REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET."

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. FORSLAG TIL PLANPROGRAM.

2 Forsidefoto: Tom Haga, Terje Rakke (Nordic Life), Geir Øyvind Gismervik (Fotogen) og Nils J. Tollefsen. Baksidefoto: Ørjan B. Iversen.

3 INNHOLD INNHOLD HAUGALANDET MOT Innledning: Haugalandet mot Innhold i dokumentet Formålsstruktur PLAN, PROSESS OG MEDVIRKNING Prosess, framdrift og deltagelse Organisering Plansystemet Rammer for planarbeidet REGIONAL SAMHANDLING Haugalandet Haugalandet en region på Vestlandet Kommunenes ulike roller i regionen Befolkningsutvikling NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING Næringsutvikling Kompetanseutvikling BY- OG STEDSUTVIKLING Stedsutvikling Gode boligområder Regional senterutvikling Lokalisering av detaljhandel AREALBRUK OG TRANSPORTLØSNINGER Utviklingsakser/prioriterte utbyggingsområder Regionale næringsarealer Framtidige transportløsninger i regionen Landbruksjord Strandsoneforvaltning REGIONAL GRØNNSTRUKTUR Naturmangfold og kulturminneverdier Regional grønnstruktur KONSEKVENSUTREDNING OPPFØLGING AV REGIONAL PLAN UTREDNINGER OG UTARBEIDELSE AV REGIONAL PLAN Regional samhandling Nærings- og kompetanseutvikling By- og stedsutvikling Arealbruk og transportløsninger Regional grønnstruktur Oppfølging av regional plan Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 3

4 4 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

5 1. HAUGALANDET MOT Innledning: Haugalandet mot 2050 Forslag til planprogram for en regional plan er et dokument som beskriver hvordan en regional plan skal utarbeides i dette tilfellet Regional plan Haugalandet mot Planprogrammet gjør rede for hvilke tema som planarbeidet skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre skal få anledning til å komme med innspill. Kapittel 1 og 2 i dokumentet beskriver nærmere hva et planprogram er og hva en regional plan er, hvordan planprogrammet er bygget opp, og hvordan det har blitt utarbeidet. Geografi Regional plan Haugalandet mot 2050 skal, når den er utarbeidet, omfatte de ni kommunene Haugesund, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord i Rogaland, og Etne og Sveio i Hordaland. Innenfor enkelte tema vil drøftingen av utfordringer på Haugalandet også måtte inkludere nabokommuner og -regioner. Dette gjelder ikke minst for temaene regional samhandling og næringsutvikling. Tidsperspektiv I det regionale planarbeidet er det for de fleste tema valgt å benytte 40 år som tidsperspektiv. Hensikten med dette er å synliggjøre utviklingstrekk og behov som i mindre grad Figur 1.1. Haugalandet omfatter ni kommuner i to kommer fram gjennom kommuneplanperiodene fylker. på 12 år, deriblant konsekvenser av viktige samferdselsprosjekter som Rogfast og Hordfast, og mulige strukturendringer i næringslivet. Et tidsperspektiv på 40 år er likevel beheftet med stor usikkerhet, og innenfor enkelte tema kan det være nødvendig med en scenarisk tilnærming, eventuelt benytte kortere tidsperspektiver Innhold i dokumentet Forslaget til planprogram består av følgende hoveddeler: Kapittel 1-2: Innledning om formål og prosess for Regional plan Haugalandet mot Kapittel 3: Regionen Haugalandet, relasjoner internt og samarbeid med omverdenen. Kapittel 4: Muligheter og ufordringer ved utvikling av næringsliv og kompetanse. Kapittel 5-7: Viktige tema innenfor areal- og transportutvikling (by- og stedsutvikling, detaljhandel, utbyggingsområder, transportsystem, landbruk, grønnstruktur m.v.) Kapittel 8 og 10: Utredningsoppgaver som inngår i planarbeidet. Kapittel 9: Framtidig oppfølging av ferdig plan (utarbeidelse av handlingsprogram). Hvert av fagkapitlene (kapittel 3-7) inneholder: Temavise formål (foreløpige formuleringer). Omtale av temaet i gjeldende fylkesdelplaner. Beskrivelse av utviklingstrekk de siste årene/status på området. Vurdering av utfordringer og muligheter i framtida. Arbeidsoppgaver/utredningsbehov fram mot en ferdig regional plan. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 5

6 1.3. Formålsstruktur Formål og formålsstruktur i en plan bør utarbeides forholdsvis tidlig for å gi en mest mulig felles forståelse av retning i planarbeidet og grunnlag for prioritering av emner, utredninger og virkemidler. Prosjektgruppen har derfor helt fra starten arbeidet med stikkordsmessige formålsformuleringer. Disse har sekretariatet brukt til å utforme forslag til hovedformål og delformål (gjengitt nedenfor). I det videre arbeidet med regional plan, vil planorganisasjonen legge til rette for en bredere prosess rundt fastsetting av endelige hovedformål og delformål. Det vises i den forbindelse til kapittel 3.1 og utredningsbehov som er beskrevet der. Med begrepet formål forstås her en ønsket framtidig situasjon som planarbeidet skal bidra til å realisere eller støtet opp om, mens formålsstruktur brukes om et hierarki av hovedformål og utdypende delformål på de enkelte temaene i planen. Den langsiktige bruken av planen vil være en faktor som bidrar til å bestemme i hvilken grad formålet blir oppnådd. Hovedformål (foreløpig) Haugalandet skal være en aktiv, åpen, nær og attraktiv region. Gjennom aktive handlinger, basert på åpenhet og et nært samspill, formes brikkene som løfter muligheter og danner attraktivitet. Delformål (foreløpig) Delformålene gjengis også innledningsvis i de enkelte kapitlene (kapittel 3-7). 3. Regional samhandling: På Haugalandet samhandler offentlige og private aktører strategisk og tett ut fra egne styrker og roller i regionen - både internt, med naboregioner og med andre samarbeidspartnere. 4. Nærings- og kompetanseutvikling: Næringslivet på Haugalandet skal framstå som robust og omstillingsdyktig, preget av høy faglig styrke og evne til innovasjon. Det skal legges til rette for et tett samarbeid innen undervisningsbransjen, og mellom undervisning, forskning og næringsliv er tett for å styrke rekruttering og kompetanseheving til det regionale næringslivet. 5. By- og stedsutvikling: Haugalandet skal ha et sterkt og urbant regionsenter, pulserende småbyer, livskraftige bygdesentra, kompletterende eksterne sentra og bo-miljøer av høy kvalitet, som til sammen skaper identitet og attraktivitet for eksisterende og nye innbyggere. 6. Arealbruk og transportløsninger: Haugalandet skal tilby attraktive bolig- og næringsarealer med lav konfliktgrad, samordnet med et sikkert og effektivt transportsystem og en transportmiddelfordeling som bidrar til lav miljøbelastning og god folkehelse. Verdifulle landbruksområder skal gis en bærekraftig forvaltning med tanke på å opprettholde matproduksjon og kultur-/landskapsverdier, samt gi grunnlag for opplevelse og turisme. 7. Regional grønnstruktur: Regionalplanen skal ha som mål å medvirke til balansert forvaltning av naturområder med verdi for biologisk mangfold og grøntarealer med verdi for friluftsliv, bokvalitet og folkehelse. 6 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

7 2. PLAN, PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1. Prosess, framdrift og deltagelse Utarbeidelse av forslag til planprogram Arbeidet med planprogrammet for Regional plan Haugalandet mot 2050 startet opp i mars Fra april til september har prosjektgruppen arbeidet med forslag til planprogram, som enkelt kan sies å være oppskriften for utarbeidelse av regional plan. Underveis har det vært arrangert et framtidsverksted med representanter fra ulike bransjer, organisasjoner og aldersgrupper. I august har kommunene hatt forslag til planprogram til orientering, før det har blitt behandlet i den politiske styringsgruppen og til slutt i fylkesutvalgene 26. oktober (Rogaland) og 27. oktober (Hordaland). Etter at planprogrammet er behandlet i fylkesutvalgene, skal det sendes på offentlig høring, og deretter sluttbehandles i fylkestingene. Parallelt starter arbeidet med selve planen, som vil ha følgende faser: 1. Oktober 2010 desember 2011: Utredningsfase. Utredninger og prosesser i kommunene, fylkeskommunene, arbeidsgrupper og prosjekt- og styringsgrupper. Eksterne utredningsoppdrag og fagseminarer/medvirkning. Underveisrapportering til kommunene og fylkeskommunene juni Januar 2012 juni 2012: Utforming av planforslag. Utforming av plandokument, kart, retningslinjer, handlingsprogram. 3. Høst 2012: Førstegangsbehandling av planforslag og høring. 4. Vinter/vår 2013: Sluttbehandling i fylkeskommunene. Den beskrevne framdriften er avhengig av god koordinering i forhold til andre, nærliggende prosesser. Figur 2.1. Hovedtrekkene i framdriftsplan for arbeidet med Regional plan Haugalandet mot Muligheter til å delta I arbeidet med regional plan for Haugalandet skal det legges til rette for en offentlig debatt om sentrale veivalg og strategier. Det skal arbeides for at berørte myndigheter, etater og interesseforeninger blir involvert i beslutningsprosessene gjennom følgende aktiviteter: 1. Aktiviteter rettet mot fylkeskommunene, kommunene og andre deltagende aktører: a. Jevnlige møter i prosjekt- og styringsgruppene. b. Arbeidsgrupper med deltagere fra private og offentlige aktører. c. Fagseminarer innenfor sentrale emner for å samle innspill og drøfte foreløpige resultater. Seminarene gjøres åpne for ulike interesseorganisasjoner på de enkelte tema. d. Løpende informasjon til kommunenes ledelse på møter i regionråd m.v. e. Løpende informasjon til kommunenes formannskap på fellesmøter ca én gang hvert semester. f. Underveisrapportering til fylkeskommunenes og kommunenes politiske organer juni Aktiviteter rettet mot allmenheten: a. Åpne seminarer i tilknytning til underveisrapportering og høring av planforslag (2012). b. Internettside med møtepapirer, relevante dokumenter og nyheter - tilgjengelig også for media. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 7

8 2.2. Organisering Fylkestingene er plan- og godkjenningsmyndighet for regionale planer. Regional plan Haugalandet mot 2050 skal godkjennes både i Rogaland og Hordaland fylkesting. Det løpende arbeidet med regional plan vil bli ledet av en politisk styringsgruppe med fylkespolitikere fra Rogaland (5) og Hordaland (2), og ordførerne i de ni kommunene. Styringsgruppen ledes av fylkesordføreren i Rogaland. Det faglige planarbeidet vil bli koordinert av en administrativ prosjektgruppe med representanter fra Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, fylkesmennene, Arbeidsgrupper Statens vegvesen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Figur 2.2. Organisasjon for planarbeidet. Haugalandrådet, Haugesundregionens næringsforening og de ni kommunene. I tillegg vil regionrådene i Sunnhordland, Hardanger og Ryfylke ha observatørstatus i gruppen. Prosjektgruppen ledes av regionalplansjefen i Rogaland fylkeskommune. Arbeidet i prosjektgruppen tilrettelegges av et sekretariat på to personer. For å øke medvirkning og tyngde i det faglige arbeidet, vil det blioppnevnt arbeidsgrupper. Det kan vise seg å bli aktuelt å oppnevne arbeidsgrupper for nær sagt hvert av hovedtemaene i planprogrammet, men dette må vurderes fortløpende underveis i arbeidet. Arbeidsgruppene skal bistå prosjektgruppa med å utarbeide grunnlag og vurdere veivalg innenfor sine områder. Arbeidet i gruppene tilrettelegges av sekretariatet, med nødvendig bistand fra deltagende etater og konsulenter Plansystemet Nasjonale, regionale og kommunale planer Formålet med planlegging er å bidra til å utvikle et samfunn til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Gjennom planleggingen gjøres det avveininger mellom ulike interesser, og prosessene må derfor være forutsigbare og tilrettelegge for deltagelse fra både private og offentlige. Planlegging skjer både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Generelt legger planer på overordnet nivå føringer for planer på lavere nivå. Samtidig skjer det en samvirkning, slik at planer på lavere nivå er med og danner grunnlag for overordnede planer. Figur 2.3. Forenklet skise som viser det offentlige plansystemet etter plan- og bygningsloven, med nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. På hvert nivå utarbeides det overordnede strategidokumenter og planer med både styring og tilrettelegging for utvikling. 8 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

9 Regional plan Regional planlegging skal stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region (plan- og bygningslovens 3-4). Det er fylkeskommunen som har ansvaret for den regionale planleggingen - i samarbeid med statlige organer, kommuner og andre berørte myndigheter og organisasjoner. Regionale planer vedtas av fylkestinget og skal deretter legges til grunn for fylkeskommunens virksomhet og for planlegging i kommuner og statlige organer. Regional plan skal inneholde et handlingsprogram for gjennomføring som skal rulleres årlig. Planprogram Før en starter arbeidet med overordnede planer som en regional plan, skal det lages et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet. Planprosessen (deltakere, frister). Medvirkning - det vil si tilrettelegging for at befolkning og næringsliv kan delta. Alternativer som skal vurderes. Behovet for utredninger. Før planprogrammet fastsettes, skal det sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogram for regional plan vedtas av fylkestinget. Når planprogrammet er vedtatt, legger det føringer for selve planen. Planprogrammet fastsetter fokus i planarbeidet, hvilke emner og alternativer det skal arbeides med, og hvem som skal styre og medvirke i arbeidet. For kommuner og andre som planen berører, er det derfor viktig å delta aktivt allerede ved utarbeidelsen av planprogrammet Rammer for planarbeidet Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger på hvert sitt vis rammer for utformingen av en regional plan på Haugalandet: Nasjonale rammebetingelser Regjeringen har etter plan- og bygningsloven ulike virkemidler for å gi styringssignaler til regionalt og kommunalt nivå: Innen juli 2011 skal regjeringen utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (nasjonal planstrategi). Det er utarbeidet statlige planretningslinjer for ulike tema, deriblant for samordnet areal og transportplanlegging, og for barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjer for forvaltning av strandsonen har vært på høring, men er ennå ikke vedtatt. For kjøpesentre over 3000 m 2 gjelder et nasjonalt forbud mot etablering utenom områder som er godkjent i regionale planer (rikspolitisk bestemmelse). Ulike lovverk og stortingsmeldinger legger føringer for planleggingen. Blant de viktigste er følgende: Plan- og bygningsloven. Jordlova. Naturmangfoldloven. Nasjonal transportplan (st.meld. nr. 16 ( )). Norsk klimapolitikk (st.meld. nr. 34 ( )). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (st.meld. nr. 26 ( )). Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken (st.meld. nr. 21 ( )). Gjeldende fylkesdelplaner for Haugalandet Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet omfatter arealbruk og infrastruktur i regionen og ble vedtatt i Planen legger opp til at bygging i stor grad skal skje på sentrumsnære arealer og på arealer med liten konflikt i forhold til verneinteresser, og den setter krav om å ta vare på friområder Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 9

10 og sørge for tilgang til gang-/sykkelveger og turstier. Planen trekker ellers opp en langsiktig grense mellom utbyggingsområder og LNF-områder, og har retningslinjer for ivaretagelse av natur-, kulturog estetiske verdier m.v. Planen er imidlertid ikke heldekkende for regionen mht. arealtema. En evaluering i 2009 viste at det var behov for en gjennomgang av planen mht. deler av temaene friområder/grønnstruktur, befolkningsutvikling, senterutvikling/kjøpesentre, fortetting og arealbruk, transportmiddelfordeling, og bruk av kollektiv transport. Fylkesdelplan for Sunnhordland inneholder mål og strategier på flere av de samme temaene som Haugalandsplanen. Dette gjelder blant annet arealøkonomisering, utnytting av byggeområder og infrastruktur, lokalisering av trafikkskapende tiltak, krav til fellesområder, tilgjengelighet, senterfunksjoner, senterstruktur, friluftsliv m.v. Figur 2.4. Det er to fylkesdelplaner som har gyldighet på hele eller deler av Haugalandet. Andre regionale rammebetingelser Fylkeskommunen kan fastsette regional planbestemmelse knyttet til arealbruken i en regional plan. En slik bestemmelse setter et midlertidig forbud mot spesielle typer tiltak, eller mot tiltak som er i strid med vedtatte planer. Det eksisterer også andre regionale planer som berører temaene i en regional plan for Haugalandet: Fylkesplan for Rogaland Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (Rogaland). Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Fylkesdelplan for universell utforming (Rogaland og Hordaland). Regional plan for klima og energi i Rogaland. I tillegg er det startet opp arbeid med regionale planer for landbruk og næringsutvikling i Rogaland, og Hordaland fylkeskommune har at de vil starte opp arbeidet med en regional plan for næringsutvikling og rullering av fylkesdelplan for Sunnhordland. Kommunale planer Kommunene utarbeider planer på flere nivåer. Det er særlig mål og strategier i kommuneplanene (samfunnsdel og arealdel) som vil være viktige i forhold til regional plan, men også en del kommunedelplaner og temaplaner. Flere av kommunene på Haugalandet arbeider for tiden med rullering av kommuneplanene og med planer for næringsutvikling. Kommune Vedtatt kommuneplan Haugesund 2006 Karmøy 2007 Tysvær 2007 Sveio 2003 Bokn 2005 Vindafjord 2007 Etne 2003 Sauda 2007 Utsira 2004 Figur 2.5. År for vedtak av gjeldende kommuneplan. 10 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

11 3. REGIONAL SAMHANDLING Formål (foreløpig) På Haugalandet samhandler offentlige og private aktører strategisk og tett ut fra egne styrker og roller i regionen - både internt, med naboregioner og med andre samarbeidspartnere Haugalandet Status og utviklingstrekk Haugalandskommunene samarbeider gjennom flere fora. Haugalandrådet er felles regionråd, og Haugaland Kraft, Karmsund Havnevesen, Haugaland Skole-Arbeidsliv og Destinasjon Haugesund og Haugalandet eksempler på regionale samarbeid. På en del områder omfatter imidlertid ikke de interkommunale samarbeidene alle kommunene i regionen. Når det gjelder regionale og statlige institusjoner, har Haugalandskommunene felles tilhørighet til høyskole, helsevesen, politidistrikt og rettsvesen. Samtidig deles Haugalandet av fylkesgrensa mellom Rogaland og Hordaland, noe som gir ulik orientering i forhold til en rekke virkemidler for regional utvikling. Figur 3.1. Et utvalg av samarbeidsorganer på Haugalandet. Integreringen i et felles arbeids-, bo- og servicemarked på Haugalandet er gjerne sterkere enn de formelle strukturene. Haugesund er felles regionsenter, både i forhold til omfang av servicefunksjoner og handel, og kommunegrensene er i liten grad barrierer i dagliglivet. Av ca arbeidstakere i regionen, jobber 62 % i egen kommune, 25 % i en annen kommune på Haugalandet, og 7 % i Stavanger, Bergen eller på sokkelen personer pendler daglig mellom Haugalandskommune, hvorav nesten pendler over kommunegrensa Haugesund-Karmøy og over fylkesgrensa. Muligheter og utfordringer Det er i liten grad nedfelt felles målsettinger for det regionale arbeidet i Haugalandrådet og ellers på Haugalandet. Målbeskrivelser i gjeldende fylkesdelplan oppleves heller ikke å være forankret i regionen. Videre har kommunene ulike ambisjonsnivå for regional samhandling og noe ulike innfallsvinkler til valg av emner, mål og partnere for samarbeid. Etter hvert har det nesten blitt en allmenn sannhet at kommunene på Haugalandet er svake på strategisk samhandling. Kommunene har også selv sett behovet for å styrke det regionale samarbeidet, og i gjennomførte Haugalandrådet en prosess for regional strategiutvikling, som en forlengelse av prosjektet Scenarier Rogaland-Agder Framtidige satsingsfelt som ble trukket fram, var temaene identitet/profilering, rekruttering/ kompetanseutvikling, anlegg/arealutvikling og næringspolitisk alliansebygging. Utredningsbehov a. Det skal gjennomføres en prosess for å utarbeide og forankre visjon og formål/formålsstruktur for arbeidet med Regional plan for Haugalandet. Formålsstrukturen skal som utgangspunkt inneholde hovedformål, i tillegg til delformål for de viktigste temaene i planen. Prosessen skal tilrettelegges av planorganisasjonen, og gjøres til gjenstand for politisk og allmenn medvirkning. b. Det bør utredes hvordan kommunene best skal samarbeide for å følge opp regional plan, deriblant vurderes bruk av interkommunalt plansamarbeid. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 11

12 3.2. Haugalandet en region på Vestlandet Status og utviklingstrekk Haugalandet er en mellomstor region på Vestlandet, med Stavangerregionen i sør, Ryfylke i sørøst, Hardanger i nordøst og Sunnhordland i nord. Stavangerregionen og Bergensregionen utgjør tyngdepunktene i sør og nord. Regionene kan iblant overlappe hverandre, og mens Sauda også regnes med til Ryfylke, har Sveio og Etne også tilhørighet til Sunnhordland. Region Innbyggere 2010 Bergensregionen Sunnhordland Hardanger Haugalandet Ryfylke Stavangerregionen Figur 3.2. Antall innbyggere i regioner på Vestlandet. På regionnivå har Haugalandet antagelig det sterkeste fellesskapet med Sunnhordland. Regionene har et sterkt integrert næringsliv innenfor særlig energisektoren og petro-maritim sektor. I tillegg har Haugalandet og Sunnhordland felles interesser i forhold til overordnet samferdsel, helsevesen, høgskole og politi. I forhold til Hardanger og Ryfylke har Haugalandet felles interesser innenfor overordnet samferdsel og energisektoren, mens en i forhold til Stavangerregionen i tillegg har fellesskap innenfor petro-maritim sektor. Haugalandet er en del av både Rogaland og Hordaland fylker og er avhengig av et nært samarbeid i begge retninger. Fylkeskommunene og storbyregionene er tyngdepunkter i den regionale utviklingen på Sørvestlandet, og befolkningsmessig og økonomisk er veksten sterkest i disse områdene. Muligheter og utfordringer Sørvestlandet er i ferd med å bli mer integrert enn tidligere ved at reisetider reduseres og offentlige og private samarbeid styrkes. Nye kommunikasjonsformer, nye samferdselsprosjekter, sammenbinding av bo- og arbeidsregioner, fellesskap i næringsstrukturer og på andre arenaer, gjør samhandlingen i landsdelen stadig tettere og viktigere. For Haugalandet representerer dette store muligheter, men også utfordringer. Sentralisering rundt byområdene, og mest rundt de største byene, gjør at det blir viktigere enn før for Haugalandet å finne sin plass i aksen mellom Stavanger og Bergen - på grensen mellom Rogaland og Hordaland fylker. Dette innebærer at regionen både bør arbeide for å utvikle egne fortrinn, og samtidig søke samarbeid på områder der Haugalandet inngår i en større sammenheng. Utredningsbehov c. Det skal lages en utredning som belyser sannsynlige regionale og lokale konsekvenser på Haugalandet av nye samferdselsprosjekter, sentralisering, næringsutvikling mv. på Vestlandet (tettere integrasjon). d. Det skal gjøres en vurdering av Haugalandets posisjon, utfordringer, muligheter og framtidige rolle, basert på gjennomførte studier. Vurderingen skal også omfatte behov for samhandling internt og eksternt, for samarbeidspartnere og for operativ organisering. Figur 3.3. Sentralisering og regionforstørring gjør at den regionale utviklingen på Sørvestlandet i større grad konsentreres rundt de tre byområdene. Ill.: Berrefjord og Thomassen AS. 12 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

13 3.3. Kommunenes ulike roller i regionen Muligheter og utfordringer Tilsvarende som Haugalandet har behov for å definere egen rolle i en større sammenheng på Vestlandet, er det viktig at en innad på Haugalandet har en forståelse av de ulike kommunenes roller i fellesskapet. Kommunene har ulikheter i forhold til geografisk størrelse og beliggenhet, sentralitet, befolkning, næringsliv, kulturliv mv. Når kommunene er seg bevisst sine fortrinn og utvikler disse, kan dette komme helheten til gode. Det handler blant annet om å være rause med hverandre, unne hverandre fremgang (kommentar fra felles formannskapsmøte februar 2008). Tydelige byer som kan tilby attraktive sentra, et spekter av service og kultur, og gode stedskvaliteter, regnes normalt å være en styrke i konkurransen om næringsetableringer, bosetting og turisme også for byens omland. Mellom Stavanger og Bergen har Haugesund en klar posisjon som regionsenter som følge av bymessig bebyggelse, lokalisering av offentlige og private servicefunksjoner, innpendling (8.000 pers.) og detaljhandel (2/3 av omfanget på Haugalandet). Det er imidlertid i mindre grad tydeliggjort hva denne posisjonen innebærer i relasjon til omlandet, hva som må til for å utvikle posisjonen videre, og hvordan regionen som helhet kan dra Figur 3.4. Haugesund er regionsenter på Haugalandet Foto: Øyvind Sætre. nytte av den. (Med Haugesund byområde forstås her den sammenhengende bebyggelsen i Haugesund og Karmøy kommuner.) Videre inngår Haugesund i en struktur med småbyer og tettsteder ellers i regionen. Selv om disse har fordeler gjennom et sterkt regionsenter, vil de også på enkelte områder stå i en konkurransesituasjon til Haugesund. Det er i liten grad tydeliggjort på hvilke områder byer og tettsteder i regionen konkurrerer og fortsatt bør gjøre det, og hvor de eventuelt har fordeler av et tettere samarbeid. De forskjellige kommunene i regionen har ulike fortrinn som de ønsker å videreutvikle, og hvor det kan være fordelaktig med forankring i en regional plan. For eksempel har Tysvær kommune ambisjoner om å utnytte sin beliggenhet til å utvikle et sterkere kommunesenter og betydelige næringsområder. Tilsvarende ønsker Bokn kommune å utnytte sin framtidige nærhet til Stavangerregionen. Både Vindafjord og Etne løfter fram mulighetene for næringsetableringer i indre deler av regionen, Sveio ser sin beliggenhet mellom Haugalandet og Sunnhordland som strategisk for næringsetableringer, Sauda ser på seg som fritidskommune, der turisme og hyttebygging er sentralt, og Utsira har ambisjoner om å bli et 0-utslippssamfunn. Felles for disse utviklingsprosjektene, er at de kan ha regional betydning og gi fordeler utover egen kommune. Ved å se dem i en regional sammenheng, kan det muligens bli lettere å få aksept og gjennomslag for en slik utvikling. Utredningsbehov e. Det skal gjennomføres en kartlegging av omlandskommunenes forventninger til regionsenteret Haugesund og dets funksjoner, og byens behov for støtte i regionen for å fylle denne rollen. Videre skal det vurderes betydningen for regionen av et urbant sentrum i Haugesund med hensyn til synlighet, attraktivitet, rekruttering og etableringer. Konsekvenser i forhold til funksjonslokalisering, senterutvikling, bypolitikk, samferdsel m.v. skal identifiseres. f. Det skal gjennomføres en prosess for å synliggjøre hvordan de ulike delene av regionen kan bidra konstruktivt til å utfylle hverandre, for sammen å styrke regionen. De enkelte kommunenes fortrinn og forventninger om framtidige roller i regionen skal kartlegges. Prosessen skal tilrettelegges av planorganisasjonen, og ellers involvere Haugalandrådet og kommunenes politiske organer. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 13

14 3.4. Befolkningsutvikling Ved utgangen av første kvartal 2010 hadde Haugalandet innbyggere. Befolkningsveksten har de siste ti år vært på ca 7 %. Veksten har vært høy i Tysvær, Haugesund, Sveio, Karmøy og Bokn. Vindafjord og Etne har hatt ganske stabile folketall, mens Sauda og Utsira har opplevd tilbakegang. Folketilveksten på Haugalandet har variert en del gjennom de siste tiårene. Mens fødselsoverskuddet har ligget ganske stabilt mellom ca 400 og 500, har netto innvandring fra andre land variert betydelig. Særlig etter 2006 har innvandringen vært høy og utgjort den klart største delen av folketilveksten. Folketilveksten til regionen viser for øvrig sterk korrelasjon med investeringsnivået på norsk sokkel. Befolkning 2010 Endring Haugesund ,8 % Sauda ,2 % Bokn 837 5,4 % Tysvær ,1 % Karmøy ,7 % Utsira ,4 % Vindafjord ,8 % Etne ,9 % Sveio ,5 % SUM ,0 % Figur 3.5. Antall innbyggere i kommunene på Haugalandet, og endring siden Data: SSB Ulike prognoser viser ulike nivåer for framtidig innbyggertall på Haugalandet. Med utgangspunkt i de siste årenes høye innvandring, ligger prognosene i dag høyere enn for noen år tilbake. SSB sin siste middelprognose (SSB MMMM) indikerer en befolkning på Haugalandet på nærmere i 2030, mens fylkeskommunens prognoser fra 2002 stoppet på ca Det er imidlertid betydelig usikkerhet rundt disse vurderingene, ikke minst med hensyn til framtidig innvandring og eventuelle konsekvenser av Rogfast. En nærmere analyse av disse faktorene vil legge grunnlag for dimensjonering av arealbehov og kapasitetsbehovet i transportsystemene i regional plan. Utredningsbehov Folketilvekst (3-års gjennomsnitt) Netto innvandring Fødselsoverskudd Netto innflytting (innenlands + innvandring) Netto innflytting (innenlands) Figur 3.6. Folketilvekst på Haugalandet (3-års gjennomsnitt). Tilveksten er en sum av innvandring, fødselsoverskudd og innflytting SSB HHMH SSB MMMM SSB MM00 FDP 2002 Observert utvikling Figur 3.7. Basert på ulike nivåer for forventet fruktbarhet, dødelighet, innvandring og innenlandsk flytting, gir de enkelte befolkningsprognosene svært ulike resultat. g. Det skal gjøres en utredning av forventet befolkningsutvikling på Haugalandet (ulike scenarier), basert på lokale/regionale forhold mht. fruktbarhet/dødelighet, innenlandsk flytting, og inn-/utvandring. Utredningen skal ha hovedfokus på perioden fram til 2030, men også gi antydninger for videre utvikling. Som grunnlag skal det gjøres en nærmere vurdering av årsaker til flytting og innvandring til regionen, og hvordan disse årsaksfaktorer kan forventes å variere framover. Utredningen skal se på utviklingen i regionen som helhet, men også antyde forskjeller mellom kommunene. 14 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

15 4. NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING Flere offentlige aktører arbeider med nærings- og kompetanseutvikling på Haugalandet. Flere etater i hver av kommunene og fylkeskommunene er involvert, og også stiftelser og statlige institusjoner er sentrale. Flere av de offentlige aktørene samarbeider tett med det private næringslivet i plan- og gjennomføringsfaser. Det kan likevel være en utfordring å løfte ordentlig fram de mulighetene og utfordringene som Haugalandet som region står overfor med hensyn til næring og kompetanse, ettersom både kommunale og private aktører hver for seg kan ha en smalere avgrensning i tema og/eller geografi. For tiden foregår det flere plan- og strategiarbeider innenfor nærings- og kompetanseområdet på Haugalandet. Mange av disse kommer til å gi verdifulle innspill til Regional plan Haugalandet mot 2050 og til andre regionale planer, men ikke alle har kommet så langt i prosessen at disse innspillene foreligger allerede nå. Underveis i arbeidet med regional plan vil det derfor bli nødvendig med en nærmere gjennomgang av hva som skal håndteres i planer for den enkelte kommune/aktør, og hva det er naturlig å arbeide med på innenfor rammene av Haugalalandet, eller videre på fylkesnivå. Formål (foreløpig) Næringslivet på Haugalandet skal framstå som robust og omstillingsdyktig, preget av høy faglig styrke og evne til innovasjon, og med arbeidstakere som trives på jobben. Samarbeidet innen undervisningsbransjen, og mellom undervisning, forskning og næringsliv er tett og styrker rekruttering og kompetanseheving til det regionale næringslivet Næringsutvikling Gjeldende planer Gjeldende fylkesdelplan for Haugalandet har ikke noe eget kapittel om næringsutvikling. Derimot legger de regionale utviklingsprogrammene og fylkesplanene både i Rogaland og Hordaland fylkeskommuner grunnlag for regional næringsutvikling. Disse planene viser betydelig grad av sammenfall når det gjelder prioritering av satsingsområder: Plan Visjon Prioriterte tema Regional plan for næring i Rogaland (planprogram) RUP Hordaland 2010 Rogaland verdier, vilje og vekst Sammen skaper vi: et åpent, nyskapende og spennende fylke. et kunnskapssøkende og lærevillig fylke. et fylke med miljøvennlig og effektiv transport. et enda bedre Rogaland å bo i. Hordaland skal vere mellom dei mest innovative regionane i Europa i næringar der fylket har særlege føremoner med vekt på lønsemd, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling. Kompetanseutvikling Innovasjon Transport og kommunikasjon Ressurs- og arealforvaltning Virkemiddelapparatet Næringsklynger (energi, maritimt, mat, kultur/opplevelse) Næringsretta kompetanse Entreprenørskap og innovasjon Internasjonalisering Livskraftige lokalsamfunn Næringar med særlege føremonar (energi, marint, maritimt, reiseliv, kulturnæringar) Figur 4.1. Sammenstilling av visjoner og prioriterte tema fra Regional plan for næring i Rogaland (planprogram) og RUP Hordaland. (Rogalands-visjonen er hentet fra Fylkesplan for Rogaland). I tillegg til RUP og fylkesplanen, har Rogaland fylkeskommune startet opp arbeidet med en egen regional plan for næring. Hordaland fylkeskommune har signalisert at de vil gjøre det samme. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 15

16 Status og utviklingstrekk På Haugalandet er det bransjene helse/sosial, industri og handel som sysselsetter flest, med til sammen ca 55 % av arbeidstakerne. I forhold til landet for øvrig, har Haugalandet særlig høy sysselsetting innenfor industrien, og tilsvarende lavere sysselsetting i forretningsmessig tjenesteyting og offentlig administrasjon. Blant kommunene har Tysvær, Sauda og Karmøy høy andel industriarbeidsplasser, mens Etne, Sveio og Vindafjord har mange i primærnæringene. Haugesund har særlig høy andel arbeidstakere innen maritim virksomhet.. I perioden , er det innenfor helse/sosial, forretningsmessig tjenesteyting og bygg/anlegg vært stor økning i sysselsettingen ( %), mens offentlig administrasjon og primærnæringene har gått tilbake ( %). Industrien har også hatt økt sysselsetting i regionen, til forskjell fra landet for øvrig. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,3 3,5 3,0 3,2 3,3 3,0 3,1 3,5 3,4 6,3 4,5 4,5 7,7 6,8 7,5 8,3 6,6 5,5 7,0 7,4 7,5 7,8 14,2 13,1 15,2 13,7 14,8 12,8 19,3 17,0 20,3 Norge Rogaland Haugalandet 21,7 20, Figur 4.2. Prosentvis fordeling av arbeidsplassene på hovednæringer for Haugalandet, Rogaland og Norge (2007). Kilde: Haugaland Vekst/Telemarksforskning Fitjar Stord Mekaniske Vik Offshore 6 4 Wartsila Sandvik verksted Westcon Leirvik Løftetekn. MT 1 Eidesvik 3 7 Offshore Killingøy Petrotech. PRS-base 7 7 Det Norske 6 RESQ Veritas 6 SubSea 7 7 Kystdesign QPC DeepOcean Hagland Imenco Shipping 9 6 Kyst- 1 Østensjø DeepWell verket Rederi 6 RUE Caiano Haugaland Polytec Aibel 4 HMS 8 8 Karmsund HSH videreg. skole 9 Sjøfarts 6 Bauer-Nilsen direktoratet Aarbakke 1 Knutsen OAS 8 6 Marine Hydro 3 aluminium Gassco 6 Storesund 5 6 Karmøy Karmsund Marine Winch Maritime Grenland Solstad Group Offshore Steinsvik Fabricom 4 Omega 5 Aker Westcon Stord 88 km Statoil Jakob AF Kårstø Hatteland Decom Display Haugalandet og Sunnhordland har i fellesskap en meget sterk klynge av virksomheter innenfor olje/gass og maritim virksomhet, ofte kalt den petromaritime klyngen. Klyngen består av ca 180 aktører innen shipping, verftsindustri, finans, megling, med underleverandører og konsulenter. Til sammen omsatte de for ca 34 mrd. kroner i 2009 og hadde over ansatte, noe som utgjør 25 % av arbeidsplassene i de aktuelle kommunene (20 % i hele Haugaland og Sunnhordland). Figur 4.3. Aktører i den petro-maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland. Ill.: Maritimt Forum. NHO har i flere år fått utarbeidet NæringsNM for regioner og kommuner, basert på måling av etableringsfrekvens, lønnsomhet, vekst i omsetning/verdiskaping, og næringstetthet. Rangeringen av Haugalandet blant 83 regioner har vært ganske varierende, særlig på grunn av svingninger i målt lønnsomhet og omsetningsvekst. Både i 2002, 2007 og 2008 lå Haugalandet likevel blant topp 10. Næringstettheten i regionen er jevnt høy, og omfanget av nyetableringer holder også et ganske høyt nivå. Blant kommunene har både Haugesund, Vindafjord og Tysvær ligget jevnt høyt på statistikken NæringsNM Næringstetthet Etableringer Lønnsomhet Vekst Figur 4.4. Haugalandets rangering på delindeksene i NæringsNM Ill.: Telemarksforskning Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

17 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Norge Haugalandet Hordaland Rogaland Figur 4.5. Arbeidsledighet på Haugalandet, i fylkene og nasjonalt 2005 mai Data: SSB. Samlet har Haugalandet hatt en sterk økning i antall arbeidsplasser de senere årene, både i offentlig og privat sektor. Arbeidsledigheten har ligget tilsvarende lavt helt ned på 1,4 %. I 2009 økte ledigheten igjen, og er i 2010 oppe på 2,7 %, tilsvarende som landsgjennomsnittet. Innenfor landbruket har det gjennom flere år pågått en strukturrasjonalisering, noe som har gitt færre heltids aktive bønder på Haugalandet, ikke minst på Bokn, i Vindafjord og i Tysvær. Det har også vært en nedgang i antall bruk, blant annet innen melkeproduksjon. Arealet av fulldyrket jord har også gått noe ned (ca 1 % i året siste ti år), mens beitetearealet har økt tilsvarende. Muligheter og utfordringer Figur 4.6. Ytre deler av Haugalandet er enkelt vurdert å ha moderat sårbarhet i næringslivet, mens indre deler kommer dårligere ut. Ill.: Hordaland fylkeskommune. Utviklingen på Haugalandet har de senere år hatt nær sammenheng med aktiviteten på norsk sokkel. Prognoser tilsier at aktiviteten de nærmeste par tiårene vil være relativt høy, men at det er usikkerheter knyttet til framtidige funn og økt utvinning av eksisterende funn. Etter den tid forventer en avtrappende virksomhet, ut fra det som er kjent i dag. Tilsvarende viser Gasscos prognoser en nedtrapping av gassleveransene til Kårstø. Eksponering mot internasjonal konkurranse og strengere rammebetingelser gjør at deler av næringslivet på Haugalandet kan ha en sårbarhet i møte med framtida. Haugalandrådet har fått utarbeidet en enkel vurdering av sårbarheten ut fra pendlingssammenhenger, sysselsetting i vareproduserende næringer og industri, befolkningsutvikling, utdanningsnivå og bedriftsvekst. Etne og Vindafjord kommer her dårlig ut på grunn av mye vareproduksjon, lav utdanning og lav bedriftsvekst. Ytre deler av regionen kommer bedre ut, men får ikke full score på grunn av storindustri og moderat bedriftsvekst. Det er imidlertid mange nyanser som ikke fanges opp av disse vurderingene. Den petro-maritime klyngen på Haugalandet har ord på seg for å være omstillingsdyktig. Samarbeid om internasjonalisering, innovasjon, videreutvikling av kompetansesystem og infrastruktur, og forutsigbare rammebetingelser, vil antagelig være stikkord i utvikling av virksomheten. Figur 4.7. Langsiktig utviklingsbane for petroleumsressurser, basert på Oljedirektoratets anslag for ressurser på norsk sokkel. Kilde: St. meld. nr. 38 ( ). Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 17

18 Figur 4.8. Hywind er verdens første fullskala flytende vindmølle. Bilde: Statoil. Aktører knyttet til energibransjen på Haugalandet, deriblant Gassco og Statoil, utgjør sterke kompetansemiljøer sammen med sine leverandører og institusjoner. I den videre utviklingen av bransjen vil det være viktig å utnytte potensialet som ligger i eksisterende institusjoner og å utvikle sentrale lokaliteter som MET-senter og Utsira-formasjonen. Kompetanseutvikling på ulike nivåer og kompetanseoverføring til nye næringer/ forretningsområder vil stå sentralt. I tillegg vil det ha stor betydning å oppnå forutsigbare rammebetingelser. For å møte disse utfordringene, vil det være behov for et samarbeid på tvers av sektorer og regioner. På næringssektoren er det et stort omfang av offentlige aktører og private sammenslutninger i Rogaland og Hordaland som legger planer og strategier for framtida, men disse synes ikke alltid å være like godt koordinert. Dels kan dette ha bakgrunn i manglende kjennskap og tradisjoner for samarbeid, dels kan det også skyldes et spørsmål om styring og profilering. I takt med at viktige deler av næringslivet internasjonaliseres, er det et spørsmål om Haugalandet og hele Vestandet vil være tjent med en sterkere koordinering av strategiske ressurser og kompetanse. Aktører Planer Rogaland fylkeskommune Regional plan for næring (kommer) Fylkesplan og RUP Hordaland fylkeskommune Regional plan for næring (kommer) Fylkesplan og RUP Kommunene Kommunale næringsplaner Interkommunale og kommunale samarbeid med til dels egne planer og strategier Omstillingsarbeid/SNU Figur 4.9. Figuren viser de viktigste offentlige planer og strategier for næringsutvikling som direkte berører kommunene på Haugalandet. I tillegg kommer strategier i naboregioner og innen privat sektor. Utredningsbehov a. I samarbeid med næringslivet skal det gjøres en nærmere utredning av næringsmessig sårbarhet i regionen, og en samlet oppstilling av langsiktige framtidsutsikter og muligheter for framtidig utvikling innen næringer som er utsatte og/eller store i regionen. Utredningen skal legge grunnlag for prioritering av tiltak til handlingsprogrammet i planen, og deriblant peke på områder som kan være aktuelle for et bredere strategisk samarbeid innenfor og på tvers av regioner. b. Det skal samles eksisterende materiale og gjennomføres en kartlegging av strukturen innen landbruk og fiskeri/oppdrett i regionen og endringer i denne, inkludert andre næringer som har sitt grunnlag i landbruket. Endring i antall gardsbruk, driftsformer og sysselsatte skal tallfestes. Arbeidet må koordineres i forhold til Regionalplan for landbruk i Rogaland. Den pågående rulleringen av kommunale næringsplaner i flere av kommunene på Haugalandet vil kunne gi innspill som det er hensiktsmessig å ta videre innenfor rammene av Regional plan Haugalandet mot Eventuelt videre behov for utredninger avventes til disse innspillene har kommet inn. 18 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

19 4.2. Kompetanseutvikling Status og utviklingstrekk Haugalandet har lavere andel arbeidstakere med universitets-/høgskoleutdanning enn landet for øvrig, og tilsvarende høyere andel arbeidstakere med videregående skole som høyeste utdanning. Det er storbyregionene som har spesielt høy andel høyere utdanning, slik at Haugalandet likevel er rangert som nr 29 blant landets 83 regioner når det gjelder høyere utdanning i næringslivet. Næringsstrukturen på Haugalandet tilsier et større behov for fagarbeidere enn gjennomsnittlig, noe som også reflekteres ved at en høyere andel elever i videregående skole avlegger fagprøver. Med utgangspunkt i at Haugalandet har store anlegg og aktører innen næringene olje/gass, maritimt og metallindustri, finnes det i regionen unik kompetanse på mange felt. Regionen vurderes bl.a. å ha kjernekompetanse innen feltene prosessering av gass, drift og Figur Andel av befolkningen med forkjellig utdanningsnivå i Norge og på Haugalandet. Ill.: Haugaland Vekst/ Telemarksforskning. vedlikehold av gassprosessanlegg, transport av gass, rørledningsdrift, sjømannskunnskap, operasjons- og maskinteknikk, modifikasjon av anlegg i drift, bygging og installasjon av store prosjekter, engineering, metallproduksjon og videreforedling, maskinering m.v. Høgskolen Stord-Haugesund er en viktig kompetanseinstitusjon i regionen. Høgskolen tilbyr utdanning innen blant annet sykepleie, lærerfag, ingeniørfag (flere disipliner), maritime fag, økonomi/administrasjon, sikkerhet m.v. Samlet har høgskolen ca 260 ansatte og ca studenter årlig. Innen etter- og videreutdanning har HSH de senere år hatt et nært samarbeid med næringslivet. Figur Høgskolebygget i Haugesund. Også AOF Haugaland er store på etter- og videreutdanning for voksne i regionen og har ca 80 lærere som kan tilby kurs innenfor grunnskole, studiekompetanse, IKT, fagopplæring mv. Sju av kommunene på Haugalandet samarbeider gjennom Haugaland Skole-Arbeidsliv (HSA) om å gi elevene på ungdomsskolene økt forståelse for arbeidslivet og bedre forutsetninger for å velge videre utdanning og jobb. HSA samler jevnlig skolenes rådgivere, tilrettelegger materiell/systemer/prosjekter, arrangerer temadager og yrkesmesser m.v. HSA samarbeider igjen tett med Karrieresenter Rogaland, som tilbyr utdannings- og karriereveiledning, og Ungt Entreprenørskap, som arbeider for å fremme forståelse i skolen for nyskaping, kreativitet og samarbeid.. Figur Yrkesmesse i Håvikhallen. Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram 19

20 Muligheter og utfordringer Haugalandet har en forholdsvis høy andel unge som velger fagutdanning, og etterspørselen etter fagutdannet arbeidskraft forventes å stige innen mange bransjer framover. Samtidig har kravet til teoretisk kunnskap økt de senere år for alle utdanningsretninger. Ulike skoler har valgt ulike måter å praktisere de nye læringsreformene på, og økt erfaringsutveksling på dette området kan være et bidrag til å oppnå en bedre tilpasset utdanning. Generelt ser det ut til at kompetansekrav og spesialisering er økende innen både offentlig sektor og privat næringsliv. Dette kan gi utdanningsinstitusjonene økt betydning, men også utfordringer i forhold til både økonomi og å inneha tilstrekkelig tunge og robuste fagmiljøer. For Høgskolen Stord- Haugesund kan det derfor være aktuelt både å innlede samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og videreutvikle samarbeidet en har med regionens næringsliv. Det siste året har høgskolen vært i dialog med både Høgskolen i Bergen og Universitetet i Stavanger om muligheter for forpliktende samarbeid. For Haugalandet er det viktig at høgskolen utvikler seg på en slik måte at forankringen, tilstedeværelsen og studietilbudet i regionen blir styrket. For utdanningsinstitusjonene kan det samtidig være vanskelig å vite hvilken utdanning de bør tilby, ut fra hva morgendagens samfunn vil ha behov for av kompetanse. For institusjoner med stor grad av lokale studenter, er det særlig viktig at tilbudet står i forhold til hva som forventes å bli etterspurt av arbeidskraft. Det vil også være en fordel at studietilbud og ressursbruk i best mulig grad koordineres mellom ulike utdanningsinstitusjoner innen regionen og på tvers av regioner. Det forventes at offentlig sektor vil stå overfor betydelige utfordringer med å rekruttere tilstrekkelige personell innenfor en del bransjer, deriblant skole, barnehage og helse. Det har betydning for den lokale rekrutteringen av det opprettholdes et lokalt og godt utdanningstilbud på disse områdene. Utredningsbehov c. Det skal gjøres en vurdering av langsiktige kompetansebehov innen de største bransjene i regionen og innen offentlig sektor, sammenlignet med forventet rekruttering til disse bransjene. Kompetanse-arbeidsplasser som kan være attraktive for kvinner skal vurderes spesielt. d. I samarbeid med næringslivet og utdanningsinstitusjonene i regionen, skal det gjøres en vurdering av behov og muligheter for en videre utvikling av samarbeidet mellom institusjoner på samme nivå, på forskjellig nivå, og mellom utdanning og næringsliv. Kommunenes og fylkeskommunenes roller og ansvar skal belyses spesielt. e. Det skal gjøres en vurdering av hvordan offentlige aktører kan bidra til å styrke eksisterende private og/eller offentlige kompetansemiljøer i regionen gjennom samhandling, arenaer o.a. Den pågående rulleringen av kommunale næringsplaner i flere av kommunene på Haugalandet vil kunne gi innspill som det er hensiktsmessig å ta videre innenfor rammene av Regional plan Haugalandet mot Videre behov for utredninger avventes til disse innspillene har kommet inn. 20 Regional plan Haugalandet mot 2050 forslag til planprogram

FORSLAG TIL PLANPROGRAM. VERSJON 23. SEPTEMBER 2010. REGIONAL PLAN HAUGALANDET MOT 2050

FORSLAG TIL PLANPROGRAM. VERSJON 23. SEPTEMBER 2010. REGIONAL PLAN HAUGALANDET MOT 2050 FORSLAG TIL PLANPROGRAM. VERSJON 23. SEPTEMBER 2010. REGIONAL PLAN HAUGALANDET MOT 2050 Forsidefoto: Tom Haga, Tove V. Bråthen (Vestfoto), Geir Øyvind Gismervik (Fotogen), Terje Rakke (Nordic Life) og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET.

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. FORSLAG TIL PLANPROGRAM. VERSJON 17. FEBRUAR 2011. Forsidefoto: Tom Haga, Terje Rakke (Nordic Life), Geir Øyvind Gismervik (Fotogen) og Nils J. Tollefsen.

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET.

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET. FORSLAG TIL PLANPROGRAM. KORTVERSJON. Forsidefoto: Tom Haga, Terje Rakke (Nordic Life), Geir Øyvind Gismervik (Fotogen) og Nils J. Tollefsen. Baksidefoto:

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Plankonferanse Haugalandet 17. februar 2014. Bernt Østnor, rådgiver Rogaland fylkeskommune Hva er fylkesdelplan/regional plan? Regionalt koordinerte

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens

1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens VEDLEGG 1. Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens utviklingsprogram for byregioner,

Detaljer

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015 Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune 21.5.2015 Fakta om Rendalen 3172 kvkm 2 1887 innbyggere (per 31.3.2015), (0,6

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer