Rådgivingsmelding. Innhald. Kompetanse for framtida. Kalender. Optimalisert bruk av husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådgivingsmelding. Innhald. Kompetanse for framtida. Kalender. Optimalisert bruk av husdyrgjødsel"

Transkript

1 Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Rådgivingsmelding Innhald Optimalisert bruk av husdyrgjødsel Vurder behovet for isåing Jordpakking og agronomi Mykje møk tek knekken på meitemakken Oppal av kopplam Ombygging av kufjøs til moderne sauefjøs Fagmøte Praktisk HMS-arbeid - kurs Betre bonde - kurs Betre botnline - kurs Mineral til storfe - kurs Optimalisert bruk av husdyrgjødsel Tekst: Torleiv Bakke Haavik, NLR Hordaland At husdyrgjødsla er «bondens gull» har etter kvart vorte eit mykje brukt omgrep, og er nærast ei sundsliten frase. Gullprisane svingar som kjent, og kor mykje av verdien i husdyrgjødsla som hamnar i lommeboka, kjem i stor grad an på korleis gjødsla vert handtert. Husdyrgjødsel hyser næringsemne av stor verdi dersom den vert nytta på ein god måte. Mykje av næringsemna i gjødsla er organisk botne. For at desse næringsemna skal verta tilgjengelege for veksande plantar, lyt det organiske materialet omdannast ved hjelp av biologiske prosessar (mineralisering), og desse prosessane krev både oksygen, ein viss temperatur og tid. Kalender 16. mars Praktisk HMS-arbeid Fjell 17. mars Våronnmøte Tysnes 18. mars Betre Bonde kurs Åsane 19. mars Fagmøte jordarbeiding Omvikedalen 20. mars Opning av sauefjøs Samnanger 21. mars Traktorkurs for kvinner Strandebarm 24. mars Betre Bonde kurs Åsane 18. mars Betre Bonde kurs Åsane 8. april Mineralmøte Voss Nummer mars 2015 Kompetanse for framtida Våren nærmar seg; les meir om optimalisert bruk av husdyrgjødsel i dette nummeret. 1

2 Starten på vekstsesongen varierer sterkt med høgde over havet, avstanden til kysten, og andre lokale tilhøve. I område med lite nedbør tidleg på våren, kan gjødsla spreiast allereie før graset tek til å grønkast. I nedbørsrike område vert mykje av næringsinnhaldet i gjødsla skyld bort, dersom graset ikkje er i vekst. Samstundes har regntunge kystområde oftast høg temperatur om våren, og mineraliseringa gjeng fort. I slike område bør grasvoksteren vera i gang før gjødselspreiinga tek til. Jordartar har ulik evne til å omdanna gjødsla til plantetilgjengelege næringsemne. Myrjord er ofte kald og oksygenfattig, og omdanninga gjeng difor sakte, jamført med til dømes ei sørlendt mineraljord. Låg ph, dårleg drenering og jordpakking reduserer òg omdanninga av husdyrgjødsel. God jordkultur er difor viktig for å få ei optimal utnytting av husdyrgjødsla. Økonomi For å setja ein verdi på husdyrgjødsla er det naturleg å ta utgangspunkt i kva det kostar å kjøpa inn tilsvarande mengd av makronæringsemna i form av mineralgjødsel. Prisane på gjødsel varierer noko mellom år, og er påverka av kampanjeprisar frå leverandør, og volum. Omtrentleg kilopris for innkjøp av ulike næringsemne er: nitrogen (N) kr, fosfor (P) kr, kalium (K) kr. For utnyttinga av nitrogenet har vasstilsetjing mykje å seie. Ved tilsetjing av vatn i forholdet 1:1 vil verdien av plantetilgjengeleg nitrogen auka med kring 20 kr, jamført med eitt tonn blautgjødsel, og ved bruk av stripespreiar vil verdiauken vera kring 25 kroner. For eit gardsbruk med 500 m 3 blautgjødsel vil verdien av å spreia m 3 gylle med stripespreiar vera i storleiksorden kr per år. Ved haustspreiing vil minst 10 % av tilført fosfor, minst 50 % av tilført kalium og minst 70 % av mineralsk nitrogen, gå tapt som avrenning i løpet av vinteren. Stripespreiing kan gje ein reduksjon av tapet på 60-70% jamført med breispreiing. Stripespreiing og DGI gir redusert tap Ved stripespreiing vert tynnflytande gjødsel lagt ut i striper langs bakken. Gjødsla kjem ikkje i kontakt med luft under spreiinga, og fordampingsflata på bakken vert redusert. Samla gjev dette ein reduksjon på %, jamført med breispreiing av blautgjødsel. DGI-metoden nyttar høgt trykk til å «skyta» gjødsla ned i jorda. Dette minkar fordampinga av ammoniakk med opptil 70 %, minskar luktdanning og minskar faren for overflateavrenning av fosfor og nitrogen. Med bruk av gylle vert det store volum med gjødsel som skal spreiast. Bruk av slepeslangar er ein effektiv måte å få ut store mengder gylle på stutt tid, samstundes som det minskar jordpakkinga. Både fanespreiar, stripespreiar og DGI er eigna for bruk saman med slepeslange. Tilskot til miljøvenleg gjødselspreiing Det er no råd å få tilskot for bruk av stripespreiiar med slepeslange. Tilskotsordninga er ein del av det regionale miljøprogrammet (RMP). Ein av føresetnadane for å kunna få tilskot, er at all husdyrgjødsla vert spreidd innan 1. august. I 2014 var tilskotssatsen: 115 kr per daa (overflatedyrka eller fulldyrka areal) Maksimalt kr per føretak Dersom fleire gjeng i lag om å kjøpa inn spreieutstyr vil tilskotet langt på veg dekka investering i nytt eller brukt utstyr i løpet av kort tid. Tilskotsordninga er ein unik moglegheit til å investera i ei framtidsretta handteringsline for husdyrgjødsel som både er effektiv og miljøvennleg. Dette er eit utdrag av ein artikkel du finn på nettsida. Les meir her! 2

