Styrke uten våpen. Bygger egen treningsby side Forsvaret vil narkoteste ansatte side 9. Politistudent kan ikke bli MP side 10.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styrke uten våpen. Bygger egen treningsby side 12-13. Forsvaret vil narkoteste ansatte side 9. Politistudent kan ikke bli MP side 10."

Transkript

1 Fotomontasje: ARNE FLAATEN Forsvaret vil narkoteste ansatte side 9 Politistudent kan ikke bli MP side 10 Bygger egen treningsby side Nr mars årgang Foto: TORGEIR HAUGAARD ISSN Styrke uten våpen Tema side 2-5

2 Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS De er klare til å reise til Midtøsten på 72 timers varsel. Erfaringen fra Forsvaret er god å ha, men denne gangen byttes geværene ut med mat for å hjelpe konfliktens ofre. Det er et klart misforhold mellom den militære styrken og det humanitære behovet i Irak, sier pressetalsmann i Flyktningerådet, Roald Høvring. Bytter ut våpen med mat Forsvarsfirkløveret Oddbjørn Ødegaard, Kaj Pieter Heimland, Ole Kristian Fossmann og Torkill Lian har stilt seg i beredskap for Flyktningerådet. Alle er enige i at en militær fredsbevarende styrke ikke kan sammenliknes med det de nå begir seg ut på å hjelpe krigens flyktninger. En tidel fikk være med Flyktningerådet har siden Golfkrigen i 1991 bygget opp en styrke på 300 kvinner og menn klare til å rykke ut på kort varsel til krigsrammede områder. Rådet har til enhver tid hundre medarbeidere ute som forsterker ulike FN-organisjoner, for tiden i land som Afghanistan, Pakistan og Uganda. Nylig annonserte Flyktningerådet etter ekstra frivillige, fordi de frykter en stor flyktningkatastrofe i og rundt Irak. Det gikk forbausende greitt å skaffe delegater. Vi var ute etter femti personer, men fikk 500 henvendelser fra hele landet. Alle var ikke like relevante, men det er tydelig at mange er interessert i å gjøre en innsats, og vi skolerer femti av dem for å kunne settes inn i Irak eller ett av nabolandene, sier Kari Kvalberg, som er koordinator for personellberedskap i Flyktningerådet. Jeg kan hjelpe Flyktningeproblemet kan bli enormt i en krig, og Flyktningerådet akter ikke å opptre på egen hånd. Derimot blir de norske ressursene stilt til disposisjon for FNorganisasjonene, både Høykommisæren for flyktninger, Unicef og FNs Matvareprogram. Situasjonen i Irak vil være avgjørende for hvor bistanden skal settes inn, men i første omgang ser Kvalberg for seg nabolandet Iran. Pressetalsmann i Flyktningerådet, Roald Høvring, forteller at de har fått signaler om at det vil komme en henvendelse fra Verdens Matvareprogram så fort krigen eventuelt bryter løs. Vi forbereder oss på krig, og har i mente at det er et klart misforhold

3 Foto: FREDRIK SOLSTAD Hjelpen er ikke samordnet Også de andre humanitære organisasjonene er opptatt av å hjelpe folket i Irak, men den norske humanitære bistanden er ikke samordnet. Redd Barna: Avventer Alle organisasjonene har sitt eget internasjonale nettverk, og derfor er det ingen samordnet norsk innsats. Men vi kan nok se for oss en samordnet innsamlingsaksjon i Norge, sier Søren Pedersen, som er nestleder i programavdelingen i Redd Barna. De har en beredskapsgruppe gjennom Save the Children, men foreløpig ingen nordmenn klare for Irak. MATNYTTIG: De håper krigen unngås, men er innstilt på en tur til Irak. Bak fra v.: Ole Kristian Fossmann, Kaj Pieter Heimland. Foran fra v.: Torkill Lian, Oddbjørn Ødegaard. mellom den militære styrken og det humanitære behovet i Irak, sier Høvring. Forskjellig bakgrunn ble vektlagt blant de femti utvalgte delegatene. Nylig deltok de på et tre dager langt kurs for å klargjøres for krigen. Oddbjørn Ødegaard synes undervisingen var lærerik. Jeg er såpass idealist at jeg vil hjelpe til når det er nød ute i verden. Erfaringer fra den internasjonale tjenesten jeg har gjort har gitt meg tro på at jeg også kan hjelpe den sivile befolkningen. Flyktningerådet plukker den kompetansen de trenger. Jeg tror det er mest sannsynlig at de fleste av oss vil ta del i etterforsyning av mat til flyktningleirer, sier Ødegaard, pensjonert oberstløytnant med 37 års fartstid i Forsvaret, med flere utlandsoppdrag på merittlista. Torkill Lian, sivilt ansatt: tekniker i Forsvaret, bryter inn. Jeg, som er utdannet sambandstekniker, vil sitte i et rom og styre sambandet. Det er veldig bra at folk får brukt kompetansen sin. Perspektiv på livet Ole Kristian Fossmann, som har vært på flere utenlandsoppdrag og nå er sivilt ansatt på sambandsverkstedet i indre Troms, er ikke i tvil om hvorfor han har meldt seg på dette opplegget. Etter å ha vært med på noe sånn, får man et perspektiv på livet som man ikke kan få på annen måte. Vi har det utrolig godt i Norge, og da er det bare rett og rimelig at jeg stiller opp for de som har det vondt, sier han, og får støtte fra resten av gjengen. De er ikke i tvil om at den humanitære krisen kan bli stor. Irakerne er allerede på knærne, og situasjonen er verre nå enn før krigen i De vil være svært avhengige av hjelp, sier Fossmann. Øyvind Brenne Torbjørn Løvland Norsk Folkehjelp: Minerydding Norsk Folkehjelp har jobbet i Kurdistan siden 1995 med minerydding og demokratibygging. Det er 45 nordirakere som står for mineryddinga, mens Norsk Folkehjelp har hatt én stedlig representant. En væpnet konflikt i området gir erfaringsmessig en flyktningstrøm nordover, og flere nordmenn er på vei inn for å forberede flyktningemottak, får vi opplyst av informasjonssjef Ivar Christiansen. Norsk Folkehjelp har en passiv pengeinnsamling til Irak, og regner med å skaffe forsyninger fra nabolandet Iran. Kirkens Nødhjelp: Vannforsyning Kirkens Nødhjelp konsentrerer sitt Irak-engasjement om vannforsyning: Vi har to norske pluss en irakisk stab som lærer folk å rense overflatevann. Vi har nettopp brakt inn renseutstyr som har stått i Amman og regner vannforsyning som vårt viktigste engasjement for en fordrevet populasjon, sier seksjonsleder Bjørg Mide. Kirkens Nødhjelp vurderer en innsamlingsaksjon etter at fasteaksjonen er avsluttet. Norges Røde Kors: Transport Norges Røde Kors vil satse på transport, og har ti norske sjåfører i Damaskus, som er med på å forsterke transportberedskapen. I tillegg er to norske delegater inne i Irak. Foruten transport, satser Røde Kors på vannforsyning i et land med svært sårbar infrastruktur. Vi jobber gjenom det internasjonale Røde Kors og irakisk Røde Halvmåne, som har 3000 frivillige hjelpere, forklarer informasjonskonsulent Frank Benjaminsen. Leger uten Grenser: Vil ha styringa Leger uten Grenser (MSF) var i Irak fra 1991 til 1993, og vurderer ny innsats etter at de nettopp har besøkt Bagdad. Men MSF er svært opptatt av at de skal ha full kontroll med oppdrag og prioriteringer, og vil ikke godta en overstyring den dagen de sender medisinsk personell inn, får vi vite av infoansvarlig Petter Hveem. 3

4 Foto: HANS-MARTIN THØMT RUUD Foto: PRIVAT Sterke minner f STEINKJER: Den pensjonerte legen og majoren Øystein Baardvik har lagt beinsagen på hylla. Men minnene fra Golfkrigen for tolv år siden slipper ikke taket. tema: golfen Mai Baardvik var lege i den norske FNstyrken, Normed Unit/Unikom, i Umm Qasr ved Persiabukta. Byen ligger på den nordlige grensen mellom Kuwait og Irak, en grense som faktisk strakk seg tvers gjennom teltet hvor Baardvik og det norske sanitetspersonellet oppholdt seg. De var til sammen fem leger, syv sykepleiere og en del sanitetssoldater for å se til de 250 FN-observatørene som jobbet i regionen. Men observatørene var lite syke. Det var kjedelig bare å ta seg av dem, så vi tok oss av sivilie irakere også, sier 67-åringen. Han viser bilder. Lignet et sykehus Sykehuset i Umm Qasr var et gammelt basesykehus. Da vi kom dit, var det ingenting igjen der. Til og med vaskene var fjernet. Men vi fikk etterhvert etablert noe som lignet et sykehus, forteller legen. Han husker irakere som kom helt fra Bagdad, 60 mil unna, for å få behandling på sykehuset. Det var mye nød og elendighet. Irakerne hadde gått tomme for medisiner. Det hadde ikke vi, så det strømmet på med folk. Jeg er veldig glad for at vi ikke bare holdt oss til observatørene, sier han. Hjemme i Steinkjer vekker Baardvik minnene han aldri helt kommer til å glemme. Han peker og sier: Nå har vi kommet til bildene jeg aldri ser på. Det er bilde av en iraker med en avrevet fot. Blodet flyter. Bildet er hentet fra 21. september Tre uker fremover skulle hverdagen for Baardvik bli hektisk og dramatisk. Plutselig en dag kom det en hel flokk mineskadde mennesker. Slikt hadde det vært TOLV ÅR ETTER: Øystein Baardvik har sterke inntrykk fra krigen for tolv år siden. lite av før, forteller Baardvik. Han hadde hørt at det lå et sted mellom 30 og 40 millioner miner ute i ørkenen. Den første dagen mottok de ni personer med mineskader. Det måtte amputeres. To døde. I alt de neste 22 dagene mottok sykehuset 159 personer med mineskader. 16 personer døde som følge av skadene. Fem armer og hele 63 bein ble amputert i løpet av perioden. Etterhvert hadde de ikke nok redskaper til å utføre alle amputasjonene, så de måtte benytte seg av det kjøkkenet hadde å tilby. Kokkene serverte alltid nyslepent kjøkkenutstyr klart til å amputere! sier Baardvik. Fem kroner minen Helsepersonellet mottok det store antallet mineskadde i løpet av disse tre ukene fordi Saddam Hussein skal ha bedt det irakiske folk om å samle inn miner mot betaling. De skulle få fem kroner for personellminer og 50 kroner for stridsvognsminer. Folket gjorde dette i nød. Mye gikk galt, sukker firebarnsfaren og bestefaren til syv. Det var en tragedie, vi ba på våre knær for å få slutt på dette. En dag sluttet det plutselig. Det var visst FN som grep inn. Tror neppe det var Saddam nei, humrer Baardvik. Han forteller om helt kaotiske tilstander da de lokale bragte de skadde til feltstasjonene i ørkenen før de ble fraktet i ambulanse til Umm Qasr. Irakerne hadde noen rustne lastebiler. De dro ut om morgenen og begynte å laste bilen med miner. Så gikk en og annen på en mine. De la de skadde på haugen av miner og kjørte til oss, forteller han, og legger til: De hadde ikke anelse om hvor farlig dette var. Det oppsiktsvekkende er at hele 14 personer døde bare de seks første dagene, de to neste ukene døde bare to, forteller han, og fortsetter med hvorfor det var slik: Vi kunne rett og slett ikke behandle dem, vi trodde vi kunne det, men vi mistet en del. Torniké, teknikken der du strammer så hardt slik at blødningen stopper, fungerte ikke. Vi kunne ikke gi dem for mye væske, for da begynte de å blø igjen. Situasjonen var fortvilet. Det verste var skrikene. Vi ga dem for mye smertestillende. De var redde og hadde det smertefullt, så vi ga dem litt ekstra, men vi lærte at vi ikke kunne gi dem for mye smertestillende heller, minnes han. Helsearbeiderne lærte av sine feil, og Baardvik kan se tilbake på perioden som noe veldig lærerrikt, og kan ganske så humoristisk konkludere: 21. september til 13. oktober 1991 var perioden hvor vi FIRE MENNESKER, FIRE BEN: Ambulansen frakter skadde fra feltstasjonen til saykehuset i Umm Qasr. hadde en eksplosjon av mineskader! Minefrykt For å holde ut, måtte de holde humøret oppe. Det er lettere å holde humøret oppe når det ikke er våre egne som er skadd, tror major Baardvik. Han føler også at de fikk pratet ut om alt det tragiske de hadde rundt seg. Irakerne samlet ikke inn miner etter at mørket kom, så på ettermiddagen og kvelden fikk vi ro og kunne prate om alt, sier han. Han legger til at det er enkelt å takle slike ting når man har flere rundt seg i samme båt. Jeg tenker ofte på hvordan alle har det nå. For eksempel han fra Hammerfest eller han fra Levanger. Vi fikk et godt miljø, med et godt samarbeid hvor rangordningen ikke eksisterte, forteller Baardvik, som også har tjenestegjort i Libanon og Somalia. I dag er det en ny konflikt på gang. Baardvik er langt unna situasjonen, men han hevder at irakerne ikke ønsker krig. De er krigstrøtte. De var krigstrøtte da jeg var der. Det er klart, etter en ti år lang krig med Iran, Golfkrigen og krigen mot shiamuslimene ved Basrah, som antakelig var den verste av de alle, sier han. Han mener de krigskåte irakerne vi ser på fjernsyn gjerne er iscenesatt av Saddam Hussein selv. Da jeg så de enorme oljebrannene som sto som et glødende inferno 40 meter opp i luften, tenkte jeg at dette var en gal manns verk. Baardvik er pensjonert og sier han nå har det bra. Men det tok over ett år før han sluttet å lure på om det var trygt å gå i hagen eller i skogen utenfor huset. Krigen setter spor. Det slo meg da jeg sto ute i furuskogen og lurte på om jeg kunne gå videre. Det kunne jo være en mine der, sier han. Kanskje ikke så rart. Han hadde en jobb i et land hvor det var strengt forbudt å tisse i grøfta. Kanskje tisset han på en mine? Hans-Martin Thømt Ruud 4

5 Foto: PRIVAT Foto: KRISTIAN HÆGELAND ra skarpe miner MINESKADE: Under Golfkrigen måtte du aldri finne på å gjøre fra deg i grøfta. Det skulle svært lite til før du traff en av de 40 millionene minene og kunne ende opp slik som dette. Ingen glorie fra 1991 Per-Ivar Reitehaug, som var oversykepleier på det norske militære feltsykehuset i Al Jubail i Saudi-Arabia, synes slett ikke han sitter igjen med noen glorie etter Golfkrigen i Vi var en topp motivert gruppe på 231 nordmenn innstilte på å bruke vår fagkunnskap, men vi opplevde en nedtur fordi oppfølginga ute og støtten generelt var mangelfull, sier Reitehaug, nå sjefssykepleier på Medisinsk undervisningsog kompetansesenter på Sessvollmoen. Noen må ta mer ansvar for å følge opp personellet som er ute. Når vi først får et oppdrag av Stortinget, må de som står bak vise at det er viktig å løse det. Oppfølginga burde vært noe mer enn en deltagermedalje, mener Reitehaug. Han mener både den politiske og militære ledelsen sviktet på dette punktet. Det er vanskelig for dagens forsvarsledelse å kommentere det som skjedde i 1991, men jeg tror oppfølginga nå er bedre. Det er satt i gang helseundersøkelser og helseregistrering for å følge opp også personell som har vært ute. Vi har stressmestringsteam, egen informasjon til pårørende og mer fokus på informasjon både til dem som er hjemme og dem som er ute. Jeg tror systemet i dag er mer omfattende enn for tolv år sia. Vår klare oppfatning er at de SVIKTET: Vi ble ikke støttet godt nok av norske myndigheter, mener oberstløytnant Per-Ivar Reitehaug. som nå reiser ut har bred politisk oppbakking, sier assisterende pressetalsmann ved informasjonsavdelingen i Forsvarets overkommando, major Dag Rist Aamoth. Torbjørn Løvland NORSKE BIDRAG I 1991 Et forsterket lett feltsykehus til Sanitetskompaniet i Saudi- Arabia En medisinsk enhet på om lag femti mann (erstattet feltsykehuset etter Iraks kapitualsjon). Kystvaktfartøyet KV Andenes, som var støttefartøy for en dansk fregatt. 5

6 kommentar Frivillig tvang Forsvaret frykter at folk med narkotikaproblemer skal få innpass i viktige stillinger. Etter flere år med en frivillig testing av vernepliktige, er detaktueltå gå etsteg videre. Nå vurderer ei arbeidsgruppe om Forsvaretogså skal få anledning til å urinteste en del ansatte i ansvarsfulle stillinger. Skrekkscenarieter atpersonell med ansvar for medmenneskers sikkerhet, skal være ruspåvirket. Det kan være flygere, båtførere eller personell som betjener våpen. Disse sjekkes ikke i dag. Men så utbredt som narkotikaproblemet er blitt, trenger vi ikke bli overrasketden dagen vi får høre aten nøkkelperson er avslørt. Deter tross altflere år sia den første offiseren ble tatt med narkotika. Narkokontrollen i dag blir gjort av Forsvarets to etterforskningsgrupper i nord og i sør. Gruppene avdekker årlig rundttusen saker. I tillegg finnes ei frivillig ordning med å urinteste befalselever og menige. Over hele landet finner vi derfor soldater med urinprøvekontrakt. Kontrakten har vært motiverende for å holde seg vekk fra rusmiljøene. Forsvaret har kunnet ta stikkprøver. Rett nok har noen sprukket, men kontrakten har også hjulpetmange utav et rusbelastet miljø. Nå er det jo slik at enkelte forhold i privatlivet kan ha en viss innflytelse også på den yrkesaktive delen av dagen. Og jeg kan ikke se at noen skal ha privatlivets rett til å røyke hasj dagen før de setter seg bak stikka på et helikopter eller på annen måte har medmenneskers liv i sine hender. Problemet er at obligatoriske tester lett kommer i konflikt med paragrafene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Da kan løsninga bli en frivillig testerutine for grupper ansatte på linje med detsom praktiseres på narkobelasta soldater. Men da må det også bli som med den frivillige hiv-testinga av soldater som skal i utenlandstjeneste: De som ikke underlegger seg testing, får heller ikke jobb. Det kan være så frivillig vi bare vil, men obligatorisk blir detlikevel. Kall detgjerne frivillig tvang. «De som ikke underlegger seg testing, får heller ikke jobb.» For øvrig burde det være en god attest å komme gjennom en narkosjekk uten anmerkning. De få som tester positivt, må få sin stilling nærmere vurdert, herunder omplassering til en mindre ansvarsfull jobb. Hovedmåletmå være en tryggestmulig hverdag for alle i Forsvaret. Også dem som kommer borti narkotika. Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Spørsmåleter om frivillighet kan være tilstrekkelig å overføre til risikogrupper som flygere og dykkere, hvor fokus hele tida er rettet mot sikkerhetsaspektet. Da snakker vi også om tilsatte som skal ha et visstvern om privatlivetsitt. Torbjørn Løvland Medlem av European Military Press Association Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO 50 år FAKSIMILE: Mannskapsavisa, 9. mars Det var strålende sol og et par varmegrader da LKØ-mesterskapet på ski ble avviklet forrige lørdag. Rennet talte over 200 deltagere. Løytnant Solvang ble bestemann også i år med tiden I det store og hele var guttene fra Gardeleiren best. De fikk også pokalen for beste femmannslag. Vinteren er en stille tid på Tromøy, sportslig sett. Men mannskapene ta igjen det forsømte i sommermånedene. Hove Leir på Tromøy utenfor Arendal ligger ideelt til for nesten all slags idrett, og guttene herfra deltar i stor utstrekning i stevner og sportsarrangementer på selve øya og i de omliggende distrikter. år FAKSIMILE: Forsvarets Forum, 28. februar Gift med israeler, blir nektet FN-tjeneste. Kaptein Per Johnsen fra Frekhaug ved Bergen vil ikke få innvilget sin søknad om FN-tjeneste i Libanon. Årsaken til dette er at han er gift med en israelsk statsborger, og derfor ikke oppfyller de krav til nøytralitet som er satt. Lørdagsfri en stor vits. Både soldater og befal karakteriserer ordningen med lørdagsfri som en stor vits! Forsvaret har gitt med den ene hånden, og tatt igjen med den andre, for lørdagsfri må kompenseres med en halv time ekstratjeneste hver dag.

7 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD innspill Mot strømmen «Jeg kan ikke skjønne at det er luksus å belyse norgeshistorien.» Trondheim-ordfører Anne Kathrine Slungård forsvarer belysning på Kristiansten festning, til Adresseavisen. Sikkerheten selv «Usikkerhetsrådet» Tittel på kommentar av Marie Simonsen i VG om den spente situasjonen i Sikkerhetsrådet i FN. Atakkerer Bush «Jeg håper virkelig at Bush ikke kommer hit. Hvis han likevel kommer, så bør vi legge oss på rullebanen på Gardermoen for å hindre at flyet hans lander. Hvis han klarer å lande, bør vi legge oss på E6 slik at han ikke kommer til Oslo.» Vegard Hole i Attac Norge, til VG. Lønn som fortjent «Det burde være frivillig å gjennomføre militærtjenesten, og de som gjør det, bør få betalt for det.» Vernepliktig Marius Kjærland, til Nationen. Rusk og rask «Vi ønsker oss ruskevær.» Kursoffiser Stein Ove Kvatningen for HV-skolens vinterkurs med rumenske befal, til Gudbrandsdølen Dagningen. Idioti «SV er nyttige idioter for Saddam Hussein.» Frp-leder Carl I. Hagen på partiets landsstyremøte. Viser slagstyrke «Nato har fått en kilevink.» Utenriksminister Jan Petersen om krisen i Nato, til NTB. I saksa «Ingen andre steder i samfunnet praktiserer man en slik form for gapestokk-straff. Dette er veldig kjipt for dem som får refs, og fører ikke noe godt med seg.» Soldattillitsvalgt Jan Petter Rostrup Haugen uttaler seg om refs, til fofo.no. I skuddet «Det er på tide at norske soldaters geværer brukes til annet enn å drepe familiemedlemmer.» Otto Jespersen i satirisk appell på Torsdagsklubben på TV2. Forplikter Nato? I brevet til forsvarssjefen om forsvarsministerens rammer for den Militærfaglige utredning, sier hun i avsnittet om alliansens kollektive forsvarsroller at det «i utgangspunktet ikke kan avskrives at det i visse situasjoner vil kunne bli påkrevet å gripe inn for å forebygge alvorlige angrep gjennom å frata statlige og ikkestatlige aktører evne til å angripe oss og skape omfattende skade». Dette blir ikke problematisert. Det må imidlertid innebære at alliansen har rett til å fatte selvstendige vedtak om forebyggende operasjoner i selvforsvar, selv om det ikke sies noe om at Nato ikke trenger noe FN-mandat i slike tilfeller. Trolig er det holdbart hvis det kan pekes på en «clear and present danger». Det vesentlige for debatten ville imidlertid være å skape klarhet over hvilke formelle forpliktelser alliansens medlemmer har påtatt seg etter artikkel 5, som helt klart dreier seg om plikt til å yte assistanse til allierte som er blitt angrepet, og hvilke som følger av vedtak om slike forebyggende eller preventive aksjoner under ledelse av hvem og i hvilke globale sammenhenger. Like ugreit er overgangen til neste type rolle, nemlig Nato som instrument for internasjonal krisehåndtering, som ikke kan definerfes som kollektivt selvforsvar. Her er det ikke spesifisert hvem som gir mandatet. Og hvor går så grensen mellom disse typer operasjoner? Hvordan skal Norge plassere seg i forhold til disse endringer i rammebetingelsene og hvilke problemer stiller det Norge overfor? Hvordan henger det sammen med spørsmålet om Norges selvoppnevnte rolle i verden: På «ingen formelle hindringer for å kjøpe fra Israel.» Høgskoleforeningens høstmøte var det tydeligvis stor uenighet om Norge som en moralsk supermakt skulle stå på skansen for folkerett, FN og EU om det nå er en og samme sak eller om Norge tvert i mot måtte ligge lavt i terrenget i lys av de åpenbare dilemma Norge blir stilt overfore utad og innad. Igjen: Hvilke interesser og behov kommer først? Kan vi kompensere ved å kline oss så tett vi kan opp mot EU? Studieleder Grethe Værnø Utdrag fra hennes tale på årskonferansen til Forsvarets Høgskoleforenings Studieutvalg Forsvarsmateriell fra Israel I forbindelse med medieoppslag om innkjøp av forsvarsmateriell med israelske produsenter eller komponenter, uttaler statssekretær i Forsvarsdepartementet Gunnar Heløe følgende: «Dette er helt i tråd med Stortingets føringer. Et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, gikk 19. juni 2002 i mot et forslag om å innføre restriksjoner på kjøp av forsvarsmateriell fra land som er i krig, eller hvor krig truer.» Forsvarskomiteen understreket i sin tilråding til Stortinget sin tilfredshet med dagens innkjøpsregime og «at gjeldende praksis der anskaffelser vurderes i hvert enkelt tilfelle, opprettholdes». Norge har ingen handelsrestriksjoner eller andre formelle hindringer for å kjøpe fra Israel. Det ville kunne «redusere vår handlefrihet, og dermed svekke vår forsvarsevne og øke risikoen for norske soldaters liv og helse» skrev Forsvarskomiteen i sin innstilling til Stortinget 13. juni Statssekretær Gunnar Heløe fremholder at de omtalte anskaffelsene er helt i tråd med Stortingets beslutninger. «Dette er kjent for Stortinget. På Forsvarsdepartementets hjemmesider blir det løpende lagt ut oppdatert informasjon om alle kjøp av forsvarsmateriell knyttet til Israel. Dette er ikke noe nytt.» Forsvarsdepartementet NATO: Det er vesentlig å skape klarhet over hvilke formelle forpliktelser alliansens medlemmer har påtatt seg etter artikkel 5, mener Grethe Værnø «Bondehærens» endelikt Jeg hører til den generasjon da det var 16 måneders førstegangstjeneste, og hvor de fleste var innstilt på at repetisjonsøvelser skulle gjennomføres i ettertid. Får vi nå en hær som består av generaler, brigaderer og stabsoffiserer? Mitt regiment Artilleriregiment nr 3, som ikke eksisterer lenger var et regiment som tok vel vare på sitt manskap. I all min tid som vernepliktig offiser hadde vi et mannskap som var motivert og som gjorde sine oppgaver på en god måte. Jeg tilhørte samme bataljon i all min tid som vernepliktig offiser. Vi hadde små problemer med å omskolere mannskapene til nytt utstyr, nye skyteinstrukser og nye stridsdirektiver. Vi fikk alltid ros for at vi fungerte meget bra og ble betraktet som en profesjonell avdeling. Nå når Hæren skal reduseres til ca mann i fredstid hvorav halvparten ansatte og som ved mobilisering skal «ese» ut til ca , er det meningsløst å snakke om en vernepliktshær. Da får Stortinget bestemme at Hæren skal betå av vervete mannskaper og yrkesoffiserer, og at de vervete mannskapene får en karrierestige som eksisterte tideligere: korporal, sersjant, komandersersjant, fanejunker/stykkjonker/standartjunker. Dette er grader som tidligere hadde stor status i samfunnet. Eyvind Sindre Vernepliktig offiser og lektor Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Lever gjerne manus på diskett eller som e-post. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave: 7

8 Foto: KRISTIAN HÆGELAND Lot gardister bo over brannfelle GARDERT MOT BRANN: Sveiseverkstedet under soldatenes kaserner ble stengt i desember i fjor, over to år etter at det første hintet om utbedring kom. I over to år lot Garden sine soldater bo over et brannfarlig sveiseverksted, tross advarsler fra gassleverandøren AGA. Brann- og redningsetaten stengte verkstedet umiddelbart. Over to år er gått siden en servicetekniker ved gassleverandøren AGA anbefalte ledelsen ved Huseby å utbedre sveiseverkstedet i leiren. For fire måneder siden ble verkstedet stengt, etter at Brann og redningsetaten i Oslo stoppet aktiviteten med umiddelbar virkning. Bygningen har aldri vært i henhold til regelverket. Tilstanden har vært sånn siden den ble bygget, sier Harald Hovde, informasjonssjef ved AGA. Var brannfarlig Vi anbefalte dem å utbedre brannsikkerheten på stedet for nærmere tre år siden, opplyser Hovde. Ingen utbedringer skal imidlertid ha vært gjort da AGA besøkte leiren året etter. Det er Forsvarsbygg som eier Forsvarets bygningsmasse. Det var vel en del punkter som AGA hadde tipset oss om før. Vi får jo hele tiden rapporter om ting som bør forbedres. Det er snakk om å prioritere, sier Kenneth Rustad, avdelingsingeniør i Forsvarsbygg og leder for element Huseby. Han innrømmer imidlertid at det «ikke kom som noen bombe» at bygget ble stengt. Hovedtillitsvalgt ved i Garden, Stian Jenssen, er oppgitt over det som har kommet frem. Skuffet Jeg kjente ikke til saken, og ble overrasket. Dette er fullstendig uakseptabelt! sier han, og fortsetter: Det er en indikasjon på at ledelsen ikke tar de vernepliktiges arbeidsvilkår på alvor. Informasjonssjefen i AGA er heller ikke full av lovord om ledelsen på Huseby. Vi føler det er tungt å kommunisere med dem. Det blir ikke gjort, det vi anbefaler, og vi er nødt til å ha ryggen fri hvis det smeller, sier Hovde. Brannleder i Brann og redningsetaten i Oslo, Joakim Jensen, var på befaring i leiren 10. desember i fjor. Han stengte sveiseverkstedet umiddelbart. Bygning var for brannfarlig. Flere punkter var ikke oppfylt. Det skulle være voksenopplæring der på kvelden, men jeg måtte bare stenge, forteller han. Var trygt For dårlig ventilasjon og for mye brennbart materiale i verkstedet, fastslår Hovde i AGA. Det er voksenopplæringen på Huseby som har ansvar for alt løst inventar på sveiseverkstedet, mens Forsvarsbygg er ansvarlig for selve bygget. Jeg tror det er en kombinasjon av det dårlige inventaret og tilstanden på bygget som gjorde at vi måtte stenge, sier avdelingsingeniør Rustad. Undervisningsinspektør Maj Vangli, som har det administrative ansvaret for sveiseverkstedet på Huseby, er på sin side overrasket over at verkstedet ble stengt. Vi mente det var trygt, sier Vangli. Mads A. Andersen 8

9 Foto: FREDERIK SOLSTAD KAN BLI TESTET: Løytnant Morten Kastet, ledende redningsmann ved 330-skvadronen avdeling Bodø, er positiv til forslaget om å utvide urintestregimet. Forsvaret vil ha flere under narko-oppsyn RYGGE: Forsvarets overkommando åpner for å kontrollere sine ansatte for bruk av narkotika. Norsk Tjenestemannslag mener forslaget er «helt hinsides». En arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarets rusmiddelutvalg, skal evaluere det såkalte urintestregimet i Forsvaret. Ordningen går ut på at vernepliktige og befalskoleelever kan testes for narkotiske stoffer i blodet. Den nylig opprettede arbeidsgruppen ønsker at også forsvarsansatte skal kunne testes, senest i løpet av årets utgang. Dette er helt hinsides. Sånne ting har arbeidsgiver ingen ting med. Det er viktig å gjøre noe med problemet hvis det oppstår, men en generell kontroll har ingen ting for seg. Vi har tross alt å gjøre med voksne folk, sier Turid Lilleheie, leder for Norsk Tjenestemannslag. Høye risikogrupper Forslaget gjelder i første omgang personell i høye risikogrupper, slik som redningsmenn, flygere og dykkere. Mens Lilleheie mener forslaget er «å gå tilbake til gamledager», er Befalets Fellesorganisasjon glade for forslaget. Det er positivt at man tar et initiativ ovenfor høye risikogrupper, sier leder Didrik Coucheron. Løytnant Morten Kastet, ledende redningsmann ved 330-skvadronen avdeling Bodø, er positiv til forslaget fra Forsvarets overkommando (FO). 30-åringen mener likevel at det er en ulempe at det skal være frivillig å skrive kontrakt. Ulempen ved at ordningen er frivillig er at man ikke får tak i og hjulpet dem som har et narkotikaproblem. Det burde vært obligatorisk, sier redningsmannen. Arbeidsgruppen består av representanter for arbeidsgiverorganisasjonene, ansatte og soldater i Forsvaret. Topp sikkerhet Partene er blitt enige om at ordningen skal være frivillig, så får vi se hva vi får ut av det. Jeg har i grunnen mer tro på en frivillig løsning, sier Oddhild Borge, underdirektør i avdeling for helse, miljø og sikkerhet i FO, og prosessleder for arbeidsgruppen. Leder i Befalets Fellesorganisasjon, Didrik Coucheron, støtter Borge. Jeg tror ikke en obligatorisk ordning er hensiktsmessig og heller ikke nødvendig. Den vil mistenkeliggjøre mer enn den vil avsløre, mener han. De det kreves topp sikkerhet på, vil være de som får tilbud om å skrive kontrakt. Men ingen ting er sikkert ennå, det er derfor denne arbeidsgruppen er blitt opprettett, presiserer Oddhild Borge. Bryter man kontrakten, vil hvert enkelt tilfelle bli behandlet for seg. Det vil ikke være noen form for lovpålagt avskjed ved kontraktbrudd. Frivillig tvang Veldig ofte er det slik at soldaten må dimittere ved brudd på kontrakten. Utvider vi ordningen til å gjelde ansatte i Forsvaret, vil hver enkelt sak bli behandlet for seg selv, sier Oddhild Borge. Det vil være ulovlig for en vanlig arbeidsgiver å gjøre dette. Men siden Forsvaret gjør det til en frivillig ordning, kan de unngå loven, sier førsteamanuensis Tore Henriksen ved institutt for menneskerettigheter på Juridisk fakultet i Tromsø. Problemet med ordningen er at det kan bli en frivillig tvangsordning, sier Henriksen. (Se også side 16 og 17.) Mads A. Andersen 9

10 Foto: FREDRIK SOLSTAD STOR NOK: Thomas Nygaard mener høyden ikke hindrer ham i å bli en god politimann. Men militærpoliti kunne han ikke blitt. Politistudent for kort til å bli MP Politistudent Thomas Nygaard (170 cm) kunne aldri blitt militærpoliti. MP-skolen tviholder på et høydekrav som Politihøgskolen kuttet ut for over fem år siden. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være andre krav i Forsvaret. Det er da ikke så mye forskjell på jobbene vi gjør, sier politistudent Thomas Nygaard fra Flisa. Seksjonssjef ved Militærpolitiskolen, major Geir Skjærvø Nødland, forteller at menn helst bør rage 180 centimeter over bakken. Alltid høydekrav Men vi kan gå så langt ned som til 175, forteller Nødland. Det sivile politiet har kuttet høydekravet? På mange måter er arbeidsoppgavene til en MP og en politimann det samme, men den store forskjellen er at våre soldater er veldig unge. Alder gir automatisk autoritet, og det prøver vi å kompensere for med høyde, forteller Nødland. Han forteller at man måtte være enda høyere før. Vi senket dem fordi dagens ungdom vet mye mer, og har en større trygghet. Men jeg tror ikke de blir særlig lavere. Krav om en viss høyde vil det alltid være, sier Nødland. Politiinspektør og rådgiver ved Politihøgskolen, Kjetil Flaaterud, legger ikke så stor vekt på høyden lenger. Vi kuttet ut høydekrav i fjor, men vi har i praksis ikke tatt hensyn til høyden siden midten av 90-tallet. Nå ser vi mer på den totale kapasiteten. Hvis elevene klarer testene våre, er de bra nok rent fysisk. Men selvfølgelig er det grenser for hvor mye lavere enn normalhøydene man kan være. Det ser vi an ved hvert enkelt tilfelle, sier Flaaterud. Annerledes for kvinner Selv om høyden skal kompensere for at MPéne er unge og lite autoritære, er høydekravet for kvinner ti centimeter lavere enn for mennene på Militærpolitiskolen. Hvorfor har dere lavere krav til kvinner? Er de mer autoritære? Nei, grunnen er at kvinner svært sjelden kommer i problemer hvor de må bruke fysikken. Kvinner løser problemene på andre måter. Politistudent Thomas Nygaard mener et år som militærpoliti gir et svært godt grunnlag for å begynne på politihøgskolen. To av klassekameratene mine har vært det, og det er tydelig at de har nytte av erfaringene de fikk der. Spesielt når det gjelder arrestasjoner og det å merke hvem som er påvirket av narkotika, mener Nygaard. Fenriken går første året på grunnutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo og har fire år bak seg i Forsvaret. Den siste tiden var han artillerijeger. Ønsket om å bli politi hadde jeg ikke da jeg var i Forsvaret, og søkte derfor aldri om å få bli MP. Men jeg tror ikke høyden ville ha hindret meg fra å gjøre en god jobb, sier 23-åringen. Miliærpolitiskolen gir imidlertid unntak på høydekravene for samer, asiater og andre etniske grupper som av naturlige årsaker er lavere enn nordmenn flest. Aslân W. A. Farshchian 10

11 ARkivfoto: FMS Foto: KAMPUKS Ikke tid til skyte-nm Forsvaret har avlyst militært NM i skyting i år. Nå frykter sjefen for Forsvarets institutt på Norges idrettshøgskole, Steinar Høgseth, at skyttertradisjonen vil dø ut. Årsaken til avlysningen finnes ifølge major Birger Lemme, stabsoffiseren for mannskapsutdanningen i Hæren, i forsvarssjefens direktiv om at militær idrett kan nedprioriteres på grunn av omfordelingen. Kaptein Bjørn Myrseth, presse- og informasjonoffiser ved Kampvåpenets utdanning -og kompetansesenter (Kampuks) på Rena, har skutt rundt 20 militære skyttermesterskap. Hadde deltatt Jeg hadde deltatt hvis det hadde blitt noe mesterskap. Som skytter synes jeg det er synd at det ble avlyst, sier Bjørn Myrseth. Han kan imidlertid forstå at idrettslige mesterskap ikke blir vektlagt midt i Forsvarets omstilling. Likevel ville han aller helst sett at arrangementet gikk av stabelen. Med dagens teknologi med elektroniske skiver vil et mesterskap kreve svært få ressurser, sier Myrseth. Skytter Engebret Mjøseng fra Hallingdal HV-avsnitt er enig. Han har deltatt i rundt ti NM. Leit at det ikke blir noe mesterskap i år. Jeg har bestandig ambisjoner om å være med på militært NM, og tror jeg hadde meldt meg på hvis det hadde blitt avholdt i år, sier Mjøseng, og trekker fram det sosiale miljøet skytterne i mellom som positivt. Et slikt arrangement er helt klart en arena hvor forsvars- og skyteinteresserte treffes. Det er et godt miljø, og mange av oss møtes ikke ellers. Tradisjon fra 1961 Helt siden 1961 har militært NM i geværskyting og pistolskyting på bane og i felt blitt avholdt i Norge. I fjor var det første gang siden begynnelsen at det årlige mesterskapet ikke ble arrangert. Nå frykter sjef for Forsvarets institutt på Norges idrettshøgskole, Steinar Høgseth, at tradisjonen vil dø ut. Tidligere var interessen så stor at vi måtte kvoteregulere antall deltakere. I de siste årene har få soldater meldt seg på. Dessuten vil ingen ta på seg å arrangere mesterskapene, sier Høgseth. Vi ønsker aktivitet, og er ikke fornøyd med dette. NM bør være en gulrot, sier han. Inn i LS? Generalsekretær Knut Arne Berglund i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) er ikke fremmed for å bake militært NM inn i det årlige Landsskytterstevnet (LS), slik det har blitt foreslått. Planene har imidlertid aldri blitt konkretisert. Vi har jo allerede en egen AG-3-klasse på LS, og DFS er positive til å inkludere militært NM. Men det har ikke blitt drøftet i det siste, sier Berglund og legger til at Forsvaret bør prioritere skytemesterskap framover. Jeg synes ikke noe om at de avlyser NM i skyting. Det ligger i sakens natur at Forsvaret bør satse på det, sier han. De senest arrangerte militære norgesmesterskapene har samlet rundt hundre deltakere inkludert befal, vernepliktige, sivilt ansatte og HV-soldater. Øyvind Brenne DEN GANG DA: Militært NM i skyting har vært en tradisjon siden 1961,men de to siste årene har mesterskapet blitt avlyst. I SKUDDET: Bjørn Myrseth får ikke vært med på militært NM i skyting,siden mesterskapet er avlyst for andre året på rad. 11

12 Forsvaret vil skjerpe treningen på strid i bebygd område (Sibo): Her skal byf 12

13 Foto: STINE W. SKJÆRET folk trenes RENA: Forsvaret mener framtidens strid med stor sannsynlighet vil foregå i bebygde områder, og bygger sin egen treningsby midt inni skogen ved Rena leir. Planen er å reise hele 60 bygg. Skole, fotballbane, bensinstasjon og villaer kan soldatene trene i når anlegget skal stå ferdig i Det blir så bra! Jeg gleder meg til vi kan begynne å bruke anlegget, sier major Trond Joar Kjenstadbakk, en av hjernene bak framtidsprosjektet. Han er prosjektoffiser i infanteriet og har base i Rena leir. Men han bor i Elverum, og det er fra den byen han har hentet ideer til mange av byggene. Blant annet er det ene kjøpesenteret her, Mart n-senteret, modell. Og jeg har hatt mitt eget hus i bakhodet når jeg har tegnet flere av de andre byggene, sier majoren. Nesten ekte Landsbyen skal ligge i øvingsområdet på Rødsmoen, omlag fire kilometer fra Rena leir. De omtrent 60 bygningene skal inn i et område på omlag 700x700 meter. Hvis vi får de bygningene vi ønsker, muligheten til å simulere de våpnene vi har og får bruke effekter som lyd og røyk, blir dette så nært opp til virkeligheten som det er mulig å lage i dag, sier kaptein Frode Skaarnes, ansvarlig for Sibo (Strid i bebygd område)- opplæringen i kampvåpenets utdannings- og kompetansesenter. Den nye Sibo-landsbyen vil ligge innenfor dekningsområdet til Hærens taktiske treningssenter. Her brukes lasersystemer som gjør at man kan registrere treff ved bruk av løsammunisjon. Dette ønsker vi å ta med oss inn i byen for å få realistiske våpeneffekter. Slik kan vi også trene på forskjellige våpentyper og styrke. Noe ammunisjon går gjennom veggen, mens andre typer ikke er sterke nok. Det er viktig lærdom, sier Skaarnes. Tre trinn Han kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å bygge et slikt anlegg. Historien viser at store deler av en eventuell krig vil foregå i byer eller tettsteder. I framtiden blir det sannsynligvis enda mer av det. Derfor satser Forsvaret skikkelig på dette nå. Vi må ha slike treningsmuligheter for at det skal være forsvarlig å sende personell ut i striden, sier Skaarnes. Men det er penger det står på. Foreløpig har man fått finansiering til ti-tolv bygg, som skal utgjøre den såkalte gamle bydelen. Den skal være ferdig i Vi tenker oss tre byggetrinn, og håper at den siste finpussen skal være ferdig i , hvis det er penger til det. Og det mener jeg det bør være, for vi snakker her om trening som sannsynligvis vil være med på å redde liv, sier Trond Joar Kjenstadbakk. Aslân W. A. Farshchian GLEDER SEG: Kaptein Frode Skaarnes ser fram til å trene i den nye Sibo-landsbyen. Til og med pub! Den nye Sibo-byen vil ha det meste en by skal ha. Men navn har den ennå ikke fått. Byen er delt inn i fem større områder: boligblokkene, sentrum, den gamle bydelen, boligfeltet og industriområdet. Sentrum-delen vil inneholde pub, hotell og kjøpesenter, i tillegg til et administrasjonsbygg (rådhus). I den gamle bydelen finner vi større boliger, mens boligfeltet vil ha mindre eneboliger. Også skole, idrettsanlegg med fotballbane, kirke, bensinstasjon, togstasjon og politistasjon vil finnes i byen. Grunnmuren til seks av byggene (den gamle bydelen og politistasjonen) er allerede ferdig. Vi ønsker å lage et miljø som harmoniserer så godt som mulig med en vanlig tettsted. Det er viktig at vi får med mange elementer, slik at soldatene får trent seg på forskjellige typer bygg og områder, sier Trond Joar Kjenstadbakk. Det vil også bli laget et kloakkanlegg på drøyt hundre meter som vi kan trene i. Hva med inventar og andre fasiliteter? Byggene vil i utgangspunktet være tomme, men vi har et lager med flere bord, stoler, bilvrak, ruiner o.l. Hva med navn? Hva vil byen hete? Det har vi ikke tenkt på ennå, men den vil helt klart få et navn. Sannsynligvis noe med tilknytning til nærområdet. Aslân W. A. Farshchian 13

14 Velkommen som utstiller Møt beslutningstakere fra inn- og utland! Forsvarsutstillingen September 2003 Benytt sjansen og registrer deg som utstiller på Forsvarsutstillingen 2003! Kontakt Exporama Senteret for ytterligere informasjon. EXPORAMA SENTERET Hellerudsletta Arrangeres av: EXPORAMA SENTERET AS Postboks 134, 2026 Skjetten Tel: Fax: I samarbeid med:

15 Foto: FREDRIK SOLSTAD Arkivfoto: NORSOF TG Arkivfoto: ARNE FLAATEN NYTT FRA Soldat amok mot bjørk Soldaten fikk en noe dyrere permhelg enn planlagt. Etter å ha totalødelagt ei bjørk utenfor kulturhuset i Tromsø, må han betale kroner, og politiet jakter på enda en tremorder. BEDRE RUSTET: Gulli Bø, John Petter Bø, Bjørn Barkald og Kjell Gundersen synes pensjonistkurset ga dem mye god lærdom, selv om noe av informasjonen kunne kommet tidligere i livet. Intens hete venter FSK Spesialsoldatene som skal til Afghanistan til sommeren må forberede seg på intens varme. I de verste periodene steiker sola for fullt i opptil 13 timer, og det går som regel uker mellom hver regndråpe. Fjorårets kontingentsjef Leif-Arne Ljøkjell har tro på at soldatene mestrer oppgaven, men er skeptisk til å la dem være der et halvt år. Pensjonistkursene kommer for sent Mye av informasjonen på Forsvarets Pensjonistkurs kommer for sent, mener deltakerne. Lederen for Forsvarets pensjonistforbund vil ha kursing allerede på befalsskolen. Hvert år får de omlag 320 personene som slutter i Forsvaret tilbud om å delta på kursene sammen med ektefellen eller samboeren. Undervisning om kosthold og helse, sikkerhet, livskvalitet, pensjon og familiejuss, skal gjøre overgangen til pensjonistlivet lettere. Leder for Forsvarets Pensjonistforbund, Ørnulf Thune, mener mye av informasjonen kunne kommet betraktelig tidligere. Særlig økonomidelen. Man bør begynne planleggingen av pensjonisttilværelsen på befalsskolen, mener Thune, og referer til ordninger i for eksempel USA og Canada, hvor man får en «utdanning» i nettopp dette på befalsskolenivå. I en undersøkelse fra høsten 2001 mener bare ti prosent av kursdeltakerne at informasjonen om kosthold og familiejuss kommer tidsnok. To tredeler ville gjerne lært om pensjonistøkonomi tidligere. Undersøkelsen er en del av en hovedoppgave fra Luftforsvarets forvaltningsskole Stavern. Populært En del av det vi lærer her, kunne vært greit å vite for 20 år siden. Jeg mener det ville være en god idé å ha egne kurs for familiejuss, økonomi og kosthold på et tidligere stadium. Dette er ting som de aller fleste har stor nytte av, mener Gulli Bø (54). Oberst Tore Huser Bjønes i personell- og økonomistaben i Forsvarets overkommando sier det ikke planlegges noen særlige endringer i pensjonistkursene. Vi har inntrykk av at det fungerer veldig bra slik det er nå. Men vi oppfordrer folk til dra på kursene tre, fire år før de går av med pensjon, slik at de ikke får sjokk den dagen de slutter, sier obersten, som også oppfordrer folk til å bruke Forsvarets boligtjeneste aktivt i planleggingen av pensjonistlivet. De har mye å bidra med, både når det gjelder økonomi og jus. Følg Akershus Personell- og økonomistaben lager retningslinjer for kursene, som holdes på ti forskjellige steder over hele landet. Avdelingene sjøl står som arrangør, og kan selv bestemme hva kurset skal inneholde. Til tross for at deler av kurset kommer lovlig sent, er kursene svært populære. Nesten alle som går av med pensjon hos oss, er med på disse kursene. Og nå satses det på å gjøre dem enda bedre. Vi anbefaler de ni andre kursstedene om å følge modellen til Akershus kommandantskap, som akkurat nå har det mest innholdsrike kurset, forteller Ørnulf Thune. Obligatorisk Deltakerne ved kurset som nylig ble holdt på Akershus festning, var rimelig godt fornøyde. Kurset bør bli obligatorisk. Jeg har vært med på nesten 60 forskjellige kurs opp igjennom årene, og dette er helt klart et av de beste, sier Bjørn Barkald (61), som nylig pensjonerte seg fra stillingen som sjefsingeniør i Forsvarets logistikkorganisasjon/ikt. John Petter Bø (59), ektemannen til Gulli Bø, er også fornøyd med kurset. Jeg føler denne uka har gitt meg mye å tenke på fram mot avgangen, sier kaptein, som har ett år igjen på verkstedet på Rossvoll i Målselv. Aslân W. A. Farshchian Færre har lappen I 1986 oppga 79,5 prosent av de frammøtte på sesjon at de hadde førerkort. I 2000, som er et foreløpig bunnår, var tallet 31,7. Svake på helse, miljø og sikkerhet Arbeidstilsynet slakter Forsvaret i en rapport om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). - Det er snakk om alvorlig svikt i håndtering av HMSsystemet, sier sektorleder i Arbeidstilsynet, Inger Mowinckel. Prosessleder for HMS i Forsvarets overkommando, Oddhild Borge, tar kritikken til etterretning. Nye vogner for tunge 6. divisjons to nye gravepanservogner er for tunge og brede til at de uten videre kan brukes på sivile veger. Likevel er de blitt brukt uten å spørre Vegvesenet om lov. Lærer mediene ABC Norske medier inviteres til trening i bruk av ABC-vern for å være best mulig rustet for å dekke en eventuell krig i Irak. Initiativet kommer fra Forsvarets overkommando etter gjentatte forespørsler fra interesserte. Forsvaret gikk i overskudd Forsvaret brukte 571 milliarder kroner mindre enn budsjettert i Ifølge stabssjef og generalløytnant Svein-Ivar Hansen er hovedårsaken bedre styring og balansering av aktivitet og ressurser. For varmt i Troms Den varme vinteren i Nord-Norge skaper problemer for øvingsledelsen før Joint Winter Mekler om veibredde Krangelen mellom Forsvaret og fylkespolitikerne i Hedmark om veibredden i Regionfelt Østlandet havner til mekling hos fylkesmannen. Kystvakt-radar lar vente på seg I løpet av mars skal kystvaktfartøyene kunne seile med helikopter. Det er imidlertid uvisst om radarproblemene vil bli løst i år, i og med at fartøyene får treningsstatus. FORSVARETS FORUM nr. 4 - mars

16 RUSFRI PÅ KON- RAKT: «Ole» har nylig vært rekrutt på Harald Haarfagre. I stedet for å bli dimittert på grunn av narkotikamisbruk, fikk han en ny sjanse ved å inngå en kontrakt med Forsvaret. «Ole» (22) får ny sjanse i Forsvaret: «For meg er det håpløs «Ole» røykte hasj senest dagen før innrykket på rekruttskolen. Han er en av mange som tross bakgrunn fra rusmiljø får avtjene førstegangstjenesten. Tønsberg-gutten begynte å røyke hasj for tre år siden. I fjor brukte han det narkotiske stoffet nærmest hver dag. Jeg hadde tenkt å slutte med rus, men jeg hadde ingen planer om å involvere Forsvaret, sier soldaten som ønsker å være anonym. I løpet av det første døgnet på rekruttskolen på Madla ble han tatt av Narko-Sør. De hadde funnet spor av THC (stoffet som gir rusen i hasj) i buksene hans under en obligatorisk undersøkelse av bagasjen til rekruttene. Det var etter denne episoden at «Ole» fikk tilbud om å skrive en såkalt urinprøvekontrakt med Forsvaret. Avtalen sier at han må forlate Forsvaret øyeblikkelig om han tester positivt på en stikkprøve. Også de aller fleste «vanlige soldater» har skrevet under på at de når som helst kan bli narkotestet, men reaksjonen er ikke umiddelbar utkastelse. Vurderer risikoen På rekruttskolen som nylig ble avsluttet på Harald Haarfagre, valgte 24 rekrutter å skrive kontrakt med Forsvaret. I skrivende stund har to soldater røykt hasj og blitt sendt hjem fra rekruttskolen. Vi tilbyr ikke kontrakt til alle som har drevet med dop. De må være innstilt på å bli rusfrie selv, i tillegg til at de må være tilstrekkelig oppegående til at vi kan ha dem her. Vi kan ikke ta inn folk som har hatt så stort forbruk at det vil skape problemer hvis de stopper. Vi kan for eksempel ikke ta sjansen på at noen får abstinenser på skytebanen, sier sjefen for sanitetsavdelingen på Madla, kommandørkaptein Svein Ivar Kristoffersen. I hovedsak er det soldater som har brukt hasj som har fått tilbud om å gå på urinprøvekontrakt. Vi har også folk som har prøvd amfetamin og kokain, men ingen som er tungt avhengig, opplyser Kristoffersen. Vil være her I utgangspunktet var jeg ikke interessert i å være i Forsvaret. Men jeg fikk bra troppsbefal og likte meg her. Det har gjort at jeg vil være her, og dermed holder meg borte fra stoff, forteller «Ole». Han brukte jevnlig hasj før møtet med Forsvaret. Noen ganger ett par ganger i uken, andre ganger hver eneste dag. Han 16

17 Foto: KRISTIAN HÆGELAND t å fortsette med hasj» mener han hadde klart å holde seg rusfri uten hjelp fra Forsvaret. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle slutte når jeg skulle inn til førstegangstjenesten. Avtalen med Forsvaret virker bare som en ekstra inspirasjonsfaktor, sier han. Avtalen varer så lenge soldaten er inne til førstegangstjeneste og er en svært vanlig ordning ved flere avdelinger i Forsvaret. Dette er en ordning man finner i hele Forsvaret. Og om det ikke er forsvarlig å ha folk på kontrakt, får de tilbud om overflytting til et annet sted, sier Trond Berger, avdelingssykepleier på Setermoen. Kan fungere Ordningen som har eksistert i en årrekke i Forsvaret, er ikke et alternativ til en avrusingsklinikk, mener sanitetssjefen på Madla. Vi er ingen behandlingsinstitusjon. Vi gir bare folk en ekstra sjanse, sier Kristoffersen. Øyvind Aamodt, daglig leder ved rehabiliteringshjemmet Tyrilistiftelsen i Oslo, stiller seg positiv til Forsvarets håndtering av soldater med bakgrunn fra rusmiljøer. I et slikt kontrollregime kan det fungere, sier han. Aamodt mener at en kontrakt uten oppfølging slik Forsvaret tilbyr tidligere brukere av rus, kan være nok til at en får et menneske bort fra rusen. Det fungerer som et lite dytt i ryggen. Er det i tillegg i et rusfritt miljø som Forsvaret i utgangspunktet er, er det store muligheter for at dette kan fungere, sier Øyvind Aamodt. Håpløst med hasj «Ole» har vært arbeidsledig det siste året. Trygden gikk hovedsakelig til dop. Jeg bodde hjemme, så det var ikke noe problem å bruke pengene på det, sier han. 22-åringen vanket i et miljø der hasj var en del av dagliglivet. Han er fortsatt i den samme gjengen. Det hender vennene mine røyker, men jeg gjør det aldri lenger. Da blir jeg jo kasta ut av Forsvaret, sier han. Det er ikke lenger aktuelt for «Ole» å røyke hasj i den grad han gjorde før han kom inn i Forsvaret. Jeg ble helt surrete i hue. Fikk ikke til noen ting, sier han, og legger til: For meg er det håpløst å fortsette med hasj. Han utelukker likevel ikke at han kan komme til å bruke hasj i fremtiden. Når jeg er ferdig i Forsvaret kan det godt hende at jeg tar meg en joint når jeg ser en film, men ikke noe mer enn det, sier han bestemt. Mads A. Andersen Urintestregimet Iverksatt av Narko-Sør på befalsskoler i 1995, og het da «Frivillig urintesting av befalsskoleelever ved Forsvarets befalsskoler». Opprettet som et ledd i Forsvarets nulltoleranse for narkotika. Siden forsvarssjefens rusmiddeldirektiv kom for to år siden, har ordningen også gjeldt vernepliktige i Forsvaret. Det finnes ingen sentral oversikt over hvor mange som inngår urinprøvekontrakt med Forsvaret hvert år. 17

18 FORSVARS- MUSEET søker spreke statspensjonister til arbeid i museets resepsjon! Forsvarsmuseet på Akershus festning har utstillinger som dekker historien fra vikingtid til årene etter annen verdenskrig. Museet har årlig ca besøkende hvorav ca er skoleelever. Museumsvakten er museets ansikt utad, og vi søker personer som vil arbeide i et aktivt og engasjerende miljø med å ta imot besøkende, rettlede dem og foreta vanlig vakttjeneste i museets utstillinger, forestå salg fra museumsbutikken og annet forefallende resepsjonsarbeid. Vi har data i resepsjonen og en gunstig vaktordning. Det er en fordel om man bor i Osloområdet. Engasjement som museumsvakt er lønnet på pensjonistvilkår p t kr 95, pr. time. Interesserte bes henvende seg til H Moberg tlf eller N Fritzner tlf Generalleverandør av Tyskbroderte originale N A V N E - STRIPER Stripene selges i sett à 6 stk i samme farge: Grønn med sort tekst Blå med hvit tekst Hvit med rød tekst Rød med hvit tekst Pris pr sett: Pris uten borrelås kr 63,- Med borrelås kr 119,- 3 av hver kr 93,- + porto RABATT: Ved samtidig bestilling av mer enn: 10 sett: 5% rabatt 20 sett: 10% rabatt Leveringstid 3-4 uker Postboks 62, 2301 HAMAR Tlf Faks Rogaland HV-distrikt 08 Områdesjefer: Dalane stabsområde (For snarlig tiltredelse). Kårstø Heimevernsområde (For snarlig tiltredelse). Sandnes stabsområde (Ledig fra 1. okt, overlapping avtroppende sjef mai 2003). Sola heimevernsområde (Ledig fra 1 juli, overlapping avtroppende sjef mai 2003). Alle stillinger anses som verv og er tillagt grad som kaptein. Kan søkes av yrkes, vernepliktig, utskrevet samt HV-befal. Avlønning iht bestemmelser. Avsnittssjef: Haugaland HV-avsnitt 085 (For snarlig tiltredelse). Stillingen er tillagt grad som major. Kan søkes av yrkes, vernepliktig, utskrevet samt HV-befal. Avlønning iht bestemmelser. Søknad, vedlagt rettkjente vitnemål/attester stiles til Generalinspektøren for Heimevernet og sendes tjenestevei til HV-08. Søknadsfrist A/O-sjefer 21. mars Engasjement ved HV-08 Fra er det ledig 4 stillinger ved G-3 seksjonen samt 2 stillinger ved G-4 seksjonen. Stillingene innehar grad som kaptein. Kontaktperson: Major G Lunde, tlf Adresser: HV-08 Vatneleiren, 4309 Sandnes. 18

19 Foto: TOMAS ADAM Styrer mot skjermen BBC lager «survival»-dokumentar om tungtvannsaksjonene på Rjukan i De satser på å nå millioner av tv-seere i over hundre land. FOREVIGET: Spesialsoldater på Rjukan seilte nydelig inn i BBCs kameralinser

20 Foto: FREDRIK SOLSTAD ØDE: På denne hytta på Hardangervidda bodde sabotasjeteamet i påvente av at aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Rjukan kunne settes i gang. RJUKAN: Ray Mears har ett mål for øye: Å fortelle sine landsmenn om det perfekte eksempelet på motivasjon og overlevelsesevne. STJERNA: Ray Mears er både sjef og hovedperson i filmen, som han håper vil føre historien om tungtvannsaksjonene videre. Det står utrolig respekt av det de gjorde. Jeg tror ingen kan skjønne hvilken enorm påkjenning det må ha vært, sier BBCs «survivalekspert», Ray Mears. Han snakker om aksjonsleder Joachim Rønneberg og de andre nordmennene i Grouse-laget som levde på Hardangervidda i tre vintermåneder fra 1942 til 43. De ventet på å slå til mot tungtvannsfabrikken på Rjukan. I manges øyne forhindret aksjonen Hitler i å lage atombombe, og dermed muligheten til å endre utfallet av krigen drastisk. Nordmennene var fra området, men fikk ikke lov til å ha kontakt med familie og venner. I tillegg måtte de leve i ødemarken med lite mat og minimal informasjon. En stor prestasjon, sier Mears. I heltenes fotspor Og han har gode forutsetninger for å si det, etter å ha laget dokumentarer verden over i tolv år. I alle hans programmer er overlevelsesaspektet i fokus. Dette blir ingen historisk film, men en beretning om hvordan det å være målrettet og fokusert gjør deg kapabel til å tåle store påkjenninger. Mears trekker fram eksempler på hvordan ønsket om å redde fedrelandet ble satt foran alt. Da de skulle sprenge fabrikken på Vemork, tente de en 30 sekunders lunte. Når du gjør det, er det langt fra sikkert at du kommer deg unna med livet i behold. Men de viste det ikke var noen annen utvei, og at de hadde en stor oppgave å utføre. Slik kom de seg gjennom alt. Løytnantene Tomas Adam og Preben Utkvitne fra Hærens jegerkommando utgjør halvparten av Grouse-laget i dokumentaren. Sammen med to britiske Royal Marines, sersjantene Adam Rutherford og Jason Milne, har de prøvd å gå i krigsheltenes fotspor. Det har vært veldig spennende. Særlig inne på hytta hvor de satt for 60 år siden og ventet i månedsvis. Vi var der et par dager uten mat og filmteamet, og fikk litt følelsen av hvordan det kunne ha vært, sier Tomas Adam. Og selv om de bare har gjort bruddstykker av det som egentlig hendte, har det tatt på. Adam Rutherford tok av ni kilo på åtte dager. Det har vært ganske tøft til tider, men mest inspirerende. Disse guttene sto for det som kanskje var andre verdenskrigs beste sabotasje. Å gjenoppleve det er veldig morsomt, sier kommandosoldaten. Smakte forferdelig I tråd med «survival»-temaet, er de også blitt nødt til å spise reinmose, som var en del av kosten på den øde vidda. For å være helt ærlig smakte det forferdelig. Vi prøvde med litt krydder, men det gjorde bare vondt verre, sier Jason Milne. Claus Helberg var med på aksjonen i Han er glad for at det som skjedde fortsatt huskes. Det er vel ekstra interessant nå på grunn av verdenssituasjonen. Mange mener Hitler kunne laget atombombe om han hadde fått vannet så tidlig, og i dag vet vi jo hvor stor skade det ville medført. Men Helberg blir litt forlegen over at aksjonen hauses så mye opp. Selv om det var alvorlige greier, prøvde vi å se på det som en lang påskeferie. Vi fikk tross alt være hjemme på fjellet og gå på ski i flere måneder, sier han. Stort publikum Det er blitt laget flere filmer om tungtvannsaksjonen tidligere. Den mest kjente er Hollywood-produksjonen «Heroes of Telemark» fra 1965 med Kirk Douglas. Det var ikke noe særlig, men den som lages nå har jeg stor tro på, sier Claus Helberg. Det er kanskje ikke så rart. Ray Mears er en av BBCs mest populære programledere. Hans produksjoner blir sett av fem millioner mennesker bare i Storbritannia. I tillegg vil Discovery sende dokumentaren. Nasjonale TV-selskap også har vist sin interesse. Det er helt klart interessant, men vi må vente til vi får et tilbud fra BBC før vi kan bestemme oss, sier Tore Tomter i NRKs programinnkjøpsavdeling/dokumentar. Mears fikk ideen til innspillingen etter å ha sett filmer og lest bøker om det som skjedde vinteren for 60 år siden. Hele historien er veldig spennende og god. Jeg tror vi vil få gode seertall både i Storbritannia og resten av verden. Kanskje vi får oppimot sju millioner hjemme. Det blir tre episoder à en time. Det er uvanlig langt, men historien er jo omfattende, og det blir ikke mye dødtid, forsikrer Ray Mears. For alle aldre Han brukte februar måned på vidda og i Rjukan for å filme de fleste scenene. Senere i vår skal han til Skottland, hvor soldatene trente før de dro tilbake til Norge. I sommer drar han tilbake til Rjukan for å legge siste hånd på verket. Vi har hatt veldig gode forhold her så langt. Dette området slår til og med Alpene, sier Ray Mears, som nå gleder seg til filmen er ferdig til høsten. Jeg har veldig stor tro på prosjektet. Det er en dokumentar som vil egne seg for alle aldre. Besteforeldre vil kunne fortelle ungene sine om det som skjedde, og det synes jeg er veldig fint. For meg er det viktig at denne historien ikke går i glemmeboka. Aslân W. A. Farshchian 20

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Junkers 88 D-1. Werk no: 088 1203. Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943

Junkers 88 D-1. Werk no: 088 1203. Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943 Junkers 88 D-1 Werk no: 088 1203 Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943 17. Februar 1943 tar rekognoserings og bombeflyet Junkers 88 D-1 av fra Høybuktmoen ved Kirkenes med: Gerhard

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer