innhold Satser på kunst Den estetiske standarden bedres gjennom ny og spennende arkitektur og ved å bringe kunst og kultur ut til publikum.

Transkript

1 Miljø- Miljø- og samfunnsansvar og samfunnsansvar i Steen og Strøm 08/09

2 innhold 34 Satser på kunst Den estetiske standarden bedres gjennom ny og spennende arkitektur og ved å bringe kunst og kultur ut til publikum. 38 Tenker grønt i alle prosjekter I den nye restauranten Emil & Samuel er kjøkkenet både moderne og miljøvennlig. Et lite, men typisk eksempel på hvordan Steen & Strøm velger miljøriktige løsninger i alle utviklingsprosjekter, enten det er nybygg eller rehabilitering. 28 Sterk fokus på kildesortering God merking og mye informasjon skaper engasjement og gjør det lett å lykkes med konsernets strenge krav til økt sorteringsgrad. Stedsutvikling som beriker Prosjektet Økern preges av helhetstenkning og behovsrettet stedsutvikling, og er et godt eksempel på hvordan Steen & Strøm forvalter sitt samfunnsansvar. 36 Godt Valg Et aktivitets- og kommunikasjonskonsept som sprer informasjon om miljøriktige valg og hjelper senterkundene til å velge miljømerkede produkter. 28 Steen & Strøm.. er representert i 3 land.. drifter 56 kjøpesentre.. har 400 ansatte.. har 5000 leverandører.. har butikker.. har ansatte i butikkene.. foretar innkjøp årlig.. har 12 store utviklingsprosjekter på gang.. besøkes av 173 millioner kunder på sentrene årlig Miljøsertifisering gir ringvirkninger Tre land og tre ulike ordninger. Alle Steen & Strøms sentre skal sertifiseres før I Norge er snart halvparten av sentrene Miljøfyrtårn. Initiativet har bredt om seg og inspirert et stort antall leietakere, leverandører og samarbeidspartnere til å følge opp initiativet MILJØMERKET Trykkeri Utgiver: Steen & Strøm AS Ansvarlig redaktør: Olav Line Redaksjon: Stein Thorstensen og Tove Lise Foss Prosjektleder: Sissel Fornes, Cox Design: Marianne Hope, Cox Hovedfotograf: Jan Lillehamre, Cox Tekst: Sissel Fornes, Torunn Dillan- Pedersen, Berit Anderson og Lina Skandevall. Trykk: Papermill Opplag: Olav Line om Godt Valg 6 Miljømessige, sosiale og økonomiske mål 42 Sentertekniske data, Norge 46 Sentertekniske data, Danmark 48 Sentertekniske data, Sverige Tiltak På nett med energioppfølging Webbasert energioppfølging gjør det enkelt for sentrenes driftssjefer å avdekke avvik og optimalisere forbruket. 2 3

3 godt valg godt valg Policy Steen & Strøm har utarbeidet følg ende Corporate Responsibility (CR) policy som til enhver tid vil være grunnlaget for våre hand lin g er og prioriteringer. Steen & Strøm skal..... tilrettelegge sin virksomhet for å tilby trygge og sikre kjøpesentre... ta sikte på å redusere miljørisiko, effektivisere ressursbruk og minimalisere miljø belastning. Miljø- og samfunnsansvar er lønnsomt, både på kort og lang sikt, for å sikre at selskapet er i en bærekraftig posisjon i fremtiden.. skape gode møteplasser, bidra til god stedsutvikling og utvikle handels plasser med gode estetiske kvaliteter... samarbeide med lokale initiativ og organisasjoner... arbeide for et godt innemiljø med fokus på inneklima og universell utforming... arbeide for et godt og inkluderende arbeidsmiljø... arbeide målrettet og langsiktig med samfunnsansvar. Arbeidet skal forbedres kontinuerlig, og det skal sikres deltagelse fra hele virksomheten. Ledelsen skal gå foran i miljøarbeidet... sikre at medarbeidere får opplæring i miljø- og samfunnsansvar... vise åpenhet og engasjement, samt informere og rapportere om miljøarbeidet både internt og eksternt... legge til rette for at leietakere, leverandører og samarbeidspartnere og skal kunne være med å ta et felles miljø- og samfunnsansvar... foretrekke leietakere, leverandører og samarbeidspartnere som tar miljø- og samfunnsansvar. Vi har igangsatt det mest omfattende program for miljø- og samfunnsansvar i bransjen, sier Olav Line. Gode enkelttiltak til tross, CEO Olav Line var nemlig ikke imponert over satsningen innen miljø- og samfunnsansvar da han inntok sjefsstolen i konsernet. Derfor så han behovet for en systematisk plan for miljø- og samfunnsansvar, som skulle være så godt integrert i all virksomhet at det kunne kalles selskapets DNA. Det har han nå fått. Det har kanskje vært én av de viktigste målsetningene at dette skulle bli noe hele organisasjonen føler ansvar for. Vi skulle ikke ha noen miljøsjef eller CR-ansvarlig, men et program som etableres som vår måte å jobbe på og som føles like naturlig som å kle på seg, sier han. Og at resultatene og ringvirkningene er betydelige, er noe denne rapporten skal bevise. Ambisjonene er nemlig de høyeste i bransjen, og satsingen innen miljøansvar har så langt fått en rekke praktiske konsekvenser: Kjøp av fornybar energi og redusert strømbruk. Høyere grad av avfallssortering og innkjøp av miljømerkede produkter. Storstilt innsats for å få alle sentre miljøsertifisert innen For å nevne noe. Vi har selvsagt tatt fatt i de områdene som opplagt fører til både økonomiske og miljø messige gevinster, men vår satsing er mye bredere. Den handler også om stedsutvikling og om å bidra og være en god samfunnsaktør der vi er, sier Line. Olav Line har ikke behov for å kalle hverken miljøtiltak eller samfunnsansvar en personlig hjertesak. Dette handler jo om bærekraft for vår virksomhet, og er noe vi gjør ut fra en overbevisning om at dette er veldig bra for vår utvikling og økonomi. Miljø- og samfunnsansvar er lønnsomt, både på kort og lang sikt, sier Line. Med det mener han at selskapet ikke skal stille seg i en situasjon hvor det blir straffet av myndig hetene med bøter eller andre instrumenter fordi myndighetskrav ikke blir oppfylt. Slike krav vil nemlig komme, tror han. Men selv om det er sterke økonomiske interesser som er drivkraften, vedgår Olav Line at det er sammenfallende interesser ute og går. La det ikke være noen tvil: Personlig er jeg overbevist om at vi må ta bedre vare på jorda vår. Det er nettopp det som gjør dette så enkelt. Ansvar og økonomi går hånd i hånd, fastslår Line, som regner med at det nå er klart for de fleste at Steen & Strøm mener alvor: Vi gjør ikke dette for å bli populære. Vi mener seriøst at de grepene vi nå gjør, er veien å gå. Det innebærer at de som til en hver tid samarbeider med oss, bør belage seg på å følge i samme spor, og være med å ta samfunnsansvar. Den gode nyheten er at mange både store og små aktører har koblet seg på de initiativene og ordningene Steen & Strøm har iverksatt som følge av CR-programmet. Ringvirkningene er antakelig vårt aller største bidrag. I utviklingsprosjektene kommer miljø- og samfunnsansvar inn allerede på det aller tidligste planleggingsstadiet. Det skjer ut fra viktigheten. Det er den fasen man kan gjøre forskjeller i forhold til materialvalg, energiløsninger, utforming og arkitektur som sørger for stedsutvikling som beriker omverdenen. Jeg kan aldri få understreket godt nok hvor viktig den fasen er, poengterer Line. Og det er spesielt for Steen & Strøm, som både bygger og eier og dermed har et driftsregnskap som styringsverktøy. Gode resultater, økonomiske og miljømessige, fordrer imidlertid leietakere, leverandører og samarbeidspartnere som følger med i timen og blir mer miljøeffektive. I forhold til miljøspørsmålene er vi ikke opptatt av skyld, men at vi blir bedre raskt, sier Line som også fastslår at det ikke er noen selvfølge å få være på Steen & Strøms sentre uten å ta ansvar. De som ikke allerede er godt i gang, må nå ta fatt, sier Olav Line. Han peker spesielt på områdene energibruk, transport og emballasje i butikk. Vi vil kreve at leietaker velger lavenergibelysning. Dette vil redusere leietakers strømforbruk med nærmere 50 prosent og i tillegg redusere kjølebehovet vesentlig. Med over 3000 leiekontrakter kan vi over tid gjøre stor innsats for å redusere CO 2 -belastningen når vi får alle med! For dette angår oss like mye som det angår alle andre, konstaterer Line. Han savner initiativ fra leverandører og samarbeidspartnere som ser tiltakene og ambisjonene Steen & Strøm legger for dagen. Jeg oppfordrer til et mer kreativt initiativ og håper å bli presentert for nye og mer miljøriktige løsninger. Da skal vi lytte, her er det åpent mål og bare å skyte løs for alle som vil bidra til en grønnere hverdag. Et såpass tydelig fokus på miljøet når det er handel man lever av og kjøpesenter som er arenaen, er et grep ikke alle forstår, forteller Olav Line. Faktum er at et kjøpesenter er en miljøeffektiv måte å distribuere varer og tjenester på, sett i forhold til en mer tradisjonell handlegate. Vår virksomhet skal drives med så liten miljøbelastning som mulig og med så stort samfunnsansvar som overhode mulig, understreker han. Olav line CEO Steen & Strøm AS Vi gjør ikke dette for å bli populære. Vi mener seriøst at de grepene vi nå gjør, er veien å gå.. bidra positivt til samfunnets økonomiske utvikling som arbeidsgiver, skattebetaler og innkjøper av varer og tjenester. 4 5

4 godt valg godt valg Program for miljø- og samfunnsansvar Med samfunnsansvar menes både miljømessige, sosiale og økonomiske aspekter. Hvert delområde har klart definerte mål som skal bidra til kontinuerlig forbedring av våre prestasjoner. Foto: Sara Johannessen / Scanpix miljømessige mål sosiale mål Energibruk Det samlede energiforbruket i konsernet skal reduseres med 20 % innen utgangen av Det samlede energiforbruket i konsernet skal være 20 % lavere enn bransjen forøvrig innen utgangen av Energi og CO 2 utslipp Steen & Strøm skal arbeide systematisk for å holde egne CO 2 - utslipp på et så lavt nivå som mulig. Steen & Strøm skal på sikt bestrebe å bli en mer klimanøytral virksomhet. Avfall Minst 75 % av konsernets avfallsmengder skal kildesorteres. Transport og klima Steen & Strøm skal ha god oversikt over transport til å fra sine sentre og hvilke betydning det har for miljøet. SST skal arbeide systematisk for å bidra til at miljøkonsekvensene ved transporten blir så liten som mulig. Innkjøp Steen & Strøm skal etterspørre miljøvennlige varer og tjenester, samarbeide med bedrifter som er gode på miljø og kreve dokumentasjon på at miljøkrav er oppfylt. Estetikk Steen & Strøm skal bedre sin estetiske standard både ved eksisterende sentre og i nye utviklingsprosjekter. Sikkerhet Det skal være trygt for publikum å besøke sentrene til Steen & Strøm. Steen & Strøm skal arbeide målrettet med å brannvern og etterlevere lover og forskrifter Steen & Strøm skal arbeide systematisk for å redusere både risiko og konsekvens av brann slik at sikkerhet for mennesker og verdier er best mulig. Kriminalitet og terror Steen & Strøm skal samarbeide med lokale politimyndigheter. Steen & Strøm skal bekjempe alle former for kriminalitet ved sentrene slik at det er trygt for publikum å oppholde seg der. Korrupsjon Det skal ikke forekomme tilfeller av økonomisk kriminalitet og korrupsjon innen Steen & Strøm. Arbeidsmiljø og HMS Steen & Strøm har som mål å være blant de fremste innen helse, miljø og sikkerhet. Vi skal arbeide systematisk med å forebygge uønskede forhold og hendelser, både på det menneskelige og det materielle plan. Kunnskap, lojalitet og aktiv medvirkning skal danne fundamentet i en kontinuerlig prosess mot et stadig bedre arbeidsmiljø. Sosialt engasjement Steen & Strøm skal være en sosialt engasjert bedrift med hjerte for både små og store saker, lokalt så vel som globalt. Vi skal være en positiv bidragsyter i lokalmiljøene og åpne våre sentre som arena for å bringe kunst og kultur ut til publikum. Vi skal bidra til å gi våre kunder reelle muligheter til å handle miljøvennlig og etisk. økonomiske mål Verdiskaping Vi skaper verdier for vår eiere, men også for ansatte, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Vi styrker lokalt næringsliv hos våre samarbeidspartnere og leietakere, bidrar med investeringer i offentlig infrastruktur, sysselsetter lokalt, bidrar til de ansattes velferd og bidrar til verdiskapning i samfunnet gjennom skatter, avgifter og tilskudd Etiske retningslinjer og medarbeiderskap Vi følger strenge etiske retningslinjer som er forankret i hele organisasjonen. Som basis for vår forretningsdrift gjelder klare regler for personlig atferd, en inkluderende arbeidskultur, høy integritet og respekt for lover og regler. 6 7