3 Vurder behovet for isåing Av Lise N. Austrheim, NLR Hordaland Noen steder i fylket ligger det fortsatt mye snø, mens andre steder er det helt bart og det begynner å bli liv i graset. Skal man satse på isåing om våren, gjelder det å være tidlig ute, helst før en skal ut med møkka. Vi anbefaler de som driver på de tidligste plassene til å ta seg en tur ut og vurdere om det er behov for isåing allerede nå. Tirsdag 10. mars arrangerte vi markdag hos Erik Willgohs på Huglo. Til tross for ruskete vær med både regn og vind kom det 15 stykker. Markdag i mars Hovedtema for dagen var å vurdere behovet for isåing med flerårig raigras i eng med litt forskjellig plantebestand. I en teig som hadde blitt beitet utover høsten i fjor, var enga blitt ganske grese med åpne felt mellom grastuene. Her ble vi enige om at isåing med 2 kg/da flerårig raigras med stor sannsynlighet ville føre til ei tettere eng. Vi så også på ei 2. års eng der det hadde kommet inn litt ugras mellom grastuene. Også her vurderte vi at det var plass til nye spirer og at en isåing hadde god sjans til å bli vellykket. Når Erik skal så i grønn eng bruker han en såmaskin med roterende plate foran på traktoren og setter moseharv bak. Etterpå kjører han over og spreier gylle med stripespreier. 10 cm nede i jorda var temperaturen 6,1 grad, graset er i gang alt på Huglo. Her vurderer vi på enga til Erik Willgohs og konklusjonen er at han bør så i med 2 kg/da flerårig raigras. Tid for isåing Skal man så i om våren er det viktig å så tidlig, både fordi de nye spirene skal være i stand til å etablere seg før det overvintra graset skygger for mye, og for å hindre f.eks. vassarven og/eller tunrappen i å spire først. Det er liten fare for at for tidlig såing fører til at grasspirene fryser i hjel hvis det kommer nattefrost, det er større fare for at mye regn kan føre til at frøene drukner/råtner før de får spirt. Det er også mulig å så i med raigras rett i stubb etter slått. På Huglo spadde vi opp ei grastorve. Vi fant flere meitemakk og massevis av forgreina grasrøtter kjennetegn på god jordstruktur. 3

4 Redskaper til isåing Etter flere år med problematisk overvintring av eng har det kommet en del spesialredskap til isåing rundt om i fylket. Både direktesåmaskiner (Underhaug) og langfingerharver med luftassisterte såmaskiner, ofte kalt Einböck, har det blitt en hel del av. Begge disse redskapene får fram litt svart jord og sår i samme operasjon. Hvis en ikke skal kjøre møkk etterpå og det er tørt, bør en i hvert fall tromle etter isåing. Det er kontakten mellom frø og jord som er avgjørende for om isåinga blir vellykket eller ikke. Såfrø til isåing Vi anbefaler bare flerårig raigras når vi snakker om såfrø til isåing. Tidligere var det billigst å kjøpe raigras av en sort, f.eks. Calibra. Nå har denne varen gått opp i pris og det er i år ubetydelig prisforskjell mellom ren Calibra, og raigrasblandingen Pluss 100. Pluss 100 består av mange ulike raigrassorter som til sammen utfyller hverandre. Rettleiingsmateriell SMIL Kulturminnefondet har saman med Landbruksdirektoratet utarbeidd nytt informasjonsmateriell for dei som skal søkje om tilskot frå SMILordninga eller Kulturminnefondet. På heimesida til Kulturminnefondet er det lagt ut informasjonsmateriell om ordningane, korleis søke, og gode døme på praktisk istandsetting. Er det liv i graset? Graset begynner og livne til når temperaturen i jorda har vært 6-8 C over flere dager i strekk. Vi målte temperaturen 10 cm nede i jorda på Huglo 10. mars. Termometeret, som vi har kjøpt hos Claes Olson, viste 6,1 C, så her begynner det å nærme seg vekststart. Vi gravde også opp ei grastorve og så litt nærmere på røttene. Når røttene går fra å være brune til mer kvite på farge er det et tegn på at rota er i gang med opptak av næring. Lufting av eng I ytre strøk har det ikke vært tele eller snø av betydning, så her ser det ut til at overvintringa har gått greit. I indre strøk er vi litt mer usikre på hvordan det vil se ut når snøen forsvinner. Hvis graset ligger som et tett sammenfiltret teppe, tror vi en runde eller to med langfingerharv (Einböck) uten såfrø kan gjøre underverker ved å lufte enga, - rufse litt opp i grastorva og stimulere til vekststart og økt busking. Det er kommunane i Hordaland som forvaltar tilskotsordninga Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Tilskot kan løyvast til tre typer av tiltak: 1. Tilskot til planleggings- og tilrettelegging 2. Tilskot til kulturlandskapstiltak 3. Tilskot til tiltak som reduserer avrenning Det er Kulturminnefondet som forvaltar ordninga frå fondet. Resultatet av samarbeidet har blitt en rekke informasjonsark fordelt over ulike tema. Arkene kan åpnes på nett og de kan enkelt skrives ut. De vil bli jevnlig oppdatert, og flere informasjonsark vil komme til etterhvert som de produseres. Klikk deg vidare her for å komme til infoark på heimesida til Norsk Kulturminnefond Våren har kommet til Huglo med både krokus og markvandring. Landbruksrådgivinga kan bistå deg med søknaden. Ta kontakt med ein av rådgjevarane eller på hovednr

5 Jordpakking og agronomi Tekst: Kjell Børresen, Maskinteknisk rådgiver HLR Sviktende avlinger og ustabil kvalitet på fôret er et gjennomgående tema i grovfôrproduksjonen. Sjøl om plantematerialet og dyrkingskunnskapen heves, svikter ofte avling og kvalitet. Og det kan være mange årsaker til det. Været er en viktig faktor i vårt arbeid sammen med endringer i klimaet. Mange av årsakene vi leter etter kan ofte knyttes til det agronomiske, og til maskinene som brukes. Dersom vi ikke har nødvendig kunnskap om jorda vår, og hvordan vi håndterer og bruker den, har vi et dårlig utgangspunkt. Valg av traktorer, maskiner, hjul og dekk har nøye sammenheng med jord og agronomi. Kjennskapen til jorda du bruker og jordas laglighet er helt avgjørende for resultatet. Jordpakking forbindes ofte bare med tunge traktorer og tunge maskiner. Det er jo en realitet, og at hjul og dekk er en vesentlig faktor. Men når og hvor du kjører er også meget viktig, samtidig som at jorda er godt nok drenert og overflatevannet renner bort. Kjøremønster Med de senere års erfaring med større og tyngre maskiner må vi sette fokus på kjøremønster. Det meste av overflata på jordet blir overkjørt minst en gang i løpet av vekstsesongen, oftest flere ganger. Er det nødvendig å behandle plantene så dårlig? Bruk eksisterende kjøreveger, lag deg nye, eller bruk samme spor flere ganger. Og kjør helst ikke der det er vanskelige forhold. Kan du kjøre det bratteste bare utover, og kan du kjøre oppover med minst mulig lass. Samtidig er det greit å huske at lettere traktor og redskap sparer både diesel og jord. Tvillinghjul er fortsatt meget aktuelt. Et breidekk kan egentlig ikke erstatte tvillingmontering. Men kanskje er det like aktuelt med breie dekk og tvilling, traktoren og redskapen blir ofte tyngre og tyngre. Samtidig som marktrykket reduseres med tvilling, så øker også stabiliteten i kupert terreng. Hjul og dekk Stor bæreflate er viktig for å fordele tyngda mest mulig. Derfor er det riktig med både bredde og diameter på hjulene. En kombinasjon av god bredde, stor diameter og lavt luftrykk gir lavest marktrykk. Og dermed mindre jordpakking og kjøreskader. Det er viktig å velge gode dekk med egenskaper for å kjøre på grasmark, samtidig som det er mulig å ha lavt lufttrykk. Og så må du vurdere om dekkene skal tåle både stor tyngde og stor hastighet i kombinasjon med lavt lufttrykk. Til bedre egenskaper dekkene har, til høyere er prisen. Men du får også lengre levetid og bedre bruksegenskaper. Kommentar av Kjell Børresen Sjøl om du har tung redskap kan det gå bra med avlinger og kvalitet. Du har stor kapasitet og kan gjøre jobben når det er gunstig og riktig, men det er viktig at du da bruker agronomikunnskapene sammen med maskinressursene. Best mulig samhandling gir resultater. 5

6 Mykje møk tar knekken på meitemakken Tekst: Gunnlaug Røthe, NLR Hordaland Makken som er eit «nyttedyr» for bonden toler dårleg større mengder møk og ligg daud på jordoverflata kort tid etter møkaspreiing. Meitemakk gjer ein viktig jobb i jorda ved at han et planterestar og husdyrgjødsel og omdannar desse til nytte for plantane og legg grunnlaget for god grynstruktur i jorda. Difor må ein ta vare på meitemakken, men dette er ikkje alltid så enkelt. Etter møking til dømes er det vanleg å sjå mange daude meitemakk på jordoverflata. Kva som er årsak til det prøver Bioforsk å finna svar på ved å gjennomføra ulike undersøkingar. Det er mellom anna utført forsøk med ulike mengder blautgjødsel til eng og kva verknad dette har på meitemakken. I forsøk på Nordmøre vart det tilført ulike mengder blautgjødsel, 2 og 4 t/daa om våren. Der det vart spreidd 4 t blautgjødsel/daa, vart det observert daude meitemakk/m 2 kort tid etter spreiing. Dersom det vart spreidd halvparten, 2 t blautgjødsel/daa var talet på daud meitmakk per m Årsaka til at meitemakk daudar etter møking er at meitemakk er svak for ammonium. Blautgjødsel med 6 % tørrstoff, inneheld omkring 3 kg totalnitrogen og ca. 1,8 kg ammoniumnitrogen per tonn gjødsel. Godkjenning av beiter som spreieareal Tekst: NLR Haugalandet Mange har for lengst fått godkjent deler av beitene som spreieareal. For mange har dette vore viktig fordi garden har behov for spreieareal. Dyrka mark er automatisk godkjent og for nokon har dette vore nok til å dekka kravet. Ikkje alle har da brydd seg med å få godkjent beiter. Mange av desse kjører aldri husdyrgjødsel i beitene, mens hjå andre blir det gjort regelmessig. Fosfor i gjødsla kjem ekstra godt til nytte i beiter og på areal under dyrking. Dersom det er vanleg praksis å kjøra ut gjødsla på areal som ikkje er godkjent som spreieareal bør ein ta kontakt med kommunen. Dette er strengt tatt ikkje lov, men i dei fleste tilfelle er det ein formalitet å få desse areala godkjende. Om dei ikkje kjenner garden godt nok, må landbruksforvaltninga ut og sjå. Kjem meitemakk i nær kontakt med blautgjødsel/gylle får han hissige og raude flekker på kroppen, han sluttar å bevega seg og vert raskt deformert. Kjelde: Reidun Pommeresche, Bioforsk Ammonium-nitrogen er den delen som plantane lettast kan ta opp. Når meitemakk kjem i nær kontakt med blautgjødsel eller gylle utviklar det seg hissige raude flekker på kroppen, makken sluttar å røra på seg og vert raskt deformert. Det kan kanskje også vera andre sambindingar i møka som er uheldig for meitemakken. Ein må rekna med at ein del av meitemakken daudar etter møkaspreiing, men for å gjera skaden minst mogeleg bør ein bruka moderate mengder møk per gong. Møk er mat for meitemakken og vil dermed vera bra på lang sikt. Det er også viktig å halde ph-nivået på over 5,5. 6

7 Oppal av kopplam Tekst: Leif Trygve Berge, NLR Hordaland Det er viktig at lamma får nok råmjølk. Seinare er det minst to vegar til slaktemogne lam; sommarlam på mjølkefôr og kraftfôrbasert oppdrett kombinert med beiting. Pass på at lamma får nok råmjølk, helst frå mora dvs 1,5 til 2 dl når dei er fødde og ca 1 liter råmjølk det første døgeret. Ta bort lamma som skal bli kopplam når dei har gått med mora i ca 1 døgn. Bingane må vere tørre og utan trekk. Lamma må ha eit tett liggeunderlag som isolerer. Tørr halm eller flis er bra liggjeunderlag. Gje lamma appetittfôring på mjølkeerstatning, reint vatn, kraftfôr og litt fint grovfôr. Mus og rottemiddel Muse- og rottemidler benyttes for å unngå at skadedyrene sprer smitte til mennesker og skader materiell. Samtidig er det viktig at bruken av midlene er under god kontroll. Mange muse- og rottemidler inneholder blodfortynnende stoffer kalt antikoagulanter. Det er vanlig å dele denne gruppen stoffer inn i første- og andregenerasjons midler. For muse- og rottemidler som inneholder antikoagulanter - og som er godkjent av Miljødirektoratet - er det innført nasjonale restriksjoner. Muse- og rottemidler med antikoagulanter kan skade både mennesker og miljøet hvis de ikke brukes forsvarlig. Derfor er det innført strengere krav til disse produktene, som gjøres gjeldende for det enkelte produkt når det har fått en godkjenning av Miljødirektoratet. Sommarlam på mjølkefôr Ein kan velgja å fora fram lamma med fôrresepten over, fram til dei er slaktemogne og slakte dei som sommarlam i mai/juni. Vanleg framforingstid er 6-8 veker og lamma bør då ha ei levandevekt mellom kg. Trekkjer ein frå fôrutgifter vil ein inkl slaktetilskot (minimum O- klasse) sitja att med mellom kr pr lam levert til slakt som sommarlam i mai/juni. Kraftfôrbasert oppdrett kombinert med beiting Gje lamma appetittfôring på mjølkeerstatning, reint vatn, kraftfôr og litt fint grovfôr til dei er ca 1 månad gamle og ca 15 kg. Ha dei framleis inne eit par veker til, til dei har vent seg godt til å eta kraftfôr og grovfôr. Gradvis nedtrapping av mjølkefor over ei veka er ein fordel for tilveksten. HSlepp dei så ut på gode beite og la dei få fri tilgang til kraftfôr fram til dei er slaktemogne. Eit alternativ er å venne dei av med kraftfôr frå dei er 8-10 veker gamle og berre beite. For å lukkast med eit slikt opplegg krevst svært gode beite gjerne raigrasbeite. HDei fleste av lamma er forventa slakteklare i løpet av august. Trekkjer ein frå fôrutgifter vil ein inkl slaktetilskot kunne sitja att med mellom kr kr alt etter tilvekst og kraftfôrforbruk. Kraftfôrforbruket vil variere med beitekvaliteten. Legg arbeid i å ha friske beite (beitepussing, beiteskifte og gjødsling) så vil tiltaka redusere kraftfôrkostnaden og likevel halda oppe tilveksten. Kjelde: Nortura, Finn Avdem I påvente av en godkjenning, kan et muse- og rottemiddel være på markedet i sin opprinnelige form så lenge det var på markedet og ble søkt godkjent innen fristen. Produkter for private og profesjonelle brukere Det skilles mellom produkter for private og profesjonelle brukere. Produkter for private brukere er produkter man kan kjøpe og bruke for eksempel hjemme eller på hytta uten å ha noen utdanning eller spesielle kvalifikasjoner innen skadedyrbekjempelse. Produkter for profesjonelle brukere er produkter man kan kjøpe og bruke kun hvis man har et godkjent skadedyrsertifikat (spesialisert yrkesbruk). Les mer her 7

8 Våronnmøte Tysnes Tid: Tysdag 17. mars kl Stad: Uggdal på Tysnes Optimalisert bruk og lagring av husdyrgjødsel Mye og godt grovfôr på eng og beite Informasjon om rådgivingstilbod i Norsk Landbruksrådg. Hordaland Matøkt Arr: Tysnes Bonde- og Småbr.lag, Tysnes Bondelag og NLR Hordaland. Opning av sauefjøs Tid: 20. mars kl Stad: Langeland i Samnanger Det unge brukarparet Caroline og Jarle Sveinung Langeland iviterer til ofisiell nyopning av det gamle mjølkefjøset frå 1982 som nå er bygd om til eit moderne fjøs som kal ha plass til 125 vfs ved full drift. Forutan at me får sjå på løysingar og høyre brukarerfaringar vil representantar frå Innovajson Norge, Fjøssystemer, Nortura og NLR Hordland bidra. Andre fokusområde er minsking av lammetap, fôrkvalitet og økonomi før, under og etter utbygging. Ku til sau - Presentasjon av praktiske døme på ombygging av kufjøs til moderne sauefjøs. Gjennom prosjektet «Sau i pluss» har Norsk landbruksrådgiving i Sogn og Fjordane utarbeidd eit praktisk hefte med døme på ombygging av eldre kufjøs. Eldre bygningar kan på denne måten blir moderne sauefjøs. Gjennom prosjektet «Sau i pluss» har NLR Sogn og Fjordane utarbeidd eit praktisk hefte med døme på ombygging av eldre kufjøs. Eldre bygningar kan på denne måten blir moderne sauefjøs. Kostnadene ved nybygg er høge og tvingar ofte bonden til å utvide buskapen. Ved å nytte eksisterande kufjøs vert kostnaden lågare og det gjev ein tilfredsstillande økonomi også for mindre buskapar. Her vert husdyrrommet fornya og så nyttar ein eksisterande fôrlager, gjødsellager, tak og veggar. Kostnaden vert då kring kr 7000,- pr vinterfôra sau. Heftet omtalar også opp viktige problemstillingar som drenerande golv, grovfôrhandtering, kraftfôrautomat og ekstra lammeareal. Les heftet her Kjøp, sal og leige Fôr til salgs, Åsane Rundballer av første slått til salgs i Åsane. Ring Jordbruksservice Utleie av maskiner og utstyr, med og uten personell. Hovedsakelig arbeider vi spesialisert mot landbruk, men vi leverer også til anlegg, gartnere, offentlig sektor og private. Vi driver både med tradisjonell leiekjøring og utleie av maskiner, utstyr og verktøy. I vårt verksted utfører vi reparasjoner, vedlikehold, service og sveising både på egne maskiner, og for kunder. Kompetanse Utførende personell har lang erfaring som gårdbrukere, skogsarbeidere og landbruksmekanikere. Fordelen med å leie Maskiner og utstyr innen landbruket er kostbart og krever mye kapital. Det er også vedlikeholdskrevende maskiner, mye tid og penger går med til service og vedlikehold. Dette er inkludert i prisen til deg som leier. Kontaktinfo: Frode Bergo Larsen, Arna Gratis annonseplass Småstoff som kjøp og sal av fôr, maskiner, dyr og anna er gratis å annonsere for medlemer. 8

9 Fagmøte Omvikedalen - Jordarbeiding Tid: Torsdag 19. mars kl Stad: Dalheim Ungdomshus, Dimmelsvik Program: Jordarbeidingsmetoder og utstyr Aktuelle metoder for fornying av eng Markvandring vurdering om fornying valg av tiltak Presentasjon av redskaper og utstyr Andre aktuelle våronn spørsmål Eik Senter har med seg spesialist Gunnbjørn Forbord. Lise Austrheim og Bart van Gool er med frå NLR Hordaland. Mye, godt og billig grovfôr betyr alt for økonomien. Vi satser på gode diskusjoner og erfaringsutveksling. Vel møtt til mye fagleg grasdrøs og smakfull servering. Arrangør: NLR Hordaland, Eik Senter Haugesund Praktisk HMS-arbeid Tid: Måndag 16. mars kl Stad: Skjendalen gard, Skjendalen 3, 5357 Fjell Pris: 1 900,- for medlemar av HMS, 3000 for andre. Deltakar nr. 2 frå same verksemd 1 300,- Tema: Hva er HMS, støy, ulykkesrisiko, psykisk helse, ergonomi, andre næringer, tiltak og rutiner, opplæring og beredskap, brann- og el. Sikkerhet, arbeidsgiveransvar, kjemisk og biologisk arbeidsmiljø Påmelding snarast til Hans Arne Breivik, Sotra og Øygarden Bondelag Charlotte Joys, HMS-rådgjevar NLR HMS, Traktorkurs for kvinner i landbruket Tid: Laurdag 21.mars kl Stad: Innstranda Grendahus Pris: kr 500 (medlem) / kr 750 (ikkje medlem) Innhold: Introduksjon Generelt vedlikehald HMS Reiskapar og koblingar Trygg kjøring på veg og i terrenget Traktorkøyring/praksis Påmelding med namn, tlfnummer og epost til Ivar Mundheim, innen 15.mars Epost: tlf Bedre Bonde - kurs (framleis ledige plassar) Kursstad: FK, avd Åsane Kompetanse, tolking av omverdenen, risiko 10. mars (ferdig) Å lede seg selv og en bedrift 18. mars Samarbeid, nettverk og kommunikasjon 24. mars Økonomistyring og vurdering 8. april Veien videre: Mål, utvikling og veivalg 8.april Ta kontakt med Leif Trygve Berge, Dyr stresses på vei til slakteriet Dyr som blir transportert til slakteriet stresses mer enn dyr som slaktes hjemme på gården, viser forskning. Når dyr stresses, påvirker ikke bare dyrevelferden, men de kan også gå ut over kvaliteten på kjøttet. Lam slaktet på gården viste i forsøk mindre uro og hadde lavere nivå av stresshormonet kortisol i blodet. Ifølge forskerne påvirker en rekke forhold dyrenes stressnivå, blant annet avog påstigning til og fra slaktebil, kjørestilen til sjåføren og svingete veier. Andre faktorer som spiller inn, er blanding av dyr fra ulike gårder før slaktingen og om de håndteres av mennesker de kjenner. Sterke lyder, lukter eller en ekstra natt på slakteriet kan virke skremmende på dyrene og dermed føre til at de stresses mer. (NTB) Arr: Strandebarm - Tørvikbygd Bondelag / NLR Hordaland 9

10 Ynskjer du betre økonomi i drifta? NLR BBL (betre botnline) er eit tilbod om økonomisk rådgiving som skal bidra til betre produksjon og betre økonomi i drifta. Rekneskapsundersøkingar tyder på at mange bruk har eit forholdsvis stort potensiale for å auke innteninga gjennom reduserte kostnader og auka inntekter. Me forventar at NLR BBL vil gje deg betre lønsemd. Frå fyrste møte til ferdigstilling av prosessen, reknar me ei tidsramme på 1 år. Det vert utført i ein stegvis prosess, der me saman med deg: Kartlegg dei ulike ressursane som utgjer verksemda di. Formulerer visjonen for gardsbruket. Drøftar og formulerer strategiske mål for garden. Gjennomgår utanforliggande faktorar Revurderer oversikt over strategiske mål og tiltak Utarbeidar ein prioritering av dei viktigaste innsatsområda Utarbeidar handlingsplaner Kampanje i 2015; kr. 5000,- (begrensa antal, ordinær pris: 16000,-) Ta kontakt på telefon eller Dagskurs: Mineral til storfe Tid: 8. april kl Stad: Sentrumsalane på Vangen (Voss sentrum) Kaffi og kake Velkomen Resultat frå blodprøvar hausten Makro- og mikromineral i grovfôr og beite. Mangelsjukdom mar, behov og tilskot til drøvtyggjarar. Innlegg frå veterinær Tore Sivertsen, Veterinærinstituttet Resultat av mineralinnhald i lokale fôrprøvar Mat Nye og gamle produkt av mineraltilskot ved 3 forhandlarar; Akselsens Agentur, Felleskjøpet og Animax Oppsummering. Spørsmål Slutt Pris: 200,- per pers. Faktura vert ettersendt Påmelding innan onsdag 1. april på e-post eller sms tlf tlf Tore Sivertsen frå veterinærinstituttet kjem til Voss og vil snakke om mineral til storfe. NLR Hordaland på https://www.facebook.com/ Rådgivarane Intensiv grovfôrdyrking: Lise Austrheim: Jorunn R. Hernes: Mari Aker: Torleif Bakke Haavik Anne Marte Vikhammer Økologisk drift. Kulturlandskap: Gunnlaug Røthe: Leif Trygve Berge: Økonomi og bygg: Bart van Gool: Ester Helland: Frukt og bær: Henrik Tellevik: Liv Lyngstad: Administrasjon: Anne Lamberg Opsahl Kompetanse for framtida Passord på nettsida Brukernavn: nlrhmedlem Passord:Jordbruker1 10

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Rådgivingsmelding. Innhald. Kompetanse for framtida. Kalender. Ikkje beit for lenge. NLR Hordaland er no på Facebook

Rådgivingsmelding. Innhald. Kompetanse for framtida. Kalender. Ikkje beit for lenge. NLR Hordaland er no på Facebook Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lr.no hordaland@lr.no Rådgivingsmelding Innhald Ikkje beit for lenge Lite protein

Detaljer

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel

Hå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel Dykkar ref.: Vår dato: 21.08.2013 Vår ref.: 2013/4262 Arkivnr.: 461.4 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2013 Nummer 48 2. desember 2013 Adventstid. Foto:

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

Kjøring med breie landbruksmaskiner på offentleg veg - uttale frå Maskinstasjonforeninga Rogaland

Kjøring med breie landbruksmaskiner på offentleg veg - uttale frå Maskinstasjonforeninga Rogaland Kjøring med breie landbruksmaskiner på offentleg veg - uttale frå Maskinstasjonforeninga Rogaland Innledning Problematikken rundt kjøring med breie landbruksmaskiner på offentlig veg har vore ein sterkt

Detaljer

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt?

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt? Rådgivingsmelding Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lfr.no hordaland@lr.no Nummer 2-5. november 2010 Innhald

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Innhald 4. januar 2010

Innhald 4. januar 2010 Fagmelding frå: Boks 38. 5580 Ølen. Telefon: 948 51 010. E-post: haugaland@lr.no. Organisasjonsnummer: 988 094 781 MVA Innhald 4. januar 2010 Vi ynskjer alle eit Godt Nytt År. Medlemsannonser Småklipp

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert

Detaljer

Fagmelding nr 34-2013 mandag 19.august opplag: 715

Fagmelding nr 34-2013 mandag 19.august opplag: 715 Fagmelding nr 34-2013 mandag 19.august opplag: 715 Moden byggåker i Etne Foto: Lars Ketil Flesland Demonstrasjon av Simplex-system, alternativ til dynamitt Det er ikkje lenger lov for vanlege bønder å

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Innhald. Værlam Gamalnorsk spælsau VILLSAU. Vaksen villsauvær for sal. Risbitvær for sal (NKS) Nummer 41 24. oktober 2011.

Innhald. Værlam Gamalnorsk spælsau VILLSAU. Vaksen villsauvær for sal. Risbitvær for sal (NKS) Nummer 41 24. oktober 2011. Fagmelding Innhald Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no haugaland@lr.no Nummer 41 24. oktober 2011 Aktivitetskalender Medlemsannonser

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Unge, bygda og landbruket prosjekt (2008 2012 +)

Unge, bygda og landbruket prosjekt (2008 2012 +) Unge, bygda og landbruket prosjekt om rekruttering til og verdiskaping i landbruket (2008 2012 +) Prosjektleiar Eli Janette Fosso, FMLA Hordaland Steg I: Finansiering frå LMD: Tre pilotar: 1. Frølandsdalen

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB

NR SJEKKPUNKT NIVÅ JA NEI I/A GUNNGJEVING CB CB CB 1 PLANTEPRODUKSJON SPORBARHEIT CB 1 1 1 Er det EurepGap registrerte produkt sporbart tilbake til, og spor-bart frå garden (eller anna registrert areal) det er produsert på? CB 2 FRØ OG PLANTEMATERIALE

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer