Utsikt fra Hustad fengsel. for kriminalomsorgen. Les blant annet om: NUMMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utsikt fra Hustad fengsel. for kriminalomsorgen. Les blant annet om: NUMMER 1 2005"

Transkript

1 NUMMER A K T U E L T for kriminalomsorgen Les blant annet om: Tildelingsbrevene for 2005 Noe statistikk fra 2004 Hustad, vårt nye fengsel Sandeid fengsel 20 år Kvinnelige domfelte ESAK-prosjektet KRÅD 25 år Haugesund fengsel 91 år ADHD Samarbeidet med frivillige organisasjoner Utsikt fra Hustad fengsel

2 2 Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: HYPERLINK " mailto: e-post via Kompisnettet: Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg i Kriminalomsorgsavdelingen seniorrådgiver Erik Såheim, Utviklingsseksjonen rådgiver Bente Gøril B. Sandahl, Administrativ seksjon rådgiver Heidi Søve Thorsrud, Juridisk seksjon Kontaktpersoner på regionalt nivå Frode Isaachsen, Region øst Bjørn Krogsrud, Region sør Liv Henly, Region nordøst Bjørg Lindebø, Region sørvest Hildur Bøe, Region vest Charlotte Myhrvold, Region nord Redaksjonen avsluttet 1.mars 2005 Manusfrist nr. 2/ juni Utgivelsesplan 2005 Uke 12, 25, 42, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring: førstesekretær Bjørg Myhren telefon telefaks Opplag: 4500 LEDER Ingen mangel på utfordringer Det er en tradisjon at representanter for etatsledelsen og for tjenestemannsorganisasjonene samles på Leangkollen i januar hvert år. Deltakelsen var i år bredere enn før, ved at alle regiondirektørene og direktørene for KITT og KRUS var til stede. Hovedverneombudet deltok også. Vi ble alle utfordret til å se i krystallkulen hva er de viktigste utfordringene for kriminalomsorgen i de neste fem til ti år? Sett fra min side ble utfordringene formulert slik: Vi må fortsatt leve lenge med for liten fengselskapasitet Vi må huske omsorgen, så det ikke blir bare sorgen Vi må opprettholde (eller gjenopprette?) tilliten til at sikkerheten er forsvarlig Vi har også utfordringer i et annet perspektiv, nemlig å kunne dokumentere at det vi gjør, faktisk gir resultater. Og hele tiden har vi ansvar for at kriminalomsorgen er en god arbeidsplass! Det er ikke vanskelig å samles om en slik generell beskrivelse av situasjonen. Den virkelige utfordringen er å synliggjøre ressursbehovet og få frem at investering i en god kriminalomsorg er til det beste for hele samfunnet. Samtidig må vi finne frem til hensiktsmessige tiltak innenfor de rammene vi har. Vi skal få til den nødvendige omstillingen, ikke ved å bruke pisk, men ved å være kreative og finne frem til de rette gulrøttene. Det er også enighet om at vi må ta noen grep i dag med tanke på fremtiden. Vi begynner å bli gode til å legge planer. Nå må vi også sørge for at de blir satt ut i livet. Fagstrategien er på plass, og på mange punkter er vi godt i gang med å gjennomføre handlingsplanen. IKT-strategien skal være ferdig i løpet av vinteren, og er utgangspunkt for arbeidet med nytt IKT-system for kriminalomsorgen. Revidert sikkerhetsstrategi skal på høring med det aller første, og vil være en viktig premiss for det daglige arbeidet i virksomheten. Vi arbeider med et dokument om hva slags struktur vi trenger i kriminalomsorgen, både når det gjelder fengsler og friomsorgskontorer. Det dreier seg om mye mer enn en plan for nybygg, vedlikehold og utfasing av gamle bygg. Det berører graden av spesialisering fengslene imellom og derved samarbeidet mellom regionene. Dette notatet sendes på høring i løpet av våren, og parallelt med dette vil vi forberede omlegging av noen ordninger på forsøksbasis. Hvis vi skal lykkes med å få gjennomført våre strategier, må vi for det første fremskaffe en bedre dokumentasjon enn vi har i dag. Vi må stille de rette spørsmålene, og vi må analysere informasjonen på en måte som er nyttig i diskusjonen om kriminalpolitikken. Og så må vi kunne kommunisere! Noe av det første vi nå skal gripe fatt i, er å lage en kommunikasjonsstrategi.det er mye mer enn å kunne håndtere media. Det dreier seg om vårt forhold til alle vi er avhengige av for å kunne nå våre mål. Det mangler altså ikke på utfordringer. Jeg håper alle som arbeider i kriminalomsorgen har lyst til å være med i de diskusjonene vi har foran oss. Strateginotatene skal hjelpe oss til å holde stø kurs, men det må kreativitet til for å skape fremskritt. Vi er allerede veldige gode til å utnytte de ressursene vi har. Skal vi få flere ressurser, må vi overbevise om at de vil bli brukt til å skape en kriminalomsorg preget av kvalitet og tilpasset samfunnets behov. Forside Hustad fengsel Utsikten fra cellebygget og administrasjonsbygget innover i landet i motsatt retning utsikt mot havet like bak - ATK-sentralen til høyre. Nr 1/ årgang

3 Tildelingsbrevet til regionene 2005 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) utarbeider tildelingsbrev til regionene. Det er utarbeidet individuelle tildelingsbrev til hver enkelt region. Budsjettrammen Regjeringen styrket bevilgningen på kap. 430, post 01 med 113,775 mill. kr i forhold til saldert budsjett Foruten tekniske endringer er posten blant annet styrket for å dekke utgifter som følge av helårsvirkning av kapasitetsutvidende tiltak i 2004, etablering av fengsel i Hustad i 2005 og igangsetting av pilotprosjekter for voldsutsatte kvinner. Som følge av at finansieringsansvaret for straffegjennomføring etter 12 er endret etter gjennomføringen av rusreformen, er det rammeoverført 2,9 mill. kr fra kriminalomsorgens driftsbudsjett til Helsedepartementets budsjett. Regjeringen styrket bevilgningen på kap. 430, post 45 med 21,1 mill. kr til brannsikringstiltak Ullersmo, etablering av besøksleilighet Bredtveit, nytt skolebygg ved Ila og prosjektering av Halden fengsel. Under budsjettbehandlingen styrket Stortinget bevilgningen under kap. 430 post 45 med 20 mill. kr hvorav 5 mill. kr skal gå til investering i fysiske sikringstiltak. 15 mill. kr av styrkingen på post 45 skal benyttes til å sette opp modulbygg med 15 plasser ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. Videre skal tidligere politiarrestceller i Drammen fengsel bygges om til 14 lukkede fengselsplasser. Stortinget styrket kap. 430, post 01 med 8,5 mill. kr til drift i 2005 av de 29 nye plassene. Stortinget forventer at plassene er i drift tidlig høst 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 ( ). Under budsjettbehandlingen styrket Stortinget kap. 430, post 70 med 1,5 mill. kr. Dette beløpet skal fordeles med 0,5 mill. kr til organisasjonen Way Back - Stiftelsen Livet etter soning (LES) og 1 mill. kr til prosjektet Nytt Liv. Budsjettfordeling I 2005 er driftsrammen på kap. 430, post 01 på om lag 1,781 milliarder kroner. Størsteparten av bevilgningen fordeles til regionene på bakgrunn av KSFs budsjettfordelingsmodell. Modellen er splittet opp i to hoveddeler, en fast del som ikke er produksjonsavhengig og en del som er basert på hvilke resultater regionen oppnår. 86,5 % av tildelingen er fast, men 13,5 % av tildelingen er knyttet opp mot resultatoppnåelsen. Budsjettfordelingsmodellen består av kriterier som tar hensyn til at det er forskjellig ressursbehov i regionene. Tilstandskriteriene i modellen for 2005 er kapasitet, enhetsstruktur, bygningsmasse, geografi og friomsorg, mens resultatkriteriene er programvirksomhet og produksjon av soningsdøgn. Tildelingen som gis til regionene gjennom tilstandskriteriene i modellen er i utgangspunktet fast, men KSF vil kunne foreta trekk i tildeling dersom regionene ikke opprettholder den fengselskapasiteten som er lagt til grunn for budsjettfordelingen. Tildelingen som er gitt gjennom resultatkriteriene, er ikke fast og vil justeres i henhold til faktisk produksjon og oppnådde resultater. Mål, resultatindikatorer og resultatkrav Målstrukturen i tildelingsbrevene til regionene er i tråd med målstrukturen i St. prp. nr. 1 ( ). Hovedmålet for kriminalomsorgen i 2005: Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Av kriminalomsorgens hovedmålsetting er det utledet 7 delmål som er førende for etatsstyringen og rapporteringen: Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes. Bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet. Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig. Straffereaksjon skal iverksettes hurtig. Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte og domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivningen gir dem krav på. Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte. I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Regjeringen prioriterer i 2005 arbeidet med å redusere soningskøen ved å øke antall fengselsplasser og ved å forvente høy kapasitetsutnyttelse. Kapasitetsutnyttelsen forventes å ligge på 94 % av ordinær kapasitet. Innholdet i straffegjennomføringen skal opprettholdes på omlag samme nivå som i 2004, med unntak av tiltak rettet mot voldsdømte og innsatte med rusproblemer hvor det forventes en liten vekst i antall gjennomført programmer. Denne profileringen og prioriteringen går igjen i alle tildelingsbrevene. I tildelingsbrevet er det stilt individuelle krav til kapasitetsutvidelser. Region øst skal etablere nye plasser i Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg og Region sør skal etablere nye plasser ved Drammen fengsel. I tillegg har kriminalomsorgen som de øvrige etater i justissektoren, som mål å sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser og tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning. Det er fastsatt 21 resultatindikatorer med tilhørende 3

4 4 resultatkrav (ambisjonsnivå) til hver enkelt indikator. Resultatkravene ble satt på bakgrunn av dialog mellom KSF og regionene før året startet. Kravene skal være ambisiøse, men realistiske. Det vil si at vi skal strekke oss for å nå målene, men de skal samtidig kunne nås. KSF ber også regionene om statistikk på en rekke områder. Forskjellen mellom resultatindikator og statistikk er at KSF styrer regionene på måloppnåelsen på resultatindikatorene, mens KSF følger utviklingen på statistikken. Det som er statistikk et år kan være resultatindikatorer et annet år avhengig av blant annet utviklingen i statistikken og politiske føringer. Eksempler på resultatindikator i 2005: Produksjon av fengselsdøgn innenfor ulike kategorier Andel overført fra politiarrest til fengselscelle innen 24 timer etter kjennelsen Antall enheter som skal gjennomføre Sikkerhet i fengsel i 2005 Andel av domfelte/innsatte med kontaktbetjent i hht rundskriv og brukerundersøkelser av innsattes opplevde kvalitet av ordningen Andel av innsatte og samfunnsstraffdømte med fremtidsplan i hht rundskriv Andel samfunnsstrafftimer med annet innhold enn samfunnsnyttig arbeid (program, individuelle samtaler, konfliktrådsmegling, behandling og andre kriminalitetsforebyggende tiltak) Andel dager uten aktivitet på dagtid som følge av manglende tilbud varetekts- og domsinnsatte Reduksjon i sykefraværet fra 2004 til 2005 (nedgang beregnet i prosentpoeng) Tildelingsbrevet til KRUS KRUS skal dekke etatens kompetansebehov og har en sentral rolle som kompetansesenter for hele kriminalomsorgen. KRUS skal bistå regionene, KITT og KSF i samsvar med bestillinger og behov. Et utvalg nedsatt av Justisdepartementet har utredet hvilke faglige og administrative forsterkninger som må foretas i forhold til dagens ordning ved KRUS for at grunnutdanningen skal kunne godkjennes på høyskolenivå. En avklaring på spørsmålet om KRUS fremtidige status og organisatoriske tilknytning forventes i løpet av første halvår Uavhengig av beslutningen må KRUS planlegge og iverksette endringer som gjør KRUS i stand til å gi utdanning på høyere nivå. Bevilgningen under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter er på om lag 112 mill. kroner i Dette er en reduksjon på 11,9 % sammenliknet med saldert budsjett for Årsaken til dette er først og fremst at aspirantopptaket ved KRUS er redusert fra 150 til 100 (ordinært nivå). I tillegg skyldes reduksjonen at ekstraklassen i Region sørvest og spesialklassen i forbindelse med kapasitetsutvidelsene i 2004 ble uteksaminert i Tildelingsbrevet til KITT KITT er informasjonsteknologisk leverandør av rådgivnings-, bestiller- og operatørtjenester i kriminalomsorgen. I samsvar med kriminalomsorgens mål og verdier skal KITT bidra til en kriminalomsorg av høy kvalitet gjennom å være strategisk rådgiver for kriminalomsorgen på IKT-området, yte brukerstøttefunksjoner for sentrale fellessystemer som er lagt til KITT, være driftsoperatør for felles infrastruktur i kriminalomsorgen, ivareta teknisk støttefunksjon for lokale driftsenheter, utføre tilsyn av lokale driftsenheter og prosjekter knyttet til regioner og tjenestesteder, være bestiller for sentrale fellessystemer og være systemforvalter for KOMPIS. Hovedutfordringer for 2005 vil være å sikre en forsvarlig, effektiv og brukerorientert drift av kriminalomsorgens IKT-løsninger, å legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av IKTbruken i kriminalomsorgen og å sikre at kriminalomsorgens samlede ressursinnsats på IKTområdet er optimal. Den totale budsjettrammen for KITT for 2005 er ,- mill. kr, hvorav kr 1,7 mill er satt av til drift av LØP, ESAK, Agresso, booking og drift av dagens internettløsning. Som en del av potten på 15 mill. kr som er avsatt til IKT i kriminalomsorgen (se eget punkt nedenfor) vil KITT i tillegg tildeles midler til forbedring av infrastrukturen, opprettholdelse av KOMPIS, gjennomføring av et kommunikasjonsprosjekt (fasttelefoni, mobiltelefoni, båndbredde) og ferdigstillelse av bookingmodulen. I samarbeid med KITT har KSF definert 16 resultatindikatorer med resultatkrav til KITT for Av disse kan vi nevne: Gjennomføre detaljert kartlegging av IKT-systemene og lokal infrastruktur i fengslene og friomsorgskontorene Iverksette tiltak for å forbedre kriminalomsorgens infrastruktur Videreutvikle KITTs brukerorientering 98% oppetid for nettverkskomponenter, terminalserver og virksomhetskritiske systemer, Levere løpende bruker- og systemstøtte gjennom det etablerte brukerstøtteapparatet Sektorovergripende tiltak og samhandling i straffesakskjeden er et hovedsatsningsområde i justissektoren. Det er også av stor betydning for publikums tillit til justisetatene at straffesaker blir behandlet raskt. Justisdepartementet har derfor som mål å overføre saksopplysninger direkte mellom de ulike fagsystemene i sektor. Det arbeides samtidig med å etablere en felles teknologisk arkitekturplattform for hele justissektoren. KITT vil også i 2005 delta aktivt i dette arbeidet. IKT prosjekter i kriminalomsorgen I tillegg til driftsmidler til KITT er det satt av 15 mill. kr til ulike IKT - prosjekter i kriminalomsorgen. KSF har fått en innstilling fra Bestillerforum på hvordan disse midlene bør fordeles. På bakgrunn av denne har KSF foretatt en endelig fordeling. En del av potten er bundet opp i driftsmidler. Ut over dette vil KSF prioritere å bedre infrastrukturen og ferdigstille pågående prosjekter før eventuelle nye prosjekter kan igangsettes. Noen av disse midlene går til KITT (jf. omtale ovenfor). Utover dette er det avsatt midler til følgende prosjekter i 2005: ESAK. Elektronisk saksbehandling og arkiv vil i løpet av første halvdel av 2005 være innført i både regionadministrasjonene, KITT og i friomsorgen. Prosjektet opprettholdes, men 2005 vil benyttes til en evaluering av prosessen så langt og hvordan gevinster kan realiseres. Ansvarlig for gjennomføring er Region sørvest. Felles turnussystem for hele kriminalomsorgen. Det ble gjennomført et forprosjekt i Systemet vil anskaffes og etableres i Nytt etatssystem i kriminalomsorgen. KITT leverer rapport fra forprosjekt for nytt etatssystem i slutten av februar Det er satt av midler til oppstart av prosjektet i Flere av prosjektene som ble igangsatt i 2004 ble noe forsinket. Disse vil videreføres/avsluttes i Dette gjelder blant annet Region nordøst sitt forprosjekt om ordre/fakturering og lagerstyring/innkjøpsmoduler i Agresso og prosjektet kriminalomsorgen.no som ledes av KSF.

5 Kriminalomsorgens statistikk for 2004 Fengslene Produksjon av soningsdøgn Fengslenes produktivitet måles primært ved soningsdøgn, dvs. antall døgn tilbragt i fengsel av sonings- varetekts- og diverse andre innsatte. Produksjonen har økt fra døgn i 2003 til døgn i 2004 dvs. med 4,7 %. Fra 2000 til 2004 har produksjonen økt med 23 %. (Disse tallene gjelder kun fengselsdøgn i fengsel). KSF er meget fornøyd med den høye produksjonen av soningsdøgn i Belegg på fengselsplasser for hele året var 96,6 %. Tiltak for å motarbeide soningskø Fremskutt løslatelse. Bruk av fremskutt løslatelse som et middel mot soningskø er hjemlet i rundskriv KSF 5/2004. Det tillates tidlig løslatelser av domfelte med inntil 20 dager fra 2005, avhengig av domslengde. I alt ble 4421 domsinnsatte løslatt på denne måten i 2004 med til sammen dager eller 5,2 dager i gjennomsnitt. Dette tilsvarer et fengsel med 65 plasser med 96,6% belegg. Det ventes at bruken av fremskutt løslatelse vil gi større uttelling i Belegg i 2003 var 95,3 % og i ,5 %. Varetekt Antall varetektsdøgn er gått ned fra 2003 til 2004 med 1,1 %, og nye varetekter totalt har gått ned med 10 %. Denne forskjellen tyder på at sittetiden i varetekt har økt, men dette gjenspeiles ikke i nedenstående tall om sittetid. Årsaken til dette tilsynelatende avvik er at sittetiden er beregnet på alle løslatelser fra varetekt i løpet av året og omfatter derfor mange med påbegynt året før. Friomsorgen nye oppdrag I løpet av 2003 ble det iverksatt 3786 nye oppdrag mot 3046 i Dvs. en økning på 24%. Samfunnsstraff Bruk av samfunnsstraff som reaksjon økte betraktelig i Kriminalomsorgen mottok til sammen 2234 dommer til iverksettelse nye dommer ble iverksatt i løpet av året, en økning på 743 (55 %) fra Til sammenlignelse ble det i 2003 iverksatt 1352 dommer. Dvs. at det i 5 Soningskø Pr var det ubetingede dommer i soningskø, pr var tallet 2 176, en nedgang på 16 %. Antall fengselsdøgn i kø var var tallet , en nedgang på 25 %. Det var en økning i både dommer og fengselsdøgn i løpet av siste kvartal Hovedårsaken til denne økningen er sannsynligvis økt tilgang på dommer til kriminalomsorgen. Ubetingede dommer mottatt i 3. kvartal var 2289 og 2906 i 4. kvartal, en økning på 27 %. Lengden på dommene i køen: 68 % var på under 3 mdr., 86 % var under 6 mdr., 9 % var mellom 6 mdr og 1 år og 5 % var på over 1 år. Gjennomsnittsdomslengde på dommene i kø var 68 dager. Dublering. Bruken av dublering, der hvor to personer deler en fengselsplass normalt beregnet for én, er hjemlet straffegjennomføringsloven ledd. I løpet av 2004 ble det produsert ekstra fengselsdøgn på denne måten, noe som tilvarer et fengsel med 40 plasser og 96,6 % belegg. Økning i fengselskapasiteten. Fengslenes ordinær kapasitet var pr plasser mot pr , en økning på 80 faste plasser. (Oslo fengsel 23 plasser, Eidsberg 2, Trondheim 15, Tromsø 39 og frigangsavdeling i Bodø 1) Flere av disse plassene ble tatt i bruk sent i året slik at full effekt av denne utvidede kapasiteten vil komme først i Økning i fengslenes utnyttelsesgrad. I 2004 var belegget på samtlige fengsler 96,6 %. Antall varetektsinnsatte som har sittet i politiarrest utover ett døgn (24-timersregelen) Kriminalomsorgen skal stille fengselsplasser til disposisjon slik at varetektsinnsatte kan overføres til fengsel innen 24 timer etter varetektskjennelse. I 2004 var det 406 brudd på 24- timersregelen mot 436 i Av de 406 ble 55 % fengslet ett døgn etter fristen og 78 % innen 2 døgn etter fristen. Rømning, unnvikelser og uteblivelser fra straffegjennomføring Rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå: Det har vært 1 rømningstilfelle i 2004, med 1 innsatt. I tillegg rømte en person under fremstilling. Unnvikelse fra åpent fengsel og åpent område ved fengsel med høyt sikkerhetsnivå m.v.: 5 personer unnveket fra åpne områder, 3 fra sykehus uten vakt og 1 fra fremstilling. Uteblivelser: 17 uteble fra permisjon, 2 fra straffeavbrudd og 1 fra frigang ble iverksatt 743 flere dommer enn i KSF er godt fornøyd med denne utviklingen og forventer at bruken av samfunnsstraff vil fortsette å øke noe i Når det gjelder fordelingen av innholdet (timene) i dommene, var 75,4 % samfunnsnyttig tjeneste. Resten fordelte seg på kartlegging, individuelle samtaler, behandling og andre tiltak. KSF forventer at andelen av andre tiltak enn samfunnsnyttig tjeneste vil øke i KRUS vil innen utgangen av 2005 presentere 3. delerapport om innføringen av samfunnsstraffen. Promilleprogram I løpet av 2004 ble det rekvirert 686 personundersøkelser i forbindelse med promilleprogram mot 601 i I samme perioden ble det iverksatt 421 nye dommer mot 331 i 2003, en økning på 27 %. Av 362 avsluttede saker i 2004 ble 50 avbrutt (14 %), 10 fullført med brudd og 303 (83 %) fullført uten noen form for brudd.

6 Åpning av Hustad fengsel 6 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Dette er en merkedag. Det vitner om god ressursutnyttelse og fornuftige investeringer, sa statssekretær Trond Prytz under den offisielle åpningen av ATKsentralen og Hustad fengsel 14. februar. Det tjener begge etater til ære at de har felles åpning, sa han og ble støttet av flere senere talere. Prytz trakk frem overgangen fra det gamle soppbefengte fengselet i Molde til dette moderne anlegget på Hustad. Når forandringens vind blåser, skal man heller bygge vindmøller enn å legge seg ned i ly, siterte en svært fornøyd statssekretær blant annet. Assisterende politidirektør Vidar Refvik i Politidirektoratet var glad for å være med på å opprette noe nytt innen politi og lensmannsetaten. Politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt var meget fornøyd med å ha fått det nyopprettede ATK-senteret. ATK står for Automatisk trafikk-kontroll. Dette er en landsdekkende enhet med 23 arbeidsplasser. Oppgaven er å vurdere en del av foto-opptakene av bilister fra fotoboksene. Sikre arbeidsplasser mente så vel talere som de ansatte som viste oss arbeidet sitt under omvisningen senere. Direktør Per Sigurd Våge i Kriminalomsorgen region vest var meget glad for åpningen av fengselet som han betegnet som et storslagent anlegg, godt egnet for betydelig utvidelse. Personalet ved fengselet er det samme som i Molde, men regionen som helhet er blitt forsterket med 7 personer fra den tidligere Siviltjenesteadministrasjonen på Hustad. Det vil si at ingen har mistet arbeidet sitt ved denne omleggingen, og kompetansen er Statssekretær Trond Prytz, Justisdepartementet, på talerstolen som for anledningen var fint dekorert med bilde laget av innsatt nr 3 i Hustad fengsel. Det svingte av de musikalske bidragene til Pål Austnes og Kjell Atle Orø. Fengselsleder Mette Rød, Hustad fengsel.

7 ivaretatt og ledet over i nye utfordringer. Fylkesmann Ottar Befring minnet om at Hustad lå på historisk grunn. - Våre norrøne konger Øystein og Magnus hadde blant annet tilhold her. Snorre omtaler spesielt korndyrkingen i området. Dette er usedvanlig fruktbart område. Fylkesmannen trakk også frem hvordan Justisdepartementet her har gått foran som et godt eksempel og samlet seg om å ivareta helheten og mulighetene på Hustad. Taler og gaver strømmet på til de to enhetene. Ordfører i Fræna kommune, Hans Arve Otterlei, var en av dagens mest fornøyde. Den første skolesjef ved den sivile forskolen for vernepliktige på Hustad, seniorrådgiver Erik Såheim i Justisdepartementet, mintes blant annet da tidligere justisminister Mona Røkke åpnet skolen for sivilt vernepliktige her for tyve år siden. Fluktstol og hilsen fra nabofengselet i Ålesund hørte med. Fagforeningene hilste og gratulerte. Og alle var enige om at dette var storveis. Storveis var også lunsjen i den svære kantinen. Etterpå var det omvisning i ATKsentralen og i fengselet. Fengselet har romslige celler, bibliotek, undervisningsrom med både data og kokekrok foruten verksted. Hustad fengsel har fått gode rammer rundt arbeidsmiljøet og oppholdet for ansatte og innsatte, det er lagt fint til rette for det faglige arbeidet. Bygget har stor gymsal der vel hundre gjester fikk god plass under åpningsseremonien. I tillegg er det et stort auditorium. Vi fikk også se den delen av forlegningsbygningen som står som den gjorde fra den gamle forskolens tid, med store 4-mannsrom. Oslo-gjestene fikk deretter en fantastisk sightseeingtur på Atlanterhavsveien i retning Kristiansund. Det bar over små øyer, på spektakulære broanlegg, gjennom vilt og frodig landskap, blant hav og fjell, før vi kjørte sydvestover på ytre vei forbi Hustadvika og Bud og til Molde flyplass. Været var strålende og naturen storslagen. En fantastisk dag hadde vi i Møre og Romsdal! Blant gjestene var to tidligere ledere av Molde fengsel. Ingeir Klemetrud som i dag leder Stavanger fengsel til venstre og Kristian Årvåg, inspektør på Ila. Det er 12 celler i Hustad fengsel, alle med eget dusj/- toalett, se venstre dør. 6 av cellene er store og kan dubleres slik at Hustad ikke bare dekker opp for de 12 cellene i det stengte Molde fengsel, men også representerer en viss økning i kapasiteten. Annhild Viken Sunde er ny i kriminalomsorgen, hun fungerer som friomsorgsleder i Møre og Romsdal, som har hovedkontor i Molde. Hun kommer fra det tidligere Hustad-anlegget. 7 Cellefløyen er i likhet med administrasjonsbygningene 20 år gammel. Til høyre skimtes noe av kantinebygningen som er en del av den bygningsmassen som ble satt oppunder krigen av tyskerne. Stedet var da kjent som Farstad. De røde bygningene fra 80-årene ligger i bue som ly mot havet og rammer inn tunet på Hustad-anlegget. Fra omvisningen blant cellene ser vi rådgiver Øystein Hauge, Kriminalomsorgen region vest. Han kommer fra det gamle Hustadanlegget og har arbeidet med dette fengselsprosjektet. Bak til venstre skimtes avdelingsdirektør Evelyn Skarnes i Politiavdelingen.

8 Frivillige organisasjoner og kriminalomsorgen 8 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad - Det er et stort spenn av mennesker som soner i Norge. Ansatte i kriminalomsorgen kan være stolt av at de klarer å se hvert menneske for seg, sa justisminister Odd Einar Dørum. Han talte varmt om de frivillige organisasjoner og om betydningen av å knytte relasjoner. I Sem-erklæringen denne Regjeringens plattform er dette formulert slik: Å stimulere de frivillige organisasjonene i deres arbeid og i deres samarbeid, slik at aktiviteten mot straffedømte intensiveres, særlig i forhold til løslatelse og ettervern. Hva kan kriminalomsorgen bidra med for at frivillige organisasjoner kan forbedre og øke innsatsen for straffedømte? Thorvald Stoltenberg, president i Norges Røde Kors, fremhevet dialog, forståelse, gjensidig respekt og tillit som grunnlag for godt samarbeid. -Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Røde Kors er godt og det videreutvikles stadig, sa han. (Se nr av Aktuelt for kriminalomsorgen om innsatsen på de nye feltene tidligere innsatte og barn av innsatte foruten den klassiske visitortjenesten.) - Jeg har ledet Norges Røde Kors i fem år og må få si at konkurransen de frivillige organisasjoner seg i mellom irriterer meg. Det er nød nok til alle. La oss derfor gå inn for bedre samarbeid! For 40 år siden sa jeg og mange andre: Vi trenger ikke frivillige, dette gjør myndighetene. I dag ser vi at det er en gråsone mellom myndighetene og markedet og at det er stadig økende etterspørsel etter de frivillige. Psykiske lidelser, rus og fengsel er viktige områder her, sa han. - Spørsmålet er hva vi kan bidra med? Svaret er ikke det faglige, vi er ikke fagmennesker, vi er Justisminister Odd-Einar Dørum og generalsekretær Thorvald Stoltenberg Seniorrådgiver Knut Andersen, Krus, overrakte gave laget av innsatte på Bredtveit til innlederne, her til Kristin Bølgen Bronebakk som avsluttet konferansen medmennesker. Når rusbrukeren er helt nede, må han ha en fagperson med en kunnskap og erfaring vi ikke har. Når han skal tilbake til samfunnet, kan vi stille opp. Selv om alle har liten tid i dag, er det heldigvis mange som ønske å være frivillig. For Røde Kors sin del har vi tilpasset behov, ønsker og krav til dagens frivillige. Det kan være bistand 1 time en dag i uken for eksempel. Dette er en organisering av det frivillige arbeidet som krever mye administrasjon av oss. Det er viktig at vi som sitter sentralt ikke bare besøker de lokallagene vi blir invitert til, men også andre som kanskje nesten ligger nede. Der kan vi se på potensiell frivillighet, få noe i gang igjen. At vi stiller opp som frivillige handler også om gjensidighet, folk har behov for å kjenne at de gjør noe nyttig. Vi ønsker ikke et samfunn hvor folk annonserer etter en venn til 400 kroner timen. Thorvald Stoltenberg avsluttet sitt innlegg med å takke for at samarbeidet er så bra. Jeg ser det som toppen av min karriere å være med på et så åpenbart nyttig arbeid, sa generalsekretæren i Norges Røde Kors, som blant annet har vært utenriksminister, er far til en tidligere statsminister og som har en datter som har stått frem som mangeårig narkoman. Gjensidig avhengighet og samarbeid mellom kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner er nødvendig for å lykkes i det videre arbeid for straffedømte - Samfunnet må gjøre seg klart til å ta domfelte tilbake, sa Siv Hvidsten, assisterende direktør ved Kriminalomsorgen region sør. Innsatsen til de frivillige er ikke en hvilepute for oss i etaten, vi er i symbiose, vi er komplementære elementer i arbeidet for å skape et tryggere samfunn. Kriminalomsorgen er bare en bitte liten del av samfunnet. Å ivareta sikkerhet og trygghet er en oppgave for hver enkelt i samfunnet. Vi må være tydelige og definere handlingsrommet til de frivillige på vår arena, sa hun. - Når det gjelder individuelle rettighetsbaserte tiltak kan vi ikke være avhengige av frivillige. Siv Hvidsten sa blant annet at de frivillige organisasjoner er kunnskapsformidlere til kriminalomsorgen om etatens egen virksomhet, de er et verdifullt korrektiv. Det kan for eksempel gjelde områder som

9 besøksforhold. Men aller viktigst er at de gir de innsatte positive opplevelser som i seg selv kan virke kriminalitetsforebyggende, sa hun. Utfordringer og muligheter i arbeidet med straffedømte sett fra organisasjonenes ståsted - Det offentlige kan ikke være en venn. Offentlige kontorer stenger halv fire og er lukket i helgen. De frivillige organisasjoner kan derfor fylle hull og gi tilbud som det offentlige verken kan eller skal fylle. Ved å tilby de straffedømte tilhørighet og relasjon motvirker vi fremmedgjøring, sa Ann Helene Skyberg, seksjonssjef rus/- rehabilitering i Frelsesarmeen. - Det er ikke alltid tiltaket i seg selv, men relasjonen som er viktigst. Vårt motto er omsorg for hele mennesket, vi arbeider på kristent grunnlag. Alle har det best når de får gjort opp for seg, sa hun og viste til Paul Leer-Salvesens arbeid om soning, til ulike meglingsteknikker og til Aristoteles som viste til 15 typer kunnskap. - I dag er det ofte bare den evidensbaserte kunnskap som gjelder. Den er viktig, men vi må ikke bli så snevre at vi nøyer oss med den, sa hun. - Vi trenger både fakta og håp. Hun sa også at kriminalomsorgen må komme med en klar bestilling på hva de ønsker av de frivillige organisasjoner. Hvem skal vi være noe for, når og hvor lenge og hva skal være innholdet i tilbudet? Så kan vi levere i tråd med bestillingen og det hele kan evalueres og forbedres. Det handler om kvalitet. Denne konferansen er viktig for å lytte og for å utveksle erfaringer, knytte kontakt. Kanskje blir arbeidslunsjen det viktigste på programmet, sa hun spørrende. Refleksjon over egen rolle som straffedømt og betydningen av samarbeidet mellom kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner - Etter at du har sonet en dom ser andre mennesker annerledes på deg, sa representanten for Way back/stiftelsen Livet etter soning. - Fordi vi har vært i fengsel vet vi hva som skal til. Samfunnet bekjemper ikke kriminalitet ved å bekjempe de straffedømte. De må ikke støtes ut, men inkluderes i det vanlige. Ta avstand fra handlingen, men ta vare på medmennesket, sa han. Vårt mål er å gi flest mulig en reell sjanse til å finne sin plass i samfunnet en plass å være stolt av. Den dømte må etter soningen inn i et sosialt miljø som aksepterer deg for den du er. Har man ikke annet, tar man ved løslatelsestidspunktet kontakt med gamle kjenninger for å sikre seg noe ute. Arbeid er viktig, det bedrer selvbildet, sa han. - Way Backs visjon er å hjelpe flest mulig til et verdig liv uten kriminalitet. Hvordan kan samarbeidet økes mellom de ulike organisasjonene og kriminalomsorgen til beste for de straffedømte og samfunnet for øvrig Deltakerne ble fordelt i fire grupper for å diskutere og bli kjent. I min gruppe var det kamp om ordet og stort engasjement. Prester, fritidsledere, tidligere straffede, regionrepresentant, fengsels- eller friomsorgsansatte og representanter for i alt 8 frivillige organisasjoner var glade for å komme med erfaringer og synspunkter. Noe rivalisering om ressurser kunne kanskje anes, og enkelte ønsket at de frivillige organisasjoner som bidrar for kriminalomsorgen, men som ikke får økonomisk støtte av etaten, også hadde vært der. På denne konferansen stilte en blanding av administrative ledere i landsomfattende organisasjoner og fotfolk i små lokale grupper. En felles opplevelse var behovet for å se mer konkret på samarbeidet med aktuelle aktører innen den enkelte region eller annen geografisk avgrensing. At løslatelsesfasen er kritisk og avgjørende var også alle enige om. At fremtidsplanarbeidet og oppfølging i forbindelse med flytting mellom anstalter er områder med forbedrings potensiale kom tydelig frem. Det ble også etterspurt større bredde innen tilbudet av frivillige organisasjoner. Samfunnsstraffdømtes behov for å knytte kontakt med normalsamfunnet ble sterkt understreket, enten i forbindelse med arbeidstimene som utføres eller andre tiltak for å skape tilhørighet, for eksempel i fritiden. Veien videre Ved å utveksle råd, erfaringer, utfordringer, knytte personlig kontakt og konkret dokumentasjon om hva de ulike organisasjoner står for og hvordan de arbeider, fikk de vel 100 deltakerne på denne konferansen økt bevissthet om hvilke muligheter som finnes og tips om utviklingsområder. Nå er tiden inne for regionale samlinger som kan bli mer konkrete og praktiske. Kontakt med frivillige bør knyttes lenge før løslatelse. Samarbeidet bør være forpliktende. De domfelte skal ikke tilbake til de vennene som preget livet deres før soningen. De bør ha et bredt og variert nettverk. Gruppelederne på konferansen: Venja Ruud Nilsen, Norsk Musikkråd, Kristin Aase, Fretex Øst-Norge, Lisbeth Dahl, Oslo Røde Kors, Nina Morseth Lauritsen, Foreningen for Fangers pårørende. OBS: Sistnevnte er ikke selv pårørende slik vi kom i skade for å skrive i forrige utgave av Aktuelt. Hun er barnevernspedag og understreker at Heldigvis er det slik at mange frivillige organisasjoner som hjelper mennesker i utsatte situasjoner engasjerer både berørte og faglærte, for å kunne gi et helhetlig, nær og profesjonelt tilbud til sine brukere. Bakgrunn I St meld nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen fremheves betydningen av arbeidet til de frivillige organisasjonene i forhold til de straffedømte. Det foreslåes at samarbeidet styrkes og det settes føringer for samarbeidet: Kriminalomsorgen må ha kontroll på aktiviteten og kunne sette rammer og grenser av hensyn til sikkerhet og kontroll. Rammebetingelsene for samarbeidet må formidles til de lokale ledd. Oppfølging og bruk av de frivillige ressursene må være lokalt. Det vil være en utfordring å trekke de frivillige organisasjonene direkte inn i straffedømtes fremtidsplanlegging. I forhold til innsatte kan det etableres kontakt som antas å kunne føre fram til verdifullt nettverk som det vil være viktig å etablere før løslatelse. Konferansen på KRUS hadde bakgrunn i tildelingsbrevet fra KSF til KRUS for Her ble utdanningssenteret bedt om å arrangere en konferanse for de frivillige organisasjoner som det året mottok økonomisk støtte fra KSF samt for ledere på regions- og enhetsnivå og andre som regionene mener har spesiell kompetanse og interesse for feltet foruten representanter for KSF og KRUS. 9

10 Satsing på kompetanse om AD/HD I levekårsundersøkelsen oppgir hele 23 % av de mannlige innsatte at hadde blitt vurdert som hyperaktive som barn. Halvparten av dem oppgir at de som voksne fortsatt er plaget av de samme problemene. Denne overhyppigheten av mennesker med diagnosen AD/HD blant innsatte er årsaken til at det både ved Ringerike og Trondheim fengsler er satt i gang prosjekter for behandling av denne gruppen innsatte. 10 Av Kirsti Nymo, KRUS Både ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk og avdelingsdirektør Andreas Skulberg var til stede da leder for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/- HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (www.nasjkomp.no), Gerd Strand og psykolog Egil Midtlyng fra samme sted foreleste om AD/HD for en interessert forsamling fra Ringerike fengsel, Kriminalomsorgen region sør, fra KSF og fra KRUS. Foranledningen for årets første fagmøte i KSF var Justisdepartementets satsing på gruppen innsatte som har diagnosen AD/HD (se for eksempel St.prp. nr /2005). Selv om funnene er litt sprikende, indikerer alle studier, ifølge Midtlyng, en forhøyet forekomst av mennesker med denne diagnosen blant innsatte sammenlignet med befolkningen for øvrig. AD/HD er Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder, oppmerksomhetsvansker med hyperaktivitet. Mangel på impulskontroll er et tredje kjennetegn. I tillegg har mange med diagnosen AD/HD tilleggsvansker som tics, angst og lærevansker. Atferdsproblemer er utbredt. Så mange som 40% med diagnosen AD/HD ble i en studie identifisert med diagnosen Oppositional Defiant Disorder (ODD) eller trassyndrom. Forholdet mellom gutter og jenter med diagnosen AD/HD er i dag 4:1. For et par tiår siden var forholdet 9:1. Årsaken til at det er så mange flere gutter enn jenter, kan ifølge Strand være at jenters uro er mindre synlig enn guttenes. Fra skoleforskningen vet vi at de utagerende barna lettere blir sett enn de stille barna. Jentene blir derfor ikke utredet for AD/HD. Det kan også hende at det også for denne tilstanden, som for de fleste nevropsykiatriske tilstander, er slik at det finnes flere gutter enn jenter. Problemer voksne med AD/HD ofte får, er ifølge Midtlyng knyttet til mangel på selvdisiplin. De kan arte seg som ukontrollerte sinneutbrudd som ikke står i samsvar med saken. Dette skaper i neste omgang utrygghet i omgivelsene; folk trekker seg unna, relasjoner skades. Eller det kan være problemer med å holde avtaler og følge regler, som skaper vansker både i jobbsituasjonen og i privatlivet. Cand.polit. Gerd Strand og psykolog Erik Midtlyng Man finner barn med AD/HD i alle sosiale lag, men det er ifølge Strand en kjent sak at barn med ressurssterke foreldre, klarer seg bedre med denne diagnosen enn barn fra underprivilegerte familier. Slik kan vi si at denne problematikken føyer seg til de problemene mange innsatte har ifølge levekårsundersøkelsen, Levekår blant innsatte (2004) som ble utført av Forskningsstiftelsen FAFO. Diagnosen ble første gang beskrevet i 1902; da som Morbid Defect of Moral Control. Gjennom århundret har den hatt ulike benevnelser; mange husker Minimal Brain Damage, senere Minimal Brain Dysfunction MBD eller Mor Bare Diller blant kritikerne. Og kritikere til AD/HD-forskningen finnes absolutt. En av dem er psykologspesialist Per Arne Løkke som 9. juli uttalte følgende til Morgenbladet: - Det er opplagt at symptomene som ADHD-guttene viser, ofte skaper store vanskeligheter i hjem, skole og ikke minst for dem selv. Det er ikke her uenigheten står uenigheten er knyttet til forståelse og behandling av fenomenet. I min kliniske hverdag har jeg sett en økende tendens til å objektivere, patologisere og medisinere disse barna, i stedet for å snakke med dem og arbeide med deres følelser og tanker. Strand understreket at medisinering alene ikke er nok. Innsatte med AD/HD må ha et strukturert tilbud. For eksempel er skoletilbud viktig for denne gruppen innsatte som ofte har manglende skolegang og dårlig selvtillit knyttet til disse negative erfaringene. Strand sa også at mange med AD/HD klarer seg godt i fengsel. I fengslet er det klare rammer, bestemte regler, noen som bestemmer alt og denne strukturen og forutsigbarheten er god for mennesker med AD/HD. Andre kjeder seg veldig i fengsel; særlig er tiden i varetekt med usikkerhet og ofte isolasjon tøff.

11 Arvelighet viktigste årsaksfaktor til AD/HD Statssekretær Rita Sletner åpnet Nilsson-seminaret som ble arrangert av pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg i Østfold den 2. februar Hun vektla i sin åpningstale nødvendigheten av å spre kunnskap om AD/HD. Norges fremste eksperter på fagfeltet var samlet for å hylle områdepediater Dag Nilsson som går av med pensjon. Sletner ble berømmet for at hun setter AD/HD og ledsagende vansker på den politiske dagsorden. Av rådgiver Torunn Højdahl, KSF Seminaret var først og fremst rettet mot fagfolk. Det ble godkjent som 8-timers spesialkurs og vedlikeholdsaktivitet for psykologer og for leger innen samfunnsmedisin og nevrologi. Utredning av AD/HD og diagnostiske kriterier Symptomer på AD/HD finnes i noen grad hos oss alle fra tid til annen. Symptomene kan likne normal atferd og andre tilstander i psykiatri og nevrologi. Det er først når det er et tilstrekkelig antall atferdstrekk og i markert større grad enn vanlig at det er grunn til å vurdere om det er AD/HD. Det finnes i dag ingen enkel test som kan fastslå diagnosen. Det er derfor viktig at fagfolk utreder og vurderer informantenes egne historier, får fram utviklingstrekk, data fra sjekklister og tester, før diagnosen stilles. Det er vanlig med tilleggsvansker. Geir Øgrim vektla at en diagnose først og fremst er viktig for å gi forklaring på en atferd, ikke som en unnskyldning. Når en person har fått en diagnose, kan man vise til kunnskap, peke på viktige tiltak og rettigheter. Det er lettere å forstå hvorfor personen har vansker med å sitte stille, holde hendene i ro eller er på farten og drives av en indre motor. En medisinsk diagnose utelukker ikke andre tiltak av betydning for psykiske, sosiale og pedagogiske forhold. Solveig Ervik uttalte at atferd hos barn med AD/HD for en stor del kan relateres til empatiforstyrrelser, samspillvansker med jevnaldrende og kommunikasjonsvansker. Personer med AD/HD er impulsstyrt, kan være flakkende, rastløse, glemsomme og får ikke med seg sammenhenger. Jenter med AD/HD Farstad og Tangen fra Torshov kompetansesenter var representert med en stand på konferansen. Jenter som får diagnosen AD/HD har ofte mer kompliserte og sammensatte problemer enn guttene. Jentene kan ha både lærevansker og tilleggsvansker. De kan bli oppfattet som slurvete med store humørsvingninger, prater, er støyende og overdøver andre. Jentene kan også være stille og skoleflinke. Statssekretær Rita Sletner på Nilsson-seminaret sammen med noen av Norges fremste ekspertise på AD/HD Særlig kan kvinner med AD/HD ha stor grad av skamfølelse fordi de ikke klarer å leve opp til de forventningene som stilles i samfunnet. Mange klarer ikke å holde avtaler, styre sin økonomi og å ha en fast jobb. Dersom de i tillegg har barn, vil vanskene med å organisere hverdagen, planlegge, vise tålmodighet og innlevelse med barnets behov være et stort problem. Nært vennskap til andre er også problematisk. Jentene er i mindre grad hyperaktive, slik at det kan være besværlig å stille diagnosen. Jenter med AD/HD er i hovedsak uoppmerksomme. De kan være lydige, passive og vanskelige å engasjere. De misliker ofte for sterkt fokus på seg selv i forsamlinger. Enkelte kan være sky, tilbakeholdne og ha sosial angst. AD/HD og arvelighet Terje Sagvolden fra Senter for grunnforskning ved Universitet i Oslo sa i sitt foredrag at arveligheten for AD/HD er 80 %, like høy som kroppshøyde og hårfarge. 1 Sagvolden dokumenterte at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge og å komme med tidlig intervensjon både for personer med AD/HD og ved andre hjerneskader (se Sagvolden fortalte om en sosioøkonimisk studie av utgifter som påføres samfunnet hvis man kommer for seint inn med utreding, behandling og tiltak. Han nevnte at en person som starter en stoffmisbrukerkarriere som 16 åring vil kunne koste samfunnet nær 19 millioner kroner fram til ca. 42 år alderen. Bedrifter kan tape 200 millioner kroner hvis de ikke er oppmerksomme på arbeidstakernes fungering og behov for tilrettelegging og tydelighet. Han forklarte hvordan hjernen fungerer og at f.eks. medfødte hørselskader vanskelig kan repareres hvis man opererer etter førskolealderen. Når det gjelder AD/HD, var det svært viktig å komme inn med gode tiltak i førskolealder fordi det er vanskelig å avlære uhensiktmessig atferd. Utfordringer i kriminalomsorgen For oss som jobber i kriminalomsorgen er det viktig å være oppmerksom på AD/HD på flere områder. Både i inntaks- 11

12 12 samtaler, når vi jobber med framtidsplaner og gjennomføringsplaner bør vi være påpasselige. Dersom det gis for mye informasjon og instrukser på en gang, vil en person med AD/HD sannsynligvis huske svært lite. I tillegg vil samtaler som inneholder en kjede av beskjeder ha vanskelig for å feste seg i hukommelsen. Ansatte i arbeidsdriften bør være oppmerksomme på at personer ikke alltid klarer å omforme eventuelle instrukser til praktisk handling. Slurvefeil, problemer med å organisere arbeidsoppgaver og å utføre oppdrag som krever mental anstrengelse er vanskelig. Personer som har AD/HD vil ofte i større grad enn andre ha problemer med å ha vedvarende oppmerksomhet og å vise fleksibilitet. Personer med raseriutbrudd er vanskelig å håndtere (jf. siste nummer av Aktuelt). Forekomsten av AD/HD blant barn er 3-7 % i skolealder og forekomststudier viser 2-4 % hos voksne. Ved årsskiftet hadde Norge et folketall på mennesker. Dersom vi antar at 3 % av befolkningen har AD/HD, vil det utgjøre nær mennesker. Når vi har en arvelighet på 80%, er det viktig at vi er spesielt oppmerksomme på barna i familier der en av foreldrene har AD/HD. En innsatt som selv har AD/HD, vil ha stor sannsynlighet for å få egne barn med samme diagnose. Å utrede og å sette inn spesialpedagogiske og behandlingstiltak tidlig er nødvendig for å hindre skjevutvikling. Særlig når forskning viser at å avlære atferd er så vanskelig. Kriminalomsorgen kan ikke alene forhindre skjevutvikling hos barn og hjelpe dysfungerende familier. Vi må spille på lag og samarbeide med nettverket, pedagogisk psykologisk tjeneste, helsetjeneste og barnevern. Vi er nær 3000 personer som jobber i kriminalomsorgen. Hvilke gode erfaringer har vi som vi kan bygge videre på? Statssekretær Sletner er opptatt av hva kriminalomsorgen kan gjøre i slike sammenhenger. Hun ønsker at vi skal være åpne og ta et sosialt ansvar. Hva foretar foreksempel kontaktbetjenten eller konsulenten i friomsorgen seg når hun får kjennskap til at en far med AD/HD for eksempel har to urolige sønner? Mor er kanskje sliten og kan tro at guttenes uro skyldes bekymringer for at far er i fengsel. Sletner ønsker at denne problematikken tas på alvor, og at man tenker nettverk og samarbeid på tvers av etater. Her må vi utfordre oss selv, sier Sletner. Hvordan en hel familie rammes når en innsatt / dømt har AD/HD, debatteres i mindre grad i kriminalomsorgen. Det er derfor viktig med en helhetstenkning rundt den innsattes familie. Å få til et tettere samarbeid med helsetjenesten og det lokale hjelpeapparatet til den dømte er nødvendig. Helsestasjonen i landet er blant de viktigste instanser for å fange opp tidligproblematikk og risikobarn. Det er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt med tidlig utredning, intervenering og å gi foreldreveiledning. Det er ikke bare den dømte selv som kommer i en taper-posisjon ved en dom. Både partnere, pårørende og barna påføres smerte, skam og uro. Den politiske ledelsen i Justisdepartementet har satt mange viktige saker på den politiske dagsorden. Blant disse er AD/HD. Sletner er opptatt av å gi best mulig tilbud til varetektsinnsatte, domfelte og deres pårørende innenfor kriminalomsorgens rammer og muligheter. 1 institutter/senter_for_grunnforskning_ved_det_norske_viden- skaps_akademi Senter for grunnforskning (Centre for Advanced Study, CAS) ved Det Norske Vitenskaps-Akademi (DNVA) er en frittstående stiftelse med styre oppnevnt av DNVA, Universitetsog høgskolerådet og Norges forskningsråd. Den faglige aktiviteten ved senteret skal kjennetegnes ved den høyeste internasjonale standard og skal derved bidra til å heve grunnforskningsnivået i Norge. Senterets faglige virksomhet er langsiktig i sin natur, og skal være varig og faglig selvstendig vis a vis forskningspolitiske, politiske og økonomiske påvirkninger. Senteret ønsker å styrke den tverrfaglige forskningen i sine grupper. Senteret er en ren grunnforskningsinstitusjon der deltakerne ikke har andre forpliktelser enn egen forskning. Fremstående forskere fra inn- og utland inviteres til ett års forskningsopphold i senterets lokaler i Vitenskapsakademiets villa på Drammensveien i Oslo. Det inviteres hvert år tre forskergrupper til å arbeide ett år ved Senteret, vanligvis én gruppe innen hvert av feltene humaniora/- teologi, matematikk/naturvitenskap/medisin og samfunns-vitenskap/jus. Hver gruppe skal ha internasjonal sammensetning og skal ledes av en eller to anerkjente norske forskere. Education in Prison juni er fylkesmannen i Hordaland, utdanningsavdelingen, vertskap for Europarådsseminaret: Education in Prison. Målgruppen for seminaret er rektorer og lærere ved skolene i fengslene. Kurset er åpent for inntil 10 norske deltakere og 25 deltaker fra andre europeiske land og skal holdes på Fana folkehøgskole. Søknadsfrist er 1. april. Ny struktur for friomsorgen i Hedmark og Oppland De to fylkesenhetene er fra og med 2005 slått sammen til en enhet under ledelse av friomsorgsleder Elin Riise. Hun ledet tidligere virksomheten i Hedmark. Einar Fæste som ledet virksomheten i Oppland, er nå seniorrådgiver med ansvar for prosjektarbeid. Enheten har kontor i Gjøvik og på Hamar, samt distriktskontorer i Kongsvinger og på Lillehammer.

13 Utveksling fra Finland Med fire måneders stipend fra Nordisk Råds Nordisk Tjenestemannsutveksling har Ilppo Alatolo tilbrakt april og mai i planeringsenheten i Kriminalvårdsstyrelsen i Norrköping og 11. oktober til 4. desember i Oslo, hovedsakelig på KRUS og hos KSF. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad - I Helsingfors arbeider jeg med utvikling av kriminalomsorgen, forteller Ilppo Alatalo som i Finland er ansatt som planlegger i staben til generaldirektøren/ekspedisjonssjefen i det finske Bråttspåføljdsverket - tilsvarende vårt KSF (Planning Officer, The Criminal Sanctions Agency, Helsingfors, Finland). - Jeg har for eksempel vært engasjert i forskning innen området vold og trusler, og jeg har sett på hvordan fangetransport bør ivaretas. Jeg har vært med i det nordiske forskersamarbeidet innen kriminalomsorgen i en tiårstid. Under utvekslingsoppholdet ønsket jeg blant annet å se nærmere på den norske styrings- og planleggingsprosessen, foruten forskningen. Jeg var også interessert i å se hvordan regionsystemet fungerer. I Finland står vi foran en endring i organiseringen av kriminalomsorgen, muligens fra 2006 av, sier han. Det er blitt Ilppo Alatalos siste dag i KSF, neste dag går turen tilbake til Helsingfors. - Kan du fortelle litt om likeheter og forskjeller mellom kriminalomsorgen i våre to land? - Vi har samme grunnideologi, men ulikt lovsystem. Mye er også likt i måten vi fra sentralt nivå styrer med tildelingsbrev og resultatstyring. Kriminalomsorgen i Finland har plassutfordringer som løses på en noe annen måte enn dere gjør det i Norge. I 1998 hadde Finland sitt laveste fangetall: Deretter har det økt med omtrent 30 %. Vi har litt over 3200 fengselsplasser, men for tiden ca 3700 innsatte i fengslene. Vi har ingen kø, men kjører med ca 115 % belegg. Dette er selvsagt veldig krevende både for fangene og for de ansatte, understreker han. - Det viktigste med oppholdet har vært å kunne sammenligne sakene som begge land arbeider med. Det er inspirerende og gir ideer. Jeg har blant annet fått studere hvordan Oslo fengsel arbeider med balansert målstyring. Det har også vært interessant å sette seg inn i SIF Sikkerhet i fengsel-programmet. Jeg er dessuten glad for at jeg under Oslo-oppholdet fikk anledning til å delta på større samlinger som konferansen på Sundvolden og Justisdepartementets årlige seminar og fest, forteller han. Ilppo A. Alatalo Ilppo trekker frem Oslos natur som svært ulik det forholdsvis flate området ved Helsingfors og det sydlige Finland. Jeg har ganske ofte om kvelden sett ut over Oslo oppe fra Grefsen-kollen, det er praktfullt. Og han forteller om unge døtre som likte å komme på besøk til ham i Oslo, men at det ble en kostbar fornøyelse. - Stipendet på 8000 danske kroner i måneden rekker ikke veldig langt når man skal opprette en husholdning i Oslo. Det er dyrt i Oslo, sier han. Han forteller at man kan få stipend på alt mellom 1 måned og ett år. I 2004 fikk 15 finske statstjenestemenn stipend på til sammen 53 måneder. Jeg spør om språkforholdene. Han forteller at 6 7 % av finnene har svensk som morsmål, resten finsk. - Dermed kommuniserer de aller fleste finner med nordmenn og andre på et språk som for dem er et fremmedspråk, sier han, tydelig engasjert. Ilppo er sosiolog med bakgrunn som fengselsbetjent. - Etter å ha avtjent militærtjenesten begynte jeg som vikar i Helsingfors sentralanstalt hvor min far var økonomisjef. Jeg tok så den ordinære finske betjentutdanningen som den gang var på 5 6 måneder, den er nå på 1,5 år. Vid midten av 1980-talet tok jeg den to-årige etatsutdanningen som den gang gjorde det mulig å avansere til lederstillinger i anstaltene eventuelt helt til anstaltleder/direktør. Jeg var ansatt i fengselet til 1986, da begynte jeg i departementet i Fångvårdsavdelningen (tilsvarende vårt KOA/KSF) som fra 2001 er organisert under Bråttpåføljdsverket (tilsvarende Kriminalomsorgens sentrale forvaltning i Norge og Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige). I 1988 begynte jeg å studere sosiologi ved siden av jobben. Han forteller at den finske generaldirektøren (ekspedisjonssjef hos oss) Markku Salminen - leder for den finske kriminalomsorgen - akkurat er utnevnt til polisöverdirektør - leder for politiet, og dermed flytter fra Justisdepartementets forvaltnings område hvor kriminalomsorgen er forankret også i Finland og over til Innenriksdepartement som finsk politi hører under. Så gjenstår det bare å takke ham for at han valgte å komme til oss for å lære. En viktig side ved utvekslinger er utbyttet det landet som blir besøkt får av å ha en stipendiat hos seg. Takk for at du kom hit, Ilppo! 13

14 Utbredelse av lærevansker blant innsatte i fengsel 14 Kriminalomsorgen region nord og Sentral fagenhet for tvungen omsorg inngikk i 2003 et samarbeid for å utvikle kompetanse og tiltak rettet mot lovbrytere med psykisk utviklingshemming. Samarbeidet var vel ment og partene så gode muligheter av å dra nytte av felles problemområder. Ettersom utviklingshemmede har vært en lite påaktet gruppe innen kriminalomsorgen, er det behov for økte kunnskaper om funksjonshemmingen. Ansvaret for å etablere tjenester for utviklingshemmede ligger til kommunene (Lov om sosiale tjenester), og slike kommunale tjenester har tradisjonelt sett liten tilknytning til kriminalomsorgen. Erik Søndenaa Av spesialkonsulent Erik Søndenaa, Sentral fagenhet for tvungen omsorg, Brøset Å snuble i begreper Da vi med bakgrunn i ovennevnte avtale kontaktet fengslene i Region nord med tanke på å avdekke omfanget av innsatte med utviklingshemming, var responsen svært liten. Med bruk av et annet begrep, lærevansker i stedet for utviklingshemming, fortoner derimot virkeligheten seg annerledes. Lærevansker er mer alminnelig og mindre stigmatiserende (ikke så HVPU-aktig), men uttrykker i de fleste tilfellene det samme. Personer med dårlig funksjon til å mestre voksenlivets utfordringer hører i større eller mindre grad inn under denne gruppa. Ofte møter vi personer som ikke kan lese, skrive, regne og strukturere seg. Dette er personer som i liten grad planlegger og som derved begår og blir anholdt for filleting. Lærevansker gjør ny læring vanskelig og sannsynligheten er stor for at vaner i utakt med samfunnsnormene blir eneste løsning på vanskelige situasjoner. Et internasjonalt fokus Internasjonale undersøkelser viser at personer med lærevansker under gitte betingelser er overrepresentert i lovbruddsstatistikken (Holland m.fl. 2002). Det finnes også gode studier som angir hvilke lovbrudd som vanligvis blir begått av personer med lærevansker. Herunder lovbrudd som seksuelle overgrep, brannstiftelse og delvis voldshandlinger (f.eks Hodgins 1992). De siste årene har det imidlertid vært gjennomført undersøkelser som både viser høy forekomst av lærevansker, men også stor spredning over ulike lovbrudd (Carey, 2004; Hayes, 1995). Gjengangere Kunnskaper vi har om gjentagelse (residiv) for lovbrytere med lærevansker er dessverre nedslående (Barron m.fl. 2002). Dette kan vi delvis forklare ut fra læreproblemene.til å imøtegå en stor fare for gjentagelse, bør vi selvsagt belyse fengselsoppholdets mulighet for å gi tilrettelagt rehabilitering. Fengslene tilbyr blant annet en rekke behandlings- og rehabiliteringsopplegg for innsatte. Tilbudene er tilrettelagt for fanger som kan nyttiggjøre seg teoretisk kunnskap og omsette denne i praksis. Dette er tilbud hvor hensynet til at deltageren har vansker med å tilegne seg nye kunnskaper ikke nødvendigvis blir ivaretatt. Internasjonale studier har vist at faren for gjentagelse kan reduseres betydelig ved å tilrettelegge behandlingsopplegget slik at det bedre samsvarer med personens læringsforutsetninger (f.eks. Lindsay m.fl. 1998; Taylor m.fl 2003). Vi kjenner videre til at ettervernet for personer som strever med omgivelser som krever mer enn de kan yte, ikke er styrket. Personer med lærevansker har vanskelig for å bringe kunnskaper fra en arena til en annen, så hvis en lærer å motstå uønskede impulser i fengsel, vil denne læringen være til mindre nytte den dagen man befinner seg ute. Den praktiske tilnærmingen til lovbrytere med lærevansker er svært ulik fra land til land. I Norge har vi valgt en hovedsakelig integrert løsning som innebærer fengselsstraff såfremt lærevanskene ikke er så betydelige at det er tale om høygradig utviklingshemming. Danmark har etablert særtiltak som gir alternative soningsvilkår for personer med lærevansker, mens Sverige i all hovedsak har fengsel som alternativ for lovbrytere med lærevansker. Inkludering er vanskelig Personer med lærevansker er i dag langt mindre stigmatisert enn hva de var for få år tilbake. Dette skyldes fremfor alt at skillet mellom psykisk utvik- Kriminalomsorgen region nord og St. Olavs Hospital, avdeling Brøset, samarbeidet høsten 2004 foruten i prosjektet om lærevansker blant innsatte i fengsel som er beskrevet i denne artikkelen, også i Brannstifterprosjektet hvor temaet var mulighetene for i felleskap å etablere et behandlingsprogram for lovbrytere som har denne problematikken. Brøset og Region nord har skriftlige samarbeidsavtaler på en rekke områder som de ønsker å videreføre i 2005: Avtale nr 1 omfatter Region nord og Fagenheten og innebærer at regionen vil kunne få en tidsbegrenset plass ved fagenheten gitt visse betingelser. Videre er det etablert samarbeid om faglige spørsmål og utredning/veiledning på de respektive etaters område. Avtale nr 2 gjelder Region nord og Brøset sikkerhetsavdeling på området sedelighet. Avtale nr 3 gjelder vold/sinnemestring. Avtale 4 omfatter tilbud om psykologisk og faglig bistand til Trondheim fengsel. Ved en senere anledning vil vi komme tilbake med omtale av dette samarbeidet.

15 lingshemmede fra HVPU institusjonene og den øvrige befolkningen ikke lenger markeres med atskillelse. Dessuten må vi med et integrert samfunn forholde oss til at skillet mellom det å være utviklingshemmet eller ikke først har betydning når det blir spørsmål om offentlige hjelpetiltak. De fleste mennesker som har intellektuell funksjon som lettere psykisk utviklingshemmet, klarer seg godt gjennom livet uten spesielle hjelpetiltak ut over den mulige faglige tilretteleggingen som skolen kan tilby. De blir ikke forstått som utviklingshemmede, men heller som naboer, venner, arbeidskolleger osv. Kartlegging En avklaring av lærevanskeproblematikken blant innsatte i norske fengsler er viktig av flere grunner.vi kan få opplysninger som vil bidra til et bedre primærforebyggende arbeid. Tilretteleggingen av et liv i frihet kan avpasses mulige støtteordninger.vi kan innhente opplysninger som utfyller vår forståelse av innsatte, bidra med allmenne og spesialiserte tiltak overfor gruppa, og med dette bidra til utvikling av fengselstjenestene. Forsetter på side 18 Kriminalomsorg i frihet 25 år som statlig etat Etatens kompetanse, arbeidsmåter og tydeligere lovregulering av ansvarsoppgavene, bidrar på hver sin måte til å sikre friomsorgen en sentral plass i dagens kriminalomsorg. Ved tiårsjubileet uttalte daværende justisminister Else Bugge Fougner: - Det er min oppfatning at kriminalomsorg i frihet vil få en stadig mer sentral plass i norsk strafferettspleie. Daværende leder av Stortingets justiskomité, Jørgen Kosmo: - Jeg tror det er liten tvil om at vi vil oppleve en vekstperiode framover for Kif sin del. Professor Johs Andenæs: - Den mest påtrengende oppgave i dagens situasjon er ikke strengere straffebestemmelser og skjerpende straffer, men å gi de ressurser som trengs for å håndheve på en anstendig måte de bestemmelser vi har. Forbundssekretær Arnfinn Liland, NFF: - Legge forholdene til rette for et godt samarbeid mellom etatene. Kif er en liten etat og forbundets bidrag i et slikt samarbeid kan best komme til uttrykk gjennom felles arbeid for økte ressurser til Kif de nærmeste årene. (Alle sitater fra Jubileumsutgaven av Tidskrift for kriminalomsorg 1/90, Nå Aktuelt for kriminalomsorgen.) I dag, 15 år etter, kan vi konstatere at alle fikk rett om utviklingen. Om de samme uttalelsene også kan gjelde for dagens situasjon, lar vi leserne selv vurdere. Tilbakeblikk 1849 Den første norske friomsorgsforening stiftet 1894 betinget dom ordningen lovfestet 1919 Betinget påtaleunnlatelse og betinget dom med tilsyn av friomsorgen lovhjemlet 1922 Prøveløslatte fra fengsler kan få tilsyn av friomsorgen 1923 Friomsorgsforeningene samlet under organisasjonen Norges Forsorgs- og verneforbund 1939 Sentralorganisasjonen endret navn til Norges vernesamband 1980 Staten ved Justisdepartementet overtok den administrative ledelse av virksomheten 1984 Prøveprosjekt med samfunnstjeneste iverksatt 1988 Samfunnstjeneste landsomfattende prøveordning 1991 Samfunnstjeneste hovedstraff på linje med fengsel og bøter 1993 Friomsorgsutvalgets innstilling NOU 1993: Stortingsmelding nr Om kriminalomsorgen 2000 Straffegjennomføringsloven behandlet i Statsråd og oversendt Stortinget 2001 Kriminalomsorgen omorganisert, 6 regioner opprettet 2002 Straffegjennomføringsloven med forskrifter trer i kraft, vi får reaksjonen samfunnsstraff, en felles regulering av samfunnstjeneste, tilsyn og andre særvilkår 2004 Promilleprogrammets fremtid utredes 15 Betinget dom med vilkår om gjennomføring av promilleprogram Forskrift om promilleprogram ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 28. juni Ordningen ble vedtatt som en prøveordning i to år og først iverksatt i fylkene Østfold, Buskerud, Rogaland, Sør- Trøndelag og Nordland. Prøveordningen har siden blitt forlenget flere ganger og antall fylker utvidet. Prøveordningen ble siste gang ved kongelig resolusjon av 12. desember 2003 forlenget til 31. desember Ordningen har vært landsomfattende siden 1. januar Våren 2004 opprettet Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle utrede promilleprogrammets fremtidige organisering. Gruppens mandat var følgende: å belyse fordeler og ulemper ved å opprettholde ordningen med betinget dom med promilleprogram å belyse fordeler og ulemper ved å innlemme promilleprogrammet i samfunnsstraffen å peke på hvilke endringer av regelverket som en innlemmelse i samfunnsstraffen vil kreve vurdere hvordan en innlemmelse i samfunnsstraffen vil påvirke kapasitetsutnyttelsen av friomsorgens resurser. Arbeidsgruppen la frem en rapport ved utgangen av Den er sent ut på høring med en høringsfrist 25.februar Arbeidsgruppens anbefalinger går ut på at den nåværende ordningen gjøres permanent, men at den utvides til å gjelde føring av motorvogn i påvirket tilstand, dvs. alle former for rus. Prøvestatistikken til Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning (tidligere SRI) viser at kjøring med andre rusmidler enn alkohol i blodet, stort sett har økt hvert år frem til 2002, til ca registrerte tilfeller i året. Hyppigheten av slik kjøring er dermed omtrent den samme som hyppigheten av kjøring i alkoholpåvirket tilstand. I tillegg går anbefalingene ut på å tilpasse regelverket opp mot reglene for samfunnsstraff når det til eksempel gjelder håndteringen av brudd mv. Når høringstiden er over, vil departementet sluttføre behandlingen av saken.

16 Sandeid fengsel 20 år 16 Fengselsleder Olav Gjil Tekst og 4 foto: Grethe R. Fodstad, 2 foto: Kåre-Lars Tveit Etter en times biltur fra Haugesund svinger tjenestebilen med assisterende fengselsleder Jan Helge Aske bak rattet og ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk og undertegnede som passasjerer ned en allé midt blant fjellknausene. Selv ikke en januar måned preget av uvær med regn og vind og nå noe sne kan skjule omhyggelig formklippede frodige trær og spennende buskvekster. Flyet til Haugesund var en time forsinket pga dårlig vær, alternativt kunne vi fra Oslo tatt Haukeliekspressen som stopper like i nærheten. Båtforbindelsen til Stavanger er nedlagt, men det går offentlig kommunikasjon til Sandeid i form av buss og ferge. Vi er endelig kommet til det som etter vel tredve års bruk hadde blitt en godt nedslitt Sivilforsvarsleir, men som nå etter tyve år som fengsel bærer tydelig preg av å ha fått utvikle sitt potensial som en triveligst mulig ramme rundt dagliglivet til 75 innsatte og 33 ansatte. Hvert år soner 950 personer sin dom på to- eller firemannsrom i en av de tre forlegningsbrakkene. Kvinneavdelingen er på 8 plasser. Den har egen inngang og består av fire 2-mannsrom. Sandeid fengsel ligger i Kriminalomsorgen region sørvest, men beliggenheten nær Region vest medfører at ca 48 prosent av de innsatte kommer fra den regionen fordi den har liten kapasitet på åpne plasser. Resten av de innsatte kommer hovedsakelig fra Rogaland og Agderfylkene. - Dermed er transportutgifter og fordeling av disse mellom kriminalomsorgen og politiet et vanlig tema her. Vi bruker ca 1,5 millioner fra driftsposten vår til reiser og transport av innsatte fra andre regioner, forteller fengselsleder Olav Gjil. Det er 37 år siden han begynte som aspirant på fengselsskolen. Han har tjenestegjort ved Botsfengselet, Ullersmo og i Stavanger før han i 86 kom til Sandeid bakgrunnen var at han skulle overta en familiegård i en nabokommune. På Sandeid ble han raskt fungerende leder og så to år senere formelt leder av fengselet. - Jeg fortsetter så lenge jeg har helse og det er kjekt å gå på jobb, kommer det lunt før han raskt vender temaet mot anstalten igjen. - Tjenestemennene i sikkerheten og i arbeidsdriften har alle god kompetanse og arbeider etter modell av en fullverdige tjenestemannsrolle: saksbehandling, kontaktbetjent, soningsplaner, førstehjelp, brannvern, arbeidsdrift, samarbeid i forbindelse med uttalelser om innsatte. Her er alle gjensidig avhengig av hverandre. Opprinnelig hadde anstalten bare innsatte med de korteste dommene. Gradvis har den fått innsatte med et bredere utvalg dommer. Gjennomsnittlig domslengde i anstalten er 153 dager, men i fjor ble 84 personer prøveløslatt, noe som forutsetter at de Frodig og velholdt,sandeid fengsel om sommeren. Foto Kåre-Lars Tveit

17 hadde minst 74 dagers dom. Her er det likt for alle, sier fengselsleder Olav Gil og fortsetter: - Det er ikke dommens karakter, men den enkelte person bak saksdokumentene som kommer hit som er avgjørende. Vi ser bak dommen på helheten. Nestleder understreker raskt at de er konsekvente og at måten de tar i mot folk på er avgjørende. Etter en praktfull lunsj tilberedt av innsatte med kjøkkentjeneste merker vi på vår korte tur rundt i anstalten at det er en fin tone mellom innsatte og ansatte. - Alle innsatte får arbeidstilbud fra dagen etter de er kommet til anstalten. Det hersker full likestilling innen arbeidsplasseringen av kvinner og menn, forteller fengselslederen. - Innenfor fengselsområdet arbeides det med renhold, kjøkkentjeneste, vaskeri, trevareverksted, fiskegarnbinding, bygg og vedlikehold, reparasjon/mekanisk verksted, bilpleie, motorsagverksted, bilverksted og gartnerarbeid om våren og sommeren. Utenfor området påtar anstalten seg oppgaver for jord/skogbrukssjefer, teknisk- og kulturetat i kommunene rundt og for private. De innsatte er blitt en etterspurt arbeidskraft i lokalmiljøet. Det er spesielt opplæringen innen Aktivt skogbruk som gjør at anstalten får oppgaver som hugging, tynning, kapping, planting og rydding innen distriktets skogbruk, sier Gjil. - Til enhver tid er tre/fire arbeidslag av innsatte i gang med slike oppgaver. Det er skogskolen på Biri som står bak undervisningsopplegget og sertifiseringen sammen med arbeidslederne i verksdriften. Vi legger vekt på å få til et godt tilbud til den enkelte innsatte, sier Gjil. I fritiden forsøker vi å la de innsatte organiserer seg selv, vi har ikke fritidsleder og heller ikke sosialkonsulent her. De innsatte kan benytte de offentlige idrettsanlegg og kulturanlegg vederlagsfritt, anstalten har et godt renommé lokalt. Her finnes dessuten mange ansatte med tilknytting til idrettslag. Det er forøvrig meget lavt sykefravær her, bare noen idrettsskader i forbindelser med diverse aktiviteter, humres det rundt lunsjbordet. Mange av de innsatte har promilledommer og alkoholproblemer. Anstalten har siden 89 kjørt promillekurs og følger nå undervisningsopplegget Trafikk og rus. KRUS ga den første grunnopplæringen i dette undervisningsopplegget våren 2003 for 21 personer i kriminalomsorgen, (se omtale i Aktuelt for kriminalomsorgen ). Her var Sandeid fengsel representert ved fengselsbetjent Kåre-Lars Tveit. Han er den av i alt to ansatte som har vært ved Sandeid fengsel helt fra det åpnet i september I et utmerket samarbeid med friomsorgen i Haugesund kjører vi også voldsprogram, programmet Brottsbrytet og ATVprogram. Sinnemestringsprogram skal vi starte med selv, forteller Gjil. Anstalten har ikke bibliotektilbud. Vi bruker ca i året riksaviser og aktuelle distriktsaviser og har ikke anledning til også å kjøpe bøker, sier fengselslederen som sikkert ikke ville ha noe i mot om det lokale bibliotekvesen bidro med relevante og interessante bøker. Sandeid har heller ikke prestetjeneste, men legetjeneste en gang i uken og Første møte med anstalten skjer på mottaket i vaktbygningen. Den er nettopp bygd om og utvidet og fått plass til tre inntaksrom og et skjermet rom. Sandeid fengsel, de innsatte bor i annen etasje over verkstedene Samlet til arbeidslunsj fra venstre verksmester Egil Birkeland, fung. førstebetjent Kåre-Lars Tveit, assisterende fengselsleder Jan-Helge Aske er skjult bak ham, tillitsvalgt fra KY Jonny Seldal, ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, fengselsleder Olav Gjil, tillitsvalgt fra NFF Åsmund Børretzen, konsulent Otmar Bygsteil og fungerende verksmester Torgils Aarekol. 17

18 18 Et sommermotiv til, fra Sandeid. Bildet er tatt av fungerende førstebetjent Kåre-Lars Tveit Sandeid fengsel Adresse Sandeid, telefon , Fengselsleder Olav Gjil. 31 stillingshjemler: 1 fengselsleder, 1 assisterende fengselsleder, 14 fengselsbetjenter, 1 verksmester, 1 avløser/nestkommanderende innen arbeidsdriften 5 verksbetjenter (arbeidsledere), 1 kjøkkensjef, 1 kokk og 2 kokker i 50 % stilling 1 underverksmester (sjåfør, forvalter, brannvernleder, dataansvarlig, etc) 1 konsulent og 2 konsulenter i 80 % stilling 2 renholdsbetjenter i hhv 50 og 80 % stilling sykesøster. - En av de mest prioriterte arbeidsoppgaver er å fortsatt sikre et rusfritt miljø, forebygge og ta tak i problemer. Fengselshelsetjenesten blir stadig viktigere for mange innsatte har en sammensatt problematikk å dras med, forteller Gjil som blant mange emner vi var innom, synes spesielt å være opptatt av kvaliteten på forvaltningssamarbeidet. Det er en utfordring for kriminalomsorgen å komme med klare ønsker og en utfordring for det som tidligere het de importerte tjenester å levere det som i størst mulig grad kan gagne de innsatte og dermed samfunnet som helhet, sier fengselsleder Olav Gjil. Fortsettelse fra side 15 Integrering Når personer med utviklingshemming/lærevansker i dag benytter allmenne tjenester fra det offentlige, innebærer dette at tjenester som tidligere het særomsorg i dag skal ytes fra det ordinære tjenestetilbudet. Det ordinære tjenestetilbudet skal tilrettelegge sine tilbud slik at alle kan få tilpasset undervisning i skolen, tilrettelagt videregående opplæring og tilrettelegging i yrkeslivet med gradering fra vernede arbeidsplasser til alminnelige jobber. Der hvor personen trenger sammensatt bistand fra det offentlige tjenestetilbudet, skrives en individuell plan som sikrer avpassede tjenester. En slik plan vil støtte opp personens behov og vil samtidig sikre en viss kontinuitet. Rettssikkerhet Personer som skal motta omsorg kommer lett i situasjoner der den som yter omsorg har andre oppfatninger av situasjonen enn dem selv.vanligvis løser dette seg uten problemer, men ved enkelte anledninger blir det lagt planer for den som mottar omsorg som innebærer inngrep som personen selv ikke ønsker. Bevisstgjøring omkring slike etiske sider ved omsorg er sterkt fokusert og ved tilfeller hvor inngrepene mot personens autonomi blir nødvendige av fare for vesentlige skader forvoldt av personen, kan en legalisere maktbruken. Lovverket (sosialtjenesteloven kap 4a) gir tydelige retningslinjer for dette. En aktiv holdning til dette regelverket bør i mange tilfeller avkriminalisere tjenestemottakerens atferd. Utviklingshemming og lærevansker Forståelsen av begrepene som tilskriver personer ulike former for funksjonshinder er temmelig uavklarte.ved å følge et sett av diagnostiske kriterier, kan vi avdekke mange, men vi kjenner samtidig til at ulike etater og hjelpeinstanser opererer med høyst ulike og til dels motsetningsfylte begreper. Utviklingshemming blir gjerne omtalt av helsesøster, skolen omtaler det som lærevansker, barnevernet omtaler det som relasjonsskader. Når fengslet skal forholde seg til forskjellige systemer innbefattet helse, skole og i noen tilfeller barnevern uten at slik profesjonskunnskap ligger til grunn for deres tjenester, er det både naturlig og nødvendig at et begrepssvakt fenomen som utviklingshemming ofte kommer i skyggen av kriminologiske og juridiske forståelsesrammer. Personer med lærevansker, vil i liten grad nyttiggjøre seg det kriminalitetsforebyggende arbeidet som fengslene tilbyr, så fremt dette ikke er tilrettelagt for personer med lærevansker. Forventninger om at fengslene skal avklare den begrepsforvirringen som allerede eksisterer, all den stund fengslenes primæroppgave er samfunnsvern, synes urealistisk.ved å kjenne til forekomsten av lærevansker og forholde seg til at personer med lærevansker trenger alternative tilnærminger, kan vi komme et stykke videre med rehabilitering og kriminalitetsforebygging.

19 ESAK - prosjektet Av rådgiver Signe Bruleite, Kriminalomsorgen region sørvest ESAK er en forkortelse for Elektronisk SAKsbehandling, arkivsystem og postjournal. Region sørvest har fått i oppdrag å anskaffe og innføre dette i kriminalomsorgen. For å komme i mål med prosjektet er det delt inn i faser: fase - kravspesifikasjon utarbeidet fase - valg av leverandør og utarbeidelse av kontrakt fase - innføring i regionsadministrasjonene og KITT, sluttført fase - innføring i friomsorgen, er for tiden i gang fase vil bli innføring i fengslene når prosjektet får tildelt midler til dette. Det er anskaffet standard programvare - DocuLive. Prosjektets arbeid har bestått av å utarbeide en løsning for å ivareta rutiner for saksbehandling og arkiv i etaten i tråd med det omfattende loververk som regulerer dette for offentlige virkesomheter. Følgende sentrale valg danner utgangpunktet: Elektronisk arkiv Det er etablert et felles arkiv for hele kriminalomsorgen. Det er delt inn i 7 journalenheter en enhet for hver region og en for KITT. Innen disse områdene opprettes enhetene underlagt den enkelte region. Tilgang styres av rettigheter og tilgangsgrupper. Dette skal gi etaten mulighet for en høy grad av samhandling og gjenbruk av dokumenter. Gevinsten vil ikke vise seg med full tyngde før alle enheter er koplet til løsningen. Regionadministrasjonene og KITT gikk over til elektronisk arkiv fra Sentrale postmottak Når saker og dokumenter for hele etaten skal registreres inn i et elektronisk arkiv, må alle dokumentene lagres der. Inngående dokumenter skannes inn og selvproduserte i for eksempel word lagres rett i arkivet. Dette krever en stor grad av faglig kompetanse på arkivsiden for å sikre at arkivet er korrekt og dermed gjøre det mulig for tilsatte enkelt å finne lagrede saker. Det er etablert en arkivgruppe med representanter fra hver region og KITT. Medlemmene har solid arkivkunnskap og har sammen utarbeidet felles arkivrutiner for kriminalomsorgen. Arkivarene har ansvar for postmottaket ved hver regionadministrasjon og KITT. Det betyr at all post for regionen skal gå via dette mottaket, registreres og skannes inn for deretter å fordeles elektronisk til rett enhet. Når arbeidet med å kople friomsorgen til løsningen er avsluttet vil enhetene skifte postadresse til ny postboks ved regionkontoret. Saksbehandling For å innføre et nytt saksbehandlingssystem, må man først kartlegge eksisterende rutiner. Dette ble gjort for regionkontorene og KITT i første omgang. Det ble på grunnlag av dette nedsatt en gruppe som utarbeidet felles regler. Da friomsorgen skulle koples på, ble det nedsatt en ny gruppe som gikk gjennom friomsorgens saksbehandlingsrutiner og utarbeidet felles rutiner for friomsorgen. Det er nettopp her på saksbehandlingssiden det er viktig å utarbeide og innføre gode felles rutiner. Dette vil bidra til å sikre korrekte, like og effektive saksbehandlingsrutiner i etaten. Når fengslene skal koples på i løsningen, vil det også der bli gjort et forprosjekt på å kartlegge rutiner og utarbeide felles rutiner. I arbeidet med rutiner viste det seg at rutiner for generelle saker er lik i friomsorgen og i regionadministrasjonen. I domfeltesakene oppstår det noe ulikheter. Det ble derfor utarbeidet egne rutiner for dette arbeidsområdet. De fleste domfeltesakene behandles via Kompis og de standardbrev som er koplet til der. Sammen med rutinearbeidet ble det derfor utarbeidet en kravspesifikasjon på hvordan samhandlingen mellom Kompis og DocuLive skulle være. Løsningen har vært pilot-testet i Telemark og Rogaland og ser ut til å fungere som forutsatt. Ut fra pilotrapport ble løsningen godkjent av styringsgruppa den og presentert for etatsledelsen på KRUS I disse dager arbeides det med å lære opp og kople friomsorgen i Hedmark, Vestfold, Buskerud samt Aust- og Vest- Agder til løsningen. Etter at DocuLive er tatt i bruk, vil alt mottak av brev og all skriving av brev foregå elektronisk Det betyr at alle ansatte vil ha dette i daglig bruk og må læres opp til dette. De må også settes inn i de saksbehandlingsrutiner som er utarbeidet. For å ivareta opplæring og brukerstøtte har ESAK-prosjektet utarbeidet følgende modell: linje brukerstøtte ved lokale superbrukere linje brukerstøtte ved regionale superbrukere / arkivarer De regionale superbrukere og arkivarer har sin støtte i Region sørvest som er systemansvarlig og har kontakter med ekstern leverandør eller KITT ut fra Styringsgruppen sammen med prosjektleder og sentral arkivansvarlig. Fra venstre: Willy Giil (friomsorgsleder), Signe Bruleite (prosjektleder), Per Nielssen (ass dir, Region sør), Leif Arne Grønning (KY), Arnfinn Haaland (NFF), Liv Ohrstrand (sentral arkivansvarlig), Bjørn Holstad (direktør KITT) og Tryggve Fosse (leder av styringsruppa) hvilke type problem som løftes opp til 3. linje I løpet av februar vil prosjektet i samråd med ledelsen i hver region legge en plan for innføring i de resterende friomsorgsenhetene med sikte på å ferdigstille friomsorgen i løpet av første halvår i Det er fremmet budsjettforslag for 2005 der det legges opp til å ferdigstille friomsorgen i løpet av våren og deretter starte på et forprosjekt for fengslene. Følge med på utviklingen og framdriften av ESAK på Intranettet under sentrale prosjekter på hovedsiden. 19

20 Kvinnelige domfelte og Nær 70 ansatte i kriminalomsorgen og samarbeidende instanser var samlet på KRUS 3. februar til faglig påfyll og erfaringsutveksling. Ordstyrer Heidi Bottolfs, som pt leder Forsknings- og utviklings-avdelingen på KRUS, oppsummerte dagens avsluttende plenumsdiskusjon med å foreslå tiltakene som står nederst på siden. 20 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Vold i nære relasjoner var tema for innlegget til statssekretær Rita Sletner Hun la vekt på betydningen av å se nærmere på hvilke problemer som skjuler seg bak kvinnenes kriminalitet. - I regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner som er utarbeidet i samarbeid mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet, trekker vi frem i alt tretti tiltak for å forebygge, bekjempe og lindre konsekvensene av denne typen vold: Vi skal sikre sammenheng og helhet i hjelpeapparatet ved å etablere et godt organisatorisk rammeverk rundt arbeidet for å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi skal styrke samarbeidskompetansen og kunnskap i politiet og i hjelpeapparatet, for å unngå at voldsutsatte blir kasteballer i systemet mellom ulike hjelpere og tjenester. Alle som har et ansvar for ansvar for å yte hjelp til voldsog trusselutsatte, skal ha god og oppdatert kunnskap om hva volden innebærer og om ansvar og arbeidsmetoder. De må også ha kunnskap om hva andre fagfelt og aktører kan bidra med. Vi skal bidra til å øke åpenheten og forsterke holdninger mot denne volden både i hjelpeapparatet og i befolkningen generelt for derved å bidra til at flere voldsutsatte oppsøker hjelpeapparatet. Vi skal ivareta de særskilte behov enkelte voldsutsatte kvinner har på grunn av språkvansker, lite eller svakt Statssekretær Rita Sletner Nettverk for kompetanseutvikling om kvinnelige domfelte og varetektsinnsatte. -lister for å distribuere faglig informasjon og arrangementsinformasjon. Årlige seminarer som går på omgang mellom fengslene og friomsorgskontorene med særlig interesse for emnet. Seminarene munner ut i en elektronisk brosjyre som sendes deltakerne og andre interesserte. Seminarene kan munne ut i et sett anbefalinger. Eget møtested på etatens Intranett for å dele erfaringer. Synliggjøre pågående arbeid, blant annet gjennom Aktuelt for kriminalomsorgen. Regionale samlinger. Kompetanseutvikling, som for eksempel å videreutvikle pensum på grunnutdanningen, lage rapport/kompendium om kvinne- og mannsrollen, sosialisering. Hente kunnskap/informasjon fra andre institusjoner og kompetansesentra KRUS sin rolle/oppgave: inneha sekretariatsansvaret for nettverket, tilrettelegge for rullerende seminarer i samarbeid med relevante enheter, samle og distribuere informasjon, teknisk tilrettelegge for side på Intranettet, samle kompetansen på feltet/innhente kunnskap fra relevante institusjoner og sentra.

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger Kriminalomsorgens årsstatistikk 2004 - Anmerkninger - i - Forbehold og feilkilder Noen mindre uoverensstemmelser mellom forskjellige statistikker kan forekomme. Enkelte tilsynelatende avvik skyldes liknende,

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene seniorrådgiver Anne Dahl Justisdepartementet Rusmestringskonferansen Gardemoen 26.oktober 2011 Bakgrunn for etableringen Levekår blant innsatte G8

Detaljer

STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER?

STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER? ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER? v/ regiondirektør Ellinor Houm 1. Hvordan redusere rusmisbruket? 2. Hva gjør vi med dem som allerede ruser seg? 3. Hva gjør vi med dem som allerede ruser

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Opplæring innen kriminalomsorgen. Samling for skoleeiere og ledere

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Nasjonal dagskonferanse om arbeidsdriften 15. april 2015 Hva menes med tilbakeføring? Fellesbetegnelse på alle

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING

STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING 2017-2020 Vedtatt: 6.6.2017 1 Likeverdig straffegjennomføring Formålet med strategien er at kvinner i fengsel eller under straffegjennomføring i

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Rundskriv Regiondirektøren, KRUS, KITT Nr.: Vår ref Dato KSF 3/2002 00/09340 D ViE/BM 08.11.2002 RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Vedlagt følger rundskrivet Retningslinjer

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-03/2015 15/2834 20.08.2015 Retningslinjer for dekning av utgifter til transport av tiltalte/innsatte. Ansvarsfordeling

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK. 2011/06281 41-7-2013/AAa 25.2.2013 Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.07.2013 46786/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/30 Komitè for levekår 29.08.2013

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Historikk - bakgrunn Strafanstaltskommisjonen av 1841: En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved. maa man ikke forlade Fangen

Detaljer

Handlingsplan Økning bruk av 12

Handlingsplan Økning bruk av 12 Handlingsplan Økning bruk av 12 Faget i Fokus XVI KRUS 5. Juni 2014 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver, KDI 12 Praksis Mest rusproblematikk Plasstilsagn Vurdering av helsemyndigheten Fengselsleder avgjør søknaden

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015 Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS

Detaljer

Fakta om kriminalomsorgen

Fakta om kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Hovedmål Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Legge forholdene til rette for at

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet Veileder tidligfase Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet Roar Bjøntegaard, Metier 2015-11-17 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvorfor bruke så mye tid på

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 S@mmen for fremtiden Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 Forord Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet

Detaljer

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff Lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 25. april 2016, Kriminalomsorgsdirektoratet Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff 1 Innkalling til straffegjennomføring - valg

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre

Detaljer

OSLO FENGSEL HELHETLIG VIRKSOMHETSSTYRING. - ved bruk av Balansert Målstyring. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

OSLO FENGSEL HELHETLIG VIRKSOMHETSSTYRING. - ved bruk av Balansert Målstyring. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning OSLO FENGSEL HELHETLIG VIRKSOMHETSSTYRING - ved bruk av Balansert Målstyring Videofilm Kriminalomsorgens mål OSLO FENGSEL Hovedmål 1 Trygghet og redusert kriminalitet Delmål 1 Gjennomføre varetektsfengsling

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Har programvirksomheten en framtid?

Har programvirksomheten en framtid? Har programvirksomheten en framtid? JA!!! Programmer - utvikling 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Programmer, akkreditert i rødt 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Deltakere - utvikling Deltakere,

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK Kriminalomsorgen Tromsø fengsel Sivilombudsmannen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201416102-13

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Dokument nr. 3:14 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen

Dokument nr. 3:14 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen Dokument nr. 3:14 (2004 2005) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen Riksrevisjonen Dokument nr. 3:14 (2004 2005) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelsen i kriminalomsorgen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) 1 Bakgrunn Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) Generelt inntrykk: Lite fokus på funksjonshemmede i kriminalomsorgen - integreringens siste skanse? (Luckasson, 2001) Sondering forut

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.

Detaljer

ROS HANDLINGSPLAN 2014

ROS HANDLINGSPLAN 2014 ROS HANDLINGSPLAN 2014 Hovedmål: 1. Aktivitet og synlighet i alle regioner. 2. Sysselsette en full stilling ved kontoret i Oslo. 3. Rekruttere frivillige i Midt-Norge og Nord-Norge. 4. Kommuneseminar til

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Kriminalomsorgen region sørvest

Kriminalomsorgen region sørvest Kriminalomsorgen region sørvest ÅRSMELDING 2009 Visjon og mål Kriminalomsorgens visjon Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Kriminalomsorgens mål Kriminalomsorgen skal gjennomføre

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer