Vår referanse Deres referanse Dato

Transkript

1 Til Kommunene i Sør- Trøndelag V/Rådmann Se mottakerliste Dette dokument er elektronisk godkjent, og sendes derfor uten underskrift. Dokumentet sendes kun som vedlegg på e-post til postmottakene i kommunene. Vår referanse Deres referanse Dato Tilbud om deltakelse i prosjekt: Kartlegging og utvikling om "Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse" Mål Hovedproblemstillinger for utviklingsarbeidet er hvordan kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen. Målsettingen er: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Utviklingsarbeidet er ledd i implementering av folkehelseloven Med bakgrunn i statsbudsjettet for 2015, kap , inviterer Helsedirektoratet Fylkeskommunene til å søke om deltakelse i utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Arbeidet skal inkludere et utvalg kommuner i flere fylker, der det skal legges til rette for medvirkning fra befolkningen i kartlegging og identifisering av nærmiljø- og lokalsamfunnskvaliteter som fremmer helse og trivsel. Folkehelsemeldingen, Meld. St. 34 ( ), kapittel 3.3.1, løfter fram helsefremmende steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling som et forsterket innsatsområde i folkehelsepolitikken. Det vises også til Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, kapittel der satsingen omtales. Delmål: Bedre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser. Bedre kunnskap om hva som bidrar til Iivskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har det i lokalsamfunnene. Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet. Å legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer. Tilrettelegging for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse. Saksbehandler: John Tore Vik, john.vik@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

2 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Kultur Hvordan søke Fylkeskommunen må inngå samarbeid med minst tre kommuner i fylket. Det forutsettes at kommunene er valgt ut gjennom en åpne søknadsprosesser. Fylkeskommunen skal være søker og prosjekteier, og det er den som skal samordne prosjektet regionalt, ha overordnet ansvar for framdriften (følge med rollen) og står økonomisk og administrativt ansvarlig overfor Helsedirektoratet. Det må foreligge samarbeidsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen. Det tas sikte på å gjennomføre et 3-årig utviklingsarbeid som inkluderer tiltak i utvalgte kommuner og fylker. Kommuner, fylkeskommuner og regionale høgskoler/universitet deltar i utviklingsarbeidet. Fylkeskommunen innstiller og velger ut minst 3 kommuner, som får kr pr. kommune, for kartlegging, innhenting og identifisere nærmiljøkvaliteter. Deler av midlene kan også brukes til «frikjøp» av ressurspersoner i kommunen. Ønsker kommunen å delta i utviklingsarbeidet, «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» må det meldes tilbake til john.vik@stfk innen 5. august Med hilsen Astrid Fuglås Fagleder Kultur John Tore Vik Seniorrådgiver Elektronisk godkjent Vedlegg 1 Dokumentnr.: side 2 av 3

3 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Kultur Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post Åfjord kommune Øvre Årnes Åfjord Orkdal kommune Postboks ORKANGER Agdenes kommune 7316 LENSVIK Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Klæbu kommune Postboks KLÆBU Rissa kommune Rådhusveien RISSA Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Midtre Gauldal Rådhuset 7290 STØREN kommune Frøya kommune Postboks SISTRANDA Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Hitra kommune 7240 HITRA Holtålen kommune Hovsletta 7380 ÅLEN Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Trondheim Postboks TRONDHEIM kommune Sluppen Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Rennebu kommune Myrveien RENNEBU Roan kommune 7180 ROAN Røros kommune Bergmannsgata RØROS Selbu kommune Gjelbakken SELBU Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA Snillfjord kommune Rådhuset 7257 SNILLFJORD Tydal kommune 7590 TYDAL Ørland kommune Postboks BREKSTAD Dokumentnr.: side 3 av 3

4 I s; gj. i j Landets fylkeskommuner ~~~~ «~-- -~-'- " * " *3?'eS fef- Var ref.: Saksbehandler: Dato: i L _. 15/ Rolf Hansen lnvitasjon til deltagelse i kartlegging og utviklingsarbeid om «NÆRMILJØ OG LOKALSAMFUNN SOM FREMMER FOLKEHELSE» - Tilskudd Kap Med bakgrunn i statsbudsjettet for 2015, kap , inviterer Helsedirektoratet fylkeskommunene til å søke om deltakelse i utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Utviklingsarbeidet er ledd i implementering av folkehelse loven. Utviklingsarbeidet skal inkludere et utvalg kommuner i flere fylker, der det skal legges til rette for medvirkning fra befolkningen i kartlegging og identifisering om nærmiljø- og lokalsamfunnskvaliteter som fremmer helse og trivsel. Arbeidet skal forankres i folkehelselovens 5 c om faktorer i miljø og lokalsamfunn, som kan ha positiv eller negativ innvirkning på folkehelse. Dette skal inngå i kommunenes oversikt over helsetilstanden og pàvirkningsfaktorer ( 5) som kunnskapsgrunnlag for kommunale planprosesser og tiltak etter plan- og bygningsloven. I folkehelseloven er kommunene gitt et stort ansvar for iverksetting, gjennomføring og oppfølging av folkehelsearbeidet. Loven stiller krav, foruten oversikt over helsetilstanden og pàvirkningsfaktorer, til systematikk og planforankring gjennom kommuneplanprosessen. God stedsutvikling og gode lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Folkehelsemeldingen, Meld. St. 34 ( ), kapittel 3.3.1, løfter fram helsefremmende steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling som et forsterket innsatsområde i folkehelsepolitikken. Det vises forøvrig også til Meld. St.19 ( ) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, kapittel Helsedirektoratet har i samarbeid med 24 kommuneri 5 fylkeskommuner og 4 høgskoler/universiteter initiert et utprøvingsprosjekt om utvikling av kunnskap om sammenhenger mellom folkehelse og ulike faktorer i nærmiljøet og hvordan disse virker inn på helsen. Erfaringer fra utviklingsarbeidet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» (Rapport: IS- 0483) viser blant annet betydningen av å etablere samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og høgskoler/universiteter som ledd i regional og lokal kompetansebygging. Det gis sterkere legitimitet og forankring innad i kommuner og fylkeskommuner. Kunnskap fra rapporten skal også bidra som grunnlag for videre arbeid med «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Helsedirektoratet har også igangsatt prosjekter for å dokumentere praksis, utvikle metodikk og spre eksempler fra lokalt folkehelsearbeid på områdene helsekonsekvensutredning, oversikt over folkehelsen og oppfølging av folkehelsemål. Prosjektene følges av forskningsmiljøer. Høsten 2015er det kommune- og fylkestingsvalg. I følge plan- og bygningsloven, paragraf 10-1, har kommunene plikt til å utarbeide kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyret. Etter paragraf 6 i folkehelseloven skal oversikten over helsetilstanden og Se til ^f~,f. 2-'- I " 03:57

5 pàvirkningsfaktorer drøftes politisk og bør inngå som grunnlag i arbeidet med kommunal planstrategi. For å kunne bidra til utvikling av et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig i oversikts arbeidet, inviterer Helsedirektoratet fylkeskommunene til å søke om deltakelse til prosjektet: «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». HVEM KAN SØKE Fylkeskommunen må inngå samarbeid med minst tre kommuner i fylket. Det forutsettes at kommunene er valgt ut gjennom åpne søknadsprosesser. Fylkeskommunen skal være søker og prosjekteier, og det er den som skal samordne prosjektet regionalt, har overordnet ansvar for framdriften (følge med rollen) og står økonomisk og administrativt ansvarlig overfor Helsedirektoratet. Det må foreligge samarbeidsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen. Det tas sikte på å gjennomføre et 3-årig utviklingsarbeid som inkluderer tiltak i utvalgte kommuner og fylker. Kommuner, fylkeskommuner og regionale høgskoler/universitet deltar i utviklingsarbeidet. MÅL Hovedproblemstillinger for utviklingsarbeidet er hvordan kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen. Målsettingen er: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Delmål: - Bedre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser. - Bedre kunnskap om hva som bidrar til Iivskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har deti Iokalsamfunnene. - Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet. - Å legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer. - Tilrettelegging for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse. FØRINGER FOR TlLSKUDDET Fylkeskommuner som ønsker å delta i prosjektet forplikter seg til å inngå samarbeid med minst tre kommuner i fylket. Av budsjettmessige grunner avgrenses antall deltakende fylkeskommuner til 7. Fylkeskommuner innstiller og velger ut kommuner som får tilskudd. Kommuner søker og rapporterer til fylkeskommunen som gir en samlet tilbakemelding til Helsedirektoratet. Som en del av søknadsprosedyren vil det bli lagt vekt på at fylkeskommuner og kommuner skal bidra med egne ressurser. Dette må framgå av søknaden fra fylkeskommunen til Helsedirektoratet. Kommuner utvikler kunnskap og eksempler på hvordan nærmiljø- og lokalsamfunnskvaliteter kan integreres i kommuneplanarbeidet. Via fylkeskommunen formidles erfaringer fra eksempelkommuner, regionalt og sentralt via etablerte nettverk. Veiledning og understøttende tiltak bør inngå som en del av formidlingsarbeidet Nærmere om føringer for tilskuddet: 1. Fylkeskommunen innstiller og velger ut minst 3 kommuner, med inntil kr til hver kommune, for kartlegging, innhenting og identifisere nærmiljøkvaliteter om faktoreri nærmiljø og lokalsamfunn som kan ha positiv eller negativ innvirkning på folkehelsen. Deler av midlene kan også brukes til «frikjøp» av ressurspersoner i kommunen.

6 2. Kunnskapsgrunnlaget fra nærmiljøkartleggingen og medvirkningsprosesser innarbeides i folkehelseoversikten og inngår som grunnlag for planarbeidet. Dette prosessarbeidet kan skje i samhandling med fylkeskommunen, utdanningsinstitusjoner, Helsedirektoratet og andre. 3. Tildelte midler skal dessuten dekke utgifter til regionale konferanser og formidling av erfaringer, kommuneeksempler, i samarbeid med fylkeskommunen. 4. Deler av midlene skal gå til å etablere kontakt og samarbeid med høgskole/universitet og sikre «en -følge - med» rolle for kompetansebygging og integrering av nærmiljø og folkehelse i utdanninger. 5. Fylkeskommunene bes i søknaden legge ved en prosjektbeskrivelse om innhold, innretning og budsjett. Det forventes at fylkeskommuner har det regionale prosjektlederansvaret og har en pådrivende og koordinerende rolle i prosjektarbeidet. Helsedirektoratet legger opp til en understøttende rolle overfor fylkeskommuner som deltari utviklingsarbeidet. I prosjektsøknaden bør forventninger til Helsedirektoratets rolle framgå. Det vises for øvrig til punkt 6-7 i Regelverket for ordningen Fordeling av midler for - søknadsprosess Helsedirektoratet oppfordrer fylkeskommuner som ønsker deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» om å søke tilskudd over kapittel 719 post 60 på statsbudsjettet for Den totale budsjettrammen for tilskuddsordningen er på 15,5 millioner kroner, jfr. Prop.1 S ( ) post (Helse- og omsorgsdepartementet). Kontaktpersoner i Helsedirektoratet Spørsmål om søknad kan rettes til Asle Moltumyr på telefon / , mail: aemfolhelsedirno Rolf Hansen på telefon: , mail: rha@helsedir.no eller Heidi Fadum på telefon: , mail: hum(a;helsedir.no Søknadsfrist til Helsedirektoratet er 15. august Det søkes via Altinn. Vennlig hilsen Ole Trygve Stigen e.f. divisjonsdirektør Jakob Linhave avdelingsdirektør Dokumentet er godkjfent elektronisk Kopi: Fylkesmannsembeter og Norsk nettverk for forskning og utdanning på helsefremmingfylkesmannsembeter og Norsk nettverk for forskning og utdanning på helsefremming

7 Helsedirektoratet Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 0719 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kunfor internbruki Direktoratet) Navn på tilskuddsordning: Kartlegging og utviklingsarbeid om "nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse" Godkjent av (departement): Helse- og omsorgsdepartementet (ddmméé) []Nytt skjema Xoppdatering av skjema tidligere godkjent av departementet (dd.mm.éé)i Alle endringer som omfattes av pkt i Bestemmelser om økonomistvrinq i staten pkt a-e skal fastsettes av HOD. 1. Mål for ordningen Hovedmål: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Delmål: - Bedre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser. - Bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har det i lokalsamfunnene. - Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet. - Legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer. - Tilrettelegging for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse. 2. Målgruppe Befolkningen. 3. Kriterier for måloppnåelse Opplysninger som skal innhentes fra tilskuddsmottaker eller eventuelt andre kilder for å belyse måloppnåelsen. 1

8 TÉÉHelsedirektoratet - Kartlagte oversikter over nærmiljøkvaliteter og -faktorer som fremmer og/eller hemmer folks helse og trivsel i nærmiljø og lokalsamfunn. - Oversikter over nærmiljøkvaliteter innarbeidet i "Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer", jf. folkehelseloven 5, som grunnlag for det kommunale planarbeidet. - Beskrive valg av medvirkningsmetoder, prosesser og resultater fra medvirkning med ulike befolknings- og aldersgrupper i nærmiljø og lokalsamfunn. - Beskrive relevante tiltak som oppfølging av lokale folkehelseutfordringer. - Beskrive hvor mange som direkte og indirekte vil nyte godt av oppfølgingstiltak. - Beskrive hvordan og med hva høgskoler/universiteter har bidratt i kunnskapsbygging om Iokalt folkehelsearbeid og hvordan «følge med rollen» er i varetatt i kommunene og i fylkeskommunen. - Beskrive graden av overføringsverdi til andre kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner. 4. Tilskuddsmottakere Følgende mottakergrupper kan søke, og motta tilskudd under tilskuddsordningen: l:lstatlige mottakere (f.eks. universitet eller høyskoler) ljkommuner X]Fylkeskommuner I:]Statlige/ kommunalel fylkeskommunale bedrifter (feks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) I:]Stiftelser l:lprivate bedrifter Elorganisasjoner E]Privatpersoner l:loverfaringer til utlandet (f.eks. internasjonale organisasjoner og EU) Tillegg og presiseringer: Fylkeskommunen må inngå samarbeid med minst tre kommuner i fylket. Det forutsettes at kommunene er valgt ut gjennom åpne søknadsprosesser. Fylkeskommunen skal være søker og prosjekteier, og det er de som skal samordne prosjektet regionalt, har overordnet ansvar for framdriften (følge med rollen) og står økonomisk og administrativt ansvarlig overfor Helsedirektoratet. Det må foreligge samarbeidsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen. Det tas sikte på å gjennomføre et 3-årig utviklingsarbeid som inkluderer tiltak i utvalgte kommuner og fylker. Kommuner, fylkeskommuner og regionale høgskoler/universitet deltar i utviklingsarbeidet. 5. Kunngjøring 2

9 Helsedirektoratet Kunngjøres på Helsedirektoratets nettsider og i form av brev til fylkeskommunene. I tillegg skal fylkeskommunene kunngjøre ordningen for kommunene. 6. Krav til søknadens form og innhold Søknaden skal inneholde informasjon om søker, adresse, organisasjonsnummer, kontonummer, kontaktperson Søknaden skal undertegnes av styreleder eller den som har prokura. For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. Spesifikke krav: Xsrakerens formål med tilskuddet lzprosjektbeskrivelse/ ESøknadsbeløp beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til [X]Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) lzdelfinansiering/ tilskudd fra andre instanser IX]Egenfinansiering lxlsøkerens organisasjonsform (for eksempel forening, stiftelse, AS eller annet). Fremstillingen må inkludere fullstendig organisasjonsoversikt som viser moder-, søster- og datterorganisasjoner. EMottakeren skal redegjøre for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse (for eksempel interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert revisor/ ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn og Riksrevisjonen). Tillegg og presiseringer: Fylkeskommunen må i søknaden legge ved en oversikt som viser hvilke kommuner som har søkt i fylket og beskrive hvordan de har valgt ut kommunene som skal delta i prosjektet (beslutningsnotat). Prosjektbeskrivelse skal bl.a. inneholde omtale av: - beskrivelse av samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene -tiltak det søkes om midler til - hvilke kommuner som skal delta, og hvor mye det søkes om tilskudd til og hva som er egeninnsats fra kommunene/fylkeskommune - hvordan prosjektet er forankret i fylkeskommunen og kommunene - hvordan fylkeskommunen skal ivareta kompetansebygging i kommunene og gi støtte og veiledning - hvordan prosjektet skal gi gode eksempler på hvordan nærmiljø- og lokal samfunnsperspektivene kan ivaretas i utarbeidelsen av oversiktsarbeidet etter 5 c i folkehelseloven - hvordan fylkeskommunene ser for seg at de kan videreformidle erfaringene og kunnskapene fra prosjektet (inkl. metoder og nærmiljøkvaliteter) til andre kommuner. - hvordan fylkeskommunen skal etablere samhandling med høgskole/universitet hva angår følge med rollen og evaluering 3

10 lg 7. Tildelingskriterier, Tildelingskriterier herunder Helsedirektoratet beregningsregler: etter hovedtype: UKvantifiserbaretildelingskriterier ESkjønnsmessig vurdering Vurderingen av tildeling er skjønnsmessig og tar utgangspunkt i søknadenes forventede måloppnåelse i forhold til målene for tilskuddsordningen. ljandel av regnskapsførte utgifter Presisering av tildelingskriteriene: Det vil bli gitt tilskudd til 7 fylkeskommuner. I. Skal krav: - Deter krav til egenandel/egne ressurser fra både fylkeskommunen og kommunen. - Fylkeskommunene må samarbeide med minst 3 kommuner i fylket. - Deter krav om samarbeid med universitet/høgskoler. ll. Hva kan det søkes om tilskudd til: ~Kartlegging og utviklingsarbeid som angår nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse.. - Utvikling av eksempler, metoder og innretning om hvordan kunnskap om folkehelsekvaliteteri nærmiljøet kan ivaretas i oversikts- og planarbeidet. Ill. Følgende forhold vil bli vektlagt i søknadsbehandlingen: - Beskrivelse av tiltakene, herunder mål, samarbeid og organisering. - Hvordan prosjektet skal få fram gode eksempler på hvordan nærmiljø- og lokal samfunnsperspektivene kan ivaretas i utarbeidelsen av oversiktsarbeidet etter 5 c i folkehelseloven. - Utvikling av relevante formidlingsopplegg med eksempler på nærmiljøkvaliteter, metoder for innhenting av kunnskap og tiltak for hvordan dette formidles til andre kommuner. - Hvordan det er Iagt vekt medvirkning fra lokalbefolkningen f.eks. ved kartlegging og identifisering av nærmiljøkvaliteter gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen. - Hvordan prosjektet bidrar til å understøtte prosesser som gjør at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. - Plan for hvordan tiltaket skal implementeres i ordinaer plan og utviklingsprosesser kommunen/fylkeskommune, herunder hvordan det er sikret både administrativ og faglig forankring. - Prosjektets forankring administrativt og/eller politisk i fylkeskommune og kommunen. i - Overføringsverdi til andre kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner samt plan for spredning av arbeidet til andre kommuner. - Hvordan kartleggings- og utviklingsarbeidet legger vekt på samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner, samt universitet/høgskoler og relevante statlige etater. - Hvordan prosjektet vil bidra til å tilrettelegge for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø/ lokalsamfunnskvaliteters betydning i 4

11 Helsedirektoratet folkehelsen. - Hvordan fylkeskommunen etablerer samhandling med høgskole/universitet hva angår følge med oppgaver og evaluering. - Beskrivelse av hvordan prosjektet vil bli evaluert. - I utvelgelse av prosjekter blir det lagt vekt på å få et geografisk utvalg av fylkeskommuner/kommuner. Det forutsettes at fylkeskommunene som velges ut ikke er direkte inne I allerede eksisterende utviklingsarbeid og mottar økonomisk støtte fra Helsedirektoratet innen samme mål- og temaomràde. For de som får tilskudd vil det stilles krav om samarbeid på tvers av fylker både ift kompetansebygging og følge med rollen/evaluering. 8. Krav til søknadsbehandling, Innstilling om avgjørelser/vedtak skal fremmes av: Helsedirektoratet lnnstilling skal godkjennes av: Helsedirektoratet Avgjørelser/vedtak skal fattes av: Helsedirektoratet Hvordan søker skal opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Brev fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene. Prosess for søknadsbehandling ut over dette: 9. Regler for klagebehandling: Avkrysset alternativ gjelder: I:lTildeling av/ avslag på tilskudd under ordningen er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 28 er det klagerett. Klageinstans: Klagen skal sendes til X]Tildeling av/ avslag på tilskudd under ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 28 er det ikke klagerett. Tillegg og presiseringer: 10. Rutiner for utbetaling: Tilskuddet utbetales først når bekreftelsen vedlagt tilskuddsbrevet er returnert utfylt og signert av tilskuddsmottaker, jf. pkt 6. Videre må tilskuddsmottaker oppfylle alle krav gitt i dette regelverket og i tilskuddsbrevet. For eksempel krav til rapportering på tidligere mottatt tilskudd. 5

12 lå Helsedirektoratet Tilskuddsmottaker må varsle direktoratet, uten unødig opphold, dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummer er endret. Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal uten unødig opphold returneres til Helsedirektoratet med referanse til kapittel post og ordning. Det fremgår av tilskuddsbrevet hvor mange terminer tilskuddet utbetales over. Tillegg og presiseringer: 11.Krav til rapportering fra tilskuddsmottaker: Generelle krav: Dersom det kreves budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker sammenliknes på likt nivå. skal disse kunne Spesifikke krav til rapportering på måloppnåelse: E] Statusrapport pr (dd.mm) innen dato (dd.mm)z tilskuddsåret. E] Sluttrapport/ årsrapport pr innen (dd.mm)i påfølgende år.. Dersom det kreves rapportering på måloppnåelse må tilskuddsmottaker beskrive gjennomførte tiltak som bidrar til måloppnåelse og hvordan de har bidratt til måloppnåelse. Tilskuddsmottakere må også rapportere på de kriteriene for måloppnåelse som står gjengitt i tilskuddsbrevet. Spesifikke krav til regnskapsrapportering og attestasjoner: X] Regnskap pr innen (dd.mm)z påfølgende år. El Revisorkontroll og attestasjon (spesifiseres i tilskuddsbrev). I:l Avtalte kontrollhandlinger (spesifiseres i tilskuddsbrev). Ytterligere krav til rapportering: Kommunene rapporterer til fylkeskommunen som gir en samlet tilbakemelding til Helsedirektoratet. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av hvordan de involverte kommuner har benyttet tilskuddet, og om de viktigste resultatene av tiltakene som er gjennomført. Om det er mulig skal det gjøres en vurdering av effekten av tiltakene. Generelt skal det rapporteres på måloppnåelse. Rapporter fra utdanningsinstitusjoner om følge med og evalueringsoppgvaer skal inngå i rapporteringen. Det kan bli gitt utfyllende krav til rapportering i tilskuddsbrevet til fylkeskommunene. 12.0ppføIging og kontroll: Generelle krav: Det tas forbehold om Helsedirektoratets adgang til å føre kontroll med: -at bevilgningen nyttes etter forutsetningene i hele tilskuddskjeden, -at opplysninger som legges til grunn for tildeling og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. Bevilgningsreglementet 10, annet Iedd. 6

13 Helsedirektoratet Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen. Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til â muliggjøre og lette kontrollarbeidet. Helsedirektoratet kan iverksette alle kontroller vi finner nødvendige og hensiktsmessige. Tillegg og presiseringer: 13.Bortfall av tilskudd Dersom tilskuddsmottaker ikke har oppfylt de krav som fremgår av regelverket eller tilskuddsbrevet bortfaller tilskuddet. 14.Mulige reaksjonsformer dersom mottaker gir uriktige opplysninger eller ikke bruker tilskuddet i samsvar med fastsatte betingelser: Tilskuddet kan stanses og/eller kreves tilbakebetalt helt eller delvis. Ved eventuell videreføring av tilskudd det påfølgende år, vil det kunne være aktuelt å gjøre en avkorting. Tilskuddsmottakeren vil kunne nektes å motta tilskudd ett eller flere påfølgende år. l særskilte tilfeller skal politianmeldelse vurderes. Tillegg og presiseringer: 15.Evaluering: Det vurderes fortløpende i samarbeid med departementet om tilskuddsordningen skal evalueres. Tillegg og presiseringer: 7

14 Grunnlagsdokument Kartlegging og utviklingsarbeid i nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse 1. Bakgrunn/ utgangspunkt og begrunnelse for prosjektsatsingen. Helsedirektoratet har i sitt Tildelingsbrev fra HODfor 2015, fått i oppdrag å utarbeide en prosjektplan og å gjennomføre et utviklingsarbeid i nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Utviklingsarbeidet er et ledd i implementering av folkehelseloven, og det er bevilget ca. 15,5 mill. kr. til lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Utviklingsarbeidet skal inkludere et utvalg kommuner i flere fylker, og det skal legge til rette for medvirkning av befolkningen i kartlegging og identifisering av kvalitativ kunnskap om nærmiljøkvaliteter som enten fremmer eller hemmer helse og trivsel. Arbeidet er et ledd i implementeringen av folkehelseloven om å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som kunnskapsgrunnlag for kommunale planprosesser og tiltak. I Helsedirektoratet inngår prosjektet som et prioritert delprosjekt i Helsedirektoratets strategiske plan knyttet til lokalt folkehelsearbeid ( ) og hovedmål 1; folkehelse og forebygging først. ' Ansvaret for gjennomføring av satsingsområdet er lagt til avdeling miljø og helse i folkehelse divisjonen. I folkehelseloven er kommunene gitt et stort ansvar for iverksetting, gjennomføring og oppfølging av folkehelsearbeidet. Loven stiller krav, foruten oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, til systematikk og planforankring gjennom kommuneplanprosessen. Helsevennlig nærmiljø - og lokalsamfunnsutvikling setter menneskene i sentrum for samfunnsutviklingen. Erfaringer fra utviklingsarbeid viser at gode steder og lokalsamfunn kan gi stor folkehelsemessig gevinst. i Prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn» er forankret i 5c i folkehelseloven om faktorer i miljø og lokalsamfunn som kan ha positiv eller negativ innvirkning på folkehelsen. Dette kunnskapsgrunnlaget blir viktig i forankringen av folkehelse i planlegging etter plan- og bygningsloven. Prosjektet legger til grunn at kommunene best selv kjenner egne utfordringer og muligheter, og vil understøtte prosesser som gjør at folk flest får økt innflytelse over egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Samtidig vil erfaringer og kompetanse fra prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn» kunne overføres til utviklings - og planprosesser knyttet til både kommunereformen, satsinger på bolig, - areal- og transportplanlegging samt føringer i Meld. St. 19 ( ): Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, om etablering av program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. (kap.7) Helsedirektoratet har i samarbeid med 24 kommuner i 5 fylkeskommuner og 4 høgskoler/universiteter initiert et utprøvingsprosjekt om utvikling av kunnskap om sammenhenger mellom folkehelse og ulike faktorer i nærmiljøet og hvordan disse virker inn på helsen. Utprøvingsprosjektet behandlingen er omtalt i Meld. St. 34 ( ): Folkehelsemeldingen. I Stortings- (juni 2013) vil komiteen «trekke fram at fysiske omgivelser, steder og lokalsamfunn har 1

15 stor betydning for Iivskvalitet og helse». l rapporten «Evaluering av kompetanseprogrammet 'Folkehelse og nærmiljøkvaliteter' H,utarbeidet av Universitetet i Agder og Høgskolen i Bergen (2015), framheves det at tilgang på natur, lag og organisasjoner og sosiale møteplasser er de viktigste «fremmerne» for folkehelse. Den tydeligste «hemmeren» er mangel på sosiale møteplasser. Blant de 15 som er inkludert i denne studien blir det rapportert om sammenheng mellom nærmiljøkvaliteter som tilgang til grøntområder, parker, servicetilbud, variert landskap og boligtetthet og fysisk aktivitet. Det også gjort en kunnskapsoppsummering som viser at det er få eksperimentelle studier som undersøker effekten av nærmiljø på folkets helse. Kommuner, fylkeskommuner og høgskole/universitetsmiljøer som deltar framhever betydningen av samarbeid mellom partene som «gjennomgående positivt», noe som har styrket arbeidet og bidratt til sterkere legitimitet og forankring innad i kommunen, både politisk og i planarbeidet. Signalene fra universitets- og høgskolemiljøene er at det er konkrete planer om å innarbeide emner som omhandler nærmiljøets betydning for folkehelse. Ved to av universitetene er dette allerede en del av folkehelsestudiet. "i Det vises til «Evaluering av kompetanseprogrammet: «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter». Prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn» vil bygge videre på disse erfaringene. Folkehelselovens 5 om oversiktsbestemmelser viser til 3 hovedkilder som kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av oversikten; i 5 a vises det til sentrale og regionale myndigheters kunnskapsoversikter som bl.a. FHl kommunehelseprofiler og regionale føringer, i 5 b handler det om bidrag fra den kommunale helsetjenesten, mens 5 c handler om faktorer i miljø og lokalsamfunn som vil kunne påvirke trivsel og folkehelse. Det er samtidig viktig å se oversiktsarbeidet under ett. De faglige perspektivene for å forstå nærmiljø og lokalsamfunn kan være fra et arealperspektiv (som parker og grønnstruktur), fra et psykologisk perspektiv (som møteplasser) og fra et miljøperspektiv (som forurensning, støy mv.), fra et samferdselsperspektiv (som gåing, sykling og kollektiv) eller et sosialantropologisk perspektiv (som integrering og kulturforståelse), sosiologisk perspektiv (som gruppetilhørighet). innretningen på utviklingsarbeidet er å få fram gode eksempler på hvordan nærmiljø- og lokalsamfunnsperspektivene, kan ivaretas i utarbeidelsen av oversiktsarbeidet etter 5 c i folkehelse Ioven. Det vises for øvrig til Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, kap à styrke empowermentperspektivet ansessom en svært viktig kilde, og strategi for kunnskapsinnhenting for en god samfunnsutvikling. Innen helsefremmende arbeid brukes begrepet "empowerment" blant annet om individer og lokalmiljøers makt til å påvirke beslutninger som angår egen helse. Empowerment-tilnærmingen gir eierforhold til tiltak som besluttes og nærhet til om hva den enkelte opplever som viktig i sitt nærmiljø. Hovedproblemstillinger for utviklingsarbeidet er: Hvordan kartlegge og identifisere nærmiljø kvaliteter gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen? Hvordan understøtte prosesser som gjør at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø? Arbeidet bør ses i sammenheng med annen kunnskapsinnhenting og kommunenes ordinære utviklings - og planarbeid. 2

16 2. Hovedmål og resultatmål for utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet rettes inn mot faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (jf. 5c i folkehelseloven), gjennom medvirkning og empowerment-prosesser. Det inngås et samarbeid med enkelte kommuner, i regi av fylkeskommuner, for utvikling av eksempler, metoder og innretning, om hvordan kunnskap om kvaliteter i nærmiljøet kan ivaretas i planarbeidet etter plan - og bygningsloven. Utviklingsarbeidet tar sikte på å bidra til: MÃL FOR ORDNINGEN Hovedmål: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Delmål: Bedre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser. Bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har det i lokalsamfunnene. Utvikling av egnede metoder i medvirkningsarbeidet. Leggegrunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer. Tilrettelegging for kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse. Dette vil kunne bidra til at lokalbefolkningen medvirker og får styrket sin innflytelse i oversiktsarbeidet, og bidratt til valg av trivsels- og folkehelseskapende tiltak. 3. Hovedaktiviteter og tidsplan. Fase I: 2015 Velge ut nasjonale, regionale og lokale samarbeidspartnere Rekruttere og involvere eksempelkommuner via fylkeskommuner, herunder forankring, kompetansebygging, støtte/ veiledning og tilskudd. Fylkeskommuner og kommuner skal bidra med egne ressurser i arbeidet. Utvikle et relevant formidlingsopplegg der eksempler på nærmiljøkvaliteter, metoder for innhenting av kunnskap og tiltak formidles til deltakende kommuner. Ãrlig rapportering av framdrift og status om lokale prosjekter. FaseIl: Det gjennomføres sentrale og regionale samlinger basert bl.a. på regionale og lokale problemstillinger som ønskes nærmere belyst. innarbeide kunnskap fra utviklingsarbeidet i kommunes planarbeid. Ãrlig rapportering om framdrift og status for lokale prosjekter. 3

17 Tiltaksmidler fra 2017 (kartleggingsfasen avsluttes 1 år etter konstituert nytt kommunestyre). Tiltaksmidler i samarbeid med andre statlige aktører. 4. Metoder for innhenting av lokal kunnskap Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for deltakelse i planprosesser. I folkehelseloven er medvirkning et hovedprinsipp. For å styrke dette arbeidet er det etablert et bilateralt samarbeid mellom Planavdelingen i KMD og Helsedirektoratet om medvirknings- og empowerment arbeidet. Aktuelle metoder for kunnskapsinnhenting kan være en kombinasjon av kvantitative metoder (f.eks survey) og/ eller kvalitative metoder som dybdeintervju, dialog- og fokusgrupper og frivillige organisasjoner. Bruk av lokalmedia og sosiale medier vil også kunne være relevant. Det vises til flere metodeinnspill fra Evalueringsrapporten om «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» (2015) og Veileder om medvirkning utarbeidet av KMD (2014). 5. Prosjektets produkter - Kommunenes oversikts- og planarbeid har integrert mer relevante tiltak som samsvarer med folks behov - Kommunen har et bedre kunnskapsgrunnlag om kommunale tjenesters innsats ide enkelte lokalsamfunn, herunder lokal status, utfordringer og viktige samarbeidspartnere - Kommunene har eksempler på nærmiljøkvaliteter, metoder og tiltak som kommunen kan bruke i sitt videre arbeid - Rapport fra utdanningsinstitusjoner om følge-med og evalueringsoppgaver 6. Organisering av prosjektet -internt og eksternt. Roller og ansvar. Prosjektet er organisert i den administrative linje i Hdir med forankring til FLMH v/avd dir. Helsedirektoratet har en lovfestet rolle som fag- og regelverksforvalter og iverksetter av nasjonal politikk. Helsedirektoratet initierer og utvikler sin understøttende rolle bl.a. ved styrking av medvirkning og empowermentperspektivet i folkehelsearbeidet. l utviklingen av helsefremmende nærmiljøer vil Helsedirektoratet legge til rette for samarbeid med relevante statlige aktører. Fylkeskommunen skal etter 20 (Folkehelseloven) bidra til å understøtte kommunenes folkehelsearbeid og en pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet. Etter 21 pålegges fylkeskommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og bl.a. understøtte kommunene med opplysninger fylkeskommunen framskaffer tilgjengelige. Tilskuddsmidler tildeles fylkeskommuner etter søknad til Helsedirektoratet. Fylkeskommuner innstiller og velger ut kommuner som får tilskudd. Kommuner søker og rapporterer til 4

18 fylkeskommunen som gir en samlet tilbakemelding til Helsedirektoratet. Som del av søknads - prosedyre vil det bli lagt vekt på at fylkeskommuner og kommuner bidrar med egne ressurser i arbeidet. Evalueringen og erfaringer fra «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» viser betydningen av å etablere et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og høgskole/universitetsmiljøer. Dette bidrar til å styrke samarbeid mellom partene og gir sterkere legitimitet og forankring innad i kommuner og fylkeskommuner. 7. Tverrsektorielt samarbeid. Tverrsektorielt samarbeid om folkehelse omfatter samarbeid på flere forvaltningsnivåer, kommunalt, fylkeskommunalt og på sentralt nivå I folkehelsearbeidet er det et mål å få mange sektorer til å samarbeide. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøver i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene. Dette gjelder på alle forvaltningsnivå. Samarbeid på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Påfylkes- og på kommunalt nivå legger folkehelseloven vekt på at kommuners og fylkeskommuners arbeid med folkehelse løftes inn i de oppgaver og virkemidler kommuner og fylkeskommuner - allerede har. Som folkevalgte politiske organ rår kommunen og fylkeskommunen over politiske virkemidler i form av å kunne foreta lokale og regionale prioriteringer. Kommunen og fylkeskommunen er tillagt oppgaver innen samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommune og fylkeskommune rår over sentrale virkemidler iform av å kunne utvikle egen virksomhet i samsvar med folkehelsemål, ikke minst gjelder det tjenestevirksomheten. I folkehelsearbeidet er det vesentlig å kjenne til og å samarbeide med en rekke aktører. Det er derfor viktig å forstå betydningen av ulike kompetanseområder og hvordan disse kan brukes inn mot felles mål. Samhandlings- og nettverkskompetanse blir sentralt, ikke minst kunnskap om samarbeidsstrukturer og mulige møteplasser og arenaer. Dette gjelder også organisering og ledelse. Plan- og bygningsloven utgjør et sentralt samordnings- og prioriteringspolitisk virkemiddel på kommunalt- og fylkeskommunalt nå. Forankring i plan ivaretar langsiktighet, det demokratiske perspektivet og kontinuitet i arbeidet. Samarbeid på sentralt nivå I folkehelsearbeidet er det sentralt å arbeide mer målrettet med samordning mellom ulike statlige aktører når det gjelder oppfølging og veiledning overfor kommunene som gir gode læringseffekter lokalt og mulige forenklings - og effektiviseringsgevinster. Skaltverrsektorielt samarbeid og samhandling lykkes forutsetter det bl.a.: - God kunnskap om de andres profesjoner - Ã respektere andres profesjoner og roller - Ã sette felles mål for samhandlingen/samarbeidet 5

19 Ã avklare roller, forventninger og praktiske oppgaver - Ã ha et klart mandat fra sin ledelse - Samarbeidet må bety noe for alle deltakerne Nærmiljøsamarbeid mellom 5 statlige organer: Helsefremmende nærmiljøutvikling, herunder tilrettelegging for et aktivt friluftsliv i nærmiljøet og å ivareta folkehelseperspektivet i bolig-, areal- og transportplanlegging, forutsetter tversektorielt samarbeid. For bedre å oppnå synergieffekter innenfor felles mål og virkemidler i nærmiljøet har Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet et samarbeid for informasjonsutveksling og identifisering av felles mål. Helsedirektoratet og Miljødirektoratet arbeider med âutvikle og forankre samarbeidet mellom de to etatene gjennom en formell samarbeidsavtale. 8. Formidling Formidling av kommuneeksempler om nærmiljøkvaliteter: Spredning og formidling av kommuneeksempler om nærmiljøkvaliteter inngår som en viktig oppgave i utviklingsarbeidet. Her vil eksempler bl.a. om hvordan kunnskap om nærmiljøkvaliteter kan bidra til å styrke oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, eksempler på folkelig medvirkning, metoder og aktivitet i utvikling av eget nærmiljø og lokalsamfunn for en positiv lokalsamfunnsutvikling og eksempler om hvordan utdanningsinstitusjoner integrerer folkehelse og lokalsamfunn i sine utdanninger gjennom sin følge-med rolle. Eksemplene kan også være til nytte og verdi i prosessene rundt kommunereformen: Hvordan kan nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling være et insitament for å bidra til gode samfunnsutviklingsprosesser? Det utarbeides et formidlingsplan koordinert og tilpasset rutiner til kommunerapportering til fylkeskommunen. Flere aktører kan bidra i utformingen av formidlingsplanen, bl.a. gjennom det tverrsektorielle samarbeidet som omtalt i pkt 7. Planavdelingen i KMD vil være en viktig samarbeidspartner særlig knyttet til metoder og kunnskap om medvirkning etter plandelen i plan- og bygningsloven og formidling av erfaringer. Som Iedd i kompetansebygging med eksempler om integrering av nærmiljøkvaliteter og folkehelse i utdanninger, vil medvirkende høgskoler/universiteterí utviklingsarbeidet ha en viktig formidlingsrolle. 9. Budsjett og finansiering: Fylkeskommunene blir på generelt grunnlag invitert til deltakelse i prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn». Midler kanaliseres gjennom fylkeskommunen til kommunenivå etter søknad. Kommuner utvikler kunnskap og eksempler på hvordan nærmiljø- og lokalsamfunnskvaliteter kan integreres i kommuneplanarbeidet. Fylkeskommuner som ønsker å delta i prosjektet, forplikter seg til 6

20 å inngå samarbeid med minst tre kommuner i fylket, og for å være pådriver for og samordne prosjektet regionalt. Det forutsettes at fylkeskommuner og kommuner inngår med egne ressurser/midler i arbeidet. Dette må framgå av søknader fra fylkeskommuner til Helsedirektoratet. Overførte midler fra fylkeskommunen, inntil kr 400 OOOtil hver kommune, som blant annet kan gå til en styrking av arbeidet og metoder ved innhenting av nødvendige lokale kunnskaper om nærmiljøog lokalsamfunnskvaliteter. Det kan gjelde «frikjøp» av kommunale ressurspersoner og/elleri samarbeid med høgskoler/universitet. Midlene skal også sikre «følge- med ressurser» til universiteter/høgskoler for kompetansebygging og integrering av nærmiljø/folkehelse i utdanninger. Prosjektet omfatter også formidling av gode eksempler om hvordan nærmiljøkvaliteter kan integreres i kommuneplanarbeidet, gjennomføring av regionale konferanser og understøttende/veiledende arbeid etter folkehelseloven og plan - og bygningsloven. Helsedirektoratet legger opp til en understøttende rolle overfor fylkeskommuner som deltar i utviklingsarbeidet. Det vil også bli vurdert samhandling med andre statlige aktører. 10. Evaluering Erfaringer viser betydningen av å koble høgskoler/ universiteter til utviklingsarbeidet som «følgemed - aktører». i Det gir muligheter for integrering av erfaringer i utdanninger som vil kunne gi et solid grunnlag for relevans og i utdanningstilbudet. I prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunnsutvikling» bør det tidlig i prosjektperioden inngås samarbeid med aktuelle høgskoler/ universiteter om utvikling av et felles evalueringsopplegg. Det vil også legge til rette for muligheter for studentoppgaver/masteroppgave som del av evalueringsarbeidet. itrondheimserklæringen. Rettferdig fordeling av helse og trivsel- folkehelsekonferanse et politisk valg! Nordisk 6/assets/trondheim/nordisk-foIkehelse-a4-norsk-lowres.pdf ü«evaluering av kompetanseprogrammet 'Folkehelse og nærmiljøkvaliteter' Universitetet i Agder og Høgskolen i Bergen (2015) i" «Evaluering av kompetanseprogrammet 'Folkehelse og nærmiljøkvaliteter' Universitetet i Agder og Høgskolen i Bergen (2015) i «Evaluering av kompetanseprogrammet 'Folkehelse og nærmiljøkvaliteter' Universitetet i Agder og Høgskolen i Bergen (2015) w 7