Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Sælevik skule Dato: Tid: 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. NB! Fremmøte ved barnehagen i Dåfjord kl. 13:00 for omvisning før møtet som finn stad på Sælevik skule. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Thoralf Åge Røen Leiar AP Frode Pletten Nestleiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Varamedlemar Funksjon Representerer Britt Lise O. Volden Varamedlem AP Bjørn Karin Tislevoll Varamedlem H Solfrid Sandvik Bø Varamedlem KRF Geir Arne Solbakken Varamedlem SP Konrad Westvik Varamedlem FRP Toralf Åge Røen Leiar Bente Fitjar Utvalssekretær Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 39/13 PS 40/13 PS 41/13 PS 42/13 PS 43/13 PS 44/13 PS 45/13 Godkjenning av protokoll Meldingssaker Saker handsama etter delegering Vedkomande situasjonen på pleie- og omsorg seinsommar/haust Søknad om driftstøtte til ROS - Rådgiving for spiseforstyrrelsar. Sunnhordland interkommunale legevakt IKS - godkjenning av selskapsavtale Forslag til høyring, kulturskuletimen PS 46/13 Planprogram for Skulebruksplan PS 47/13 PS 48/13 PS 49/13 Oppfylging av ulike målingar i skular og barnehagar Rimbareid skule. Ressursar til 2. trinn. Ymse Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/56 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 39/13 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Utval for Oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/56 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingssaker Utval sak Utval Møtedato 40/13 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Plan for tilsyn barnehager Fitjar Samandrag: Saksopplysningar: Vurdering: Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingsaka til vitande. Atle Tornes Rådmann Side12

13 Tilsyn i Barnehage er ei kommunal oppgåve. Denne planen syner korleis Fitjar samarbeider med regionen, samt korleis det vert løyst lokalt, for å kunna utføra denne oppgåva som barnehagemynde. Tilsyn barnehage Fitjar kommune Rutiner lokalt og samarbeid regionalt. Fitjar kommune Side13

14 Innhold TILSYN MED BARNEHAGAR... 1 INNLEIING... 2 LOVGRUNNLAG... 3 Kommunen si rolle... 3 ANSVAR FOR TILSYN... 3 Kvifor tilsyn?... 3 Utdjuping:... 3 VARSLA TILSYN... 4 Utdjuping systemrevisjon:... 4 UVARSLA TILSYN... 4 GJENNOMFØRING AV STADLEG TILSYN - VARSLA Gransking av dokument Gjennomføring... 5 TILSYNSRAPPORT... 5 OPPFØLGING... 5 RETTLEIING... 6 TILSYNSGRUPPE OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID... 6 GJENNOMFØRING AV TILSYN... 6 TILSYNSGRUPPE... 7 TEMA FOR TILSYN... 7 Side14

15 INNLEIING Fitjar kommune, som tilsynsmynde, fører tilsyn med barnehagane i kommunen, etter Lov om barnehagar og Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. Det primære føremålet er å kontrollera at kvalitet og innhald er i tråd med dei krava som er nedfelte i lov og forskrifter, og at barnehagane stettar dei forventningar som samfunnet har til barnehagar som pedagogisk verksemd. Målsetjinga er at barnehagane i Fitjar både skal vera lovlege og ha høg kvalitet. Kommunalt tilsyn er eit viktig verkemiddel i dette arbeidet. Denne planen for tilsyn i barnehage omhandlar tilsyn etter Lov om barnehagar. Stortingsmelding nr.24 ( ) Framtidens barnehage som vart lagt fram 24.mars 2013, omtalar styring av barnehagesektoren. Om tilsyn står det: Regjeringen vil ta sikte på at ansvaret for å føre tilsyn med enkeltbarnehager etter barnehagelovenkommunen til Fylkesmannen. Dette kan tyda på at det på sikt vil verta endring i dagens tilsynsordning og ansvar. Fitjar kommune vil halda fram med å vera ein aktiv pådrivar for at vi skal ha ei ordning som er tenleg for alle involverte. Fram til tilsynsansvaret ev. vert overført til Fylkesmannen, er det gjeldane lovverk vi skal retta oss etter og såleis har kommunen framleis tilsynsansvar ovanfor våre barnehagar. Nokre dilemma I februar 2013 hadde media mange oppslag om tilsyn i barnehagar. Det er sett søkjelys på om ein kommune, som også er barnehageeigar, er objektiv nok når kommunalt tilsette utfører tilsyn i kommunale barnehagar. Er det bukken og havresekken? Stettar barnehagane dei krava som er sette i lov og forskrifter? Er kommunane som tilsynsmynde medvitne ansvar og oppgåver som ligg til tilsyn? Skil kommunane eigarrolla og tilsynsrolla? Dette er problemstillingar som jamleg må drøftast og løftast opp. Røynsler og tilbakemeldingar frå kommunale og ikkje-kommunale barnehagar både i Fitjar og regionen er at tilsynsordninga fungerer godt. Samarbeid med FOS gjev oss kunnskap om utføring av tilsyn, og det gjev tilsynskorpset også tryggleik i dei avgjerder som vert tekne. Side15

16 LOVGRUNNLAG Lov om barnehagar: 7: Barnehageeigar sitt ansvar. 8: Kommunen sitt ansvar 16: Tilsyn 9: Fylkesmannen sitt ansvar. Kommunen si rolle Kommunen er lokal barnehagemynde. Rettleiing av barnehagane, jf 8 Godkjenningsmynde, jf 10, jf 1og 2. Tilsyn for å sjå til at tilbodet er forsvarleg og lovleg, jf 16. ANSVAR FOR TILSYN Kommunen fører det lokale tilsynet med barnehagar etter Lov om barnehagar. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører dei oppgåvene som dei som barnehagemynde er pålagt etter lova. Kvifor tilsyn? - Sikra at regelverket vert følgt - Sikra at barnehagetilbodet held ein definert standard - Ivareta innbyggjarane sin rettstryggleik - Sjå til at offentlege midlar vert nytta i samsvar med føresetnadene - Tilretteleggja for endring (rettleiing) Utdjuping: - Tilsynet er ikkje eit kvalitetstilsyn, men lovleg tilsyn. - Tilsynet skal sjå til at lover og regelverk vert følgt, og at barnehagen vert driven på ein forsvarleg og lovleg måte, etter Lov om barnehagar og forskrifter til lova. - Lov og regelverk har definert ein standard for barnehagetilbodt i Noreg, - tilbodet kan vera godt eller dårleg, men ikkje ulovleg. Det er lov å ha ein dårleg barnehage, men det er ikkje lov å ha ein ulovleg barnehage. God kvalitet er lovleg kvalitet! Side16

17 Tilsyn kan vera varsla på førehand eller uvarsla. VARSLA TILSYN Varsla tilsyn med barnehagar i Fitjar vert gjennomført som systemrevisjon, der tema for tilsynet vert fastsett for den einskilde barnehage på førehand. Systemrevisjon: Systematiske undersøkingar for å fastslå om aktivitetar og tilhøyrande resultat er i samsvar med krav fastsett i, eller i medhald av, lov og forskrift. Utdjuping systemrevisjon: - Systemrevisjon er å fastslå om krav i lov og forskrifter vert følgde. - Ved systemrevisjon har ein fokus på prosess og handlingar fram mot sluttprodukt/resultat.ved systemrevisjon undersøkjer ein kva handlingar/aktivitetar som vert gjort for å overhalda myndighetskrav i lov og forskrift. - Systemrevisjon er såleis kva barnehagen gjer for å ivareta det ansvar og dei plikter som er fastsette i regelverket. - Systemrevisjon føregår i ansvarslinja organisasjonen er ansvarleg, -ikkje den einskilde tilsette. - Systemrevisjon skal medverka til å utvikla system for kvalitetsforbetring. For å sjå til at barnehagane stettar krav som er sette i lovverk, har Fitjar kommune årleg kontroll på fylgjande: a. Tilsyn i barnehagar etter oppsett plan (sjå s. 7): dokumentgjennomgang tilsyn på staden intervju/verifikasjon. Kommunen mottek eitt regionalt tilsyn pr år. Det vil sei at med dagens system får barnehagane tilsyn kvart 5.år. b. Årsplan: sjekk av årsplan i alle barnehagar for å sikra at denne er i samsvar med lovkrav vert fulgt opp med årleg samtale med styrar i barnehagen. c. Pedagogbemanning og anna bemanning i høve til krav som er sette i lov/forskrift. For alle barnehagar: i samband med årsmelding pr For ikkje-kommunale barnehagar: i samband med teljetidspunkt. UVARSLA TILSYN Uvarsla tilsyn kan vera på grunnlag av bekymringsmeldingar frå foreldre eller tilsette, eller på grunnlag av hendingar som barnehagemynde får kjennskap til, og finn grunn til å undersøkja nærare. Dette kan gjelda: Talet på barn i barnehagen Areal, inn og/eller ute Hygiensike krav Mistanke om overgrep Manglande vedlikehald bygg eller uteområde Tryggleik for barn og tilsette. Side17

18 GJENNOMFØRING AV STADLEG TILSYN - VARSLA Gransking av dokument. Intervju av personar på forskjellige nivå i organisasjonen. Verifikasjon ( stadfesting) av om rutinar vert følgde slik dei er opplyste om. 1. Gransking av dokument Før gjennomføring av tilsynet skal det hentast inn slik informasjon frå barnehagen: 1. Gjeldande vedtekter for barnehagen. 2. Oversyn over bemanning, årsverk, kompetanse mv. 3. Oversyn over barn, - alder og opphaldstid. 4. Barnehagen sin årsplan - kompetanseplanar 5. Årsrapport/evaluering av verksemda. 6. System for kvalitetssikring. 7. Annan informasjon - td. ev. brukarundersøkingar. Tilsendte dokumentasjon vert vurdert opp mot myndighetskrav i dei tema som er valde for tilsynet. Dokumentasjonen dannar grunnlag for sjekkliste og spørsmål i intervjurunden. 2. Gjennomføring 1. Synfaring i barnehagen inne og ute. 2. Formøte om føremål og opplegg. Med deltakarane. 3. Intervju verifikasjon. Til vanleg vil desse verta intervjuva: Barnehageeigar Styrar i barnehagen 1 eller fleire pedagogiske leiarar (vurdert ut frå storleik på barnehagen) 1 eller fleire barne-ungdomsarbeidarar/assistentar (vurdert ut frå storleik på barnehagen) 4. Sluttmøte om funn/konklusjonar. Med deltakarane. TILSYNSRAPPORT Tilsynsgruppa skriv rapport på grunnlag av tilsynet. Denne vil syna om det er avdekka ulovlege eller uforsvarlege tilhøve som medfører pålegg om retting. Dersom tilsynet gir grunnlag for pålegg, skal dette underskrivast av rådmannen i heimkommunen. Det vert sett frist for å etterkoma eit pålegg, til vanleg 1 månad. Dersom fristen ikkje vert overhalde, eller det ulovlege tilhøvet ikkje vert retta, kan kommunen ved rådmannen vedta tidsavgrensa eller varig stenging av barnehagen. Vedtak om retting og stenging kan klagast til fylkesmannen, som kan prøva alle side av vedtaket. Pålegg om retting og stenging er eit einskildvedtak etter forvaltningslova. Forvaltningslova sine saksbehandlingsreglar om førehandsvarsel 16, innsynsrett 18 og 19, grunngjeving 24 og 25, klage 28 og 29 mv. gjeld, jf forvaltningslova 28, jf 34. OPPFØLGING Tilsynsgruppa legg fram rapporten til kommunen som eigar/mynde og til barnehageeigar. Rådmannen i den enkelte kommune har ansvar for oppfølging av pålegg. Tilsynsrapportar dannar grunnlag for ein årleg rapport om tilsynsverksemda i barnehagane. Rapporten vert lagt fram saman med kommunen si årsmelding. Side18

19 RETTLEIING Barnehagelova markerer at tilsyn og rettleiing er ulike oppgåver, jf 16 og 8. Kommunen sitt ansvar for rettleiing etter 8 første ledd, har til føremål å gje barnehagen oversyn over kva barnehagelova med forskrifter krev, - dvs samfunnskrav og forventningar til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåtar og innhald -, og kva som må gjerast for å få drifta i samsvar med desse. TILSYNSGRUPPE OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID Kommunane i Sunnhordland, i regi av Forum for Oppvekst i Sunnhordland, samarbeider om tilsyn. Tilsynskorps frå andre kommunar har årleg 1 tilsyn i Fitjar kommune sine barnehagar etter oppsett plan. På same måten har representantar frå Fitjar tilsyn i barnehagar i samarbeidskommunane Stord, Bømlo, Sveio, Etne og Fitjar. Gjennom dette samarbeidet opparbeider tilsynskommunane kompetanse i høve til krav i lover og retningslinjer. Det er lagt vekt på røynsleutveksling. Den einskilde kommune er ansvarleg for tilsynet. Spørsmål - indikatorar Tilsynskommunane i FOS har utarbeidd sjekkliste som vert nytta ved tilsyn. Det er laga spørsmål og indikatorar til dei ulike ledda i paragrafane. Dette er til hjelp for å finna ut om barnehagane driv lovleg. GJENNOMFØRING AV TILSYN Fitjar har 5 barnehagar; 1kommunal og 4 ikkje-kommunale. Lov om barnehagar gjev ingen bindande reglar for korleis og kor ofte tilsyn skal gjennomførast, men kommunen sitt tilsynsansvar er ei omfattande oppgåve. Fitjar kommune skal ha godt nok system slik at det er mogleg å avdekkja om det er tilhøve som er i strid med lovverket. Varsla og uvarsla tilsyn skal gjennomførast i tråd med kommunal tilsynsplan. Barnehagane i Fitjar får varsla tilsyn om lag kvart 5. år. Særlege tilfelle eller oppfølgingssaker kan tilseia at tilsynet vert oftare. Ved tilsyn har ein fokus på om barnehagane driv lovleg. Med dette som utgangspunkt vil det vera jamleg vurdering kva barnehagar som skal ha tilsyn. Oppsett plan over varsla tilsyn er såleis å rekna som ei rettesnor. Side19

20 TILSYNSGRUPPE Skulesjefen i Fitjar utnemner tilsynsgruppa for barnehagane lokalt. Desse er sett samane til eit regionalt tilsynskorps. Kommunane i Sunnhordland, i regi av Forum for Oppvekst i Sunnhordland, samarbeider om tilsyn i barnehagane og vil dermed nytta kvarandre sin kompetanse og personell i utøving av tilsynet. Det er lagt vekt på erfaringsutveksling. Heimkommunen til barnehagane som får systemrevisjon har ansvar for oppfølging av tilsynet. Fitjar får 1 interkommunalt tilsyn i 1 barnehage pr år, samt at ein gjer eit tilsyn i regionen 1 gong pr år. Tilsynsgruppe i Fitjar kommune er: Anne Karin Nilsen Styrar i Fjellheim barnehage Kristin Skare - Barnehagekonsulent Torunn Årskog Styrar i Bakken barnehage TEMA FOR TILSYN Tilsyn Tema for tilsyna var 2 Barnehagens innhald 19 Politiattest 20 Teieplikt. Tilsyn Tema for tilsyn vil verta drøfta i Forum for oppvekst i Sunnhordland. 2 er fundamentet i barnehagen si drift og knyter til seg forskrifter, så denne paragrafen vil nok bli med vidare i systemrevisjonane. Barnehagane i Fitjar vil i tillegg få tilsyn på 1 Føremålet med barnehagen, 3 Barns medverknad, 7 eigar si plikt, 21 Opplysningsplikt til sosialtenesta og 23 meldeplikt til barnevernet. BARNEHAGE GJENNOMFØRING TID KVA Fjellheim barnehage FOS TILSYN Vår 2013 Dåfjorden barnehage FOS TILSYN Vår 2014 Fitjarstølane FOS TILSYN Vår 2015 barnehage Bakken barnehage FOS TILSYN Vår 2016 Årskog barnehage FOS TILSYN Vår 2017 *med atterhald om ev endringar - oppretting/nedlegging av barnehagar i perioden Planen skal rullerast ved utgongen av 2017 Side20

21 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/56 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 41/13 Utval for Oppvekst og omsorg Følgjande er handsama etter delegering: DS 104/13 Vedtak og svar på søknad om logopedtimar DS 105/13 Vedtak og svar på søknad om logopedtimar DS 106/13 Vedtak og svar på søknad om skuleskyss for Siren Vik grunna farleg skuleveg Vik- Rimbareid DS 107/13 Vedtak og svar på søknad om skuleskyss for Knut Eivind Grimen grunna farleg skuleveg Vik - Rimbareid DS 108/13 Vedtak og svar på søknad om spesialpedagogisk hjelp DS 109/13 Vedk. søknad om parkeringsløyve for rørslehemma. DS 110/13 Vederlag for kommunale- helse og omsorgstenester DS 111/13 Vedtak om vederlag for helse og omsorgstenester. DS 112/13 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fjellheim friluftsbarnehage 2012 DS 113/13 Etterjustering av kommunalt tilskot drift av Årskog barnehage 2012 DS 114/13 Etterjustering av kommunalt tilskot drift Fitjar soknerådsbarnehage 2012 DS 115/13 Vedtak og svar på søknad om dispensasjon frå utdanningskravet DS 116/13 Vedtak og svar på søknad om dispensasjon frå utdanningskravet DS 117/13 Vedtak og svar på søknad om dispensasjon frå utdanningskravet DS 118/13 Vedtak og svar på søknad om dispensasjon frå utdanningskravet DS 119/13 Vedtak og svar på søknad om skuleskyss for Emilie Skram Isdahl grunna farleg skuleveg Hungersdalen - Rimbareid skule DS 120/13 Vedk. søknad om parkeringsløyve for rørslehemma DS 121/13 Vedtak og svar på søknad om skuleskyss for Karen Lizeth Hjelmen Grimen grunna farleg skuleveg Vik - Rimbareid skule DS 122/13 Vedtak og svar på søknad om spesialundervisning skuleåret DS 123/13 Vedk.søknad om parkeringstillatelse DS 124/13 Vedk. søknad om parkeringsløyve DS 125/13 Etterberekning vederlag for opphald i institusjon for DS 126/13 Etterberekning av vederlag for opphald i institusjon. DS 127/13 Etterberekning vederlag for opphald i institusjon i DS 128/13 Vedtak om vederlag for langtidsopphald i institusjon. DS 129/13 Vederlag for langtidsopphald i institusjon. DS 130/13 Vedtak og svar på søknad om logopedtimar Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side21

22 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2012/621 Sakshandsamar: Anne Berit Hovstad Johansen Dato: SAKSFRAMLEGG Vedkomande situasjonen på pleie- og omsorg seinsommar/haust Utval sak Utval Møtedato 42/13 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Brev av frå Inntaksnemnda Saksopplysningar: Inntaksnemda har i brev til Formannskapet peika på utfordringar ein har hatt sidan juni i år, med tidvis ein pasient i overbelegg på FBB, og med tiltakande vanskar på seinsommaren med å dekka behovet for heildøgnsomsorg. Ein har også motteke brev om stoda frå einingsleiarane. Alle dei 4 korttidsplassane har vorte belagde med pasientar som er for dårlege til å skrivast ut igjen til heimen. Då er det med ein gong «propp i systemet» og ein får ikkje den gjennomstrøyminga av pasientar som er naudsynt for å gje avlasting og korttidsopphald, å ta imot ferdigbehandla pasientar frå sjukehus for å rehabilitera og skrive ut igjen. Me har difor betalt for overliggjarar nokre døgn sidan i sommar. Det har no første veka i september vorte enno meir kritisk, og det ligg no 4 i overbelegg på FBB; 2 på demens og 2 på somatisk. Dette fordi ein har måtta ta imot så sjuke pasientar at dei ikkje kan vera heime. Her er det dessutan snakk om totalt utslitne pårørande som ikkje lenger maktar pleieoppgåvene. Alternativet er å setja inn døgnbemanning i heimane, og hente inn så mykje bemanning ser ein som ei tilnærma umoglege oppgåve. «Overbelegg» har klare utfordringar, ein må leige ekstra, få tak i folk, og heimetenestene må hjelpe inne på institusjon. Dersom dette blir ein permanent situasjon, treng ein å styrke kvar avdeling med 1 vakt pr. vaktskifte det utgjer 2,7 årsverk. På den somatiske avdelinga er det i dag svært ressurskrevjande brukarar. Ein må være to personale i stellesituasjonen/ved forflyttingar på dei fleste, i einskilde høve 3 personal. Nokre treng palliativ behandling/omsorg, noko som krev tilstrekkeleg mange og kvalifisert personale. Nokre treng rehabilitering for å kunne flytte heim igjen. Det er ikkje nok at fysioterapeuten legg opp program og trenar med pasienten. Det må følgjast opp av personalet, noko som er arbeidskrevjande og ikkje vert gjort om ein ikkje har nok personale til «må-oppgåvene». Å satse på rehabilitering i heim og institusjon er ei investering som i lengda vil spare sjukeheimsplassar. Og denne må setjast inn raskt og effektivt om det skal ha verknad. Ein eldre pasient med funksjonssvikt vert lett «institusjonalisert» om ikkje opptreninga kjem i gong. På demensavdelinga er det fleire med angst/uro som ofte treng 1/1 bemanning. Leiinga ved FBB vil igjen peike på den vurdert planlagde «skjerma» eininga på denne avdelinga. Det er svært viktig at ei slik avdeling fungerer godt for brukarar og dei tilsette. Pasientar med uro og utagering treng å skjermast. Slik dette var planlagt ville det blitt ei lita eining med 3 pasientar, stove og kjøkken/spiserom og utgang til hage, Side22

23 meir areal til å gå rundt i eininga. Denne løysinga vil redusera talet på pasientrom med 1. Administrasjonen ynskjer ikkje å redusera tal pasientrom. Det har i periodar vore veldig vanskeleg å gje eit godt tilbod til brukarane samstundes som dei tilsette er sikra gode arbeidstilhøve (HMT). Dersom det blir «for tett», oppstår lett uoversiktlege situasjonar og uroa forplantar seg til fleire. Det er og heilt andre krav til demensomsorga i dag enn då institusjonen vart opna for snart 24 år sidan. Dette er ei nødvendig oppgradering for å kunne gi rett og god hjelp til brukarane samstundes som ein føl lovverket med omsyn til m.a tvangsvedtak. Personalet skal ha ein arbeidssituasjon som ikkje kjem i konflikt med AML. Einingsleiar beskriv og at det er blitt svært vanskelege tilhøve for nattevaktene. Det er tre pleiarar stasjonert på FBB. Den eine kjem under nattpatruljen. Det er to pleiarar på 30 pasientar når nattpatruljen er ute i bygda på oppdrag, fordelt på 3 fløyar der det er vanskeleg å halde oversikt. Nattevaktene på FBB har og sjukepleieansvar på Havnahuset, der det i dag kan vera sårbar bemanning og også store utfordringar. På demensavdelinga kan det være mykje uro, pasientar som går oppe m.m. På somatisk avdeling svært sjuke brukarar som treng mykje og ofte hjelp og tilsyn. Det er derfor behov trong for at ein må sjå på ressursane og organiseringa på natt påny med tanke på styrking, i høve til alle oppgåvene og forsvarleg drift. På heimebaserte tenester har ein også no merka eit større «trøkk» som følgje av Samhandlingsreforma, med ei auke i antal brukarar, og utfordringane vert beskrivne slik av einingsleiar. Brukar gruppa; «dei eldre», bur lenge heime mange har store hjelpe behov. Pasientar blir utskrivne tidlegare enn før frå sjukehuset, og det krev tettare oppfølging. Dei sjukepleiefaglege problemstillingane er større enn før, grunna meir aktiv behandling i heimane, til dømes intravenøs antibiotika behandling osb. Når ein også skal gje rehabilitering i heimen, treng ein gje meir aktiv hjelp/opptrening over ein periode, elles vert pasienten passivisert og ofte engsteleg, jamfør ovafor. Når ein har mangel på plassar til rehabilitering/korttid/avlasting på FBB fører det igjen til større «trøkk» på heimetenestene. LAR- brukarane, tar mykje tid - uføreseieleg gruppe å forhalde seg til. «Alltid Ope døgn tilbod» - kan aldri si at ein har «fullt» når brukar har eit absolutt definert hjelpebehov- ein må alltid finne løysingar slik at brukar får hjelp på eit forsvarleg (minste) nivå. Den ordinære heimesjukepleietenesta har ikkje vore styrkt på mange år, og det er no trong for å auke bemanninga på ettermiddagane, då ei vakt åleine i dag skal klare oppgåvene i heile bygda. Det er også trong for å auke bemanninga på helg. Dette vil utgjera om lag 2,5 stilling. I dag er det slik at ein må leige for å klare oppgåvene på mange av desse vaktene, slik det er no kjem ofte pasientane ut etter kl , og skal ha hjelp og oppfølging. Vurdering: Rådmannen vurderer situasjonen som svært vanskeleg, og legg fram saka til hovudutvalet for sektoren til orientering. Ein må ha møte med einingsleiarane og vurdera organisering og tiltak ut frå noverande ressurssituasjon, vidare og for budsjettet for Når det gjeld tiltak på kort sikt så må forsvarleg drift/forsvarlege tenester til eikvar tid leggjast til grunn, og einingane må samarbeida slik at ekstrahjelp som vert leigd inn vert nytta mest mogeleg effektivt. Framlegg til vedtak: Utvalet for oppvekst og omsorg tar saka til vitande, og sender saka vidare til Formannskapet for orientering. Saka vert å koma attende til i budsjettet for Atle Tornes Side23

24 Rådmann Side24

25 Side25

26 Fitjar kommune Arkivkode: 233 Saksmappe: 2011/270 Sakshandsamar: Anne Berit Hovstad Johansen Dato: SAKSFRAMLEGG Søknad om driftstøtte til ROS - Rådgiving for spiseforstyrrelsar. Utval sak Utval Møtedato 43/13 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Søknad frå ROS om driftsstøtte, journalført Saksopplysningar: Ros står for «Rådgiving for spiseforstyrrelser». Dette er eit landsdekkande lågterkelstibod for dei som har vore berørte av problematikken. Organisasjonen har kontor i Bergen, og dei driv også opplysningsarbeid. Dei kan tilby individuelle samtalar for dei med ulike «spiseforstyrrelsar» og pårørande. I tillegg tilbyr dei også kurs og andre aktiviteter, samt førebyggande arbeid i skular i samarbeid med helsesøstertenesta og lærarar. Tilbodet er eit lågterskeltilbod, som ikkje krev tilvising, det er ikkje ventetid, og er eit supplement til helsetenesta. Dei søkjer no kommunen om kr , for å oppretthalde drifta. Vurdering: Det er mange ulike organisasjonar som driv ulike former for aktiviteter, nokre er viktige supplement til dei kommunale tenestene så som dette. Fitjar kommune har siste åra støtta få slike saker, då ein har hatt dårleg økonomi. Rådmannen vurderer at ein må vurdera nøye søknadene ut frå økonomiske omsyn. Sjølv om ROS driv viktig arbeid vil ein føreslå at søknaden vert avslegen. Rådmannen ynskjer også fullmakt til administrasjonen å vurdera og eventuelt avslå liknande søknader med grunngjeving i stram kommuneøkonomi. (Slik fullmakt vart gjeve i førre valperiode.) Framlegg til vedtak: Utvalet for oppvekst og omsorg avslår søknad frå ROS om driftsstøtte kr Utvalet gjev rådmannen fullmakt til å avslå liknande søknader med haldepunkt i dårleg økonomi. Atle Tornes Rådmann Side26

27 ot ) layo RADGIVNINGOM SPISEFORSTYRRELSER SOKNAD OM STOTTE TIL OPPRETTHOLDELSE AV TILFREDSSTILLENDE DRIFT ROS Rfidgivning om spiseforstyrrelser vil med dette soke om stotte til drift av vart lavterskeltilbud for personer berort av spiseforstyrrelser. Bakgrunn for soknad Spiseforstyrrelser er en lidelse som rammer begge kjonn og alle aldersgrupper. Lidelsen kan vre svmrt alvorlig, men berorer ogsa mer alimeim problematikk og sporsmal som mange unge sliter med prestasjonskrav, skjonnhetsidealer, kosthold, trening, hay til a were vellykket og popuixr. I den siste tiden har vi sett en skremmende trend i sosiale medier hvor syke, syltynne idealer hylles. Dette kalles "thinspiration" og er en farlig trend for ungdom som allerede er i en sarbar situasjon. Dessverre ser det ut til at stadig flere unge opplever et unormalt/vanskelig forhold til kropp og mat. Det er ogsa et kende antall gutter som opplever a fa spiseforstyrrelser, og for dem er det ekstra vanskelig A soke hjelp for noe sorn av mange blir sett pa som en "ungpike-sykdom". ROS opplever en stadig okende pagang ved var radgivningstjeneste. Fra 2009 til 2012 har vi hatt en okning pa ca. 80 % i antall henvendelser, og vi har sendt ut ca. 400 % mer informasjonsmateriell. For a handtere den (Ate pagangen har vi i 2013 ansatt en ny radgiver i 40 % stilling. For at vi skal kunne beholde var nye rangiver samt utvide stillingen for a kunne ta i mot den okte foresporselen pa en kvalitativ mate, trenger vi ytterligere okonomisk bistand. Vi trenger ogsa A utvide vare lokaler med et samtalerorn. Slik det er i dag med kun ett samtalerom, klarer vi ikke A ta unna det okte behovet for hjelp. Om ROS ROS Radgivning om spiseforstyrrelser er et landsdekkende lavterskeltilbud for alle som er berort av problematikk rundt mat, kropp og selvfolelse for de som har eller har han en spiseforstyrrelse, og for deres parorende/merstdende. ROS ble startet som Anorexia/Bulimia foreningen i 1983 og i 2013 markerer vi vart 30 ars jubileum. Organisasjonen har hovedkontor i Bergen og har totalt 7 ansatte. I tillegg har vi en rekke frivillige som representerer oss i hele landet. Organisasjonen er medlem i FFO, Radet for psykisk helse og Frivillighet Norge. ROS jobber med og ut fra et brukerperspektiv, noe vi anser som selve grunnlaget for var virksomhet. Vi mener erfaringsbasert kunnskap er essensielt i forebyggingsarbeid, ROS Rgdgivning om spiseforstyrrelser, PB 36 Sentrum, 5803 Bergen Administrasjon: E-post: admin@nettros,. Tlf: Rgdgivning: E-post: info@nettros.no. Tlf: Side27

28 opplysningsarbeid og tilfriskningsarbeid. Egenerfaring kombinert med faglig kunnskap utgjor ROS sin unike kompetanse Ved vart senter i Hordaland tilbyr vi individuelle samtaler for dem som har en spiseforstyrrelser, og for deres parorende. Her kan man fá avtale uten henvisning, uten lang ventetid og uten kostnad. Fordi spiseforstyrrelser fremdeles er en tabubelagt lidelse, er vart lavterskeltilbud et svmrt viktig supplement til kommunens helsetjenester, som kan bidra til at innbyggerne kan fâ hjelp i en tidlig fase. Med tidlig hjelp kan vi spare den enkelte for store personlige belastninger, og samfunnet for store okonomiske belastninger. Ved vart senter i Hordaland arrangerer vi ogsa en rekke kurs, seminarer, temakvelder og aktiviteter som legger til rette for et fellesskap og mestring og som kan bidra positivt i en vanskelig hverdag ROS har et tett samarbeid med den kommunale helsetjenesten og som brukerorganisasjon kan vi utfylle og komplementere den kunnskap som allerede ligger i forstelinjetjenesten. Vi reiser blant annet rundt til ungdomsskoler innenfor Hordaland for A drive forebyggende virksomhet, og har tett samarbeid med lmrere og helsesostre. Vi samarbeider ogsd med behandlere innen forstelinjetjenesten, som fastleger og psykologer innen konimunens psykiske helsetjeneste. ROS har et bredt utvalg brosjyremateriell som informerer om ulike temaer knyttet opp til spiseforstyrrelser. Disse brosjyrene sprer vi kostnadsfritt til komrnunens legekontor, tannlegekontor, helsestasjoner, psykologer og skoler. Pa bakgrumi av dette soker vi om kr i stotte for a opprettholde og videreutvikle vfirt lavterskeltilbud. Les ogsa mer om ROS pa og Mvh ircaciece aetcl-c Irene Kingsw Generalsekretmr ROS RAdgivning om spiseforstyrrelser Vedlegg: Arsmelding 2012 Jubileumsutgave av ROSinfo Avisartikkel fra bt.no ang "thinspiration" ROS - Rgdgivning om spiseforstyrrelser, PB 36 Sentrum, 5803 Bergen Administrasjon: E-post: admin@nettros,. Tlf: Rgdgivning: E-post: info@nettros.no. Tlf: Side28

29 Fitjar kommune Arkivkode: G21 Saksmappe: 2008/354 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: SAKSFRAMLEGG Sunnhordland interkommunale legevakt IKS - godkjenning av selskapsavtale Utval sak Utval Møtedato 44/13 Utval for Oppvekst og omsorg Kommunestyret Vedlegg: Framlegg til selskapsavtale Samandrag: Dei siste åra har ei prosjektgruppe greia ut framtidig interkommunal legevakt for kommunane Fitjar, Stord og Bømlo. Kommunestyret vedtok å delta i interkommunalt samarbeid om legevakttenestene med Stord og Bømlo. Det er semje mellom kommunane om å nytta driftsforma interkommunalt selskap. Stiftinga av selskapet krev at kommunestyrene vedtek ein selskapsavtale. Denne blir no lagt fram for handsaming. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 19. juni i år samrøystes: 1. Fitjar kommune har som målsetting å etablere Sunnhordland interkommunale legevakt saman med Bømlo og Stord kommunar frå Samarbeidet skal etablerast som eit interkommunalt selskap. 3. Legevakta vert lokalisert til Stord Sjukehus. 4. Fitjar kommune har som målsetting å utvida samarbeidet til å tilby plassar for øyeblikkeleg hjelp frå seinast 1. januar 2016 (eige punkt) 5. Netto kostnader vert fordelte etter nøkkel basert på folketal 1. januar i driftsåret. 6. Kommunestyret føreset at finansieringsordninga vert evaluert etter første driftsår og at den etter dette vert reforhandla. Denne saka er ei oppfølging til saka i juni, og inneber det formelle vedtaket om oppretting av det interkommunale selskapet og selskapsavtalen. Dette vedtaket kan ikkje delegerast frå kommunestyret. Fitjar kommune får eit sete i styret og ein representant til representantskapet i selskapet. Kommunestyret må difor velja kven som skal representera kommunen i desse verva. Saksopplysningar: Lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr 6 gjev rettslege rammer for oppretting og drift av interkommunale selskap. Eit interkommunalt selskap er eit eige rettssubjekt. Det vil seia at selskapet er ein juridisk person som rettsleg og økonomisk er skilt frå deltakarkommunane. Deltakarkommunane har likevel uavgrensa ansvar for sin del av selskapet sine plikter. Selskapet har sjølvstendig arbeidsgjevaransvar. Sjølv om selskapet opphøyrer, overtar ikkje deltakarkommunane arbeidsgjevaransvaret med mindre anna er særskilt avtalt. Side29