BROSJYRE. Alle ansatte på flyttbare innretninger vil være omfattet av PTS som i dag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BROSJYRE. Alle ansatte på flyttbare innretninger vil være omfattet av PTS som i dag."

Transkript

1 1 BROSJYRE En oversikt over partenes felles innstilling til omlegging av pensjonsordningene i avtaleområdet for ansatte på flyttbare innretninger og plattformboring m.v. på norsk sokkel. Sammendrag Partene er enig om å avvikle dagens Tjenestepensjon fra 67 år fra 1. august 2016 slik at dagens medlemmer får utstedt en fripolise på opptjente rettigheter og deretter overføres til en nyopprettet innskuddsordning fra samme tidspunkt. Innskuddsordningen vil være en såkalt 3/15 % ordning som vil ble beskrevet mer i detalj under. I tillegg innføres en kompensasjonsordning for de som etter en individuell beregning antas å få en lavere pensjonsutbetaling fra den nye innskuddsordningen enn det gjeldende ytelsesording ville gitt. Nyansatte vil bli meldt inn i innskuddsordningen fra etablering 1. august Partene er enige om at dagens NRT-ordning (tilleggspensjon til pensjonstrygden for sjømenn år) videreføres inntil ny PTS iverksettes fra 1. januar 2018 (antatt). Fra dette tidspunkt lukkes NRT-ordningen for de som har fylt 50 år og således opprettholder sin rett til pensjonsalder på 60 år i PTS. De som ikke har fylt 50 år pr 1. januar 2018 får utstedt en fripolise på opptjente rettigheter i denne ordningen og meldes fra samme tidspunkt inn i AFP-fellesordningen. Det foretas en fornyet individuell kompensasjonsberegning gjeldende fra overgangstidspunktet. Nyansatte meldes inn i AFPfellesordningen fra 1. januar Alle ansatte på flyttbare innretninger vil være omfattet av PTS som i dag. Dersom ny PTS ikke iverksettes som antatt i 2018 eller får en annen innretning enn forutsatt i NOU 2014:17, er partene enige om å gjenoppta forhandlinger for å erstatte dagens NRT-ytelsesordning. For mer utfyllende informasjon LES VIDERE!

2 2 1. Innledning I denne presentasjonen gir partene en kort oversikt over pensjonsreformen generelt, det offentlige arbeidet med a revidere pensjonstrygden for sjømenn (PTS), arbeidet i det partssammensatte pensjonsutvalget for flyttbare innretninger samt utvalgets forslag til ny pensjonsordning. Deretter gis det en oversikt og sammenstilling av forskjellene mellom en ytelse- og innskuddsordning. 2. Pensjonsreformene De siste fem a rene har det skjedd store endringer i pensjonsordningene ba de i folketrygden og i de private tjenestepensjonsordningene i Norge. Omleggingen av pensjonsordningene innebærer en overgang fra ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte ordninger. En nærmere beskrivelse av disse ordninger er gitt senere i brosjyren. Med virkning fra 1. januar 2011 ble det gjennomført en svært omfattende endring i den allmenne pensjonsordningen i Folketrygden. Endringene gjelder både hvordan alderspensjon opptjenes og hvordan pensjon kan tas ut. Dette har stor betydning for størrelsen på den individuelle pensjonen den enkelte får. Formålet bak pensjonsreformen er myndighetenes ønske om å sikre en mer robust økonomi i Folketrygden samtidig som endringene skal gi den enkelte incitament til å stå lengre i arbeid. Arbeidstakernes tjenestepensjonsordninger, såkalte foretakspensjoner (slik som NRT og Tjenestepensjonsordningen) bygger helt eller delvis på Folketrygdens pensjon. I samme periode har derfor de private pensjonsordningene blitt behandlet av den regjeringsoppnevnte «Banklovkommisjonen» og gjennom innstillingene herfra blitt fullstendig reformert for å tilpasse seg endringene i folketrygden og ytelsene fra det offentlige. De fleste private bedrifter har lagt om sine tjenestepensjonsordninger i tråd med de nye reglene. Fra 1. januar 2015 ble uførepensjonen i folketrygden fristilt fra alderspensjonsordningene og omgjort til en helt ny ordning kalt «uføretrygd». Endringen innebærer at alle uføre sikres en ytelse på 66 % av lønn opp til 6G forutsatt at man oppfyller vilkårene til medlemskap og trygdetid som fastsatt i lov om folketrygd, kapittel Status i pensjonsarbeidet 3.1 Offentlige ordninger Alderspensjonsordningene som er i hjemlet gjennom overenskomstene i Norges Rederiforbund er enna ikke blitt endret og tilpasset endringene i folketrygden.

3 3 Hovedgrunnen for at man sa langt ikke har tilpasset seg nytt regelverk er at partene har avventet en endelig avklaring pa hvordan den fremtidige pensjonstrygden for sjømenn (PTS) vil bli innrettet. Et internt pensjonsutvalg besta ende av representanter for Norges Rederiforbund, Industri Energi, SAFE og De samarbeidende organisasjoner har arbeidet med dette gjennom en a rrekke og forberedt grunnen for et nytt pensjonsregime. Utvalget har inntil na valgt ikke a ferdigstille sin innstilling sa lenge regelverket for ny PTS ikke har vært pa plass. De samme partene pluss sjømannsorganisasjonene har ogsa vært representert i det offentlige nedsatte «Sjømannspensjonsutvalget» som i desember 2014 fremla NOU 2014:17 med forslag til en ny pensjonsordning. Denne ga r i grove trekk ut pa følgende: PTS vil bygge pa de alminnelige innskuddspensjonsprinsippene og gir de ansatte en opptjening tilsvarende 6,3 % pa lønn opp til 12 G (mindretallet foresla r innskudd tilsvarende 7,5 % av lønn opp til 7,1 G) Aldersgrense heves fra 60 til 62 a r PTS utelukker dermed ikke lenger muligheten til inntreden i AFP i privat sektor og en sterkere tilpasning til folketrygden PTS vil kunne samkjøres med private tjenestepensjoner PTS forblir en særskilt ordning etter utligningsprinsippet («pay as you go») og statens garantiansvar videreføres Arbeidsgivers avgift opprettholdes pa dagens niva, 3,3 % av brutto lønn Arbeidstakers bidrag opprettholdes, men endres til prosent av lønn Nøytralt fleksibelt uttak mellom 62 og 70 a r Flere vil fa pensjonsrettigheter ved at kvalifikasjonskravene senkes fra 12,5 a r til 3 a r (i dag kvalifiserer bare 25 % av de som bidrar inn i ordningen) og gir bedre samsvar mellom innbetaling og den individuelle pensjonsytelsen Ansatte som ga r fra sjø til stillinger pa land eller i andre virksomheter beholder sine pensjonsrettigheter i PTS som kan kombineres med andre tjenestepensjonsordninger pa land Arbeidslinjen ivaretas - prinsippet om alle-a rs-opptjening gir de som sta r lenger i jobb bedre pensjon Overgangsordning for de som har mindre enn 10 a r igjen til pensjonsalder Innstillingen hadde høringsfrist i midten av juni i 2015 med fa merknader og ligger na til behandling i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) som har det overordnede ansvaret for politikk knyttet til blant annet pensjoner og velferd. Partene hadde forventet at innstillingen ville medføre at de nye reglene ville tre i kraft senest fra 1. januar 2017, men departementet varslet i et møte desember 2015 at deres ma lsetting na var en innføring i Under forutsetning av at ny PTS vedtas i tra d med den omforente innstillingen fra partene i arbeidslivet, vil fremtidige ytelser fra de «offentlig ordninger» innenfor va re omra der være som følger;

4 4 Folketrygden: Opptjening i folketrygden med et «beregnet innskudd» tilsvarende 18,1 % av lønn opp til 7,1 G (p.t. kr ). Samlet pensjonsbeholdning ved uttak deles pa antall levea r for den aldersgruppe man tilhører og svaret gir a rlig pensjon. AFP: Arbeidsgiver betaler inn 2,5 % av lønn i 2016, noe som forventes a ville stige til ca. 4 %. Uavhengig av størrelsen pa arbeidsgivers innskudd vil rettighetene i AFPordningen beregnes ut pa et a rlig «innskudd» pa 0,314 % av lønn opp til 7,1 G der summen av innskuddene gir a rlig pensjonsutbetaling. PTS: Uavhengig av arbeidsgiver og arbeidstakers innskudd, vil opptjening i PTS være et «beregnet innskudd» pa 6,3 % av lønn opp til 12 G. Samlet pensjonsbeholdning ved uttak deles pa det antall utbetalingsa r den enkelte selv velger. PTS Alternativ modell: Uavhengig av arbeidsgiver og arbeidstakers innskudd, vil opptjening i PTS være et «beregnet innskudd» pa 7 % av lønn opp til 7,1 G. Samlet pensjonsbeholdning ved uttak deles pa det antall utbetalingsa r den enkelte selv velger. 3.2 Forslag til ny ordning Norges Rederiforbund har, basert pa det gode samarbeidet i det interne pensjonsutvalget, fremlagt et konkret forslag om a opprette en ny innskuddsordning til erstatning for dagens NRT og Tjenestepensjonsordninger - som begge er ytelsesordninger. Den nye ordningen innebærer at bedriftene betaler 3 % innskudd av regulativlønn opp til 7,1 G og 15 % innskudd av regulativlønn mellom 7,1 og 12 G. Sammen med folketrygden, AFP og PTS gir dette totalt sett meget gode pensjonsordninger.

5 5 Figuren viser den samlede pensjonsutbetalingen pr. a r en nyansatt født i 1993 i forhold til gammel og ny ordning. Illustrert i en nominell verdiopptjening ser det slik ut: Født 1986 Lønn Ansatt 2014

6 6 3.3 Innføring av ny ordning - overgangsordninger I innstillingen for ny pensjonstrygd for sjømenn er det foresla tt en overgangsordning pa 10 a r, dvs. at ansatte som pa omleggingstidspunktet er 50 a r eller eldre vil bli beholdt i den gamle PTS-ordningen, herunder mulighet for a fratre med pensjon fra 60 a r. De som ikke har fylt 50 a r vil fa ny pensjonsalder 62 a r og overføres til den nye ordningen etter en individuell konvertering av pensjonsverdien. I forslaget fra næringens pensjonsutvalg ligger det inne en tilsvarende overgangsordning for tilleggspensjonen til PTS for sjømenn, den sa kalt NRT-ordningen. Det innebærer at man lukker ordningen for de som er yngre enn 50 a r. Ansatte med tidligere opptjening vil da fa utstedt fripolise som reflekterer opparbeidede rettigheter i den eksisterende ordning og deretter bli tilmeldt AFP-fellesordningen. I tillegg vil man være tilmeldt innskuddsordningen med innskudd som angitt ovenfor. I tillegg ytes det eventuelt en kompensasjon (se punkt 4). Dette vil skje fra det tidspunktet Stortinget vedtar at ny PTS iverksettes. For Tjenestepensjonsordningen (livsvarig pensjon fra fylte 67 a r med krav om 30 a rs opptjening for fulle rettigheter) er det na foresla tt a avvikle denne fra (1. august 2016) slik at det utstedes fripoliser. Den enkelte ansatte vil ved tidspunktet for omleggingen (1. august 2016) fa utstedt en fripolise som reflekterer opparbeidede rettigheter i den eksisterende ordning og deretter bli innmeldt i den nye innskuddsordningen med innskudd som angitt ovenfor. Beregninger viser at de ansatte som har relativt kort tid til pensjonsalder vil komme da rligere ut ved en avvikling av tjenestepensjonsordningen og overføring til innskuddsordningen. Figuren viser hvordan den enkelte ansatte i de forskjellige aldersintervallene (horisontal akse) kommer ut av overgangen - 0 % er dagens ordning. Den enkelte som havner under streken vil fa beregnet og motta en lønnskompensasjon som beskrevet i kapitel Kompensasjonsmodell I forslaget fra pensjonsutvalget er det lagt inn en modell for beregning av individuell kompensasjon for ansatte som ved overgang fra gammel til ny modell fa r en redusert pensjonsytelse. Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom prognosene over utbetalingen den nye innskuddsordningen + fripolise og dagens ytelsesordning.

7 7 Født 1976 Lønn Ansatt 2013 Modellen er lagt opp slik at det gis full kompensasjon for den enkelte ut fra en beregning av hva man ville fa tt fra eksisterende ordninger versus forventet pensjon etter overgang til ny ordning. Kompensasjonen vil bli individuelt utregnet og dersom den enkelte samtykker vil beløpet i sin helhet bli innbetalt som en «ekstrapensjon» med et innskudd i % av lønn pa samme ma te som i den ordinære innskuddsordningen. En mer detaljert beskrivelse følger av punkt 4.1 flg. Retten til denne kompensasjonen bortfaller dersom den enkelte ikke gir skriftlig samtykke til at bedriften som utbetaler kompensasjonen etablerer en pensjonssparekonto i arbeidstakerens navn hvor midlene overføres direkte etter skattetrekk. Som en konsekvens av at endringen i den totale pensjonsordningen PTS, NRT og Tjenestepensjon skjer i to omganger (medio 2016 og antatt i 2018) medfører dette at det vil bli foretatt to beregninger av kompensasjon. 4.1 Inn og utbetalinger: Beregningen for hva bedriften skal innbetale for den enkelte foretas e n gang ved etablering av ny innskuddsordning, og den prosent av lønn som kompensasjonen da utgjør, vil bli lagt til grunn ogsa for senere lønnsjusteringer/-endringer. Beregningen innbefatter ogsa en modell for skattekompensasjon. Etter dette fa r bedriften en ma nedlig faktura.

8 8 For at innskuddene som gjøres for den enkelte under kompensasjonsmodellen skal bidra til a sikre fremtidig pensjon, er det viktig at midlene ha ndteres som pensjon og først tas ut sammen med øvrige pensjoner. Den ansatte kan i tillegg opprette en egen spareløsning i tilknytning til innskuddspensjonen og kompensasjonsordningen dersom det er ønskelig. Utbetalingen settes fritt, men for a sørge for at pengene sta r til pensjonsalder settes det opp en ma nedlig utbetaling fra fylte 62 a r. Lengden pa utbetalingen kan ogsa styres, men alt avhenger av avtalens verdi pa utbetalingstidspunktet Investeringsvalg Her har de ansatte flere valg. De kan velge mellom: 4.3 Skatt i henhold til dagens regler Kompensasjonsordningen ligger ikke innenfor de skattefavoriserte kollektivordningene etter skatteloven. Skattereglene er i dag derfor annerledes i denne ordningen enn for sparing i bedriftens innskuddspensjonsordning. Dette innebærer for Bedrift: Innbetalinger skal lønnsinnberettes. Ansatt: Innbetalinger beskattes som lønn Midlene er gjenstand for formuesbeskatning 4.4 Hva skjer ved død? Ved dødsfall utbetales minst 100 % av spareverdien til ansattes etterlatte. Beløpet ga r til ektefelle, subsidiært til arvinger etter lov eller testament.

9 9 4.5 Fordeler for de ansatte: Muligheten for a investere kompensasjonsbeløpet i samme investeringsporteføljer som tjenestepensjonen til en lavere samme (lave) forvaltningskostnad Mulighet for ytterligere sparing i samme spareavtale fra den ansatte Enkelt a bytte fond kostnadsfritt 100 % utbetaling av saldo ved død Totaloversikt over din sparing finner du samlet pa et sted 5. Forskjellen på ytelses- og innskuddsordninger 5.1 Ytelsespensjon Ytelsespensjon har vært det tradisjonelle valget for bedrifter som har ønsket å tilby sine ansatte en tjenestepensjonsordning. De siste årene har imidlertid ytelsesordningene blitt vesentlig dyrere for bedriftene uten at dette gir økt pensjon for den enkelte ansatte. Det er særlig tre forhold som har bidratt til en kraftig økning i kostnadene i ytelsespensjonsordningene: Befolkningen lever stadig lenger. Nye dødelighetstariffer ble innført av Finanstilsynet , etter å ha vært varslet i flere år. Med økt levealder må bedriftene betale inn mer til pensjon for å sikre livsvarige pensjoner. Kostnadene til pensjonsordningen har med andre ord blitt høyere uten at det reflekteres i økt årlig pensjon for den ansatte fordi den økte premieinntekten går til å sikre at livselskapet på generelt grunnlag har nok kapital til å betale pensjon på samme nivå så lenge man lever. Vedvarende lav rente er utfordrende for garanterte produkter. Når renten er lav, må man spare mer for å innfri et pensjonsløfte i fremtiden. Nye kapitalkrav for garanterte produkter (Solvens II) vil gi økte kostnader for pensjonsleverandørene, og spesielt ved utstedelse av fripoliser. Det er ventet at disse forholdene vil bidra til at kostnadene forbundet med ytelsespensjon vil øke ytterligere i årene fremover mens pensjonsytelsen til den ansatte ikke vil bedres. Tvert i mot det er på det rene at også for de ansatte har ytelsespensjon blitt mindre forutsigbart og attraktivt de siste årene. Levealdersjusteringen av pensjonen i folketrygden vil føre til lavere forventet pensjon for en som går av som 67-åring, og ytelsesordningene kompenserer ikke for denne effekten. Levealdersjusteringen vil bli sterkere og sterkere etter hvert som tiårene går. I tillegg er ytelsespensjon dårlig tilpasset hyppige jobbskifter. Ytelsespensjon gir heller ingen arverett til etterlatte dersom den ansatte faller fra.

10 10 Banklovkommisjonen foreslo i 2013 at ytelsespensjon skulle avvikles i løpet av en treårsperiode. Dette forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp i den politiske behandlingen, og inntil videre kan ytelsesordningene fortsette uforandret. 5.2 Innskuddspensjon Innskuddspensjon har siden lanseringen i 2001 vært den foretrukne pensjonsordningen når bedrifter skal etablere nye ordninger, og er nå den dominerende formen for sparing til alderspensjon i privat sektor. Ordningen kjennetegnes ved at den er en ren spareordning, der bedriften sparer en viss prosentandel av lønnen til den ansatte inn til egen pensjonskonto til den ansatte. Den ansattes pensjon bestemmes så av hvor mye midler som er spart opp gjennom yrkeslivet og hvilken avkastning som er tilført underveis. Lovendringene som fant sted fra 1. januar 2014, hvor det ble adgang til høyere innskuddssatser, har bidratt til at innskuddsordninger er et reelt alternativ til ytelsesordninger ved at man kan oppnå lik pensjon gitt en bestemt avkastning (se punkt 3.2). I tillegg kan en tilknytte de samme typene forsikringsdekninger (uføre- og etterlattepensjon) som en kan til ytelsespensjonsordninger. Dette er imidlertid en beslutning som kan tas uavhengig av valg av alderspensjonsopptjening, og belyses ikke i denne brosjyren. 5.3 Regulering av pensjonsbeholdningen Den ansattes pensjonsutbetalinger vil avgjøres av hvor store innskudd bedriften gjør og hvor stor avkastning disse midlene får. Mens bedriften tar ansvar for innskuddene er det den ansatte selv som har ansvaret for avkastningen, gjennom investeringsvalg. Dette betyr at den ansatte selv kan bestemme hvordan midlene skal forvaltes, gjennom å velge mellom forsikringsselskapets ulike spareprofiler eller utvalgte pensjonsfond (se punkt 4.2 over). Her vil forsikringsselskapene bistå den enkelte med råd og anbefalinger. Erfaring fra finansmarkedene viser at pensjonssparing med en høy aksjeandel for unge arbeidstakere og nedtrappende aksjeandel frem mot pensjonsalder gir en forventet avkastning som overstiger lønnsveksten i samfunnet. Samtidig blir den økonomiske planleggingen av pensjonstilværelsen forutsigbar ved at man forhindrer store svingninger i pensjonskapitalen i de siste årene før man starter uttak av pensjon.

11 Arverett Med innskuddspensjon får den ansatte eierskap til midlene som spares fortløpende. Dette innebærer at de etterlatte har rett på midlene som står igjen på pensjonskontoen når den ansatte faller fra. Spesielt i de siste årene før og de første årene etter pensjonsalder vil det være betydelige midler oppspart for en som har hatt innskuddspensjon gjennom hele yrkeskarrieren. Mange ansatte setter stor pris på denne kvaliteten ved innskuddspensjon, siden det er svært kostbart å forsikre seg for så høye engangsutbetalinger etter å ha blitt pensjonist. Gjenværende pensjonskapital etter ansatte som faller fra utbetales som pensjonsutbetalinger til de etterlatte etter egne regler. Pengesummen kommer altså i utgangspunktet ikke til utbetaling som en engangssum. 5.5 Skjematisk forskjell mellom ytelse- og innskuddspensjon: Egenskaper Ytelsespensjon Innskuddspensjon Hva er avtalt Utbetalingen, ofte omtalt som en prosent av sluttlønn. Innbetalingen. Inntil 7 % av lønn 0/1 12, G og mulighet for ekstra-innskudd på 18,1 % for lønn 7,1 12 G. Hva blir pensjonen Opptjening Dødelighetsarv Regulering av pensjons-beholdning En prosentsats av lønn i tillegg til folketrygden Avkortes ved mindre enn 30 års opptjening Ja (tilbakeføres forsikringsselskapet) Reguleres med individuell lønnsvekst Sum av innbetaling og avkastning Alle år teller Nei, arvingene får pensjonskapitalen. Årlig regulering med avkastning Regulering av pensjoner under utbetaling Valgfritt ihht. lønnsvekst eller avkastning - må ikke reguleres I henhold til avkastning Kostnad ved økt levealder Dekkes av arbeidsgiver Dekkes av arbeidstaker

12 12 Egenskaper Ytelsespensjon Innskuddspensjon Forvaltning av pensjonsmidlene Kollektiv forvaltning Individuelt investeringsvalg Avkastnings-garanti Leverandøren stiller avkastningsgaranti. Avkastning utover regulering til reguleringsfond. Ingen Kostnader for fratrådte arbeidstakere Bedriften betaler administrasjon og forvaltning også etter fratredelse Ingen for bedriften, arbeidstaker dekker selv alle kostnader etter fratredelse Balanseføring Krav til balanseføring av fremtidige forpliktelser Ingen krav til balanseføring FIguren under viser endringer I totalt antall ansatte i Norge med hhv. Innskudds- og ytelsesordning.

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Valg av fremtidig pensjonsordning

Valg av fremtidig pensjonsordning Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

INNSKUDDSPENSJON I BRING CARGO AS

INNSKUDDSPENSJON I BRING CARGO AS INNSKUDDSPENSJON I BRING CARGO AS PENSJON I DNB Denne brosjyren gir deg en kortfattet informasjon om pensjonsordningen din arbeidsgiver har i DNB: Alderspensjon Uførepensjon Pensjon til etterlatte På neste

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012 Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II Aktuarforeningen 13. september 2012 1 Oversikt Tilpasning av regelverket for skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens private tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO NHOs ståsted - tjenestepensjon Sentrale kriterier Bedriften beslutter Forutsigbarhet Kostnadskontroll

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. januar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO "HYBRIDE" TJENESTEPENSJONER

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE

INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE INFORMASJONSBROSJYRE INNSKUDDPENSJON HC NORGE PENSJONSKASSE HC Norge AS Norcem AS Norbetong AS Norbetong Pumping AS NorStone AS Gabler AS 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sparing i innskuddspensjon...

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen 25.04.2013 Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1 Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Status. Pensjonspolitisk

Status. Pensjonspolitisk Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov Prop 199 L (2012-2013) Ny tjenestepensjonslov Pensjonsforum 22. november 2013 Disposisjon Bakgrunn Hovedpunktene i proposisjonen Noen utvalgte problemstillinger Videre prosess Bakgrunn Bredt ønske og behov

Detaljer

Du kan starte å ta ut alderspensjon fra Yrkesskadeforsikringen gir rett til erstatning

Du kan starte å ta ut alderspensjon fra Yrkesskadeforsikringen gir rett til erstatning INNSKUDDSPENSJON Folketrygden Yrkesskadeforsikring G Folketrygden er grunnpilaren i det norske velferdssamfunnet. Folketrygden utbetaler pensjon til uføre, etterlatte, og alderspensjonister. Størrelsen

Detaljer

Tjenestepensjon Gode og fleksible pensjonsløsninger for næringslivet

Tjenestepensjon Gode og fleksible pensjonsløsninger for næringslivet www.handelsbanken.no/tjenestepensjon Tjenestepensjon Gode og fleksible pensjonsløsninger for næringslivet Bli en attraktiv arbeidsgiver Det er utfordrende å rekruttere og beholde kompetanse i dagens arbeidsmarked,

Detaljer

Markedsføringsmateriell

Markedsføringsmateriell Markedsføringsmateriell HANDELSBANKEN TJENESTEPENSJON Gode pensjonsløsninger for næringslivet Bli en attraktiv arbeidsgiver Det er utfordrende å rekruttere og beholde kompetanse i dagens arbeidsmarked,

Detaljer

Nyttig informasjon om din pensjon

Nyttig informasjon om din pensjon Ola Nordmann Eksempelveien 5 0001 OSLO Trondheim, 9. juli 2017 Nyttig informasjon om din pensjon Innskuddspensjon for ansatte i POSTEN NORGE AS Din pensjon: Alderspensjon (Innskuddspensjon) Innskuddsfritak

Detaljer

Informasjon om forsikringer for ansatte i. Oppdatert pr

Informasjon om forsikringer for ansatte i. Oppdatert pr Informasjon om forsikringer for ansatte i Oppdatert pr. 01.01.17 Orientering Nobina Norge har følgende forsikringer for sine ansatte: - Innskuddsbasert pensjon avtale 26856 i DNB Livsforsikring - Sparing

Detaljer

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold 1. Mandat for utredningen 2. Gjeldende rett 3. Arbeidsgruppens vurderinger 4. Tilknyttede

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Vital Innskuddspensjon

Vital Innskuddspensjon Vital Innskuddspensjon Innskuddspensjons ordninger for deg og meg Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge AS Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge AS

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet 1. Innhold 1. Bakgrunn og mandat for utredningen 2. Kort oversikt over pensjonsmarkedet 3. Gjeldende

Detaljer

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver og Fleksibelt pensjonsuttak Fra 1. januar 2011 fikk ansatte mulighet til fleksibelt pensjons Ansatte kan kombinere arbeid og pensjon

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 9. desember 2015 Økt levealder og lave renter har utfordret pensjonssystemet Pensjonsreformen

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet NHOs forsikringskonferanse 11. november 2014 Odd Arild Grefstad Konsernsjef 2012: Store utfordringer og stor usikkerhet Økt levealder Ny dødelighetstariff

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Trondheimskonferansen Eystein Garberg

Trondheimskonferansen Eystein Garberg Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Det er klokt å tenke pensjon 1963

Det er klokt å tenke pensjon 1963 nær NAV alderspensjon 62 pensjonsalder 60 særaldersgrense nøktern 65 nyttig folketrygden AFP uførepensjon aldersgrense Det er klokt å tenke pensjon Informasjon for deg som er født 1963 eller senere Din

Detaljer

Innlegg om PENSJON medlemsmøte Sauda 28. oktober 2015

Innlegg om PENSJON medlemsmøte Sauda 28. oktober 2015 Innlegg om PENSJON medlemsmøte Sauda 28. oktober 2015 ET APROPOS.. Ifølge Dagens Næringliv 28. oktober: Bevisstheten rundt PENSJON er sterkt økende blant norske arbeidstakere. 2015: 36 % prioriterer pensjon

Detaljer

INNSKUDDSPENSJON FOR SMÅ OG MELLOM- STORE BEDRIFTER

INNSKUDDSPENSJON FOR SMÅ OG MELLOM- STORE BEDRIFTER INNSKUDDSPENSJON FOR SMÅ OG MELLOM- STORE BEDRIFTER Informasjon DNB Livsforsikring AS er Norges største selskap innen livsforsikring og pensjonssparing, og er en del av DNB-konsernet. Vi er pensjonsspesialisten,

Detaljer

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger Alle bedrifter og virksomheter som har en kollektiv pensjonsforsikring (ytelsesbasert) i Storebrand, mottar årlig en kontoføring for pensjonsordningen.

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres?

Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres? Privat tjenestepensjon Hva bør gjøres? Forsikringskonferansen 24. Januar 2017 Jan Otto Risebrobakken Direktør for næringspolitikk Pensjon er egentlig ganske enkelt Sparing + Avkastning = Årlig pensjon

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger Alle bedrifter og virksomheter som har en kollektiv pensjonsforsikring (ytelsesbasert) i Storebrand, mottar årlig en kontoføring for pensjonsordningen.

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Ny tjänstepension i Norge en djungel? Actuarial and economic analysis Ny tjänstepension i Norge en djungel? Tjänstepensionsdagen 013 Fredrik Haugen, partner Actecan.0.013 1 Pensjonsreformen i Norge Folketrygdens alderspensjon endret fra 011

Detaljer

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO LO om pensjon Pensjonsreformen kan føre til at ulikhetene i pensjon vil øke framover Ulikhet i mulighetene

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Finansdepartementet Dato: 24.4.2012 Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 26.1.2012 om høring på NOU 2012:3 Fripoliser

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring

Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring Agenda Innledning v/ Svein Marfi Hvilke utfordringer ser vi relatert til bedriftens pensjons- og forsikringsordninger Målet med seminaret Kost/Nytte

Detaljer

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?)

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?) TREDJEPART AS Partner/ Senior rådgiver Gabriel Birkeland Gabriel.Birkeland@tredjepart.no PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?) Pensjonsreformen Alderspensjon fra Folketrygden AFP i

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Finansdepartementet. Egen pensjonskonto. Statssekretær Geir Olsen. Forsikringskonferansen 2019, 29. januar Finansdepartementet

Finansdepartementet. Egen pensjonskonto. Statssekretær Geir Olsen. Forsikringskonferansen 2019, 29. januar Finansdepartementet Finansdepartementet Egen pensjonskonto Statssekretær Geir Olsen Forsikringskonferansen 2019, 29. januar 2019 Finansdepartementet Pensjon et mangfold av byggeklosser Fri individuell sparing i fond 1 800

Detaljer