5 cr academy cr academy En egen opplæringsportal skal sikre at ansatte og leietakere har den samme basiskunnskapen om miljøog samfunnsansvar. Stor lærelyst Dette er CR Academy I 2008 gjennomførte 95 prosent av medarbeiderne Steen & Strøm-konsernets nettbaserte opplæringsprogram i miljøog samfunnsansvar, CR Academy. Kjempegøy. Lystbetont. Innovativt. E-learning er kult! Dette er noen av tilbakemeldingene fra de ansatte etter å ha gjennomført CR Academy. Opplæring har vært et nøkkelord for å involvere hele organisasjonen i Steen & Strøms omfattende satsning på miljø og samfunnsansvar. Målet var klart samtlige medarbeidere skulle få den samme basiskunnskapen. Opplæringsportalen har sikret dette, og målinger viser at informasjonen ble lest og forstått. Hever leietakernes kompetanse De beste resultatene oppnås når også Steen & Strøm leietakere er involvert i satsningen. Derfor er CR Academy blitt videreutviklet til en egen versjon for leietakerne - Godt Valg Akademi. Denne opplæringen har vært knyttet opp mot Godt Valg-kampanjen og miljøsertifiseringsprosessen i Norge. Et nettbasert opplærings program Formidler viktig informasjon samtidig som det sikrer at budskapet blir forstått Omfatter i alt tre moduler innen miljø, sosial ansvarlighet og økonomi/ samfunnsansvar Hver modul avsluttes med en kunnskapstest for å måle om budskapet er oppfattet Obligatorisk for alle ansatte Belønning og premiering for engasjement i form av tips og råd 114 sider med gode forslag fra ansatte Steen & Strøms program for miljø og samfunnsansvar berører samtlige medarbeidere i deres hverdag. Alle ble derfor oppfordret til sterkt engasjement og deltakelse i programmet og å synliggjøre dette gjennom opplæringsportalen. Innspillene har ikke latt vente på seg, og samlet har det blitt til en protokoll på hele 114 sider. Her er noen av tipsene: Solenergi på alle sentrene Kun el-biler som firmabil Lysstyring på alle lys Oppsamling av regnvann til gjenbruk Stoppe sirkulasjonspumper når sentrene er stengt Containere for mottak av klær på sentrene Etablere miljøpris Miljøopplæring på kunde-pc-er i sentrene Felles trim for senteransatte hver morgen Diverse konkurranser mellom sentrene E-learning Forenkler arbeidet Ideelt for internopplæring Godt Valg Akademi ga kunnskap til å anbefale miljøvennlige produkter til kundene, og forenklet arbeidet med miljøsertifiseringen. Det er oppsummeringen til butikksjef Bjørnar Dybli ved G-sport på Krokstadsenteret i Buskerud. - E-læringsprogrammet var en fin klargjøring til Godt Valgkampanjen som gikk av stabelen Blant flere tusen butikkansatte har butikksjef Bjørnar Dybli ved G-Sport deltatt i opplæringsprogrammet. i uke 10. De ansatte fikk forståelse for Steen & Strøms målsetting med satsningen, informasjon om forskjellige merkeordninger og innsikt i hvorfor det er viktig å fokusere på avfall og energibruk, sier Dybli. Smart opplæring Butikken har 12 ansatte, og alle har gjennomgått hele eller deler av opplæringsprogrammet. Det er vanskelig å formidle informasjon til mange, spesielt til de unge som bare jobber innimellom. Samtidig er de positive til nettbasert opplæring og er vant til det i G-sport. Derfor er dette en smart måte å gi opplæring på, sier han og sikter samtidig til arbeidet med å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Informasjon om kildesortering og energistyring er like relevant for den som skal sertifiseres. Det forenklet arbeidet for oss, oppsummerer Dybli som kan fortelle at butikken ble sertifisert i mai. Det var en utrolig smart måte å få kunnskap på, som vi bør videreføre til andre områder, sier Commercial Manager Geir Magne Tallaksen om CR Academy. Tidligere satt Tallaksen i åpent kontorlandskap. Han forteller at det gikk sport blant de ansatte om å bli først ferdig når nye opplæringsmoduler kom. En blanding av pisk og gulrot gjorde susen. Vi fikk ikke avsluttet før alle svarene var riktig, dermed måtte vi fokusere. Dessuten vanket det premier innimellom, og det er ikke alltid så mye som skal til for å motivere, konstaterer han. Gjør noe med det Tallaksen mener at opplæringsprogrammet bidrar til at Steen & Strøm ikke bare snakker om miljø- og samfunnsansvar, men faktisk gjør noe med det. Steen & Strøm har valgt å være god på miljø og samfunnsansvar. Ved å gi de ansatte god kunnskap om satsningen, er resultatet eierskap og ansvarlighet, mener han. I tillegg til det elektroniske opplæringsprogrammet fikk de som trengte det, et medietreningsprogram som fokuserte på CR. - Vi ble svært godt rustet til å møte både kunder, samarbeidspartnere og andre og til å fortelle om det vi gjør, sier han. Godt mottatt Er engasjementet like sterkt i alle deler av organisasjonen? - Absolutt. Driftssjefene og vaktmesterne er ivrigst. De holder oss andre i ørene slik at vi faktisk får optimalisert mange deler av sentrenes drift. De stiller spørsmål ved budsjettering og daglig leveringer som vi må tenke gjennom i et CR-perspektiv. Jeg er sikker på at nok og relevant informasjon bidrar til kunnskap og engasjement, understreker Tallaksen. 8 9

6 godt valg godt valg Godt Valg er et aktivitets- og kommunikasjonskonsept som for første gang ble gjennomført på alle våre sentre i uke 10, med det formål å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning. Godt valg = miljøbevisst valg Ingen gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det er filosofien bak Godt Valg-kampanjen som i vinter inspirerte senterkundene til å velge miljømerkede produkter. På kjøpet fikk de en rekke aktiviteter og viktig informasjon. Godt Valg-kampanjen ble rullet ut på alle de norske sentrene i uke 10, og senterkundene kunne umulig unngå å få med seg budskapet: «Ditt valg betyr noe! Du kan gjøre en forskjell!». Kampanjen ble gjennomført med aktiviteter og stands i fellesareal og butikker, samt informasjon på en rekke flater i og utenfor sentrene. Alt synliggjort med karakteristiske, grønne sirklene som er Godt Valgs kjennetegn. Konseptet er imidlertid ikke et stunt for å fremme Steen & Strøms fortreffelighet innen miljøvalg, men er basert på et samarbeid med merkeordningene Svanen, Blomsten, Ø-merket og Fairtrade. Målet er å bevisstgjøre forbrukerne på rettferdige og miljømerkede produkter: At kundene skal velge de mest miljøvennlige produktene når de likevel skal handle. Med konseptet skal vi påvirke kundene til å velge de mest miljøvennlige produktene når de likevel skal handle. Vi ønsker rett og slett å gjøre det enklere for kundene å ta de gode valgene, sier Communication Manager Tove Lise Foss i Steen & Strøm. Konseptet rommer både helårsaktiviteter og to årlige kampanjer. Godt Valg er en flerårig satsning som skal bli en del av våre kjøpe sentres merkevare. - Tiltak må bygges over tid Daglig leder Tone Granaas i Grønn Hverdag sier shoppingsentre og deres leietakere har en stor mulighet til påvirke. Varekonsumet vårt har en sterk innvirkning på klimakrisen. Det er derfor veldig positivt at vi som forbrukerne blir ledet i riktig retning, sier Granaas som er opptatt å få frem sammenhengen mellom forbruk og klima krisen: Valgene våre har betydning. Alle varer er produsert, emballert og transportert. Det er med andre ord brukt energi. Men man kan i alle fall velge et miljøriktig produkt, sier Granaas. Hun håper Steen & Strøm vil vise utholdenhet selv om kundene ikke endrer atferd over natten: Det tar lang tid å endre folks vaner, og slike tiltak må bygges over tid. Det er mange små drypp som skal til. Satsninger som dette er kjempeviktig, understreker Tone Granaas. Det tar lang tid å endre folks vaner, og slike tiltak må bygges over tid. Tone Granaas, Grønn Hverdag 10 11

7 godt valg godt valg Full aktivitet positive KundeR Miljøsti, merkejakt og moteoppvisning. Utstillinger og smaksprøver. Auksjon av brukte møbler. Konkurranser. Kreativiteten var stor og aktiviteten høy på sentrene under kampanjeuken i mars. En undersøkelse gjennomført på sentrene bekrefter at flertallet av kundene er positive til at kjøpesentrene satser på miljø og samfunnsansvar. I Buskerud, hvor Steen & Strøm har tre sentre, hadde kampanjen en oppmerksomhet på 30 prosent. Flertallet av de som hadde sett kampanjen hadde også oppfattet budskapet og oppfatter det som troverdig. Kampanjen har også i noen grad økt kunnskapen om hvilke varer som er miljøriktige. Flertallet var positive til at kjøpesenteret satser på miljø- og samfunnsansvar. Dette gjelder i alle grupper av befolkningen. Resultatene i Buskerud bekrefter funnene i den landsrepresentative undersøkelsen og viser at Godt valg-kampanjen synes å ha truffet et behov i markedet. Analysebyrået tolker funnene dit at dette er en kampanje som bør kjøres videre, både for å øke oppmerksomheten, og på sikt endre adferd og holdning med hensyn til miljøvennlig og rettferdig handel. Polarn O. Pyret på Åsane Storsenter viste frem sin svanemerkede kolleksjon. Innsamlling av brukte briller hos Brilleland til organisasjonen Vision For All som deler ut briller til fattige i U-land. Kildesortering engasjerte store og små på Åsane Storsenter. Steen & Strøm magasins utstillingsvindu. Fairtrade roser fra Nordbyen. Steen & Strøm magasins utstillingsvindu. 37 bysiå Stor oppmerksomhet Over én million kunder besøkte sentrene i løpet av kampanjeperioden. Godt Valg fikk også betydelig medieomtale: Rundt 2.5 millioner nordmenn kunne lese om Godt Valg eller saker relatert til miljøsatsing på sentrene i perioden. 12 Havnenytt Onsdag 4. mars Killingøy «Normand Flower», ordre. Garpeskjær «Crete Cement», div. «Mirabelle», div. «Tor Minerva», lastet. «Astrea», losset. «Rana Frakt», losset. Aibel «Eide Barge 33», lastet. «Eide Barge 28», lastet. «Statesman», slep. «Edmy», dokking. Indre havn «Bergen Kreds», ordre. Andre steder «Chain Trimmer», ordre, Chainco. «Urter», ordre, Marine Aluminium. «Solfjord», mannskap, Statoil. «Comabar», lastet, Norbar. «Guldringnes», bunkret, Statoil. «Maria Soltin», bunkret, Statoil. «Norbar», lastet, Norbar. «Kongsvaag», bunkret, Statoil. Kilde: Karmsund havnevesen IKS Miljø sentralt for sentre PLAST I FOKUS: Magnus T. Hauge i HIM pirrer folks oppmerksomhet omkring gjenvinning av plastemballasje. Kjøpesentrene Amanda og Markedet viser seg fra en grønnere side. Denne uken står miljø i fokus, og HIM griper anledningen til å minne oss om avfallssortering. Magnus T. Hauge i Haugaland interkommunale miljøverk (HIM) har plassert en svær «ball» av sammenpresset plast på Amanda og Markedet. For å pirre folks interesse, inviterer han til tippekonkurranse om vekta på en slik plastpakke. Haugesund har hatt plastsortering som en frivillig ordning en stund. Neste år får Bokn, Tysvær, Etne og Vindafjord det samme, sier Hauge. Rosemari Søvik, som bor i Skåredalen, tar imot utfordringen og tipper vekten på HIMplasten. Småbarnsmoren bor i Skåredalen, og hun synes hun har gode muligheter til å sortere. Jeg må innrømme at jeg kan bli flinkere, sier hun. GODT VALG: Senterleder Arild Kildal Olsen ved Amandasenteret er i det grønne hjørne denne uken. Kjøpesentrene blir miljøfyrtårnsertifiserte, og kundene får denne uken Godt valg-kampanjen på Markedet og Amanda. som forbrukere har, sier Arild Kildal Olsen på Amandasenteret. Miljøfyrtårn-sertifiseringen de er i gang med, tar de skritt for skritt. Den involverer senteret som helhet, i forhold til energibruk og avfallshåndtering. Den enkelte leietaker utfordres også. Tjener ikke Arild Kildal Olsen understreker at når de velger å vise fram pro Vil vise kundene dukter, så er det ikke fordi Amandasenteret har Senterleder Arild Kildal Olsen på Amanda og «Opp til valgt noen framfor andre. hans kollega på Marke- forbru Vi har ikke noen det, Monica Eriksen, har kommersielle interesstyrt på med miljøukens kerne å ser i produktene og innhold. Men avgjørelsen velge» tjener ikke penger på om at kjøpesentrenes kampanjen, sier han. grønnere preg, er tatt Miljømerker som Svanen, sentralt. Steen & Strøms kjøpesentre skal få miljøsertifikatet Blomsten, Ø-en, og Fairtrade, vises fram. Olsen opplyser at det Miljøfyrtårn. Ganske omfattende. Vi øn- skjer en rekke miljørelaterte sker å vise samfunnsansvar og ting på sentrene. El-bilen Buddy bevissthet. Og med denne Godt er utstilt, Miljøagentene komvalg-kampanjen ønsker vi å vise mer, det samme gjør Natur og kundene noen av valgene de Ungdom. Her blir kildesorte- ringskonkurranse, og en av Haugaland Gjenvinnings store biler kan inspiseres av barn og voksne. Fra torsdag til lørdag blir det marked med økologiske produkter fra lokale leverandører. Amanda og Markedet har til sammen 93 butikker, nær 800 ansatte og rundt 3,4 millioner besøkende i året. Senterlederne er bevisst på at de er i en unik! FAKTA: posisjon til å påvirke, nå i grønn retning. Nøkkelen er det forbrukerne som sitter med. Det er opp til folk å etterspørre miljømerkede produkter, sier Arild Kildal Olsen. Merkeordningene Svanen, Blomsten, Ø-merket og Fairtrade ble synliggjort på sentrene for å øke kunnskapen om merkene og presentere vareutvalget for besøkende. En av fire sorterer Hver fjerde haugesunder sorterer seg til ekstra god plass i bossdunkene. Plastemballasje, som HIM fokuserer på nå, sendes til Tyskland. Der sorteres emballasjeplasten etter kvalitet, og det som kan gjenvinnes, brukes til nye plastprodukter. En av fire husholdninger i Haugesund sorterer plast. De som først har valgt det, sorterer veldig nøye. For småbarnsfamilier, som har mye avfall, betyr det mye å sortere ut plastemballasjen. Da får man mye bedre plass i bossdunkene, sier informasjonsleder i HIM, Magnus T. Hauge. Han har tall som forteller at byfolk er flinkere til å sortere enn sine naboer i distriktet. Hauge mener det ikke bare har med folks holdninger, men også med tømmeordningen å gjøre. Snart blir det bedre ordning for alle. HIM-området har samlet cirka 50 prosent sorteringsprosent. Halvparten av det innsamlede husholdningsbosset er altså restavfall. Byfolk har forbedringspotensial på matsortering, og Hauge tror det vil bedre seg med de nye dunkene, som er mye større enn de små haugesunderne har hatt. 13

8 miljøsertifisering miljøsertifisering Mer miljøvennlig drift med Miljøfyrtårn I Norge sertifiseres alle Steen & Strøms sentre etter Miljøfyrtårn-ordningen, som er spesielt tilpasset små og mellomstore bedrifter. Tolv av tretti sentre er allerede Miljøfyrtårn. På de øvrige sentrene er prosessen godt i gang. Geir mangen Property Management Director Torvbyen i Fredrikstad ble Norges første miljø fyrtårnsertifiserte kjøpesenter i Senere, etter at Vinterbro senter ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2007, ble ordningen lagt til grunn for alle Steen & Strøms sentre i Norge. Det gjorde Steen & Strøm til den første kjøpesenterkjeden i landet med en så vidt omfattende standard for miljøansvar. Erfaring ene fra Vinterbro ble brukt til å utarbeide en god metodikk og nødvendig materiell. Siden da har ti sentre fulgt etter, og på de øvrige sentrene pågår sertifiseringsarbeidet nå for fullt. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for både offentlig og privat sektor, og i mai Ringvirkningene er antakelig vårt aller største bidrag var det over 1700 gyldige Miljøfyrtårnsertifikater i landet, hvorav rundt 20 er tildelt kjøpesentre. Normalt er det kommunene som sertifiserer virksomhetene. Mange krav Miljøsertifiseringen gir kjøpesenteret et enkelt system for miljøledelse og konkrete, bransjetilpassede miljøkrav å forholde seg til. Ordning en handler for en stor del om rutiner, rapporter ing og handlingsplaner som setter nye miljømål. Eksempelvis skal energiforbruket regi streres og man er pålagt å gjennomføre en såkalt Enøk-analyse. Forbruket skal følges opp ukentlig. Dette medfører fokus og en bevissthet som avdekker både forbedringspotensial og eventuelle driftsavvik, forklarer Property Management Director Geir Mangen. Bare ett av kravene innebærer en absolutt størrelse, nemlig kravet til 75 prosent kildesortering av avfallet. Mangen beskriver miljøsertifiseringsarbeidet som en utvidelse av de norske lovpålagte forskrifter om internkontroll og tiltakene rundt helse, miljø og sikkerhet (HMS), men med sterkere krav til miljøarbeidet. Både de generelle og de bransjespesifikke kravene er bygd opp rundt arbeidsmiljø, innkjøp og materialbruk, energi, transport, avfall og eventuelle utslipp til vann/luft, samt krav til vedlikehold og skjøtsel av det estetiske. Programmet legger opp til at man hele tiden søker å forbedre seg. Krevende prosess Første steg i prosessen er å gjennomføre en miljøanalyse i samarbeid med en godkjent konsulent. Både fysisk og psykososialt miljø inngår i analysen, som omfatter følgende områder: Internkontroll HMS Arbeidsmiljø Energibruk Innkjøp og materialbruk Avfalls- og utslippshåndtering Transport og klimaregnskap Virksomheten og konsulenten kommer i fellesskap fram til en handlingsplan med løsninger og tiltak, for å sikre at virksomheten innfrir Miljøfyrtårn-kravene. Når virksomhetene har oppfylt bransjekravene, godkjennes de av offentlig sertifisør og tildeles en logo og et sertifikat, som er gyldig i tre år. Initiativet brer om seg For skal et senter bli sertifisert, må også minimum 15 prosent av leietakerne på hvert senter gjennom samme prosess. I tillegg til motiveres et antall leverandører til å delta. Vårt initiativ brer om seg. Dette kan være Norges største enkeltstående miljøsertifiseringsprosjekt noensinne i privat regi, konstaterer Geir Mangen. Han påpeker at Steen & Strøm er en sentral aktør i forhold til omsetning av varer og dermed i posisjon til å påvirke andre aktører. Når vi i løpet av året har sertifisert de tretti senterene som Steen & Strøm forvalter i Norge, vil anslagsvis totalt 332 bedrifter (leietakere, leverandører med mer) ha blitt miljøfyrtårn gjennom deltakelse i våre prosesser med sentrene. Ringvirkningene er antakelig vårt aller største bidrag, utdyper han. De største utfordringene er knyttet til å tilfredsstille to sett med sertifiseringskrav, generelle krav og krav tilpasset den enkelte bransje. Men de som deltar, får også mye tilbake, understreker Mangen. Mer enn god samvittighet. Gjennom å være med får man blant annet god kontroll og statistikk på områder der mange aktører ikke selv har oversikt, forklarer han. Selve sertifiseringsprosessen skal dessuten være klimanøytral. Det innebærer minimalt med reiser og materialbruk, samt at all dokumentasjon skal være elektronisk. Fra sentralt hold er imidlertid opplegget klart, også for leietakerne og leverandørene. De trenger bare å si ja og møte opp, sier Mangen. Steen & Strøm har som mål å miljøsertifisere samtlige sentre innen 2010, gjennom ordningene Miljøfyrtårn i Norge, Miljödiplomering i Sverige og Key- 2Green i Danmark. Per JUNI 2009 er følgende sentre sertifisert: Buskerud Storsenter - Sertifisert: Feb 09 Nerstranda - Sertifisert: Okt 08 Down Town - Sertifisert: Mars 09 Nordbyen - Sertifisert: Okt 08 Krokstad Senter - Sertifisert: Feb 09 Halden Storsenter - Sertifisert: Des 08 Kvadrat - Sertifisert: Feb 09 Sjøsiden Senter - Sertifisert: Mars 09 Ordfører Øystein Kåre Beyer delte ut diplomer da Down Town og elleve av sentrets butikker ble sertifisert i mars i år. Lillestrøm Torg - Sertifisert: Mars 09 Torvbyen - Sertifisert: Feb 01 Vinterbro - Sertifisert: Feb 07 Østfoldhallene - Sertifisert: Juni 09 Da Vinterbro vinteren 07 ble Miljøfyrtårn, deltok daværende Barne- og likestillingsminister Karita på markeringen. Her med representanter fra Coop

9 miljøsertifisering miljøsertifisering Tok utfordringen: Vita Miljøfyrtårnsertifisert: 10 butikker Skaper ringvirkninger Initiativet fra Steen & Strøm satte fart i VITAs miljøsatsing. Nå vil kjeden påvirke leverandørene til å ta samfunnsansvar. - VITA har lenge jobbet for å stake ut en miljøkurs og har fokus på økologiske og grønne produkter i butikkene. Iniativet fra Steen & Strøm økte farten vår, sier administrerende direktør i VITA, Roar Arnstad. Kjeden takket ja til å bli med på Steen & Strøms prøveprosjekt, og er i gang med prosessen mot egen Miljøfyrtårn-sertifisering. - Vi ville være med og lære mer, og dette var en perfekt mulighet til å få mer kunnskap, understreker Arnstad som setter pris på veiledningen og supporten fra Steen & Strøm. Hele verdikjeden Ti av VITAs butikker er med i prosjektet. Administrerende direktør Roar Arnstad i Vita satser på å miljøsertifisere hele kjeden. Til nå er ti butikker med i prosjektet. Et viktig signal - Steen & Strøm ligger klart foran i arbeidet med miljø, sier daglig leder Morten L. Elieson i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Han mener det har stor betydning at en handelsaktør brøyter vei. Handel i seg selv er en klima utfordring. Steen & Strøm viser at det går an å drive en virksomhet bedre miljømessig, sier Elieson og peker på den tydelige konsernforankringen som avgjørende. Ved siden av å drive miljøvennlig, ønsker også kjeden å selge miljøvennlige varer: Vita fører flere økologiske produktserier og har dessuten etablert et eget miljøfond. Vi startet sertifiseringsarbeidet med disse butikkene, men hele kjeden skal bli Miljøfyrtårn-sertifisert, forteller Arnstad. Nå sprer miljøfokuset seg videre. Det er naturlig å gå gjennom verdikjeden vår og se hvordan vi kan påvirke leverandørene til å ta samfunnsansvar, sier han. Morten L. Elieson, Stiftelsen Miljøfyrtårn Det er også positivt at Steen & Strøm arbeider systematisk i forhold til leietakerne i kjøpesentrene når det gjelder miljø. At en stor norsk aktør jobber på denne måten, gir et veldig viktig signal, understreker han. Tok utfordringen: Elite Foto Amanda Miljøfyrtårnsertifisert: Juni 2009 Viktig å bidra der vi kan Som leietaker hos Steen & Strøm i Haugesund har EliteFoto Amanda tatt utfordringen med å bli grønnere. Butikken sertifiseres i juni. - Over 95 prosent av papp, plast og matavfall går til gjenvinning. Det inkluderer også fotofremkallere og andre kjemiske artikler som sendes til spesialbehandling, sier Anne Mai Hovda som er miljøansvarlig i butikken. I tillegg har butikken returordning for elektronisk avfall, miljøvennlige fotoalbum er til salgs og leverandørene har fått spørsmål om miljøpolicy og produkter. Hovda har kollegene med seg. - Vi gjør det vi kan, og følger med på hva de andre butikkene i senteret gjør. Vi kan sikkert bli enda mer kreative, sier hun. Samarbeider med Nordisk Råd Steen & Strøm deltar som eneste private virksomhet i en arbeidsgruppe underlagt Nordisk Ministerråd for å samordne de nordiske miljøsertifiseringsordningene. Formålet med samarbeidet er å finne frem til en felles sertifiseringsordning i Norden. Per i dag eksisterer 8-10 nye europeiske direktiver som fremmer krav som berører vår bransje. Et felles miljøsertifiseringsinitiativ vil svare på en del av fremtidige reguleringer og forespørsler vi kan forvente. I dag er om lag 5000 offentlige og private bedrifter sertifisert i henhold til eksisterende initiativ i de nordiske landene. I Sverige er Miljödiplomering mest anerkjent og anvendt, i Danmark: Key2Green og i Norge, Miljøfyrtårnsertifisering. En samordning av disse ordningene vil medføre at små og mellomstore bedrifter i Norden primært vil ha en operativt sertifiseringsordning å forholde seg til. En slik miljøsertifisering vil bidra til gode prosesser i samarbeid med leietakere, leverandører og kommunale myndigheter og dermed være en døråpner for stedsutvikling og tilrettelegging av gode møteplasser. Tok utfordringen: Princess Miljøfyrtårnsertifisert: 2009 Tre aktører, én tanke For Princess var det ekstra lett å si ja da Steen & Strøm tok kontakt. Kjeden var allerede i gang med sertifiseringsarbeidet. - Princess-kjeden ble Miljøfyrtårn-sertifisert som Norges første detaljkjede i 2009, sier administrerende direktør Kai Gulbrandsen, som er spesielt opptatt av å tilby miljøvennlige produkter med trygge tekstiler. Han forteller om tett dialog med Handels- og Service-næringens Hovedorganisasjon (HSH), som anbefalte Miljøfyrtårn. Parallelt tok Steen & Strøm kontakt, et riktig og bra initiativ i bransjen, sier han. Gulbrandsen påpeker at Miljøfyrtårn gir flere gevinster. - Vi har nytt godt av det i HMS-arbeidet. I tillegg til den grønne siden, inkluderer Miljøfyrtårn viktig arbeid med psykososialt miljø og at arbeidsplassen skal være trygg og sikker, sier han. SVERIGE Miljödiplomering är ett enkelt miljöledningssystem anpassat för små och medelstora verksamheter. Diplomet är ett officiellt erkännande på att selskapet är på rätt väg i miljöarbetet och är ett lättillgängligt altenativ till ISO och EMAS. För att få ett miljödiplom ska verksamheten bland annat: anta miljöpolicy och miljöplan, samt utse en miljöansvarig og ge all personal en miljöutbildning. Dessforutom krevs blant annat rutiner för miljögransking vid inköp, I den praktiska delen måste verksamheterna klara 75 procent av punkterna i Miljödiplomeringens checklista DANMARK Key2Green er en fælles paraply organisation for de regionale miljønetværk i Danmark. Tilsammen organiserer de regionale miljønetværk ca. 800 små og mellemstore virksomheder. Key2Green er et partnerskab mellem myndigheder og virksomheder om miljømæssige forbedringer ud over lovens minimumskrav. Ved at følge manualen får virksomheden udarbejdet en miljøredegørelse, og kommer samtidigt igennem faserne i et simplet miljøledelsessystem. Ved at følge manualen og indgå i dialog med lokale myndigheder, kan selv små virksomheder indføre miljøledelse og bygge egne kompetencer op

10 miljøsertifisering miljøsertifisering Tok utfordringen: Oras AS Miljøfyrtårnsertifiseres: 2009 En utrolig lærerik prosess Slik beskriver morselskapet Oras AS arbeidet med å bli Miljøfyrtårn. Nå sertifiserer selskapet alle 14 bedriftene i konsernet. 18 tips og råd som vi utfordrer våre leietakere til å gjennomføre, for å bidra til redusert CO2-belastning: VISSTE DU AT: 3300 butikkers samlede miljøtiltak er det aller største bidraget Det er klart vi har en mulighet til å påvirke. Vi kan sette trykk i et stort system og bidra til gode miljøgevinster Oras er en av Norges ledende VVS-entreprenører med 14 driftssteder på landsbasis. Konsernet hadde vurdert Miljøfyrtårnsertifisering, men det var først da de var involvert i ombyggingen av Steen & Strøm Magasin i Oslo at de gikk inn for ordningen. Det var Steen & Strøm som satte fart i prosessen, bekrefter KS / HMS-sjef Karin Wasskog. Hun forteller at de allerede hadde en del miljøtiltak, men at de med sertifiseringen har lagt til flere og samtidig fått et tydeligere fokus. På kontoret har de fått mange nye rutiner som følge av sertifiseringen: I de ansattes e- poster er det lagt inn en oppfordring om å tenke på miljøet før en tar utskrift, det praktiseres dobbeltsidig kopiering og tidsinnstilt lysstyring utenom arbeidstid. Dessuten vil også telefon- og videokonferanser oftere bli et alternativ til møter som ellers ville medført flyreiser. Og må man på vingene, vurderes kjøp av klimakvoter. Vi forholder oss til klimautslipp på en annen måte enn tidligere og tester nå også ut elbil i vår virksomhet i Bærum, forklarer Wasskog. Også ute på byggeprosjektene gjøres det tydelige miljøvalg, blant annet i forhold til kildesortering. KS- og HMS-sjefen er ikke i tvil om at dette er rett vei å gå, både av hensyn til miljø og samfunnsansvar, men også i forhold til markedet. Vi ser at oppdragsgiverne, som Steen & Strøm, også i stadig økende grad har et mye høyere fokus på det ytre miljøet, og det er stadig flere som ber om en beskrivelse av selskapets miljøstyringssystem i forbindelse med anbud. Vi vedlegger Miljøfyrtårnsertifikatet i tillegg til å beskrive våre målsetninger for ytre miljø, avslutter hun. 1 Velg lavenergibelysning og installer 7 Samarbeid med leverandører for å 13 styringsenheter som reduserer egen fremme deres miljøprodukter, bl.a. energibruk. ved aktiviteter i butikk Reduser oppvarmingen i egen butikk og dermed kjølebehovet. Tilby restvarme til oppvarmingsbehov i senteret. Fremme miljøriktige og rett ferdige varer overfor kundene. Engasjer butikkens ansatte til å tenke miljø og bli nysgjerrig på miljøproduktene i eget sortiment. Etterspør informasjon om miljø - egen skaper for produktene fra dine leverandør er, slik at butikken har gode salgsargumenter og kan veilede miljøbevisste kunder bedre Still miljøkrav til leverandører av varer og tjenester, fokuser på de store leverandørene. Kjøp inn svanemerkede forbruksvarer som for eksempel kopipapir, renholdsprodukter, hygieneprodukter, toalett- og tørkepapir. Kjøp inn miljømerkede kontormaskiner, for eksempel Svanemerket, TCO eller Energystar merket. Tilby kunder flergangs handlenett og miljøtilpassede poser. Sett kort- og langsiktige mål for virksomhetens miljøarbeid, for eksempel sorteringsgrad på minst 70 prosent Redusere avfallsmengder internt og krev mindre emballasje fra leverandører. Tilrettelegg kildesortering for egne ansatte og husk å merke godt. Påvirk produsentledd og egen kjede til å bli medlem i Grønt Punkt. Tenk gjenbruk av markedsmateriell (plakater o.a.) Tenk gjenbruk og miljø ved oppussing av butikken, velg innredningsløsninger av naturlige og lavemitter ende materialer som kan gjenbrukes og som enkelt lar seg kildesortere ved avhending. Motiver egne ansatte til å samkjøre, reise kollektivt, sykle eller gå til og fra jobb. Da ambisjonene for et omfattende program innen CR først ble presentert, var min første reaksjon «Hæ? CR...hvaforno?» Heldigvis gikk det raskt et lys opp for meg. Vi i Steen & Strøm har faktisk en mulighet til å påvirke. Det er bare å se på tallene. Vi er i tre land og har: 56 sentre 400 ansatte 5000 leverandører 3300 butikker butikkansatte 173 millioner kunder. Og vi gjør ca innkjøp hvert år. Det er klart vi har en mulighet til å påvirke. Vi kan sette trykk i et stort system og bidra til gode miljøgevinster. Vi kan påvirke kunder og ansatte til å endre atferd, til å gjøre gode valg. Vi kan påvirke våre leietakere gjennom miljøfyrtårnssertifiseringene. Ikke minst påvirker vi leverandørene, gjennom å stille miljørkrav i innkjøpene våre. Jeg er ikke upåvirket selv heller. Dette handler ikke bare om lønnsomhet for organisasjonen, om omdømme og politisk korrekte beslutninger. Dette handler jo også om min fremtid, og mine barns fremtid. Det er ingen tvil om jeg har blitt mer bevisst selv også, på det personlige plan. Jeg handler konsekvent økologiske varer når de er tilgjengelige og gjenbruksnettet er på plass i dokumentmappen. Lysene slukkes i de rom i huset som ikke er i bruk. Og i valget mellom to butikker, der ene har en miljøprofil og den andre ikke, så velger jeg den miljøbevisste. Det er sikkert mye mer man kan gjøre, men et sted må man jo starte. Jeg merker at temaet opptar folk i organisasjonen vår, på hovedkontoret her i Oslo og ute på sentrene. Det gjenspeiles i alt fra papirvalg til initiativ til å kjøre sammen. Og det ryr inn med gode historier der vi ser spin off-effekter av de ordningene vi har forpliktet oss til. Mange har tatt betydelige og imponerende grep med gode ringvirkninger som følge av vårt CR-program. Det er veldig gledelig. Vi ønsker ikke grønnvaske hendene våre. Men vi skal ta for oss de områdene der vi har muligheten til å påvirke ved å gjøre gode valg. Det er alltid farlig å påberope seg å være miljøvennlige, men det går an å være miljøbevisst. Det er forskjellen. Sigbjørn Hoem Country Manager Steen & Strøm Norge 18 19

11 Energi og CO 2 utslipp Energi og CO 2 utslipp Konsernets samlede energiforbruk skal innen utgangen av 2010 være det laveste i bransjen. Tiltak som virker Tjue prosent lavere energibruk innen 2010 er målet. På sentrene iverksettes det derfor stadig tiltak som senker forbruket. Østfoldhallene reduserte eksempelvis energibruken med 14 prosent bare i fjor. Steen & Strøms miljøarbeid begynte faktisk med fokus på energibruk, som er et ytterst målbart og lønnsomt satsningsområde. Ikke minst er lavere forbruk et viktig bidrag i kampen for miljøet, i form av reduserte CO 2 - utslipp. Målsetningen er å redusere energibruken med 20 prosent på alle sentrene innen I Norge er Østfoldhallen et av sentrene som er godt i gang. I 2008 ble energibruken redusert med kwh, eller rundt 14 prosent. I løpet av 2009 vil etter all sannsynlighet dette tallet øke til 1 mill kwh. Bedre styring For å redusere energiforbruket har Østfoldhallene fått oppgradert SD-anleggene, selve automatikken som overvåker og styrer de tekniske anleggene. Ventilasjons- og kjøleanlegget som forsyner hele senteret med luft og sørger for nedkjøling, er byttet ut. Varmen som avgis fra kjøle- og frysediskene i dagligvarebutikken gjenvinnes, og dekker nesten hele oppvarmingsbehovet til senteret. I fellesarealene har det blitt skiftet til bedre og mer effektivt lys, som har 40 prosent lavere energibehov. Stort potensial Tiltakene som er gjennomført, har tatt ut store deler av energireduksjonspotensialet i de tekniske anleggene. Framover vil Steen & Strøm arbeide tettere sammen med leietakerne for å realisere energireduksjonspotensialet i deres lokaler. For eksempel ligger det et stort potensial i bedre lyssetting som faktisk øker lysutbyttet med bruk av mindre energi. City Vest sparer atmosfæren for 118 ton CO 2 Også City Vest i Århus kaster sig nu ind i kampen for at reducere udslippet af CO 2. Alene ved at udskifte den gamle kølemaskine med et nyt køleanlæg regner centret med vil spare atmosfæren for 118 ton CO 2 om året. Det svarer til 21 husstandes årlige udslip. «Vi vil gerne tage et samfundsansvar og være med til at nedbringe belastningen på klimaet både gennem tiltag her i centret, og ved at hjælpe vores kunder med at tage ansvar,» siger marketingchef Peter Elbæk Lauenborg fra City Vest. Under centrets nye Godt Valgkampagne fik kunderne bistand til at ændre dårlige vaner med gode råd fra Energitjenesten, der mødte op i City Vest to dage i februar. Her kunne de bl.a. høre, at hvis en familie dropper at bruge tørretumbleren to gange om ugen og i stedet hænger tøjet til tørre, giver det en årlig besparelse på 612 kroner. Og hvis familien har syv lamper med glødepærer i huset og skifter til sparepærer, sparer den med ét slag 490 kroner om året

12 Energi og CO 2 utslipp Energi og CO 2 utslipp Søren Brogaard Country Manager Steen & Strøm, Danmark Energioppfølging via web Mange målepunkter gjør energinet til et effektivt verktøy. For besparelser på ressourcer betyder færre omkostninger besparelser som kan mangedobles... Når energiforbruk og effektuttak logges hver time, er det lett å oppdage avvik og optimalisere energibruken ved senteret. Alle de norske Steen & Strøm-sentrene har et webbasert energioppfølgingssystem, Energinet.no, som automatisk overvåker energiforbruk og effektuttak. Ikke bare på elektrisitet, men også på gass, olje og fjernvarme. Systemet måler forbruket i kilowatt per time og viser dette som grafer. Vi forholder oss til grafer, såkalte ETkurver, som viser hva forbruket bør være med tanke på temperaturen inne og ute - og hva forbruket faktisk er, forteller Thomas Steen-Gundersen, driftsleder ved Lillestrøm Torv. Han sjekker forbruket ved sentret hver eneste dag. Rask effekt Med 23 målepunkter er det svært nøyaktig informasjon driftslederen forholder seg til. Avvik i form av overforbruk eller mangelfull effekt regulering kan umiddelbart adresseres til et spesifikt anlegg. Samtidig gjør systemet Nyt system afslører overforbruget Field s i København har fået halveret sit samlede forbrug af el, vand og varme. Det skyldes bl.a. det webbaserede program, Min Energi, som nu er blevet forsynet med fjernaflæsnings målere og dermed er i stand til øjeblikkeligt at afsløre overforbrug hvor som helst i centret. I løbet af i år og næste år vil samtlige centre have fået installeret de nye målere. Det revolutionerende nye i Min Energi-programmet er, at det på alle tider af døgnet nu kan afsløre overforbrug, der skyldes, at lys brænder konstant, et vandrør, der sender vand direkte ud i kloakken eller noget helt tredje. Uanset hvad, er det spild af energi. Og dette spild vil Steen & Strøm gerne til livs. Hidtil har man været henvist til at vente til næste måneds aflæsning af målerne for at se, om der et sted i systemet har været et overforbrug. Men nu bliver samtlige el-, vand- og varmemålere altså forsynet med en fjernaflæser, der sender tallene direkte ind i computeren. Og det det enkelt å se hvor det er gevinster å hente. Den største jobben er å finne den mest optimale styringen av byggets energibruk, både i forhold til ute- og innetemperatur, ventilasjon/kjøling og lyssetting, forteller driftssjefen, som har gode erfaringer med å bruke Energinet aktivt. Vi ser med én gang resultatene av de tiltakene som gjøres. Vi får utslag på grafene av små tiltak som for eksempel å starte rulletrappene først når sentret åpner, og ikke en halvtime før. Eller å sette på ventilasjonsanlegget en time etter åpning, og så stenge det av en time før lukking, forteller han. betyder, at man time for time kan spotte overforbruget og se både hvor og hvor meget, det drejer sig om. Property Manager, Christian Carlsen, er ikke i tvivl om, at Steen & Strøm med fjernaflæsningsprogrammet har fået et fantastisk værktøj til at spare på udgifterne til energi, som han siger. Erfaringen på de norske sentrene er for øvrig at økt fokus i seg selv gir en reduserende effekt, selv uten spesielle tiltak. Motiverende På Lillestrøm Torv har de i løpet av første halvår i 2009 spart kwh. Energinet er ikke bare veldig greit å jobbe med, det er også veldig motiverende. Vi ser resultatene underveis og slipper å vente på strømregningen, sier driftsleder Thomas Steen-Gundersen. Bruk av Energinet har gitt informasjon og forståelse for energiflyten i bygget slik at en investering på én million kroner nå er planlagt. Dette vil gi en ytterligere besparelse på rundt kwh i året. Gjennom miljøfyrtårnsertifiseringen har vi forpliktet oss til årlig å gjennomføre sparetiltak på energi. Det ville vært langt vanskeligere å få til dette uten Energinett, som gjør det mulig å spore forbruket helt detaljert. Thomas Steen-Gundersen Driftsleder, Lillestrøm Torv Informationen om CR er for os i Steen & Strøm næsten lige så vigtig som programmet er nødvendigt for klima og miljø. De overordnede mål om samfunds- og miljøansvar må være synlige og forståelige for alle både kunder, medarbejdere og vore lejere. Vi skal hele tiden fortælle hvad vi gør, og hvad vi opnår, så et ellers lidt trivielt arbejde med igen og igen at måle og kontrollere forbrug på alle områder bliver vedkommende og interessant i forhold til det store mål om et bedre klima og miljø for os alle sammen og ikke mindst for vore efterkommere. Jeg har den holdning, at vi skal være ressourcebevidste af to grunde. En er den overordnede dagsorden for et bedre miljø og samfund, en anden at det i mange sammenhænge er en win-win situation også på den korte bane. For besparelser på ressourcer betyder færre omkostninger besparelser som kan mangedobles, hvis vi er indstillet på at foretage de investeringer, der også hører med. Hjemme hos mig lever vi i mange sammenhænge med vægt på økologi. Ikke kun af hensyn til miljøet, men i lige så høj grad fordi en bedre kvalitet er en væsentlig sidegevinst til økologien. Igen en win-win situation. Egentlig burde økologi og omtanke med klima og miljø slet ikke være et bevidst valg for den enkelte, men en naturlig del af en fælles kultur så jeg fx ikke behøvede at skulle stå og udvælge mine æg i supermarkedet men at alt det, der er godkendt til salg, også er noget, jeg trygt kan købe i forhold til vores mål for sundhed og dyrevelfærd, som også er en del af CR. Men egentlig bekymret over klimaet er jeg nu ikke Det er vanskeligt for lægfolk helt præcis at blive klog på, hvor slemt det er, og hvad der skal til. Men her må vi lytte til eksperterne, som i hvert fald er kommet så langt i deres information, at jeg tror, at vi alle er blevet bevidste om, at et uhæmmet forbrug af ressourcer ikke er gavnligt for nogen af os. Så jeg ligger ikke søvnløs om natten af bekymringer men synes at kunne mærke, at øget bevidsthed om CR giver en roligere søvn

13 Energi og CO 2 utslipp Energi og CO 2 utslipp Stort potensial hos våre leietakere Skal energiforbruket på sentrene synke til ønsket nivå, må også butikkene og restaurantene bli mer gjerrige på sin energibruk. Tiltakene som er gjennomført på sentrene, har tatt ut store deler av energireduksjonspotensialet i de tekniske fellesanleggene. Framover vil Steen & Strøm arbeide tettere sammen med leietakerne for å realisere energireduksjonspotensialet også i deres lokaler. Dette er avgjørende for å ytterligere senke sentrenes totalbruk av energi. Det ligger et stort potensial i bedre lyssetting som faktisk øker lysutbyttet med bruk av mindre energibruk. God belysning får forretningene til å fremstå på en delikat måte og bidrar til å selge produkter. Men lyspærene avgir samtidig mye varme som må kjøles ned for å få et behagelig inneklima. Det skjer i dag som oftest ved hjelp av senterets sentrale kjøleanlegg. Selv på vinteren går kjøleanlegget på et kjøpesenter, og det høyeste effektuttaket er gjerne under varme perioder om sommeren. Steen & Strøm ønsker å påvirke butikkjedene til å velge moderne og energieffektive belysningssystemer. Dette vil f. eks. bety en overgang fra glødelamper og tradisjonelle spothlights til moderne lysstoffrør (T5), LED belysning og bedre reflektorer. Tidsstyring og automatikk knyttet til butikkenes egne tekniske installasjoner vil også bidra til et kjøpesenter med lavere energibruk og lavere driftskostnader. Enøk-prosjekt etter læreboka Etter tre års samarbeid får Steen & Strøm gode skussmål av Enova SF for innsatsen for å redusere energibruken på sentrene. - Ledelsesforankring og fokus på overordnede mål er viktig for at et slikt prosjekt skal virke godt, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova, som er et norsk, statlig foretak som er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Prosjektet «Energireduksjon i Steen & Strøms kjøpesentre» har pågått i tre år. - Søknaden fra Steen & Strøm kom i juli 2005 og selskapet var tidlig ute med å øke fokus på effektiv og miljøvennlig energibruk. Arbeidet de gjør på dette området er svært viktig, og har hatt påvirkning på konkurrerende kjeder, påpeker Nakstad. Stort og viktig prosjekt Målet for første fase er nådd: 20 millioner kilo watt timer er spart, et energiforbruk tilsvarende rundt 1000 boliger og reduksjon av årlige kostnader på mellom 12 og 14 millioner kroner for Steen & Strøm og leietakerne. Rammen for prosjektet er 51 millioner kroner hvorav Steen & Strøm bidrar med 46,3 millioner kroner i form av investeringer og egeninnsats, mens Enovas bidrag utgjør 4,7 millioner. - Prosjektet er stort og viktig både fordi det omfatter et stort bygningsareal og fordi prosjektet bidrar med hele 20 GWh i energiresultat. Det rapporteres om betydelig aktivitet, og vi er imponert over planene og fokuset på energi- og miljøtiltak som kjøpesenterkjeden fa s e Målet er å redusere 10 % av den totale energibruken på kjøpe sentrene i Norge (inklusiv energi til leietakerne) eller 20 % av energibruken på fellesanleggene som driftes av Steen & Strøm. Dette tilsvarer 20 GWh (20 millioner kwh) som igjen tilsvarer energibruken til ca eneboliger. Snitt energibruk i 2008 er 274 kwh/m2 år som er ca 100 kwh/ m2 år under snittet i Enova SF sin statistikk. Fokus har vært på egne tekniske anlegg. representerer. Steen & Strøm framstår som et godt eksempel overfor konkurrerende virksomheter, sier Nakstad. Resultater med energiledelse Nakstad trekker fram ledelsesforankring og fokus på overordnede mål som suksesskriterier for slike prosjekter. - Samtidig må utfordringene i de enkelte byggene løses på system- og komponentnivå, sier han. Steen & Strøm Norge har innført et automatisk energioppfølgingssystem med 450 energimålere som logger forbruket hver time, og energiforbruket rapporteres ukentlig til hele kjeden. Sentrene rapporterer hver måned, driftssjefene følger opp løpende og over 1000 målepunkter hos leietakerne avleses årlig. - Steen & Strøms etablering av energioppfølging og implementering av energiledelse er helt etter læreboka og er avgjørende for at energiprogrammet skal legges opp godt, poengterer Nakstad. fa s e Steen & Strøm fremstår som et godt eksempel mener adm. dir Nils K. Nakstad i Enova. Nye energimål i eksisterende bygningsmasse og i nybygg Fokus på energibruk i leietakers arealer Ytterligere tiltak på tekniske anlegg Nye lamper sparede masser af strøm VISSTE DU AT: Grønn elektrisitet betyr at den har dokumentert opprinnelse fra vannkraft, vind kraft eller sol energi. Når flere Esprit-butikker formentlig inden så længe vil have udskiftet alle lys og lamper med nye og mere energirigtige af slagsen, er det ikke mindst takket være et godt samarbejde med Steen & Strøm. Det hele begyndte i City 2, hvor Esprit ifølge kædens egne standarder skulle have adgang til mere strøm, end man kunne få. Så var gode råd dyre Og dem fik man helt gratis fra bl.a. Steen & Strøm, og med det resultat, at man erstattede de sædvanlige halogenpærer med nye såkaldte pælerør (TC-L rør). På den måde lykkedes det at få reduceret energiforbruget til lys og lamper i butikken med ikke mindre end 50 procent foruden at det sparede en masse penge på el-regningen. Og det bedste af det hele er næsten, at man har fået skabt et langt mere behageligt klima i butikken til glæde for både kunder og medarbejdere. I realiteten er Esprit s samlede økonomiske besparelse endda blevet endnu større, fordi de nye lamper og pærer ikke afgiver så meget varme, at det er nødvendigt med nedkøling, sådan som kædens butikker ellers plejer at have det. Så nu er kølingen også sparet væk. Indretningen af Esprit-butikkerne Satser på fornybar energi En sentral innkjøpsavtale sørger for at de norske Steen & Strøm-sentrene benytter elektrisitet produsert fra fornybare energikilder. Drift av et shoppingsenter medfører et relativt stort forbruk av energi: Ventilasjon, kjøling, lys, oppvarming og andre tekniske installasjoner krever sitt. Det totale årsforbruk på alle 30 Steen & Strøm-sentre i Norge er ca. 220 millioner kilowattimer (kwh). Dette er inkludert våre leietakeres forbruk. Via en sentral innkjøpsavtale handler Steen & Strøm Norge inn ca. 115 millioner kwh, primært til sentrenes fellesanlegg. Avtalen innebærer et krav om opprinnelsesgaranti, som er en garanti for at denne elektriske kraften er produsert fra fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft eller tilsvarende. For Steen & Strøm sin del stammer energien fra vannkraft. er hidtil kørt efter fælles europæiske normer fra den tid, hvor kun de færreste tænkte specielt på klima og CO 2 -udslip. Alternative belysningskilder har derfor ikke været på dagsordenen ret mange steder. Men det er der altså alt sammen ændret på hos Esprit efter den vellykkede indsats for at reducere energiforbruget i den nye butik i City

14 svanens innkjøperklubb svanens innkjøperklubb Steen & Strøm etterspør miljøvennlige varer og tjenester, samarbeider med bedrifter som er gode på miljø og krever dokumentasjon på at miljøkrav er oppfylt. Grønn innkjøps ordning Ga rask effekt - Stadig flere søker om å bli Svanemerket fordi de skal levere anbud til Steen & Strøm, sier Alvhild Hedstein som er direktør i Stiftelsen Miljømerking. Hedstein er svært glad for at Steen & Strøm tidlig ble deltakere i Svanens innkjøperklubb. Handelen er forbundet med forbruk, men folk vil jo ha kjøpesentre. Da er det utrolig viktig at aktørene driver så miljøriktig som mulig, sier hun. Deltakerne i innkjøperklubben forplikter seg til å stille miljøkrav til leverandørene. Da Steen & Strøm ble deltaker merket Miljømerking økt pågang fra aktører som ønsket å svanemerke varer og tjenester til kjøpesenterkjeden. - Effekten kom raskt. Det er undervurdert hvor mye miljømakt det ligger i innkjøp. Å kjøpe svanemerkede produkter eller tjenester gir i tillegg miljøeffekter langt utenfor Norges grenser, påpeker hun. Går lenger Svanemerket har verdens strengeste miljø krav som skjerpes stadig. Hedstein understreker at deltakerne i Svanens innkjøperklubb tilhører tet-sjiktet innen miljø. - Steen & Strøm går lenger enn det innkjøperklubben krever. De bidrar til å synliggjøre svanemerkede produkter i butikk gjennom Godt valg-kampanjer. Det gjør det lettere for kundene å ta riktige miljøvalg, konkluderer hun. Vi har fått en bedre kvalitetsforståelse, sier daglig leder Roger Christoffersen i Nell Renhold. Som en betydelig aktør i lokalsamfunnet kan Steen & Strøms innkjøp av varer og tjenester utgjøre en forskjell i miljøsammenheng. Derfor var det naturlig å søke om medlemskap da Stiftelsen Miljømerking opprettet en egen innkjøperklubb i februar 2008, med målsetting om å stimulere virksomheter til å gjøre miljøriktige innkjøp. Stiftelsen Miljømerking er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet og forvalter de offisielle miljømerkene i Norge: Svanemerket og EU-blomsten. Brer om seg Ved årsskiftet var 13 av Steen & Positivt for alle parter Dette kan bli et konkurransefortrinn for oss, sier daglig leder Roger Christoffersen i Nell Renhold. Nå går det mot svanemerking av hele bedriften. Strøms kjøpesentre deltakere, og våren 2009 har tallet steget til 24. For Steen & Strøm er medlemskapet i Svanens Innkjøperklubb et viktig supplement til Miljøfyrtårnssertifiseringen, der et sentralt aspekt er å stille miljøkrav til leverandørene. Flere leietakere og leverandører har også blitt medlem i innkjøperklubben, som omfatter en rekke bransjer. Bare en tredjedel av aktørene i hver bransje kvalifiserer seg for medlemskap. Det betyr at medlemmene til en hver tid er i selskap med de mest miljøbevisste. Nell Renhold har levert renholdstjenester til Farmandsstredet i Tønsberg siden Da ny anbudsrunde gikk ut i januar 2009 var miljøkravene skjerpet. Vi måtte snu oss rundt og ta det på alvor. Nå er vi blitt mer miljøbevisste, og det har kommet noe godt ut av dette for alle parter. Steen & Strøm er en stor kjede med mange leverandører, det er klart det får effekt når de stiller krav. Vi har fått en bedre kvalitetsforståelse. I vår bransje er Dette innebærer medlemskapet Ordningen er ment som et kontaktnettverk mellom stiftelsen, medlemmene og bedrifter som leverer svanemerkede varer og tjenester. Stiftelsen miljømerking skal gi deltakerne miljøveiledning i innkjøpsprosessen. Deltakerne skal: Ha en overordnet miljøpolicy Lage en innkjøpspolicy som viser hvordan man aktivt skal ta miljøhensyn ved anbud og øvrige innkjøp. Bruk av miljømerking som virkemiddel ved innkjøp av varer og tjenester, skal være en sentral del av denne policyen. Oppfylle «Statens pensjonsfond - utland» sine etiske retningslinjer. Avgi en årlig rapport over anskaffelse av miljømerkede varer og tjenester. Rapporten skal dokumentere en målbar forbedring fra år til år. det ikke mange aktører som er svanemerket, derfor blir dette et konkurransefortrinn for oss, påpeker Christoffersen. Klare kriterier Nell Renhold valgte svanemerking etter en helhetsvurdering. Styringsprosessene er gode, og det er en fordel med klare kriterier. For eksempel strekker det seg helt ned til arbeidslister. Vi har blitt tvunget til å definere og dokumentere rutiner som vi tidligere har hatt i hodet. Dessuten gjør vi en jobb for å finne mer miljøriktige alternativer til noen av rengjøringsproduktene, og vi må bytte ut en bil som er for gammel, sier han. I sving på Farmandsstredet: Servicemedarbeider Nina Holt Haraldsen (til v) og teamleder Rebecca Lauchenauer fra Nell Renhold

15 miløvalg i utviklingsprosjekter miløvalg i utviklingsprosjekter Steen & Strøm skal på sikt bestrebe å bli en mer klimanøytral virksomhet. I alle utviklingsprosjekter velges derfor miljøriktige løsninger. Hårdsatsar på miljön I alla utvecklingsprojekt där Steen & Ström bygger ut, bygger om eller restaurerar finns miljön med som en viktig del. Ett föredömligt exempel är Marieberg Centrum, där flera projekt pågår för att förbättra miljön. Miljö tänket ska självklart finnas med i allt vi gör, säger Johnny Ström, Property Manager för Marieberg, Kupolen och Mitt i City. För att få ökad sopsortering så har det installerats portar till avfalls komprimatorerna som styrs via kortläsare. Det registreras också vem som har slängt avfallet. Marieberg Centrum har under flera års tid arbetat intensivt med miljöfrågorna. Det har gett resultat. Johnny Ström har varit med sedan projektet startade för drygt tre år sedan och ser det som en självklarhet att miljön finns med i allt Steen & Ström arbetar med. Det finns inga andra alternativ. Företaget halkar efter om de inte prioriterar miljöfrågorna, säger Johnny Ström. Ett av de första projekten var att installera fjärrkyla som Eon i Örebro levererar. Vi slängde bort alla eldrivna kylmaskiner vi hade på taket, som dessutom innehöll freon. Det handlar om ungefär samma pengar som tidigare, men miljöbelastningen och serviceunderhållet är betydligt mindre. Matrester blir jord En annan viktig del är TILL- OCH OMBYGGNADSPROJEKT i STEEN & STRØM Sverige: Hageby Centrum, Norrköping (ferdig april 2010) Marieberg Centrum, Örebro (ferdig august 2009) Sollentuna Centrum, Sollentuna (ferdig mars 2010) Norge: Gulskogen, Drammen (november 2010) Holmen Senter, Holmen (ferdig november 2008) 28 Magasinet Drammen, Drammen (ferdig september 2008) Metro, Skårer/Oslo N (ferdig juni 2009) Mosseporten, Moss (ferdig oktober 2008) Sandens, Kristiansand (ferdig november 2008) Steen & Strøm Magasin 6 etasje, Oslo sentrum (ferdig november 2008) Torvbyen, Fredrikstad (november 2009) VISSTE DU AT: Dersom alle leietakere velger lavenergi belysning, vil strømforbruket i butikkene halveres. sopsorteringen. Förr hade Marieberg containers på gården. I dag finns rejäla soprum som kan hantera alla fraktioner. All kompost skickas från restaurangerna vidare till Örebro kommun som återvinner det till miljöcertifierad jord som örebroarna sedan kan köpa. Effektiviseringen pågår hela tiden. Tanken är att sopsorteringen även ska införas i personalrummen. Även där ska alla matrester skickas vidare till kommunen. Hyresgästernas engagemang är bra. Vi håller informationsträffar och ser till att soprummen då och då bemannas för att svara på hyresgästernas frågor. Kommunens engagemang är tydligt och Johnny Ström säger att det bara är att ringa om man har några frågor. De har dessutom infört en busslinje som går raka Danmark: Amager Centret, København (ferdig januar 2009) Bryggen, Vejle (ferdig april 2008) City 2, Taastrup, (ferdig februar 2008) City Vest, Brabrand/Århus (ferdig mai 2009) Field s parkering, København S (ferdig mars 2009) Glostrup Storcenter, Glostrup (november 2010) Hvidovre Stationscenter, Hvidovre (november 2009) Lyngby Storcenter, Lyngby (ferdig november 2008) vägen till köpcentrat utan en massa stopp. Det är motorvägen ut, bara. Belysning en energibov Belysningen är en viktig del på ett shoppingcentrum. Men den är energikrävande. Därför har man installerat LED-belysning i fasaden och i vissa armaturer i huset. I alla bakutrymmen har rörelsesensorer installerats så att ljuset bara lyser när någon befinner sig där. Är ingen på plats går belysningen ner till tre procent. På morgonen, när köpcentrat städas, tänds våningarna upp efter ett visst schema så att städarna kan anpassa sig efter det. Oljeavskiljare under parkeringen En annan åtgärd som kanske inte gemene man tänker på är LOD lokalt omhändertagande av dagvatten. Runt köpcentrat finns nämligen dammar som tar hand om dagvatten. De fylls som vattenmagasin vid kraftigt regn och sjunker sedan undan i lugn takt för att reningsverket inte ska överbelastas. I detaljplanen finns också ett krav att vi måste ha oljeavskiljare på hela parkeringen om någon bil skulle drabbas av läckage. Det finns rör ihopkopplade under hela parkeringen. Det handlar om ungefär samma pengar som tidigare, men miljöbelastningen och serviceunderhållet är betydligt mindre... Energistrategi som triggar Steen & Ström har en energistrategi för alla sina nya köpcentrum i Sverige. Husen får inte dra mer el än en viss siffra. Det är tuffa krav, som är hårdare skruvade än de som Boverket har. Vi vill visa att vi verkligen kan, säger Johnny Ström. Generellt gäller att alla Steen & Ströms köpcentrum ska minska sin energi med 20 procent. Johnny Strøm, Property Manager för Marieberg, Kupolen och Mitt i City Det blir nästan lite tävling mellan köpcentrumen. När siffrorna som visar på hur mycket energi som går åt på de olika köpcentrumen vill ingen hamna på sista plats. Det är en bra morot för det fortsatta arbetet, säger Johnny Ström och fortsätter: Vi vet inte vad vi strävar mot för slutligt mål, mer än att vi ska vara så energisnåla vi bara kan. Vi kommer aldrig ner till noll, men vi ska ha med oss tanken i allt vi gör. 29

16 miløvalg i utviklingsprosjekter miløvalg i utviklingsprosjekter Figur 1 Att satsa på den här typen av frågor är en självklarhet. Forskning för energieffektiv framtid Energieffektiva köpcentrum. En viktig del för Steen & Ström och en viktig del för framtiden. Därför är företaget aktiva i forskningen kring ämnet «Framtidens energieffektiva system i Köpcentrum». Målet är att ge förslag på tekniska system som kan vara lämpliga för framtidens köp centrum, säger doktoranden Sofia Stensson. Forskningen genomförs på SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, och finansieras av Energimyndigheten tillsammans med 15 företag, där Steen & Ström är ett av dem. Just nu byggs ett komplext system för att kartlägga hur värme- och kylbehovet ser ut i köpcentrumen. Vi har återskapat ett befintligt köpcentrum i ett datasystem där vi sedan kör olika simuleringar, säger Sofia, civilingenjör i Industriell Ekonomi, med flera miljö- och energikurser innanför pannbenet. Sofia har bland annat räknat på den totala energianvändningen genom att förändra andelen glasfasad, belysning och byggnadens geografiska läge där byggnaden roterades i annan riktning. När vi roterade glasfasaden från nordlig till sydlig riktning trodde vi att det skulle resultera i energiförlust. Det gav visst utslag, mest i entrézonen, men ser man till helheten var skillnaden mycket liten. Samma sak gällde om glasfasaden ökade i storlek. Restaurant Emil & Samuel har investert i moderne storkjøkkenutstyr som bidrar til vesentlig mindre miljøbelastning gjennom lavere forbruk av strøm, vann, såpe og skyllemiddel. Det som däremot gav rejält utslag var belysningen. Ett köpcentrum har väldigt mycket belysning. Drar man ner på belysningen minskar både den totala energianvändningen och kylbehovet, förklarar Sofia Stensson. Och där ligger också en stor del av utmaningen just nu. Vi har startat ett delprojekt som tittar på dagens befintliga belysning och undersöker vilken ny teknik som kan vara lämplig i framtiden. Vi mäter i butiker och genomför enkätfrågor med butikerna för att se hur personalen uppfattar olika typer av belysningar. Resultatet är viktigt för att kunna genomföra rätt simuleringar i systemet. När Sofia hittat förslag på lämpliga tekniska system kommer nästa utmaning. Då undersöker vi de kommersiella aspekterna. Det måste finnas ekonomiska incitament så att systemen används. Det hänger till stor del på att hyreskontrakten mellan fastighetsägare och hyresgäst är rätt formulerade. Licentiatuppsatsen beräknas vara färdig våren Sparer flere hundre tusen Med grønne valg på kjøkkenet sparer restaurant Emil & Samuel både penger og miljø. I 2008 ble det bygd ny restaurant med moderne storkjøkken i 6. etasje på Steen & Strøm Magasin i Oslo. Vi installerte sentral kjøling til benkene inne på kjøkkenet og en intelligent oppvaskmaskin. I tillegg investerte vi i en induksjonsovn som primært bruker energien til å koke maten, ikke varme opp lufta og dermed skape et større behov for luftkondisjonering, illustrerer driftssjef Lars Ørmen. Investeringen økte med ca 30 prosent ved å velge disse alternativene, men det er tilbakebetalt i løpet av tre år. Oppvaskmaskinen er et godt spareeksempel. Vi har regnet ut at en ordinær oppvaskmaskin vil bety kroner i totale driftskostnader i løpet av en beregnet levetid på 12 år. Driftskostnadene for vår maskin er kalkulert til ca kroner. Som en bonus bruker den mindre vann, såpe, skyllemiddel og strøm, sier han. Figur 1 visar 3D vy av simuleringsmodellen i IDA ICE (med intilliggande byggnad till höger. Figur 2 visar zonuppdelningen i ett plan i det simulerade köpcentret. Figur 2 Lars Ørmen på Steen & Strøm Magasin er godt fornøyd med å kunne påvirke prosjektet til å velge miljøvennlig storkjøkkenutstyr. Precis som jag och alla andra individer har vi som företag ett samhällsansvar. Så som vi förväntar oss att medmänniskor agerar, så ska även vi agera som företag. Jag är gammal nog för att ha läst boken «Tyst vår» när den kom ut på 1960-talet. Miljödebatten fanns redan då. Nu har den blivit så pass stark att den är en del av vår vardag. Ibland får jag frågan om det inte kan ge en massa positiv «reklam» att lyfta fram CR - och miljöarbete. Jag är inte så säker på att det behövs. Att vi arbetar med CR och miljö behöver inte påpekas, det är en så naturlig del av vårt arbete Sedan april 2008 är all el vi förbrukar märkt med «Bra miljöval». Vi arbetar också för att minska elförbrukningen med 20 procent år 2010, jämfört med 2006 års nivå. Vi för en löpande dialog med företagen som transporterar bort sopor för att gradvis förbättra den länken i kedjan. Under 2010 har vi som ambition att miljöcertifiera våra köpcentra, i ett samarbete med Göteborgs kommun och Nordiska rådet. Vi försöker löpande att underlätta för människor som har olika typer av funktionshinder genom att anpassa köpcentrat efter deras behov. Ett köpcentra har miljontals besökare varje år. Säkerheten är därför högt prioriterad både för att förhindra att något händer och Wilner Anderson Country Manager, Steen & Ström, Sverige Att miljöanpassa ett köpcentrum är en utmaning. Vi är till stor del beroende av våra hyresgästers agerande. Här används ljussättning för att kommersialisera produkten, inte för att butiken ska hållas upplyst. Men våra hyresgäster känner till och arbetar efter kraven. De större detaljisterna har egna mål och krav de arbetar efter. Vi har varit medvetna om miljöproblematiken länge och våra hyresgäster har en bra grundinställning till vårt arbete. I dag har vi en källsorteringsgrad på 97 procent. Det stora engagemanget har vi fått genom ett långsiktigt arbete tillsammans med våra hyresgäster. Prioriterade åtgärder vi har gjort och håller på att genomföra i våra köpcentra: att ha hög beredskap om något händer. Nödbelysning, nödutgångar och andra praktiska saker, liksom övningar, både övningar så att butikspersonalen vet hur de ska agera vid exempelvis en brand, och direkta krisövningar med vår egen personal, är högt prioriterade områden. Om vi som fastighetsägare lyckas vara ett gott exempel så är det lättare att få våra hyresgäster att agera därefter. Resan har pågått länge och kommer förmodligen aldrig att sluta. Men vi gör vårt bästa för att leva upp till de krav vi alla har på oss att ta vårt samhällsansvar

17 miløvalg i utviklingsprosjekter miløvalg i utviklingsprosjekter Moderne miljøteknologi på Vinterbro Den nye, innendørs skibakken som planlegges på Vinterbro, skal bidra til oppvarming av både hotell og kjøpesenter. Steen & Strøms energifokus har ført til at Vinterbro senter bruker 30 prosent mindre energi i dag enn et gjennomsnittlig kjøpesenter, i henhold til Enovas energi statistikk. Utvidelsen til Destinasjon Vinterbro med innendørs alpinbakke og skitunnel og et nytt hotell, viderefører arbeidet med energireduksjon og alternative energikilder. Ved å følge Steen & Strøms miljøstandard reduseres det årlige energibehovet med 3,7 millioner kwh, i forhold til om kun minimumskravene fra den nye tekniske forskriften hadde blitt lagt til grunn. Gjenvinner varme Når skibakke, hotell og kjøpesenter ligger i nærheten av hverandre, kan skibakkens kjøle maskiner utnyttes som varmepumper ved å bygge en felles varme- og kjølesentral. Det trengs ca 4,9 millioner kwh i året for å produsere snø og kjøle ned skibakken. Denne prosessen gir samtidig overskuddsvarme, som kan gjenvinnes. Drøye 60 prosent av energiforbruket, eller 3 millioner kwh, kan overføres til oppvarming av kjøpesenteret og hotellet. Det gir en netto miljøbelastning på 1,9 millioner kwh, som tilsvarer energibruken i et kontorbygg på m 2. Klimanøytralitet? Steen & Strøm vurderer også biogass som energikilde. Dekkes store deler av energibe hovet på Vinterbro med biogass, beveger Vinterbro er allerede i dag Miljøfyrtårn, og fokuset på energibruk, energireduksjon og alternative energikilder vil videreføres i det nye prosjektet. prosjektet seg mot klimanøytralitet. Senteret ligger nær E6, og ved å knytte en tankstasjon til anlegget, kan Steen & Strøm samtidig bidra til at den planlagte biogassveien fra Gøteborg til Oslo realiseres, og at miljøbelastningen til transportsektoren reduseres. Vi skal redusere den totale energibruken i våre sentre med 20% Det er klart det er enklest å være miljøvennlig når vi bygger nytt. Men der vi ikke kan bygge nytt, kan vi tenke nytt Når vi skal gjøre viktige miljøvalg enten det gjelder nybygg eller rehabiliteringsprosjekter, har vi alltid minst to tanker i hodet: Energi og transport, disse forårsaker mest CO 2 utslipp fra vår virksomhet. Et eksempel er vår ambisjon om at vi skal ha et nullregnskap for CO 2 -utslipp på stasjonær energibruk. Hvordan får vi til det? Når vi har forbedret det tekniske anlegget og knepet inn det vi kan på energiforbruket, ser vi også på den energien vi bruker. Vannkraft er grønn energi i seg selv, men hva kan vi finne av «grønne» tilleggskilder? Finnes det for eksempel grunnlag for å etablere et bioenergianlegg i området slik at vi kan hente energi ved å gjenbruke avfall? Eller hva med et jordvarmeanlegg? Og hva gjør vi med overskuddsvarmen fra kjøpesenteret? Kan vi selge den grønne energien? Eller kan den kanskje brukes til å varme opp et hotell eller badeland vi bygger samtidig? Slik tenker vi hele veien, og dermed utvikles nye løsninger. For å kunne forbruke lite, må vi altså tenke stort. Skal vi unngå privat transport i størst mulig grad, må vi være der folk er. Skape gode møteplasser med handelen som bare en del av mangfoldet. Det må være et godt utviklet kollektivtilbud i nærheten eller at dette ligger i planene for utvikling av stedet. Derfor har jeg ikke tro på at det er gunstig for miljøet at vi legger et kjøpesenter utenfor de vedtatte sentrumskjernene enten det er by eller mindre lokalsenter. Likevel er myndighetene restriktive med å godkjenne nye senter i bynære strøk. Kanskje virker det mot sin hensikt. Det er viktig å bygge nytt. Slik drives utviklingen videre og vi kan forske på nye energieffektive løsninger. Vi kan planlegge hvert vindu og vurdere alle løsninger opp mot våre miljø mål. Vi kan jobbe enda mer effektivt sammen med våre leietakere og andre interessenter når vi starter fra scratch. Miljø er samtidig god økonomi, spart energibruk er sparte penger for både oss og våre leietakere. For som alt annet vi gjør, må det også lønne seg å tenke grønt. Vi må tenke stort for å bruke lite Henrik Larsen Corporate Development Director 32 33

18 Avfallssortering Avfallssortering Minst 75 prosent av konsern ets avfallsmengder skal kildesorteres. Høy sorteringsgrad med tydelig merking Steen & Strøm skal have et godt overblik over egne affaldsmængder og arbejde på at reducere miljøproblemer, som er knyttet til affald. Nye, store fine skilte gør det tydelig hvorhen affaldet skal lægges. Kildesorteringen går som en lek på Metro senter: Et stort og oversiktlig avfallsrom med 22 godt merkede fraksjoner gjør det lett å lykkes med rene og ryddige avfallsrom. Tom Arild Kristoffersen og driftssjef Eyvind Henriksen er fornøyd med sort eringsgraden på Metro, men vil få opp kunnskapsnivået ytterligere i forbindelse med at senteret skal miljøfyrtårnsertifiseres. Det er viktig å bevisstgjøre brukere på at avfallet gjenvinnes. Genbrug Konserves Konservesdåser og beholdere uden olie- og madrester Miljøfarligt affald Miljøfarligt Batterier afleveres i beholderen til batterier 34 visste du at Nye skiltplaner øker sorteringsgraden på alle sentre. Her er det aldri fullt, det er alltid rent og for oss som ikke er så høye er det likevel enkelt få lagt avfallet i beholderne uten å måtte strekke seg, hoppe eller ta sats for å kaste, sier Lise Sølvberg fra Dressmann på Metro senter. Rutinert går hun fra beholder til beholder med avfallet fra butikken, tydelig fornøyd med at det er så enkelt å gjøre ting riktig. Over hver beholder henger store skilt som opplyser om avfallstype og som dessuten har bildeeksempler, i fall det skulle være tvil. På veggen bak henger en oversikt over alle sorteringskategorier. Skiltsystemet som er felles for alle Steen & Strøms sentre, er helt nytt, og er utviklet for å nå konsernets mål om å kilde sortere minst 75 prosent av alt avfall. Eierskap viktig Driftssjef Eystein Henriksen ved Metro senter forteller at de har lagt mye arbeid i avfallsplanen, ikke minst i å engasjere alle på sentret til å ta eierskap i systemet. Avfallsplanen er presentert og forklart på butikkeiersamlinger og frokostmøter med alle ansatte, i tillegg til at vi kommer rundt til alle leietakere med ytterligere informasjon og forslag til tiltak, som vi senere følger opp, forklarer Henriksen. Resultatene har ikke uteblitt: Vi kommer bra ut her på Metro. Her går Lise Sølvberg fra Dressmann setter pris på et strøkent avfallsrom der hun ikke møtes av fulle beholdere og rot. vi enten i null eller får kreditt for enkelte fraksjoner, med unntak av brennbart, våtorganisk og farlig avfall. Vi får for eksempel 1000 kroner per tonn for blankt plastavfall fordi vi lykkes med rene fraksjoner, forklarer Henriksen som tror det er ganske unikt. Vi må jo ikke betale for å bli kvitt plasten og de andre rene fraksjonene. Og når sorteringsgraden blir så høy, blir det også mindre restavfall. Og det sparer vi penger på, sier han. Nøye planlagt Metro senter har siden 2006 har vært underlagt en betydelig ombygging og utbygging. Driftssjefen var selv med på planleggingen av avfallsrommet. Det var særlig to forhold som ble vektlagt. Hans erfaring er at avfallsrom ofte er mindre enn behovet. Vi må ha plass nok om vi skal klare å holde høy sorteringsgrad, konstaterer han. Utover dette, var det særlig to forhold han konsentrerte seg om: Å kartlegge sorteringsbehovet på et shoppingsenter, og like viktig å finne ut hva de kan håndtere på mottakssiden. Det er jo bortkastet å sortere ute, om flere avfallstyper havner i samme beholder på mottaksstasjonen, fastslår driftsjefen som sier de har et godt samarbeid med renovasjonsselskapet. God oppfølging På Metro er én person dedikert til følge opp avfallsrommet kontinuerlig. Tom Arild Kristoffersen holder ikke bare rommet ryddig og oversiktelig til en hver tid, han følger også opp såkalte avvik. Satt om til rene ord: han følger opp brukere som enten ikke har forstått sorteringssystemet eller ikke har tatt seg bryet med å gjøre det. Men de fleste er veldig flinke, presiserer han. Dette går på felleskostnaden til butikkene, så alle er tjent med å gjøre en innsats. Steen & Strøm har innført et nytt felles skiltsystem som skal bidra til å nå konsernets mål om å kildesortere minst 75 prosent av alt avfall. Det skal være lækkert at sortere affald I virkeligheden kunne hun godt tænke sig, at affaldsområderne i centrene var de fedeste områder med loungemøbler og diskolys, hvor alle syntes, det var toplækkert at komme. Men det er nok for meget at håbe på, er hun godt klar over. Og mindre kan jo også gøre det, mener Elisabeth Jensen, CR Coordinator i Steen & Strøm Danmark. Men rent og pænt bliver der i hvert fald i affaldsområderne. Ligesom der kommer store, fine skilte, som klart og tydeligt fortæller, hvilket affald, der skal hvorhen. Det er vigtigt at give folk lyst til at gøre en indsats og få dem til at forstå, at affald ikke bare er affald, men en ressource, der kan genanvendes, siger Elisabeth Jensen og oplyser, at lejerne i fremtiden vil modtage information om sorteringsgraden hvert kvartal, så de løbende kan følge med i, hvor gode de ansatte i butikkerne er til at sortere affaldet. Som en service over for lejerne har Steen & Strøm al lerede indført vejesystemer på pap og småt brændbart i fire centre, sådan at butikkerne hver især kan følge med i, hvor meget affald de afleverer. Flere af dem har allerede nu interne politikker, der kræver, at de redegør for mængderne. Og den tendens breder sig hastigt. Det overvejes at indføre systemet, som er temmelig kostbart, også i andre centre. Foruden disse initiativer arbejder Steen & Strøm på at få skabt et automatisk system, der ikke bare giver et overblik over de totale mængder affald, men også over, hvor det havner, hvor langt det transporteres, og hvor meget CO2, der slippes ud i hele processen. Det er vigtigt at give folk lyst til at gøre en indsats og få dem til at forstå, at affald ikke bare er affald, men en ressource, der kan genanvendes Elisabeth Jensen CR Coordinator, Steen & Strøm Danmark 35

19 samfunnsansvar og stedsutvikling samfunnsansvar og stedsutvikling Helhetsgrep heller enn bare handel Steen & Strøm tar samfunnsansvar ved å fokusere på stedsutvikling, der handel en fungerer som motor. Utviklingsprosjektet Økern sentrum omdefinerer en hel bydel i Oslo. Målet er å tilby en stor variasjon av opplevelser og aktiviteter, boliger, parkanlegg og møteplasser, samt et bredt program av samfunnsnyttige funksjoner. Og en ny shoppingarena. Stikkord: Behovsrettet stedsutvikling. Da Steen & Strøm våren 2009 sendte inn forslag til ny reguleringsplan for området Økern, var det en helhetlig utvikling av området selskapet presenterte. I dag kjennetegnes Økern av store veianlegg, lite grønt og et utdatert kjøpesenter i naboskap av næringsbygg, bilverksted og kontorbygg. Samtidig er området et trafikalt og geografisk knutepunkt. Forslaget som Oslo kommune nå har til politisk behandling innebærer et nytt, levende sentrum: Boliger. Barnehage. Badeland. Barnemuseum. Bibliotek. Kulturarena. Helse og velvære. Hotell med kino- og konferansefasiliteter. Å skape en god shoppingarena er bare en av brikkene i stedsutviklingen. Vi vet at politikerne er positive. Vårt forslag forholder seg til kommuneplanen og vil være et kvantesprang i foredlingen og videreutviklingen av Groruddalen, fastslår Corporate Development Director Henrik Larsen i Steen & Strøm. Økern ligger nordøst i Oslo og kan kalles inngangsporten til Groruddalen, der det bor flere mennesker enn noe annet sted i Norge. Alle markeds- og fremtids analyser peker i retning av at befolkningsveksten i områd et vil fortsette i høyt tempo i de neste tiårene. Prognosen sier flere mennesker innen en radius på to kilometer i Det vi planlegger på Økern er behovsrettet stedsutvikling og et godt eksempel på hvordan Steen & Strøm forvalter sitt samfunnsansvar. Med en så sterk vekst blir det behov for service- og tjenestetilbud, både offentlige og private, konstaterer Larsen. Han påpeker at de i planene har fokusert på at Økern skal fungere som arbeidssted, boligområde, handelssted, opplevelsessentrum og rekreasjonsområde. Mangfold er stikkordet, sier Larsen som sier Økern vil fremstå både fremtidsrettet og helt særegent. Vi har hatt fokus på å skape en åpen bystruktur, med god integrasjon mellom innvendige og utvendige handlegater, torg og kulturaktiviteter. De viktigste og største møte plassene er ute. Vi har ikke et lukket kjøpesenter på tegnebrettet, men et åpent og levende sentrum hvor handelen er motoren, forklarer han. Prosjektet er planlagt klimanøytralt og det vil utelukkende bli satset på grønne energikilder som jordvarme og bioenergi. Det er planlagt en svært effektiv energiløsning der synergien mellom de ulike funksjoners energibehov utnyttes fult ut, blant annet vil overskuddsvarmen fra handelsdelen brukes til å varme opp badelandet. Dessuten involveres alle samarbeidspartnere, leverandører og leietakere i vårt miljøprogram, i forhold til de kravene vi stiller, understreker Larsen. Økern sentrum vil dekke en rekke samfunnsnyttige funksjoner og vil dessuten styrke Groruddalen som satsningsområde. Et attraktivt og godt sentrum på Økern vil styrke Groruddalen og gi synergi for videre utvikling. Det vil bli mer attraktivt å legge bedriften sin der - og å bo der, poengterer Larsen

20 samfunnsansvar samfunnsansvar Vi skal være en positiv bidragsyter i lokalmiljøene og åpne våre sentre som arena for å bringe kunst og kultur ut til publikum. Vi skal implementere kunst i alle utviklings- og oppgraderingsprosjekter Takinstallationen på Bryggen: 114 afbalancerede, rustfri stenger på 1,5 meter er hængt opp i næsten usynlige wirer og bevæges af små elektromotorer. Stedsutvikling på spissen Steen & Strøm ønsker å være synlig aktør i Skandinavia innenfor kunst i det offentlige rom. For Steen & Strøm som samfunnsaktør er kunst et virkemiddel for å nå selskapets overordede mål - og ytterligere en måte å oppnå visjonen om å berike moderne shopping. Det er derfor utarbeidet en strategi for kunst i kjøpesentrene, som skal anvendes i alle utviklings- og oppgraderingsprosjekter. Satsningen på kunst er også forankret i estetiske mål. Kunst er og bør være en naturlig del av stedsutviklingen. Jeg er helt overbevist om at det bidrar til å løfte kvaliteten på disse stedene, sier Development Manager Nina Dillingøen som har ledet styringsgruppen bak kunstsatsningen. Til nå er kunstprosjektet realisert på Holmen Senter i Norge og på Bryggen i Danmark. Kunst i kjøpesentre kan virke som en selvmotsigende, da kunstens natur i utgangs punktet er ikke-kommersiell. Normalt oppfattes ikke kunst som en del av forbrukersamfunnet, og for stedsspesifikk kunst, er dette helt udiskutabelt. Kunsten kan være et overraskende møte på en arena med mye visuell støy. Selv om ikke alle ser det, så vil det være en del av den helhetlige opplevelsen, sier Dillingøen som forteller at fokuset på kunst og arkitektur er naturlig med i et hvert prosjekt fra den aller tidligste fase. Selskapet har ambisjoner på vegne av arkitekturen, og bruker konkurranser aktivt som verktøy. Ikke minst er bærekraftig arkitektur et viktig element. Vi ønsker å være både nyskapende og ansvarlige. Arkitektur er et satsningsområde der vi har muligheten til å påvirke mange aspekter innen miljø- og samfunnsansvar. Samtidig er arkitekturen det kraftigste verktøyet vi har til å uttrykke hvem vi er, sier hun. Hun er hellig overbevist om at vakre omgivelser har positiv innflytelse på mennesker. Å ha det pent rundt seg gjør noe med mennesker. Det preger atferden, på en god måte Kunst i sentrene Steen & Strøm ønsker å være en synlig aktør i Skandinavia innenfor kunst i det offentlige rom. Skal implementeres i alle utviklingsprosjekter, inklusive oppgraderingsprosjekter. Grenseoppgangen mellom kommersielle uttrykk og kunstneriske uttrykk kan være subtil og gi spennende innfallsvinkler. Ny teknologi gir kunsten muligheter til nye uttrykk som ikke assosieres med kunst av det vanlige publikum. Temporære uttrykk kan være aktuelt i en verden der kravet til fornyelse er stort. Kunst er - og bør være - en naturlig del av stedsutvikling. Development Manager Nina Dillingøen 6 Aktuelle arenaer er ute på torg, på parkeringsarealer, ved inngangsparti, på fasader, i innvendige kommunikasjonsarealer og torg, ved rulletrapper og heiser, på toaletter og hvilerom