det medfører også mindre slitasje på posene i tørr-renseanleggene og mer stabile driftsforhold, som over tid vil bidra til å opprettholde god renseeffekt. Effekten på utslippsnivået lar seg vanskelig kvantifisere, ettersom godt preventivt vedlikehold langt på vei kan oppnå det samme. Utover dette er det i hovedsak gode drifts- og vedlikeholdsrutiner som er nøkkelen til å oppnå lave utslippsnivåer. Kontinuerlig utslippsovervåking (HF-monitor) er brukt ved en del verk for å detektere avvikssituasjoner på et tidlig tidspunkt slik at disse raskt kan korrigeres. Det foretas en evaluering av erfaringene med slike systemer for å ta stilling til om det skal installeres slikt utstyr i det nye anlegget. Den nyeste elektrolyseserien på Sunndalsøra (Su4) er Hydros anlegg med lavest utslipp, og har i verksatt de fleste av tiltakene som er nevnt ovenfor. Su4 vil derfor være målestokken for hva en kan forvente ved en utbygging på Karmøy. Svoveldioksid (SO 2 ) SO 2 kommer nesten utelukkende fra svovel i anodene, som oksideres til SO 2 når anodene forbrukes. Svovelinnholdet varierer, men er forventet å øke på grunn av redusert tilgang på lavsvovelkoks i verdensmarkedet, og fordi en del anlegg som ikke har SO 2 -rensing må bruke lavsvovelkoks. Det legges til grunn et svovelinnhold på inntil 3,5 % som designkriterium for dimensjonering av gassrenseanleggene. Noe SO 2 lekker ut fra cellene (på samme måte som for fluorid og støv), mens resten renses med sjøvann i våtvaskere. Ved Su4 oppnås det for SO 2 en oppsamlingsgrad på >99 % og en renseeffekt på omtrent 99 %. Ved 3,5 % svovel i anodene, 99 % oppsamlingsgrad og 99 % renseeffekt er det beregnet et utslipp på ca. 0,6 kg SO 2 /tonn Al, dvs. ca. 190 t/år fra det nye anlegget. Summen av eksisterende og nytt anlegg blir da i størrelsesorden 510 tonn/år. For å ta høyde for variasjon i driftsforholdene søkes det om å opprettholde den tidligere utslippsgrense på 580 tonn/år. Nitrogenoksider (NO x ) Etter utvidelsene vil utslippene av NOx fra elektrolyseprosessen øke i takt med produksjonen. De største NOx-kildene er imidlertid gassfyring i støperiene, og mye av dette er knyttet til forvarming av innkjøpt kaldt metall og legeringselementer. Når produksjonen av primærmetall øker, vil behovet for PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 48 av 117

49 kaldt metall reduseres, og dermed reduseres også fyringsbehovet. Det er her antatt at totalt gassforbruk vil bli uendret. Basert på dette vil utslippene av NO x kunne bli som angitt i figur 4-15 ved full utbygging med en årsproduksjon på tonn aluminium. Utslipp fra kjøretøyer er ikke inkludert i denne oversikten. Som det går fram vil utslippene av NO x øke fra dagens 83,5 tonn til 136 tonn. Figur 4-15: Utslipp av NOx i tonn ved dagens anlegg og ved full utbygging Fluor Som omtalt foran anses Su4 som teknisk «benchmark» for å sette utslippsgrensen for en utvidelse på Karmøy. Man har der oppnådd å ligge på 0,2 kg F/tonn Al eller lavere, men en nødvendig operasjonell margin tilsier en grense på 0,25 kg/tonn Al. Denne verdien legges derfor til grunn for utvidelsen på Karmøy. Gjeldende konsesjon er på 0,4 kg F/tonn Al, og de faktiske utslippene har de siste årene variert mellom 0,32 og 0,36 kg/t Al. Basert på spesifikke utslippsgrenser for fluor fra elektrolyseanleggene på henholdsvis 0,4 og 0,25 kg/tonn Al vil totalutslippene fra elektrolysen kunne bli som vist i tabellen: Tabell 4-6: Utslipp av fluor i dag og ved full utbygging /65/ Produksjon Utslipp i kg F /tonn Al Utslipp i kg F/time Dagens anlegg (K3/4/5) ,4 9,13 Utvidelse (trinn 1 og 2) ,25 9,42 Samlet Hydro Karmøy ,306 18,55 Dette er noe i overkant av den utslippsgrensen på 17 kg/time som man hadde da Søderberganleggene var i drift. Hydro er innstilt på å gjennomføre nødvendige tiltak for å holde seg innenfor denne grensen, og dette er lagt til grunn for konsekvensvurderinger og utslippssøknad. I tillegg til utslippene fra elektrolysen er det også noen utslippsbidrag fra andre kilder som hittil ikke har vært regulert i utslippstillatelsen. I 2013 ble utslipp fra fluksing i støperiet og fra anodemontasje rapportert med hhv. 2,8 tonn og 7,9 tonn (=1,2 kg F/time tilsammen). Det ligger få målinger til grunn for disse tallene. Det er også identifisert noe fluoridutslipp fra støpeovnene. Det er vanskelig å måle disse utslippene fordi både luftmengde og temperatur varierer mye avhengig av om man fyrer eller ikke PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 49 av 117

50 Støv Elektrolysehallene er den klart største bidragsyter til støvutslipp fra anlegget. En bør forvente et utslippsnivå fra elektrolysen på nivå med det som oppnås ved SU4. Utslippene fra SU4 i 2012 lå på 0,35 kg/tonn Al, mens de i 2013 var oppe i 0,48 kg/tonn Al. For elektrolysehallene foreslås det en utslippsgrense på 0,6 kg/tonn Al. For eksisterende elektrolysehaller foreslås gjeldende grense på 1 kg/tonn opprettholdt. Ut over elektrolysehallene har anlegget en rekke andre kilder til støvutslipp, både eksisterende og nye. Noen av disse er regulert separat i eksisterende utslippstillatelse. Noen av utslippspunktene vil få endrete driftsforhold som følge av økt produksjon. Det vil bli gjennomført støvreduserende tiltak som en del av utbyggingen, noen i utbyggingstrinn 1 og andre først i utbyggingstrinn 2. Enkelte av kildene er diffuse/ukontrollerte og derfor vanskelige å måle/beregne. Figur 4-16 viser identifiserte kilder som rapporteres, samlet utslipp for 2013 og et grovt anslag for fremtidige utslipp for hvert utbyggingstrinn. Ved full utbygging vil det bli behov for å oppgradere lossesystemet for alumina, sannsynligvis ved å installere en ny sugelosser. Det har vært en sugelosser på Karmøy tidligere, men denne ble revet i Lossingen har i de siste årene foregått ved hjelp av grabb. Overgang til sugelossing i trinn 2 vil redusere støvutslipp i forbindelse med losseoperasjonene. Dette betyr at pilotanlegget gir en økning av lokale støvproblemer i kaiområdet, mens ved full utbygging og sugelosser vil støv knyttet til oksidlossing bli som omtrent som i dag, selv om mengden oksid som losses mer enn dobles. Utslipp knyttet til driftsforstyrrelser og uhell De store gassrenseanleggene har flere parallelle enheter som gjør vedlikehold mulig uten vesentlig redusert effekt. Et utfall av én vifte vil også kunne skje uten vesentlig redusert avsug. Ved et stort strømutfall som rammer en hel elektrolysehall eller i verste fall hele fabrikken, vil avsuget fra viftene bli borte i løpet av få minutter, mens varmen i badene vil medføre fortsatt avgassing. Elektrolysehallene vil da bli evakuert for alt personell som ikke har friskluftsmasker. I en slik situasjon vil det bli merkbare utslipp til omgivelsene, men det vil ikke medføre helserisiko utenfor verksområdet. I ned-vindsområdet vil sårbare planter kunne få sviskader av høye fluorkonsentrasjoner. Etter få timer vil avgassingen være sterkt redusert på grunn av nedkjøling av elektrolysecellene. Dette må regnes som en ekstrem-situasjon med lav sannsynlighet. Det har imidlertid skjedd på Karmøy tidligere. I 1981 ble strømforsyningen rammet av en orkan som ødela luftspennet over Karmsundet. Strømnettet er vesentlig sikrere nå PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 50 av 117

51 Figur 4-16: Totalt utslipp av støv fra anlegget fordelt på kilde Konklusjon og måloppnåelse Lokale effekter Full utbygging på Karmøy gir økte utslipp i forhold til dagens situasjon, men stort sett på nivå med eller mindre enn utslippene var mens Søderberganleggene var i drift. Det foreligger en forholdsvis omfattende dokumentasjon av hvilke miljøeffekter utslippene på Karmøy har medført. Generelt kan man si at det har vært små eller ingen målbare effekter av utslippene til luft fra Karmøy de siste 20 årene, og det er derfor ingen grunn til å frykte noen merkbar forverring selv etter full utbygging. Nasjonale mål og forpliktelser Norges utslipp av SO 2 ligger i dag godt under Norges forpliktelser i 2020 i henhold til Gøteborgprotokollen. Ved utbygging på Karmøy vil utslippene øke med 160 tonn SO 2 årlig. Dette vil ikke medføre en overskridelse av Norges forpliktelser i Gøteborgkonvensjonene for SO 2. For NO x øker utslippene grunnet utvidelse på Karmøy med 52 tonn fra dagens 83,5 tonn til 136 tonn. Norge har enda et stykke igjen for å nå utslippsforpliktelsen i 2020, men det er forvente at den positive nedgangen fortsetter blant annet som følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy og en forpliktende avtale om utslippsreduksjoner som er inngått mellom Klima- og miljødepartementet og en rekke næringslivsorganisasjoner. Selv med en økning fra Hydro på Karmøy på i overkant av 50 tonn bør målet kunne nås PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 51 av 117

52 4.4 Utslipp til vann Metode Mål I utredningsprogrammet heter det /7/ : Bedriften skal vurdere mulige miljøeffekter av utslipp til vann, oppgi type og mengde av stoffer som vil slippes ut og sammenlikne nivåene med BAT for bransjen, jf. punkt 1.3. Under dette punktet vil vannforskriften være et sentralt rammeverk for vurderingen av status i resipienten og utviklingen fram mot Relevante momenter vil være: Kvantifisering og karakterisering av dagens utslipp og fremtidige utslipp til sjø, herunder temperatur, ph, oksygenforbruk og evt. innhold av forurensninger som for eksempel tungmetaller Fysiske utslippsforhold (lokalisering, initiell fortynning, spredning) Vurdering av resipientforhold og mulige effekter i tråd med vannforskriften, og i hvilken grad sannsynligheten for å oppnå målet om god eller svært god miljøtilstand innen 2021 påvirkes av utvidelsen Mulighet for fremtidig oppheving av kostholdsråd Vurdering av mulige effekter på lokale gyte- og fiskelokaliteter Stoffene som slippes ut direkte til vann skal beskrives i detalj. Utslippets virkning på den aktuelle vannforekomsten skal vurderes i tråd med forskrift for rammer for vannforvaltningen av 1. januar 2007 (vannforskriften). Eventuelle miljøkonsekvenser som følge av utslippet skal beskrives. Vurderingen skal inkludere sannsynligheten for eventuelle virkninger på strandsone, bunnfauna og organismer i vannsøylen som følge av utslippene, samt å vurdere disse virkningene, både på kort og på lang sikt. Videre skal man vurdere sannsynligheten for forurensning av marine organismer, og om dette kan påvirke kvaliteten på sjømat fra området. Man skal også vurdere hvor og hvordan utslippet må skje for å ha minst mulig miljøpåvirkning. Det skal opplyses om kjemisk og økologisk tilstand for den aktuelle vannforekomsten, jf vannforskriften. Mulige konsekvenser ved driftsforstyrrelser og uhell skal også vurderes. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjort beregninger og vurderinger av dette temaet, se egen rapport /52/. Her oppsummeres hovedfunnene og konklusjonene til NIVA. For mer utdypende informasjon om temaet vises det til NIVA-rapporten. Vannforskriften 7 sier: Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensning fra prioriterte stoffer til vann. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Prioriterte (farlige) stoffer er listet opp i vedlegg VIII i forskriften. Eksempler er PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og tungmetaller som bly og kvikksølv. Målet med vanndirektivet er å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alt vann. Målsetningen er at planlagt produksjonsøkningen ikke skal gi utslipp over gjeldende grenseverdier og retningslinjer PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 52 av 117

53 4.4.3 Dagens situasjon Vanndirektivet Gjennom karakteriseringsarbeidet som er en del av vanndirektivet er Karmsundet-Kopervik klassifisert med «oppnår ikke god kjemisk tilstand», og at det er stor risiko for at miljømålene ikke nås innen 2021 /88/. Årsaken til det er dårlig kjemisk tilstand knyttet til PAH. Økologisk tilstand er «antatt moderat», mens det økologiske potensialet er «udefinert». Hydrografi og strømningsforhold Områdene nord og sør for aluminiumsverket er grunne bukter med vanndyp meter, mens Karmsundet utenfor har dyp ned mot meter. Strømhastighetene i sundet ble i 2003 målt opp til 80 cm/s med gjennomsnitt på 25 cm/s /53/. Modellberegninger viser høye strømhastigheter også langs bunnen. Vannutskiftingen i sundet er således meget god. Marine ressurser Fiskedirektoratets kartdatabase /69/ viser Skudefeltet som er et større felt for rekefiske. Det ligger hovedsakelig sørvest for Karmøy, men det strekker seg også forbi Kvitsøy og nord til Karmsundet. Feltet slutter ca. 4 km sør for Hydros anlegg. Helt nord i Karmsundet er det også et lokalt viktig gytefelt for torsk. Feltet starter like nord for Karmsundet bru, ca. 6 km nord for verket. Utover dette er det ikke registrert spesielle marine ressurser i området. Miljøtilstand i Karmsundet PAH og tungmetaller Forurensningssituasjonen i Karmsundet ble undersøkt i 2008 /54/. Passive prøvetakere viste da 4x forhøyede konsentrasjoner av PAH i vannet ved Høgevarde sammenlignet med stasjoner lenger nord og sør i Karmsundet. Blåskjell fra samme lokalitet var meget sterkt forurenset med PAH, og også andre organismer som torsk og krabbe var tydelig påvirket. Sedimentene i området var forurenset (klasse IV og V) av PAH. For metaller var konsentrasjonene av arsen, bly, krom og kvikksølv lave. Forhøyete verdier av kobber og kadmium (klasse II) i sedimentprøvene ble imidlertid funnet. Mattilsynet fraråder konsum av skjell og krabber fanget i Karmsundet. Dette skyldes forurensning av i hovedsak PAH og noe PCB /89/. Suspendert stoff Produksjonen gir en del støvpartikler fra lekkasjer i tørr-renseanleggets poser. Støvet er i hovedsak aluminiumoksid som vaskes ut i sjøvannsvaskeren. I anleggene kan det være ganske store poselekkasjer. Mye av støvet fanges opp i sedimenteringsbassenget i nord. Partikler kan virke direkte på marine organismer (gjentetting av porer/skader på gjeller e.l.) og indirekte ved påvirkning av siktedypet. I 2012 hadde bedriften et utslipp på 39,4 tonn suspendert stoff. Dette tilsvarer 1,18 mg/l og er i størrelsesorden lik det som ofte finnes naturlig i kystvann. Svovel I sjøvannsvaskeren tas svoveldioksid (SO 2 ) opp fra røykgassene og danner sulfitt/svovelsyrling (HSO 3 - ), som er en svak syre. Svovelsyrling oksideres videre til svovelsyre. I denne prosessen forbrukes oksygen og det endelige produktet fra utslippet er sulfat (SO 4 2- ) som er et vanlig forekommende ion i sjøvann PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 53 av 117

54 Overtemperatur Vannet til våtvaskerne tas inn på dypt vann (20 meter) og slippes ut i en fangdam på nordsiden av verket. Vann som tilføres fangdam vil etter hvert passere ut til overflatevannet i fjorden. Temperaturen på dette vannet vil variere mye fra sommer til vinter, mens temperaturen på dypere vann vil være mer stabil. Temperaturøkningen i anlegget vil kunne være opptil 14 grader. Anlegget innebærer dermed utslipp av vann med overtemperatur i forhold til hvor vannet tas inn. En temperaturøkning kan direkte og indirekte innvirkninger på fysiske og biologiske forhold. De direkte effektene er knyttet til reduksjon i oppløst oksygen, atferdsendring og dødelighet fra marine organismer og endring i biologiske prosesser. Indirekte effekter av overtemperatur omfatter endringer i organismesamfunn og økosystemer som følge av endringer hos enkeltarter. En overtemperatur på +3 C anses som en sannsynlig grense og +1 C som en konservativ grense for effekter på de naturlige bunnsamfunn. ph Utslipp fra våtvaskerne har lav ph. Det har tidligere vært antatt at marine organismer først påvirkes av redusert ph når reduksjonen av ph er mer enn ca. 0,4 ph-enheter og at det er få eksempler på at selv en reduksjon på 0,5-1 ph enheter gir signifikante effekter. Fokuset omkring CO 2 økningen i atmosfæren og mulige forsuringseffekter har imidlertid ført til at en i dag er bekymret for CO 2 - induserte reduksjoner i ph på så lite som 0,2 enheter på grunn av det globale omfanget av endringen. I den grad ph-reduksjonen gir effekter vil dette trolig kun gjelde for fastsittende organismer i nærområdet (<20-50x fortynning). Miljøtilstand i innsjøer NIVA gjennomførte i 2008 analyser av vann og sedimenter i ferskvann i området rundt fabrikken /39/. PAH-utslipp fra Hydro har forurenset innsjøer i en sektor fra sør-sørøst til nord-nordvest for verket. I sektoren har innsjøenes sedimenter høyere PAH-konsentrasjoner enn utenfor. Sektorens utstrekning stemmer godt med dominerende vindretninger. Det er særlig innsjøer på Fosen, Vestre Bokn, området nord for Røksund opp mot Haugesund og Nord-Karmøy som er forurenset. I henhold til MDs klassifisering av miljøtilstand i vann og sedimenter kan sedimentene beskrives som å ha svært dårlig tilstand i to innsjøer, dårlig i ni og moderat tilstand i fire. Sjansen for skadeeffekter er stor for bunnlevende dyr i disse. Utenfor sektoren var tilstanden bedre og skadeeffekter på bunndyr er lite sannsynlig. Utslipp av komponenter som ikke er regulert i gjeldende utslippstillatelse Som for utslipp til luft (jf. figur 4-14) viser figur 4-17 viser rapporterte tall for de siste ti årene av utslipp til vann. Som for utslipp til luft er trenden nedadgående for samtlige komponenter, og utslippene av disse stoffene fra verket anses som lave sett i forhold til nasjonale utslipp /97/ PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 54 av 117

55 Figur 4-17: Prioriterte miljøgifter - utslipp til vann. Data fra Norske utslipp /23/ alternativet Innenfor dette alternativet fortsetter produksjonen som i dag. En overgang til større andel svovel i anodene vil medføre en liten økning i svovelutslippene, men dette vil ikke overstige utslippstillatelsen. Generelt for begge utbyggingstrinn Prioriterte miljøgifter Eksisterende utslipp fra bedriften inneholder lite av de prioriterte stoffene og det er ikke opplyst at produksjonsutvidelsen vil innebære økte utslipp av slike forbindelser. Som beskrevet er utslippene av PAH til vann er redusert fra over 1000 kg/år før nedleggelsen av Søderberganlegget i 2009 til 2,6 kg i Det forventes ikke utslipp av PAH fra de nye anleggene. Rapporterte verdier av tungmetaller (figur 4-17) er i utgangspunktet basert på beregningsmodeller. Fra 2010 er det periodisk gjennomført mer nøyaktige analyser av metallinnhold i støv som kombineres med faktiske støvmålinger i utslippspunktene. Det er pga. usikkerhet i prøvetaking og analyser knyttet usikkerhet til innrapporterte tall og konsekvensene som følge av utbygging. Det er derfor ikke gjort noe konkret anslag av forventet nytt nivå som del av denne konsekvensutredningen, men utslippene anses fortsatt etter en utbygging å være av mindre omfang sett opp mot nasjonale utslipp av komponentene. Partikler Partikkelmengdene som slippes ut antas å avta i de nye anleggene og vil heller ikke med de nåværende verdiene gi noen vesentlig økning av partikkelkonsentrasjonene i resipienten PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 55 av 117

56 Oksygen Effekter som følge av lavt innhold av oksygen er ikke vurdert å være dimensjonerende. Det er sannsynlig at noe oksygen vil tilføres scrubbervannet fra lufta under oppholdet i anlegget og i fangdammen. Forholdet til vanndirektivet Gjennom karakteriseringsarbeidet som er utført iht. vannforskriften heter det at det er en stor risiko for at miljømålene ikke nås i Karmsundet. Dette er knyttet til tidligere utslipp av PAH. Tiltaket medfører ikke utslipp av PAH, og vil derfor ikke påvirke dette bildet. Ingen av de prioriterte stoffene som gis av vannforskriftens vedlegg VIII vil slippes ut fra virksomheten i mengder som kan påvirke miljømålene. Fremtidig opphevelse av kostholdsråd Etter nedleggelsen av Søderberganlegget har tilførslene av PAH gått sterkt tilbake. Undersøkelser fra andre fjorder med tilsvarende reduksjon i PAH-tilførslene viser en rask bedring i vannmasser og blåskjell som ikke er i kontakt med sedimentene /55/. I sedimentene vil reduksjonen av PAH være en mer gradvis prosess, og det kan antas at de i lang tid fremover vil være en kilde for spredning av PAH til organismer som lever i sedimentet eller er knyttet til næringskjeder som starter i sedimentene. Siden produksjonsutvidelsen ikke gir utslipp av PAH vil forholden i fjorden bedres, og en kan trolig anta at kostholdsrådene på sikt kan oppheves. Utslipp knyttet til driftsforstyrrelser og uhell Virksomheten bruker diesel, olje og andre potensielt forurensende stoffer. Det er etablert lokale oppsamlingsinnretninger og oljeutskillere, i tillegg til at overflatevann går til fangdammene. Ved uhell som fører til lekkasje vil disse stoffene ikke slippes ut i naturen. Uhell/poselekkasjer kan gi økte partikkelutslipp fra tørrenseanlegget. Partikler vil vaskes ut av gassen i scrubbere og følge sjøvannsutslipp som suspendert stoff. Tørrenseanlegget har deteksjonssystemer som gjør at slike episoder vil bli kortvarige. Utbyggingstrinn 1 Utslippet vil først og fremst påvirke vannmassene ved utslippspunktet ved en betydelig overtemperatur og innhold av SO 2. SO 2 er ustabil og vil omdannes relativt raskt til svovelsyre som gir forbruk av oksygen og redusert ph. Utslippssted Utvidelsen medfører økte utslipp fra bedriftens anlegg for sjøvannsvasking (scrubbere). I trinn 1 vil vannmengden som slippes ut i fangdam nord økes fra dagens 3800 m³/time til 5800 m³/time. Utslippet vil ha overtemperatur på 9-12 C og SO 2 -innhold på opptil 150 mg/l. Vannkvaliteten vil bli betydelig endret innenfor steinfyllingen. ph-målinger umiddelbart på utsiden av steinfyllingen viser at det også her er betydelig påvirkning ved dagens utslipp. Verdier ned mot ph 3,3 indikerer at det har foregått noe oksidasjon og omdanning fra svovelsyrling til svovelsyre før vannet passerer ut gjennom steinfyllingen. Det er noe oksygen i inntaksvannet og i tillegg kan oksygen ha blitt tilført fra lufta i løpet av prosessen. På utsiden av fangdammen fortynnes utslippet raskt og beregningene viser at 25x fortynning vil oppnås innenfor en avstand på 1-7 m fra steinfyllingen. Målingene utført i mai 2014 bekrefter at dagens utslipp gir liten endring av ph få meter til siden for steinfyllingen. Siden fangdammen og miljøet umiddelbart utenfor steinfyllingen allerede er påvirket av et eksisterende utslipp vil endringer som følge av utslippsøkningen bli svært liten. Det er også viktig å påpeke at PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 56 av 117

57 SO 2 omdannes fullstendig til sulfat som er en hovedkomponent i sjøvannets ionesammensetning. Tilsvarende er temperaturøkningen også en miljøfaktor som i motsetning til miljøgifter ikke vil ha noen betydning etter tilstrekkelig fortynning. En viktig faktor ved vurdering av innblandingssonen er også at Karmsundet er en stor resipient med svært god vannutskifting. NIVAs vurdering er derfor at utslippet via fangdam nord er en akseptabel løsning for trinn 1 av utbyggingen. Påvirkning av marint liv NIVA konkluderer med at utslipp til fangdam nord vil påvirke vannkvaliteten i en innblandingssone som omfatter sju meter utenfor steinfyllingen. Steinfyllingen er omtrent 250 meter lang. Om en legger en sone på 7 meter til grunn, gir dette et areal på 1750 m 2 som blir påvirket. Planteplankton, dyreplankton og fisk kan komme i kontakt med utslippsvannet, men siden disse beveger seg i de frie vannmassene vil de stort sett ikke bli kontinuerlig (kronisk) eksponert for overtemperatur eller lav ph. Verken alger, bløtbunnsfauna eller fisk som lever på eller nær bunnen er følsomme for moderate endringer av oksygennivået. Pelagiske fiskearter kan være mer sårbare, men disse vil kunne unnvike eventuelle vannmasser påvirket av utslippet. Utbyggingstrinn 2 For trinn 2 er det gjort vurderinger av to utslippspunkter, utslipp til fangdam i sør og dykket utslipp. Utvidelse trinn 2 - utslipp til fangdam sør I trinn 2 planlegges et våtvaskeranlegg med vanngjennomstrømning på 6000 m 3 /time. Det nye anlegget vil gi en overtemperatur på C og et opptak av SO 2 på 140 mg/l. Konsentrasjonen av SO 2 i utslippet vil altså være noe mindre enn i utslippet mot nord, men volumet vil være litt større. Utslippet ledes forbi eksisterende fangdam på sørsiden av fabrikkanleggene med etablering av en ny steinfylling. Utslippet vil fortynnes omtrent på samme måten som utslippet mot nord. Imidlertid er resipienten her noe trangere og vannutskiftingen vil trolig være noe dårligere enn på nordsiden. Utslipp til fangdam i dette området vil gi en betydelig redusert vannkvalitet sammenlignet med dagens tilstand i området innenfor den nye steinfyllingen og i en randsone på inntil fire meter utenfor fyllingen. Sedimentene under den nye fyllingen kan være forurenset med PAH siden hele området frem til 2009 ble belastet med PAH-utslipp fra Søderberganlegget. Eventuell etablering av fyllingen må omsøkes etter forurensningsloven 22 om mudring og dumping i sjø. Utslipp trinn 2 - dykket utslipp Som alternativ til utslipp til fangdammen er det vurdert å legge en ledning til utslipp på dypere vann (30 meter). Beregningene for et slikt utslipp viste innlagring under vanndyp for vanninntaket og at 25x fortynning vil oppnås innenfor en avstand på m fra utslippspunktet. NIVA mener at en løsningen med å lede utslippet til 30 meter dyp via avløpsledning er akseptabelt. Utslippet vil ikke berøre overflatelaget, men innlagres og fortynnes under 20 meter dyp i et område som ligger åpent ut mot Karmsundet og med gode strømforhold ved bunnen. Etablering av en så stor utslippsledning vil også måtte utføres etter tillatelse iht. forurensningsloven 22 om mudring og dumping i sjø. Sedimentene er trolig påvirket av PAH, og det vil måtte tas hensyn til dette under utførelsen av arbeidet PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 57 av 117

58 Påvirkning av marint liv Med en dukket løsning ned til 30 meters dyp viser beregningen at 25x fortynning oppnås omtrent 50 meter fra røråpningen. Dette vil i så fall omfatte et areal på nærmere 8000 m 2. Tilsvarende vil et vannvolum på ca m 3 berøres (vannet slippes ut på bunnen, og vil dermed spre seg innenfor en halvkule). Spredningen kan reduseres vesentlig ved å installere en diffusor på utslippsrøret. Beregningene til NIVA viser en meget rask fortynning av utslippet. Rent lokalt rundt utslippsstedet vil trolig effektene være tilstede, men bare på et lite område. Skaden for fiskesamfunn må betraktes som små og neglisjerbare. Figur 4-18: Inntaks- og utslippssteder for vann Sjøvannsinntak - Uendret Utslippspunkt utbyggingstrinn 1 - Eksisterende fangdam nord Utslippspunkt utbyggingstrinn 2 - Alternativ a) ny fangdam sør Utslippspunkt utbyggingstrinn 2 - Alternativ b) nytt dykket utslipp sør PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 58 av 117

59 Konklusjon og måloppnåelse NIVA konkluderer på følgende måte: 1) Kritiske faktorer i forhold til påvirkning av vannkvalitet i innblandingssonene rundt utslippene skyldes opptak av SO 2 og oppvarming av sjøvannet i røykgassvaskeren. Dette gir redusert O 2 -innhold, lav ph og overtemperatur i utslippet. 2) SO 2, O 2, ph og overtemperatur er faktorer som ikke har noen miljømessig betydning etter omdanning og fortynning. 3) Utslipp til fangdam nord etter produksjonsutvidelse trinn 1 (5800 m 3 /time) vil påvirke vannkvaliteten i en innblandingssone som omfatter fangdammen og et belte inntil 2-7 meter utenfor steinfyllingen. Området er påvirket i dag av samme type utslipp i en marginalt mindre innblandingssone inntil 1-4 meter utenfor steinfyllingen. Detter utslippet vurderes som akseptabelt iht. til prinsippene i utkast til veileder for innblandingssoner. 4) Utslipp til ny fangdam sør fra produksjonsutvidelsen trinn 2 (6000 m 3 /time) vil få en innblandingssone med omtrent samme størrelse og miljøpåvirkning som utslippet i punkt 3, men vurderes som lite ønskelig fordi det ved en eventuell iverksettelse ikke vil ha vært utslipp til dette området på mer enn ti år. Utslippet vil derfor føre til betydelige endringer i miljøforholdene i denne innblandingssonen. 5) Det samme utslippet ledet via avløpsledning til 30 meter dyp sør for verket ansees som akseptabelt fordi utslippet ikke vil berøre overflatelaget, men innlagres og fortynnes under 20 meter dyp i et område som ligger åpent ut mot Karmsundet og med gode strømforhold ved bunnen. Med de planlagte rensetiltak er måloppnåelsen god. 4.5 Støy Metode Utredningsprogrammet sier /7/ : Følgende skal belyses: Dagens støynivå i ved nærliggende bebyggelse og sammenlikning med gjeldende grenser Oversikt over nye kilder i utbygget anlegg Beregnet støynivå etter utbygging Firmaet Sinus har vurdert støy, og har utarbeidet en egen støyrapport /99/. Her oppsummeres kun hovedfunnene, og det henvises til rapporten for mer utdypende informasjon. Støy er beregnet med programmet CadnaA. Det er kun utført beregninger for full utbygging (trinn 1 + 2). Bakgrunnen for dette er at full utbygging gir de høyeste lydnivåene, og at om det viser seg at det er mulig å gjennomføre støytiltak for full utbygging lar dette lett seg gjøre også for trinn 1. Beregningene viser støyutbredelsen kun for nytt anlegg. Støy fra dagens anlegg er ikke inkludert. Årsaken til det er at en beregningsmodell av dagens situasjon er krevende å etablere grunnet innhenting av måledata fra alle støykilder. For å vurdere det totale bidraget er det derfor benyttet støymålinger fra dagens drift. Dette er så sammenstilt med beregningene for å gi totalt støybidrag Målsetning I utslippstillatelsen /24/ heter det i kap. 5. Støy: PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 59 av 117

60 Bedriften skal redusere støynivået mest mulig. Fra skal bedriftens bidrag til støy i omgivelsene ikke overstige 50 db(a), regnet som ekvivalent støynivå målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eventuelt ved annen bolig som er mer støyutsatt. Utslippstillatelsen angir totalt støynivå fra hele industriområdet. Det vil være vanskelig å kontrollere en separat støygrense for den planlagte utvidelsen. Støy generert av nytt utstyr/bygninger bør derfor ikke bidra til overskridelse av grensen for støy gitt i utslippstillatelsen. For å oppnå dette bør støy fra nytt utstyr og nye bygninger totalt sett ligge 5-10 db under grensen i utslippstillatelsen. Anbefalt målsetting er derfor at ekvivalent støynivå fra nytt utstyr og nye bygg ved mest støyutsatte nabo ikke skal overskride L paeq24h = db Dagens situasjon Sentrale støykilder på Hydros anlegg er gassrenseanlegg, vifter og sjøvannspumpestasjonen, samt mer generell støy fra kjøretøy og aktivitet inne på området. Støyutbredelsen varierer normalt med værforhold og vind, men siden det er døgnkontinuerlig drift er det støy gjennom hele døgnet. Støy fra kai er ikke oppfattet som et problem siden den ligger langt fra nærmeste bebyggelse. De nærmeste naboene som opplever en viss støy ligger sørvest. Støy mot dette området kommer hovedsakelig fra de døgnkontinuerlige sjøvannspumpene som ligger ytterst på neset mot sørvest (Lamholmen). Det er utført støymålinger i dette området i 2013, se figur Som det går fram av figuren er de høysete verdiene 47 dba i området. Utover dette er det få eller ingen klager på støy fra bedriften i ordinær driftssituasjon Konsekvenser 0-alternativet I nullalternativet fortsetter produksjonen som i dag, med det samme støybildet. Det er ikke planlagt tiltak for å begrense støyutbredelsen. Full utbygging (trinn 1 og 2) Utbyggingen gir ingen nye typer støykilder. Som i dag vil følgende kilder være relevante: Sjøvannspumpestasjon: 4 nye pumper skal installeres. Gassrenseanlegg: 3 stk. langs nordsiden av ny elektrolysehall Booster-vifter: 6 stk. langs fasader av ny elektrolysehall Luftkompressorer: 3 stk. plassert både ved eksisterende bygg og nybygg Figur 4-20 viser beregnet situasjon uten tiltak. Hovedstøybidraget kommer fra gassrenseanlegget og pumpehuset. Spesielt gassrenseanlegget som ligger lengst i sør bidrar mye til beregnet totalnivå. Støyberegningen viser at forventet støynivå på nabo ligger over målsettingen med et nivå på L paeq24h = db. Det vil derfor være nødvendig med skjerming av nye støykilder for å kunne nå målet. Støydempingstiltak vil være mest effektive ved gassrenseanlegg og pumpehus. Det er gjort beregninger for å se på effekten av det totale støybidraget dersom støybidraget fra pumpehus og gassrenseanlegg senkes. På et generelt grunnlag er det rimelig å tro at det vil være mulig å dempe støynivå fra disse med 10 db, og det er lagt inn i modellen. Støysonekart for denne beregningen er vist i figur I denne situasjonen ligger forventet støynivå ved nabo over sundet på ca dba, noe som er innenfor målsettingen. Basert på beregninger og målinger av dagens situasjon sørøst for industriområdet er det mulig å vurdere fremtidig situasjon. Beregningene viser at støynivå ved nabo vil ligge under grenseverdien i PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 60 av 117

61 utslippstillatelsen ved skjerming av gassrenseanlegg og pumpestasjon. Forventet endring fra dagens situasjon for bebyggelse sør for anlegget er 1-2 db. Konklusjon og måloppnåelse Gitt at forutsetningen er riktig og skjerming er mulig vil støyutbredelsen av det nye anlegget ikke gi verdier over støyretningslinjen. Dette gir en god måloppnåelse. Detaljer rundt støykilder og skjerming av disse må tas i den videre planlegging og prosjektering av anlegget. Per i dag er planene for det nye anlegget ikke kommet langt nok til at en kan si noe detaljert rundt støyskjerming. All erfaring fra Hydros anlegg tilsier imidlertid at skjerming av denne typen støykilder er godt mulig. Figur 4-19: Støymålinger i dba og (i svart) og fremtidig situasjon (i rødt) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 61 av 117

62 Hydro Aluminium Karmøy Figur 4-20: Støyberegning fra nytt anlegg uten støyskjerming. Tegning utarbeidet av Sinus Figur 4-21: Støyberegning fra nytt anlegg med støyskjerming. Tegning utarbeidet av Sinus PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 /99/ /99/ Side 62 av 117

63 4.6 Avfall Metode Mål Utredningsprogrammet stiller følgende krav for temaet avfall /7/ : Følgende skal belyses: Dagens avfallssituasjon med hensyn til kilder, typer, mengder, grad av gjenvinning, behandling og disponering Forventede typer og mengder fra de nye anleggene Planer om tiltak for bedre avfallshåndtering, effekt av disse planene på situasjonen etter utbygging. Dette punktet vil baseres på erfaring og kunnskap fra Hydros aluminiumsverk og overordnede planer for avfallsminimering. Opplysninger om dagens avfallsmengde er innhentet fra Hydro og nettstedet Norske Utslipp. Dette er benyttet til å vurdere framtidige avfallsmengder. Prop. 1 S ( ) fra Klima og miljødepartementet gir mål og virkemidler for miljøvernpolitikken. Innenfor avfall er følgende nasjonale mål relevante /67/ : Nasjonalt mål 9.6. Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Nasjonalt mål 9.7. Det blir teke sikte på at mengda avfall til gjenvinning skal vere om lag 80 pst., basert på at mengda avfall til gjenvinning skal aukast i tråd med det som er eit samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Nasjonalt mål 9.9. Genereringa av ulike typar farleg avfall skal reduserast innan 2020 samanlikna med 2005-nivå. Disse miljømålene måles gjennom nasjonale oversikter over mengde avfall til gjenvinning og mengde farlig avfall levert til godkjent anlegg eller eksport. Avfallsforskriften /16/ definerer regelverk både for ordinært avfall og farlig avfall, herunder også import og eksport av farlig avfall som er underlagt EU-regelverket. Hydro har satt som mål at under 30 % av avfallet skal gå til deponi i I tillegg til å jobbe med å redusere avfall ved verket generelt sett, ønsker Hydro å finne mer miljømessig bærekraftige løsninger for produksjonsavfallet. Dette løses gjennom tett samarbeid mellom de norske aluminiumsverkene og internasjonale aktører for å fremme produksjonsavfall som innsatsfaktor i andre prosesser (energiutnyttelse eller gjenbruk). Videre har Hydro som mål at de skal oppnå en sorteringsprosent på 65 av avfallet som leveres til lokalt avfallsselskap. Dette betyr at andel restavfall skal være maksimalt 35 % Dagens situasjon Tomta Området som er avsatt for ny elektrolysehall ble undersøkt og sanert ifm. riving av Søderberganlegget i /27/. Det ble da håndtert og funnet løsning for ca tonn rivemateriell. Legges Klima- og miljødepartementets definisjon til grunn ble 99,5 % av rivemateriellet gjenbrukt eller gjenvunnet. Farlig avfall fra dette prosjektet ble stort sett levert til Fana Stein og Gjenvinning som har PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 63 av 117

64 konsesjons til å ta imot ulike typer farlig avfall (inntil tilstandsklasse IV). Tomten ble samtidig opparbeidet for nytt anlegg. Forurensede masser i tiltaksklasse 4-5 ble i sin helhet fjernet ned til en viss dybde og området ble fylt ut med mindre forurensede masser samt et topplag med rene masser. Området er etter saneringen miljømessig egnet/godkjent for industriformål. Byggearbeidene anses ikke å utgjøre en vesentlig fare for spredning av gjenværende forurensing i dypere lag. Deponier - forurenset grunn Det ligger fire deponier på området som er kartlagt og forseglet, se figur De var i bruk i tidsrommet 1967 til 2006, og det ble deponert katodeavfall, slagg, slam fra sedimenteringsbasseng, bek mm. I tillegg er det registret ulike områder med forurenset grunn. Dette omfatter bl.a. sedimenteringsbassengene i nord og sør, en dam i vest, samt utvalgte tanker og bebyggelse. Hele industriområdet må også anses å være noe forurenset som følge av virksomheten. Det blir derfor gjennomført miljøtekniske undersøkelser, og ved behov utarbeidet tiltaksplaner som del av planlegging av bygge- og anleggsvirksomhet på området. Figur 4-22: Oversikt over Hydros anlegg med deponier og forurensete områder PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 64 av 117

65 Farlig avfall Aluminiumsproduksjon medfører en del biprodukter og avfall som håndteres på ulike måter avhengig av avfallets egenskaper. Avfallstyper og -mengder rapporteres i årlige egenrapportene til Miljødirektoratet. Katodeavfall En av de større avfallskildene er omforing av elektrolysecellene. Dette såkalte katodeavfallet kategoriseres som farlig avfall på grunn av innholdet av bl.a. cyanid, fluorid og reaktivt metall. Katodeavfall inneholder både en energirik fraksjon (karbon) og en mineralrik fraksjon (ildfast stein) som kan nyttiggjøres i ulike industriprosesser. Det arbeides med forskjellige aktører for å finne best mulige tekniske og økonomiske løsninger. I øyeblikket har man en avtale om levering av karbondelen til Rockwool i Tyskland. Dette utgjør ca. 50 % av totalmengden av katodeavfallet. I 2013 ble 550 tonn levert til Rockwool. I tillegg forhandles det om andre løsninger. I mellomtiden deponeres steinfraksjonen fortsatt på Langøya utenfor Holmestrand. Det meste av det farlige avfallet til Langøya transporteres med bil ut fra en samlet risikovurdering siden katodeavfallet kan avgi gasser hvis det utsettes for fuktighet. Båttransport er derfor mindre ønskelig. Karbonstøv og dross Andre større avfallskategorier er karbonstøv og dross (slam fra støpeprosessene). Karbonstøv og anoderester har høyt energiinnhold, og kan benyttes som brensel i sementproduksjon. Hydro har avtale om levering til Norcem i Brevik for dette, og det går i snitt én trailer hver 14. dag med karbonholdig støv, anoderester m.m. til Brevik. Samlet mengde karbonstøv til sementindustrien er i dag ca. 500 tonn årlig. Finfraksjon av karbonstøv som ikke kan gjenvinnes fraktes i storsekk til Langøya for deponering. Anoderester resirkuleres også i stor grad direkte. Dross inneholder metall, salter og oksider som er gjenvinnbart. Drossmengden har i snitt utgjort ca tonn eller 1,5 % av produksjonsmengden. Dross leveres derfor til Aleris gjenvinningsanlegg på Raudsand (Reox AS). Tidligere ble det deponert ved Multiserv nord på Karmøy. Forurensede sedimenter Det foregår opprensking av sedimenteringsbassenget nord på området. Dette har bl.a. et høyt innhold av PAH. Massene leveres til Fana Stein og Gjenvinning. Annet farlig avfall Annet farlig avfall som batterier, olje, maling, olje/fett fra oljeutskillere etc. sorteres ut og hentes av Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) i forbindelse med ordinær avfallshåndtering. Det er en egen oppsamlingsplass (Mikkesplass/deponi 4) for mellomlagring av farlig avfall. Her er det tett dekke og kontrollert avrenning til sedimenteringsbasseng. Mengder Figur 4-23 viser mengde farlig avfall fra Hydro Aluminium Karmøy fra Norske Utslipp. Som det går fram av figuren varierer mengde farlig avfall mye. Året med størst generering var i 2003 med omtrent tonn. I det siste året med Søderberglinjen (2009) ble det generert om lag tonn farlig avfall. Avfallsmengdene har vært betydelig redusert fra 2010 etter nedleggelse av Søderberg, og har ligget på tonn. I Her er det imidlertid tatt med avfall fra rivingen av Søderberganlegget, avfall fra løpende drift er derfor lavere enn det som er vist i Norske Utslipp. Dette PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 65 av 117

66 bestod av 8000 tonn i 2011 og 12 og 3600 tonn i De lave mengdene sent på 1990-tallet henger primært sammen med andre kriterier og rutiner for rapportering. Mengden farlig avfall vil variere mellom år grunnet sykluser for omforing av elektrolyseceller. De har begrenset levetid, og skiftes derfor etter en bestemt syklus (4-7 år). I år der det renoveres mange celler vil avfallsmengden være større enn i år da få celler tas. Hydro opplyser av andelen som går til gjenvinning har økt i 2013 /6/. Figur 4-23: Farlig avfall generert fra Hydro Aluminium Karmøy i årene Fra Norske utslipp /23/ Annet avfall Vanlig avfall sorteres i fraksjoner som metall, trevirke papp/kartong, plast, EE-avfall og restavfall, og leveres til Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) eller Haugaland Gjenvinning. Oversikt over annet ikke-farlig avfall i 2012 og 2013 er gitt i tabellen nedenfor. Når det gjelder ikke-farlig avfall, så omfatter dette i egenrapportene bl.a. anoderester, som går til gjenvinning og produksjon av nye anoder ved Aluchemie i Rotterdam. Mengden utgjør rundt tonn/år. Tabell 4-7: Oversikt over ikke-farlig avfall fra HAK i 2012 og 2013 Avfallstype Kode Mengde 2012 (tonn) Mengde 2013 (tonn) Behandling Plast ,8 Materialgjenvinning Rent trevirke ,1 Energigjenvinning Papir, papp, kartong ,2 60,2 Energigjenvinning Blandet næringsavfall ,1 Energigjenvinning Septikslam ,5 195,4 Levert Karmøy kommune (deponi) EE-avfall ,8 17,4 Materialgjenvinning Skrapmetall ,4 1497,5 Materialgjenvinning PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 66 av 117

67 alternativet Dette alternativet innebærer en produksjon som i dag. Det kan forventes en bedre sortering av avfall enn i dag, jf. Hydros mål. Utvikling og forskning kan medføre at en mindre del av det farlige avfallet går til deponi siden en større andel vil benyttes som innsatsfaktor i annen virksomhet. Full utbygging (trinn 1 og 2) Farlig avfall Hydro har som beskrevet avtaler med ulike mottakere som benytter deler av avfallet i sin produksjon. Dette blir derfor nyttiggjort. Mengden med katodeavfall varierer ganske mye fra år til år som følge av sykluser med celleomforinger. De siste 3 årene har snittet vært ca tonn/år, tilsvarende 13 kg avfall pr. tonn produsert aluminium. Et langtidsgjennomsnitt etter at anlegget er bygget ut til tonn vil da kunne være ca tonn/år. Veksten i avfallsmengdene vil imidlertid komme ca. 4-7 år etter utbyggingene, og vil komme som topper rundt (fra piloten), og før det etterhvert jevner seg ut. Av dette er omtrent halvparten av avfallet karbon av en slik kvalitet at den kan brukes i rockwoolproduksjon, hvor man nå har avtaler. Det arbeides med å få til avtaler for steinfraksjonen (40 %) og silisiumkarbid (6 %), og det kan antas at dette vil være på plass i god tid før pilot-anlegget må omfores. Det vil sannsynligvis være en rest på ca. 5 % som ikke er gjenvinnbar, og som må gå til deponi. Drossmengden (slam fra støperiene) har i snitt utgjort ca tonn eller 1,5 % av produksjonsmengden. Det er forventet at den langsiktige mengden blir ca. 1 %. Dette går til gjenvinning hos Aleris. Resterende farlig avfallsmengder vil sannsynligvis øke i takt med produksjonen. Generelt vil det også her jobbes med avfallsminimering og å få til økt gjenvinning. Tabell 4-8: Generering av farlig avfall Type Dagens produksjon ( tonn Al) Mengde per tonn prod. Al Mengde pilot ( tonn Al) Mengde trinn 2 ( tonn Al) Full utbygging ( tonn Al) Kommentar Dross 3000 tonn/år 10 kg 750 tonn 2600 tonn tonn 1,5 % av prod.mengden i dag forventet 1 % i framtiden). Gjenvinning hos Aleris Karbonsstøv (anoder) 500 tonn/år 3 kg 200 tonn 680 tonn tonn Til sementindustrien (Heidelberg, Brevik) Katodeavfall 2500 tonn/år 13 kg 1000 tonn 3400 tonn tonn -Hvorav steinfraksjon (ca. 40 %) -Hvorav karbon (ca %) -Hvorav silisiumkarbid (ca. 6 %) -Hvorav rest (ca. 5 %) Annet produksjonsavfall 1000 tonn/år 5 kg 400 tonn 1400 tonn tonn Til deponi i dag, men det arbeides med avtaler for anvendelse 1250 tonn/år 7 kg 500 tonn 1700 tonn tonn Til Rockwool 150 tonn/år 1 kg 60 tonn 200 tonn 420 tonn Til deponi i dag, men det arbeides med avtaler for anvendelse 125 tonn/år 1 kg 50 tonn 170 tonn 350 tonn Til deponi 3000 tonn/år 16 kg 1200 tonn 4100 tonn tonn Finfraksjon av karbonstøv som ikke kan gjenvinnes (storsekk til Langøya for deponering), olje, diesel, batterier, kjemikalier etc PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 67 av 117

68 Byggetrinn 1 gir en produksjonsøkning på tonn aluminium. Basert på en forutsetning om dagens avfallsgenerering og -håndtering, samt at de finnes annen anvendelse for steinfraksjonen og silisiumkarbid fra katodene vil piloten gi en økt avfallsmengde på 1250 tonn som må til deponi. Trinn 2 gir nærmere 4300 tonn. Full utbygging gir tonn farlig avfall til deponi. Hydro arbeider imidlertid kontinuerlig med å få redusert avfallsmengden, samtiden som en ønsker å finne bruksområdet for avfallet. Innenfor reduksjon av avfallsmengden er en øking av levetiden for elektrolyseceller et tiltak som kan gi stor gevinst. En betydelig del av avfallet gjenbrukes i dag, og det er et mål å øke denne andelen. I dette ligger videre arbeid mot andre virksomheter som kan benytte produksjonsavfall som innsatsfaktor i andre prosesser, resirkulere det til andre produkter eller energiutnyttelse. Det er derfor realistisk å forvente en nedgang i mengden farlig avfall på 10 % sammenlignet med dagens drift. Med denne forutsetningen vil samlet mengde farlig avfall vi da bli tonn årlig etter full utbygging. Økt mengde avfall vil kunne håndteres forsvarlig med dagens godt innarbeidede rutiner for avfallshåndtering. Verket har også erfaring med å håndtere større avfallsmengder fra Søderberganlegget. Det er et klart mål å øke andelen farlig avfall som går til gjenvinning/gjenbruk. Annet avfall Mengden «annet avfall» for 2012 og 2013 (tabell 4-7) er på samme måte benyttet i en tilsvarende beregning. Det er benyttet et snitt mellom disse to årene som grunnlag for beregning av framtidig mengde. Tabell 4-9 viser beregnede avfallsmengder for utbyggingsalternativene. Selv om det ikke nødvendigvis er en ren proporsjonalitet mellom avfall og produksjon er det i dette regnestykket forutsatt en slik sammenheng, bortsett fra septikslam som vil følge bemanningsøkningen. Selv om produksjonen mer enn dobles, øker bemanningen bare med ca. 25 %. Utbyggingstrinn 1 gir en samlet avfallsøkning på 925 tonn, mens trinn 2 gir noe over 3200 tonn. Full utbygging gir nær tonn annet avfall. I tillegg kommer anoderester som går til gjenvinning og produksjon av nye anoder. Dette rundt tonn/år. Denne mengden forventes å øke i takt med produksjonen, og vil utgjøre vel tonn etter full utbygging. Det vil kunne bli andre mottakere enn Aluchemie for deler av denne mengden i framtida. Tabell 4-9: Beregnende mengde annet avfall (i tonn) fordelt på avfallsfraksjoner og utbyggingstrinn Avfallstype Mengde per tonn prod. Al (snitt ) Mengde pilot ( tonn Al) Mengde trinn 2 ( tonn Al) Full utbygging ( tonn Al) Behandling Plast 0,1 kg 2 tonn 7 tonn 15 tonn Materialgjenvinning Rent trevirke 1,6 kg 120 tonn 420 tonn 855 tonn Energigjenvinning Papir, papp, kartong Blandet næringsavfall 0,5 kg 35 tonn 120 tonn 250 tonn Energigjenvinning 1,9 kg 140 tonn 490 tonn 995 tonn Energigjenvinning Septikslam 1,3 kg 15 tonn 40 tonn 325 tonn Levert Karmøy kommune (deponi) EE-avfall 0,1 kg 6 tonn 20 tonn 45 tonn Materialgjenvinning Skrapmetall 7,0 kg 525 tonn 1800 tonn 3710 tonn Materialgjenvinning SUM 925 tonn 3200 tonn 6195 tonn PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 68 av 117

69 Konklusjon og måloppnåelse Produksjonsøkningen vil naturlig nok medføre økt avfallsmengde. I så måte kan en si at tiltaket er i strid med nasjonale mål om avfallsminimering. Etterspørselen etter aluminium er økende, og om tiltaket ikke gjennomføres på Karmøy vil tilsvarende mengder aluminium bli produsert andre steder i verden, men en risiko for en langt dårligere avfallshåndtering enn i Norge. Det viktigste er derfor å ha gode rutiner for avfallshåndteringen, og kontinuerlig arbeid for å finne alternativer til deponering av det farlige avfallet og øke sorteringsgraden av annet avfall. 4.7 Naturmangfold og friluftsliv Metode I fastsatt utredningsprogram heter det /7/ : Ifølge 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. I den grad virksomhetens drift kan påvirke naturmangfoldet skal dette belyses i konsekvensutredningen. Virkningene tiltaket kan medføre for friluftsliv og friluftsområder skal også beskrives Vurdering Naturmangfoldet i området ble beskrevet i meldingen /6/. Det ble da konkludert med at tiltaket ikke ville ha betydning for naturmiljøet siden utbyggingen skjer i et etablert industriområde, og at tomta i dag er en planert og opparbeidet industritomt. Effekter rundt forurensning til luft og vann er behandlet som egne tema. Her slås det fast at forurensning fra virksomheten ikke vil gi skadelige effekter for planter og dyr. Kunnskapsgrunnlaget om naturmiljøet i området bedømmes å være godt (jf. naturmangfoldlovens 8). Det er ingen naturverdier på tomta, og tiltaket har ingen vesentlig negativ påvirkning på naturtyper eller leveområder for ulike arter. Tiltaket er ikke i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser i 8-12 om kunnskapsgrunnlag, samlet belastning og miljøforsvarlige driftsmetoder. Det er ingen friluftsaktiviteter knyttet til Hydros anlegg. Hele fabrikkområder er inngjerdet og utilgjengelig. Det er heller ikke mye båttrafikk med fritidsbåter i området. Tiltaket vil ikke ha konflikter for friluftsliv PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 69 av 117

70 4.8 Energiforbruk og kraftforsyning Metode Mål Utredningsprogrammet stiller følgende krav innen temaet energiforbruk og kraftforsyning /7/ : Følgende skal belyses: De nye anleggenes energiforbruk fordelt på energibærere (elektrisitet, kull, gass) og deres relative betydning regionalt og nasjonalt Påvirkning på kraftbalansen regionalt og nasjonalt Behov for nettforsterkninger, og plan for samarbeid og ansvarsfordeling mellom Statnett, SKL Nett og bedriften vedrørende gjennomføring av nettutredninger Forsyningssikkerhet under en eventuell oppgradering i sentralnettet. Konsekvenser for bedriftens utvidelsesplaner hvis nettforsterkningene ikke realiseres i tide. Myndighetsprosess for nettforsterkninger Energibehov er innhentet fra Hydro, mens planer/behov for nettforsterkning er innhentet fra Statnett. Det er nedfelt målsetninger i stortingsmeldinger (eksempelvis St.meld. nr Om energipolitikken) og andre offentlige dokumenter om å redusere energibruken i Norge. Det foreligger ikke noen tallfestede mål, men det er etablert flere virkemidler for å bidra til energieffektivisering som forvaltes av Enova. Enova har også inngått en samarbeidsavtale med Norsk Industri har for å bidra til mer effektiv energibruk i industrisektoren og økt bruk av fornybare energikilder Dagens situasjon Forbruk Primærproduksjonen av aluminium på Hydro Karmøy drives med elektrisk kraft. Søderbergteknologien hadde et typisk spesifikt energibehov på om lag 16,5 kwh/kg Al, mens eksisterende prebake-teknologi har et spesifikt energibruk på om lag 12,8 kwh/kg Al. Forbruket er sterkt knyttet opp til produsert mengde aluminium. Metallverket har per i dag et effektuttak på 300 MW, noe som gir et årsforbruk på omtrent GWh. Fram til 2008 var effektuttaket 220 MW høyere, og årsforbruket lå på omtrent GWh. Figurene under viser energiflyten på metallverket og elektrolysen. Som det går fram av figuren er det også et lite energiforbruk basert på olje og gass. Dette står for noe i overkant av 2 % av det totale energiforbruket PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 70 av 117

71 Figur 4-24: Energiflyt Hydro Karmøy (illustrasjon: Hydro) Figur 4-25: Energiflyt elektrolyse 2012 (illustrasjon: Hydro) Kraftnettet Hydro er tilknyttet sentralnettet via Statnett sin 300 kv-stasjon på Håvik. Kraftforsyningen dit, og forbindelsen til det øvrige kraftsystemet i Norge, er gjennom en ringforbindelse på Haugalandet. Den består av to 300 kv-linjer fra Sauda til Håvik (den ene innom Kårstø), begge eid av Statnett, og én 300 kv-linje fra Blåfalli via Stord og Spanne til Håvik, eid av Sunnhordland Kraftlag (SKL Nett). Ringforbindelsen vil videre bli omtalt som SKL-ringen og er vist i figur Det er ingen vannkraftanlegg av vesentlig størrelse innenfor ringforbindelsen. Naturkraft har et gasskraftverk på Kårstø med en produksjonskapasitet på 430 MW. Gasskraftverket vurderes stengt pga. lav etterspørsel. Både Sauda og Blåfalli er sterke punkter i kraftnettet. Det er betydelig kapasitet PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 71 av 117

72 i nærliggende kraftverk og betydelig overføringsmulighet mot andre produksjonsanlegg nord-, sør- og østover. Figur 4-26: Skjematisk skisse av kraftforsyningsnettet. (illustrasjon: Statnet) alternativet Innenfor dette alternativet fortsetter produksjonen som i dag. En begrenset produksjonsøkning vil medføre noe økt energiforbruk. Det er samtidig satt i gang tiltak for energisparing som kan gi en liten nedgang av energiforbruket. Alternativ 0 medfører ingen planer som krever endringer når det gjelder kraftnettet til Hydro. Elektrifisering fra land av installasjonene på Utsirahøyden/Johan Sverdrup vil imidlertid medføre endrede driftsforhold i det regionale kraftnettet og kan utløse behov for endringer og forsterkninger uavhengig av Hydros utvidelsesplaner. Dette er planer som ligger utenfor omfanget av denne konsekvensutredningen. Hydro er i kontakt med Statnett for å sikre at det tas tilstrekkelig høyde for både dagens produksjon og utbyggingsplanene for Hydro Karmøy ved planlegging av tiltak i sentral- og regionalnettet. Full utbygging (trinn 1 og 2) Teknologiutvikling Prebaketeknologien har gjennomgått stadige forbedringer. I 1967 var forbruket 17,5 kwh per tonn aluminium, mens Hydros snitt i 2012 var 14,5. Hydro har gjennom de siste fem år hatt forsøksdrift i Årdal med en ny generasjon celler, kalt HAL4e. Disse har oppnådd betydelig høyere produksjon og samtidig redusert elektrisk energiforbruk pr. tonn produsert sammenliknet med forrige generasjons Hydro-celle og konkurrerende teknologier. Ved HAL4e-teknologien blir forbruket redusert til 12,3. Samtidig ser man mulighet for ytterligere forbedringer i en celle som foreløpig bare finnes på tegnebrettet under betegnelsen HAL4e Ultra. Utbyggingen på Karmøy vil baseres på denne nye generasjonen celler, primært HAL4e-teknologi innført i industriell skala, med utprøving av HAL4e Ultra som sekundært mål for utbyggingstrinn 1. Figur 4-27 viser elektrisk energiforbruk i disse cellene sammenliknet med verdensgjennomsnittet og andre celletyper som er i bruk eller har vært i bruk i Hydro. I figuren ligger også Hydros visjon som er å komme ned på et energiforbruk på 10 kwh per tonn aluminium PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 72 av 117

73 I tillegg til utvikling av selve elektrolyseteknologien har Hydro også medvirket til utvikling av varmevekslere som kan operere i det krevende miljøet som urenset ovnsavgass medfører. Dette gjør at man får bedre kontroll på temperaturen i avgassen samt kan redusere størrelsen på renseanleggene og redusere energiforbruket i avsugsviftene. Man får da ut mer varme, og den høyere temperaturen gir også større potensiale for å utnytte varmen enn om man plasserer varmevekslerne etter tørrrenseanleggene, slik det er gjort ved en del anlegg tidligere. Figur 4-27: Elektrisk energiforbruk i elektrolyse (kwh per tonn produsert aluminium). (Illustrasjon: Hydro) Energiledelse Det er etablert et eget energiledelsesprosjekt med et tredelt energimål /34/. Virksomheten ønsker å bli ISO sertifisert. Første mål er gjennom implementering av energiledelse å oppnå redusert energibruk. Dernest vil en gjennom systematisk kartlegging og analysearbeid avdekke potensial for effektivisering gjennom lønnsomme tiltak. Siste del omfatter kartlegging av spillvarmeforekomster og å skissere løsninger for intern og ekstern anvendelse av disse. Kartleggingen har så langt avdekket et samlet potensial for effektivisering gjennom energiledelse (bedre driftsrutiner) på 0,5 % tilsvarende 15 GWh/år i Effektivisering gjennom lønnsomme investeringer vil kunne gi en besparelse på ytterlige 105 GWh/år tilsvarende 4 % av energibruken. Noen av tiltakene i eksisterende anlegg vil ha synergier med utbyggingsplanene, og vil bli integrert i disse, hvis de blir realisert. Dette gjelder bl.a. forsyningssystemet for sjøvann. Fremtidig energibehov Beregninger er basert på dagens driftsmønster samt et spesifikt energibehov i prebake-anleggene på 12,8 kwh/kg Al. I nye anlegg, med HAL4e og HAL4e Ultra teknologi, er spesifikk energibruk satt til hhv. 12,3 kwh/kg Al og 11,8 kwh/kg Al. Ved utbygging av pilotprosjektet vil effektuttaket øke med 115 MW og årlig energiforbruk med 1000 GWh. Ved utbygging av fullskala anlegg øker effektuttaket med ytterligere 385 MW og årlig energiforbruk med GWh. Samlet effektuttak ved utbygging av fullskala anlegg vil derfor være 800 MW og et årlig energiforbruk 7000 GWh. Utvidelsen gir med andre ord en økning i forbruket av elektrisk kraft på opptil 4500 GWh. I dette er det forutsatt at planlagte tiltak som beskrevet i forrige avsnitt vil reduserer forbruket på dagens verk, samt at synergieffekter vil gi noen innsparinger PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 73 av 117

74 Når det gjelder olje og gass er det som beskrevet i under Nitrogenoksider (NOx) på side 48 ikke forventet en økning i forbruk av gass. Det vil bli en økning når det gjelder olje/diesel. Diesel utgjør i størrelsesorden 0,1 0,2 % av totalt forbruk av fossile energibærere og effekten av økningen ligger innenfor usikkerheten i beregningene. Det er derfor ikke inkludert energi knyttet til olje/diesel i trinn 1 og 2 i tabellen nedenfor. Tabell 4-10: Energiforbruk fordelt på elektrisk kraft og gass/olje Kilde Forbruk 2012 Trinn 1 Trinn 2 Sum Elektrisk kraft GWh GWh GWh GWh Gass/olje/diesel 64 GWh GWh SUM GWh GWh GWh GWh Anoder består av kull, som også er en energikilde. Siden energiinnholdet ikke er årsaken til at det benyttes anoder er dette bidraget ikke tatt med, på samme måte som andre råvares kjemiske energiinnhold ikke er inkludert. Påvirkning av nettbalansen regionalt og nasjonalt Statnett har analysert hvilke tiltak som kreves i strømnettet de neste tiårene basert på ulike fremtidsscenarier /81/. Disse scenariene bygger blant annet på historiske data for kraftproduksjon og -forbruk, prognoser for befolkningsutvikling, industriens egne forbruksprognoser og en analyse av internasjonal og norsk klimapolitikk. I sin vurdering av strømnettet på Vestlandet mot 2025 pekes det på to scenarier: Industrivekst: Vestlandet opplever vekst i industrien og annen næring som har stort behov for kraft. Produksjonsvekst: Vestlandet opplever stor økning i produksjonen av fornybar energi, uten at forbruket øker tilsvarende. Statnett skriver at virkeligheten trolig vil ligge et sted i mellom disse ytterpunktene. Ved å ta hensyn til de mange planene om økt produksjon av fornybar energi på Vestlandet, vil det mest trolig gå mot et kraftoverskudd. Basert på kjente planer kan kraftproduksjonen på Vestlandet øke med 4 TWh innen 2016 /81/. Produksjonen av elektrisk kraft i Norge har på 2000-tallet variert mellom 107 TWh (2003) og 148 TWh (2012) /82/. Det har vært en økende trend siden to dårlige år i 2003 og I den samme perioden har Norge vært en netto krafteksportør. Gjennomsnittet mellom 2000 og 2012 var en årlig netto eksport av kraft på 4,9 TWh. I år med liten produksjon har det imidlertid vært nødvendig med import, og Norge har vært en netto importør. Tabell 4-11 viser kraftbalansen for Norge i 2012 og blir angitt som et normalår. De regionale forskjellene i Norge er store. Omtrent en tredjedel av landets kraftproduksjon skjer på Vestlandet, og regionen har i dag et stort kraftoverskudd (13 TWh) /40/. SKL Nett AS er ansvarlig for kraftsystemutredning (KSU) for Sunnhordaland og Nord-Rogaland. I sin KSU fra 2012 skriver SKL Nett AS at lasten i regionen i 2011 var omtrent 1450 MW i tunglast, 1200 MW middellast og 1080 MW i lettlast /86/. Samme rapport oppgir den tilgjengelige produksjonen i 2012 Tabell 4-11: Kraftbalansen i Norge i 2012 og 13 (Kilde: Kraftsystemutredningen for sentralnettet 2013) Vannkraft 143 TWh 131 TWh Vindkraft 2 TWh 2 TWh Varmekraft 3 TWh 4 TWh Samlet produksjon 148 TWh 137 TWh Alminnelig forsyning 87 TWh 87 TWh Industrielt forbruk 41 TWh 42 TWh Samlet forbruk 128 TWh 129 TWh Kraftbalanse 20 TWh 8 TWh PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 74 av 117

75 til å være i overkant av 3000 MW. Det er dermed et betydelig effektoverskudd selv etter en utvidelse av metallverket på Karmøy. Det samme gjelder energibalansen. KSU-en viser 7 TWh forbruk og 18 TWh produksjon i Utvidelsen på Karmøy krever mindre elektrisk energi enn det nasjonale kraftoverskuddet i et normalår. Dette sammen med forventet produksjonsøkning tilsier at kraftforbruket ikke vil ha vesentlig betydning for Norges kraftbalanse. Nettilknytning I SKL-ringen foreligger det i tillegg til utvidelse av metallverket på Karmøy plan om elektrifisering av Utsirahøyden ( MW fra tidlig 2018) og en ny næringspark i Gismarvik, noe som samlet utgjør et betydelig økt effektbehov. Det er også flere planer om kraftutbygging i SKL-ringen og da spesielt vindkraft. Summen av planene kan føre til at forbruket i SKL-området mer enn dobles fra dagens maksimale forbruk på rundt 800 MW /36/. Statnett har i brev til Hydro av mai 2014 utalt at det med dages nettløsning på Haugalandet ligger til rette for tilknytning av pilotanlegg på Karmøy tidlig i Pilotanlegget sammen med elektrifisering av Utsirahøyden utløser imidlertid trolig et behov for å installere et reaktivt kompenseringsanlegg på Håvik eller Spanne for å sikre tilstrekkelig forsyningssikkerhet, også i perioder med revisjoner og videre oppgradering av nettet. Dagens nettkapasitet er ifølge Statnett ikke tilstrekkelig for et fullskala anlegg på Karmøy. I sin Nettutviklingsplan 2013 skriver de /36/ : På vegne av lisenshaverne på Utsirahøyden har Statoil startet konsesjonsprosessen for strømforsyning til oljefeltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen, Edvard Grieg og Gina Krog gjennom en sjøkabel fra Kårstø. I tillegg har Hydro lansert planer om en pilot for å teste ny teknologi for aluminiumsproduksjon på Karmøy. Dersom rammevilkårene og markedsutsiktene tilsier det, kan det bli aktuelt å utvide piloten til et fullskala anlegg. I sum vil dette bidra til at forbruket i Sunnhordland dobles, og betydelige nettinvesteringer kreves for å legge til rette for sikker strømforsyning. Statnett vurderer at det er rom for forbruksøkningen på Utsirahøyden og Hydros pilotanlegg, forutsatt etablering av spenningsstøtte (SVC-anlegg), tilgang til gasskraftkapasitet på Kårstø eller offshore i kritiske driftssituasjoner, og trolig en ny ledning på strekningen Kårstø- Karmøy. Statnett vil sammen med regional planansvarlig og oppdragsgiver se på løsninger for å designe fremtidens nett i dette området. Sauda Samnanger Statnett utarbeidet i 2013 en egen konseptvalgutredning for sentralnettet på Vestlandet /40/. Ulike alternativer er vurdert, og konklusjonen er at en oppgradering av eksisterende 300 kv-ledning mellom Sauda og Samnanger (se figur 4-28) er den samfunnsøkonomisk beste løsningen. Det er fordi en oppgradering av ledningen har lavest investeringskostnader, kortest gjennomføringstid og minst påvirkning på miljøet. Dette vil øke overføringskapasiteten på Vestlandet betydelig. Statnett planlegger en trinnvis oppgradering av denne ledningen. På det midtre strekket mellom Blåfalli og Mauranger er det duplex-ledning. Den har større overføringskapasitet enn simplexledningene på strekkene i nord og sør. Duplex-ledningen kan enkelt klargjøres til 420 kv-drift ved å henge på flere isolatorskåler, noe som gjør at tiltakene på denne ledningen blir marginale. Ellers økes overføringskapasiteten ved enten å bygge om eksisterende ledninger, eller bygge ny masterekke ved siden av og deretter rive de gamle ledningene. I tillegg må det etableres nye stasjonsanlegg i Mauranger og Blåfalli, og stasjonene i Sauda og Samnanger utvides. Det vil også være behov for en ny PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 75 av 117

76 autotrafo i Samnanger eller Evanger. Ledningen vil driftes på 300 kv frem til disse stasjonsanleggene er på plass. Ledningsforsterkningen krever utkoblinger av overføringsanlegg i byggetiden siden ny ledning legges i eller tett ved dagens traseer. Oppgradering av Sauda Samnanger er ikke meldings- og konsekvensutredningspliktig såfremt det ikke er nødvendig med større omlegging av traseen. Det betyr at Statnett kan gå direkte til utarbeidelse av konsesjonssøknad for prosjektet. Statnett skisserer en fremdrift der konsesjon foreligger i 2016, og deretter 4-5 år til ny kraftledning er satt i drift. SKL-ringen Statnett er i gang med å gjennomføre en konseptvalgutredning for å gi grunnlag for å beslutte en rasjonell plan for nettutvikling i regionen, inkludert forsyning av fullskalaanlegg. Arbeidet med konseptvalgutredningen vil Statnett gjennomføre i samarbeid med SKL Nett AS som regional utredningsansvarlig og sentralnettseier i regionen. Statnett har som intensjon å ferdigstille konseptvalgutredning innen utgangen av 2014 med påfølgende ekstern kvalitetssikring, dersom det stilles krav om dette. Deretter vil Statnett prosessere saken videre i tråd med regelverket for konsesjonsbehandling av nettanlegg. Statnett har flere eksempler på tiltak de vil beskrive i en KVU: Reaktiv kompensering Temperaturoppgradering av linjer Energieffektivisering Ny produksjon Oppgradering av eksisterende ledninger i SKL-ringen Nye forbindelser internt i SKL-ringen Ny forbindelse inn til Håvik mulige tilknytningspunkter utenfor SKL-ringen er Saurdal, Hylen, BKK området og Støleheia Konseptvalgutredningen har som mål å finne hensiktsmessige kombinasjoner av tiltak som tilsammen løser behovet for nettkapasitet. Utredningen antas også å vurdere muligheter for å tilknytte fullskala anlegget til nettet før nettoppgraderingen er fullført. En fordring da er å opprettholde forsyningssikkerheten i perioder med utkoblinger i nettet. Myndighetsprosess For planlegging av oppgradering av sentralnettet må også andre aktørers planlagte endringer i nettbehov legges til grunn. Prosessen før oppstart av nettoppgradering vil omfatte Statnetts utarbeidelse av konseptvalgvurdering og konsesjonssøknad, samt saksbehandling og høringer i regi av NVE og Olje- og energidepartementet og i tråd med bestemmelser i energiloven. Først når endelig vedtak om konsesjon etter energiloven er fattet, kan Statnetts oppgradering av nettanleggene starte. Prosessen i sin helhet er beskrevet i figuren under, jf. Nettmeldingen (St. meld. 14 ( )). Hydro legger til grunn at Statnetts planlegging og påfølgende myndighetsprosess for nettforsterkningen gjennomføres på en tidseffektiv måte. Figur 4-28: Det er behov for oppgradering av eksisterende nett mellom Sauda og Samnanger (rød farge) og omfattende nettforsterkning i SKL-ringen (oransje farge) PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 76 av 117

77 Figur 4-29: Planleggings- og konsesjonssystemet for nettutbygginger Forsyningssikkerhet ved oppgradering av nettet Som beskrevet under nettilknytting vil det ved oppgradering være perioder der kraftledningsnettet stenges. Hydros metallverk er avhengig av en stabil og sikker nettilknytning til enhver tid, også i perioder der det pågår oppgraderinger av sentralnettet. Konseptvalgutredningen vil svarer på utfordringer knyttet til å opprettholde forsyningssikkerheten under oppgraderingsperioden. I den forbindelse vil bruk av gasskraftverket på Kårstø som en strategisk reserve og beredskapstiltak i perioder med redusert forsyningssikkerhet utredes. Nylig informasjon om nedstenging av gasskraftverket på Kårstø er ikke nærmere diskutert i denne konsekvensvurderingen. Årsaken til nedstenging oppgis å være manglende etterspørsel/behov for produksjonskapasiteten. Det er på nåværende tidspunkt ikke kjent hvorvidt kapasiteten likevel vil være tilgjengelig som strategisk reserve/forsyningssikkerhet. Konsekvenser for Hydro om nettforsterkning ikke realiseres i tide Hydro er avhengig av tilstrekkelig nettkapasitet som sikrer en stabil og pålitelig kraftforsyning for å kunne realisere sine utvidelsesplaner på Karmøy. Hydro legger videre til grunn at et fullskalaanlegg kan tilkobles nettet i rimelig tid etter at et pilotanlegg er satt i drift. Det planlegges for at et fullskala anlegg kan idriftsettes i Statnetts prosess med konseptvalgutredning og myndighetenes behandling av denne vil klargjøre mulighetene for en tilkobling i Samlet tidsbruk for konseptvalgutredning, konsesjonsbehandling og anleggs periode for oppgradering av nettet på Haugalandet kan bli en utfordring for Hydros muligheter for å beslutte investering i pilotanlegg og fullskalaanlegg på Karmøy innenfor en slik tidsplan. Konklusjon og måloppnåelse Eksisterende nett har kapasitet til å forsyne pilotprosjektet med elektrisk energi, og produksjonen vil ikke medføre behov for vesentlig nettforsterkning. En full utbygging av Karmøy, elektrifisering av sokkelen og andre planer gir et stort behov for kraft. Regionalt er det stort kraftoverskudd, noe som sammen med økt produksjon medfører at en forbruksvekst er uproblematisk i et regionalt perspektiv. Planene gir imidlertid behov for å forsterke både overføringsledning mellom Samnanger og Sauda og SKL-ringen. Konsekvensene av nettutbygninger/-forsterkinger vil bli belyst gjennom konsesjonssøknad og ev. konsekvensutredninger som netteier vil stå for, og behandles ikke her. Tiltaket krever store mengder energi i form av elektrisk kraft, og er således i strid med målsettingen om å redusere energiforbruket. Det er imidlertid basert på ny teknologi som produserer aluminium med mindre forbruk enn i dag, og gir i så måte god måloppnåelse både ved at produksjonen på Karmøy blir mer effektiv, og at på sikt annen produksjon vil skje med samme teknologi ved oppgradering av andre aluminiumsverk PLAN-RAP-01_KU Rev 01 / 10. oktober 2014 Side 77 av 117