Årsplan 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsplan 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning."

Transkript

1 Årsplan 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Læringsmiljøsenteret Side 1

2 Innhold Innhold... 2 Innledning... 4 Oppdragsbrevet for Kommunikasjon Aktivitet... 6 Nettsted:... 6 Annen kommunikasjon: Resultatindikatorer Kompetanseutvikling Aktivitet... 7 Barnehage- kompetanseutvikling... 7 Konferanse spesifisert oppdrag... 7 LP- barnehage senterinitiert aktivitet... 7 Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet... 8 Tidlig identifisering og ledelse av barn med begynnende mobbeatferd senterinitiert aktivitet. 8 Ungdomstrinnsatsningen spesifisert oppdrag Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk Kvalitetsutvikling Aktivitet... 9 Barnehage Utvikling av nettressurs spesifisert oppdrag Synteserapport om læringsmiljø i barnehagen spesifisert oppdrag Skole Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Digital mobbing - prosjektgruppe i regi av Utdanningsdirektoratet LP-skole senterinitiert aktivitet Respekt senterinitiert aktivitet Zero senterinitiert aktivitet Kommunale utviklingsprosjekter senterinitiert aktivitet Systemrettet arbeid i fem kommuner i Lindesnesregionen og Kompetansesenter Sør senterinitiert aktivitet Læringsmiljøsenteret Side 2

3 Systemrettet arbeid PP-tjenesten Halden senterinitiert aktivitet Veiledning og kompetanseheving vedr. evnerike barn senterinitiert Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk Forskning Aktivitet Skolens problemløsing av mobbesaker Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL - Klasseledelse kunnskap til praksis) Agderprosjektet FoU-prosjekter Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk Internasjonalt arbeid Aktivitet Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge spesifisert oppdrag Europeisk nettverk om bedre læringsresultater for alle senterinitiert aktivitet Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk: Undervisning og veiledning på UiS Aktivitet Resultatindikatorer Planlagt ressursbruk: Administrasjon og organisasjonsutvikling HMS Budsjett Overordnet situasjon og kommentarer Detaljert budsjett for 2015 med kommentarer Salgs og driftsinntekter Investeringer Lønn og godtgjørelser Andre driftskostnader Finansposter og avregninger Interne overføringer Læringsmiljøsenteret Side 3

4 Innledning Dette er den tredje årsplanen for Læringsmiljøsenteret. Planen er en konkretisering av de oppgavene senteret tenker å løse i 2015, og den bygger på senterets mandat, det årlige oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet og strategiplanen for Parallelt med utførelsen av de faglige oppgavene, vil det være viktig å fortsette arbeidet med fusjonen som nå går inn i sitt siste omstillingsår. Årsrapporten for 2014 viser at senteret i fjor brukte mye tid på å utvikle en fremtidig organisering med en best mulig ledelsesstruktur, i tillegg til å påbegynne arbeidet med den faglige organiseringen. Dette er et viktig arbeid som må sluttføres i 2015, men med mulighet for en kontinuerlig revidering i tråd med senterets utvikling og mandat. Det må fremdeles være bevissthet rundt det å skape synergier mellom de to lokasjonene, men også mellom de ulike fagområder og prosjekter som senteret er involvert i. Dette vil bidra til en ytterligere styrking av senterets identitet som landets fremste og foretrukne fagmiljøet innenfor læringsmiljøtematikken. I 2014 komplimenterte senteret strategiplanen med plan for området kommunikasjon, samt prosedyrer for kvalitetssikring innenfor flere av senterets virksomhetsområder. Alle aktiviteter i 2015 vil dermed ha senterets strategiplan som fundament. Senteret har mange ben å stå på, noe som er dets styrke for å kunne inneha høy kompetanse innen sentrale deler av fagfeltet læringsmiljø slik at en kan bidra med undervisning og formidling gjennom oppdrag. For at senteret skal kunne fremstå som troverdig og konsistent i sin kunnskap, må det være en tematisk basis som kontinuerlig er gjenstand for utvikling. Senterets egeninitierte aktiviteter er viktige for å opprettholde denne kvaliteten. Noen slike aktiviteter videreføres fra fjoråret, samtidig som nye kan oppstå eller bli utviklet i tråd med forventede fremtidige behov. Da er forskning så vel som nærhet til praksisfeltet nødvendig. Dette gjøres ved nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, ulike forsøks- og utviklingsarbeid, gjennom kortvarig kommunalt samarbeid og gjennom senterets programmer og utviklingskonsepter i barnehage og skole. Av samme grunn har senteret stor nytte av å være i dialog og samarbeide med eksterne ressurspersoner, mobbeombud, fylkesmenn i tillegg til utdanningsmyndigheter. Basert på erfaringer fra 2014, forventes det fortsatt stor etterspørsel etter senterets ekspertise, det være seg fra politiske utvalg, direktorat og departement er det siste året av omstillingsperioden og året der vi skal få på plass organisasjonen for det fusjonerte senteret. I løpet av året skal ny senterleder i tillegg til to avdelingsledere i hhv Porsgrunn og Stavanger ansettes. Vi er dessuten i prosess med å ansette en forskningskoordinator som en støttefunksjon for senterets forskning. Dette ser vi som et viktig tiltak for å effektivisere forskningsarbeidet. Læringsmiljøsenteret Side 4

5 Senteret får sitt årlige oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet og senterstyret skal konkretisere det kommende årets aktiviteter gjennom følgende årsplan som sendes Utdanningsdirektoratet til orientering. Oppdragsbrevet for 2015 Hovedinntrykket fra oppdragsbrevet for 2015 er at det er en videreføring av oppgavene som ble påbegynt i De spesifiserte oppdragene som Ungdomstrinnsatsningen og Læringsmiljø målrettet arbeid mot mobbing, forsetter. Det gjør også Georgiaprosjektet. I årets oppdragsbrev er i tillegg kompetanseutvikling innen barnehagesektoren spesifisert. Dette i form av bistand inn mot den nasjonale satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering » Denne årsplanen følger oppbyggingen i oppdragsbrevet for 2015, der Utdanningsdirektoratet viser til senterets formål, målgrupper og prinsipper for oppgaveløsningen, før de fremhever områdene der det forventes resultater. Målgruppene for senterets arbeid er skoleeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjeneste og studenter og lærerutdannere ved universitet og høgskoler med lærerutdanning. I prinsippene for oppgaveløsning er det pekt på at arbeidet skal løses i dialog med utdanningsmyndighetene og sektoren. Arbeidet skal være landsdekkende og skje innenfor rammen av gjeldende lov og regelverk for de aktuelle målgruppene. Det blir senterets oppgave å se områdene i sammenheng slik at en oppnår synergier av arbeidet som gjøres. I årsplanen vil hvert av områdene starte med sitat fra oppdragsbrevet der det går frem på hvilke områder Utdanningsdirektoratet forventer at senteret skal oppnå resultater i Dette er skrevet i kursiv. Planen vil vise hvordan de spesifiserte oppdragene tenkes løst samt hvordan de senterinitierte aktivitetene er planlagt. Planen har også ett punkt som omhandler undervisning og veiledning ved UiS og ett om administrasjon og organisasjon. 1. Kommunikasjon Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Fagstoff skal fungere sammen med og utfylle Utdanningsdirektoratets nettsider. Læringsmiljøsenteret Side 5

6 1.1 Aktivitet Nettsted: Senteret skal ha et aktuelt nettsted som skal være inngangsporten til hele senterets fagkompetanse når det gjelder læringsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. Nettstedet består av ulike emneportaler. - Det forventes at alle vitenskapelig ansatte skal formidle på senterets nettsted. - En emneansavarlig i tillegg til en med kommunikasjonsfaglig kompetanse tilknyttes hver emneportal, - En del av det som publiseres på nettsidene er det hensiktsmessig å gjøre tilgjengelig på engelsk. Senteret skal bruke fagblogg, Facebook og Twitter for å aktualisere fagstoff og lede målgrupper inn på senterets nettsted. I de to første årene av fusjonsperioden har fokuset vært å strukturere og legge ut informasjon på nettsidene. På bakgrunn av brukerundersøkelse fra Geelmuyden Kiese (2014), er det naturlig å reflektere over hvorvidt senteret i 2015 bør arbeide enda mer målrettet mot å nå målgruppene med relevant kunnskap. Rapporten har kommet med interessante innspill som vil bli tatt med videre i arbeidet med å forbedre nettstedet. Annen kommunikasjon: Brukerundersøkelsen viser et stort uttalt behov for kunnskap om temaene Læringsmiljøsenteret dekker. Studenter og nyutdannede lærere føler seg uforberedt i møte med elvenes læringsmiljø. Særlig mobbing er et tema som mange føler de skulle visst mer om. Dette gir senteret et godt utgangspunkt for å nå målgruppene. Den kvalitative undersøkelsen viser at kjennskapen til Læringsmiljøsenteret er lav, særlig blant barnehagelærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Senteret tar denne informasjonen med seg inn i 2015 og vil sette i gang en prosess knyttet til hvordan kan ulike målgrupper nås på en mest hensiktsmessig måte. Planer og tiltak vil bli iverksatt på bakgrunn av de konklusjoner som denne refleksjonsprosessen vil føre til. Senteret vil i 2015 ha tre og et halvt årsverk knyttet til kommunikasjon. Disse vil jobbe tett sammen med fagansatte om nettstedet, og utvikling av digitale læringsressurser blir sentrale oppgaver. 1.2 Resultatindikatorer - Nettsidene er videreutviklet og tilpasset senterets målgrupper på best mulig måte med hensyn til innspill rundt målgruppens ønske om visualisering, oppbygning og praktisk orientering. - Årlig testpanel med representanter fra målgruppene kvalitetsikrer nettformidlingen. Læringsmiljøsenteret Side 6

7 - Øke antall treff på nettsidene med 15% fra Kompetanseutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2015 har ungdomstrinnsatsningen prioritet sammen med kompetanseutvikling i pp-tenesten og barnehagene. Senteret skal være en ressurs i arbeidet med satsningen «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering ». Senteret skal gjennom sin virksomhet drive med formidlingsaktivitet, og skal ha gjennomført en konferanse på barnehagefeltet innen utgangen av 2015 som en del av formidlingsaktiviteten. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå UH-sektoren, skoleledere og ressurslærere, slik at ungdomsskolesatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket. I dette samarbeidet skal senteret bidra med kunnskap om utvikling av klasseledelse, praksiseksempler, metoder og annen støtte. Det skal utvikles en plan for dette arbeidet Aktivitet Hovedaktiviteten i 2015 vil være knyttet til barnehage og ungdomstrinnsatsningen. I tillegg vil senteret fortsette påbegynt arbeid knyttet kompetanseutvikling i barnehager og PPtjenesten. Barnehage- kompetanseutvikling Konferanse spesifisert oppdrag Det nedsettes en gruppe som skal jobbe med å forberede og gjennomføre en konferanse på barnehagefeltet innen utgangen av Oppdraget utføres i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. LP- barnehage senterinitiert aktivitet Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for å jobbe med læringsmiljø. Modellen inkluderer opplæring og veiledning fra senterets rådgivere i tre år. Hele det pedagogiske personalet tar del i utviklingen, og modellen gir opplæring i å tenke nytt omkring kjente problem. LP-modellen bruker forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Pilotprosjektet som varer fra 2013 til 2015 går inn i sitt tredje år blir et siste driftsår hvor barnehagene arbeider etter strukturen i LP-modellen med veiledning fra PP-tjenesten. Læringsmiljøsenteret bidrar også dette året med kursdager, ledersamlinger og nettverksmøter i henhold til prosjektplanen. Barnehagene gjennomfører en ny kartlegging i Læringsmiljøsenteret Side 7

8 perioden våren Alle ansatte, foreldre og 4-5 åringene er informanter. I tillegg vurderer kontaktpedagogene barna ift atferd, sosial kompetanse, samt språk og kommunikasjonsferdigheter. Kartleggingen gjøres i samarbeid med SEPU, Høyskolen i Hedmark. Autoritative voksne for gode læringsmiljø senterinitiert aktivitet Sammen med stiftelsen «Være Sammen» utdannes veiledere som skal hjelpe barnehagene til å gjennomføre et utviklingstiltak som gjennom kompetanseheving av ansatte, i tillegg til materiell stiftelsen har utviklet til bruk for barna. Fokus er autoritative voksne som kan møte ulike atferdsmessige utfordringer hos små barn. I samarbeid med stiftelsen vil senteret fortsette opplæring av veiledere til arbeidet i barnehagene. I 2015 vil det fortsatt være anledning til å oppnå 10 studiepoeng ved å gjennomføre veilederopplæring i tråd med godkjent emneplan for studiet. Det er forventet at tilnærmet 500 veiledere vil bli utdannet i Drammen, Haugalandet og Bergensdistriktet. Det skal gjennomføres en konferanse i mai. Tidlig identifisering og ledelse av barn med begynnende mobbeatferd senterinitiert aktivitet Det er utviklet et pilotprosjekt i 20 barnehager på Voss for tidlig identifisering og ledelse av barn med begynnende mobbeatferd. PPT og barnehageeier er sterkt involvert. Et lavterskeltilbud til foreldre er også etablert der det tilbys veiledning til foresatte til barn som viser sosial sårbarhet i barnehagen. Veiledningen til foresatte blir gitt av et tverrfaglig team som innehar relevant kompetanse. Våren 2015 går den siste puljen av barnehager i gang. Kommunen er nå rustet til å drive det aller meste av arbeidet selv. De har ansvaret for opplæring og oppfølging, med noe støtte fra Læringsmiljøsenteret og kommunens eget støttesystem for foreldre i regi av helseavdelingen og barnevern. Kommunens egen evaluering av arbeidsmetodikken er svært positiv. Høsten 2015 vil derfor barnehagene i Sola kommune starte opp etter samme modell som er utviklet på Voss. I 2015 skal det samles inn data for å følge utviklingen av tiltakene. Ungdomstrinnsatsningen spesifisert oppdrag På samme måte som i fjor vil 10 ansatte ved senteret være involvert i denne satsningen. Utdanningsdirektoratet kommet med bestilling på at senteret skal bidra på faglige samlinger og deltakelse på nettverkssamlinger. Her vil det blant annet være snakk om nettverkssamlinger i regi av NTNU, samt samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. I tillegg til dette vil senteret arbeide med satsingen med følgende plan: - Ta initiativ til workshops for faglig påfyll og erfaringsutveksling på tema som flere lærerutdannere har behov for. Arrangementene som har tematisk utgangspunkt, gjennomføres på tvers av regioner. Det vil bli avholdt to slike seminar i løpet av året med fokus på tema og forsking knyttet til klasseledelse. - Interne seminar vil bli gjennomført for faglig oppdatering blant de som deltar med ulike bidrag på de nasjonale samlingene. Læringsmiljøsenteret Side 8

9 - Senteret vil arbeide videre med å utvikle støttemateriell og vise gode praksiseksempler som blir lagt ut på nettsiden og presentert i samlinger for ressurspersoner. Dette vil bli gjort i samarbeid med NettOp på UIS som kan bistå slik at det blir utviklet både gode og varierte ressurser. Nettressursene skal være til bruk både for skoler og enkeltlærere og bidra til videreutvikle kompetansen i klasseledelse. 2.2 Resultatindikatorer - Senteret har bidratt med formidling til barnehager i tråd med det planen skisserer. - Senteret har gjennomført en barnehagekonferanse i tråd med Utdanningsdirektoratets forventninger, samt bidratt til den senter-nasjonale konferansen. - Senteret har bidratt på de seminarer og faglige samlinger som Utdanningsdirektoratet. - Punktene som er skissert i planen for arbeid i ungdomstrinnsatsningen er gjennomført. 2.3 Planlagt ressursbruk 4 årsverk 3. Kvalitetsutvikling Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. Hovedprioritet i 2015 har arbeidet med kommuner og skoler som har høye mobbetall. Senteret skal lede veiledningen av kommuner og skoler i Læringsmiljøprosjektet, sette sammen veiledningsgrupper og administrere dem. Senteret skal også bidra ved de nasjonale samlingene og støtte og hjelpe Fylkesembetene ved behov. Arbeidet skal eller skje slik det er beskrevet i rammeverket og i oppdragsbrevet. Senteret skal ved behov bistå direktoratet i å forberede implementeringen av rammeplanen for barnehage ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. Ressursene skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Direktoratet har oppfordret sentrene til samarbeid om utvikling av pedagogiske ressurser. Senteret skal også hjelpe Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utvikle et kunnskapsgrunnlag for læringsmiljøet i barnehagen i samsvar med oppdragsbrevet Aktivitet Aktivitetene vil være knyttet til spesifiserte oppdrag i Læringsmiljøprosjektet og barnehage. I tillegg vil senteret ha noen senterinitierte prosjekter rettet mot barnehager, skoler og hele kommuner for videreutvikling av den tematiske stammen og for videreutvikling av veiledningskompetanse. Læringsmiljøsenteret Side 9

10 Barnehage Utvikling av nettressurs spesifisert oppdrag Senteret begynte i 2014 arbeidet med å bistå direktoratet i å forberede implementering av rammeplanen for barnehagen ved å utvikle pedagogiske støtteressurser. De skal være knyttet til rammeplanen, gratis og nettbaserte. De skal være praksisnære og grunnet i barnehagens helhetlige syn på læring. Sentrene oppfordres til å samarbeide på tvers om denne oppgaven. Det påbegynte arbeidet fortsetter i 2015 med utvikling av flere ressurser som legges inn i de strukturene som ble opprettet i fjor. Synteserapport om læringsmiljø i barnehagen spesifisert oppdrag Synteserapporten som sammenfatter skandinavisk forskning om læringsmiljø i barnehagen baserer seg på fire områder innen Læringsmiljø i barnehagen: pedagogisk ledelse, relasjoner (barn voksne og mellom barn), hjem barnehagesamarbeid, organisasjon og ledelse. Følgende problemstillinger vil bli belyst: Hva viser forskning om arbeid med pedagogisk ledelse, relasjoner, hjem barnehagesamarbeid og organisasjon og ledelse? Hvilke føringer og anbefalinger gis for arbeid med læringsmiljø i barnehagen, da med tanke på de fire områdene? Hvilke framtidige forskningsbehov er det på feltet? Det blir ansatt en prosjektmedarbeider på dette oppdraget, og i tillegg vil 3 andre på senteret involveres i rapporten. Rapporten skal leveres sommeren Skole Læringsmiljøprosjektet målrettet innsats mot mobbing spesifisert oppdrag Prosjektet skal gi målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall. I perioden deltar 16 fylker, 18 kommuner og 40 skoler. I 2015 vil 14 fagansatte ved senteret være involvert i prosjektet i tillegg til eksternt ressurspersoner. Prosjektet har følgende mål: 1. Hovedmålet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skolene i kommunen. 2. Delmål 1 er at skoleeier skal lære hvordan en skal følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. 3. Delmål 2 er at skolen skal lære hvordan en skal utvikle et godt læringsmiljø, hvilke rutiner en må ha for å avdekke og løse mobbesaker, og hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon. 4. Delmål 3 er at PPT skal lære hvordan de kan støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. 5. Delmål 4 er at foreldre og elever skal bli kjent med prosjektet og at både kommunen og skolen skal markedsføre det. Læringsmiljøsenteret Side 10

11 Hensikten med prosjektet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læringsmiljø. Det legges vekt på at kommunen og den enkelte skole skal få så tett oppfølging som mulig innenfor de rammene prosjektet rår over. Skolene skal etter prosjektets slutt være i stand til å videreføre arbeidet med oppfølging fra det kommunale støtteapparatet. Prosjektet er delt inn i tre hovedfaser, den første fasen dreier seg om kompetanseheving ang avdekking og stopping av mobbing, samt samarbeid skole/hjem. Deretter er fokuset på utvikling av gode læringsmiljøer og autoritativ klasseledelse. Den siste fasen i prosjektet dreier seg om å utvikle skolene som lærende organisasjoner. Det planlegges minst to veiledningsbesøk pr. halvår til hver av de deltakende kommunene. I tillegg har de også mulighet til å kjøpe ytterligere oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret har ansvar for i alt fire samlinger for veilederne i prosjektet. Utdanningsdirektoratet gjennomfører to samlinger for veiledere, representanter for kommuner og skoler og en representant for Fylkesmennene i de deltagende fylkene. I disse samlingene blir det bl.a. lagt vekt på erfaringsutveksling gjennom å vise eksempler på «god praksis» fra kommunene som deltar. Senteret følger opp med tilbud om litteraturstøtte til de enkelte teamene, samt til deltakende skoler. Alt materiell som tas i bruk i prosjektet, legges fortløpende ut på egen nettportal på senterets nettsider. Dette vil være tilgjengelig for alle uten begrensninger. Læringsmiljøsenteret har egen forskning på prosjektet, der en bl.a. går inn i enkeltsaker for å få mer kunnskap om hvordan de ulike aktørene i en sak opplever den. Utdanningsdirektoratet engasjerte NOVA til å gjennomføre en ekstern evaluering av pilotprosjektet, og rapporten ventes å komme i løpet av januar/februar. Senteret er i ferd med å ferdigstille erfaringer fra pilotprosjektet i form av et temahefte produsert i samarbeid med deltakende kommuner og skoler. Digital mobbing - prosjektgruppe i regi av Utdanningsdirektoratet I dette oppdraget, som ikke er spesifisert i oppdragsbrevet, bidrar senteret med fagkunnskap i prosjektgruppen som skal bestå av en digital plattform som skal øke hele skolesystemets kunnskap om, og felles innsats mot krenkelser og mobbing på nett. Plattformen skal tilrettelegges for elever, foresatte, ansatte i skolen og skoleledere. «Leveransen skal særlig bidra til å engasjere elever og foresatte som normkritiske og ansvarlige aktører i eget skolemiljø». LP-skole senterinitiert aktivitet LP-modellen, Læringsmiljø og Pedagogisk analyse, er en strategi for profesjonalisering av lærere. Lærerne er organisert i grupper på tvers av team og trinn, og jobber analytisk og Læringsmiljøsenteret Side 11

12 målrettet med læringsmiljøet. Utfordringer knyttet til klasser og elever, håndteres gjennom begrunnet endring i den enkelte læreres pedagogiske praksis. Lærere, skoleledere, skoleeier og PP-tjenesten er nøkkelaktører i utviklingsprosjektene som omfatter organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, utvikling av lærende organisasjoner og samarbeid i nettverk mellom skoler og/eller kommuner. Deltakere i nettverkene er representanter for alle senterets målgrupper foruten lærerutdannere. Mye av arbeidet gjøres lokalt, mens senteret bidrar med faglig kompetanse på nettverkssamlinger, fagdager og i kompetansemoduler. Hvert utviklingssamarbeid går over en periode på 3 år. I 2014 forsetter puljer med skoler startet opp i 2013 og Disse vil trolig bli supplert med noen nye skoler fra høsten 2015 i kommuner hvor LP allerede er igangsatt. Arbeidet som startet i 2014 for å se på synergier ved ulike program og modeller utviklet før fusjonen, vil fortsette i Respekt senterinitiert aktivitet Dette skoleutviklingsprogrammet går over 2 og et halvt år og har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om klasseledelse, atferdsvansker, emosjonelle problemer, mobbing, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Senteret har også oppfølging av lokale veiledere, og holder på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. I 2015 vil senteret fortsette sitt samarbeid med eksterne ressurspersoner, samt vurdere muligheten for å avholde en samling i Stavanger for disse ressurspersonene. Så langt er det avtale om arbeid med 28 skoler i Respektprogrammet. De hører til i 7 fylker. Informasjon om programmet ligger på senterets nettside, men er ikke annonsert utover dette. Zero senterinitiert aktivitet Gjennom 2 års innsats skal skolens ansatte utvikle sin kompetanse på å forebygge mobbing gjennom god klasseledelse og positivt læringsmiljø, oppdage mobbing og kunne stoppe den. Skoleeier, skoleledelsen, skoleansatte, foreldre, FAU, elever og PPT er aktivt med i arbeidet. Det senterinitierte arbeidet med tiltaksutvikling knyttet til mobbing vil i 2015 i hovedsak være knyttet til Voss og Sola kommuner. Resultatet av samarbeidet med Voss har resultert i en ny modell der fokus på skoleledelsens evne til å lede arbeidet med mobbeproblematikk og kompetansebygging i kommunen og der PPT er svært sentralt. Det er også utviklet mange nye tiltak. På bakgrunn av dette vil senteret i 2015 lage en del nytt materiell som kan brukes i arbeidet med mobbing. Dette vil være både filmer og skriftlig materiell, og en del av dette skal legges ut som en nettressurs slik at det blir tilgjengelig for mobbearbeid på skoler i hele landet. Læringsmiljøsenteret Side 12

13 Voss har gjennom samarbeidet med Læringsmiljøsenteret om helhetlig satsing i mobbearbeidet kommet ganske langt med kompetansebygging og gode strukturer på området mobbing, og resultatene på zeroundersøkelsen på skolene er så langt svært gode. I 2015 vil Læringsmiljøsenteret fortsatt gi noe råd til kommunen mht å følge opp skolene i kommunen. Erfaringer fra arbeidet på Voss og Sola, vil tas med til oppdraget i «Læringsmiljøprosjektet». Samarbeidet med Sola kommune startet i 2014 og har så langt vært konsentrert om forankring i ledelse. Etter planen skal de første barnehagene og skolene starte opp med kompetanseheving og organisasjonsutvikling på området mobbing fra høsten 2015 etter modellen som er utviklet gjennom samarbeidet på Voss. I tillegg til å satse på skoler og barnehager vil Sola også inkludere fritidsorganisasjonene i en helhetlig tenkning. Målet er å bidra til å bygge opp den faglige kompetansen og lederkompetansen i kommunen knyttet til læringsmiljø og mobbeproblematikk. Kommunens geografiske nærhet til Læringsmiljøsenteret i Stavanger, gir muligheter til å følge prosessen tett for å utvikle senterets kompetanse ytterligere på utvikling av helhetlig arbeid mot mobbing på ulike arenaer og i kommunen generelt. Senteret tilbyr deltakelse i Zeroprogrammet også i 2015 gjennom sine nettsider. Påmeldingsfrist er satt til mars Også dette året vil senteret tilby skoler å abonnere på Zeroundersøkelsen. Kommunale utviklingsprosjekter senterinitiert aktivitet Senteret vil også i 2015 veilede i noen kommunalt initierte utviklingsarbeid. Arbeidet kan ha sitt utspring i kommuners bekymring omkring høy andel av elever med spesialundervisning, lave resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen, eller et ønske om å utvikle felles planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunene. Systemrettet arbeid i fem kommuner i Lindesnesregionen og Kompetansesenter Sør senterinitiert aktivitet Kompetansesenter Sør består av tidligere PP-tjeneste og pedagogisk senter. Utgangspunktet for det kommunalt initierte utviklingsprosjektet var bekymringen for økt spesialundervisning i regionen. Systemarbeid, tilpasset opplæring, læringsmiljø og lærende organisasjoner er i fokus i prosjektet. Alle skolene, skoleeiere og alle ansatte på Kompetansesenter Sør er involvert i prosjektet. Det er laget en samarbeidsavtale og en prosjektskisse hvor målene er beskrevet. I regionen arbeider skoler og skoleeiere i nettverk drevet av Kompetansesenter Sør med veiledning fra senteret. Nettverket inkluderer kommunens øvrige satsningsområder som vurdering for læring og et prosjekt med fokus på lesing. Dette er gjort for å skape helhet og sammenheng i skolenes og kommunenes innsatser. Læringsmiljøsenteret Side 13

14 Systemrettet arbeid PP-tjenesten Halden senterinitiert aktivitet Dette er et senterinitiert prosjekt med utgangspunkt i Halden kommunes ønske om mer systemrettet arbeid for PP-tjenesten. Det er planlagt fem veiledninger i Veiledning og kompetanseheving vedr. evnerike barn senterinitiert Arbeidet med kompetanseheving i form av kurs, veiledning og nettverksgrupper vil fortsette i kommunene Stavanger, Asker og Bærum. 3.2 Resultatindikatorer - Oppdragene knyttet til Læringsmiljøprosjektet og barnehage er gjennomført i tråd med Utdanningsdirektoratets forventninger. - De senterinitierte aktivitetene for kvalitetsutvikling i barnehage, skole og ppt er gjennomført i tråd med oppsatte avtaler for de enkelte prosjektene. 3.3 Planlagt ressursbruk 7 årsverk 4. Forskning Senteret skal drive målrettet forskning, samt formidle resultater av forskning, forsøk og utviklingsarbeid av både nasjonal og internasjonal karakter på læringsmiljøfeltet. Senteret skal ha aktiv kontakt både nasjonalt og internasjonalt med relevante fagmiljøer. 4.1 Aktivitet Forskningsarbeidet i 2015 vil følge føringene i den strategiske planen. Programområdet - «Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling» er inne i sitt tredje år. En stor del av forskningsarbeidet er pågående arbeid som vil fortsette, og mange vitenskapelige artikler er under arbeid, til vurdering, eller akseptert for publisering. I flere av prosjektene er det samarbeid med forskere, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet ses på som svært viktig og vil bli lagt stor vekt på også inneværende år. De internasjonale samarbeidspartene er særlig knyttet til Chicago, Oregon, Virginia og Penn State i USA, Toronto i Canada, Dublin i Irland, Oxford i Storbritannia, Wien og Linz i Østerrike og Gøteborg i Sverige. Utover dette vil senteret være med i et nordisk nettverk om talentfulle barn i skolen. I tillegg til pågående forskning, nevnes tre sentrale igangsatte prosjekt. Skolens problemløsing av mobbesaker. Her er man godt i gang med innhenting av kvalitative data fra pågående mobbesaker. Forarbeidet til prosjektet startet opp i 2013, og prosjektet er knyttet til oppdraget rettet mot skoler med vedvarende høye mobbetall, Læringsmiljøprosjektet. Det er opprettet samarbeid Læringsmiljøsenteret Side 14

15 med Anti Bullying Centre ved Dublin City Univeristy og en komparativ studie er planlagt. Prosjektet får en post doc i 2015 og i den forbindelse planlegges det også en komparativ komponent med Kina og Hong Kong. Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL - Klasseledelse kunnskap til praksis). Prosjektet startet i 2014 og i 2015 vil datainnsamling og analysearbeid pågå parallelt. Et sentralt mål med prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet, og sammenhengen mellom læreres utøvelse av klasseledelse og elevenes læringsutbytte sosialt og faglig. Prosjektet har et mixed methods design, med spørreskjema, intervju, klasseromsobservasjon og digitale logger som sentrale datakilder. Skoler som deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling og har klasseledelse som fokusområdet, inviteres til å delta. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, Senter for profesjonalisering, Høgskolen i Telemark og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Det er en stipendiat, en post.doc og tre internasjonale samarbeidspartnere knyttet til prosjektet. Forskningsrådet har bevilget midler til prosjektet gjennom FINNUT- programmet. Prosjektet vil pågå i perioden Agderprosjektet Høsten 2014 startet et NFR finansiert forskningsprosjekt knyttet til barnehage, Agderprosjektet (www.uis.no/agderprosjektet). Dette prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med kollegaer på Handelshøyskolen, UiS og forskere ved Institutt for matematiske fag, UiA. Det vil også bli et tett samarbeid med to som er ansatt som Professor II; Professor Ariel Kalil ved Harris School of Public Policy, The University of Chicago, og Professor Megan McClelland ved College of Public Health and Human Sciences, Oregon State University. Også i 2015 vil det bli stor aktivitet i prosjektet i form av formidlingsarbeid på nettside og i media, utarbeiding av planer og avtaler for samarbeidet med barnehager, rekruttering av 100 barnehager, søknad til NSD, ferdigstilling av opplegget for videreutdanning (15 studiepoeng) for barnehagelærere i førskolepedagogikk, utarbeiding av grovskisser for førskoleopplegget, og igangsetting av videreutdanning for barnehagelærere (høst 2015). I tillegg vil de to stipendiatene som ble ansatt arbeide aktivt med sine doktorgradsavhandlinger som delvis vil basere seg fra eksisterende data på Læringsmiljøsenteret og delvis på nye data som samles i prosjektet. FoU-prosjekter Senteret vil fortsette arbeidet med å undersøke hvordan kommuner og skoler utvikler nye måter å forbedre opplæringen for elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Hensikten med arbeidet er å utvikle kvalitetsindikatorer og mer kunnskap om resultater og effektivitet på dette området. Det vil bli utarbeidet en prosjektbeskrivelse for det videre arbeidet. Læringsmiljøsenteret Side 15

16 4.2 Resultatindikatorer - Ti fagfellevurderte forskningsartikler er publisert - Fire artikler er publisert i norske/nordiske tidsskrift - Fem kapitler er publisert i ulike antologier - Femten forskningsbaserte artikler er presentert på senterets nettsted - Tyve foredrag er holdt på nasjonale og regionale konferanser - Fem presentasjoner er gitt på internasjonale forskningskonferanser - To doktorgradsavhandlinger er sluttført 4.3 Planlagt ressursbruk 11 årsverk inklusiv NFR-støtte og stipendiater 5. Internasjonalt arbeid Oppdragsbrevets tekst: Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse og gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-georgiske samarbeidet om skoleutvikling i Georgia. 5.1 Aktivitet Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge spesifisert oppdrag Senteret fortsetter oppfølgingen av prosjektsamarbeidet med Georgia i tråd med avtalen mellom Kunnskapsdepartementet og utenriksdepartementet og med utarbeidet aktivitetsplan. Prosjektet er planlagt avsluttet senhøsten Prosjektets hovedmålsetting er å gi ungdom med nedsatt funksjonsevne tilgang til fag- og yrkesopplæring på linje med andre elever. Videre fremstår det som særlig viktig å legge til rette for at elevene ved de fag- og yrkesopplæringsinstitusjonene som er omfattet av prosjektet, sikres tilgang til arbeidsmarkedet etter endt fagutdanning. Dette vil fremstå som en av prosjektets hovedsatsinger i I april 2015 vil det bli gjennomført en Internasjonal konferanse i Tbilisi med fokus på å etablere et samarbeid med georgiske arbeidsgivere og bransjeforbund med en målsetting om å legge til rette for at ungdom med funksjonsnedsettelser kan få tilgang til arbeidsmarkedet. Konferansen vil ha deltakere fra politisk ledelse i Georgia og Norge samt fra ulike organisasjoner i de to landene. I løpet av konferansedagene vil det óg legges opp til politiske samtaler på statssekretærnivå med en målsetting om å gi støtte i arbeidet med å bygge bro mellom georgiske utdanningsmyndigheter og arbeidsgiverorganisasjoner. Prosjektet vil samarbeide med internasjonale miljøer på området for å gjennomføre et pilotprosjekt i Tbilisi der overgangen fra utdanning til arbeid er tema, og der europeiske Læringsmiljøsenteret Side 16

17 erfaringer gjennom det arbeidet «The European Association of Service providers for Persons with Disabilities» (EASPD) har gjort på området, vil utgjøre et viktig utgangspunkt. I 2015 vil en også fortsette arbeidet med utvikling av en georgisk tegnordbok for døve brukere gjennom innsamling av tegn som allerede er i bruk innenfor de ulike utdanningsprogrammene. Georgiske utdanningsmyndigheter har etablert «Integrated classes» ved noen utvalgte og særlig utviklingsorienterte skoler. Med bistand fra norske fagmiljøer vil en følge én av disse klassene over noe tid gjennom bruk av metodikk knyttet til klasseromsobservasjon og påfølgende veiledning rettet mot lærere. Dette vil dreie seg om en skoleklasse med tett lærerdekning, og med flere døve og tunghørte elever. Noen utvalgte fagpersoner vil i etterkant få ansvar for å utvikle en strategi overfor andre kommuner og skoler. Den sjette utgaven av «Georgian Summer Academy on Inclusive Education» vil gjennomføres i overgangen juni/juli Dette året vil det være bistand fra flere norske fagmiljøer som Universitetet i Tromsø, NTNU og Statped. Årets to temaer er «Klasseromsobservasjon med oppfølgende veiledning overfor lærere» samt tegnspråktolking i georgiske klasserom med et særlig fokus på tolkeetikk og tolkerollen. Utdanning av tegnspråktolking er et nytt tema som gjennom dette tiltaket blir introdusert i landet. Sommerskolen arrangeres i nært samarbeid med Ilia State University som gjennom de siste årene gradvis har tatt over ansvaret for arrangementet. Prosjektet så tidlig nødvendigheten av å etablere et nært samarbeid med georgiske universitet innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. I dag er det etablert studietilbud på både Bachelor- og Masternivå innenfor flere spesialpedagogiske tema. Dette utgjør en avgjørende forutsetning for at det skal utvikles bærekraft innenfor fremtidig utdanning av spesialpedagoger i Georgia. Utdanningssystemet i landet er avhengig av at det utdannes fagfolk som er i stand til å gi barn og unge med funksjonsnedsettelser et forsvarlig opplæringstilbud i samsvar med den enkelte elevs behov. I januar 2015 vil en starte arbeidet med også å utvikle et utdanningstilbud på Phd.-nivå ved Ilia State University i Tbilisi. Siden Georgia ikke er medlem i den Europeiske union (EU), vil en slik etablering kreve at en også får i stand et samarbeid med et europeisk universitet sammen med et universitet i Norge. University of Northampton (UK) har sagt seg villig til å delta i samtaler om en slik etablering. Fra norsk side er det aktuelt å rette en henvendelse til Universitetet i Oslo (UiO) som en mulig norsk partner. Dette har sitt utgangspunkt i at georgiske studenter gjennom en årrekke har fått tilbud om en Internasjonal Masterutdanning innenfor «Special Needs Education» gjennom «Quota Scheem», et studietilbud til utenlandske studenter finansiert av den norske stat. Økonomisk støtte fra Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) vil utgjøre en avgjørende forutsetning for at dette vil kunne gjennomføres. Innledende samtaler om dette er planlagt i januar Læringsmiljøsenteret Side 17

18 Europeisk nettverk om bedre læringsresultater for alle senterinitiert aktivitet Læringsmiljøsenteret deltar i prosjektet Raising Achievement for all Learners in inclusive education (RA4AL), i regi av organisasjonen European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Fokus i prosjektet er spørsmål om hvilke strategier som er de beste for å fremme læring og inkludering, hos både lærere og ledere. I tre av deltakerlandene, Polen, Italia og Skottland skal man se nærmere på noen utvalgte skoler og særlig på forhold som samarbeid og ledelse. Det vil bli dannet grupper og arrangert samlinger i tilknytning til skolene som er med. Skoleforskere skal analysere og vurdere praksis og komme med forslag til forbedringer og for å stimulere utvikling. Prosjektet startet i 2014 og skal gå over tre år. De nordiske deltakerlandene i prosjektet har etablert en nettverksgruppe for temaet inkluderende opplæring som et supplement til prosjektet RA4AL som vil møtes i Resultatindikatorer - Prosjektsamarbeidet mellom Georgia og Norge har oppnådd ønsket resultat som blir formidlet gjennom egne halvårlige rapporter som sendes Utenriksdepartementet via Kunnskapsdepartementet. - Samarbeid mellom de nordiske deltakerlandenes nettverksgruppe for temaet inkluderende opplæring som et supplement til prosjektet RA4AL. 5.3 Planlagt ressursbruk: 0,5 årsverk hvorav noe er innleid arbeidskraft betalt av prosjektet. 6. Undervisning og veiledning på UiS 6.1 Aktivitet Også i 2015 vil det meste av aktiviteten være knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk, men i samråd med fakultetet vil det drøftes om senteret også skal bidra på andre studieprogram. De 24 studentene som er i gang med sine masteroppgaver veiledet fra senteret, planlegges avsluttet til våren eller høsten. Nye studenter vil komme, med deltidsstudenter i vår og heltidsstudenter til høsten. Det er forventet at senteret også skal bidra på metodekurset på masterutdannelsen høsten Senteret vil bidra inn i ungdomstrinnsatsningen sammen med institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk og i satsningen Mangfold i skolen sammen med institutt for barnehagelærerutdanning, Institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk og Institutt for kultur og språkfag. Læringsmiljøsenteret Side 18

19 I samarbeid med fakultetet er senteret i gang med å utvikle et 15 studiepoengs-emne om mobbing i løpet av våren 2015 med oppstart høsten Dette emnet vil være nettbasert og være åpent for studenter både ved DCU og UiS. Emnet tilbys uavhengig av andre emner, men vil kunne inngå som delemnet på master i spesialpedagogikk i stedet for emnet «Utagerende vansker i barnehage og skole. 6.2 Resultatindikatorer - Senteret har bidratt vesentlig til kandidatproduksjonen på master i Utdanningsvitenskap - Senteret har fulgt opp arbeidet i ungdomstrinnsatsningen som avtalt. 6.3 Planlagt ressursbruk: 2 årsverk 7. Administrasjon og organisasjonsutvikling 2015 er senterets siste år av omstillingsperioden på tre år. Senteret har 7,7 årsverk med administrative oppgaver, inkludert senterleder og direktør. Senterets lederteam består av senterleder, direktør, kontorsjef og administrasjonssjef. Den nye vedtatte ledelsesstrukturen har fastsatt at det i tillegg til ny senterleder skal tilsettes to avdelingsledere, en ved hver lokasjon. Mens senterleder skal lede forskningsarbeidet og kommunikasjonsarbeidet, skal avdelingslederne ha ansvar for utadrettet arbeid, samt undervisning og veiledning. For å få overlapping med nåværende senterleder og direktør, jobbes det med å få tiltredelse for avdelingslederne allerede fra august Ved innføring av ny ledelsesstruktur vil dessuten tittelen til administrasjonssjefen i Porsgrunn bli endret til kontorsjef. Dagens lederteam (senterleder, direktør, kontorsjef, administrasjonssjef) vil ha møter omtrent hver fjortende dag, og senterleder vil sammen med kontorsjefen i Stavanger være i Porsgrunn tilnærmet gang i måneden. Administrasjonen skal først og fremst være en støttefunksjon for den faglige virksomheten. Dens størrelse og arbeidsoppgaver bør til enhver tid være tilpasset senterets faglige virksomhet. Senteret er i gang med ansettelse av en nyopprettet administrativ stilling som forskningskoordinator. Det er et behov for en administrativ støttestilling for å bistå i senterets mange forskningsprosjekter med arbeid knyttet til datainnhenting og bearbeiding. Dette vil avlaste senterets vitenskapelig ansatte og kunne bidra til større produksjon. Utover dette vil en halv administrativ stilling som har stått vakant bli omgjort til en rådgiverstilling knyttet til kommunikasjon og formidling. Oppgaver tilknyttet kommunikasjonsarbeid er økende ved senteret, samtidig vil man personalmessig få omgjort en halv Læringsmiljøsenteret Side 19

20 kommunikasjonsrådgiverstilling til en hel stilling, noe som gjør rekrutteringen lettere og kunne føre til stabilitet. Senteret vil fortsette arbeidet med å videreutvikle den administrative håndboken for å forene rutiner og ordninger mellom de to avdelingene. På noen administrative områder gjenstår det noe arbeid for å få sluttført arbeidet med å samkjøre ordninger og prosedyrer som har vært ulike i de to avdelingene. Dette må være på plass i løpet av året. Generelt så vil det fremdeles bli jobbet for at administrative oppgaver vil bli samordnet der det er hensiktsmessig. Samlet sett vil det bli noen flere administrative oppgaver knyttet til at senteret selv driver emnestudier som gir studiepoeng, både tilknyttet veilederutdanningen i barnehager, men også det internasjonale masteremnet om mobbing som er under utarbeidelse i samarbeid med Dublin City University. Senteret vil i løpet av året få en bedre oversikt over omfang og hvilken administrativ løsning som er den mest hensiktsmessige. Senterets faglig strategiske forum består som organ og vil trolig også eksistere etter at ny organisasjonsstruktur er innført fom Gruppen skal være et rådgivende organ for ledelsen når det gjelder all faglig aktivitet på senteret. Medlemmer i gruppen kan fremme saker og ta saker fra dette forumet tilbake til avdelingene. Gruppen skal være et koordinerende organ som bidrar til samarbeid mellom avdelingene og synergi mellom forskning, undervisning og nasjonal formidling. Faglig strategisk forum vil ha tre møter i vårsemesteret og to i høstsemesteret med tanke på utvikling av et integrert og helhetlig faglig arbeid. HMS Å utvikle en felles identitet, krever tid og muligheter for samhandling. Våren 2015 vil gi senteret gode verktøy for å jobbe videre med senterets arbeidsmiljø. Som vanlig vil medarbeidersamtalene være gode møtepunkt for dialog og utvikling. Samtidig gjennomføres medarbeiderundersøkelser jan/feb 2015 og vil i form av rapport og tilbakemeldingsmøter være uvurderlige anledninger for å sette arbeidsmiljø på dagsordenen. I tillegg er senteret plukket ut for å gjennomgå en revisjon på HMS-arbeid, som vil munne ut i en rapport som blir ferdig oppimot sommeren I forbindelse med revisjonen er 20 ansatte plukket ut for intervju, i tillegg til oppfølging av annen dokumentasjon på systemnivå. Senterets lederteam har felles møter med verneombudene ved hver avdeling hvert semester, i tillegg til at det gjennomføres månedlige møter mellom verneombud og leder ved hver lokasjon. 8. Budsjett 2015 Overordnet situasjon og kommentarer Etter samråd med økonomiavdelingen på UiS og fakultetet, blir det gjort vesentlige endringer i regnskapsstrukturen på senteret i Basis utvides med en ny budsjettenhet som inneholder tiltak med øremerkede midler fra Utdanningsdirektoratet, i tillegg til de to Læringsmiljøsenteret Side 20

Årsplan 2014. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Årsplan 2014. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Årsplan 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Innhold Innhold... 1 Innledning... 3 Oppdragsbrevet for 2014... 3 1. Kommunikasjon... 4 1.1 Aktivitet... 4 1.2 Resultatindikatorer...

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Strategiplan for Læringsmiljøsenteret 2014-2017

Strategiplan for Læringsmiljøsenteret 2014-2017 Strategiplan for Læringsmiljøsenteret 2014-2017 Denne versjonen av strategiplanen ble tatt til orientering av senterets styre juni 2014, etter noen justeringer gjort etter styrebehandling februar 2014.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYREMØTET 20. NOVEMBER 2014

SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYREMØTET 20. NOVEMBER 2014 SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYREMØTET 20. NOVEMBER 2014 Sak 18/14 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: - Møtebok fra forrige møte - Innkalling og saksliste Forslag til vedtak: 1. Innkalling

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Læringsmiljøsenteret Side 1 Innhold Innhold... 2 1. Senterleders beretning... 3 2. Introduksjon til virksomheten... 5 Formål og oppgaver

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Vedlegg: Ny senterleder etter omstillingsperioden. 1. Senterleder bes komme med forslag til en prosess som ivaretar ansettelse

Vedlegg: Ny senterleder etter omstillingsperioden. 1. Senterleder bes komme med forslag til en prosess som ivaretar ansettelse SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMØTET 20. NOVEMBER 2013 Sak 10/13 Innkalling, saksliste og møtebok Vedlegg: Møtebok fra forrige møte Forslag til vedtak: 1. Innkalling og saksliste godkjennes

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret Strategiplan 2005-2008 Lesesenteret Innhold 1. Innledning 2. Fagområde 3. Organisering 4. Strategi a. Formål b. Visjon c. Verdier 5. Forhold til Universitetsstrategien 6. Hovedmål og strategiske føringer

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Årsrapport 2013. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Årsrapport 2013. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Årsrapport 2013 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Innhold Innhold... 1 1. Senterleders beretning... 2 2. Introduksjon til virksomheten... 6 Formål og oppgaver for virksomheten... 6

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Information management for... (Ref #1318572431765)

Information management for... (Ref #1318572431765) Information management for... (Ref #1318572431765) Søknadssum: 900000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket i Oslo / 971035854 Postboks

Detaljer

Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015

Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Dette skrev vi i invitasjonen om målet for samlinga: Sikre helhet og sammenheng mellom lokale planer og behov

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov. Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Dokumenter som gir rammer og retning til

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer