Årsmelding 2013 K-sak 033/14. Etne kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2013 K-sak 033/14. Etne kommune"

Transkript

1 Årsmelding 2013 K-sak 033/14 Etne kommune

2 Årsmelding for Etne kommune 2013 Kommentar frå rådmannen... 3 Politisk organisering... 6 Målstyring... 7 Fokusområde A: Brukar og teneste... 8 Fokusområde B: Organisasjon og medarbeidar...10 Organisasjonskart...11 Årsverk...11 Kompetanseutvikling og rekruttering...12 Lønsoppgjeret Likestilling...12 Verne- og miljøarbeidet...13 Nærvær og sjukefråvær...14 Medarbeidarundersøkinga...14 Etikk...15 Fokusområde C: Samfunn...16 Tilrettelegging for bustadbygging, næringsutvikling og infrastruktur...16 Folketal...17 Fokusområde D: Økonomi...19 Driftsrekneskapen...19 Finansinntekter og finansutgifter...27 Investeringsrekneskapen...29 Balansen...30 KOSTRA...33 Oppsummering og utfordringar...33 Delmeldingar frå ansvarsområda...35 Ansvar 1000 Rådmann...36 Ansvar 1200 Lønn og personal...38 Ansvar 1400 IKT...40 Ansvar 1500 Økonomi...42 Ansvar 1600 Utvikling...43 Ansvar 1700 Tenestetorget...46 Skulane felles...48 Ansvar 2101 Enge skule...52 Ansvar 2103 Rygg skule...54 Ansvar 2105 Skånevik skule...56 Barnehagane felles...57 Ansvar 2201 Enge barnehage...60 Ansvar 2203 Rygg barnehage...62 Ansvar Skånevik barnehage...64 Ansvar 2300 Kultur...65 Ansvar 3000 Helse og sosial...68 Ansvar Etne og Skånevik omsorgssenter...71 Ansvar 3600 NAV kommune...75 Ansvar 4200 Drift og vedlikehald...77 Interkommunalt samarbeid...79

3 Kommentar frå rådmannen Årsmeldinga for Etne kommune 2013 vert med dette lagt fram for politisk behandling. Fokusområde Tenesteyting I 2013 blei det vedtatt at Etne kommune skal ta imot 10 flyktningar i året i perioden I slutten av september tok kommunen i mot dei fyrste flyktningane, med bakgrunn frå Somalia. Kommunen måtte utvide sitt tenestetilbod for å ta i mot desse, og so langt ser det ut til å vere vellukka. Tilbakemeldingane frå flyktningane sjølve er positive. For å lukkast med integreringsarbeidet må heile Etne-samfunnet bidra, og det er flott at bedrifter og einingar i kommunen har sagt ja til språkpraksis, og alle flyktningane har fått prøve seg i arbeidslivet. 1. mars opna nye Skånevik barnehage med 66 plassar, og den er allereie full. Også dei andre barnehagane i kommunen er fulle. Dei siste åra har det vore ein auke i talet på born, frå 2011 til 2014 er auken på 55 born og hovudtyngda ligg i gruppa 0-2 år. Dette har ført til auka etterspurnad etter barnehageplassar og utfordringar med å innfri ynskja til alle som vil ha plass i barnehagane våre. Dette er ei positiv utfordring for kommunen og det blir spannande å sjå om utviklinga held fram. Lokal forskrift om interkommunal skulekrins Skare-Fjæra for Etne og Odda kommunar vart innført frå og med Dette innebar at området frå Odda grense til og med Eljarvik (del av Fjæra skulekrins) i Etne kommune blei innlemma i ein nye skulekrins, slik at elevane i trinn får Skare skule som sin nærskule. Etne kommune tek del i Haugalandsløftet. Eit av måla med dette prosjektet er å hjelpa fleire elevar og samstundes redusera omfanget av spesialundervisning. Tiltak vil m.a. vera kompetanseheving innan tilpassa opplæring og spesialpedagogikk. Greier me frigjera fleire timar frå spesialundervisning og nytta dei til tilpassa opplæring, vil me kunna nå fleire elevar. Enge skule er som del av Haugalandsløftet med på eit utviklings- og forskingsprosjekt innan relasjonell klasseleiing. 9 skular på Haugalandet er med i prosjektet, og tilbakemeldingane frå lærarane er svært positive. Barnehagane er tilsvarande med i prosjektet «Vera Saman». Prosjektet dreiar seg om kompetanseutvikling i barnehagen. Kjerneinnhaldet er autoritative vaksne, relasjonsbygging, kommunikasjon, tidleg innsats, handtering av utfordrande åtferd, implementering og organisasjonsutvikling. Kommunen har i tillegg gjennom andre prosjekt prioritert tidleg innsats i fleire år. Likevel ligg me høgt på statistikk for ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak i skulen. Det blir viktig å visa resultat på dette området framover. Prosjektet skal gå fram til Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord har etablert interkommunalt helsesamarbeid knytt opp til samhandlingsreforma. Det er tilsett eigen prosjektleiar for prosjektet og oppretta 7 faggrupper med representantar frå alle kommunane som skal utgreia desse områda: 1) Miljøretta helsevern, 2) Frisklivssentral / læring og meistring, 3) Heimerehabilitering / rehabiliteringssenger, 4) Øyeblikkeleg hjelp senger / legevakt, 5) Kompetanseteam / ambulante team, 6) Yngre personar med samansette og langvarige behov for tenester og 7) Demente med utagerande adferd. Kommunane vedtok dette året å oppretta felles miljøretta helsevern med Sauda som vertskommune, ut frå konklusjonen til faggruppa. Arbeidsgruppene har lagt fram repportane sine i løpet av året. I tillegg fann styringsgruppa det naudsynt å gjennomføra ROS-analyse for legevaktsamarbeidet. Kommunane skal så handsama rapportane og handsama vidare tilslutning til samarbeidet våren Fokusområde Organisasjon I 2013 gjennomførte Etne kommune for tredje gong ei medarbeidarundersøking for alle tilsette, med ein svarprosent totalt på 68 %. Etne kommune kjem ut litt over gjennomsnittet totalt sett, ein framgang frå Det er gledeleg å sjå at me skårar godt på samarbeid og trivnad med kollegane, innhald i jobben og at dei tilsette er stolte over arbeidsplassen sin. Målet med undersøkinga er å skape eit grunnlag for dialog mellom leiing og medarbeidarane Årsmelding 2013 Side 3

4 om konkrete tiltak for vidare utvikling av arbeidsmiljøet hjå kvar eining og for kommunen samla. Sjukefråværet i 2013 var totalt på 5,3 %, og me ligg også dette året godt under landsgjennomsnittet KS-området. Dette gjeld legemeldt og eigenmeldt fråvær, ekskludert fråvær ved barn og/eller barnepassers sjukdom. Sjukefråværet er redusert frå 6,3 % i 2012, Målet i IA-arbeidet om eit nærvær på 96 % er ikkje nådd dette året. Det er eit ambisiøst mål å strekkje seg etter. Kommunen har ingen overordna kompetanseutviklingsplan for verksemda samla, men det finnes planar for kompetanseutvikling i dei fleste einingane. I strategikartet for Etne kommune er utarbeiding av kompetanseplan eit tiltak. Etne kommune med i programmet «Saman for ein betre kommune - rekruttering og kompetanse» for perioden Rekruttering og kompetanseplan er hovudsatsinga i dette prosjektet. Kommunen har greidd å rekruttera innan dei fleste faggruppene i løpet av året, sjølv om det innanfor nokre fag (særleg sjukepleiarar, spesielt ved Skånevik omsorgssenter) er større utfordringar. Utfordringar i forhold til rekruttering kan bli større framover, då gjennomsnittsalderen er høg innanfor fleire stillingsgrupper. Fokusområde Samfunn Etter ein svak nedgang frå 2002 til 2008, har kommunen hatt ein vekst i folketalet på om lag 0,7 % i 2009 og I 2011 vart veksten nær dobla til 1,4 %. Veksten i 2012 var på i overkant av 1,9 %. I 2013 er veksten på 0,4 %. Fødselsoverskot er på 7 personar og lågare enn dei 2 førre åra. Kommunen har framleis ein betydeleg netto innvandring frå utlandet. Dette er truleg i stor grad knytt til arbeidsinnvandring, og påverkar folketilveksten i positiv retning. Etter to år med positive tal er det i 2013 ein negativ innflytting innanlands på 32 personar. Kommunen har ein relativt større del av befolkninga 0-15 år og i aldersgruppa 67+. Kommunen har stilt seg positiv til å etablera eit felles tomteselskap med private aktørar for å stimulera til auka tomteutvikling i kommunen. Etne og Vindafjord Næringsutvikling har i løpet av året avklara interessa mellom private aktørar for å delta i selskap. Interessa er så stor at det ser ut at selskapet kan stiftast. Også i 2013 har det vore arbeidd med fleire private og kommunale reguleringsplanar: Kommunal plan for Lundmark, gang- og sykkelveg Etne sentrum til Mo / Steine, delvis kommunal plan for Gjerde næringsområde, E134 Stordalen, 2 planar på Øvernes, Osnes 2, Prestalio i Skånevik, Løvvik Vest. Det er også handsama klagesak på Fitja-planen, som såleis vart endeleg stadfesta. Det er vedteken overordna ROS-analyse for kommunen, eit arbeid som vart utført ved hjelp av innleidd konsulent. Arbeidet med planprogrammet for samfunnsdelen av kommuneplanen er starta opp, og målsetjinga er å innarbeida arealdelen i det same planprogrammet. Arbeidet med Stordalsprosjektet starta opp i Kostnadsramma for prosjektet er auka frå 250 millionar til 400 millionar. Størstedelen av prosjektet skal finansierast med bompengar. Etter Statsbudsjettet for 2013 er Stordalen mellom 6 større vegprosjekt som regjeringa vil komma tilbake til Stortinget med. Arbeidet med planprogrammet for kommunedelplan for ny E134 gjennom Etne og Vindafjord starta også opp dette året. Det har vore god framdrift i dette arbeidet og planprogrammet skal godkjennast i kommunane i løpet av første halvår Med tanke på å få ei raskare og naudsynt standardheving på vegen mellom Etne og Skånevik slutta kommunestyret seg i 2012 til eit framlegg om kort tunnell frå ny E 134 til Vatnedal, med full oppgradering av resterande Rv 48 og med kort tunnel inn mot Skånevik. Dette arbeidet har ikkje hatt vidare framdrift i 2013, men fylkeskommunen har gitt signal om at dei vil bidra med planmidlar til kommunedelplanarbeid. Årsmelding 2013 Side 4

5 Kommunen deltar i Regional plan for areal og transport på Haugalandet og i Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland. Det interkommunale planarbeidet og fylkesdelplanarbeidet krev tid og ressursar, men er viktig å delta i fordi det vil få direkte innverknad på kommunen sine utviklingsmoglegheiter framover. Fokusområde Økonomi Kommunen fekk eit godkjent økonomisk resultat i 2013 med eit netto driftsresultat på 9,5 millionar, og eit mindreforbruk i rekneskapen på 3,57 millionar. Det er likevel ein nedgang samanlikna med året før. Netto driftsresultat utgjer 3,19 % av driftsinntektene og er også dette året over Fylkesmannen sitt tilrådde nivå på minst 3 %. Kommunen hadde ei meirinntekt m.o.t. frie inntekter (rammetilskot + skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) på 2,2 mill.kr. i 2013 sett opp mot regulert budsjett. Skatteinngangen var god, særleg dei siste månadane i året. I tillegg har me hatt lågare renteutgifter og høgare renteinntekter. Netto driftsresultat på 3,19 % er isolert sett godkjent. Det er likevel verdt å merke seg at momskompensasjon på investeringar er inntektsført i driftsrekneskapen (og set av til fond). Dette gav ein positivt effekt på 3,4 millionar på netto driftsresultat for Korrigert netto driftsresultat for momskompensasjon på investeringar og netto premieavvik blir om lag 1,83 %. Frå og med 2014 skal denne moms på investeringar førast direkte i investeringsrekneskapen. Ser me på einingane isolert er det eit meirforbruk i høve til justert budsjett samla på om lag 1,0 millionar. Dette strekar under at driftsrammene er strame, noko som også vart peika på i budsjettet for I 2013 er det spesielt barnehage og pleie og omsorg som har hatt problem med å halde ramane. Forklaring på meirforbruk går fram av rapporteringa for den einskilde eining. I budsjettet for 2013 var det skissert opp fleire prosessar som skulle sjå på potensialet for meir kostnadseffektiv drift for å skape framtidig handlingsrom. Ingen av desse førte til vedtak som bidrar til dette, slik at utfordringane ligg der framleis. Samstundes er det signal om at det vert vurdert endringar i inntektssystemet, mellom anna knytt til skatt og regionale tilskot. Eventuelle endringar vil truleg slå negativt ut for Etne kommune. På slutten av året blei det vedtatt innføring av eigedomskatt i heile kommunen med verknad frå og med Det er skissert fleire store investeringsprosjekt i åra som kjem. Her kan nemnast nytt omsorgssenter, ombygging av helsesenter og eksisterande omsorgssenter i Etne, tilrettelegging og opparbeiding av bustadareal, nye næringsareal og infrastruktur. Dette har det vore arbeidd med gjennom heile året. Med det skisserte investeringsprogrammet kan lånegjeld og rentekostnader bli ei stor utfordring for kommunen i åra som kjem. Kommunen vil få ei høg lånegjeld, som vil gje oss særlege utfordringar med eit stigande rentenivå og i tillegg gjer oss sårbare. Rentenivået har vore lågt gjennom mange år og ikkje hatt den stigninga som mange har venta. Signala går framleis på lågt rentenivå dei første åra. Det er likevel ikkje sannsynleg at det historisk låge rentenivået vil vare ved og det må kommunen ta høgde for. Rådmannen vil takke både folkevalde og tilsette for samarbeidet i året som har gått og viser til årsmeldinga under dei ulike ansvarsområda for nærare og meir detaljert rapportering. God lesnad! April 2014 Elling Hetland rådmann Årsmelding 2013 Side 5

6 Politisk organisering I Etne kommune sit det 21 representantar i kommunestyret, og det er 3 komitear med 7 medlem kvar; Formannskapet, Komité Drift og Komité Forvaltning. Handsama saker Kommunestyret Formannskapet Komité Drift Komité Forvaltning Komite Drift: Komiteen har hovudansvar for alle driftsoppgåver i kommunen. Prinsipielt har ikkje komiteen ansvar for forvaltningsoppgåver som er tillagt kommunen gjennom lov og regelverk, men komiteen skal likevel ha ansvar når forvaltningsoppgåvene er direkte knytt til den kommunale drifta av ei teneste. Generelle ansvarsområde vil vera driftsspørsmål innan: Barnehage og skule Pleie og omsorg Kyrkje Kultur og fritidstilbod Friluftsinteresser Alle kommunale bygg, vegar, vatn, avløp, renovasjon og feiing Organisasjonsutvikling Komite Forvaltning: Komiteen har hovudansvaret for kommunen si lovforvaltning. Lovforvaltning som er knytt til kommunal drift skal likevel ikkje omfattast av utvalet sitt ansvarsområde. Komiteen har mynde i alle saker der kommunen gir løyve eller avslag, gjennomfører kontroll eller gir pålegg. Generelle ansvarsområde er: Landbruksforvaltning Byggesaker Regulering, reguleringsplanar og oppmåling Friluftsforvaltning Samferdsel Naturforvaltning og miljøvern Brannstyre og oljevern Lokale veg-, parkerings- og trafikkspørsmål Formannskap: Formannskapet har, på kommunestyre sine vegne, det folkevalde leiingsansvaret for forvaltning og tenesteytande verksemd innan områda: Økonomi Kommuneplan Sivil beredskap Overordna miljøvern Hastesaker Likestillingssaker Arbeidsgjevarpolitikk Næringsutvikling Overordna samferdsel Bygnings- og eigedomsforvaltning Formannskapet skal ta opp ad hoc-saker og saker som ikkje fell naturleg innunder andre styre sitt arbeidsområde. Kommunestyret Senterpartiet: Arbeidarpartiet: Høgre: Sigve Sørheim Siri Klokkerstuen Roar Gundegjerde Knut Erik Ebne Sarah Marie Ness Haaland Therese Lundal Sjur Aakra Margrethe Bull-Tornøe Ole Funderud Ingvor Gundegjerde Ole Stølås 1 Anita Larsen Liv Ellen Ebne Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim Tollef Rullestad Morten Odeen Framstegspartiet: Kristeleg folkeparti: Venstre: Roger Nilsen Ingemund Berge Leif Arne Løvereide Audun Namtvedt Gerd Skumsnes Sørhus Anna Eriksen Ordførar: Varaordførar: Leiar Komité Drift: Leiar Komité Forvaltning: Leiar Kontrollutvalet: Sigve Sørheim (Sp) Siri Klokkerstuen (A) Leif Arne Løvereide (V) Tollef Rullestad (A) Ståle Tungesvik (Sp) 1 Fritatt i K-sak 007/14. Margot Bertheussen nytt medlem. Årsmelding 2013 Side 6

7 Målstyring Kommuneplanen slår fast at Etne kommune skal vera målstyrt. Kommuneplanen slår fast dei overordna måla for kva retning kommunen skal styrast. Dette gjer det lettare å få til eit heilt målstyringssystem, jf. K-sak 048/07. Målstyringsverktyet har blitt til litt etter litt, og me er framleis i ein prosess med å vidareutvikle arbeidet. I målstyring snakkar me om fokusområde. Dei fire fokusområda for Etne kommune er Brukar og Teneste, Organisasjon og Medarbeidar, Samfunn, Økonomi. Måla som er lista opp nedanfor er måla i kommuneplanen sortert under det fokusområdet der det høyrer heima. Kommuneplanen inneheld også strategiar for korleis måla skal nåast. I K-060/11 blei det vedtatt verdiar og strategikart som vist nedanfor. For kvart fokusområde er det fyrst lista opp dei opphavlege måla i frå Kommuneplanen, deretter slik me førebels har konkretisert desse i strategikartet med strategiske mål med tilhøyrande indikatorar, og måltal. I 2013 har det vore gjennomført ein forvaltningsrevisjon av målstyringssystemet som vert handsama politisk i Jobben framover blir å få konkretisert måla betre, og såleis bli betre til å rapportere på kva kvalitet me har på tenestene og kva me faktisk oppnår. Etne kommune er eit lokalsamfunn med Mot og verdiane til kommunen er tufta på MOTverdiane. I høve til dette er Etne kommune ein pilotkommune i landet. Verdiane Trygg (Mot til å si nei), Raus (Mot til å bry seg) og engasjert (Mot til å leve) blei vedtatt i K-sak 060/11. Årsmelding 2013 Side 7

8 Fokusområde A: Brukar og teneste Strategisk mål Indikator Måltall Resultat Tiltak Etne kommune har god tenesteyting, service, informasjon og prioriterer førebygging. Gjennomføra brukarundersøk ingar kvart 2. år Ligga på snitt i forhold til landet for alle brukarundersøkinga ne Brukarundersøkingar gjennomførast i partal-år Evaluere brukarundersøkingane i Leiarforum og sette inn tiltak der ein er under landsgjennomsnittet og der ein ser ein markant nedgang sidan førre undersøking Revidere tenesteomtalar for tenesteområda i Etne kommune kvart år Lage ein informasjonsstrategi for bruka v heimesida, sosiale medier og andre medier Etablere frisklivssentral Gjennomføra planlegging av nytt omsorgssenter og utviding av Enge skule Vidareutvikla Lokalsamfunn med MOT som del av førebyggingsarbeidet Hovudtrekk: Kommunen leverer mange tenester, og difor blir Fokusområde A: Brukar og teneste i all hovudsak omtala under det einskilde ansvarsområdet. Me vel her å ta med nokre hovudtal frå dei største tenesteområda (tal for 2012 i parentes). 517 (507) elevar får opplæring i barne og ungdomsskulen. 107 (109) barn får tilbod i SFO. 186 (164) barn har kommunal barnehageplass og 77(69) barn har plass i Småfolk Barnehage medio des. 135 (169) elevar i kulturskulen, 41 (9) elevar på venteliste. 44 (44) har plass på sjukeheimen. 75 (66) personar får hjelp frå heimehjelpa mens 111 (103) personar får hjelp frå heimesjukepleia pr. des. Viktige hendingar i løpet av året og utfordringar framover: Det er vedteke å halda ei rådgjevande folkeavrøysting ved kommunestyrevalet 2015 for å få avklara stemninga for overføring av Fjæra krins til Odda kommune. Med referanse til sentrale føringar er det vedteke reviderte samarbeidsavtalar mellom kommunen og Helse Fonna. Kommunen vedtok overordna samarbeidsavtale mellom Etne, Vindafjord, Suldal og Sauda om interkommunalt miljøretta helsevern. Fjæra skulekrins er delt i ein indre og ein ytre del, der den indre er ein del av ny interkommunal skulekrins for born inntil ungdomsskulealder. Med referanse til pågåande tidleg innsats og Haugalandsløftet står kommunestyret etter ny vurdering ved vedtaket om nedskjering i spesialundervisning. Rapport om tilstanden i opplæringa for skulane i Etne godkjent av kommunestyret. Etne kommune hadde full barnehagedekning. Rehabilitering av Skånevik sentralidrettsanlegg. Pleie og omsorg merkar at samhandlingsreforma blei satt i kraft frå Sjukehusa har kortare liggetid på pasientar, og skriv ut meir alvorlig pleietrengjande og alvorleg sjuke pasientar. Kommunen må betala per døgn for utskrivingsklare pasientar som me ikkje har kapasitet til å ta imot. Det fører til auka press på institusjonsplassane i kommunen. Det har vore overbelegg ved begge omsorgssentra i både i 2013 (som i 2012). Totalt har Etne kommune betalt døgnmulkt for 66 (49) Årsmelding 2013 Side 8

9 liggedøgn. Samhandlingsreforma har ført til at heimebuande som treng plass i institusjon må haldast lengre i heimen med forsterka tenester frå heimetenesta. Det er vedteke at organisering og driftsform ved Skånevik omsorgssenter ikkje skal endrast. Tvist mellom Etne Bustadskiping og Etne kommune enda i forlik. Handlingsplan for psykisk helse vedteken. Ny handsaming Kommunen etablerte eit tverrfagleg tenestetilbod m.m. og gjorde vedtak om å ta imot 10 flyktningar i året Den ruspolitisk handlingsplanen for kommunen er rullert. Årsmelding 2013 Side 9

10 Fokusområde B: Organisasjon og medarbeidar Strategisk mål Indikator Måltall Resultat 2013(2011) Tiltak Etne kommune er ein heilskapleg og målstyrt organisasjon med kompetente medarbeidarar som er gode ambassadørar Medarbeidarundersøkinga: - Spm. 8.1 Er overordna leiing tydeleg når det gjeld å formidle retning og mål for kommunen? - Spm. 1.2 er du kjent med måla for arbeidsplassen din? - Spm. 1.4 er du sjølv aktivt med på at arbeidsplassen når måla sine? ,0 (3,8) 4,9 (4,7) 5,0 (4,7) 1. Innføra eit elektronisk målstyringssystem 2. Leiarforum som strategisk tankesmie Medarbeidarundersøkinga - Spm. 2.2 har du naudsynt kompetanse til å utføre arbeidsoppgåvene dine? - Gj.snitt 2 Innhald i jobben ,9 (4,6) 5,0 (4,8) Rekruttere kompetente medarbeidarar Utarbeida felles: 1.Intervjumal 2.Referansemal 3.Kompetanseplan Tal på søkjarar pr. stilling, del av søkjarar med relevant kompetanse. Ikkje målt Medarbeidarundersøkinga Spm Vil du oppmode andre å søkja jobb på din arbeidsplass ,2 (5,0) 1. Utarbeida felles introduksjonsprogram for nytilsette i EK 2. Synleggjera dei gode kvardagshistoriane Nærvær Kvalitetssystem, rutinar etablert/revidert pr år per tenesteområde 96% 10 93,7 (94,5%) Ikkje målt Prosjekt om auka nærvær i regi av NAVarbeidslivssenter Årsmelding 2013 Side 10

11 Organisasjonskart Etne kommune var i 2013 organisert etter ein 2-nivåmodell, med 10 einingar og 6 støtteeiningar som rapporterer direkte til rådmannsnivået. Årsverk Det var budsjettert med 292 årsverk for 2013, ein auke på 4 frå året før. I løpet av året (jf. K- sakene 037/13 & 064/13) er talet auka til 306 og etter budsjettvedtaket for 2014 auka vidare til 311,6. Kommunen har ikkje gode nok rapportar for å få oversikt over kor mange årsverk som faktisk er utført i løpet av året. Det vil alltid vera avvik ved at stillingar er ledige. I mange av dei vakante stillingane er det leigd inn på timebasis eller ved kjøp av tenester frå t.d. ulike konsulentfirma og vikarbyrå. Dette er kommentert i meldingane frå ansvarsområda. Område Utg.p m. tiltak Adm. m.fl. 34,63 34,90 33,37 33,68 33,78 36,12 39,76 39,59 39,74 40,79 Skule 71,21 76,08 67,78 68,10 70,96 72,74 70,06 71,44 72,91 74,75 Barneh. 33,97 31,80 32,06 32,96 33,92 36,32 37,52 39,12 41,77 41,86 Kultur 0,00 0,00 5,15 5,15 5,15 5,15 5,85 5,75 5,85 6,15 Helse-/sosial 20,01 18,68 19,86 33,11 34,28 35,28 38,08 37,81 46,60 48,20 NAV kom. 0,00 0,00 0,00 0,50 3,46 3,46 3,46 2,86 3,46 3,46 PLO 77,96 78,49 80,41 75,37 74,75 74,75 74,75 75,60 75,60 75,60 Dr.&Ve 15,75 16,95 16,45 17,65 18,15 18,15 19,15 20,15 20,15 20,75 Sum 253,53 256,90 255,08 266,52 274,44 281,96 288,64 292,31 306,08 311,55 Kommentar: Som det går fram av tabellen ovanfor er det ein auke i budsjetterte årsverk på 52 frå 2004 til utgangen av 2013, der veksten ligg i perioden Den største veksten er framleis innan Helse og sosial, men også barnehagane og dei andre områda har hatt auke. Minner om at 8,7 årsverk vart overført frå PLO til Helse-/sosial i Auken gjennom året 2013 gjeld auke barnehagane (4,6 åv), auke ressurskrevjande tenester (7,6 åv), mottak flyktningar (4,5 åv), endringar mellombels tiltak og stillingar m.ref. (-3,0 åv). Auke i budsjettvedtaket for 2014 gjeld planstilling (1 åv), auke i skulane (red.leseplikt, valfag, norsk for framandspråklege elevar, leiar vaksenopplæring; tot. 1,8 åv), helgeavløysar Årsmelding 2013 Side 11

12 biblioteket (0,1 åv), kulturskuletime vår-14 (0,2 åv), stillingsauke psyk.helse (0,3 åv), frisklivssentral (0,6 åv), heimerehab (0,7 åv) og auke reinhald (0,6 åv). Kompetanseutvikling og rekruttering Kommunen har førebels ikkje ein overordna kompetanseutviklingsplan for verksemda samla, men det finnes planar for kompetanseutvikling i dei fleste einingane. I planstrategien vedtatt i K-sak 047/12, er det vedtatt utarbeiding av Rekrutterings- og kompetanseplan. Dette er og eit tiltak i strategikartet. Etne kommune er tatt opp i nasjonalt utviklingsprogram - Saman om ein betre kommune for perioden Etne kommune deltek i nettverk med tema rekruttering og kompetanse. Hovudmålet for prosjektet i Etne kommune er å få utarbeidd og vedtatt Rekrutterings- og kompetanseplan for heile verksemda innan utgangen av Sjå elles nærare skildring under einingane for meir info om kompetanseutvikling og vidareutdanning. Kommunen har greidd å rekruttert innan dei fleste faggruppene i løpet av året, sjølv om det innanfor nokre fag (særleg sjukepleiarar i Skånevik) er større utfordringar. Utfordringar i forhold til rekruttering vil bli større framover, då gjennomsnittsalderen er høg innanfor fleire stillingsgrupper. Lønsoppgjeret 2013 I 2013 var det mellomoppgjer og gjennomsnittleg årslønnsvekst (for alle kap. i hovudtariffavtalen) frå 2012 til 2013 for KS-område var 3,54 %. Lønnsglidinga var på 0,2 % og overhenget til 2013 er gjennomsnittleg 2,7 %. Verknadsdato for lønnsoppgjeret i 2013 var Dei fleste kommunalt tilsette får løna si fastsett ved sentrale forhandlingar (kap. 4). Lønnsutvikling i kapittel 3 (einingsleiarar) og kapittel 5 (ingeniørar, rådgjevarar, legar) har lokal lønnsfastsetjing og blir berekna med utgangspunkt i gjennomsnittleg årslønnsvekst i kapittelet. Datolønnsveksten for kap. 3 og kap. 5 lokalt blei høvesvis 2,69 % og 2,84 %, som svarar til ei årslønnsvekst på 1,79 % og 1,89 % eksklusiv overheng og lønnsgliding. Likestilling Tal tilsette delt på stillingsprosent og kjønn pr i 20xx Stillings- Tal Tal Tal Prosent Kjønn tilsette i % tilsette i % tilsette i % 0-24,9% Totalt 24 6,5 % 30 7,9 % 28 6,8 % Kvinner 18 5,7 % 24 7,3 % 22 6,1 % Menn 6 10,9 % 6 11,3 % 6 12,0 % 25-49,9% Totalt 32 8,6 % 40 10,5 % 37 9,0 % Kvinner 28 8,8 % 38 11,6 % 34 9,5 % Menn 4 7,3 % 2 3,8 % 3 6,0 % 50-74,9% Totalt ,9 % ,2 % ,1 % Kvinner 94 29,7 % 96 29,2 % ,8 % Menn 6 10,9 % 4 7,5 % 4 8,0 % 75-99,9% Totalt ,7 % ,2 % ,1 % Kvinner 97 30,6 % 95 28,9 % ,0 % Menn 6 10,9 % 5 9,4 % 7 14,0 % 100 % Kvinner og menn ,4 % ,3 % ,8 % Kvinner 80 25,2 % 76 23,1 % 92 25,6 % Menn 33 60,0 % 36 67,9 % 30 60,0 % Årsmelding 2013 Side 12

13 Sum Totalt Kvinner ,2 % ,1 % ,8 % Menn Likestillingstabell for LDO frå KS 55 14,8 % 53 13,9 % 50 12,2 % Oversikta viser kor mange tilsette det er i dei ulike stillingsstorleikane delt på kvinner og menn og kor stor del av t.d. kvinneleg tilsette som er tilsett i dei einskilde gruppene. I 2013 er det t.d. 122 tilsette i 100 % stilling, ein oppgang på 10 frå Dette svarar til 29,8 % av talet på tilsette totalt. 92 (30) av desse er kvinner (menn) og dette svarar til 25,6 % (60 %) av talet på tilsette kvinner (menn) i kommunen. Sagt på ein annan måte er 60 % av mennene og 25,6 % av kvinnene, som er tilsett i Etne Kommune, tilsett i 100 %. Totalt er det tilsett 359 kvinner og dette svarar til 87,8 % av arbeidsstokken. Lønsutvikling for fast- og timelønte hovud- og bistillingar i Etne kommune Mnd. Grunnlønn Endr. mnd. Endr. gr.l. Tilsette Årsverk Endr. årsv. Kjønn fortj fortj Kvinner og menn Kvinner ,1% 0,8% ,3% ,1% 0,8% ,5% Menn ,5% 4,0% ,6% Likestillingstabell for LDO frå KS. Tal pr og basert på PAI-registeret. Av oversikta ser me at menn har høgare gjennomsnittleg månads- og grunnløn. Både endringa i månadsforteneste (3,5 % mot -0,1 %) og grunnløn (4 % mot 0,8 %) har vore større for menn. Det er ein relativt stort endring i talet på årsverk innanfor både kjønn, og det kan nok forklare noko av forskjellen i utviklinga i lønn (endring i stillingar med relativt sett lågare lønn). Lønsforhold justert for ulike faktorar for fastlønte hovudstillingar i Etne kommune Gjeld kvinners gjennomsnittlege forteneste pr. månadsverk og gjennomsnittleg grunnløn pr. månadsverk i % av menn sine i åra 20xx. Justert for Kvinners gj.sn. forteneste i % av menn sine Mnd. fort. Grunnlønn Mnd. fort. Grunnlønn Mnd. fort. Grunnlønn Alder Ansattgruppe Stillingskode Utdanning Likestillingstabell for LDO frå KS. Gjennomsnittleg månadsforteneste og grunnlønn for kvinner ligg framleis under menn sine. Det er små endringar i frå 2012 til Skilnaden er minst når ein justerer for stillingskode, arbeidstakargruppe og utdanning, og størst for grunnløn justert for alder og ansiennitet. Verne- og miljøarbeidet Arbeidsmiljøutvalet hadde 4 ordinære møter i I tillegg blir det gjennomført 2 IA-møter mellom administrasjonen og dei tillitsvalde der IA er tema. I 2013 har det blitt jobba med tiltak for å auke fysisk aktivitet blant dei tilsette som er ei forlenging på arbeidet som byrja i Årsmelding 2013 Side 13

14 Nærvær og sjukefråvær Sjukefråværet i 2013 var totalt på 5,3 %. Dette gjeld legemeldt og eigenmeldt fråvær og inkluderer ikkje fråvær ved barn og/eller barnepassers sjukdom. Sjukefråværet er redusert frå har auka frå 2013 og me ligg under landsgjennomsnittet. Totalt sjukefråvær per år* Totalt for Etne kommune 5,60 % 5,20 % 5,70 % 4,90 % 3,90 % 5,50 % 6,3 % 5,3% Landsbasis i KS-området 9,20 % 9,10 % 9,40 % 9,90 % 9,20 % 9,10 % 9,5 % 9,4% *Tala på landsbasis gjeld frå 4. kvartal året før til 3. kvartal i meldingsåret Medarbeidarundersøkinga I 2013 gjennomførte Etne kommune for tredje gong ei medarbeidarundersøking for alle tilsette. Framover vil undersøkinga bli gjennomført anna kvart år. Medarbeidarundersøkinga blei gjennomført i september/oktober, og omfatta både fast tilsette og vikarar i Etne kommune. Av dei totalt 400 som fekk tilbod om å delta, valde 273 å levere inn svar. Det gir ein svarprosent totalt på 68 %. Undersøkinga blei gjennomførd ved bruk av KS sitt standardiserte kartleggingsverktøy for brukar- og medarbeidarundersøkingar. Spørjeskjemaet består av omtrent 50 spørsmål, der ein kunne rangere svara frå 1 til 6 (best). Totalt 95 kommunar gjennomførte undersøkinga i Resultata er oppgitt nedanfor. Resultat frå medarbeidarundersøkinga Tema Etne Etne Snitt landet (95 kommunar) Organisering av arbeidet 4,6 4,4 4,5 Innhald i jobben 5,0 4,8 5,0 Fysiske arbeidstilhøve 4,1 4,1 4,2 Samarbeid med kollegene 5,3 5,1 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 5,2 4,9 5,1 Nærasteleiar 4,7 4,4 4,6 Medarbeidarsamtale 5,0 4,9 4,8 Overordna leiing 4,0 4,0 3,9 Fagleg og personleg utvikling 4,5 4,3 4,4 System for løns- og arbeidstidsordningar 4,2 4,1 4,1 Stoltheit over eigen arbeidsplass 4,9 4,8 4,7 Heilskapsvurdering 4,8 4,7 4,6 Snitt 4,7 4,5 4,6 Etne kommune kjem ut litt over gjennomsnittet totalt sett, og totalt sett er det ein liten framgang i frå Nokre område ligg litt over snittet og nokre ligg like under snittet. Det er gledeleg å sjå at me skårar godt på samarbeid og trivnad med kollegane, innhald i jobben og at dei tilsette er stolte over arbeidsplassen sin. Målet med undersøkinga er å skape eit grunnlag for dialog mellom leiing og medarbeidarane om konkrete tiltak for vidare utvikling av arbeidsmiljøet hjå kvar eining og for kommunen samla. Framover ynskjer ein å jobbe enda meir systematisk med resultat frå denne og andre undersøkingar, mellom anna knytt til utvikling av målstyringssystemet. Det er knytt konkrete mål til undersøkinga i det overordna strategikartet. Årsmelding 2013 Side 14

15 Etikk Etne kommune har vedtatt etiske retningslinjer i K-sak 062/12 for kommunens tilsette og dei folkevalde. Retningslinjene slår fast at i kommunen må etisk haldning må få gjennomslag i praktisk handling m.a. ved å: Visa omtanke og respekt for både dei tilsette og dei folkevalde sine roller og plikter. Praktisera og respektera at alle har ytringsfridom som privatpersonar, også om tilhøve som omhandlar kommunen. Leggja fram saker som skal handsamast bak lukka dører i versjonar der teiepliktige opplysningar er utelate. Uttala seg om saker etter eit lukka møte utan å røpa einskildopplysningar som må haldast hemmelege av omsyn til lovbestemt teieplikt. Vurdera alle gåver eller andre personlege fordelar, og returnere/avvise med å vise til kommunen sine etiske retningslinjer viss den er av større verdi. Systematisk gjennomføra etiske refleksjonar på arbeidsplassen eller politiske fora som sikrar at retningslinjene er lest og forstått av alle og for å utvikla ein felles etisk standard. Å ta opp saka der ho høyrer heime (rett tenesteveg) og berre der. Seia tydeleg frå når du meiner grunnleggjande vilkår for å gjera jobben ikkje er til stades. Dette gjeld også konsekvensar av politiske eller administrative vedtak. Gjere opne vurderingar kring spørsmål om skjønn. Vurdera å erklære seg inhabil i ei sak der omverda kan oppfatte deg som det, sjølv om ein ikkje er inhabil juridisk sett. Argumentere tydeleg for eigne synspunkt før ei avgjerd vert teken, men etterpå akseptera avgjerda og gjennomføringa av den. Vera lojal mot inngåtte avtalar. Årsmelding 2013 Side 15

16 Fokusområde C: Samfunn Strategisk mål Indikator Måltall Tiltak Etne kommune er ein attraktiv kommune for næringsliv og busetnad tufta på berekraftig ressursutnytting. Tal bygde hus og næringsetableringar 20 nye husvære 10 nye næringsetableringar 20 nye fritidsbustader per år Ha minst 20 byggeklare tomter til ei kvar tid Gjennomføra grunninnløysing av næringsarealet på Fikse Gjennomføra ei samling med rolleavklaring mellom kommune og nærignsliv Ha minst 25 dekar byggeklart næringsareal til ei kvar tid Alle kommunale bygg av ein viss storleik skal ENØK kartleggjast Gjennomføre vedtatt planstrategi: - ROS-analyse - Samfunnsdel K-plan - Arealdel K-plan - Trafikksikringsplan - Kulturplan - Hovudplan VA - Kriseleiing og beredskap - K-delplan for strandsone - Strategisk næringsplan Tilrettelegging for bustadbygging, næringsutvikling og infrastruktur Bustadbygging Detaljregulering for Prestalio og Lundmark, båe Skånevik, samt Osnes II i Etne, vedtekne. Detaljregulering for bustader på Løvik Vest, Skånevikstrand, vedteken. Det er også handsama klagesak på Fitjaplanen. Næringsutvikling Det har vore arbeidd med delvis kommunal plan for Gjerde næringsområde. Kommunen har uttalt seg positivt til planar for bygging av Ripselva Kraftverk og Miljateig-Skålnes Kraftverk, båe Åkrafjorden. Detaljregulering for 2 natursteinsuttak på Øvernes, Stordalen, vedtekne. Kommunen har vedteke å gå inn i Haugaland Vekst IKS med føremål eit tettare samarbeid om næringsutvikling. Kommunestyret vedtok utsetjing av sak om grunninnløysing og nytt kryss m.m. i høve Fikse industriområde. Kommunen stør planen om etablering av Sunnhordland Næringshage AS i Skånevik, også som aksjeeigar. Etne kommune har slutta seg til omorganisering og nye vedtekter for driftsselskapet «Stifinga Folgefonnsenteret» og det interkommunale føretaket Folgefonna Nasjonalparksenter. Infrastruktur Samferdsle, ikkje minst Stordalsprosjektet, har vore vektlagt også i Reguleringsplan for endring av E134 Lauareid - Håland - Bakka godkjent. Revidert bompengeplan for finansiering av tunnellen i Stordalen har likeeins fått tilslutnad frå kommunen. Reguleringsplan for gang- og sykkelveg mellom Etne sentrum og Mo / Steine vedteken. Årsmelding 2013 Side 16

17 Folketal Folketalsutvikling Utviklinga i folketalet er av stor betyding for kommunen, både når det gjeld planlegging av tenestene og økonomien. Alle tal er henta frå SSB Folketal pr Etter ein svak nedgang frå 2002 til 2008, har kommunen hatt aukande befolkningsvekst. Etter ein relativt sterkt vekst dei siste åra, med ein topp på 1,94 % i 2012, er veksten frå 2012 til 2013 svakare med 17 personar (0,04 %). I eit lenger perspektiv har folketalet vore relativt stabilt dei siste 40 åra. Årsaker til folketalsutviklinga År Tal Innflytting Utflytting Netto innfl. Netto innfl. Tal Vekst Fødselsoverskot Utland Innland Utland vekst i % Landet Folke- Fødde Daude Innland Inn land ,05 1, ,73 1, ,75 1, ,43 1, ,94 1, ,42 0,79 Tabellen ovanfor viser endringane i løpet av året for fødselsoverskot, netto innflytting innog utland og folketilvekst for dei 6 siste åra. I 2013 har Etne kommune eit fødselsoverskot på 7 personar. Fødselstalet er lågare enn dei to førre årane. Kommunen har framleis ein betydeleg netto innvandring frå utlandet. Dette er truleg i stor grad knytt til arbeidsinnvandring, og påverkar folketilveksten i positiv retning. Etter to år med positive tal er det i 2013 ein negativ innflytting innanlands på 32 personar. Alderssamansetning Utvikling folketal Endringer i ulike aldersgruppar 2008 Endring 2009 Endring 2010 Endring 2011 Endring 2012 Endring 2013 Endring TOTALT Årsmelding 2013 Side 17

18 Innbyggarar Tabellen viser folketalet totalt og for dei ulike aldersgruppene i perioden , med ei spesifisering av endringa mellom kvart år. Endringane i dei einskilde aldersgruppene varierer noko frå år til år. I aldersgruppa 0-2 er det ei markant auke frå 2009 og framover. Det er relativt små endringar frå 2013 til Utviklinga visas igjen i figuren nedanfor der alderssamansetninga for Etne samanliknast med landet. Der ser ein at ein relativt sett har ein større del av befolkninga frå 0-2 år, og i skulealder 6-15, i tillegg til eldre (67+) samanlikna med landet. Aldarssamansetning i % samanlikna med landet Etne Landet Etne Landet Etne Landet 0-2 4,01 % 3,74 % 0,3 % 4,21 % 3,67 % 0,5 % 4,34 % 3,58 % 0,8 % 3-5 3,10 % 3,73 % -0,6 % 3,39 % 3,75 % -0,4 % 3,55 % 3,77 % -0,2 % ,32 % 12,36 % 1,0 % 12,87 % 12,21 % 0,7 % 12,79 % 12,10 % 0,7 % ,95 % 5,21 % -0,3 % 4,95 % 5,18 % -0,2 % 4,98 % 5,14 % -0,2 % ,48 % 6,63 % -0,1 % 6,19 % 6,71 % -0,5 % 5,92 % 6,70 % -0,8 % ,70 % 55,20 % -3,5 % 52,23 % 55,15 % -2,9 % 52,23 % 55,02 % -2,8 % ,40 % 8,68 % 1,7 % 10,27 % 8,94 % 1,3 % 10,38 % 9,36 % 1,0 % ,57 % 3,64 % 0,9 % 4,53 % 3,57 % 1,0 % 4,31 % 3,49 % 0,8 % ,46 % 0,80 % 0,7 % 1,36 % 0,81 % 0,5 % 1,50 % 0,83 % 0,7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Folkemengd etter område Utviklinga i folketalet for dei ulike områda er vist i tabellen og figuren nedanfor Folkemengd etter område per Enge Skånevik Rygg Sørstranda Sævareid Fjæra Grønstad Uoppgitt Årsmelding 2013 Side 18

19 Fokusområde D: Økonomi Strategisk mål Indikator Måltall Resultat 2013 (2012) Tiltak Etne kommune har økonomisk handlingsrom Budsjett/rekneskap Netto driftsresultat Avvik = 0 > 3 % 3,6 mill. (3,7 mill) 3,19 % (4,3 %) Mnds-rapportering, tertialrapportering. Disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter 10 % 14,4 % (14,3 %) Rutinar er utarbeida Ja/Nei Delvis, full utrulling av ehandel er på plass våren 2014 pga sein leverandør. Utarbeida innkjøpsstrategi og setja i verk tiltak i tråd med denne Rekneskapen for 2013 vert framlagt med eit samla mindreforbruk på ca. 3,6 millionar. Netto driftsresultat blei på ca. 9,5 millionar (3,19 %). Tenesteområda har eit samla meirforbruk på vel 1 million. Brutto investeringsutgifter var på 19,1 millionar, eit mindreforbruk på om lag 19 millionar i høve til justert budsjett. Driftsrekneskapen Driftsrekneskapen syner m.a. storleiken på dei laupande driftsinntekter og -utgifter etter ulike artsgrupper. Me vil påpeike at inntekter og utgifter blir omhandla overordna og kvar for seg på artsnivå, viss ikkje noko anna er påpeikt. Store avvik på utgiftssida har i mange tilfelle ein motpost på inntektssida og vise versa. I nokre tilfelle vil det være avvik som skuldast rekneskapsføringa, t.d. at det ikkje er ført på same art som det er budsjettert. Eit vanleg døme er ledige lønnsmidlar som brukast til kjøp av vikartenester. For å få eit heilskapsbilete er det difor viktig å sjå på tenesta under eitt. I tillegg kan avvik skuldast at det ikkje er budsjettregulert mot t.d. auka inntekter. Me har forsøkt å kommentere store avvik under den enkelte artsgruppa, men for meir detaljerte tal viser me til delmeldingane frå ansvarsområda. Driftsinntekter Kostra-art , Driftsinntekter (alle tal i kroner) R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2013 B-2013 Avvik Inntektstype (e) R-(e) Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigendomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter (B) Totalt sett har inntektene til Etne kommune auka med vel 19,6 millionar (7 %) frå 2012 til 2013, vel 15,4 millionar over endra budsjett. Rammeoverføring og skatteinntekter er dei to største inntektspostane for kommunen, og utgjer vel to tredjedelar av inntektene totalt sett. Samla sett er det ein meirinntekt på vel 2,2 millionar på desse postane, grunna ein god skatteinngang. Det største avviket ligg på overføringar med krav til motyting med vel 10,7 millionar. Om lag halvparten av dette skuldast refusjon sjukeløn og fødselspengar. Årsmelding 2013 Side 19

20 Millionar ,2 121,4 Skattar Rammetilskot ,5 109,9 86,7 94,4 100,1 Overføringar med krav til motyting Brukarbetalingar, sals- og leigeinntekter 80 77,8 Andre overføringar ,4 30,6 32,0 35,0 26,9 28,8 31,5 28,8 13,8 6,1 4,8 14, Rammetilskot 42% Andre overføringar 2% Overføringar med krav til motyting 11% Skattar 33% Brukarbetaling ar, sals- og leigeinntekter 12% Frie inntekter Samla sett hadde Etne kommune ei meirinntekt m.o.t. frie inntekter (rammetilskot + skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) på 2,2 millionar i 2013 sett opp mot regulert budsjett. Totalt sett låg sum frie inntekter med eit avvik på -1,47 % etter 4 mnd., på -0,2 % etter 8 mnd., medan avviket etter 12 mnd. viser 1,06 %. Etne kommune hadde ein auke på 6,5 % i skatteinntektene, inkludert naturressursskatt, frå 2012 til For kommunane samla var det ein auke på 5,7 % og for kommunane i Hordaland var det ein auke på 5,2 %. For Etne låg auken i skatteinntektene på 7,5 % etter 4 mnd., på 4,5 % etter 8 mnd. Utvikling skatteinntekter (på inntekt og formue), inkludert inntektsutjamning År Rekneskap Budsjett Avvik i % av Avvik % l.gj.sn. Sum avvik (2-3) lands.snitt innt.utj. inkl.int.utj. (4 + 6) ,60 % ,40 % ,50 % ,20 % ,50 % ,50 % ,40 % ,00 % ,00 % ,50 % ,10 % ,70 % -216 Kolonnane viser: 4. Meir (+) / mindre (-) skatt sett opp mot budsjettet. 5. Etne sine skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet. 6. Meir / mindre mottatt inntektsutjamning enn budsjettert 7. Etne sine (skatteinntekter + inntektsutjamning) i prosent av landsgjennomsnittet 8. Samla effekt for kommunen når me legg saman kol. 4 og 6. Årsmelding 2013 Side 20

21 Kor mykje kommunen får «behalde» av ein slik auke avheng av skatteinngangen i resten av landet. Etter 4 mnd. låg skatteinntektene for kommunen på 94,9 % av landssnittet og 96,6 % etter inntekstutjamning, etter 8 mnd var tala høvesvis 92,5 % og 95,6 %. Skatteinngangen for heile året var 91,6 % av landsgjennomsnittet før inntektsutjamninga og på 95,4 % etter. Kommunen har også fått auka skjønnsmidlar med (p.g.a. av båtulukka i 2012). Brukarbetalingar Inntektsposten brukarbetalingar består hovudsakleg av foreldrebetaling i barnehage, SFO og kulturskule, betaling for heimehjelpstenester og for institusjonsopphald. Institusjonsopphald er det største enkeltområdet og utgjer om lag 50 prosent av brukarbetalingane. Avviket på vel i høve til budsjett skuldast hovudsakleg meirinntekter på denne posten ( samla i PLO). Det er også ei mindreinntekt på bruakrbetaling i kulturskulen på Barnehagane samla har ei mindreinntekt på om lag Enge skule har ein meirinntekt på vaksenopplæring framandspråklege på Andre sals- og leigeinntekter Andre sals- og leigeinntekter omfattar mellom anna salsinntekter innafor barnehage, pleie og omsorg, kommunale gebyr og avgifter knytt til byggesak, kart og oppmåling, løyving / skjenkjekontroll og VAR-området, samt utleige av bygg, lokalar og bustader. Det er mindrenntekt både på byggesak ( ) og kart og oppmåling ( ). Meirinntekt på dei kommunale gebyra er samla sett på , i tillegg kjem ikkje budsjetterte tilknytingsgebyr på Merk spesielt av desse ligg til sjølvkostområdet vatn, som har gått med underskot fleire år utan at ein har hatt midlar for fond. Om lag av meirinntekta går difor i 2013 inn i det ordinære resultat jf. tidl. vedtak. Overføringar med krav til motyting Refusjonsinntekter (artsgruppe 7) skal nyttast i dei tilfelle der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Denne inntektsposten gjeld ulike refusjonar frå staten (t.d. momskompensasjon og ref. ressurskrevjande tenester), NAV (refusjonar vedk. sjukefråvær og fødselspermisjonar), fylkeskommunen og andre kommunar. Meirinntekta for ref. sjukelønn og fødselspengar (sett opp mot regulert budsjett) er på mest 4,8 millionar, og blir nærare omtala saman med lønnsutgifter. Det er rekneskapsført vel 2,8 millionar meir enn budsjettert for refusjon for ressurskrevjande tenester, noko mindre på nokre område og noko meir på andre. Momskompensasjon (alle tal i kroner) R-2013 B-2013 B-2013 Avvik Kostra-art (e) R-(e) Momskompensasjon Komp. moms påløpt i inv.rekneskapen Komp. moms påløpt i driftsrekneskapen Sum Momskompensasjonen har ei meirinntekt på om lag 1,2 millionar i høve til budsjett, der kompensasjon på drift er høgare enn budsjettert og kompensasjonen på investering er høgare enn budsjettert. Avviket i drift kan mellom anna forklarast mellom med at det er nytta kjøp av tenester i staden for lønsmidlar. Kompensasjonen på investering er høgare fordi investeringane er høgare enn opphavleg budsjettert (pga etterslep). Andre overføringar Posten består av overføringar frå fylkeskommunar, kommunar og andre (private), samt sal av konsesjonskraft som er den absolutt største posten. Det er små avvik på desse artane, og ei samla mindreinntekt i høve budsjett på Årsmelding 2013 Side 21

22 Millionar Driftsutgifter Kostra-art , ( ) ( ) Driftsutgifter (alle tal i kroner) R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2013 B-2013 Avvik Utgiftstype (e) R-(e) Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i t.produksjon Kjøp av tenester som erstatter t.produksjon Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (C) Driftsutgiftene har auka med vel 21 millionar (8 %) frå Med unnatak for kjøp av tenester som erstattar tenesteproduksjon og avskrivingar har alle utgiftspostane auka. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten, og utgjer over 2/3 av kommunen sine utgifter. Totalt sett kjem me ut med meirkostnader på mest 8,8 millionar i høve til justert budsjett, der størstedelen av avviket gjeld kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen ,7 165,4 176,7 192, ,4 34,4 37,2 38,2 26,2 26,0 25,8 25,0 23,5 17,1 13,8 18,0 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 Løn og sosiale utgifter 69% Overføringar 9% Kjøp av tenester som erstatter t.produksjon 8% Kjøp av varer og tenester som inngår i t.produksjon 14% Løn og sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter utgjer ein stor del av utgiftene for kommunen (68,9 % for 2013). Erfaringa viser at Etne kommune har vanskar med å rekruttere i fleire av stillingane og derfor har kjøp tenester frå ymse konsulentar og vikarbyrå for å få oppgåvene gjort. Dette gjeld både innan planarbeid / byggjesak, sjukepleie- og reinhaldstenester. Oversikta nedanfor syner derfor både regulert budsjett og rekneskapstal for dei siste åra. Årsmelding 2013 Side 22

23 Kostra-art , Løn og sosiale utgifter (alle tal i kroner) R-2013 B-2013 B-2013 Avvik (e) R-(e) Lønsutgifter Sosiale utgifter Sum Løn og sosial utgifter Refusjon sjukeløn Refusjon fødselspenger Sum refusjonar frå NAV Netto løn og sosiale utgifter Denne oversikta syner lønnsutgifter inkl. m.a. kjøregodtgjersle totalt for kommunen. Samla sett har kommunen eit mindreforbruk på lønn og sosiale utgifter i 2014 på Tar me omsyn til refusjonar frå NAV (sjukelønn og fødselspengar) blir det eit mindreforbruk på 5,1 millionar. Nokre område slit av ulike årsaker med meirforbruk på lønn medan andre har stort mindreforbruk grunna vakante stillingar. For å løyse viktige oppgåver, blir det leigd inn personale frå vikarbyrå eller kjøpt tenester frå byrå / konsulentar. Dette gjeld spesielt innan Pleie og omsorg. I nokre tilfelle blir desse kostnadane dekka av ledige lønnsmidlar medan det i andre tilfelle har ført til store meirutgifter. Utfordringane for dei einskilde ansvarsområda er nærare omtala i delmeldingane deira. Oversikta nedanfor viser avvika med meirutgifter/mindreinntekter (+) og mindreutgifter/meirinntekter (-) i høve til budsjett. Område Lønn (10) Refusjon Lønn (10) - Lønn - Ref.stat Sum alle Vikarkjøp trygd Ref. trygd (Ref+Vikar) kommune avvik = = = Adm Skular Barneh Kultur HS PLO NAV D&V Sum Totalt er eit mindreforbruk på lønnsutgifter på 640 tusen auka til 5,4 millionar når ein tek omsyn til refusjon frå trygda. Kjøp av vikartenester for å få utført oppgåvene reduserer mindreforbruket til 900 tusen medan refusjonar frå stat og andre kommunar aukar mindreforbruket til 5,5 millionar. Avvika er nærare omtala nedanfor. 1. Område. Merk at Adm. (A.1000 til A.1700) i tillegg til administrasjon og politiske verv også inneheld ei rekke andre tenester (t.d. landbruk, planarbeid, byggjesak, miljø). Fleire av områda omfattar fleire ansvarsområde og for alle gjeld det at dei omfattar fleire ulike tenester. Korleis dei einskilde ansvara og tenestene kjem ut er omtala i delmeldingane. 2. Tala viser sum avvik for dei einskilde områda for alle lønnsutgifter ført på gruppeart 10. Her er m.a.o. ikkje andre lønnsrelaterte utgifter (t.d. kjøregodtgjersle) med. Skular (S) og Barnehagar (B) har betydelege meirutgifter medan Pleie og omsorg (PLO) og Drift og vedlikehald (D&V) har store mindreforbruk. 3. Kollonna viser større refusjon ved. sjukelønn og fødselspengar enn budsjettert for alle områda. 4. Meirinntektene i (3) kan nyttast til lønnsutgifter og tala her viser sum avvik i (2) og (3). Status for S og B betrar seg, Kultur og HS får eit «mindreforbruk» medan dei andre områda får auka «mindreforbruket». Årsmelding 2013 Side 23

24 5. Avvik for kostnader til kjøp av vikartenester er (i hovudsak) lik reelle kostnader då det her ikkje er budsjettmidlar og kostnadane skal sjåast saman med ledige lønnsmidlar. PLO nytta mest 4,0 millionar til kjøp av vikartenester og mest 1,9 av dette gjaldt Skånevik omsorgssenter der det er størst vanske med å få tilsett i både faste stillingar og vikariat. D&V sine utgifter er knytt til kjøp av reinhaldstenester. 6. Kolonne 6 = Mindreforbruket i PLO er blitt til mest i meirforbruk medan mindreforbruket i D&V er redusert til mest 1,4 millionar. 7. Fleire område yter tenester for andre kommunar og får refundert utgiftene. Andre får refundert del av utgiftene frå staten, t.d. for ressurskrevjande tenester. Oversikta er ikkje uttømmande. 8. Kolonne 8 = Skulane har nå eit samla mindreforbruk på 360 tusen medan Enge skule isolert har eit meirforbruk på 197 tusen. Barnehagane har totalt eit meirforbruk på 315 tusen medan Rygg barnehage isolert har eit mindreforbruk på 178 tusen. PLO har fått redusert meirforbruket til 625 tusen medan Kultur og NAV har fått redusert mindreforbruka noko. Dei største avvika (mindreforbruk/meirinntekter) gjeld Adm., HS og D&V.For Adm. gjeld avviket ledige lønnsmidlar (vakante stillingar) og ref. trygd i ansvarsområda. Avviket i HS på 3,67 millionar skuldast i hovudsak høgare refusjonsinntekter enn budsjettert og mest 2,7 millionar gjeld ref. res. krevj. tenester. Årsak til avviket er endring i tilbodet gjennom året og ei underbudsjettering av forventa inntekt for eit av tilboda. Dette er retta opp i budsjettet for For D&V gjeld avviket i hovudsak vakante stillingar over tid. Pensjonsutgifter Pensjon (alle tal i kroner) R-2012 R-2013 B-2013 B-2013 Avvik Kostra-art (e) R-(e) KLP - Kommunal landspensjonskasse SPK - Statens pensjonskasse AFP-pensjon, eigenandel Premieavvik KLP Premieavvik SPK Arbeidsgiveravgift av premieavvik Sum /P Overføringar til investeringsrekneskapen Totalt For å forstå heile bildet er det viktig å ta omsyn til pensjonsutgiftene, både til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og til Statens pensjonskasse (SPK). I tillegg må det tas omsyn til premieavviket (skilnaden på innbetalt premie og den netto pensjonskostnaden aktuaren har rekna ut). Sjå note 2 i rekneskapen for nærare informasjon om dei einskilde pensjonspostane, midlane, forpliktingane og premieavvika. Me budsjetterer under eitt for dei ulike pensjonskostnadane. Dette omfattar også kostnader svarande til bruk av Premiefond hjå KLP. I følgje sentrale retningsliner skal dette «inntektsførast» på funksjon 180 og belastast dei ulike tenestefunksjonane. Me har alt belasta tenestene og set, i samsvar med K-sak 082/12, beløpet av til Fond framtidige pensjonsforpliktingar. Vidare er nettoavviket m.o.t. premieavvik og amortisert premieavvik for KLP og SPK, i samsvar med same vedtak, sett av til eller trekt frå same fond. I 2012 var det ein svært høg reguleringspremie til KLP (10900), om lag 3,5 millionar høgare enn i I 2013 var premien om lag 4,5 millionar lågare, på same nivå som i Når pensjonspremien overstig netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsførast mot kortsiktig fordring og utgiftsførast neste år eller over ein gitt periode. Perioden var 15 år t.o.m. fordelinga i 2011 for premieavviket frå 2010, og er nå endra til 10 år. Verknaden i rekneskapen er at det blir utgiftsført eit lågare beløp enn den faktiske premien. Når pensjonspremien er lågare enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket utgiftsførast og Årsmelding 2013 Side 24

25 inntektsførast over eitt eller (15) 10 år. Utgangspunktet for ordninga var at ein forventa at premieavvika ville slå ut begge vegar alt etter om det var mellom- eller hovudoppgjer. For SPK har det gått begge vegar medan det for KLP, med unnatak for 2005, har gått same veg kvart år. Det tyder at amortisert premieavvik aukar for kvart år og vil auke ennå meir når fordelingstida nå er redusert frå 15 til 10 år. Det er derfor viktig å byggje opp ein reserve til å møte framtidige pensjons-forpliktingar. Kommunen har ved utgongen av året fondsført ca. 14,9 millionar. I 2013 var premieavviket til KLP på 2,3 millionar (2012: 6,4 millionar) og korrigert for amortisert premieavvik 1,6 millionar (2012: ) var det på 0,7 millionar (2012: 5,4 millionar). Når dette blir inntektsført i rekneskapen, betrar det netto driftsresultat slik at resultatet ser betre ut enn det er. Effekten i 2013 er svært låg samanlikna med Dette har det vore mykje fokus på i media og frå KS si side. Då me i samsvar med K-sak 082/12 (omtala ovanfor) har sett beløpet av til fond, er årets rekneskapsmessige mindreforbruk alt korrigert for dette. Kjøp av varer og tenester som inngår i/erstattar tenesteproduksjon Kjøp av varer og tenester Kostra-art ( ) (alle tal i kroner) R-2013 B-2013 B-2013 Avvik Driftsutgifter (e) R-(e) Kjøp av varer og tenester som inngår i t.produksjon Kjøp av tenester som erstatter t.produksjon Sum Mva. utanfor mva-loven Totalt Artane omfattar alle utgifter som er knytt til kjøp av varer og tenester som brukast som produksjonsfaktorar i kommunen sin eigenproduksjon. Me budsjetterer med forventa utgifter inklusivt mva, medan dei blir rekneskapsført eksklusivt mva. på dei same artene. Mva blir ført på eigen art (14290) og me må derfor sjå utgiftene til mva saman med utgiftene på dei andre artane. Satsen varierer frå 0 % til 25 %. Artane omfattar alle utgifter som er knytt til kjøp av tenester frå andre (utanom eigne føretak og IKS der kommunen sjølv er deltakar) som erstattar kommunal tenesteproduksjon. Art 375 skal nyttast ved kjøp av varer og tenester frå IKS. Art 380 skal nyttast ved kjøp av varer og tenester frå eigne føretak. Her er det m.a. meirutgift på tilskot til privat barnehage på Samla er det eit meirforbruk på vel 14 millionar i høve til endra budsjett. Det er fleire postar med både meir- og mindreforbruk. Det er grunn til å minne om at i denne samanlikninga kjem det ikkje fram om det er nytta ledige midlar frå ein annan art eller om det er ein inntektspost som dekker meirkostnaden. Kjøp av vikartenester pleie og omsorg utgjer 4 millionar og kjøp av reinhald , som må sjåast opp mot ledige lønnsmidlar. Kjøp av EDB-utstyr og snøbrøyting for er andre store avvik. Alle tal eks. mva. Offentleg driftstilskot til Småfolk barnehage 2 Kommunane har ansvar for å tildele offentleg tilskot til ikkje-kommunale barnehagar i kommunen i samsvar med gjeldande lovverk gjennom å fastsette satsar per plass basert på budsjett og rekneskapstal for kommunen sine barnehagar. Etne kommune har vedtatt 100 %.Endeleg vedtak om ev. etterjustering av tilskotet skal fattast som del av kommunestyret si godkjenning av årsrekneskapen for kommunen innan 30.juni året etter. Etterjusteringa skal rekneskapsførast det året tilskotet gjeld, og kan justerast mot tilskot året etter når rekneskapen er revidert. Det er i 2013 eit meirforbruk på mot justert budsjett. 2 Viser til omtale i D-sak 006/14, D-sak 002/13 og D-sak 018/13 jf. K-sak 037/13 Årsmelding 2013 Side 25

26 I 2013 har det blitt vedtatt nye satsar fleire gonger i løpet av året. Frå (jf. K-sak 037/13) grunna auka bemanning i dei kommunale barnehagane grunna auka tal born i barnehagane. På slutten av 2013 er det i samsvar med sentrale og lokale retningsliner rekna ut nye satsar basert på regulert budsjett. Vidare er det i samband med avslutting av årsrekneskapen rekna ut nye satsar på bakgrunn av endelege rekneskapstal for ordinær drift av barnehagane og barnehagelokala. Satsane etter framlegg budsjett og vedtatt budsjett vart rekna ut etter tal born som låg til grunn for budsjetta i dei kommunale barnehagane (kalla «X»). Satsane etter D-sak 018/13 nytta tal born pr , medan satsane etter regulert budsjett og rekneskapstal byggjer på «X» for dei 7 første månadane og på tal frå årsmeldinga til fylkesmannen pr (kalla «Y») for dei 5 siste månadane. Dette er i samsvar med sentrale føringar. Auken frå regulert budsjett til rekneskapstala heng saman med meirforbruk i 2 av barnehagane og m.o.t. barnehagebygga. Kommunal sats drift pr. heiltidsplass inkl. adm.kostnad Framl.Budsj Vedtatt Budsj. D-sak 018/13 D-sak Reg.B Reknesk.tal Nasjonal sats Sats drift, barn 0-2 år Sats drift, barn 3-6 år Sats kapitaltilskot Småfolk barnehage starta med 69 born (derav 9 frå Vindafjord kommune) og slutta med 64 born (av desse 6 frå Vindafjord). Utrekning av tilskot etter Framlegg budsjett og Vedtatt budsjett er rekna ut etter talet på born pr I D-sak 018/13 er det nytta tal born pr og i D-sak etter regulert budsjett og Rekneskapstal er det nytta tal born pr i 7 mnd. og tal pr i 5 mnd. Det er, på bakgrunn av satsane, fatta vedtak om tilskot til privat barnehage slik at tilskot etter satsar frå vedtatt budsjett gjaldt for januar-juli, satsar etter D-sak 018/13 låg til grunn for tilskot for august desember. Utrekning etter satsane etter regulert budsjett og rekneskapstal er blitt sett opp mot det som var betalt ut tidlegare. Det er, i samsvar med sentrale retningsliner, sendt refusjonskrav til Vindafjord kommune etter nasjonale satsar med 100 % (jf. sentral føring og kommunalt vedtak). Sum tilskot 2013 etter R-tal Sum ref.krav totalt Sum tilskot utover ref.a.kom Budsjett 2013 (endr.) Meirforbruk i høve budsjettet Overføringar Artsgruppe omfattar tilskot og overføringar som ikkje er knytt til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tenester, medan 490 er reservert tilleggsløyvingar og innsparingskrav. Totalt er det eit meirforbruk på 945 tusen, korrigert for mva utanfor mvalova, er det eit mindreforbruk på 4,75 millionar der det meste er rest midlar sett av til dekking av auka lønnskostnader (sentrale og lokale forhandlingar) og ymse tildelingar der midlane er nytta på andre artar utan at det er budsjettregulert for det. Det er eit mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp ( ), medan det er meirforbruk på ulike tilskot. Det er og ei stort mindreforbruk på overføring til andre som skuldast at breibandutbygging ikkje var sluttført ved nyttår. Årsmelding 2013 Side 26

27 Millionar Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat (alle tal i kroner) R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2013 B-2013 Avvik (e) R-(e) Driftsinntekter (B) Driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D = B - C) Brutto driftsresultat gjev uttrykk for resultatet av den ordinære drifta inkludert avskrivingar. Talet gir eit uttrykk for kommunens evne til å betene lånegjeld, eigenfinansiere investeringar og setje av midlar til seinare år. Finansinntekter og finansutgifter På artsgruppe 5 blir det ført utgifter knytt til opptak av lån, kjøp av aksjar/andelar og utlån. Avsetningar, motpost avskrivingar og overføringar frå driftsrekneskapen til investeringsrekneskapen blir også ført her. På artsgruppe 9 blir det ført inntekter knytt til opptak av lån (bruk av lån), sal av aksjar/andelar, utbytte/eigaruttak, utlån, bruk av avsetningar og motpost avskrivingar. Kostra-art Finansrekneskap (alle tal i kroner) R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2013 B-2013 Avvik (e) R-(e) Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter (E) Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrument (omløpsmidlar) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter (F) Resultat eksterne finanstransaksjoner (G = E - F) Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (I) Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger (J) Avsetningar Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger (K) Årets rekneskapsmessige mindreforbruk Årets rekneskapsmessige meirforbruk Sum (L = I + J - K) Renter og avdrag Rekneskapen viser at renteinntektene er lågare enn i fjor og om lag over budsjett. Dette skuldast lågare rente enn i fjor, men høgare enn budsjettert. Renteutgiftene er 0,9 millionar lågare enn budsjettert på grunn av lågare rentenivå enn budsjettert. Vekta gjennomsnittsrente for porteføljen var 2,6 % ved årets slutt. Merk at reell netto renteutgift for 2010 var om lag 2,8 millionar, rekneskapstalet var lågare på grunn av korrigering av tidlegare års feil , ,155 4, , ,037 7, ,864 4,864 0 Avdragsutgifter Netto renteutgifter Årsmelding 2013 Side 27

28 Avdragsutgifter for 2013 har auka frå 2012, og er i tråd med budsjett. Etne kommune ligg over kommunelova sitt minstekrav for totale låneavdrag (sjå note 8 i rekneskapet). I tillegg rår fylkesmannen til at årlege låneavdraga som eit minimum bør utgjere om lag 3 ½ - 4 % av lånegjelda (utanom formidlingslån og avdrag på slike lån). For 2013 utgjer avdraga 3,75 %. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser resultatet av kommunens ordinære drift innafor den finansielt orienterte rekneskapen og fortel kor mykje kommunen har igjen til investeringar og fondsavsetjingar når dei laupande utgiftene, inkl. renter og avdrag, er dekka. Talet gir difor ein indikasjon på kommunen sin økonomiske handlefridom. For å sikre ei forsvarleg forvaltning av formuen over tid er det anbefalt at netto driftsresultat er på minst 3 %. Kommunen sitt resultat på vel 9,5 millionar eller 3,19 % er isolert sett et godkjent resultat. Det er likevel verdt å merke seg nokre faktorar som har innverknad både på brutto og netto driftsresultat. Netto premieavvik skal inntektsførast i rekneskapen i 2013 og utgiftsførast som del av amortisert premieavvik dei neste 10 åra. I 2013 var netto effekt frå premieavviket, korrigert for amortisert premieavvik, til KLP og SPK berre Momskompensasjon på investeringar skal fram til og med 2013 inntektsførast i driftsrekneskapen. Dette gav ein positiv effekt på 3,7 millionar på netto driftsresultat for Korrigert netto driftsresultat for momskompensasjon på investeringar og netto premieavvik blir om lag 1,82 %. Kommunen vedtok å ta i mot flyktningar i 2013, og vedtok samstundes å forsøke å drive dette arbeidet som «sjølvkost». Meirinntekter som følgje av flyktningmottak utgjer om lag 1,3 mill. for 2013, som er sett av på eiga fond jf. K-064/13. I tillegg har ein i 2013, som i 2012, hatt store positive avvik på sjølvkostområda, både for vatn og kloakk. Dette bidrar til å dra opp netto driftsresultat med om lag 2 millionar. Avsetting og bruk av fond For 2013 er det ei netto avsetting til fond i drift på omlag 5,9 millionar, nesten 4,8 millionar over regulert budsjett. Dei største avvika i rekneskapen gjeld bruk og avsetting til bunde driftsfond. Årsaken til avvika er bruken av sjølvkostfond for å gjere opp sjølvkostområda i null, det er ikkje budsjettregulert for desse då dei er gjort ved rekneskapsavslutninga. Mindreforbruket på bruk av disposisjonsfond skuldast at ein del tiltak har blitt rimelegare enn venta eller er dekka innafor eigen rame. I tråd med tidlegare praksis blir det då ikkje inntektsført frå fond. tillegg til at tiltak som skal finansiert av generelt disposisjonsfond og som ikkje var ferdige ved årets slutt, er sett av til eigne fond. I samsvar med K-sak 064/10 er premieavviket sett av til fond. Det same gjeld inntekter frå moms på investeringar, dette er sett av til fond i samsvar med vedtak (lovpålagt 80 % og budsjettvedtak opp til 100 %). Desse faktorane verkar difor ikkje inn på mindreforbruket. Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk svarar til botnlinja i kommunerekneskapen og viser netto driftsresultat justertert for interne finanstransaksjonar (overføring til investeringsrekneskapen og avsetningar til og bruk av fond). Årets mindreforbruk, som inneberer at driftsresultat ikkje er fullt ut disponert, er på 3,57 millionar. Resultatstorleiken seier lite om korleis den økonomiske utviklinga har vore i seg sjølv, men fortel meir om samla avvik frå budsjettet og behovet for ev. tilpassingar av drifta. Akkumulert underskot for sjølvkostområdet vatn var om lag ved inngangen til I 2013 gjekk sjølvkostområdet med tilsvarande overskot. Dette har gått inn i ordinær drift i 2013 i samsvar med tidlegare vedtak, og verkar inn på mindreforbruket. Det er i D-sak 7/14 sett av etter søknad frå einingane med mindreforbruk, jf. reglement. Årsmelding 2013 Side 28

29 Investeringsrekneskapen Investeringsrekneskapen viser kostnadane og finansieringa av kommunen sine anleggsmidlar. Rekneskapsforskriftene set eit klart skilje mellom drift og investeringar, og gjennom investeringsrekneskapen får me på ein betre måte enn tidlegare ei oversikt over korleis kommunen har finansiert investeringane. Figuren nedanfor viser det totale bildet for investeringane i 2013, med fokus på artsgrupper og avvik i forhold til budsjett. For meir detaljer om det einskilde prosjekt viser me til note 17(i Årsrekneskapen) og investeringsrekneskapen. Investeringsrekneskap (alle tal i kroner) R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 B-2013 B-2013 Avvik Kostra-art (e) R-(e) Inntekter Sal av driftsmidler og fast eiendom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter (L) Utgifter , Lønnsutgifter Sosiale utgifter , Kjøp av varer og tenester som inngår i t.produksjon Kjøp av tjenester som erstattar t.produksjon Overføringar Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg ( ) Fordelte utgifter Sum utgifter (M) Finanstransaksjoner 510 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidlegare års udekka Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum Finans- og finansieringstransaksjoner (N) Finansieringsbehov (O) (M + N - L) Dekkast slik: 910 Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidlegare års udekka Overføringar fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum Finansiering (R) Udisponert overskott Udisponert underskott Dei største avvika ligg på artane , og skuldast at kommunen heng etter med ein del prosjekt. Dette heng saman med mindreforbruket på art 910. Merk at det ikkje er budsjettert med moms på eigen art, så mindreforbruket må og sjåast i samanheng med art der moms blir utgiftsført. Årsmelding 2013 Side 29

30 Balansen Balanse (alle tal i kroner) Endring Eigendelar Anleggsmidlar Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eigendelar Eigenkapital og gjeld 0 Eigenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endringar i R-prinsipp som endrar AK Drift Endringar i R-prinsipp som endrar AK Investering Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig meirforbruk Udisponert i investeringsrekneskapen Udekka i investeringsrekneskapen Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelsar Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Innlån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum eigenkapital og gjeld Kontroll Memoriakonto 0 Memoriakonto 1) Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Balanserekneskapen viser verdien av kommunens eigendelar per , og korleis eigendelane (anleggs- og omløpsmidlar) er finansiert med høvesvis eigenkapital og gjeld. Årsmelding 2013 Side 30

31 Millionar Utvikling i arbeidskapitalen Arbeidskapitalen finn ein ved å trekka kortsiktig gjeld frå omløpsmidlane (bankinnskot, verdipapir og fordringar frå stat, andre kommunar og private, fråtrekket kassakreditt, leverandørgjeld og premieavvik). Arbeidskapitalen er eit uttrykk for kommunens likvide stilling og viser kva for evne kommunen har til å klara betalingspliktene. Utviklinga skapast av frigjorte midlar, med frådrag for dei som brukast til investeringar. Lånegjeld Ved utgongen av året har kommunen ei samla gjeld på vel 227 millionar, der låna i Husbanken for vidare utlån utgjer ca. 25,6 millionar. Auken er på om lag 8,1 millionar, men korrigert for Startlån til vidareutlån og ubrukte lånemidlar har netto lånegjeld auka med vel 8,3 millionar. Netto lånegjeld overstig 60 % av driftsinntektene. Lånegjeld (alle tal i kroner) Samla lån Husbanken - Startlån Ubrukte lånemidlar Netto lånegjeld Innbyggartal Netto lånegjeld pr. innbyggjar Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 46,1 % 59,0 % 59,0 % 64,3 % 62,8 % Lånegjelda er ikkje korrigert for kor mykje som blir finansiert av vassavgifter, kloakkavgifter og renovasjon (VAR-området). Lånegjelda er heller ikkje korrigert for kor stor del kommunen mottar rente- og avdragskompensasjonar for. For 2013 utgjorde VAR-grunnlaget om lag 9,1 millionar. Grunnlaget for rente- og avdragskompenasjon er ca. 17,4 millionar og grunnlaget for rentekompensasjon er ca. 9,7 millionar. Utgiftene til desse vil difor i meir eller mindre dekkjast utanom ordinær drift, med unnatak for avdraget på sistnemnde. Etter dette er netto renteberande gjeld ca. 143,7 mill. Fond Dei kommunale fonda er delt inn i disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Bundne drifts- og investeringsfond er midlar som er avsett til bestemte formål i samsvar med lov, forskrift, rekneskapsprinsipp eller eksterne vilkår (døme arv eller gåve til særskilte formål). Under desse kjem unytta øyremerka midlar som må betalast attende dersom dei ikkje vert nytta i samsvar med føresetnaden. Ubundne investeringsfond gjeld midlar som må settast av til og nyttast i investeringsrekneskapen, og kor kommunen sjølv kan velje til kva formål. Disposisjonsfond vil sei avsette midlar som ikkje er øyremerka for bestemte formål. Av disposisjonsfond er det mange fond der midlane er vedtatt brukt til særskilte tiltak likevel slik at unytta midlar ev. seinare kan bli vedtatt omdisponert til andre formål. Årsmelding 2013 Side 31

32 Millionar Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond Figuren over viser korleis dei kommunale fonda har utvikla seg etter type fond. Storleiken på fonda seier noko om kor godt kommunen er i stand til å eigenfinansiera ulike tiltak og/eller investeringar. Den største auken frå 2012 til 2013 gjeld ubunde investeringsfond. Auken skuldast hovudsakleg avsetting lovpålagt momskompensasjon. For detaljer om årets bevegelse og storleik på spesifikke fond viser me til balanseoversikten til slutt i årsrekneskapen. Generelle disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter utgjer om lag 14,4 %. Også i 2013 kunne einingsleiarane søkje rådmannen om å få sette av del av eit ev. mindreforbruk til fond. På bakgrunn av søknadane vart det sett av vel til særskilte tiltak, jf. D-sak 7/13. Likviditetsgrad Likviditetsgraden gir eit uttrykk for kommunen si evne til å dekke sine kortsiktige forpliktingar, og er forholdet mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 Fondsmidlar per Likviditetsgrad Likividtetsgrad 1 1,6 2,6 2,9 3,0 3,2 Likividtetsgrad 2 1,1 1,9 2,2 2,2 2,3 består av omløpsmidlar sett i høve til kortsiktig gjeld. Omløpsmidlar bør vere delvis finansiert av langsiktig kapital, og bør difor vere større enn den kortsiktige gjelda. Forholdstalet på god likviditet er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av dei mest likvide omløpsmidlane (bank) sett i høve til kortsiktig gjeld. Dei mest likvide omløpsmidlane bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså eit forholdstal på 1. Likviditetssituasjonen i Etne kommune er framleis god. Årsmelding 2013 Side 32

33 KOSTRA Kostra-tala kan gje relevant styringsinformasjon om kommunen, og gjer det mogleg å samanlikne seg med andre kommunar. Tabellen inneheld tal for Etne, gj. snitt for høvesvis gruppe 2 (små kommunar med middels bundne kostnader pr. innbyggjar og middels frie disponible inntekter), kommunane i Hordaland og for alle kommunane i landet utanom Oslo. Merk at Kostra-tala for 2013 er henta frå den første ureviderte publiseringa, datert 17. mars 2014 og nokre innrapporterte tal frå Etne kommune har endra sidan innsendinga eller har ikkje blitt rapportert inn. Det vil difor bli endringar i tala fram til publiseringa av dei reviderte tala 15. juni. Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Etne Etne Kostragr. 02 Kostragr. 02 Landet u/oslo Landet u/oslo Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,5 4,8 1,7 2 2,1 1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,3 3,4 2,2 2,5 2,6 2,4 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 194, ,4 208,1 194,6 201,4 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 24, ,5 14,8 14,9 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92, , ,8 90,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 14 14,1 10,7 10,1 8,6 8,4 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 12,1.. 12,4 12, ,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,3.. 9,6 9,9 8,8 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,3 94,8 93,8 93,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15,5 15,7 15,3 14,8 13,8 13,5 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 1,6 2,6 : 3,6 3,6 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2,1.. : : 4,8 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. : 44 : 67 : 31 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere ,7.. Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per 107 elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 10 11,1 12,5 12,8 14,6 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Kjelde/ fleire tal: Årets ureviderte tal viser at Etne kommune ligg godt over andre kommunar i forhold til både brutto og netto driftsresultat (av brutto driftsinntekter). Kommunen har, slik som dei andre kommunane i gruppe 2, større frie inntekter per innbyggjar enn den gjennomsnittlege norske kommunen. For meir detaljerte KOSTRA-tal viser me til rapportane frå dei ulike einingane. Oppsummering og utfordringar Etne kommune leverte eit greitt økonomisk resultat i Brutto driftsresultat er på 13,8 millionar, 6,6 millionar over regulert budsjettert resultat. Dei frie inntektene, i form av rammetilskot og skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt, hadde totalt ei meirinntekt på 2,2 millionar sett opp mot regulert budsjett. Netto driftsresultat viser 9,6 millionar (3,19 % Årsmelding 2013 Side 33

34 av driftsinntekter), og dette er 7,9 millionar betre enn regulert budsjett. Netto positivt renteavvik på ca. 1,2 mill., «gevinst» på mottak av flyktningar på 1,3 millionar og store overskot på sjølvkostområda på 2 millionar er nokre forklaringar. Av sistnemnde går om lag inn i ordinær drift grunna tidlegare underskot. Det er mykje fokus på utviklinga m.o.t. pensjonsutgifter, -midlar, -forpliktingar og premieavvik og kommunane blir rådd til å byggje opp fond for å kunne ta hand om auken i framtida. Premieavviket hjå KLP var på 2,4 millionar i Kommunen har, etter interne finanstransaksjonar, eit mindreforbruk i rekneskapen på 3,57 millionar, det er m.a.o. sett av meir til fond enn det er brukt. Det er i samsvar med K-sakene 068/09 og 064/10, sett av vel 3,7 millionar av momskompensasjon på investeringar og totalt om lag 2,7 millionar (jf. K-sak 064/10) til Fond framtidige pensjonsforpliktingar. Både utgiftssida og inntektssida auka vesentleg frå 2012, og ligg godt over budsjetterte tal. Ser me på einingane isolert er det eit meirforbruk i høve til budsjett på om lag 1 million. I 2013 er det spesielt barnehagane og pleie og omsorg som har hatt problem med å halde ramane. Me ei framleis stor auke i barnetal er dette utfordringar som vil halde fram i Bilete blir betre av det det positive avviket på A Dette gjeld i stor grad refusjon for ressurskrevjande tenester. Årsak til avviket er endring i tilbodet gjennom året og ei underbudsjettering av forventa inntekt. Framover vil lånegjeld og rentekostnader bli ei stor utfordring for kommunen. Det er skissert fleire store investeringsprosjekt i åra som kjem. Kommunen vil få ei høg lånegjeld, som vil gje oss særlege utfordringar når rentenivået stig og i tillegg gjere oss sårbare. Me veit at det historisk låge rentenivået ikkje vil vare ved og det må kommunen ta høgde for framover. R-013 B-013 Avvik Ansvar (endra) RÅDMANN LØNN OG PERSONAL IKT ØKONOMI UTVIKLING TENESTETORG SUM Administrasjon m.fl ENGE SKULE RYGG SKULE SKÅNEVIK SKULE Sum Skule ENGE BARNEHAGE RYGG BARNEHAGE SKÅNEVIK BARNEHAGE Sum Barnehage KULTUR HELSE OG SOSIAL HS AVD.1 BISTAND OMSORG HS AVD.2 BISTAND OMSORG Sum Helse og sosial PLEIE- OG OMS.TENESTER, FELLES PLO AVD. 1 ETNE PLO AVD. 2 ETNE PLO AVD. SKÅNEVIK Sum Pleie og omsrog NAV KOMMUNE DRIFT/VEDLIKEHALD RÅDMANN - FINANS Det er for tidleg å sei noko om korleis dette vil utvikle seg vidare i løpet av året. Det har vore, og er framleis, stor spenning knytt til utviklinga i kommunen sine skatteinntekter sett opp mot budsjettet og mot landsgjennomsnittet. Det er og gitt signal frå styresmaktene om at det vil bli strammare økonomiske vilkår for kommunane framover. Årsmelding 2013 Side 34

35 Delmeldingar frå ansvarsområda I delmeldingane frå ansvarsområda er det nytta ein felles mal der nokre hovudpunkt skal være med i den grad dei er relevante for området. Dette går på Oversikt (tenestetilbod, brukarar / brukargrupper, tilsette). Oppsummering 2013 og utviklingstrekk Økonomisk resultat med kommentarar Oppfølging av vedtekne tiltak, K-sak 80/12 (budsjettsaka) Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar Der det er behov for det har ein også forsøkt å få med endringar etter nyttår som får verknad for drifta i 2014 og / eller i åra framover. Til slutt er det ei samla oversikt over alle interkommunale samarbeid kommunen er med i. Årsmelding 2013 Side 35

36 Ansvar 1000 Rådmann Oversikt: Området omfattar i hovudsak politiske tenester inklusiv ordførar, folkevalde, rådmann, kommunalsjef, kommuneoverlege, pedagogisk rådgjevar, spesialpedagogisk team, Eldreråd, SLT-koordinator, MOT, næringsaktivitet, felles administrasjonsutgifter og felles avsetjingar til lønsoppgjer som dei største tenestene. I tillegg ligg lærlinglønn til fordeling på ansvarsområda, og frikjøp av ressursar for hovudtillitsvalde på dette ansvarsområdet. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Hovudtrekket for ansvarsområdet er at me har halde oss innanfor dei rammene som er gitt, men det varierer mellom dei ulike tenestene innanfor området. Det har vore gjort endringar i samansetningar i det spesialpedagogiske teamet knytt opp mot barnehagane dette året, då to har vore langtidssjukemelde. Noko som har påverka drifta og tidspunkt for evaluering av tiltaket. Lønsoppgjeret dette året vart gjennomført og partane kom til einigheit. Rådmannen var sjukemeldt om lag 3 md. hausten 2013 og medarbeidarsamtalar vart dette året utført av kommunalsjefen. Både ordførar, rådmann, og kommunalsjef har vore aktive bidragsytarar knytt til det interkommunale helsesamarbeidet. Gjennom deltaking i styringsgruppe og prosjektgruppe, og gjennom interkommunal gruppe for kommunalsjefar. Kommunalsjefen har teke over rolla som medlem av styringsgruppa i FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland), der rådgjevar innan skule og barnehage før har vore representert. Rådgjevar innan skule og barnehage er leiar i grunnskulegruppa og medlem i barnehagegruppa i FOS. Både kommunalsjef og rådgjevar for skule og barnehage er deltakarar i eit samarbeidsorgan for vårt felles PPT kontor for Vindafjord og Etne. Det har vore vektlagt å få felles malar for prosedyrar, og elles samarbeida systematisk for auka kompetanse. Vidare å få auka fokus på tilpassa opplæring og redusera bruken av spesialpedagogikk både i skule og i barnehage. Dette er eit haldningsarbeid som vil få mykje fokus også i åra som kjem, då me har ein lang veg å gå før me vil vera på nivå med målsettinga. Rådmannen har aktivt støtta opp under ei rekke ulike søknadar for å henta inn eksterne midlar, både i regi interkommunalt samarbeid og i eigen regi. Prosjektet Bedre Kommune er eit prosjekt som blant anna er retta mot rekruttering, der Etne mottar i statlege midlar over ein 2 års periode. Prosjektet har eigen prosjektleiar, styringsgruppe, prosjektgruppe og fem arbeidsgrupper. Prosjektleiar har framført bidrag frå vår kommune på nasjonal konferanse, dessutan har styringsgruppa delteke på fleire samlingar i nasjonalt nettverk. For kommuneoverlegen har interkommunalt samhandlings-/helsesamarbeid, med Vindafjord, Sauda og Suldal, vore i fokus. M.a. vart interkommunalt miljøretta helsevern utreda og sett i verk pr Kommuneoverlegen gjekk inn i samarbeidet med ein 10 % ressurs av ein totaltressurs på 40 % stilling. SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) har jobba med å kartlegga situasjonen mellom barn og unge i kommunen. Det er vidare lagt ein plan for å sikra tverrfagleg samordning og oppfølging av tiltak. Aktiviteten for den felles SLT koordinatoren med Vindafjord er aukande, noko som er eit positivt signal i høve det førebyggjande arbeidet. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett Ansvar R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: Årsmelding 2013 Side 36

37 1. Generelt eit lite positivt avvik. 2. Tenester som har kostnadssprekk av noko omfang (even. større postar i parantes): / Politiske utval har eit meirforbruk på ca / 108 % forbruk (godtgjersle til folkevalde) / Hovudtillitsvald vel / 116 % (lønnspostar, opplæring) / Felles administrasjonsutgifter / 139 % (annonser, advokattenester, kontingentar) / Overformynderiet nær / 194 % (godtgjersler), ei teneste som i løpet av året vart overteke av Fylkesmannen, og gav oss ekstrakostnader for / Barnehagetilbud ordinært / 106 % (tilskot privat barnehage) , 2113 og 2131, alle PPT, har eit mindreforbruk på (stillingsvakanse, sjukemeldingar, unytta øyremerka kompetansemidlar og for høgt budsjettert husleige og leigevask) / MOT / 167 % (kontingentar) / Tilskot til næring (forskottering arkeologiske utgravingar Gjerde, Etnesjøen) / Viltnemnd vel / 207 % (lønskostnader, godtgjersler, annonsering og informasjon). 3. Tenester med større innsparingar: / Opplæring (opplæring, kurs) / 41 %, ref. likevel meirbruk på teneste 1200 med / 106 % (kurs- og reisekostnader) og 1807, respektive Variable administrasjonsutgifter og AFP-eigenandel har att 1,84 mill. og som unytta / SLT-koordinator / vel 52 % (meir statlege midlar enn budsjettert). Oppfølging av vedtekne tiltak, K-sak 082/12: Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A D Auka utgifter skuletilbod i annan Ja Gjennomført kommune A D Spesialpedagogisk ressursgruppe Ja Evaluering etter 2 år for barnehagane A D Fleire lærlingeplassar Nei A D Oppfølg. innsparingskrav ØP Ja A C Samling eldreråda Shl m.m Ja A C Interkomm. helsesamarbeid Ja Vår del av løn til felles prosjektleiar eigendel A C Auka beman. og komp.heving PPT Nei M.a. nytta ingen tilsette dei avsette kompetansemidlane, ref. økonomikommentar ovanfor Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 37

38 Ansvar 1200 Lønn og personal Oversikt: Tenestetilbod: Lønnsutbetalingar (for eigne tilsette og tilsette i kyrkja), rådgjeving innan personalområdet, lov- og avtaleverk, rapporteringar til andre offentlege etatar (t.d. pensjon, AA-register, forskotstrekk, arbeidsgjevaravgift, fråvær), avstemming mot rekneskap, refusjonar, tilsetjingar, utarbeiding av ulike retningslinjer og reglement, prosjektleiing i prosjekt som t.d. Saman om ein betre kommune, (kompetanse- og rekrutteringsplan), utviklingsprosjekt for reduksjon av sjukefråvær. Brukargruppe: Tilsette, einingsleiarar, NAV og kyrkja. 5 tilsette - 4,1 årsverk, derav 0,5 årsverk mellombels knytt til prosjekt. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Det er tilsett vikar for personalrådgjevar som i dag er konstituert leiar for Lønn og personal. Leiar og personalrådgjevar har behov for ein del kurs og opplæring innan lov og avtaleverk. Stadige endringar i lov- og avtaleverk gjev behov for kurs og oppdateringar. Me arbeider fortløpande med utarbeiding og revisjon av rutinar / reglement / planar i samsvar med krav i lov, forskrift og sentrale retningsliner, og knytt til politiske og administrative vedtak i kommunen. Ny elektronisk skjematisk løysing for interne skjema, som i 2014 skal vidareutviklast til ei fullelektronisk løysing i samarbeid med leverandør, blei innført. Me arbeidar vidare med tilrettelegging, utvikling og tilpassing av kvalitetssystem som blei innført i 2012, og har hatt stort fokus på opplæring til einingsleiarane og introduksjon til dei tilsette på einingane. Det blir vidare fokus på utvikle ei kvalitetshandbok beståande av prosedyrar får dei ulike einingane. Eininga administrerte og gjennomføring av medarbeidarundersøkinga. Elektronisk rekrutteringssystem som blei innført i årsskifte 2011 / 2012 ser ut til å virke godt utan store tekniske problem og startvanskar. Integrasjon mellom rekrutteringssystem og sakarkiv system er ferdigstilt. Me har bygd opp nytt system i manuelt personalarkiv og skal i 2014 planlegga innføring av elektronisk personalarkiv. I deltek eininga i eit nytt prosjekt med fokus på kompetanseutvikling i regi av KS - Saman om ein betre kommune. Det er oppretta ei 50 % refusjonsbasert prosjektstilling for perioden som ligg til eininga. Det er i løpet av 2014 planlagt å ta inn lærling i kontor og administrasjonsfaget som eit samarbeid mellom Lønn og personal, Økonomi og Tenestetorget. Eininga skal arbeida med å innføra integrasjon mellom lønns- og personalsystemet HRM og program nytta i turnusplanlegging Notus. Eininga skal saman med Økonomi og Tenestetorget innføra intranett. Lønn og personal har i 2013 hatt 79 utlysingar via rekruttering og 85 saker i tilsetjingsnemnd. Det er vidare ført totalt 6605 lønnsbilag (kvart bilag har som oftast fleire føringar) og 1836 fråværsføringar. Lokalitetar og utstyr: Tenlege lokalitetar og utstyr. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Samla er det eit mindreforbruk i eininga, hovudsakleg pga. refusjon sjukepengar og liten aktivitet i vernearbeidet. 2. Meirforbruk på vedlikehald av lisensar som det ikkje ligg midlar til i budsjettet. 3. Meirforbruk på kjøp av tenester frå bedriftshelsetenesta knytt til arbeidsplasskartleggingar for ergonomi og lovpålagte helseundersøkingar av personell. Årsmelding 2013 Side 38

39 Oppfølging av vedtekne tiltak, K-sak 082/12: Namn på Tiltak A D Oppflg. innsparingskrav ØP Beløp Utført Kommentar Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 39

40 Ansvar 1400 IKT Oversikt: IKT har ansvaret for all IKT drift, dataustyr og støtte internt i kommunen. Tenestene er i hovudsak retta mot tilsette, politisk og administrativ leiing. Det blir også ytt tenester retta mot publikum. Eininga består nå av 3 årsverk, ny tilsett konsulent begynte i 100 % stilling 1. juli. F.o.m. 1. desember blei leiar tilsett i Vindafjord kommune og fungerer nå i ei delt 70 / 30 stilling mellom Vindafjord og Etne, medan eit IKT samarbeid blir utgreidd. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Våren 2013 lyste me ut etter ny IKT konsulent, og etter 2 søknadsrundar fekk me tilsett ein nyutdanna IKT ingeniør som begynte i juli. Etter ein opplæringsperiode i sommar / haust er han nå godt inne i jobben, og det fungerer vesentleg betre med 3 personar på avdelinga enn det tidlegere gjorde med berre 2 personar begynte hektisk i samband med innføring av nytt journalsystem for legar og helsestasjon. Det blei svært mykje støy og problem rundt denne innføringa. Det heile enda opp i nok eit byte av journalsystem på seinhausten Ei stor belastning for avdelinga, som også stort etterslep på andre arbeidsoppgåver. Største planlagde enkeltprosjekt i 2013 har vore omlegging av serverplattform, som har blitt oppdatert ifrå Windows 2003 til Windows Dette begynte i sommar og har gått utover hausten og er nå i all hovudsak fullført. Dette var heilt nødvendig for å kunne få på plass nye oppdateringar, då mange nye system ikkje lenger får støtta på den gamle plattforma me hadde. Andre tidkrevjande enkeltprosjekt har vore klargjering av ny administrativ terminalserver som bl.a. var nødvendig pga. oppgradering av KomTek. Me har også fått på plass Lync (ei løysing for å sende direktemeldingar, lyd- og videoanrop, Lync-møter m.m.), og ei ny løysing for installering av datamaskinar og programvare (System Center). Elles har det vore på det jamne med utbytting av utstyr, der me framleis slit med mykje gammalt, og det går mykje unødvendig tid og pengar på dette arbeidet. For å få bukt med dette burde me gjort nokon strategiske grep: I administrasjonen bør me standardisere på tynnklienter i staden for gamle PC-ar, og på skulane bør me få til ei leasingordning for PC-ar. Då vil me ha ein fast og føreseieleg utrulleringsplan, og me slepp å slite med alle problema som me har i dag pga. gammalt utstyr. Også oppgradering av fagsystem har i 2013 vore omtrent som tidlegare år. Enkelte oppgraderingar har vore litt på vent pga. serveroppgraderinga, men er nå utført. Me ser også ein trend blant leverandører av fagsystem at dei gjer oppgraderingane meir kompliserte enn tidlegere slik at me må leiga dei inn for å gjera jobben. Det medfører ganske betydelege meirkostnader i konsulentbruk. Me har ennå ingen vaktordning slik at dersom det skjer noko med IKT eller telefoni utanfor vanleg arbeidstid (ettermiddag, helger, ferier eller liknande) er me ikkje garantert hjelp. Dette meiner me ikkje er godt nok med tanke på bl.a. samhandlingsreforma, pleie- og omsorgssystem og beredskapen elles i kommunen. På lik linje med andre kritiske oppgåver i kommunen meiner me det snarast må lagast ei skikkeleg vaktordning! På slutten av 2013 blei det lagd ein intensjonsavtale mellom Vindafjord og Etne for IKT samarbeid mellom kommunane. IKT leiar vart tilsett i Vindafjord og jobbar nå delt 70 % Vindafjord og 30 Etne. Utover våren 2014 skal det utgreiast om me skal arbeida vidare med IKT samarbeid. Fram til dette blir avgjort har me derfor igjen redusert bemanning, og har i praksis berre 2,3 årsverk. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett Ansvar R B(e) Forbruk 2013 Resultat drift , Årsmelding 2013 Side 40

41 Kommentar: 1. Mot slutten av 2013 blei det gjort ein del større investeringar som gjorde at budsjettet blei noko overskride. Den største investeringa var eit nytt lagringssystem då det eksisterande begynte å bli gamalt og modent for utskifting, og leverandør ikkje ytte støtte lenger. Det vil også hjelpa på yting og samtidig er det framtidsretta med tanke på eit eventuelt samarbeid med Vindafjord. I tillegg blei det før jul kjøpt inn ein del felles IKT utstyr til Tinghuset. Og ca. 10 leiarar ute i einingane fekk nye berbare maskiner. Dette for å jamna ut IKT skilnader mellom avdelingane og klargjera for at alle leierane kan bruke Lync og dermed samarbeide meir effektivt i leiinga. Dette er kostnader som normalt ikkje blir ført på IKT, men me meinte det var nødvendig å gjera sentrale tiltak for å komme på eit meir likeverdig nivå i kommunen. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak A C 60 % auke bemanning IKT A C Oppfølging innsparingskrav ØP A A Oppgradering av servere / domene Beløp Utført Kommentar Ja Ja Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar K-013/13 Breiband fase Delvis Prosjekt er godt i gang og blir fullført i 2014 innafor rammene. Årsmelding 2013 Side 41

42 Ansvar 1500 Økonomi Oversikt: Økonomi har ansvaret for rekneskap, budsjett, økonomirapportering, fakturering og fakturahandsaming, skatt, innkjøp og forsikring (utanom personforsikringar). I tillegg utarbeider eininga rekneskapen for Kyrkja og ein del legat. Tenestene er i hovudsak retta mot politisk og administrativ leiing. 6 stillingar, 5,2 årsverk. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Eininga har tilsette med lang erfaring og mykje kompetanse, der fleire nærmar seg potensiell pensjonsalder dei to neste åra. I 2012 har me fått på plass ny rådgjevar økonomi (jf. tiltak i budsjett 2012), dette har styrka eininga både på kort og lang sikt og sikrar kompetanseoverføring. I laupt av hausten 2013 og våren 2014 har 3 personar gått av med alderspensjon. Elektronisk handel og elektronisk faktura hare vore sentrale hendingar i 2013 og vil framleis ha fokus i Kommune tok imot over 1600 faktura på EHF i Innkjøpsløysing som er integrert i økonomisystemet våren blei installert ved årsskiftet. Samarbeidsprosjektet med 18 andre kommunar vert vidareført fram til og med Alle i eininga er samla saman med Lønn og personal i Tinghuset, og dette fungerer veldig godt. Her er god tilgang på møterom ved behov. Me har stort sett gode IKTverktøy, men ser at det framleis er mogleg å digitalisere fleire arbeidsprosessar. Også i 2013 har eininga hatt eit fokus på å jobbe tettare opp mot einingane. Eininga har ved alle rapporteringstidspunkt (månadsrapportar, tertialrapportar og årsmelding) og i budsjettarbeidet arrangert «workshops» der alle leiarar har vore inviterte. Tilbakemeldingane har vore positive. Eininga, og kommunen generelt, har behov for meir kompetanse innafor innkjøp og oppfølging av avtalar. Eininga har tilsett ein ny person med hovudfokus på dette med oppstart sumaren Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett Ansvar R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: Rekneskapen er i all hovudsak i samsvar med endra budsjett. Mindreforbruket skuldast at eininga har budsjettmidlar til forsikringar for heile kommunen. I 2013 har desse vore betydeleg billigare enn tidlegare år. Det er eit lite overforbruk på kontroll og revisjon på Eininga har etter søknad fått avsett om lag til bruk på ny felles økonomisk programvare og opplæring innan innkjøp. Oppfølging av vedtekne tiltak, K-sak 082/12: Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A D Oppfølging inn Ja sparingskrav ØP A D Budsjett kontroll og tilsyn Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 42

43 Ansvar 1600 Utvikling Oversikt: Ansvarsområdet omfattar 1 ½ stilling rådgjevar plan, ½ mellombels stilling samfunnsplanleggar, ½ mellombels stilling som konsulent i samband med arbeid med vegadresser, 0,8 fagansvarleg plan og bygg, 2 rådgjevar byggesak, 1 rådgjevar oppmåling, ½ fagansvarleg miljø, 1 fagansvarleg landbruk, 1 rådgjevar landbruk, 0,4 brann og 1 leiar. Eininga har til saman 10,2 årsverk ved utgangen av året. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Plan: Rådgjevar plan gjekk ut i permisjon sommaren 2013, og me fekk ikkje på plass vikar før Også i 2013 vart det arbeidd med fleire private og kommunale reguleringsplanar: Kommunal plan for Lundmark, gang- og sykkelveg Etne sentrum til Mo / Steine, delvis kommunal plan for Gjerde næringsområde, E134 Stordalen, 2 planar på Øvernes, Osnes 2, Prestalio i Skånevik, Løvvik Vest. Det er også handsama klagesak på Fitjaplanen. Det er vedteken plan for overordna ROS-analyse for kommunen, eit arbeid som vart utført ved hjelp av av innleigt konsulent. I tillegg har det vore oppstartmøte for fleire private planar. Oppstart rullering av kommuneplanen sin arealdel skulle vore gjort, men dette er utsett til Derimot er arbeidet med samfunnsdelen i full gang. Arbeidet med interkommunal strandsoneplan og regional plan for areal og transport pågår framleis og tek ressursar. Det blir også brukt ressursar på kommunedelplan for ny E134 gjennom Etne og Vindfjord. Utfordringa framover vert å ha nok kapasitet til å gjennomføra sakshandsaming av private og kommunale reguleringsplanar samstundes som me skal køyre prosessar på overordna planar, irekna kommuneplanar og regionale planar. Kommunestyret har i budsjettprosessen vedteke oppretta ny planstilling frå og med Oppmåling: I 2013 er det avslutta 48 oppmålingssaker mot 60 i Det er jamn tilgang på oppmålingssaker for tida og me klarer stort sett å halde unna køen. Geovekstprosjektet starta opp 2011 var utsett på grunn av at det ikkje var nok finver til å gjennomføre fotograferinga, er fullført i Det er mellom anna levert nye ortofoto for heile kommunen. Laserdata for Etne aust er ikkje levert, men me reknar med at det blir levert i Det vert kontinuerleg gjort oppdatering av bygg, anlegg, veg, tiltaksbasen (godkjende bygg) og AR5 (arealressurskart). Kommunen er originaldatavert for alle desse kartbasane. Kommunen fekk tildelt i skjønsmidlar til innføring av vegadresser. I budsjettet for 2013 var det vedteke oppretting av 50 % prosjektstilling i 2 år til gjennomføring av arbeidet. Det vart lyst ut og tilsett, men ingen av dei aktuelle kandidatane tok i mot jobben. Me er såleis ikkje komme i gang med vegadresseprosjektet som planlagt i Oppmåling har ansvar for tilrettelegging av GIS system (geografisk informasjonssystem) i tillegg til at me deltek i produksjon av digitale planar, planmottak, planregister, vedlikehald av forvaltningsbasar m.m. Det viser seg at det er for lite kapasitet til å kunne serve alt dette på ein tilfredstillande måte. Miljø: Verdiskapingsprogrammet for Folgefonna med steinparkane ved Halvfjordingen og Åkrafjordtunet er nær ferdigstilte. Langfoss kjem våren Informasjonstavler er under arbeid. Arkeologisk utgraving aust for Etne Senter er gjennomført. Kommunen støtta arbeidet med laksefelle i Etneelva. Ekstraarbeid med rydding etter at eit vogntog med bos køyrde i elva ved Mosvingen. Det er skilta turar rundt Osnes og i Skånevik. Interkommunalt arbeid: Strandsoneplan Sunnhordland, EU sitt vassdirektiv, Regional plan Haugalandet, nye E 134. Synfaring kraftverksplanar Skålnes / Miljeteig og Årsmelding 2013 Side 43

44 Ripelselva. Aksland Kraftverk vart opna. Testprosjekt med tett oppdrettskar på Molnes. Utfordringar 2014: Fullføre Folgefonnprosjektet. Flaumlys på Langfoss. Massehandtering for Stordalsparsellen tidkrevjande. Landbruk: 163 (168 i 2012) driftseiningar fekk 40,8 (40) millionar kr i produksjonstilskott, inkl. avløysartilskot til ferie / fritid. I BU-midlar frå Innovasjon Norge Hordaland vart det til bruksutbygging på 3 (8) landbrukseigedomar løyvd (3,2 mill.). 2 (6) av desse fekk løyvd rentestøtte til lån på til saman 1,71 (10,8) mill. Det vart løyvd (32 070) i tilskot til kulturlandskapstiltak (SMIL). Det vart omsett (18 418) kubikkmeter tømmer via Vestskog. Det vart handsama 5 (9) søknadar om bygging av landbruksveg, 3 (3) om nydyrking, 8 (6) konsesjonssaker om erverv av landbrukseigedom, 8 (19) søknadar om deling etter jordlova, 1 (6) saker om omdisponering av jordbruksareal og 29 (22) saker for viltnemnda. I Etne vart det kjøpt kumjølkkvote på (24500) liter og geitemjølkekvote på 4104 (35317) l. frå staten. Det vart selt kumjølkkvote på 0 (58 510) liter. Viltforvaltning: Det vart gjeve 541 (579 i 2012) fellingsløyve på hjort. 388 (435) vart felt, noko som gav ein fellingsprosent på 71,7 (75). Det vart gjeve 182 (182) rådyrløyve. Av dei vart 61 (74) dyr felt, noko som gav ein fellingsprosent på 33,5 (41). Det vart ikkje gjeve løyve på elg i 2013 (1 i 2012, som ikkje vart felt). I mars-mai vart det gjort vårteljing av hjort. Fellingsavgifta som vart betalt inn i fjor var på ( ). Den vart sett av på det kommunale viltfondet. Byggesak: Det er registrert 59 nye byggesaker og det er skrive 49 (88 i 2012) dispensasjonssaker som er handsama av Komité Forvaltning. Fylkesmannen har klaga på 11 (2). Alle har fått endeleg avslag frå fylkesmannen. Det er skrive og sendt 356 (547) delegerte og 49 komitèvedtak i byggesaker. Det har er handsama 25 delingssøknader etter plan- og bygningslova. Som me ser er det litt mindre saksmengde i 2013 noko som også viser igjen på mindre gebyrinntekter. Ved årets utløp ser det ut til at me klarer å ta unna saksmengda. Det er i løpet av 2013 innført byggesaksmodul i Websak og dette har teke ein del kapasitet, men satsar på at dette skal gi gevinst på sikt. Her er mellom anna laga saksprosessar for ein del sakstypar som skal sikre ei trygg sakshandsaming. Det er og opna opp får at publikum kan nytte Byggsøk til innsending av byggesaker. Brannvern: Både Etne og Skånevik stasjonar har hatt ein del utskifting av mannskap pga. at fleire har gått av med pensjon i brannvesenet. Det er blitt rekruttert nye mannskap stort sett etter kvart. Det er ein del mangel på opplæring - sertifikat for stor bil, utrykkingsførarbevis, brevkurs, grunnkurs m.m. Dette prøver me å ta tak i ved auka budsjettering til føremålet. Slike kurs er svært kostbare. Det har totalt vore 26 (15) ordinære utrykkingar i 2012, 5 (8) trafikkulykker derav ei i tunnel, 3 (3) bygningsbrannar, 6 (0) skog-/grasbrannar, 6 (6) falske alarmar, 1 (1) pipebrann. Ein person omkom i bustadbrann i Skånevik i I tillegg var det ein stor oppryddingsaksjon etter vogntoget med bos som kjørde i elva på Moe. Talet på øvingar har vore i samsvar med brannordninga i 2012, og det er eit jamt høgt nivå. Målsetjinga om røykdykkarar for tunnelberedskapen er oppretthalde. Det vart også i år pålagd heimevakt i påsken for å sikre beredskapen. Innføring av nytt naudnett vil føre til auka driftskostnadar. Det er antyda årleg for Etne kommune. Naudnettet skal starte opp i test i løpet av våren 2014 og vere i drift seinhaustes kommande år. I løpet av året har det vore ein del møteverksemd med tanke på samanslåing av brannvesen, anten lokalt berre med Vindafjord (even. også Sauda og Suldal) eller eit større samarbeid på Haugalandet. Dette arbeidet har i første omgang resultert i at Vindafjord og Etne kommune har inngått samarbeidsavtale om felles brannsjef og beredskapsleiar. Ny felles brannsjef er på plass ifrå Teknisk planlegging: Det er utført teknisk planlegging av nokre mindre prosjekt ved hjelp av leigd konsulent. Me ser at det kjem stadig fleire utbyggingsoppgåver av ymse slag framover. Utfordringa blir då å ha kapasitet til å handtere dette med teknisk Årsmelding 2013 Side 44

45 planlegging enten ved leige av eksterne konsulentar eller ved å utføre noko av dette sjølv. Det er i dag liten kapasitet til slike oppgåver ved utvikling. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: / Plan er det mindreforbruk på bruk av konsulent - dette dekker opp no av meirforbruk på Utvikling / Byggesak har mindre tilgang på saker og mindre gebyrinntekter pga. det / Oppmåling har også mindre tilgang på saker og også her mindre gebyrinntekter / Brannslokking meirforbruk skuldast for låg budsjettering på godtgjersle / Alarmmottak meirforbruk skuldast for låg budsjettering på betaling til andre. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak A A Oppfølging innsparingskrav ØP A B Konsulent i 2 år for innføring av gateadresser A B Sykkelstativ Tinghuset Beløp Utført Kommentar Ja Nei Starta opp i Nei Prosjektet stoppa opp pga. kapasitetsmangel, men eininga håper på gjennomføring i år Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 45

46 Ansvar 1700 Tenestetorget Oversikt: Tenestetilbod: Post, arkiv, mottak, informasjon og telefonsentral. Lån, bustadtilskot, bustønad, skjenkesaker, avløysartilskot, sekretær for alle politiske utval, heimside / facebook side for Etne kommune, transportordning / parkering, fylgjekort for funksjonshemma, kommunale avgifter - fakturere og oppdatering, systemansvar for websak, ansvar for val m.m. Brukarar / brukargrupper: Innbyggjarane i Etne kommune og andre som ønskjer kontakt / informasjon, samt støttefunksjon for andre avdelingar i administrasjonen. Tilsette: 7 tilsette - 6,3 årsverk. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Av saker som har vore handsama i år kan nemnast: Startlån - 10 (13 i 2012) søknadar vart godkjent og utbetalt. I tillegg vart 3 saker innvilga i desember med utbetaling i (3) søknadar vart avslått. 2 saker ligg som førehandsgodkjente til eventuell utbetaling i Bustadtilskot til tilpassing - Etne kommune hadde på fond. 1 søknad vart godkjent og utbetalt. 1 sak ligg på aktiv førehandsgodkjenning til utbetaling i Bustønad - mellom 60 og 70 søknadar som ligg inne kvar månad. Det varierer noko frå md. til md. Skjenkesaker - det er innvilga 12 faste skjenkeløyve og 8 salsløyve i butikk i kommunen. 5 søknadar om skjenking ved enkelthøve vart innvilga i løpet av året. Det vart i år arrangert kurs i Ansvarleg Vertskap i samarbeid med Vindafjord kommune. Her hadde alle som har fast løyve plikt til å møta. Kurset var gratis for løyvehavarane. Avløysartilskot ved sjukdom og svangerskap / fødsel - 40 saker Infoland (sal av opplysningar til eigedomsmeklarar) - 68 saker Tenestetorget har hatt ei stabilt, men travelt år. Godt arbeidsmiljø og pliktoppfyllande arbeidstakarar. Leiar er vald inn som representant for Etne kommune i Etne Kulturhus AS. Tenestetorget var også i år aktivt med i planlegging av stand på Etnemarknaden. Flott stand og gode tilbakemeldingar. Stortingsval - valgjennomføringa gjekk bra. Mykje føre- og etterarbeid. Arkiv - her er gjort ein stor jobb med gjennomgang av alt papirarkiv frå 1965 til Det blir nå klargjort for innsending til Interkommunalt Arkiv for oppbevaring. Gått mest eit årsverk for å få gjort unna denne jobben. Utstyr er bra. Sjølve lokala er under vurdering og utbetring for å få ein tryggare og betre arbeidsplass. 3 store vindauga er skifta. Dette hjelper på varmen. Vindauga må lys skjermast. Medarbeidarundersøking 2013: Undersøkinga vart gjort for IKT / Tenestetorg. Eininga kom bra ut. Ingen graverande avvik. Låg godt over gjennomsnitt / kommune på dei fleste område. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Større postar som gir avviket er utgifter til gjennomføring av val, kontroll med skjenkeløyva og gjennomføring av kurs, større utgifter til kjøp av inventar og utstyr og kjøp av konsulenttenester. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 46

47 A B Oppfølging innsparingsvedtak ØP A A Vidareføring prosjektstilling arkiv Ja Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 47

48 Skulane felles Det er 3 skular pr i Etne kommune, og i skuleåret 13 / 14 har dei pr følgjande elevtal. I oversikta er det også med tal på kor mange born som nytta seg av ordninga med fri leksehjelp og SFO-ordninga. Klassetrinn Sum SFO Lekse- Skule Sum Sum alle trinn hjelp Enge Skånevik Rygg Sum 13/ Endring Sum 12/ Endring Sum 11/ Endring Sum 10/ Frå GSI-rapporteringa tek me med følgjande oversiktar: Årsverk undervisningspersonale i ordinær undervisning (GSI) Skuleår Enge Skånevik Rygg Sum 13/14 32,39 12,63 3,97 48,99 12/13 31,34 12,10 3,67 47,11 11/12 31,22 12,81 3,45 47,48 10/11 30,73 12,98 3,58 47,29 GSI-tal 12/13 Etne Kommunegr. 2 Gj.sn.landet Tal elevar pr berekna årsverk til undervisn. 10,9 10,8 10,6 10,6 10,6 10,7 12,3 12,3 12,3 Tal elevar pr. assistentårsv. i undervisn. 36,8 45,6 45,8 56,0 59,8 58,9 72,6 75,9 75,2 Lærartettleik i ordinær undervisning 15,3 14,6 14,3 14,4 14,4 14,6 17,0 17,0 17,0 Frå SSB si Kommune-Stat-Rapportering tek me med nokre samanlikningstal. Årsmelding 2013 Side 48

49 Kostratal - D. nivå 2 Grunnskuleopplæring Netto driftsutgifter grunnskulen i % av netto driftsutgifter i alt Netto driftsutgifter grunnskulen i kr pr. innbyggjar Netto driftsutgifter grunnskulen i kr pr. innbyggjar 6-15 år Skyss Utgifter til skyss i kr pr. innbyggjar 6-15 år %-del elevar i grunnskulen som får skuleskyss Spesialundervisning Timar spesialundervisning i % av talet på lærartimar totalt %-del elevar som får spesialundervisning %-del elevar som får spesialundervisning, %-del elevar som får spesialundervisning, %-del elevar som får spesialundervisning, SFO Utviklingstrekk og utfordringar: Skulane i Etne Etne har sidan 2010 hatt ein auke i talet på elevar som har vedtak om spesialundervisning. Frå har talet flata ut. I same perioden har del timar til spesialundervisning vore stabilt. 14,1 % av elevane i Etne får spesialundervisning og me brukar om lag 20 % av undervisningstimetalet til spesialundervisning. Etter ein nedgang i 2012 er me no oppe på same nivå som i Det har vore ein prosess på korleis me kan oppnå at fleire elevar som har små tiltak kan få eit tilfredstillande utbytte av den ordinære undervisninga. Enge skule er no inne i andre året på eit prosjekt innan relasjonell klasseleiing. Rygg og Skånevik skular er i startfasen på eit prosjekt i Vurdering for læring. Begge desse tiltaka skal føra til at fleire elvar får tilfredstillande utbytte av den ordinære undervisninga. Problemstillingar rundt spesialundervisning vil verta handsama i Tilstandsrapporten for grunnskuleopplæringa som vert lagt fram for kommunestyret i juni Haugalandsløftet Den aktive fasen av Haugalandsløftet starta opp hausten Det har vore 4 møte i den interkommunale prosjektgruppa og 4 møte i kommunal prosjektgruppe. Satsingar i Haugalandsløftet skuleåret 2013 / 14 er: Enge skule: ,8 27,9 26,7 26,3 25,7 24,9 25,5 24,9 24, ,8 49,9 43,9 48,1 48,4 46,7 24,2 24,1 23,5 23,9 18,3 19,3 18, ,3 18, ,8 13, ,1 10,6 10,7 10,1 8,6 8,6 8,4 10,7 10,6 11,6 7,4 7,5 7,1 5,7 5,7 5,5 16,1 13,9 17,1 12,3 12,2 11,8 9,8 9,8 9,7 14,3 18, , ,2 11,2 11,2 10,8 Prosentdel av innb. 6-9 år i SFO 47,2 57,1 58,2 43,2 43, ,3 61,6 61,8 Netto driftsutg til SFO pr. innbyggjar 6-9 år Etne Gruppe 2 Landet utan Oslo Relasjonell klasseleiing i regi av SEPU (Senter for praksisretta undervisning, Høgskulen i Hedmark) Prosjektet vert avslutta våren 2014 og skal då vidareførast som del av dagleg drift. Rygg og Skånevik: Skulane starta hausten 2013 opp med Vurdering For Læring (VFL) i regi av FOS. Enge skule skal koplast på frå hausten Dette er også ei satsing inn mot Haugalandsløftet. Årsmelding 2013 Side 49

50 Oversyn: Teneste 2024 Pedagogisk senter: Pedagogisk senter skal leggja til rette for kompetanseutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid i skulane. Det legg også til rette for samarbeid mellom skulane gjennom faste møte med leiinga på skulane. Teneste 2025 PPT: PPT for Etne og Vindafjord kommune er heimla i opplæringslova og arbeidet har førskuleborn, elevar i klasse og vaksne som målgruppe. Kontoret dekkjer 12 skular og 14 barnehagar og har 6 fagstillingar + merkantil stilling i 80 %. Kontoret er lokalisert i 2.etasje for kroppsøvingsbygget til Ølen skule. Vindafjord kommune har formelt ansvar for tenesta. År Nye saker Aktive saker Avslutta saker Evaluering av mål og tiltak for 2013: 1. Det er gjennom 2013 jobba målretta med å utvikla gode rutinar og prosedyrar for å halda lovpålagde fristar. Dei tilsette har delteke på kurs om Forvaltingslova. Det er utarbeida nye rutinar for før tilmeldingsperioden og prosedyrar knytt til det sakkunnige arbeidet, i nær forståing med skuleeigar, barnehagar og skular. 2. Ha ei aktiv rolle i strukturarbeid saman med skule og barnehage. Barnehagar og skular har gjennom minikurs i regi av Statped fått ny kunnskap og kompetanse om kartlegging og analyse og tiltak etter kartlegging. Målet er god systematikk, tidleg innsats og tett oppfylging. Dette skal også vera med å gje fagleg grunngjeving for tilmelding til PPT. PPT har delteke på styrarmøte, rektormøte og i kommunale arbeidsgrupper knytt til Haugalandsløftet. 3. Systemretta arbeid for PPT. Dei tilsette på PPT har delteke på kursdagar i regi av Haugalandsløftet saman med andre PPT-kontor på Haugalandet der ei veke var knytt til SePU, Høgskulen i Hedmark. Nokre av kursdagane har vore saman med rektorar og skuleeigar for å utvikla felles forståing og felles praksis. PPT-tilsette har delteke i interkommunale og kommunale kurs og nettverk. Dei har fått auka kompetanse om Skulevegring. Har delteke i God skulestart, eit samarbeidsprosjekt mellom PPT, helsestasjon, ergoterapeut og fysioterapeut i Etne kommune. Det er faste kontaktmøte mellom PPT og barnehage / skule (PP-dagar). Utfordringar: Gje fleire born tilpassa hjelp og læringsutbyte i opplæringa innanfor ordinært tilbod. Styrkja kompetansen for personalet. Oppsummering og utfordringar: T2024 / pedagogisk senter: St. meld. Nr. 30 Kultur for læring, Innst. 268, Rundskriv F-13/04 Kunnskapsløftet og Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og vidareutdanning , Udir «Innføring av valfag på ungdomssteget» er styrande måldokument og legg retning i utviklinga av grunnskulen i åra som kjem. Kompetanseutviklingsplan vart revidert våren 2009 og gjeld til Denne er tilpassa ny strategi for vidareutdanning, jf.nærare omtal ovanfor. Planen er ikkje revidert. Dette vil bli gjort våren T2025 / PPT PPT er ein viktig samarbeidspart i Haugalandsløftet. PPT har dei siste åra hatt ventelister og ikkje fått prioritert systemarbeid i stor nok grad. Det vert viktig å Årsmelding 2013 Side 50

51 prioritera systemarbeid inn mot Haugalandsløftet. For å nå måla om at fleire elevar skal nå måla i læreplanen utan vedtak om spesialundervisning, har det m.a. vore arbeidd med rutinar for tettare samarbeid mellom skulane og PPT i førtilmeldingsfasen. Årsmelding 2013 Side 51

52 Ansvar 2101 Enge skule Oversikt: Tenestetilbod utanom ordinær grunnskuleopplæring : SFO, vaksenopplæring for framandspråklege, vaksenopplæring grunnskule. Skulen har ei avdeling for multifunksjonshemma barn (Sjoargruppa). Skulen har 386 elevar i klasse. Om lag 60 elevar har plass i SFO. Brukarar: Elevar, foreldre, vaksne som får opplæringstilbod. 46 årsverk fordelt på 64 tilsette. 1 lærling (dvs. 2 i perioden aug.-des.). Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Skulen har godt kvalifiserte lærarar og bra tilgang på kvalifiserte søkarar. 4 lærarar, 1 assistent og 1 miljøarbeidar tok vidareutdanning i Plassmangel på småskulen / SFO er framleis eit problem og er ein slitasjefaktor for personalet. I regi av Haugalandsløftet er Enge skule i perioden med på eit utviklings- og forskingsprosjekt innan relasjonell klasseleiing. 9 skular på Haugalandet er med i prosjektet. Tilbakemeldingane frå lærarane er svært positive. Dette er kanskje det mest omfattande utviklingsarbeidet nokon skule i kommunen har vore med på. Etne tok imot flyktningar igjen frå hausten I oktober starta me opp igjen med norskundervisning for desse. Det har gått bra. Me har fått kompetente lærarar og lokala i gamle postbygget eignar seg godt til dette. Skulen hadde ein vellukka studietur til London i april. Det var inspirerande og me er snart ferdige med å utvikla eit system for utvikling av sosial kompetanse på alle steg - med utgangspunkt i fem grunnverdiar me ynskjer skal prega skulekvardagen. Grunntanken er henta frå skulebesøk i London. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Teneste 2027 / Norsk for framandspråklege har eit overforbruk på ca årsaka av til flytta framandspråklege barn som må ha ekstra norskopplæring i starten for å kunna fungera i ordinær undervisning. Fleire av desse tiltaka er no avslutta. 2. Teneste 2220 / Lokale til barn i skulealder har over i meirutgifter, der vel gjeld underbudsjetterte avgifter, spesielt for renovasjon. 3. Teneste 2230 / Skuleskyss ca i overforbruk. Ein del av dette er skyssutgifter til alternativ opplæringsarena Haugen Gard. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A B Studietur for Ja London reisemål - svært vellukka personalet A B Frikjøp, prosjektleiar Ja Haugalandsløftet A A Assistent for brukar Ja med særskilte behov A A Oppfølging Ja innsparingsvedtak ØP A A Valfag - opptrapping Ja Lovpålagt tiltak. A210X-31-D Ny Giv Ja Nedskjering på lærarstillingar gjort, men overforbruk på andre tenester gjorde at det totalt sett blei overforbruk på ansvarsområdet Årsmelding 2013 Side 52

53 Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 53

54 Ansvar 2103 Rygg skule Oversikt: Grunnskuleopplæring for klasse og SFO. Me har elevar frå Rygg, Enge, Grønstad og Sævareid krins. SFO er open kvar skuledag frå kl med unntak av onsdag. Det har ikkje vore behov for onsdagsope. Elevane har tilbod om SFO på Enge skule. 32 elevar om våren og 37 om hausten. 18 barn om våren og 22 om hausten i SFO. Leksehjelp til 15 elevar vår og 11 haust. Om lag 3,6 årsverk lærarar om våren og 4,36 om hausten. Rektor 0,65 årsverk. Assistentar (i skulen) 1 stk., pluss ansvarleg gjennomføring leksehjelp, til saman vel 0,58 årsverk (vår) og 0,58 årsverk (haust). Assistentar (SFO) 2 stk. i vel 0,53 årsverk (vår) og vel 0,64 årsverk (haust). Lærling i 100 % stilling hausten Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Tenestetilbod: Sist me gjennomførte brukarundersøkingar hadde me gode resultat. Me har ikkje tatt nokon dei to siste åra, men inntrykket er at brukarane våre er godt nøgde med tilbodet vårt. Personalet: Godt kvalifisert personale som er utviklingsorienterte, veldig positive, er samansveiste og som har veldig stor arbeidskapasitet og innsatsvilje. Så langt me kan nyttar me utdanna lærarar eller pensjonistar som vikar. Det fungerer svært godt. Ein tilsett var ferdig med vidareutdanning innan spesialpedagogikk våren Noko som skulen har og vil nyte godt av i framtida. Lokalitetar og utstyr: Tilfredstillande, men bygg og inventar bærer preg av å være gamalt. Ein bør pårekna ein del utvendig og innvendig vedlikehald i åra som kjem, men funksjonell og triveleg skule som er godt utstyrt med oppdaterte læremiddel (bøker, pc-ar, etc.). Forfall på utvendig vedlikehald byrjar å bli merkbart på skulen. På regnfulle dagar oppleve me m.a. at det kjem regn inn vindauga og takstein som har falt ned for å nemna noko. Einingsleiar håpar at det kan bli laga ein plan for både innvendig og utvendig vedlikehald på Rygg skule og barnehage. Skulen og barnehagen har eit godt og tett samarbeid om overgangen barnehage / skule. Førskuleborna går ca. 10 gonger a 2 ½ klokketime. Alle barn som skal gå på Rygg skule blir invitert. Me ser dette tiltaket og som viktig i samband med tidleg innsats for å auka kvaliteten i skulen. Tilpassa opplæring er eit felles utviklingsmål for alle skulane i kommunen. Det blir jobba godt med tilpassa undervisning på skulen. Med ressursen som ligg under tidleg innsats får me betre tid til tilpassa opplæring nå enn tidligare. Me er inne i fjerde året av prosjektet med å læra seg å lesa via pc. Erfaringane våre er at dette kan være eit veldig nyttig middel i begynnaropplæringa, men det er enno for tidleg å sei at det er det. I forbindelse med prosjektet var personalet på studietur til Sverige i april for å lære meir om denne metoden. Me sit i etterkant igjen med mykje god kompetanse og refleksjonar som vil komma elevane til gode. Ein slik studietur har også andre positive effektar på personalet, og me håpar og trur at me kan reisa på ein ny ein om ikkje så lenge. Skulen sitt satsingsområde for perioden er vurdering for læring (VFL). Me deltek i kommunale nettverk og interkommunale nettverk innan utviklingsområdet. Enkelt forklart går VFL ut på 4 målsetjingar: 1. Undervisa slik at elevane forstår kva dei skal læra, og kva som er forventa av dei. 2. Undervisa slik at elevane får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Undervisa slik at elevane får råd om korleis dei kan betra seg. 4. Undervisa slik at elevane er involvert i eige læringsarbeid, ved blant anna å vurdera eige arbeid og eigen fagleg utvikling. Årsmelding 2013 Side 54

55 Det er ei brei oppfatning på skulen at dette er noko som me vil kunne sjå effektar av på både kort og lang sikt. Og det er stor motivasjon i kollegiet for arbeidet med dette. For skuleåret har fleire elevar på skulen fått tilrådd spesialpedagogiske timar av PPT etter 5-1 i opplæringslova. Dei førebelse tala ser ut til at det vil være behov for minst 16 t/v med spesialpedagog, og 11,5 med assistent. I tillegg til desse elevane har me også tre elevar som har rett på timar til norskopplæring då dei er minoritetsspråklege. Slik det ser ut nå vil me klara oss innafor dei rammene me er tildelt. Me kjem tilbake til dette i 1. tertialrapport når me endeleg veit omfanget av desse tiltaka og justerer eventuelle timar. Skyss fungerer greitt i den ordninga me har i dag. Nokon har lang veg til skulen, men ikkje lenger enn at det er forsvarleg. Utfordringa ligg i at dei kjem tidleg til skulen. Enkelte elevar kjem 30 min før undervisninga startar og vert ikkje henta før 25 min etter undervisningsslutt. Desse elevane får då ein ekstra lang dag på skulen. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Me har hatt eit mindreforbruk på lønn dette året grunna fleire faktorar. M.a. har me slått ein del tenester saman med barnehagen då dette har latt seg gjere. 2. Dette vil venteleg endre seg til hausten då det ikkje ser ut til at me kan slå like mykje saman. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak A A Spesialpedagog isk hjelp etter 5-1 i opplæringslova A B Redusert undervisningstid A A Ekstra assistent SFO Rygg skule A D Oppfølging innsparingsvedtak ØP Beløp Utført Kommentar Ja Er sett i verk Ja Har sett inn lærar for dei som underviser redusert Ja Er sett i verk Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 55

56 Ansvar 2105 Skånevik skule Oversikt: Skulen er ein fådelt skule med 99 elevar fordelt på kl. SFO har 24 brukarar. 11 elevar gjer seg nytte av leksehjelp. Skulen har 18,0 årsverk fordelt på 24 tilsette. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Skulen har god fagleg kompetanse innan dei fleste fag. Ein lærar deltek i vidareutdanning i engelsk dette året med hjelp av statleg finansiering. I tillegg deltek lærar i vidareutdanning innan spesialpedagogikk. Skulen deltek i tillegg til Haugalandsløftet i «Vurdering for læring» saman med Rygg skule. Dette er eit kompetanseutviklingsprosjekt i regi av FOS. Skriva seg til lesing (STL+) er blitt eit forskingsprosjekt der alle skulane i Etne deltek. Skulen har mange i personalet over 60 år. Skulen må rekna med store utskiftingar i personalgruppa dei nærmaste åra. Arbeid med god rekruttering vil derfor vera viktig. Skulen gav tilbod til elevar i 10. kl. om å delta i «Ny Giv» satsinga, men ingen elevar takka ja til å delta. Fleire elevar som treng tilbod utanfor klasserommet gir utfordringar når det gjeld grupperom. I tillegg manglar skulen heilt møterom. Deler av skulebygningen er slitt (frå 1964) og treng i åra framover opprusting. Rundt vindaugo og gamle ytterdører er det mykje trekk. I kalde periodar med vind er det vanskeleg å få ein tilfredstillande inne temperatur. Datamaskinane i datarommet er fornya dette året. Rundt om i klasseromma er det framleis mange stasjonære og berbare pc-ar som er overmodne for utskifting. Skulen får i 2014 utstyrt klasseromma med Smart Board tavler. Desse må knytast til pc-ar og vil gi ei ny utfordring på investeringssida. Elevtalet vil i åra framover auka. Dette er positivt, men vil og medføra at talet klassar ved skulen vil auka med ein klasse frå hausten 2015 (færre saman slegne klassar). I tillegg vil det bli fleire brukarar av SFO, noko som gir utfordring når det gjeld rom situasjonen. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Det er eit overforbruk på straum og elevskyss, men refusjonar har medført at eininga går i balanse. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A D Oppfølging av Ja innsparingskrav A B Utskifting av Ja datamaskinar på datarom A A Opptrapping av 0 Ja Dekka innan eiga ramme valgfag i ungdomsskulen A210X-31-D Ny Giv Nei Ingen elevar takka ja til tilbodet Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar 080/10 A D Oppgradering av datanettverk Nei Tiltaket ligg på vent. IKT-avdelinga har ikkje hatt kapasitet til nødvendig bistand. Midlane ligg på fond. Årsmelding 2013 Side 56

57 Barnehagane felles Oversikt: Det er 3 offentlege og 1 privat barnehage i kommunen. Nedanfor følgjer tal på born i barnehagane fordelt på timar pr. veke pr Hovudopptaket pr viser rekordsøknad også i 2014 med søknader om plass til 59 nye born. 45 born går over i skulen frå hausten Timar i Enge bh Rygg bh Skånevik bh bhage B B B < 3 år > 3 år Sum Oversikta over syner utviklinga i dei kommunale barnehagane dei siste åra. Tal for er frå årsmeldingane meldt inn i BASIL (Utdanningsdirektoratet - innrapportering for barnehagar) via Fylkesmannen. Dette er tal pr i meldingsåret. I oversikta tyder < 3 år at borna vart 3 år i meldingsåret. Timar i Sum komm bh Småfolk bh Sum barnehagar bhage B B B < 3 år > 3 år Sum Denne oversikta viser utviklinga totalt i dei kommunale barnehagane, i den private barnehagen og totalt for barnehagane i kommunen i den same tidsperioden. Tala ovanfor viser ein stor auke i tal born frå 2012 til 13. Pr er det 5 born i Småfolk barnehage med heimeadresse i Vindafjord. Totalt 27 born i barnehagane har eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk (12 i Skånevik barnehage, 6 Enge, 7 Småfolk og 2 i Rygg barnehage). Det er ein auke på 1 barn frå året før. Folketalsutviklinga dei siste tre åra viser ein liten auke i talet på born i alderen 0-5 år. Etter søknadsfristen for hausten 2013 ( ) var Enge barnehage full. Enge kunne heller ikkje i 2013 kunna tilby plass til alle som søkjer. Etter utviding med midlertidige plassar i Skånevik barnehage fekk alle plass. Også Rygg barnehage var full. Etne kommune hadde full barnehagedekning sidan alle med lovfesta rett fekk plass i hovudopptaket. Ved hovudopptaket pr er det berre éin ledig fulltidsplass i barnehagane. For å få plass til alle borna som søkte ved hovudopptak 2014, må me auka opp bemanninga i dei kommunale barnehagane med 2 årsverk. Sak vert lagt fram for kommunestyret utpå Årsmelding 2013 Side 57

58 Etter frist for hovudopptak vil alle barnehagane vera fulle. Frå SSB si Kommune-Stat-Rapportering tek me med nokre samanlikningstal. Tala er frå Kostratal - C. Barnehage - nivå 2 (per ) Netto driftsutgifter barnehage i % av netto driftsutgifter i alt Netto driftsutgifter barnehagen i kr pr. innbyggjar Netto driftsutgifter barnehagen i kr pr. innbyggjar 1-5 år Korr. brutto driftsutg i kr per barn i kommunale barnehager Dekningsgrad Del barn 0 år m. barneh.pl. i % innb. 0 år Del barn 1-2 år m. barneh.pl. i % innb. 1-2 år Del barn 3-5 år m. barneh.pl. i % innb. 3-5 år Del barn i kom. bh. i % alle barn i barnehage Del barn i bh. m.opph.t. 33 t el. meir / veke Del barn i kom. bh. m. opph.t. 33 t el. meir / veke Opphald og stimulering Tal born (korr. alder) pr årsverk komm. bhg Tal born (korr. alder) pr årsverk priv. bhg Fordeling av finansiering for kommunale plassar Etne Gruppe 2 Landet utan Oslo ,7 13,5 14,1 11,4 11,7 11,7 14,5 14,6 14, ,1-4,2 4,2 3 3,2 4,6 4,2 3,5 79,8 85,2 93,8 77,6 78,4 79,3 80,4 81, ,1 98,5 97,9 96,7 96,7 96, ,1 97,1 74,6 70,4 70,7 72,6 72,2 70,5 50,9 50,8 50, ,4 84,8 82, ,3 92,4 94,1 95,4 72,3 76,2 83,9 82,5 85,9 89,1 91,4 93,2 94,6 7,2 7,5 6, ,9 7,7 6,6 7,4 6,4 6,3 7,1 6,5 6,4 Opphaldsbetaling i % 13,9 12,7 131,1 15,6 14,6 14,6 15,7 14,8 14,7 Statstilskot i % 0,3 0,3 0,5 1,2 0,8 0,8 1,5 1,7 1,3 Kom. driftsmidlar i % 85, ,4 83,2 84,6 84,6 82,8 83,6 83,5 Opningstid: Del bh m.opn.tid 9-10 t/dag ,7 74,1 73,9 57,9 58,5 58,6 Del bh m.opn.tid 10 t + / dag ,2 21,8 22,7 34,2 34,2 34,7 Tilrettelagte tiltak: Br. driftsutg. styrka tilbod alle bhg Br. driftsutg. styrka tilbod komm. bhg Del born som får ekstra ress. alle bhg Del born som får ekstra ress. komm. bhg ,4 21,5 19, ,7 15,4 14,3 15,4 16,4 14,9 18,9 22,6 13,8 14,4 16,5 17,5 18,7 19,9 Tabellen inneheld tal for Etne, gjennomsnittstal for Gruppe 2 (små kommunar med middels bundne kostnader pr. innbyggjar og middels frie disponible inntekter) og for kommunane i Årsmelding 2013 Side 58

59 landet utanom Oslo. Det går fram at me har redusert talet på born pr. årsverk. I 2013 hadde kommunen ein gjennomgang på alle dei kommunale barnehagane med tanke på likebehandling. Standarden er no 3 årsverk pr. 18 born. Sidan opningstida er på 10,25 timar, greier me ikkje ha tre årsverk heile dagen. Me ser og at mange born får spesialpedagogisk hjelp i samsvar med prioriteringa av tidleg innsats. Oppsummering 2013 og utfordringar: Haugalandsløftet omfattar born 0-16 år. Arbeidet med tidleg intervensjon i barnehagane vert då viktig i høve til å nå måla i Haugalandsløftet. Forsking viser at effekten av tiltaket auka dess tidlegare ein klarer å setja inn systematiske tiltak. På sikt vil dette vera god utnytting av kommunen sin ressursbruk innan dette fagområdet. I 2014 er barnehagane med i prosjektet «Vera Saman» gjennom Hauglandsløftet. Prosjektet dreiar seg om kompetanseutvikling i barnehagen. Kjerneinnhaldet er autoritative vaksne, relasjonbyggjing, kommunikasjon, tidleg innsats, handtering av utfordrande åtferd, implementering og organisasjonsutvikling. Prosjektet vert vidareført i Spesialpedagogisk ressursgruppe har hatt eit godt arbeidsår barnehageåret 2013/14. Sidan barnehagane har ein såkalla friressurs i tillegg til timar etter vedtak, kan spesialpedagogane vera tidleg inne med å gje hjelp. Når born vert tilviste til PPT gjennom året, kan spesialpedagogane starta arbeidet før det er gjort vedtak. Prosjektgruppa skal evaluerast mot slutten av Årsmelding 2013 Side 59

60 Ansvar 2201 Enge barnehage Oversikt: 6 avdelingar: 2 for barn under 3 år, 1 for 2-4 år, 3 for 3-6 år. Barnehagen har ope frå kl mån. til fre. og har ope heile året. Barn: 86 barn, 35 under 3 år og 51 over 3 år, om våren. Om hausten 96 barn, 31 under 3 år og 65 over 3 år. Personalet: Styrar 1 årsverk. Pedagogiske leiarar 6 årsverk fordelt på 8 personar, der 1,4 årsverk har mellombels dispensasjon frå utdanningskravet. Førskulelærarar 2 årsverk fordelt på 4 personar, der 1,8 har mellombels dispensasjon frå utdanningskravet - 1 av desse stillingane er knytt opp til arbeid med barn av flyktningar. Fagarbeidar 1,90 årsverk fordelt på 3 personar. Assistentar 10,80 årsverk fordelt på 15 personar. Lærling 1 årsverk, ein person. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Tenestetilbod: Siste halvår vart Naturavdelinga utvida frå 12 til 18 plassar. Dette vart gjort for å kunne ta imot fleire barn. Likevel var det venteliste heile året. Alle desse fekk tilbod i andre barnehagar. Også for 2014 har me høge søkjartal. Spesielt av små barn, og det kan bli ei utfordring å få plass til alle. Personalet: Består i hovudtrekk av ei stabil gruppe. Men pga. permisjonar (omsorg for eigne barn) og vanskar med å få folk med utdanning, har me hatt ufaglært personale i 2 heile og deler av nokre førskulelærarstillingane. I dei heile stillingane kom det folk med utdanning frå januar Lokalitetar og utstyr: Fornyinga på plassen ute vart gjort i løpet av mars 2013, noko som gjer at me får eit meir utfordrande og utviklande ute miljø for dei eldste barna. Me har fått pålegg frå kommunelegen om å byggje nytt toalett til Naturavdelinga. I tillegg bør me byggje eit lite tilbygg for å få litt betre plass til denne avdelinga. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Vel gjeld overforbruk på lønn, ferievikar og overtidsbetaling inkl. sosiale utgifter. 2. Resten av overforbruket skuldast pålegg om ombygging av eit skur for å kunne oppbevare vogner på ein brannsikker måte og ekstra innkjøp for å kunne tilpasse drifta etter alderen på barna. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak A B Oppfølging innsparingskrav ØP A A Vidareføring 1 årsv. førskulelærar Beløp Utført Kommentar Ja Ja Fast tilsetjing av førskulelærar Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar K-037/13 Auke med 60% assistent for å Ja kunne ta imot fleire barn på Årsmelding 2013 Side 60

61 K-037/13 Naturavdelinga frå Auke med 30% assistent for frigjering av planleggingstid for pedagogane frå Ja Årsmelding 2013 Side 61

62 Ansvar 2203 Rygg barnehage Oversikt: Gir tilbod til barn frå 1-6 år 5 dagar i veka. Open kvar dag frå kl Har eit flott nærområde som stimulerer til fysisk aktivitet og leik. Blir mykje brukt. Tilsette og barn: Våren styrar 35 %, 2 pedagogiske leiarar 200 %, 5 assistentar inkl. 2 assistentar på tiltak 441,33 %. 29 barn der 15 er under 3 år. Tilsette haust styrar 35 %, 2 pedagogiske leiarar 200 %, 1 førskulelærar 100 %, 4 assistentar inkl. 1 ass. på tiltak 304 %. 27 barn, der 12 av desse er under 3 år. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Tenestetilbodet: Barnehagen er ein 2-avdelings barnehage som er open kvar dag. Utanom onsdagen har me ein veldig god drift med fulle avdelingar i høve det personalet som er. Me ser at det vert fleire og fleire born som går 4 og 5 dagar, og færre som nyttar seg av eit to- og tredagarstilbod. Personale: Me har ei dyktig og stabil personalgruppe som forstår korleis dei kan gi barna omsorg og vekst, og samstundes som dei er flinke og tillitsvekkande i høve til foreldra. Det å ha 3 pedagogar i personalet er og ein stor styrke for tilbodet vårt. Lokalitetar og utstyr: Godt utstyrt barnehage. Lyse og godt tenlege rom. Kjekt med mange små rom i tillegg til stort hovudrom. Gymnastikksalen og biblioteket på skulen blir og mykje brukt. I tillegg har me eit fantastisk uteområde både innanfor skulegarden, men også naturen i nærområdet. For å møte etterspurnad frå føresette har me fått utvida opningstid. Dette har vore eit særs positivt tiltak, noko me har fått gode tilbakemeldingar på. Ei styrking av overgangen mellom barnehage / skule er at me frå våren skal ha felles personalmøte barnehage / skule for å læra av og om kvarandre. Me ser dette tiltaket og som viktig i samband med tidleg innsats for å auka kvaliteten av innhaldet i barnehagen og skulen. Det vil og væra eit viktig tiltak knytt inn mot det interkommunale prosjektet Haugalandsløftet. Forfall på utvendig vedlikehald byrjar å bli merkbart. På store deler av bygget har malinga byrja å flassa av. Det bør vurderast om ikkje utvendig vedlikehald må takast snart med tanke på eventuelle ekstra kostnadar viss det går så langt at me for eksempel må byta kledning. Hausten 2014 går 4 born over i skulen. Av nye søkjarar får me inn 3 nye born i løpet av våren Hausten veit me ikkje heilt endå, då hovudopptaket ikkje har vore, men dei førebelse tala ser veldig bra ut for Rygg sin del. Det ser ut til at me kjem til å ha eit høgt barnetal dei neste par åra, då det hausten 2014 berre går ut 2 born. Utviklingstrekk: Ein barnehage med brukartilbod tilpassa søkjarane, ein særs kompetent personalgruppe, god fordeling av barn på dei ulike dagane og dermed effektiv drift. Større og større etterspurnad etter Rygg som barnehage gjer at me har ei stor utfordring i høve å gi alle som ønskjer det plass. Dette er og eit utviklingstrekk som er gjeldande for heile kommunen. Barnehagen er godkjent for ca. 25 barn, så skal me møte den etterspurnaden som er må det setjast inn tiltak for å få dette til. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Eit mindreforbruk i år på grunn av at me har klart å slå saman ein del tenester med skulen / SFO. Dette får me ventelig ikkje til neste år. Årsmelding 2013 Side 62

63 Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A A Ja Har tilsett person i stillinga. Dei høge barnetala i kommunen syner at dette er eit tiltak som mogleg må halde fram ut over perioden. A A Ja Har hatt tilsett assistent på tiltaket. Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 63

64 Ansvar Skånevik barnehage Oversikt: Tilbod til barn 0 6 år. 1. mars opna nye Skånevik barnehage. Der er til saman 66 heildag plassar. Plassane er fordelt på 3 avdelingar. Frå 1. april 2013 hadde barnehagen 60 born, 15 born under 3 år og 45 born over 3 år. Frå hausten 2013 hadde barnehagen 64 born, 29 born under 3 år, og 35 born over 3 år. Opningstida er frå til 17.00, og barnehagen er heilårsopen. Barnehagen har 14,4 årsverk fordelt på 18 tilsette. Alle som hadde rett på plass ved hovudopptaket 2013 fekk tildelt plass. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Barnehagen har ikkje hatt muligheit til å ta inn søkjarar etter hovudopptak. Slik situasjonen er i dag, og ser ut for å bli neste barnehageår, kan me ikkje ta inn søkjarar i løpet av barnehageåret. Det er uheldig med tanke på tilflytting til kommunen, her Skånevik. Personalgruppa er ei stabil gruppe med god kompetanse. Alle med stilling som pedagogisk leiar / førskuleærar har godkjent utdanning. Medarbeidarundersøkinga viser høg grad av stoltheit over eigen arbeidsplass. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Skånevik barnehage har eit overforbruk. Det største overforbruket ligg på lønn. Det er sjukefråvær, ferieavvikling og overtidsbetaling som har vært ei utfordring å handtera med dagens budsjett. 2. Overtidsbetaling er budsjettert med 0. Personalet får utbetalt overtid i forbindelse med møter på kveldstid. Skånevik barnehage har i forbindelse med flytting i ny barnehage hatt ein auke i overtid som slår negativt ut på budsjettet. Overtidsbetaling skal barnehagane sjå på i fellesskap, for å finna måtar å handtera detta på. 3. I samanheng med auke i barnetalet så har det gitt eit overforbruk innanfor nokre av dei faste artane som t.d. inventar (fleire stolar og garderobeskap) og reingjeringsmateriell. Auken gjeld også for T2210 / Lokale til barnehagebarn, der t.d. straum ved dobla kostnad. Sjølv om me har fått auka budsjettramma i 2014 for straum, vil me fortsatt ha utfordringar knytt til artane innafor Barnehagen vil og sjå på korleis me skal handtera utfordringane knytt til overforbruket i budsjettet på mat i tenesteproduksjon. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A 2205 Førskulelærarstilling Ja A 2205 Auke bemanning Ja A 2205 Frigjering av planleggingsarbeid for pedagogar Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 64

65 Ansvar 2300 Kultur Oversikt: Kulturskulen er eit tilbod til alle - born, unge og vaksne - der me kan få opplæring innafor ulike kunst og kulturuttrykk (kulturlova). Dette skal skje gjennom individuell- og gruppeopplæring. Undervisninga skal leggje til rette for utøving og framsyning for publikum gjennom ulike arrangement og utstillingar. Biblioteket skal fremja opplysning, utdanning og kulturell verksemd gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre mediar gratis til disposisjon for alle som bur i landet. Det skal vera ein uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt. Det skal i sine tilbod til barn og vaksne leggja vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Innhald og tenester skal gjerast kjent og det er eit ledd i eit nasjonalt biblioteksystem. Biblioteket samarbeider med barnehagar, skular, Etne vidaregåande skule, Etne Kulturhus, omsorgstenesta, Frivilligsentralen, lag og foreiningar mfl. Hovudbiblioteket er eit kombinasjonsbibliotek for Etne kommune og Etne vgs. med 2 tilsette i 1,8 årsverk. Avd. Skånevik har 1 tilsett i 0,2 årsverk. Den norske kyrkja / Fellesrådet sitt tilbod gjeld alle innbyggjarar i Etne prestegjeld. Den / det tek i vare administrative og økonomiske oppgåver på vegne av sokna og utarbeidar mål og planar for den kyrkjelege verksemda i kommunen. Vidare fremjar samarbeid mellom sokneråda og tar vare på sokna sine interesser i høve til kommunen (kyrkjelova 14), samt forvaltar kyrkjegardar og bygg i samsvar med gjeldande lover og vedtekter (gravferdslova 3). Med omsyn til andre kulturformål er det (eller kulturlova) kommunen si oppgåve å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Kommunen skal syte for at kulturlivet har føreseielege utviklingskår og skal arbeide for å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet, m.a. gjennom økonomiske støtteordningar. Kommunen skal også verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarven vår. Totalt 5,9 årsverk. Leiar (1 årsv.) og biblioteksjef (1), avd. leiar (0,2), barne og ungdoms- / skulebibliotekar (0,5), kulturkonsulent (0,5). 8 kulturskulelærar i ulike stillingsstorleikar. Kulturskulerektor ligg inn under leiarstillinga for kultureininga. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Kulturskulen: 135 elevar, 41 på venteliste. Lengre venteliste enn normalt grunna mangel på dramalærar. Stillinga er lyst ut fleire gonger, utan at me har lukkast å få ny lærar. Mest aktivitet innafor områda instrumentopplæring / klassisk og rytmisk musikk og visuelle kunstfag. Manglande tilbod i dans og aktivitet retta mot helse og omsorg. Dette skuldast dels liten søkarmasse og mangel på kompetente søkjarar. Undervisning ved Skånevik skule, Enge skule og i Skakkesenteret. Nye undervisningslokale gir gode arbeidstilhøve for alle tilbod. Me vil halde fram med å arbeide for kommunalt samarbeid. Det er ein gjentakande utfordring å få gode søkjarar til mindre stillingar. Biblioteket: Utlån Ein auke på 11 %, eit utslag av at 2013 er det første fulle driftsåret i nytt hovudbibliotek (det var stengt 1 månad i 2012). Gjennomsnittsutlån 6,7 pr. ibuar, 40 % høgare enn gjennomsnittet i Hordaland (4,8 i 2012). Utlånet på hovudbiblioteket har auka med 14 % til utlån. Utlånet i Skånevik er stabilt med 5983 utlån. Utlån til barn har auka med 25 % til utlån besøk. Hovudbiblioteket har besøk, ein auke på 4%. Skånevik har 1800 besøk som fjoråret. Biblioteka har 1335 aktive lånarar. Det har vore 25 ulike arrangement i løpet av året med eit samla publikumstal på 1108 personar. Forfattarbesøk, foredrag, forteljarinnslag, kåseri, temakveldar, debattar, familiedagar, konsertar. «Lesesommar» - lesekampanje for barn og unge vart arrangert for første gong sommaren 2013 gjennom biblioteka i Etne og Skånevik. 150 barn / unge deltok, og Årsmelding 2013 Side 65

66 dei las og skreiv bokmeldingar av til saman 691 bøker. «Poesislam» - i samarbeid med Hordaland fylkeskommune vart det arrangert Poesislam for unge, kurs i skriving og framføring. Stor suksess, fullt påmelde kurs og fornøgde ungdommar. Etne utmerka seg svært positivt blant dei deltakande kommunane i fylket. Godt samarbeid med Etne kulturskule, som har hatt til saman 5 godt besøkte konsertar i biblioteket. Dei bidreg svært positivt som innslag på familiedagar. Det vart arrangert forfattarbesøk / astroshow med Knut Jørgen Røed Ødegård og Anne Mette Sannes (DKS) for heile mellom- og ungdomssteget på skulane i Etne og Skånevik. «Demokratisk vorspiel». Det vart arrangert 2 ulike debattar med tema stortingsval og språk med støtte frå Språkåret, Stemmerettsjubileet og Norges Bibliotekforening. Debattane vart vellukka og skapte engasjement både blant ungdom og vaksne, eit godt døme på biblioteka si nye rolle som arena for offentleg samtale og eit tiltak me håpar å kunna vidareføra. Biblioteket er svært populært og viktig for mange for tilgang til kunnskap, kulturopplevingar og høve til å møta andre i eit uformelt og hyggjeleg miljø. Målet er å ha aktivitetar for alle uansett alder, bakgrunn og interesser som kan skapa kreativitet, engasjement og fellesskap har vore eit særs aktivt år, men eksterne tilskot og billettinntekter er ikkje nok for å halda oppe eit variert tilbod. Skal me få kvalitet på innhald og muligheit til å gjera tilbodet kjent, krev det eit eige budsjett. Dette vart det ikkje rom for i 2014 og talet på arrangement må reduserast. Eit tiltak som har høg prioritet er å byggja opp Etne-avdelinga i biblioteket med lokal kultur og informasjon og gjennom dette styrkja den lokale identiteten og synleggjera kommunen på ein god og spennande måte. Me håpar å koma i gang med dette i løpet av Den norske kyrkja / fellesrådet: Ferdigstilling av den nye kyrkja har vore ein stor del av arbeidet dette året. Oppussing og tilbygg på Fjæra kapell til 100- års jubileet i oktober. Tal gravferder for 2013 var nokolunde som eit vanleg år. På personalfronten har det ikkje vore så store endringar. Kyrkjelydssekretæren har hatt morspermisjon frå jan. til des. Organisten kom tilbake frå fødselspermisjon i april. Soknepresten i Skånevik gjekk av med pensjon i nov. Utfordringane vert langt på veg dei same som dei har vore dei seinare år, men det er og kome nye til som ein vil arbeide vidare med framover: Den nye kyrkja er teken i bruk dette året, og den daglege drifta må gå seg til. Stødle kyrkje skal feira 850-års jubileum i juni og ein vil halde fram med å kalka Stødle kyrkje innan jubileet. Ein ynskjer å ha kontakt med riksantikvaren med tanke på økonomi og vøling av kyrkjene, vidare vil ein fortsetja vedlikehaldet av kyrkjer og kyrkjegardar, halda kyrkegardane fine til glede for besøkjande og sørgjande. Det kontinuerlege arbeidet med HMT. Brannsikring held fram, saman med utbetring av det elektriske anlegget i kyrkjene. Det skal arbeidast vidare med trus-opplæring i kyrkjelydane. Vasslekkasje i Skånevik kyrkje må utbetrast. Andre kulturformål: Arbeidet med ny kulturplan, inkl. delplan for idrett- og friluftsliv, kulturminner og bibliotek er påbyrja. Det er også i år fordelt midlar til lag og organisasjonar som budsjettert. I tillegg er det gitt stønad til nokre einskilde arrangement og tiltak t.d. Kulturnatt og Forteljefestivalen. Midlane i Den kulturelle skulesekken resulterer i mange gode kulturtilbod til skuleborna og Den kulturelle spaserstokken stettar ulike kulturtiltak, særskilt tiltenkt dei eldre. Kulturavdelinga har også i denne perioden bidrege i ulike delar av driftstarten for SKAKKE-senteret. Materiell og innhald som skal registrerast i Lokalhistorisk arkiv, er flytta inn i det nye lokalet. Registreringsarbeidet er så vidt komme i gong gjennom beskjeden kjøp av teneste på timebasis og dugnadsarbeid. Dette krev eige fagsystem og kompetanse og kan ikkje inngå i kommunen sitt vanlege arkivopplegg. Det må ferske budsjettmidlar til om me skal få denne tenesta fullt ut funksjonell. Fleire gode arrangement er gjennomførde: Forteljefestivalen, Ungdommens Kulturmønstring, deltaking i Kulturnatt og forfattarbesøk har alle hatt stor publikumsinteresse. Musikkråd og idrettsråd har fordelt dei årlege budsjettpostane til lag og organisasjonar. Me har som mål å få auke rådsaktiviteten gjennom å arbeide for betre Årsmelding 2013 Side 66

67 rutinar for korleis laga nyttar råda som paraplyorganisasjon. Dei bør også delta i kommunen sitt planarbeid for tenesteområdet. Idrett: Arbeidet med utbetring ved Skånevik sentralbaneanlegg er ferdig og banen er nå overtatt av kommunen ved Drift og vedlikehald. Rullesportbaneprosjekta som er vedtatt, har avventa intern avklaring om grunntilhøve og endeleg løysing for plassering. Det er gitt tilsegn om å regulere spelemidlar til kunstgrasbanen på Enge på 2,5 mill., og til ballbinge Sørstranda på Det er utbetalt 1,4 mill. i ulike tilskot frå spelemiddelordninga til Skakkesenteret (1,1 mill.) og Skånevik kultur- og idrettshall ( ). Det er handsama spelemiddelsøknader for 8,8 mill., fordelt på 3 ordinere og 2 nærmiljøanlegg. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett R B(e) forbruk 2013 Resultat drift , Kommentar: 1. Oppfølging av vedtekne tiltak, budsjett 2013 (K-sak 82/12): Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A A Forteljefestival Ja A A Bibliotek, Ja helgeavløysar A A Stødle kyrkje 850 år i Delvis Feiringa går av stabelen i byrjinga av juni A A Brannvarsling Nei Fellesrådet ser for seg å starta opp prosjektet i 2014 Skånevik kyrkje m.m. A C Idrettsrådet Ja A A Reparasjon blyglas Nei Fellesrådet ser for seg å starta opp prosjektet i 2014 Skånevik kyrkje A A BMX-banar Delvis Under planlegging bygging vår/sommar 2014 A D Oppfølging innspar- Ingstiltak ØP Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar Årsmelding 2013 Side 67

68 Ansvar 3000 Helse og sosial Oversikt: 1. Helse og sosial gjev tilbod til alle innbyggjarar etter Lov om helse og omsorgstenester, Lov om pasient og brukerrettigheter, Lov om barnevern, Lov om folkehelsearbeid, Lov om helsepersonell. 2. Alle innbyggjarane er brukarar av helsetenester. Brukargruppa av sosiale tenester er samansatt og ueinsarta; Personar med økonomiske vanskar, rusmisbrukarar, flyktningar, funksjonshemma, personar med trong for hjelp i dagleglivet, barn og foreldre som treng hjelp og støtte i foreldrerolla. 3. Ansvarsområdet har vel 45 årsverk Helse og sosialleiar: 1 årsverk 4. Barnevernstenesta: 2,1 årsverk delt på 3 personar, 2 sosionomar og 1 barnevernspedagog. 5. Bufellesskapet: 35 personer. 1 avdelingsleiar utafor turnus og 2 fagansvarlege med deler av stillinga utafor turnus 6. Fysio- og ergoterapitenesta: 4,5 årsverk. 2 kommunale fysioterapeutar, 2 heile driftstilskot til Etne Fysioterapi & Trening AS, 1 ergoterapeut i 0,5 årsverk 7. Helsestasjon Etne/Skånevik: 2,5 årsverk delt på 3 helsesystre og 0,3 årsverk lege. Ei helsesyster har vidareutdanning i psykososialt arbeid blant barn og unge. Jordmor i 0,2 stilling 8. Legetenester: 5 private fastlegeheimlar. 3,4 årsverk helsepersonell 9. Legevakt: Det er no 4 legar i legevaktsamarbeidet (3 frå september 2014). 10. Psykisk helse: 4,8 årsverk. 5 årsverk frå Sosiale tenester: 1 årsverk konsulent for funksjonshemma, og 0,3 stilling som rådgjevar helse og sosial 12. Tilsynslege: 0,5 årsverk tilsynslege ved Etne omsorgssenter, og engasjert lege i 0.1 årsverk i Skånevik Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Barnevernstenesta: Gir både hjelpetiltak og omsorgstiltak. Stabil arbeidsmengd. Ein har i meldingsåret greidd oppgåvene utan å nytta innleid konsulent for å ta unna for toppar i arbeidsmengd. Ein har nytta miljøarbeidar frå Psykisk helse inn i einskilde heimar. Ein tilsett har sagt opp, ny medarbeidar startar mars Arbeidet med å finna interkommunale samarbeidsformer og sak vert fremma våren 2014 Bufellesskapet: vert organisert i lag med Miljøarbeidstenesta hausten I samband med dette er det blitt oppretta to fagarbeidarstillingar. Ein har fått nye bebuarar i Bufellesskapet og kapasiteten er no nytta fullt ut. Avlasting vert tilbudd ut i frå leide bustadeiningar i Bustadskipinga. Miljøarbeid ytt utanfor bufellesskapet har stort press mellom anna ved brukarar som har stigande trong for miljøarbeid. Kompetansenivået er stigande og det er no få utan fagutdanning i tenesta. Fysio- og ergoterapitenesta: Private turnuskandidatar melder om ventelister. I den kommunale delen av tenesta har ein stort sett kunne tatt unna for henvendingar. Tenesta har vore tungt engasjert i utgreiingsarbeidet knytt til interkommunalt helsesamarbeid. I delar av året hatt turnuskandidat. Arbeidstilhøva er jamt gode og trivnaden blant dei tilsette er høg. Helsestasjon for barn og unge: Helsestasjonen er sentral i sjå til helsesituasjonen for barn og unge fra 0-20 år. Tilsig av barn og vaksne som vender seg til helsestasjonen held seg jamt sett i høve til tidlegare år. Store åtferdsvanskar hjå einskildpersonar er ei arbeidskrevjande problemstilling og ein ser verdien av å få til ei styrking knytt til kompetanse og tidlege innsats i høve dette. Tenesta deltek i Haugalandsløftet, har faste møtepunkt med skule og barnehage og ei gruppe for Tidleg Innsats (TI). Helsestasjon føl og opp elevar frå EVS og flyktningar. Til dette blei tenesta styrka Årsmelding 2013 Side 68

69 med 0,3 årsverk. Helsestasjon fikk nytt journalsystem fom Innkøyring gjer at det ikkje er så lett å hente ut statistikk for Det blei tilsett ny jordmor til sommaren. Legetenester: Ny samarbeidsavtale mellom kommunen og privatpraktiserande legar trådde i kraft ved byrjinga av året. Avtalen har skapt eit betre samarbeidsklima ved at ein har fått rydda i ansvarstilhøva, og ført til at legestyrt forbruk i større grad vert finansiert av legane sjølv. To legar slutta i 2013 og to nye vart tilsett. Begge kontora har nå nye apparat for måling av EKG, Spirometri og 24t blodtrykk. I tillegg har ein gradert opp store delar av IKT-utstyret og bytta ut slitt inventar. Ein har vidare bytta ut journalsystemet i tråd med legane sine ønskjer, fått etablert elektronisk meldingsutveksling mellom legekontoret og andre kommunale helsetenester og lagt til rette for meldingsutveksling med helseføretaket. Ein har og fått i rekrutteringsmidlar frå Helsedirektoratet. Desse har vorte nytta til dekking av nyinvesteringar (m.a. journalsystemet), rekrutteringskostnadar (annonsar, reiser og liknande), kompetansebygging for tilsette (Noklus-kurs), etableringstilskot og flyttegodtgjersle for nye legar. Lokala er fortsatt slitte, men ein har bytta golvbelegg på eit kontor og fått delfinansiert bytte av resepsjonsluke i Etne. Ein har eit stort overforbruk på sekretærressursane og tiltak er sett i verk for å freiste å bøte på dette. Ein har mellom anna fått i OU midlar frå KS og ein driv nå å implementera LEAN i tenesta. Legevakt: Legevaktsamarbeidet fungera bra, men samarbeidet er sårbart. Det vart gjennomført ei ROS analyse jan 2014 som syner at vaktbelastinga er stor, at det er stor bruk av innleidde og at risikoen for feilvurderingar såleis er til stades. Psykisk helse: Psykiatrisk sjukepleiar har sagt opp 40 % av stillinga si. Prosess er i gang for å finne erstattar. Tenesta melder om stor pågang og pressa tenester. Ein har fått tilført 0,20 årsverk og vonar at dette skal bidra positivt til å lette presset på dei tilsette. Kontorfasilitetane er lite tilfredsstillande og det er sterkt ønskeleg med meir tenlege og betre tilpassa lokalar for Dagsenteret. Sosiale tenester/tenester for funksjonshemma: Konsulent for funksjonshemma gjekk ned i 60 % stilling. Ressursane er tilført Bufellesskapet som skal sakshandsame saker for denne brukargruppa. Det er lagt ned mykje arbeid i å få etablert ei koordinerande eining (KE) Tilsynslege i institusjon. Ny tilsynslege starta opp september i 50 % stilling. I tillegg er det ein lege som jobbar innleidd i 10 % i Skånevik. Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett Ansvar R B(e) forbruk 2013 Helse og sosial , HS avd. 1 Bistand omsorg , HS avd. 2 Bistand omsorg , Resultat drift , Kommentar: 1. Inntekter for ressurskrevjande tenester har vore budsjettert lågt då desse er vanskelege å estimere. I tillegg har ein hatt endringar i brukargruppa som har komplisert bilete ytterlegare. Budsjett for 2014 vil bli justert med utgangspunkt i nye tal. Totalt sett gjer dette at eininga kjem ut med eit mindreforbruk som ein søkjer om å få overført til fond for investering/oppgradering av inventar og utstyr. 2. T har eit stort overforbruk på mange postar. Dette vert langt på veg dekka av tilskot ( ) frå Helsedirektoratet som tilsvarande er ført som inntekt. Elles er det eit stort overforbruk (720 ) knytt til bruk av helsepersonell, og vegleiing av nye legar. Dette ventar ein vil endre seg noko som følgje av at trong for vegleiing vil minske og at ein jobbar med interne prosessar knytt til helsepersonellet sine arbeidsoppgåver. Årsmelding 2013 Side 69

70 Oppfølging av vedtekne tiltak, K-sak 080/12: Namn på Tiltak Beløp Utført Kommentar A A Tilsynslege i Ja sjukeheim A A Vidareføring av vedtak ressurskrevjande tenester A A Krisesenter Vest IKS Ja A B Oppfølging innsparingskrav ØP A C Interkommunalt dagog aktivitetstilbod Ja Oppfølging av andre politiske vedtak og tilleggsløyvingar: Saksnr. Namn Beløp Utført Kommentar 037/13 Dekking av Utstyr til lyddemping Nei Me er i dialog med Sinus Ingeniørten. i Stavanger etter innspel frå Haugaland HMS senter - forventa sluttført /13 Auke ressurkrevj. tenester Ja 064/13 Etablering av ny brukar i bufellesskapet Ja Årsmelding 2013 Side 70

71 Ansvar Etne og Skånevik omsorgssenter Oversikt: Pleie og omsorgseininga yter tenester både til heimebuande og i 2 sjukeheimar i kommunen. Tenestene er særleg retta mot: Eldre som treng kommunale pleie- / omsorgstenester eller praktisk bistand på grunn av sjukdom, funksjonshemming eller alder. Andre, også yngre, som treng hjelp etter sjukehusopphald eller har langvarige sjukdomar. Alvorleg sjuke som ønskjer å avslutta livet i heimen eller i institusjon. Omsorgsbustader, ved Tusenfryd har det stått ledig 1 bustad heile året. Sum årsverk i PLO er : 75,58 årsverk, av dette Etne omsorgssenter: 52,03 årsverk, fordelt på : Felles Adm., aktivitør, kjøkken 6,32 årsverk : Sone 1 inkl. Dementavd. 21, : Sone 2 24, : Skånevik omsorgssenter 23,55 Tenestetilbod Etne Skånevik Sum heile PLO Des 12 Des 13 Des 12 Des 13 Des 12 Des 13 Heimehjelp Heimesjukepleie/ Personleg hjelp Matombringing / matabonnement Tryggleiksalarm Bustader med heildøgn pleie- og omsorg Omsorgsbustader: Privat/utpeikingsrett Institusjonsplassar Av desse til avlastn. / korttidsopph. / rehabilitering Dagopphald, sjukeheim Omsorgsløn Tabell 1: Tenestemottakarar i Etne og Skånevik desember 2012 og desember Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Pleie- og omsorgsavdelinga har til saman 44 institusjonsplassar som har vore godt dekka i PLO merkar at samhandlingsreforma blei satt i kraft frå Sjukehuset har stadig kortare liggetid på pasientar og skriv ut meir alvorlig pleietrengjande og alvorleg sjuke pasientar, som krev komplisert sjukepleie og vidare behandling i institusjon i kommunen. Me må betale per døgn for utskrivingsklare pasientar som kommunen ikkje har kapasitet til å ta imot. Dette fører til auka press på institusjonsplassane. Det har vore periodar med overbelegg ved begge omsorgssentra i Totalt har kommunen betalt døgnmulkt for 66 liggedøgn. Samhandlingsreforma har ført til at heimebuande som treng plass i institusjon må haldast lengre i heimen med forsterka tenester frå heimetenesta. Erfaring med samhandlingsreforma viser at kommunen er avhengig av å auka standarden på medisinsk teknisk utstyr, samt auka opp budsjett for medisinar og spesialsjukepleiar kompetanse for å ivareta pasientar som blir overført til Årsmelding 2013 Side 71

72 kommunehelsetenesta. Etne omsorgssenter har fått innvilga 1 mill. for oppgradering av utstyr i 2013 / 14. Med tanke på overføring av pasientinformasjon mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, så er PLO per på nett med Helse Fonna gjennom HelseNett. Det har kosta , og vil tryggja informasjonsoverføring mellom kommunen og spesialisthelsetenesta. Talet på demente vil i følgje prognosen bli dobla fram mot 2040, frå dagens nivå på om lag til Ca 50 % av alle demente bur i dag utanfor institusjon, om lag 80 % av bebuarane ved omsorgssentra har diagnosen demens. Ein føresetnad for å gje pasientane hensiktsmessig behandling og omsorg er at pasientane blir tilstrekkeleg utreda. Eit demensteam blir framhaldt som ein metode for å følgja opp demensarbeidet i kommunen. Kommunen treng å få tilført spesialkompetanse og auka årsverk med 50 % for å ivareta demente i tråd med statlege føringar. Demensplan 2015 pålegg alle kommunar å ha eit dag aktivitetstilbod for demente innan Etne kommune må starta arbeidet med å etablera dette. Skal kommunen klara å få etablert dette i tråd med føringane krev det auke i årsverk med 50%. Talet på brukarar i heimesjukepleie har gått opp med 8 brukarar i perioden 2012 / 2013 jf. tabell. Det som ikkje kjem fram er at mange av brukarane og har fått auka opp tenesta i heimen. Talet på brukarar med heimehjelp har gått opp med 9 brukarar i perioden 2012 / Ein del har fått auka opp tildelt tid på heimehjelp, som følgje av at dei nå bur lengre i eigen heim. Tenesta kjem ut med ei mindreinntekt totalt på for Etne og Skånevik. Dette skuldast at dei fleste som mottek tenesta heimehjelp er einslege og betalar minsteabbonement. Ved Etne omsorgssenter er det per full dekning av fagpersonell på sone 1 og sone 2. Dette er ei svært positiv utvikling. I Skånevik slit me med å oppretthalda fagkompetansen. Det er vanskelig å rekruttera og det har vore nytta innleige frå vikarbyrå heile året. Kostnad for innleige frå vikarbyrå ved omsorgssenteret utgjer , noko som er mindre enn i Dette skuldast at ein sjukepleiar som har vært i fødselspermisjon nå er tilbake i stillinga si. For å avvikla sommarferien med forsvarlig fagkompetanse har det vore naudsynt å nytta vikarbyrå. Det har og vore utbetalt stimuleringstilskot for å oppmoda eigne tilsette til å ta ekstra vakter i ferien. Det er det ikkje budsjettmidlar for stimuleringstilskot. Det er 4 lærlingheimlar i pleie og omsorg. I august 2013 vart det tilsett kreftsjukepleiar i 50 % stilling. Grunna manglande kontorplass har Etne omsorgssenter oppgradert kontora for å tilretteleggja for ein ekstra arbeidsplass. PLO har hatt stor nytte av utstyret AV-medier - telemedisin / videokonferanse. Fleire tilsette i kommunen har teke vidareutdanning via videokonferanse. Utstyret har og vore flittig brukt til møter mellom våre samarbeidskommunar. Dette fører til meir effektiv utnytting av arbeidstida til våre tilsette, og kommunen sparer reiseutgifter. Dette er positiv utvikling for alle tilsette i kommunen som kan nytta utstyret. Utstyret er delvis finansiert ved tilskot frå Fylkesmannen. For 2014 må me søka å koma i balanse med budsjettet. Dette vil ein gjera med å endra retningslinjer for å kunna nytta vikarbyrå. Fråvær vil me prøva å dekka opp med å nytta eigne vikarar. Slik situasjonen er i dag ved Skånevik omsorgssenter vil me fortsatt vera nøydt til å nytta vikarbyrå for å oppretthalda forsvarleg drift ved omsorgssenteret. Det er innvilga for å dekka opp for meirkostnaden ved å nytta vikarbyrå. Me vil fortsatt ha fokus på å rekruttera fast sjukepleiarkompetanse til Skånevik omsorgssenter. Tekniske hjelpemidlar ved Etne omsorgssenter er i ein dårlig stand. 3 av personheisane er blitt erstatta i 2013, kostnad Det vil bli lagt inn fleire tiltak for 2014 med nødvendig oppgradering av anna medisinsk teknisk utstyr og interiør. Etne omsorgssenter har som nemnt fått innvilga for oppgradering av Årsmelding 2013 Side 72

73 inventar og utstyr, som vil bli utført i løpet av Skånevik omsorgssenter har fått innvilga for å oppgradera det fysiske arbeidsmiljøet i løpet av Totalt i PLO er det 16 tilsette over 60 år som har krav på den 6. ferieveka. Det låg ikkje inne i budsjettet for 2013, men me har fått tildelt for å dekka opp for denne ekstra ferieveka i PLO har vidare fått innvilga for yttertøy til tilsette i heimetenesta. Me vil i samråd med tillitsvalte og verneombod søka å finna ei god løysing for korleis dette skal nyttast. For tryggleiksalarm / velferdsteknologi eig og driv PLO ein alarmpark på omlag 70 tryggleiksalarmar. Det har i løpet av 2013 blitt utført noko oppgradering, jf. innvilga midlar. Innan 2017 skal det leggjast om frå analog til digitalt system (fristen er utsatt frå 2016 til 2017), samtidig som kommunane blir utfordra på å utnytta den mogeligheita som ligg i å utvikla velferdsteknologien for sine innbyggarar. Dette krev at kommunen må erstatta alle analoge alarmar innan Del av tiltak tryggleiksalarmar 2013, , er søkt overført til Økonomisk resultat: Rekneskap Buds(end) Avvik %- Budsjett Ansvar R B(e) forbruk Pleie og omsorg, felles , PLO avd. 1 Etne , PLO avd. 2 Etne , PLO avd. Skånevik , Resultat drift , Kommentar: 1. Totalt for heile pleie og omsorg viser årsresultatet eit meirforbruk på Etne har eit meirforbruk på vel og Skånevik vel Lønsutgiftene for A3500 ligg innanfor rammene i budsjettet og totalt sett viser ansvaret eit meirforbruk på For A3501 viser lønsutgifter eit meirforbruk på vel Sone 1 har hatt fleire vakante stillingar og har hatt eit høgt sjukefråvær fyrste halvår av Det er brukt vikarbyrå for i perioden for å dekka opp vakante stillingar, sjukevikar og ferieavvikling. Sone 1 har ikkje nytta vikarbyrå etter Det er nå tilsett fagpersonell i alle vakante stillingar. Sone 1 har 6 personar som er over 60 år som har avvikla den 6. ferieveka, noko det ikkje var budsjettmidlar for i A ønsutgifter viser eit meirforbruk på Sone 2 har nytta innleige frå vikarbyrå berre i ferieavviklinga, for Avdelinga blir driven med stabil bemanning. Det er tilsett fagpersonell i alle stillingane. Sone 2 hadde i andre kvartal 3 langtidssjukemeldte som tilsvara ein stillingsprosent på 200 %, samt ein del korttidsfråvær. Det har blitt dekka opp med innleige av eigne vikarar, noko som har ført til overskriding i forhold til budsjett sjukevikar. Sone 2 har også overskriding på andre vikarar, til dømes ferievikarar og andre vikarar. Sone 2 har hatt 2 lærlingar med 80 % løn fyrste halvår. Det er med på å auka lønskostnadane. Sone 2 har 6 personar som er over 60 år som har avvikla den 6. ferieveka. Heller ikkje her var det budsjettmidlar. 5. Resultatet for A3504 viser eit meirforbruk på vel Skånevik omsorgssenter har 1,8 årsverk vakant sjukepleiarstilling. For å dekka opp dette må me nytta vikarbyrå. Hittil i år utgjer det totalt , noko som er ca lågare enn i Skånevik omsorgssenter har hatt eit høgt sjukefråvær i år. Skånevik har 3 langtidssjukemeldte, dette utgjer om lag 225 % stilling. Det har vore leigt inn vikarar i desse stillingane. Sjukefråværet er ikkje arbeidsrelatert. 6. A3500 og A3504, T2344 og matvarer/matombering viser meirforbruk i Etne netto med Skånevik syner eit netto meirforbruk på matvarer med Skånevik omsorgssenter har eit høgare matbudsjett per bebuar enn Etne. Budsjett på matvarar har ikkje vært justert for prisstigning siste 10 år. Årsmelding 2013 Side 73

74 7. A3500 Etne omsorgssenter, reinhaldsmateriell viser eit meirforbruk på kr A3504 Skånevik omsorgssenter viser eit meirforbruk på Dette skuldast at me våren 2013 hadde smitteregime grunna norovirus / svineinfluensa, samt at me er nøydd til å ha lager på reinhaldsprodukt. Rekneskapen viser også eit meirforbruk på vaskeritenester på Noko av dette kan sjåast i samanheng med smitteregime. 8. A3500 Etne omsorgssenter har eit meirforbruk på medisinar på A3504 Skånevik omsorgssenter på i høve budsjett. 9. A3500 / teneste 2610 og 2611 drift av omsorgssentra viser at Etne omsorgssenter har eit meirforbruk på straum på kr Det skuldast ein kald vinter / vår og dårleg isolert byggningsmasse. Skånevik har eit meirforbruk på straum / olja i perioden med A3500 / døgnmulkt / utskrivningsklare pasienter, har meirforbruk på Etne omsorgssenter har betalt (32 liggedøgn) og Skånevik omsorgssenter har betalt (34 liggedøgn) i perioden. Nokre av desse døgna er etterslep frå des. 2012, som vart fakturert Kommunen hadde i vår ikkje kapasitet til å ta imot alvorleg sjuke pasientar, dels grunna fullt belegg og stenging av omsorgssentera dom følgje av smitte. Det medførte liggedøgn på sjukehuset. Det har i periodar vore overbelegg ved begge sentera. Skånevik har hatt bebuarar inne på fleire avlastningsopphald. Det er ein lovpålagt teneste. Avlastningsopphald er gratis for brukaren og gir med det ikkje inntekt for institusjonen. 11. A 3500 / brukarbetaling i institusjon ligg over budsjett i Etne med og i Skånevik med Brukarbetaling praktisk bistand viser totalt ei mindreinntekt på for Etne og Skånevik. Brukarbetaling matombering i Etne syner ei mindreinntekt på , medan Skånevik har i meirinntekt. Brukarbetaling tryggleiksalarm ei mindreinntekt i Etne. Skånevik har ei meirinntekt på Skånevik har investert i oppgradering av tryggleiksalarmar og nøkkelboksar. 12. Relatert til omsorgsløn - A3500 og A 3504, så har 2 personar per i dag vedtak om omsorgsløn frå PLO. 13. Etne omsorgssenter er eit dyrt bygg og drifta. Spesielt gjeld dette om vinteren, med dårleg isolerte vegger, golv og tak, samt vindauger. Noko som medfører høge fyringskostnadar. Pasientrom i den eldste delen av bygget er mørke og tilfredsstiller ikkje dagens krav til standard for våre bebuarar eller som arbeidsplass for våre tilsette. Lysforholda på romma er av ein så dårlig kvalitet at personellet har problem med å utføra sjukepleieprosedyrar og må nytta hovudlykt. 14. Det er lyst ut fleire faste ledige stillingar innan PLO. For tida er alle stillingane ved Etne omsorgssenter besatt med rett kompetanse, og me arbeidar aktivt med å få på plass sjukepleiarkompetansen ved Skånevik omsorgssenter. 15. Det er tilsett kreftsjukepleiar i 50 % stilling i kommunen. Ho har kontorplass tilrettelagt ved Etne omsorgssenter. Kostnad for oppgradering av kontor og arbeidsplass vart ca , som me ikkje har dekning for i budsjettet. 16. Etne og Skånevik omsorgssenter har hatt utbrot av Noro Virus og Svineinfluensa. Det har ført til auka kostnadar innan løn, då tilsette som blir råka må vera i karantene i 48 timar etter siste utbrot. Avfall blir å rekna som spesialavfall og må handterast etter strenge reglar. Vask av tøy som er nytta til sjuke pasientar må handterast som smitte, og fører til auka vaskeri kostnadar. 17. Vikarbyrådirektivet vart innført frå Det har ført til auka kostnader for innleige av vikarar frå byrå. Vikarbyrået nyttar nå KS-satsar pluss påslag. Det gir auka lønskostnadar for ein sjukepleiar utgjer dette 64 per time pluss ekstra påslag for ulempetillegg. Totalt for 100 % stilling utgjer dette per år. Dette kan forklare ein del av meirforbruket på A3501 og A3504. Årsmelding 2013 Side 74

75 Ansvar 3600 NAV kommune Oversikt: Tenestetilbod: NAV Etne kommune gjev tenester etter Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga kap. 4. Tilbodet er i hovudsak økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad. Hovudmål er fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Brukarar/ brukargrupper: Brukargruppa er variert. Ho inneheld personar med nedsett funksjonsevne, personar med økonomiske problem, rusmisbrukarar og innvandrarar. I 2013 nytta 68 ulike brukarar tilboda våre, mot 41 i Ei forklaring til denne auken er busetjing av flyktningar, og generelt noko større pågang av ungdomar som søkjer om supplerande sosialhjelp. Tilsette: NAV Etne har 7 tilsette totalt, 4 statleg tilsette og 3 kommunalt tilsette. I 2013 var det 2 kommunalt fast tilsette, utanom NAV leiar. Begge desse to er sosionomar, den eine i 100 % stilling og den andre i 65,8 % stilling. Det vart tilsette ein sosionom i 100 % stilling hausten Denne stillinga er statleg, men personen arbeider 60 % med kommunale oppgåver. I tillegg leiger NAV ein 20 % stilling frå Helse og sosial. Denne personen er utdanna sosionom og har mange års erfaring frå sosialtenesta. I hovudsak vart denne personen brukt som rådgjevar og saksbehandlar i saker etter behov. Oppsummering 2013 og utviklingstrekk: Tenestetilbod: Me hadde i 2013 ingen klager til Fylkesmannen. Me har god kvalitet på arbeidet vårt, og i 2013 hadde me kort saksbehandlingstid gjennom heile året. Det har ikkje vore over tre vekers saksbehandlingstid i heile NAV Etne fekk også i 2013 flotte resultat på brukarundersøkinga. Brukarundersøkinga i NAV blir gjennomført i veke 35 kvart år, og alle som er innom kontoret blir oppmoda til å delta. Samla resultat for stat og kommune viser at gjennomsnittleg nærare 94 % av brukarane våre er nøgde med det arbeidet vi gjer, dette er ein oppgang frå resultatet i 2012 som var rundt 91 %. Dette resultatet er me svært nøgde med, og det viser at me jobbar rett i forhold til brukarane våre. Oversikta nedanfor syner at Etne skorar høgare enn snittet både i Hordaland og Sunnhordland på alle områda. Sammenligning av kontor opp mot tjenesteområde og fylket (prosentandel enig i utsagnene) I 2012 tok me i bruk eit leiarverktøy kalla leiing i kontinuerlig forbetring (LKF). Me har blant anna tavlemøter kvar veke kor me tydeleg ser produksjonen vår og kva me må ha fokus på frametter. NAV Etne har hatt flotte resultat når det gjeld målekortet vårt Årsmelding 2013 Side 75

Årsmelding 2012 K-sak 036/13. Etne kommune

Årsmelding 2012 K-sak 036/13. Etne kommune Årsmelding 2012 K-sak 036/13 Etne kommune Årsmelding for Etne kommune 2012 Kommentar frå rådmannen... 3 Politisk organisering... 6 Målstyring... 7 Fokusområde A: Brukar og teneste... 8 Fokusområde B: Organisasjon

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Årsmelding 2015. Etne kommune

Årsmelding 2015. Etne kommune Årsmelding 2015 Etne kommune Årsmelding for Etne kommune 2015 Innleiing... 3 Politisk organisering... 5 Målstyring... 6 Fokusområde A: Brukar og teneste... 7 KOSTRA-tal... 8 Fokusområde B: Organisasjon

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Årsmelding 2011. Etne kommune K-sak xxx/12

Årsmelding 2011. Etne kommune K-sak xxx/12 Årsmelding 2011 Etne kommune K-sak xxx/12 Årsmelding for Etne kommune 2011 Kommentar frå rådmannen... 3 Politisk organisering... 5 Kommunestyret... 6 Målstyring... 7 Fokusområde A: Brukar og teneste...

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon Rapport Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon 25.03.2015 1 1. Innleiing Rapporten omhandlar arbeidet i arbeidsgruppa Sparepakke 3 Administrasjon som har vurdert mulige innsparingar i administrasjonen,

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 28.10.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 16:45 Saksnr til og frå: 071/13-074/13 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Formannskap 11.11.2014 083/14 VBA Komite Drift 12.11.2014 035/14 VBA Komite Forvaltning 13.11.2014 105/14 VBA Formannskap 18.11.2014 088/14 VBA Sakshandsamar:

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring Budsjettutvalet 15.11.2010 Til stades: Odd Arne Kroken, Anne-Lise Marstein, Magny Hilde, Beate Stø, Torbjørg Graffer Myrhaug. Frå administrasjonen: Egil Haug og Karl Viggo Waldersløw, referent. 1. Kommentarar

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.06.2011 039/11 HASO Kvam heradsstyre 20.06.2011 065/11 HASO Avgjerd av: Saksh.: Hans Atle Soldal Arkiv:

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 201202903-10 Arkivnr. 111 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 23.08.2012 BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN SAMANDRAG 1.

Detaljer