Høykonjunktur og kapasitetsutfordringer

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013

2 Høykonjunktur og kapasitetsutfordringer All time high er et dekkende utrykk for situasjonen i næringslivet i Stavanger-regionen når vi oppsummerer Endelige tall er ikke klare ennå, men trolig har verken verdiskaping eller antall arbeidsplasser nådd slike høyder før. Det er imidlertid også lenge siden én del av næringslivet har vært så styrende for utviklingen industrielt og samfunnsmessig. Olje- og gassklyngen vår er den største i Europa, uansett om vi måler størrelsen på produksjonen som styres fra den, eller verdiskapingen knyttet til utvikling og drift av feltene. De siste årene har vært preget svært høy lønnsomhet og aktivitet, drevet av høy oljepris. Bedrifter med utsikter til stor fortjeneste trenger kapasitet og kompetanse for å konkurrere om stadig større og mer kompliserte oppdrag. Løsningen har for mange blitt å overby konkurrenter i kampen om arbeidskraft. Noen bedrifter begrunner etableringer i andre deler av Norge med mindre press i arbeidsmarkedet utenfor Stavanger-regionen. Globalt sett ser olje- og gassbransjen av begrenset størrelse og kompetansen er spesialisert. Virkningen har vært en kostnadsspiral som påvirker mange regioner der olje- og gassindustrien er sentral. Hos oss har tilstrømming av arbeidstakere fra andre land og bransjer til den godt betalende energiklyngen drevet etterspørsel og skapt et prisnivå på boliger i de mest sentrale områdene som andre yrkesgrupper har problemer med å følge. Offentlig sektor og vår viktige mat- og måltidsklynge er blant dem som føler presset. I siste halvår av 2013 vokste det frem en klar erkjennelse også i energibransjen av at kostnadsnivået er i ferd med å bli en betydelig trussel. Selv en mindre reduksjon i oljeprisen kan medføre tap i mange planlagte prosjekter og historien forteller oss at oljeprisen er alt annet enn stabil. Flere selskap har iverksatt kostnadssparende og effektivitetsfremmende tiltak. Sett fra et regionalt perspektiv der olje- og gassbransjen direkte utgjør over 30 prosent av den totale sysselsettingen og skaper grunnlaget for betydelige deler av den resterende kan slik omstilling være smertelig. Men den er trolig helt nødvendig. Vår energiklynge er del av et globalt marked og bare konkurransedyktig om den produserer sine varer og tjenester bedre eller billigere enn andre. Tross storfunnet Johan Sverdrup, blir utfordringen til vår energiklynge i stadig større grad å finne markeder i resten av verden for sine produkter og tjenester. Regionen har flere næringsstrategiske utfordringer. Energi-klyngen må ha de beste kår for å sikre sunn og fremtidsrettet utvikling. Samtidig må vi legge til rette for andre næringer eksisterende og nye - som kan klare konkurransen med oljå om arbeidskraft og kapital. Vår vurdering er at føringene i Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen , som ble vedtatt politisk i Greater Stavangers partnerkommuner i 2013, gjør nettopp det. Næringsplanen slår fast at vi har særlige muligheter knyttet til energi og mat derfor har også Greater Stavanger spesifikke aktiviteter knyttet til disse klyngene. Samtidig bygger planen på en grunntanke om at sunn næringsutvikling skjer som følge av at mer lønnsom virksomhet får anledning til å utkonkurrere mindre lønnsom virksomhet. Derfor er hovedinnholdet i planen knyttet til generelle drivere som kompetanse, nyskaping, infrastruktur, offentlige tjenester, internasjonalisering og attraktivitet. På samme måte er Greater Stavangers virksomhet innrettet på å styrke konkurransekraft og attraktivitet ved drive eller støtte aktiviteter som bedrer regionens posisjon på disse områdene. 2

3 I 2013 nådde vi viktige mål på flere områder. Her er noen eksempler: Vi var en helt sentral medspiller da Universitetet i Stavanger og IRIS ble tildelt oppgaven med å etablere det nye nasjonale forskningssenteret for økt oljeutvinning, og også for at UiS/IRIS ble partner i senteret for arktisk petroleumsforskning. Arbeidet med utvikling av nye flyruter til og fra stavanger-regionen gode resultater. Næringslivet etterlyste bedre ruter til Paris, Gøteborg, Kristiansund og Nord-Norge. I 2013 ble forbedringer på disse strekningene enten åpnet eller annonsert for Vår årlige delegasjon til verdens største oljemesse i Houston satte ny rekord med 267 deltakere fra 100 bedrifter. I den påfølgende deltakerundersøkelsen svarte halvparten at de kom hjem med nye avtaler eller kontrakter. Greater Stavanger har det administrative ansvaret for Stavangerregionens Europakontor. I 2013 ble omleggingen fra et prosjekt med innleid konsulent til en medlemsforening med egen stab fullført. Stavanger ble valgt som vertskap for årsmøtet til nettverksorganisasjonen Verdens Energibyer i Som ordfører i Stavanger, ble vår styreleder samtidig valgt som president i organisasjonen i 2014 og Dette gir nye muligheter til internasjonal posisjonering. Smartkommune-prosjektet vårt sikret at alle våre partnerkommuner får oppgradert verktøy for byggesaksbehandling, og at utbyggere og privatpersoner kan følge med på sine saker ved hjelp av PC eller mobil. Samtidig la vi grunnlag for resultater som skal komme. Arbeidet med å utrede regionens behov for boliger og næringsareal på en måte som ser disse forholdene i sammenheng ble påbegynt. Nær kontakt med kommuner og næringsliv på Nord-Jylland resulterte i åpningen av den danske regionens representasjonskontor BusinessBroen Norge Norddanmark i januar Kontoret ble etablert i tilknytning til Greater Stavanger på samme måte som Scottish Development International allerede er det, og disse representerer nye dimensjoner i vårt internasjonaliseringsarbeid. Greater Stavanger talte ved utgangen av 2013 ti ansatte fordelt på 8,66 årsverk. Driften har skjedd innenfor de rammer som styret har gitt i handlingsplan og budsjett. Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger 3

4 Strategisk næringsplan Forslag til ny strategisk næringsplan for Stavanger-regionen ble utarbeidet gjennom en svært bred prosess der mange regionale aktører var involvert, både fra næringsliv, offentlig sektor, FoU-miljø samt relevante organisasjoner. Planarbeidet og prosessen er nærmere beskrevet i årsrapport for Forslaget lå ute til høring med uttalefrist i mai. Ikke minst takket være den involverende prosessen var det bred oppslutning om det utsendte dokumentet med målsetting og strategier. Partnerkommunene og UiS sluttet seg til planforslaget, fylkeskommunen tok den til orientering, og Næringsforeningen i Stavanger-regionen uttrykte tilfredshet med planprosess, involvering og foreslåtte satsinger. Det brede engasjementet var positivt og førte til god regional forankring av planen, men krevde også større ressurser for oppfølging enn opprinnelig tenkt. Under høringen framkom det enkelte endringsforslag, hvorav de fleste ble innarbeidet ved styrets sluttbehandling før sommeren. Neste fornyelse vil etter planen finne sted i løpet av Dette kan bli en mer gjennomgripende revisjon basert på reviderte drivere som er under utvikling i ledende forskningsmiljø i regi av storbyenes næringsnettverk og finansiert av KS. Stavanger kommune og Greater Stavanger tok initiativet til denne fornyelsen, og er sentrale i arbeidet. Energiklyngen Stavanger er Norges petroleumshovedstad, og med over direkte arbeidsplasser i operatørselskap og leverandørindustri er olje- og gassindustrien ryggraden i regionens næringsliv. I utgangspunktet var den fysiske nærheten til ressursene i Nordsjøen og lokaliseringen av Statoils hovedkontor og Oljedirektoratet avgjørende for at de fleste internasjonale aktørene på Norsk sokkel valgte å etablere seg her. Det er også godt dokumentert at en sterk og målrettet innsats fra regionale myndigheter som engasjerte seg tungt både på lokale, nasjonale og internasjonale arenaer var avgjørende for å realisere denne industrielle utviklingen i Stavanger-regionen. I dag er vi vertskap for en komplett næringsklynge med aktiviteter og spesialiserte foretak i alle deler av verdikjeden knyttet til leting, utbygging, produksjon og forvaltning av olje og gass. Også i modningsfasen som har ledet frem til denne situasjonen, har lokale og regionale myndigheter vært aktive pådrivere og tilretteleggere. Dette har blant annet skjedd gjennom aktiv næringsarealpolitikk, nettverksbygging, internasjonalisering og markedsføring av regionen overfor bransjen. De samme virkemidlene blir sentrale også når framtidens energiklynge skal formes. Sentrale trender i utviklingen er stadig mer bruk av høyteknologi for å utvinne ressurser som er stadig vanskeligere tilgjengelig. Samtidig blir miljøaspekter, HMS-krav og evne til å operere globalt stadig viktigere premisser. 4

5 Greater Stavanger har et bredt spekter av aktiviteter knyttet til energiklyngen. Noen er innrettet på å styrke posisjon og konkurranseevne i dagens næringsstruktur. Noen har til mål å kartlegge og kommunisere bransjens utvikling. Andre utforsker muligheter i dagens klynge som kan representere såkorn til det som kan bli vårt levebrød i framtiden. Fornybar energi er et område som blir stadig viktigere. Sør-Rogaland er en av landets viktigste vannkraftregioner og er blitt landets fremste område for landbasert vindkraftproduksjon. Vi ser viktig nyskaping og kompetansebygging knyttet til begge disse områdene, men der el-kraftbransjen i tiltakende grad utvikler komplementære tjenester. Foreløpig er pumpekraftverk som kan tjene som grønt batteri for europeisk sol- og vindkraft en visjon på linje med storstilt produksjon fra flytende vindmøller eller bølge- og tidevannskraftverk. Disse områdene er foreløpig umodne både teknisk og økonomisk, men Greater Stavanger ser en viktig rolle i å bidra til å skape nettverk mellom aktørene i denne delen av bransjen. Flere av tiltakene som er beskrevet under andre kapitler i denne rapporten har også effekt for energiklyngen, samtidig som flere prosjekter omtalt i dette kapittelet samvirker med andre innsatsområder. Særlig gjelder dette internasjonaliseringsarbeidet, som har små og mellomstore virksomheter knyttet til energinæringen som viktigste målgruppe. Olje og gass Kontakt med energisektoren Gitt industriens posisjon og viktighet i vår region, er det en nøkkeloppgave for Greater Stavanger å ha innsikt i og oversikt over den regionale, men også den nasjonale og internasjonale energisektoren. Dette er et grunnlag for å drive tilrettelegging og klyngeforsterkende aktiviteter og å formidle kunnskap om hvordan energisektoren utvikler seg og påvirker vår region. Det har gjennomført en kartlegging av leverandørindustrien i Stavanger-regionen i samarbeid med Ernst & Young. Rapporten var en videre bearbeiding av data fra Ernst & Youngs årlige oljeserviceundersøkelse, men nå brutt ned på kommune- og verdikjedenivå. Rapporten gir nå en detaljert oversikt over selskaper på disse nivåene. Kartleggingen er brukt i en rekke sammenhenger for å gi kunnskap om den regionale energiklyngen. Den er blant annet presentert for næringsutvalget i Stavanger kommune, for rådsmøte i Greater Stavanger og for en rekke eksterne aktører/delegasjoner. Rapporten er også benyttet i arbeidet med flyruteutvikling (se kapittelet Infrastruktur). Kontaktmøter med energiaktørene Det blir årlig arrangert kontaktmøter med de ledende bedriftene i den lokale olje- og gassklyngen. Formålet med møtene er at kommunene og klyngen skal holde hverandre gjensidig oppdatert på utfordringer og muligheter. Kontaktmøtene har blitt arrangert i mer enn fem år og har nå funnet en form som både arrangørene og industrien mener er hensiktsmessig. Samlingene innledes med et faglig seminar og asvsluttes med en sosial samling, der Stavanger kommune er vertskap. Det har vært naturlig å dele arrangementene inn i flere segmenter: 5

6 Oljeservice- og leverandørselskaper Disse teller mer enn 400 bedrifter i vår region. Vi har derfor kun mulighet til å invitere utvalgte representanter fra et tverrsnitt av disse hvert år. På årets samling deltok 60 selskap. På programmet for seminaret stod en gjennomgang av Ernst & Young sin siste oljeserviceundersøkelse og dessuten en presentasjon av verdiskping som følge av Statoil sine anskaffelser i Stavanger-regionen. To lokale innovasjonsbedrifter som nylig var annonsert som OTC Spotlight Award vinnere, ReelWell og West Drilling Systems, presentere seg selv og sine premierte løsninger. Oljeselskapene Omtrent samtlige toppledere fra de nærmere 40 oljeselskapene med kontor i Stavangerregionen var samlet til kontaktmøte i begynnelsen av mars På programmet stod det presentasjoner fra Statoil om perspektivene for aktivitetene på norsk sokkel. Wintershall fortalte om sin vei fra å være «oljemygg» til å bli et av de mest spennende vekstselskapene på norsk sokkel. UiS deltok med en refleksjon om sine utfordringer med å utdanne nok personell til å dekke behovene i den norske olje- og gassvirksomheten. Kommunikasjonsansvarlige Det er viktig for Greater Stavanger å ha god kontakt med de kommunikasjonsansvarlige i energiklyngen, og vi søker å samle disse minst en gang hvert år til et faglig orientert nettverksmøte. Møteplassen er viktig både for å gi oversikt over næringsutviklingsarbeidet i regionen og for å sikre gode kommunikasjonsmuligheter med selskapene. Med 25 deltakere det ble en god arena for faglig oppdatering. Møtet ble arrangert i samarbeid med Norsk Petroleumsforening, ONS, Ernst & Young og SR bank. WECP Verdens energibyer WECP ble etablert i 1995 etter initiativ fra blant annet Stavanger og Houston for å skape en nettverksorganisasjon mellom ledende energibyer i verden. Visjonen var å etablere en organisasjon der en videreutviklet en rekke bilaterale relasjoner mellom enkeltbyer, til å etaablere et nettverk for gjensidig erfaringsutveksling og læring mellom flere byer. Viktige målsettinger er at nettverket skal bidra til næringsutvikling i og mellom byene og legge til rette for samarbeid mellom universitets- og forskningsinstitusjoner i de ulike byene, samtidig som byene promoteres som sentra for energisektoren. Organisasjonen ledes av en valgt president, og støttes av et sekretariat som Houston ivaretar på permanent basis. På WECP-arbeidsmøtet i Houston i mai 2013 ble ordfører Christine Sagen Helgø valgt som ny president for nettverket. Presidentskapet trådte i kraft 1. januar 2014 for en periode på to år. Vervet innebærer at Stavanger-regionen får store muligheter til å være med på å sette dagsorden for nettverkets møter de neste årene. På årsmøte i september i 2013, som fant sted i Dongying i Kina, ble det vedtatt at årsmøte for 2014 legges til Stavanger. Tidspunktet er satt til august, like i forkant av ONS Dette vil gi mulighet for deltakerne til også å delta på ONS. Til arbeidsmøte i Houston i mai 2013 var Esbjerg invitert med som observatør for vurdering av mulig medlemskap i WECP. Stavanger har jobbet for dette siden ONS 2012, da Esbjerg tok kontakt med ønske om deltakelse i nettverket. 6

7 Kombinasjonen av å være både en tradisjonell oljeby, og samtidig et senter for fornybar energi, er en erfaring vi mener kan ha stor interesse og mulig overføringsverdi til andre WECP byer. På årsmøte i september i Kina ble Esbjerg tatt opp som medlem i WECP. Dette gir gode muligheter for tettere samarbeid i Nordsjøområdet mellom de tre europeiske byene som nå er med i organisasjonen; Aberdeen, Esbjerg og Stavanger. Samarbeid mellom universitets- og forskningsinstitusjoner er en viktig del av WECPnettverket. Universitetet i Stavanger har et spesielt fokus på samarbeid med University of Aberdeen/Robert Gordon University, University of Houston, Memorial University of Newfoundland (St. John) og Aalborg Universitet (avd. Esbjerg). Dette initiativet ble tatt i UiS innledet da kommunikasjon med Memorial University i St. John s, Newfoundland, for å vurdere et mulig samarbeid med hovedfokus på petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. For Universitetet i Stavanger representerer universitetene viktige samarbeidspartnere i det nyetablerte Roald Amundsen forskingssenteret. Memorial University har gitt uttrykk for at de ønsker å benytte seg av både forsknings- og utdanningskapasitet ved UiS, spesielt relatert til undervanns- og petroleumsteknologi. I Houston i mai ble dette samarbeidet fulgt opp ved at de to universitetene sammen med styreleder i Greater Stavanger møtte ExxonMobil for å drøfte mulige forskningsprosjekt. De to universitetene hadde videre et felles møte i London i august for å planlegge utforming av mulige felles forslag til forskningsprosjekt som kan presenteres for oljeselskapet. Det er også innledet dialog med Statoil sitt kontor i St. John s og det kanadiske oljeselskapet Suncor for mulig støtte til prosjekt- og undervisningssamarbeid. Alle tre selskaper har kontor og virksomhet både i St John s og i Stavanger. Dersom universitetene kan finne områder hvor et samarbeid kan være nyttig for selskapene og der de akademiske miljøene representerer komplementære kompetansesentre, ser en for seg finansiering via FoU-oljefondet på Newfoundland, der alle selskapene bidrar og Memorial kan få støtte sammen med utenlandske partnere. Foredrag og delegasjoner I perioden har vi holdt nærmere 40 foredrag og presentasjoner for grupper og delegasjoner som vil lære om energiklyngen i Stavanger-regionen. De besøkende har kommet fra blant annet Island, Danmark, Nederland, Skottland, Falklandsøyene, Sverige, Litauen, Estland, Latvia og en rekke norske regionale delegasjoner. De fleste besøkene er organisert gjennom vertskapskontoret (Se kapittelet om Internasjonalisering). Bedriftsbesøk Bedriftsbesøk er en god måte å komme i tett dialog med industrien, enten på generelt grunnlag eller for å innhente informasjon i spesifikke saker. Gjennom slike besøk samler vi kunnskap om bedriftenes og bransjens utvikling, som igjen gir grunnlag for å vurdere hvordan regionen best kan tilrettelegge for ønsket utvikling. I løpet av året har blant annet Statoil, ExxonMobil, Asco, Norsea, Bristow, Thales, Risavika Havn, Weatherford, Ernst & Young, KPMG, Subsea 7, Smed Kristiansen, Aker Solutions, Oceaneering og Oiltools blitt besøkt. I tillegg til disse kommer representanter for om lag 35 7

8 foretak som vi har intervjuet i forbindelse med prosjektet «Nye næringer fra olje og gassklyngen». Messer og utstillinger En av Greater Stavangers viktige aktiviteter i forbindelse med store messer og utstillinger er tilrettelagte omvisninger og bedriftsbesøk. Vi ser dette som en god måte for regionale politiske og administrative ledere å skaffe seg innsikt i bransjen og situasjonen til en rekke lokale bedrifter. Tilbakemeldingene fra deltakerne er unisont positive mange ga uttrykk for å ha blitt kjent med spennende bedrifter de på forhånd hadde liten eller ingen kunnskap om. ONS Norway Til sammen besøkte over 50 politikerne og kommunale ledere tilsammen 37 forskjellige foretak. Inkludert i dette var også en gruppe ordførere og ledere fra Greater Stavanger sine samarbeidspartnere i nordnorge. ONS Norway hadde norske oljeservicebedrifter som hovedmålgruppe, men også et betydelig innslag av utenlandske fellesstands. Som en del av Greater Stavanger sin strategi for omdømmebygging og profilering av regionen, hadde vi også stand på ONS Norway. Målsettingen med dette var å skape en aktiv møteplass for kontakter. I tillegg ønsket vi som før også å formidle at vi er Norges energiregion: Åpen, energisk og nyskapende. OTD Offshore Technology Days arrangerte sin andre messe i Stavanger, og har i likhet med ONS Norway oljeservicebransjen som viktigste målgruppe. Til sammen la vi til rette for omvisninger der om lag 30 politikere og ledere fra Greater Stavanger kommuner og Forus Næringspark besøkte standene til 45 bedrifter. Greater Stavanger hadde også stand på OTD-messen. Målsettingen med vår tilstedeværelse var den samme som på ONS Norway - å markedsføre vertskapsrollen som regionen har for industrien. Erfaringsdeling Stavanger Harstad Statoil Statoil har valgt Harstad som sitt senter for virksomheten i Nord-Norge. På denne bakgrunn finansierer Statoil fem dialogmøter mellom Stavanger og Harstad. Dette er gjort med tanke på å få fram de erfaringer som Stavanger har gjort som nasjonalt senter for olje- og gassvirksomhet, og hvilke behov og krav som vil bli stilt til Harstad som senter for virksomheten i Nord-Norge. Disse dialogmøtene blir arrangert av Greater Stavanger i samarbeid med Kunnskapsparken Nord i Harstad. Greater Stavanger er kontraktspart med Statoil, som finansierer dialogmøtene. Det første dialogmøtet ble holdt i Harstad mai 2013, der temaet var behovet for kompetanse. Til dialogmøtet utarbeidet IRIS og Høgskolen i Harstad (HiH) en rapport om hva kompetansebehovet vil være ut fra ulike vekstbaner for den kommende oljevirksomheten i Nord-Norge. 8

9 Det var 35 deltakere på konferansen, herav 10 fra Stavanger. Deltakere fra Stavanger var bl.a. Universitetet i Stavanger, Stavanger offshoretekniske skole, Norsk olje og gass, IRIS, Halliburton og Greater Stavanger. I samarbeid med Statoil, Oljedirektoratet og ulike representanter fra utdanningsinstitusjoner og næringsliv i Harstad/Nord-Norge, ble det utvekslet erfaringer og vurdert hvilke kompetansebyggende initiativ som kan realiseres. Fra konferansen ble det foreslått et samarbeid innen fagopplæring mellom Stavanger og Harstad og et samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap mellom UiS og HiH. Det andre dialogmøtet ble holdt 13. november 2013 i Stavanger der temaet var leverandørutvikling og hvordan en kan akselerere innovasjonsprosessen i mindre kunnskapsbedrifter. Ipark ble trukket inn i forberedelsen av dette møtet ved at noen utvalgte kunnskapsbedrifter fra Nord-Norge fikk evaluert sine forretningskonsepter av en gruppe seniorpersoner fra oljeog gassvirksomheten i Stavanger-regionen. Disse bedriftscasene ble deretter gjennomgått på dialogmøtet. Det deltok ca. 40 personer, med god fordeling mellom Nord-Norge og Stavangerregionen. Siktemålet vil nå være å gjøre tilsvarende evalueringer i Nord-Norge og med støtte av seniorpersonell fra Stavanger-regionen. Mulighetene er til stede for at dette kan føre til ny bedriftsutvikling mellom bedrifter her og i Nord-Norge. Det tredje dialogmøtet vil bli holdt 20. mai 2014 i Harstad med tema infrastruktur og lokale myndigheters engasjement. Siktemålet er at dialogmøtene skal føre til prosjekter og initiativ som blir videre fulgt opp. Dette vil være en konkret mulighet for Greater Stavanger til å bygge aktiviteter og samarbeid mot den nordnorske oljevirksomheten og mot Statoil som selskap. Dette prosjektet med dialogmøter vil bli avsluttet i løpet av Fornybar energi Prosjektet Fornybar energi i Rogaland Serien av temaseminar om fornybar energi i Rogaland ble avsluttet i mars, med et seminar der det ble lagt vekt på å vise mangfoldet i initiativ og omfanget i produksjon av fornybar energi i fylket vårt. Tilsammen har det blitt avholdt fem dagseminar i fylket og det vil bli laget en rapport som oppdaterer statusen for Rogaland som fornybarfylket. Prosjektet har vært et samarbeid mellom VRI Rogaland, Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune, Haugaland Vekst, Ryfylke IKS og Næringssjefen i Dalane. Greater Stavanger hadde ansvaret for gjennomføringen av det siste dagseminaret, som samlet omkring 50 deltakere. Aktørene i denne delen av bransjen ønsker å videreføre møtene som en arena for fornybar energiproduksjon og gründervirksomhet, og Greater Stavanger stiller seg positive til å videreføre dette arbeidet i en modell som aktørene i fylket ser seg tjent med. EWEA konferansen/utstillingen i Frankfurt Greater Stavanger har tidligere vært med i et EU interreg prosjekt innen vindkraftproduksjon og aktivt fulgt opp regionale initiativ i dette segmentet, spesielt slike som har hatt grensesnittet med vår kompetanse innen offshore og marin teknikk. Det må erkjennes at det i 9

10 øyeblikket ikke finnes noe marked av kommersiell interesse innen flytende havvind. I tillegg gjør kombinasjonen av lav kraftpris i Norge og gode subsidieordninger i andre land (f.eks. Storbritannia) investering i bunnfaste havvindmøller i Norge lite sannsynlig i forutsigbar fremtid. Likevel kan det ligge kimer til viktig verdiskaping i framtiden her. Greater Stavanger anser det som en viktig forutsetning at et gryende fagmiljø får anledning til å holde seg oppdatert på internasjonal utvikling på området. European Wind Energy Association arrangerer hvert annet år en konferanse med fokus på havvind. Sammen med Business Region Bergen, Haugaland Vekst, Ventus Offshore (Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner), Norcowe og Intpow la Greater Stavanger til rette for to dager med tettpakket program og møteplasser for nær 30 aktørene fra Norge. Deltakerne ga svært gode tilbakemeldinger på opplegget. Science meets Industry Dagseminar om havvind-teknologi i Stavanger i samarbeid med forskningssenteret Norcowe og Arena NOW. Dette trepartssamarbeidet sikrer forskerne i Norcowe samarbeidet (Christian Michelsen Research, UiS, UiA og Universitetet i Aalborg) en mulighet til å møte industrien og presentere hva de jobber med. Tilsvarende er dette en viktig mulighet for industriaktørene i Arena NOW (aksen Hordaland Rogaland) til å møte og samhandle med akademia. Greater Stavanger er både medlem og en av de opprinnelige initiativtakerne til Arena NOWsamarbeidet. Greater Stavanger sin rolle har vært å koordinere, være en aktiv støttepartner for UIS sin offshore vind-aktivitet og å gi dette miljøet synlighet lokalt i Stavanger-regionen. Arrangementet samlet i overkant av 60 deltakere. 10

11 Matklyngen Matnettverket Délice Det globale matbynettverket Délice ble startet i 2007 og består av 20 byer på fire kontinent. Stavanger kommune er medlem i nettverket. Lokalt har Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger inngått en samarbeidsavtale om deltagelsen i nettverket. Greater Stavanger er sekretariat for Délice-nettverket lokalt og leder styringsgruppen hvor følgende organisasjoner er representert: Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Greater Stavanger, UiS, Måltidets Hus, Gladmat, Gastronomisk Institutt og Region Stavanger. Styringsgruppen har hatt fire møter i Hovedfokus har vært på utarbeiding av strategi, kommunikasjons- og handlingsplan for det lokale arbeidet. Hensikten med dokumentene er å sikre felles mål og fremdrift i arbeidet knyttet til lokal forankring, nyttiggjøring av de internasjonale kontaktene, kommunikasjon i relevante fora og organisasjoner, samt synliggjøring av mulighetene i nettverket. Gjennom aksjonspunkter i handlingsplanen og kommunikasjonsplanen ønsker man i å gjøre Délice til et naturlig redskap i regionens matarbeid. Internasjonalt bidrar Greater Stavanger i nettverksmøter tre ganger årlig. I januar deltok Greater Stavanger i nettverksmøte i Lyon sammen med UiS, Måltidets hus, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Varaordføreren i Stavanger kommune deltok også i deler av programmet. Gastronomisk Institutt og UiS signerte samarbeidsavtale med Institute Paul Bocuse under møtet i Lyon. I april deltok Gastronomisk institutt, WACS 2014/Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger i nettverksmøtet i Osaka. Chicago var vertskap for årskonferansen for Délice, som fant sted september. Greater Stavanger deltok i Chicago sammen med UiS, Gastronomisk Institutt og Gladmat. Aarhus søkte opptak som medlem, men ble avvist da styret i Délice-nettverket ønsket å tilby København plassen. Stavanger-regionen v/time kommune tok initiativ til et EU-finansiert prosjekt hvor flere av Délice-byene var interesserte i delta (Helsinki, Gøteborg, Lyon m.fl.). Prosjektet følges opp i 2014 og foreslås ledet av sekretariat i Lyon. Videre har det vært jobbet med å skaffe partnere/sponsorer til det internasjonale nettverket fra Stavanger-regionen. Hensikten er å gjøre Délice-nettverket tilgjengelig som markedsarena for de aktørene i regionen som kan ha nytte av dette. Arbeidet fortsetter i andre kvartal i et samarbeid mellom NCE Culinology, Gastronomisk Institutt, Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger. Videre har UiS benyttet tilgangen til kompetanse i Délice-nettverket og invitert gjesteforelesere fra Lausanne og Barcelona. Delegasjonsreise mat Det ble gjennomført en delegasjonsreise for matklyngen til Aberdeen oktober. Dette er første gang Greater Stavanger arrangerer delegasjonsreise for matklyngen, og programmet ble utformet og prosjektet finansiert i samarbeid med NCE Culinology. Ane Mari Braut Nese, styremedlem i Greater Stavanger og ordfører i Klepp kommune, ledet delegasjonen. Tema for delegasjonsreisen var oppskalering i matindustrien. Under det to dager lange oppholdet ble det gjennomført møter med skotske produsenter. Delegasjonen møtte åtte 11

12 produsenter, som var kommet ulikt i løpet med oppskalering. Bedriftene var alt fra svært små til større bedrifter, noe som også reflekterte bedriftene som deltok i delegasjonen. Det ble gjennomført en workshop hvor også skotske produsenter deltok, og disse ga uttrykk for stor nytteverdi av møtet med Stavanger-delegasjonen. Delegasjonslederen møtte dessuten Deputy Lord Provost of Aberdeenshire, hvor muligheten for en skotsk matdelegasjon til Stavanger og handelspotensial mellom regionene ble diskutert. Under middagen, som besto av lokale råvarer, deltok flere lokale aktører fra Aberdeen, hvorav Aberdeenshire Council, Aberdeen City Council, samt næringsaktører. Som et ledd i forarbeidet til delegasjonsreisen, deltok Greater Stavanger og NCE Culinology i Grampian Food and Innovation Award i Aberdeen mars. Hensikten med deltagelsen var å opprette kontakt med produsenter som var aktuelle å besøke. Møtene med bedriftene dannet grunnlaget for utformingen av delegasjonsprogrammet. Delegasjonsreisen var fulltegnet innen utgangen av august med 35 påmeldte. Når Greater Stavanger arrangerer delegasjonsreiser, er det et mål å samle næringsliv, offentlig sektor og akademia. Dette var en målsetting også for delegasjonsreisen for matklyngen. Av deltakerne var 2/3 representanter for industri og produsenter, og 1/3 representerte akademia, offentlig sektor og såkalte tilretteleggerorganisasjoner. Det ble gjennomført en evaluering i etterkant av delegasjonsreisen. Deltakernes totalvurdering av delegasjonsreisen er positiv, både med tanke på gjennomføring og faglig utbytte. På spørsmål om deltakernes totalvurdering av delegasjonsreisen ga alle en score på 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6. Videre kom det frem i evalueringen at 80 % av deltakerne har fått ideer til nye produkter og tjenester gjennom delegasjonsreisen, og at 20 % oppgir at delegasjonsreisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler med andre bedrifter i Stavangerregionen. Aberdeenshire Council har uttrykt ønske om å arrangere en delegasjonsreise til Stavangerregionen. Greater Stavanger har lagt til rette for å ta imot et planleggingsbesøk første kvartal i

13 Kompetanse Stavanger-regionen må forventes å ha et høyt aktivitetsnivå i årene framover. Dette fører til stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og en kontinuerlig kamp om kompetente medarbeidere mellom bedrifter, bransjer og mellom offentlig og privat sektor. Oppstår det for store ubalanser mellom ulike bransjer, og mellom offentlig og privat sektor, vil det gå ut over næringslivet totalt sett. Dette betyr at vi må aktivt arbeide for å styrke regionens egne utdanningsinstitusjoner og stimulere til økte bransjemessige- og bedriftsinterne opplæringstiltak. Sett fra Greater Stavangers perspektiv er det viktig å bidra til å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Rogaland har gode tradisjoner innen samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og dette samarbeidet må forsterkes og videreutvikles. Vi må lære å jobbe smartere og mer effektivt. Det er viktig at undervisningsinstitusjonene og arbeidslivet sammen ser hvordan de gjensidig kan støtte hverandre i en effektiv og smart bruk av regionens kompetanse både i opplæring og i jobbsituasjon. Helse- og velferdsteknologi et nytt satsingsområde for Stavanger-regionen Greater Stavanger har over flere år arbeidet med å få samlet ulike regionale aktører til et felles program innen helse- og velferdsteknologi. Dette resulterte i etableringen av en koordineringsgruppe under ledelse av ordføreren i Stavanger der deltakere bl.a. har vært Lyse, IBM, Viju, UiS og Lærdal og i tillegg representanter for kommunene Randaberg og Stavanger. Greater Stavanger har vært sekretariat. Arbeidet er fulgt opp med møter i koordineringsgruppen hvor de ulike deltakerne har orientert om egne aktiviteter. Koordineringsgruppen har videre sluttet seg til et strateginotat som trekker opp linjene for en regional satsing. Arbeidet gjennom koordineringsgruppen var en viktig bakgrunn for Stavanger kommunes søknad om å få et prosjekt gjennom IBMs program «Smarter Cities Challenge». Stavanger kommune oppnådde slik godkjenning sammen med få andre byer i Europa. Prosjektet vil være med å kartlegge framtidig behov for helse- og velferdstjenester og analysere hvordan kommunen kan få til en mest mulig proaktiv kommunikasjon og informasjonsflyt med kommunens innbyggere og brukere av helse- og velferdstjenester. På denne bakgrunn har et ekspertteam fra IBM vært i Stavanger i første kvartal 2013 og foretatt en rekke intervjuer for å lage en statusbeskrivelse og videre komme med anbefalinger med henblikk på hvordan informasjonsflyt og velferdstjenester kan organiseres på en best mulig måte. De ulike aktivitetene som ble initiert i 2011 og 2012, la grunnlaget for at det i 1. kvartal 2013 ble utarbeidet en Arenasøknad innen velferdsteknologi til Innovasjon Norge. Greater Stavanger samordnet arbeidet med å få utarbeidet søknaden. Bak søknaden stod 24 aktører. Dette var 16 store og små bedrifter, deriblant toneangivende bedrifter som Lyse Energi, IBM, Lærdal Medical og Viju. Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger, IRIS og SAFER utgjorde videre viktige kompetansemiljøer i denne søknaden. Deltakende kommuner var Stavanger, Randaberg, Klepp, Time og Gjesdal. Søker på vegne av de ulike aktørene var Ipark i nært samarbeid med Greater Stavanger. Gjennom Arenaprosjektet har målet vært å utvikle en næringsklynge innen dette området i regionen og videre ha som ambisjon å få kommersialisert en rekke ulike produkter og tjenester. 13

14 En god søknad ble utarbeidet og sendt Innovasjon Norge, men vi nådde ikke helt opp ved tildelingen. Det er nå i gang et arbeid, ledet av Ipark, for å lage en revidert søknad for For Greater Stavanger vil dette fortsatt være et prioritert område ut fra den betydning det har for kommunene og potensialet for å utvikle ny regional næringsvirksomhet. Herunder inngår også den erfaringsspredning som Greater Stavanger er forutsatt å bidra til ut fra Stavanger kommune sitt prosjekt «Smarter Cities Challenge» sammen med IBM. Kompetansesenter landbruk Greater Stavanger deltar i en referansegruppe som ordføreren i Sandnes har etablert for å støtte opp under utviklingen av NVH Høyland med tilhørende aktiviteter. Fokus i 2013 har vært på å få realisert byggingen av et nytt forsknings- og opplæringssenter SEARCH (Sandnes Education and Research Center Høyland). NVH Høyland representerer et viktig kompetansesenter i regionen og med gode koblinger til UiS, SUS og landbruket. «Smarte partnerskap» skole arbeidsliv Greater Stavanger medvirket til at det i 2012 ble etablert et forprosjekt gjennom Regionalt Forskningsfond for Vestlandet (RFFV), der en ser på hvordan en kan styrke utdanningstilbudet og læringsutbyttet gjennom tette samarbeidsmodeller mellom skole og arbeidsliv. I forprosjektet er det i 2013 blitt fokusert på ulike modeller for lærlingetilbud og pågående forsøk i regionen. Det gjelder bl.a. «Årbakkemodellen» der bedriften samarbeider tett med Time kommune og Time videregående skole. Den enkelte lærling får tett oppfølging, bedriften bidrar med relevante maskiner og det lages et mer skreddersydd utdanningstilbud mot lærlingene og i forhold til bedriftens behov. Fokus har vært på ulike samarbeidsmodeller mellom skole og arbeidsliv og hvilke tiltak som bidrar best til økt læringsutbytte. Forprosjektet ble gjennomført i 2013 og basert på et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, NHO, LO, Norsk olje og gass, Sandnes kommune, IRIS og Greater Stavanger. Rogaland fylkeskommune som skoleeier var ansvarlig for prosjektet og utførende var IRIS. Det er foreløpig ikke etablert et hovedprosjekt. Skole næringsliv I Energistrategisk Forum ble det tatt initiativ til å sette i gang et prosjekt med fokus på økt grad av systematisk og tilrettelagt kontakt mellom skole og næringsliv. Greater Stavanger har fungert som sekretariat i prosjektet, som ledes av John Peter Hernes, leder for kommunalstyret for oppvekst i Stavanger kommune. Prosjektgruppen består av Stavanger kommune, Greater Stavanger, NHO, Statoil, UiS, Ungt Entreprenørskap, Utdanningsforbundet, en ungdomsskolerektor, styreleder i Ipark og Lyse Energi. Gruppen har gjennomført fem møter i Gruppen har avdekket en rekke flaskehalser og muligheter i skjæringsfeltet skole/arbeidsliv. Som et resultat av gruppens arbeid, lyser Stavanger kommune i 2014 ut en stilling som skal få ansvar for å jobbe strukturert med å sikre økt kontakt mellom Stavanger-skolene og arbeidslivet. Stillingsinnehaveren vil få arbeidsplass hos NHO. Videre har gruppens arbeid også ført til samtaler mellom UiS og Statoil om deling av kompetanse. Gruppens arbeid fortsetter i

15 Living Labs Nordforsk-prosjektet Living Labs er et treårig prosjekt med ekstern fullfinansiering, hvor Greater Stavanger deltar i et samarbeid mellom universitetene i Stavanger, Aalborg og Karlstad. Prosjektet har fokus på flere sentrale forutsetninger for kommunenes IKT-løsninger knyttet til helsesektoren med samhandlingsreformen og sunn aldring, som f.eks. brukeropplevelse av IKT-løsninger, målemetoder for leveranse av faktisk kapasitet på nett som kreves for å ta i bruk IKT-løsninger, og nettbaserte utdanningsmoduler. Prosjektet ble avsluttet i juni Greater Stavanger var vertskap for avslutningskonferansen som fant sted 30. mai på UiS. Tema for avslutningskonferansen var «Nettverksinfrastruktur som forutsetning for e-helse og e-læring», og rundt 30 representanter fra FoU, næring og offentlig sektor deltok. Gjennom deltakelse i Living Labs har Greater Stavanger økt sin oppmerksomhet på velferdsteknologi. Med midler fra dette prosjektet ble det sendt søknader til European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing og ARENA-søknad på velferdsteknologi. Sunn og aktiv aldring (EIP AHA) Greater Stavanger søkte i februar om opptak i The European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing (EIP AHA). Greater Stavanger er hovedsøker, men søknaden ble sendt i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavangerregionens Europakontor (SrE). I april ble vi tatt opp i partnerskapet. Gjennom deltagelse i innovasjonspartnerskapet, plasserer vi oss blant de fremste helseregionene i Europa. Innovasjons-partnerskapet fungerer dessuten som en markedsarena for næringsaktører i regionen, og flere av bedriftene er positive til deltakelse i innovasjonsplattformen. Dette er spesielt interessant for bedriftene som er tilknyttet ARENAvelferdsteknologisøknaden. Stavanger-regionen er tatt opp i to arbeidsgrupper i partnerskapet; Integrert omsorg og Selvstendig liv. Greater Stavanger har deltatt i to møter i hver av de to aksjonsgruppene. Det er knyttet kontakter med Eindhoven/Philips, Sør-Danmark og flere regioner i Nord-Spania som er fulgt opp i etterkant av møtene. EIP AHA bruker Yammer som sin digitale arbeidsplattform og Greater Stavanger følger aktivt informasjonsflyten for begge arbeidsgruppene og flere av aksjonsgruppene under hver av arbeidsgruppene. Hensikten med å profilere Stavanger som helseregion på Yammer, følge og bygge nettverk med aktuelle aktører i aksjonsgrupper og generelt nettverksbygging er å gjøre regionen klar for de utlysningene som kommer med EUs nye Innovasjons- og forskningsprogram Horizon 2020 fra Dessuten er det fullt mulig for næringslivet å presentere sitt arbeid på Yammer, noe som kan være aktuelt for flere bedrifter i Stavanger-regionen. Det har i 2013 blitt jobbet med å øke deltakelsen av bedrifter i partnerskapet, noe som vil ha hovedfokus i Målet med EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring, er å forlenge levealderen i Europa med to sunne år. Initiativet tilbyr ikke finansiering, men bringer sammen eksisterende europeiske, nasjonale (Forskningsrådet) og private finansieringsverktøy. Partnerskapet 15

16 fungerer som nettverk og læringsplattform for aktører og ekspertise innen feltet og gir dessuten et fortrinn med henblikk på påvirkning av Europakommisjonens innretning av politikk og programmer. For Stavanger-regionen er partnerskapet interessant både ut fra et prosjektperspektiv, men også ut fra markedsperspektiv. EIP AHA er derfor introdusert for en rekke lokale næringsaktører innen helsesegmentet; blant annet på et seminar som Greater Stavanger arrangerte på UiS 30. mai 2013 om bredbåndskapasitet som forutsetning for god helse. Innovasjon Norge trakk frem regionens deltakelse i EIP AHA som svært positivt for vurdering av ARENA-søknaden på velferdsteknologi. Utenriksdepartementet (UD) har fått informasjon om Stavanger-regionens deltakelse i EIP AHA gjennom SrEs deltakelse i UDs arbeid for tidligvarsling av EØS-saker. UD har bedt om å få omtale Stavanger-regionens opptak i EIP AHA på sin nettside og den norske delegasjonen i Brussel har hatt oppslag da Stavanger-regionen ble tatt opp i partnerskapet. 14. oktober ble det arrangert en informasjonslunsj om EIP AHA, hvor 43 personer deltok. Greater Stavanger samarbeidet om seminaret med Lyse, UiS, Region Sør-Danmark og Jærkommunene, so alle inngikk i programmet. Interessen og innspillene fra deltakerne har satt premissene for det videre arbeidet med EIP AHA. Smart Cities Stavanger-regionen er invitert av region Eindhoven til å bli med i et samarbeidsprosjekt med fokus på kompetanseutvikling og erfaringsdeling knyttet til klima og miljø i såkalte Smart Cities. Det er dannet en lokal samarbeidsgruppe bestående av Stavanger kommune, UiS, Stavangerregionens Europakontor, Lyse, Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger. Stavanger kommune har bedt Greater Stavanger om å ha en koordinerende rolle frem til søknad leveres den 7. mai EU lanserer ny programperiode fra 2014, hvor det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 er sentralt. Prosjektet vil søke midler til et såkalt Fyrtårnprosjekt under Smart Cities-delen av Horisont 2020-programmet. Smart Cities-delen av Horisont 2020 tar for seg utfordringer knyttet til klima og miljø, og finansierer prosjekt som integrerer IKT/energi/transport. Overordnet målsetting er EUs klima- og energimål, som inkluderer reduksjon av utslipp, økt energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi. Forventningen er at dette ikke bare skal bidra til å løse en samfunnsutfordring på en kreativ måte, men samtidig bidra til innovasjon og næringsaktivitet følgelig er det krav om at akademia, næringsliv og offentlig sektor samhandler. Deltagelse i denne typen strategiske satsninger gir en miljøgevinst, men også nettverk og læring, samt synlighet og ikke minst næringsmuligheter. Stavangerregionens Europakontor (SrE) fikk henvendelsen om mulighet for prosjektdeltakelse fra region Eindhoven. Som et ledd i sonderingen av interesse gjennomførte SrE møter med Stavanger kommune og Greater Stavanger for å diskutere henvendelsen. Deretter ble det gjennomført et større møte i Stavanger den 15. oktober, hvor direktøren ved Eindhovens regionskontor presenterte ideene for samarbeid og kriteriene for å søke midler. Representanter for Stavanger kommune, Lyse Energi, UiS, Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune, Dale Eiendom, Greater Stavanger og SrE deltok i møtet. 16

17 Stavangerregionens Europakontor, Stavanger kommune, Lyse, UiS og Greater Stavanger har dannet et lokalt partnerskap, hvor man har gjennomført to samarbeidsmøter og utarbeider grunnlag for felles arbeid i prosjektet. Rogaland fylkeskommune har meldt sin interesse for prosjektet. UiS deltar med EU-fagenheten, samt sentrene CIPSI og CenSE. Prosjektgruppen som jobber lokalt med å forberede søknaden leverte i desember søknad til Norges Forskningsråd om forprosjektstøtte. Dette ble innvilget i februar Greater Stavanger har en faglig interesse i prosjektet, som et regionalutviklingsprosjekt som tilrettelegger for økt grad av samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. Det er dessuten relevant for Greater Stavanger å være direkte involvert i et prosjekt i Horisont

18 NYSKAPING Energistrategisk Forum Energistrategisk Forum ble etablert i 2011 som en oppfølging av rapporten Energi og Fornyelse Hensikten var å sikre tilstrekkelig vilje og handlekraft blant de toneangivende aktørene til å samhandle om de strategiske hovedlinjene. Forumet skulle bidra til god informasjonsflyt og samhandling mellom toppledere i de viktigste energiselskapene, akademia og offentlig sektor gjennom halvårlige møter. I 2013 ble det gjennomført ett møte, der tema var: Hvor går gassmarkedet og hvordan påvirker markedet industri og samfunn i Norge og i Stavanger-regionen? Hensikten med temaet var å belyse den raske endringen som skjer i de globale gassmarkedene og hvilken betydning dette har for norsk industri. Peter Mellbye, tidligere gassdirektør i Statoil tok for seg det globale perspektivet og hva som driver verdens markeder. Eldar Sætre og Brian Bjordal beskrev utviklingen sett fra hhv. Statoils og Gassco sin side. Harald Vabø fra HitecVision presenterte hvordan disse endringene kan påvirke aktørbildet av selskap på sokkelen. Presentasjonene ga en god gjennomgang av utfordringene som norsk gass møter i utfordringsrommet mellom alternative fossile energikilder på en side og EU sin fornybarsatsing på den andre. Seminaret var det første i sitt slag som tok opp utviklingen av norsk gassproduksjon i lys av de endrete markeds- og avsetningsutfordringene som har oppstått blant annet som følge av skifergassproduksjon i USA. I løpet av året har dette blitt et viktig punkt på den nasjonale agenda og også styrende for regjeringens energi- og klimapolitikk. I etterkant gjorde administrasjonen en evaluering av Energistrategisk Forum, og anbefalte overfor styret at forumet framover får et bredere industrielt fokus. Dette var delvis en erkjennelse av at fokuset risikerte å bli for spisst for deltakere fra offentlig sektor, og at regionen trenger å forholde seg til et bredere utfordringsbilde. I handlingsplanen for 2014 er prosjektet omdøpt til Næringsstrategisk Forum. Neste møte her er utsatt i påvente av konklusjoner fra utredningsarbeidet knyttet til å identifisere spirer til nye næringer fra dagens energiklynge. Konjunkturbarometeret for Rogaland Målsettingen med Konjunkturbarometeret er å gi politikere, næringsliv og samfunnsliv en felles oppfatning og forståelse av muligheter og utfordringer i nærings- og arbeidsliv i Rogaland. Også aktørene som samarbeider om Konjunkturbarometeret trenger oppdatert og relevant informasjon om utviklingen i næringsliv og arbeidsliv for å gjøre gode beslutninger i egen virksomhet. Flere av aktørene er også naturlige formidlere av denne type informasjon til media, næringsliv og samfunnet for øvrig. Det ligger en stor egenverdi i at informasjonen som formidles i Konjunkturbarometeret er gjennomarbeidet og representerer en felles situasjonsforståelse blant bredden av aktører som står bak utgivelsen. I 2013 ble det gjort viktige strukturelle grep ved at antall utgivelser per år ble redusert fra tre til to, og nettstedet ble opprettet. På nettstedet finnes alt innhold i Konjunkturbarometeret, samt tabeller og grafer som ikke presenteres i papirutgaven. I tillegg 18

19 er papirutgaven gjort mindre i omfang og mer spisset. Denne omleggingen skjedde nøyaktig ti år siden første utgaven av Konjunkturbarometeret ble lansert av dagens utgivere. Konjunkturbarometeret er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Rogaland, Innovasjon Norge Rogaland, Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland, SpareBank 1 SR-bank og Greater Stavanger, med oss som leder av styringsgruppen. Klyngeutvikling fra energinæringene Prosjektets hensikt har vært å kartlegge og synliggjøre aktivitets- og virksomhetsområder som finnes i utkanten og rundt den regionale energiklyngen. Målet har vært å skaffe bedre kunnskap om hvilke områder innen regionens næringsliv det finnes spirer til vekstnæringer. Denne kunnskapen skal brukes som grunnlag for videre prosjektutvikling og strategier for å ivareta disse mulighetene på best mulig måte framover. Arbeidsmetoden vi har valgt er å lete i dagens næringsstruktur etter spirer til nye og på sikt selvstendige satsingsområder. Greater Stavangers rolle skal være å søke etter slike klyngespirer, identifisere disse og være støttende i en mulig utvikling av nye klynger. Regionen har et svært aktivt næringsliv som har vist stor evne til innovasjon og omstilling. Vi har ingen indikasjoner om at hydrokarbonæraen tar slutt i løpet av kort tid, dermed er indikasjonene at vi har liten ledig kapasitet i arbeidsmarkedet også framover. Det vil likevel være framtidsrettet å legge til rette for andre muligheter og om mulig velge ut et par nye satsingsområder som kan vokse fram og blomstre ved siden av den primære olje og gass virksomheten. Prosjektet ble startet gradvis opp i 2013 med en intervjurunde for tematiske innspill. I denne fasen var arbeidet organisert som individuelle møter hvor vi har hatt samtaler med representanter med ulikt ståsted innen det regionale næringsliv og akademia. Denne prosessen har vært omfattende og har gitt oss en del spor som utover i 2014 vil bli realitetssjekket. Framgangsmåten for å teste ut disse sporene videre vil være ved å samle nøkkelinteressenter innen de utvalgte tematiske områdene og debattere videre om dette er et rett spor og sikre at det kan bli en robust satsing. Ved sist årsskifte var vi i ferd med å gå inn i denne fasen, med en framdriftsplan for å legge fram rapport med noen anbefalinger før sommeren Hovedobservasjoner i denne første fasen - Stavanger-regionen har den mest robuste energiklyngen i landet, med tilstedeværelse av alle deler av verdikjeden. - Det er på kort sikt krevende å se for seg at regionen kan ta et skift mot andre større næringer så lenge vi har en betalingsdyktig og villig energiklynge, som har svært gode aktivitetsprognoser fram mot Viktige innspill i uprioritert rekkefølge - Ivareta en sterk innovasjon og gründerkultur - En indikator er at fylket har den største andelen av innmeldte patentsøknader til Patentstyret. - Vi må bli bedre til å legge til rette for seriegrundene og synliggjøre disse. - Bidra til å markedsføre regionens attraktivitet. 19

20 - Vi må framstå som en attraktiv arbeids- og bo-region, og bli sett på som en region som aktivt jobber med dette. Vi trenger en offentlig sektor som går foran - Flere har framhevet at vi er en ideell test- og demo-region for innovasjoner, men vi må våge å ta den risikoen som det er å være nyskapende. Olje- og gassrelaterte aktiviteter hvor vi har konkurransemessige fortrinn Regionens styrke er bredden, vi er vertskap for en komplett verdikjede. Regionen vår har et usedvanlig sterkt miljø på geologi og geofysikk. Ressurser på og under havbunnen kan være mineraler så vel som olje og gass. Mulighetsområdet har en lang tidshorisont, og vi kan kapre en global nisje ved å lykkes her. Boring og robotisering - Robotisering/fjernstyring av boreoperasjoner er en åpenbar mulighet vi har et ledende miljø. - Aktører i forkant som nå skal bygge/teste fullskala utgaver er Robotic Drilling og West Drill (begge på Ullrigg-senteret) Subsea er et marked i vekst - Norge og Stavanger er et ledende kompetanse senter innen dette området, spesielt på nye løsninger og utfordringer som tøft klima, og utstyr beregnet på høyt trykk og høy temperatur. Miljøteknologi - Vannteknologi, rensing, sensorer og avsalting er eksempler på hvor aktører i regionen er i forkant. Fornybar energi Regionen har stort potensial som produsent av fornybar energi, ambisjonen er 4TWh innen Likevel er fallende priser på fornybar energi en utfordring for de som skal ta investeringsbeslutninger. IKT utvikling og bruk Regionen har et sterkt brukermiljø, hvor Statoil av mange nevnes som landets største ITselskap. Energibransjen har mange tunge IKT-brukermiljø, felles er at IKT ikke er kjernevirksomhet, det er en støttefunksjon. Det er pekt på disse mulighetsområdene for IKTnæringene: - Velferdsteknologi, her kan Stavanger-regionen bli en demonstrator både nasjonalt og internasjonalt. - Testregion for nye løsninger. - Regionen har en ideell størrelse, som har langt bedre IT-infrastruktur enn de fleste andre byregioner, og aldringsutfordringen treffer regionen tidligere enn de andre. - Lyse sin Altibox-satsing er i ferd med å bli nasjonal markedsleder og har teknologi som kan ytterligere forsterke et velferdsteknologiprosjekt. - Green Mountain-etableringen med datasenteret på Rennesøy som blant annet har DNB, Lyse, Atea og Every som kunder, er viktig. Finans- og investorklyngen Innovasjonsevnen og gründerånden i regionen gjør at her finnes både kapitalbehov og tilgang. Fordelen med lokale investorer er at de forstår markedet, er vant til å ta risiko og har tillit til lokale gründere gjør at de ofte velger å satse lokalt. Vi har et lite, men godt og kraftfullt 20