Statusbilde for Kvæfjord kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusbilde for Kvæfjord kommune"

Transkript

1 Statusbilde for Kvæfjord kommune UTKAST til høring pr

2 Innhold Forord. 4 Sammendrag Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner. 13 Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter 24 Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Organisasjonskart Interkommunalt samarbeid Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Fastlege- og legevaktordning Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Psykisk helsearbeid og rusarbeid Samhandlingsreformen 54 2

3 3.8 Landbruk Tekniske tjenester Kultur og kirke 63 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver 64 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse Kilder 79 Vedlegg. 80 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur 80 Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller. 84 Oversikt over lokale bakgrunnsdokumenter 84 3

4 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. 4

5 Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I denne sammenheng har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. I tillegg til ovennevnte mal og statistikker vil Fylkesmannen bidra med en kort vurdering av vårt syn på kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold vil gi kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av malen og statistikk. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette. 5

6 Statusbildet er utarbeidet av administrasjonen i Kvæfjord kommune basert på mal fra Fylkesmannen i Troms. Skrift merket med rødt er statistikk eller vurderinger som Fylkesmannen har lagt eller vil legge inn i dokumentet. Tekst i vanlig svart skrift er spørsmål og problemstillinger som Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør ta stilling til i statusanalysen. Tekst i blå skrift er overskrifter og tekst til tabeller, lagt inn i av Fylkesmannen. Tekst i grønn skrift er kommunens egne beskrivelser og vurderinger. Ved den administrative utarbeidelsen av statusbildet har vi satt pris på initiativet fra Fylkesmannen i Troms, som har vært arbeidsbesparende for kommunen. Malen har gitt en struktur på statusbildet som også blir hensiktsmessig når kommunene som vurderer sammenslåing skal utarbeide felles status-, utfordrings- og mulighetsbilde. Det har vært lærerikt og interessant å arbeide organisatorisk med utarbeidelse av statusbildet. Administrasjonssjefen legger til grunn at statusbildet skal brukes som grunnlag for intern læring og forbedring, uavhengig av utfallet av kommunereformprosessen. Sammendrag Oppsummering av rapportens hovedkonklusjoner. De største utfordringene Kvæfjord kommune har i dag, er de store pågående omstillingsprosesser knyttet til vertskommunefunksjonen for utviklingshemmede fra hele Nord-Norge som var bosatt på Trastad Gård og langvarige økonomiske konsekvensene av dette, særskilt pensjonsforpliktelsene. Kommunen har fra ansvarsreformen (HVPU-reformen) i 1991, og må i mange år fremover, kontinuerlig tilpasset tjenesteproduksjonen til endrede behov og inntektsforutsetninger. I 2015 utgjør denne delen av tjenesteproduksjonen og inntekter fra det særskilte vertskommunetilskuddet over 100 millioner kroner, noe som tilsvarer mer enn en 1/4 av kommunens aktivitetsomfang. Tjenesteproduksjonen til disse vertskommuneoppgavene utgjør rundt 200 arbeidsplasser. Lokalpolitisk styring skjer i Kvæfjord på overordnet nivå, hvor detaljstyring er delegert til administrasjonssjefen via omfattende og lovhjemlede delegeringsbestemmelser. Denne rapporten er en beskrivelse og vurdering av dagens situasjon og status for Kvæfjord kommune, noe som innebærer status ut fra dagens rammeforutsetninger for kommunal drift. Rapporten tar ikke for seg hvilken betydning eventuelle endringer i inntektssystemet kan få for Kvæfjord kommune. Rapporten drøfter heller ikke hvilke konsekvenser overføringer av nye oppgaver til kommunene kan få. 6

7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 Figur 1: Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til 2040 Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Alternativet MMMM er også brukt av Kvæfjord kommune i økonomiplanen over flere år. Utviklingstallene påvirkes av overføringen av Godfjord til Sortland i 2000 (minus 102 personer), mottaksdriften og avviklingen av institusjonsdriften ved Trastad Gård. Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling Tabell 1Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden

8 Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -93 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 727 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -790 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 2: Befolkningsendringer Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) Netto innenlandsk flytting (3. kv.) Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet 58 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) -5 Tabell 3: Befolkningsendringer Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden

9 Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Befolkningssammensetning Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger. Figur 3: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall 9

10 Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. Figur 4: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år 10

11 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Kommunen er delt inn i 2 delområder: Kvæfjord vestre og Kvæfjord østre. Kart 1: Delområder i kommunen Tabell 4 viser befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen fra 2000 til Kvæfjord vestre Kvæfjord østre Borkenes Resten av kommunen Hele kommunen Endring ,9 % ,5 % ,6 % -10,0 % -5,5 % Endring ,8 % 68 2,4 % ,8 % 1,0 % 1,9 % Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen 1.4 Flyttemønster Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , både totalt og internt i regionen. 11

12 Totalt for årene sett under ett Kommune Endring i Nettoinnflytting folketallet Innflytting Utflytting Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Lødingen Tjeldsund Evenes SUM Internt i regionen for årene sett under ett Innflytting Andel av total innflytting fra kommuner i Utflytting Nettoinnflytting regionen Andel av total utflytting til kommuner i regionen 21 % 53 % 46 % 36 % 17 % 27 % 16 % 15 % 46 % 24 % 27 % 17 % 42 % 40 % 36 % 16 % 17 % 12 % 13 % 39 % 24 % 22 % Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen Tabellen viser at det samlet sett har vært netto utflytting fra kommunen i perioden % av all innflytting til kommunen har vært fra andre kommuner i regionen og 42 % av all utflytting fra kommunen i perioden har vært til andre kommuner i regionen. 1.5 Levekår Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen. Andel enslige forsørgere med Andel skilte og stønad fra separerte år folketrygden Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms 9,9 % 10,1 % 11,0 % 10,5 % Andel uføreandel enslige pensjonister 16- innbyggere 80 år og Andel innvandrer66 år over befolkning 2,7 % 2,0 % 1,7 % 2,0 % 13,9 % 9,5 % 8,8 % 12,0 % 62,5 % 68,5 % 65,8 % 75,3 % 10,1 % 9,2 % 14,9 % 8,5 % Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 11,5 % 7,9 % 14,6 % 8,7 % Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 En høyere andel uførepensjonister i Kvæfjord henger sammen med ansvarsreformen av Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Grunnskolenivå Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms 33,6 31,2 27,9 30,5 Universitets- og Videregående skole- høgskolenivå nivå (kort og lang) 43,6 39,8 41,7 42,8 22,8 29,0 30,4 26,6 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere år) Folkehelseprofil: 12

13 1.6 Avstander og kommunikasjoner Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet uten Oslo Reisetid til kommunesenteret (min.) 6,5 21,2 7,4 8,5 7,6 9,3 12,3 16,9 7,5 3,3 5,8 4,9 14,0 4,3 5,2 17,3 23,7 10,6 11,9 15,1 36,4 16,9 12,6 17,5 9,4 9,0 19,7 10,0 7,3 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 13

14 Tabellen under viser reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen. Kommune Harstad Kvæfjord Skånland 22 Harstad Kvæfjord 22 Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Lødingen Tjeldsund Evenes Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Lødingen Tjeldsund Evenes Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) 14

15 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 Brutto driftsinntekter 2013 er 379,3 mill. kr. Frie inntekter 2013 er 183,1 mill. kr. Kvæfjord kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 3 % høyere enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 19,4 % høyere enn landsgjennomsnittet). Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Kvæfjord Landet uten Oslo Troms Sør-Troms Brukerbetalinger 3,0 % 3,9 % 4,2 % 3,9 % Andre salgs- og leieinntekter 5,8 % 10,4 % 10,4 % 9,0 % Overføringer med krav til motytelse 12,6 % 13,6 % 15,6 % 16,2 % Rammetilskudd 34,1 % 32,8 % 36,7 % 37,6 % Andre statlige overføringer 30,3 % 2,9 % 3,7 % 7,3 % 0,0 % 0,5 % 0,3 % 0,3 % Andre overføringer Skatt på inntekt og formue 14,2 % 32,7 % 26,2 % 23,3 % Eiendomsskatt 0,0 % 2,8 % 2,8 % 2,4 % Andre direkte og indirekte skatter 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Forklaring til tabell 10: «Andre statlige overføringer» er vertskommunetilskuddet tilknyttet ansvarsreformen. Vi ser at Kvæfjord her skiller seg markant ut fra andre kommuner ved at vi har et så stort vertskommunetilskudd; i 2015 på over 100 mill kr. Dette har også til direkte effekt at andre tilskudd fremstår som prosentvis lavere enn gjennomsnittstall for andre kommuner. Det samme forholdet gjelder for kostnadssiden når vi sammenligner Kvæfjord med andre kommuner, og da med høyere prosentvise kostnader til pleie- og omsorg. Etter at denne rapporten ble skrevet av Fylkesmannen har Kvæfjord kommune avlagt regnskap for 2014: 15

16 - Brutto driftsinntekt i 2014 er 385,7 mill kr. - Frie inntekter i 2014 er 190,6 mill kr. Det er ingen store endringer i prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter i 2014 i forhold til I den videre redegjørelsen vil vi henvise til Kommunebarometeret som årlig utgis av Kommunal Rapport. Barometeret gir karakter på mange delområder innenfor kommuneøkonomi, der 1 er dårligst og 6 er best. Deretter rangeres alle kommunene i landet. En rangering innebærer at det finnes andre kommuner som gjør det bedre på akkurat det området, men ikke nødvendigvis at kvaliteten på tjenesten er dårlig. Figur 6 viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet. Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Kvæfjord kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 67,9 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 93,6 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. 16

17 Utgifter 2013 fordeling pr sektor Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 Økonomisk soliditet netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. For årene er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av 17

18 investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Som vi ser av figuren var netto driftsresultat i 2013 negativt, og ½ % av brutto driftsinntekter. I 2014 økte netto driftsresultat litt, og endte på 0,2 % av brutto driftsinntekter. Trenden fra 2012 og frem til siste årsskifte er stigende. På bakgrunn av dette har Kvæfjord kommune endret karakter fra 1,6 til 1,7 i kommunebarometeret på området driftsresultat siste år, rangert som kommune nr 324 i landet. Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld. Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Netto lånegjeld er i Kvæfjord blitt litt lavere fra 2013 til 2014, og karakteren i Kommunebarometeret har gått fra 5,3 til 5,4. Vi er rangert som nr 41 i landet på (lav) netto lånegjeld. Investeringer i 2014 utgjorde 1,3 % av brutto driftsinntekter, noe som gir Kvæfjord kommune 1.plass i landet på det området med karakteren 6,0. Lav lånegjeld og lavt investeringsnivå henger sammen med høye pensjonsforpliktelser, via nødvendige prioriteringer i økonomiplanen. I tabloidform: kommunen har over flere år knapt hatt råd til å låne penger. 18

19 Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Kvæfjord kommune har ikke hatt penger på disposisjonsfond siden Det er heller ikke i 2015 budsjettert med avsetning til disposisjonsfond. I økonomiplanen er det lagt opp til en mulighet for å avsette til fond i Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Kvæfjord Landet uten Oslo Troms Sør-Troms ,3 % 94,7 % 98,7 % 119,2 % ,2 % 98,2 % 103,0 % 123,3 % ,7 % 106,6 % 112,0 % 132,1 % 205,9 % 108,9 % 116,6 % 135,2 % ,4 % 113,9 % 122,2 % 140,7 % Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. I 2014 økte pensjonsforpliktelsene ytterligere og endte målt i prosent av brutto driftsinntekter på 225,5 %. Bakgrunnen for de helt særskilt høye pensjonsforpliktelsene er i hovedsak to forhold. For det første at Kvæfjord i 1991 doblet antall ansatt som følge av ansvarsreformen. I tiden etter har kommunen hatt en omfattende nedbygging av tjenestene med tilsvarende reduksjon av antall ansatte, men et økende antall pensjonister. For det andre at det ble vedtatt lovendringer i 2002 som medførte endret fordeling av pensjonsforpliktelser mellom arbeidsgiverne, i Kvæfjord kommunes disfavør. De aller seneste år har det blitt svært tydelig at pensjonsforpliktelsene er markant høyere enn hos andre kommuner, relativt sett klart høyeste i landet. Denne utviklingen illustreres til dels i tabellen ovenfor. 19

20 Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Kvæfjord Landet uten Oslo Troms Sør-Troms ,8 % 4,7 % 3,9 % 4,5 % ,9 % 5,3 % 4,5 % 5,7 % ,5 % 5,3 % 3,9 % 6,2 % ,0 % 6,8 % 6,5 % 7,6 % 12,2 % 6,0 % 6,3 % 7,8 % Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. I 2014 steg premieavviket i Kvæfjord kommune betraktelig, og tilsvarte ved årsskiftet 15,3 % av brutto driftsinntekter. Prognosene for 2015 sier at premieavviket ved årsskifte for første gang på flere år vil bli litt redusert, som et resultat av lavere lønnsvekst og at vi betalte for mye premie i På et eller annet tidspunkt vil veksten i premieavvik måtte avta, dette på bakgrunn av at vi fra og med 2017 fullt ut kostnadsfører de første årene med premieavvik og at regelverket for amortisering de siste årene er strammet inn, fra 15 til 10 til 7 år. I Kommunebarometeret gis vi karakter 1,0 på premieavvik (oppsamlet beløp i balansen i prosent av brutto driftsinntekter). Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av

21 Garantiansvar pr. Kommune Herav IKS Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Garantiansvar i % av brutto driftsinntekter 6,7 % 6,1 % 2,9 % 4,9 % 17,8 % 0,0 % 0,6 % 7,3 % 5,9 % 11,4 % 6,1 % 6,2 % 3,6 % 4,4 % 21,0 % 6,9 % 4,9 % 0,0 % 1,3 % 3,9 % 2,5 % 6,0 % 18,4 % 0,1 % 6,7 % Tabell 13: Garantiansvar pr Hvordan er kommunens investeringsbehov og investeringsevne i årene fremover? Kommunens investeringsbehov øker i 2016 og Dette fordi det er forutsatt å bygge et helse- og omsorgssenter i disse årene, noe som det skal gjøres en forstudie på i Kostnader for dette er summert til ca 30 mill kr. Det er forutsatt å ta opp lån for denne investeringen. Kommunens lånegjeld er som tidligere vist relativt beskjeden i forhold til andre kommuner. Med de nye låneopptakene som er vedtatt i økonomiplanen øker ikke gjelden pr innbygger vesentlig, allerede i 2018 er vi tilbake på samme størrelse på lånegjelden som i Sum vedtatte investeringer i økonomiplan er 46 mill kr. I 2015 vil Kvæfjord kommune komme inn på ROBEK, og det som er avgjørende i forhold til ovennevnte investering er hvorvidt Fylkesmannen godkjenner låneopptakene. 21

22 I hvilken grad gir kommunens økonomiplan svar de på de økonomiske utfordringene fremover i tid? I økonomiplanen er det vedtatt at Kvæfjord kommune skal dekke inn tidligere års merforbruk i årene Dette er mulig gjennom innføringen av eiendomsskatt for hele kommunen fra 2015, samt innsparinger gjennom nedbemanning og endret skolestruktur. Det er i økonomiplanen tatt høyde for årlig økning i pensjonskostnadene. Slik status er pr i dag mener vi det er mulig å komme seg ut av ROBEK og å holde en stø kurs fremover. Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kvæfjord kommune har de siste årene hatt en svært krevende økonomisk situasjon. Netto driftsresultat har de siste fem årene ( ) ligget på 0,5 %, et for lavt nivå. Kommunen har et samlet underskudd på 8,56 mill. kr fra 2012 (3,5 mill. kr.) og 2013 (5,06 mill. kr.). I 2014 ble det iht. avlagt regnskap dekket inn 1,047 mill. kr. av tidligere års underskudd. Underskuddet fra 2012 må være dekket inn i 2014 for å unngå å bli meldt inn i ROBEK, så dersom det ikke er endringer i det fastsatte regnskapet vil kommunen meldes inn i ROBEK når kommunestyret har vedtatt regnskapet for En av kommunenes største økonomiske utfordringer er sterkt økende pensjonskostnader som følge av at kommunen som vertskommune etter ansvarsreformen innenfor psykisk helsevern har et meget stort aktivitetsomfang innenfor pleie og omsorg. Gjennomsnittlig pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter er i Troms på 125,1 % pr. 2014, mens Kvæfjord kommune har 226,9 %. Kommunen har også det største premieavviket av kommunene i Troms (61,8 mill. kr, 15 % av brutto driftsinntekter). Lånegjelden er derimot på under halvparten av det landsgjennomsnittlige nivået (38,5 % vs. 78,7 %). 22

23 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, Brutto driftsutgifter til grunnskolesek tor pr.elev, Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmot taker, i kroner, Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse/ti ltak, Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, Brutto driftsutgifte r pr kommunal plass i institusjon, Brutto driftsutgifte r pr. innbygger, kommuneh else Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Tabellen illustrerer blant annet de høye enhetskostnadene i hjemmetjenestene som følge av ansvarsreformen. Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 23

24 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter Kommunen innførte eiendomsskatt på verker og bruk i I 2015 ble skattegrunnlaget utvidet til også å omfatte boliger og fritidseiendommer, med 4 o/oo. Økonomiplanen forutsetter økning til 6 o/oo fra Kommunestyret har i ettertid vedtatt å be om en særskilt vurdering av eiendomsskattenivået for

25 Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt Lødingen, Tjeldsund og Evenes. Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1) Kostpenger per måned 100 % Månedssats fulltidsopphold 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Foreldrebetaling SFO, 2013 Ukentlig Ukentlig oppholdstid 20 oppholdstid 10 timer (kr/mnd) timer (kr/mnd) 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO 25

26 Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013 Abonnementspris, Abonnementspris, Abonnementspris, ved ved skattbar inntekt Abonnementspris, ved Abonnementspris, ved ved skattbar Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved skattbar inntekt under 2-3 G, i kroner per skattbar inntekt 3-4 G, i skattbar inntekt 4-5 G, inntekt over 5 G, i skattbar inntekt skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4 2 G, i kroner per mnd mnd kroner per mnd i kroner per mnd kroner per mnd under 2 G, i kroner 3 G, i kroner 4 G, i kroner 5 G, i kroner 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy Nordreisa Kvænangen Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 Årsgebyr for avfallstjenesten 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for Tilknytningsgebyr Stipulert årsgebyr Tilknytningsgebyr septiktømming Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats vann vann - én sats Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon,

27 Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbeh.gebyret for Saksbeh.gebyr, privat oppføring av reg.plan, boligformål. enebolig, jf. PBL-08 jf. PBL a 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer

28 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Hvordan er kommunen organisert? Kvæfjord kommune er administrativt organisert med tre ledernivå med delegerte fullmakter. Nivå 1 er administrasjonssjefen. Hun benytter en strategisk ledergruppe bestående av også kultur- og oppvekstsjef, helse- og omsorgssjef, økonomisjef, personalsjef og kontorleder ved teknisk kontor. Det er en fellesadministrasjon som ivaretar stab- og støttefunksjonene. Stabslederne på økonomi, personal og teknisk er i visse sammenhenger delegert fullmakt til å opptre på vegne av administrasjonssjefen. Nivå 2 er kultur- og oppvekstsjef og helse- og omsorgssjef. Begge avdelingssjefene har avdelingskontor som ivaretar planlegging, utvikling og ledelse innen fagområdet. Avdelingskontorene ivaretar også felles saksbehandling og koordinering. Nivå 3 enhetslederne. Pr i dag er det 12 enhetsledere på kultur- og oppvekstavdelingen og 11 enhetsledere på helse- og omsorgsavdelingen. Store deler av den kommunale bolig- og eiendomsforvaltningen ivaretas av det heleide kommunale selskapet Kvæfjord Eiendom AS. Kommunestyret har nylig vedtatt at det skal tas opp drøftinger med Kvæfjord Eiendom med sikte på etablering av vedlikeholdsavtaler for flere bygninger som brukes i kommunale kjerneoppgaver. Deler av de kommunaltekniske tjenester, brann og feiing er fra 2014 ivaretatt av Harstad kommune i et vertskommunesamarbeid. Dette utgjør 1/3 av budsjettvolumet innenfor de tekniske tjenester. Vedrørende interkommunale samarbeid for øvrig vises til punkt Organisasjonskart Kommunens administrative organisering er vist i figuren nedenfor. 28

29 Administrasjonssjef Økonomisjef Personalsjef Kontorleder teknisk Økonomikontor Personalkontor Teknisk kontor Fellesadministrasjon IKT-kontor Servicekontor Kultur-/oppvekstsjef Avdelingskontor Teknisk drift Renhold Helse-/omsorgssjef Avdelingskontor Flyktningbosetting Borkenes skole Legetjeneste Vik oppvekstsenter Ergoterapitjeneste Fysioterapitjeneste Flesnes oppvekstsenter Kvæfjordheimen sykehjem VAF-enheten Felleskjøkken Husby sykehjem Nattjeneste Kveldro bosenter Kulturskole Sykepleietjeneste Avlastning/rehabilitering Borkenes barnehage Rus- og Psykiatritjeneste Husby barnehage Omsorgsgruppe Berg Helsestasjonstjeneste Omsorgsgruppe Husby Husby bosenter Barne-/ungdomsvern Omsorgsgruppe Trastad Miljøarbeidertjenesten Nav-kontor Omsorgsgruppe Borkenes Folkebibliotek Idrettshall/basseng Kultur- og oppvekstavdeling Helse- og omsorgsavdeling 29

30 Folkevalgt organisering: Kvæfjord kommune Utvalgsstruktu r Kommunestyre (23) Kontrollutvalg (3) Levekårsutvalg (7) Andre utvalg: Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Forhandlingsnemnd Samarbeidsutvalg barnehager Samarbeidsutvalg skoler Formannskap (7) Teknisk utvalg (7) Overformynderi Ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Valgstyre og stemmestyrer Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Administrativ/strategisk overordnet ledelse: Kvæfjord har valgt å beholde trenivå-organiseringen. Samtidig har vi hatt fokus på å arbeide og samarbeide på tvers mellom avdelingene, mellom stab-/støttefunksjonene og avdelingene samt mellom enhetene. Målsettingen har vært å beholde de ledelsesmessige og faglige fordeler i trenivåorganiseringen, samtidig som vi har rutiner for å hente fordeler som kan ligge i en tonivåorganisering. Det er sterkt ledelsesmessig og praktisk fokus på samarbeid. Vi kombinerer utstrakt samarbeid på tvers i organisasjonen med samtidig å ha en omforent overordnet strategisk ledelse som gir den direkte kontakt og styring mellom administrasjonssjefnivå og enhetsledernivå. Fellesadministrasjonen: Teknisk ble en del av fellesadministrasjonen i Lønningsfunksjonen ble litt senere overført fra personalkontoret til økonomikontoret. Næringsutvikling har opp gjennom årene vært gjenstand for flere organisatoriske løsninger, kommunen har nå fått tilsagn om tilskudd via fylkeskommunen til en treårig prosjektstilling koblet til administrasjonssjefen. Skoler og barnehager: 30

31 Skoler og barnehager er organisatorisk plassert som driftsenheter i kultur- og oppvekstavdelingen, med kultur- og oppvekstsjefen som enhetsleders nærmeste overordnede. Det gis grunnskoleopplæring ved tre enheter, mens barnehagetilbud gis ved fire enheter. I Gullesfjordområdet ble fra 2013 grunnskole trinn 1-10, SFO og barnehage samlet ved Flesnes oppvekstsenter. Vik oppvekstsenter ble etablert i 2011, med grunnskole trinn 1-7, SFO og barnehage. Fra høsten 2015 overføres 5.-7.årstrinn ved Vik oppvekstsenter til Borkenes skole. I kommunesenteret ligger også Borkenes barnehage og Husby barnehage, med henholdsvis to og fire avdelinger. Ved opprettelsen av Husby barnehage i 2012 ble driften i daværende Heimly barnehage og Eldaskogen barnhage avviklet. I 2010 ble helsestasjonstjenesten, barneverntjenesten og NAV-kontoret overført fra daværende helseavdeling til kultur- og oppvekstavdelingen, for å samle forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i en avdeling. Helse/omsorg: I 2010 ble helseavdelingen og omsorgsavdelingen slått sammen til en helse- og omsorgsavdeling. Denne utgjør alene om lag halvparten av kommunebudsjettet, noe som er helt spesielt hensett til andre kommuner. Avdelingen er i kontinuerlig endring, da personell reduseres ved bortfall av oppgaver. Aldringsprosessene hos tidligere vertskommunebeboere medfører økte behov for oppfølging og heldøgnstjenester. Dette betyr at mange hjelpetrengende bytter bolig eller faller fra, noe som krever stor fleksibilitet i tjenesten, med fleksible ledere og ansatte. Antall enhetsledere er siden 2010 redusert fra 15 til 11. I 2014 ble avlastnings-/rehabiliteringsenheten nedlagt som egen enhet, hvoretter 4 rehabiliterings-/korttidsplasser ble etablert i kommunens bo- og aktivitetssenter (Boas). Boas huser fra 2014 rehabilitering-/avlastningsavdeling med 4 plasser og 23 omsorgsleiligheter. Det er personell til stede hele døgnet, aktivitetstilbud 3 dager i uken og alle som ønsker det kan delta i felles måltider, som bestilles fra kommunens felleskjøkken. Kvæfjordheimen sykehjem har 2 korttidsplasser. Kommunen har 4 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende mennesker med demenssykdom, og tilbudet gis 2 dager i uken. Psykiatritjenesten er fra 2015 endret til rus- og psykiatritjeneste, og fysioterapitjenesten fikk tilført ansvaret for frisklivsentral i I 2012 etablerte kommunen miljøarbeidertjenesten som ambulerende tjeneste i hjemmet for personer med behov for miljøterapeutiske tiltak. Nedbygging av tilbudene til de tidligere vertskommunebeboerne fordrer mer bruk av ambulante løsninger da utflytting fra samlokaliserte boliger betyr større geografisk spredning. Det er etablert såkalte KAD-senger for øyeblikkelig hjelp, lokalisert til Harstad sykehus og i samarbeid med kommunene Harstad, Lødingen og Skånland. Teknisk: Fra 2014 er det iverksatt interkommunalt samarbeid med Harstad kommune for deler av de kommunaltekniske tjenester samt brann- og feiertjenester, med to avtaler om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28. Tidligere teknisk avdeling utgjør nå et kontor i fellesadministrasjonen, med kontorleder for tekniske tjenester i stedet for teknisk sjef. De tekniske tjenester som ikke er lagt til det interkommunale samarbeidet driftes av 31

32 teknisk kontor. Kvæfjord kommune er eneeier av Kvæfjord Eiendom som drifter en stor bygningsmasse overtatt fra Nord Norges Diakonistiftelse etter nedleggingen av Trastad Gård ved ansvarsreformen (HVPU-reformen) i Kvæfjord kommune har unik endringskompetanse på grunn av de kontinuerlige justeringer etter ansvarsreformen. Siden årtusenskiftet er kommunens virksomhet redusert med nærmere 150 årsverk. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Kommunens totale sykefravær i 2014 var 10,9 prosent. Sykefravær fordelt pr rammeområde: Fravær i RO1 RO2 RO3 RO4/6 prosent Fellesadm Kul/oppv Hel/oms Teknisk Summer ,4% 6,6% 11,2% 12,1% 9,7% ,0% 9,7% 11,8% 12,7% 10,9% Samisk forvaltningsområde Kommunen er ikke samisk forvaltningsområde. Dette har ikke vært politisk tema Interkommunalt samarbeid Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Tjeneste Kommuner Omfang Politikk Fylkeskommuner, kommuner og flere bedriftsmedlemmer KS er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunal sektor med landsting som øverste organ Kvæfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen, Skånland Sør-Troms regionråd med felles sekretariat. Vedtekter av 2005, etter utvidelse av regionrådet fra 5 til 7 (8) kommuner. Avtale justert flere ganger 25 av totalt 33 vertskommuner LVSH etablert 1986 av tidligere vertskommuner for sentralinstitusjoner i HVPU. Årsmøte velger styre. Forslag om endret organisering høsten Politikk 2 Politikk 3 32

33 Revisjon, kontroll 26 kommuner og Troms fylkeskommune tilsluttet interkommunalt selskap (IKS) KomRev NORD IKS yter revisjonstjenester etter avtale av 2004, avtalen justert flere ganger. Kommunen velger medlem til representantskap, som velger styre 21 kommuner i Nordland og Troms samt Troms fylkeskommune tilsluttet interkommunalt selskap (IKS) K-Sekretariatet IKS står for sekretariat og saksbehandling for kontrollutvalg etter avtale av 2004, avtalen justert flere ganger. Kommunen velger medlem til representantskap, som velger styre Kvæfjord, Harstad, Troms fylkeskommune, flere kommuner i fylket er tilmeldt Innkjøpssamarbeid etablert i Berører nå de fleste kommunale tjenesteområder, for eksempel via omfattende sett av rammeavtaler på innkjøp 22 kommuner i Troms Arkivsamarbeid i IKAT, deltakelse fra 2008 med selskapsavtale som er justert flere ganger Kvæfjord, Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes Økonomiforum Lødingen, Vesterålen, Kvæfjord. Faglige forum innen kommunal økonomi, anbefaling om tiltak i enkeltsaker Kvæfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lødingen, Skånland, Tjeldsund Vedtekter for Hålogaland Kraft AS av 1997 med formål å produsere, transportere og omsette elektrisk energi samt utføre andre oppgaver i forbindelse med dette. Vedtekter justert flere ganger. Kvæfjord har 3 av 35 aksjer i HLK. Flyktningbosetting Kvæfjord, Harstad Introduksjonsprogram og voksenopplæring PP-tjeneste Kvæfjord, Harstad, Gratangen, Ibestad, Skånland Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b fra erstatter tidligere avtale av Kontaktutvalg grunnskole Kvæfjord, Harstad, Gratangen, Ibestad, Skånland Kompetanseutvikling via kontaktutvalg (IKK). Tjenester som eksamensavvikling Kontaktutvalg førskole Kvæfjord, Harstad, Gratangen, Ibestad, Skånland Kompetanseutvikling via kontaktutvalg med tilskudd fra fylkesmannen Førskole Kvæfjord, Harstad (Kommunalt) tilsyn barnehager Museum Kvæfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen og Skånland Museumsordning, fra ny avtale innenfor rammene av stiftelsen Sør-Troms museum. Kommunen er representert i stiftelsens styre Kvæfjord, Harstad Arbeidsplasstilbud ved Trastad Produkter etter avtale av 2005, senere under Inko AS. Ny avtale av 2011 om VTA-plasser med økende kommunalt med finansieringsansvar 22 kommuner i regionen Megling i konfliktråd fra 1993, følger grensene for 4 Revisjon, kontroll 5 Innkjøp 6 Arkiv 7 Økonomi 8 Kraftforsyning Arbeid/aktivisering funksjonshemmede 16 Konfliktråd 33

34 Midtre Hålogaland politidistrikt. Barnevern 23 kommuner i Troms Avtale av 2012 om oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, med Tromsø kommune som vertskommune. Ordningen er under avvikling. Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Tjeldsund Avtale av 2010 om utvidet samarbeid om et tilbud ved Harstad krisesenter. Vertskommunesamarbeid med Harstad som vertskommune. Kommuner fra hele landet, nettverksamarbeid Prosjektdeltakelse ved Kvæfjordheimen i Saman om ein betre kommune som i 2013 avløste Kvalitetskommuneprogrammet av 2007 i regi av KS og staten, med fokus på kvalitet i kommunens møte med brukere og innbyggere. Kvæfjord, Lødingen Avtale av 2011 om helsetjenester i Indre Gullesfjord fra Lødingen for kjøp av helsestasjonstjenester, skolehelsetjenester og fysioterapitjenester UNN, kommuner i helseregionen Avtaler av 2012 om Samhandlingsreformen med overordnet samarbeidsavtale og særskilte avtaler om 18 Krisesenter 19 Pleie/omsorg 20 Helsetjenester 21 Helsetjenester 22 1) helse- og omsorgsoppgaver 2) innleggelse, utskriving, læring og mestring 3) innleggelse i sykehus 4) døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 5) utskrivingsklare pasienter med behov for kommunale tjenester 6) kunnskapsoverføring 7) forskning, utdanning, praksis og læretid 8) jordmortjenester 9) lokale IKT-løsninger 10) forebygging 11) beredskap og akuttmedisinsk kjede Legevakt Kvæfjord, Harstad, Lødingen, Skånland 12) KAD-senger: tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp fra 2014 Kvæfjord, Harstad, Lødingen Avtale av 2007 med tilleggsavtale mellom Harstad kommune og UNN Harstad om tilknytning til akutten ved Harstad sykehus. Avtale justert senest 2013 Kvæfjord, Harstad Avtale av 2006 om én plass ved tilrettelagt 23 Botilbud 34

35 bokollektiv i Harstad Miljørettet helsevern Kvæfjord, Harstad Skogforvaltning Kvæfjord, Harstad, Skånland Avtale om felles stilling som skogbrukssjef fra Kvæfjord kommune har arbeidsgiveransvar Kvæfjord, Evenes, Harstad, Skånland og Tjeldsund. Rammeavtale for veterinærvakt i vaktdistrikt fra Administrativ oppfølging fra 2012 tillagt Tjeldsund, som har sagt opp avtalen fra 2016 Veterinærvakt Kvæfjord, Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes Særskilt tilskudd for å sikre egen beredskapsordning i Gullesfjordområdet fra Sortland kommune Beredskap mot forurensing mv Kvæfjord, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen, Skånland Beredskapstjeneste mot akutt forurensing av land, sjø og vann. Myndighet til interkommunalt beredskapsstyre (STIUA) ved Harstad havnevesen Kvæfjord, Ballangen, Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Narvik, Skånland, Tjeldsund og Tysfjord Behandling av forbruksavfall ved Hålogaland Ressursselskap IKS etter vedtekter justert flere ganger. Kommunen velger medlem til representantskapet. Kjøp av ulike tjenester 22 kommuner i Midtre Hålogaland politidistrikt Avtale av 2005 mellom Narvik kommune som eier av Midtre Hålogaland 110-sentral og kommunene om brannvarslingstjenester, fra overført Salten Brann Bodø Kvæfjord, Sortland Samarbeid ved utrykking og assistanse i Gullesfjord, fra 2009 i hht avtale vedtatt av teknisk utvalg, gjelder også parsell av riksvei i Sørdalen Kvæfjord, Harstad Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b fra Alle administrative fullmakter tillagt rådmannen i Harstad kommune. Brannsjefen i Harstad kommune har operativt ansvar Kvæfjord, Harstad Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b fra 2014 innenfor vei/veilys, vann, avløp/rensing, slamtømming, renovasjon og drift av miljøstasjon. Alle administrative fullmakter tillagt rådmannen i Harstad kommune Alle kommuner i Midt- og SørTroms Tidsavgrenset samarbeid om kystsoneplan. Planmyndighet med innstillingsrett delegert til interkommunalt kystsoneplanutvalg. Kommunestyret velger ordføreren som representant til planutvalget 26 Veterinærvakt Sluttbehandling forbruksavfall 30 Brannvarsling 31 Brannutrykning 32 Brann- og feiertjenester 33 Kommunaltekniske tjenester 34 Plansamarbeid 35 35

36 Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) Som man ser av oversikten deltar Kvæfjord kommune i en rekke interkommunale samarbeid, organisert på ulike måter. Valg av organisasjonsform har berodd på særtrekk ved tjenestene, hvilke organisasjonsformer det har vært legal mulighet for å velge på opprettelsestidspunktet, hvilken organisasjonsform som er vurdert mest økonomisk fordelaktig og rent politiske vurderinger. I dag vil det knapt være mulig å se for seg at kommunen skulle kunne gi tilfredsstillende tjenester til innbyggerne uten å benytte seg av de fleste samarbeidene. Mange av disse går også utover de 7 kommunene som nå utreder samarbeid. For Kvæfjord er det imidlertid slik at hoveddelen av tjenestene gis av kommunen selv, utenom de interkommunale samarbeidene. For kjernevirksomheten innenfor helse, omsorg, skole, barnehage og administrasjon løses dette i all hovedsak i egen organisasjon. -Tjenestekvalitet er det punkt hvor vi har best erfaring. Dette har nok sammenheng med at de aktuelle interkommunale samarbeidene ofte er etablert nettopp ut fra konkrete tjenestebehov. Det er en generell erfaring at tjenestekvaliteten i de interkommunale samarbeidene er god, men at organiseringen ofte har ført til høyere kostnader for Kvæfjord. -Kostnad: Interkommunal organisering kan være kostnadsdrivende. Det kan være vanskelig å gjennomføre innsparingstiltak og strukturelle endringer eller tilpasninger. -Rekruttering er bedret via interkommunalt samarbeid; for eksempel innenfor legevakt, PP-tjeneste og revisjon. -Styring- og kontroll: Her er det både-og-erfaringer. Det er krevende å følge opp de administrative prosesser og selve samarbeidsavtalene. Konkret har vi erfart at det ikke innkalles til avtalefestede samarbeidsmøter. Interkommunale samarbeid kan utfordre de demokratiske prosesser. -Informasjon eller dialog mellom kommunene oppleves i mange tilfeller som god, men i andre tilfeller har vi slitt med å få både rutiner på og gjennomføring av dette. Vi kan stille spørsmål om hvorfor erfaringene er så sprikende: er dette systemavhengig eller beror det på personegenskaper? Erfaringen viser at for at samarbeidet skal fungere godt så bør det ligge i bunnen en god forankring i de samarbeidende organisasjonene allerede ved forberedelse til etableringen. Gode relasjoner og gjensidig respekt for hverandres utfordringer viser seg i praksis å ha stor betydning for hvordan samarbeidene fungerer Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommune mellom etater og tjenester for barn, jf. arbeidet med Sjumilssteget Har kommunen igangsatt tiltak på basis av tidligere kommuneanalyser av det forebyggende tilbudet til barn og unge? 36

37 Hvordan kan kommunen sikre at dette samarbeidet styrkes både kompetansemessig og med hensyn til tidlig innsats? Strategisk ledergruppe er tverrfaglig sammensatt og gir godt grunnlag for ledelse og koordinering på tvers. Administrasjonssjefens årlige budsjettrundskriv brukes aktivt i organisasjonen og er et viktig internkontrolltiltak for å understøtte tverrsektorielt arbeid. Det har over tid vokst frem en bevissthet i strategisk ledelse og på enhetsnivå om å jobbe på tvers dette er en del av vår organisasjonskultur. Dette gir faglige gevinster, men også godt forankrede endringer i tjenestetilbudet ved behov for økonomiske tilpasninger. Kvæfjord kommune praktiserer prinsippet om fullført saksbehandling, hvilket i seg selv fordrer et utstrakt samarbeid på tvers; mellom enheter, ledere og saksbehandlere. Gjennom mer enn et tiår har kommunen praktisert en såkalt ansvarsgruppemodell, med hovedmål å få til både horisontal og vertikal samordning av tiltak og tjenester for brukerne av driftsavdelingene kultur/oppvekst og helse/omsorg. Avdelingssjefene har sammen med en utpekt saksbehandler utgjort modellens administrative nivå, mens enhetsledere og tilsatte i driftsenheten etter behov har deltatt i det operative arbeidet. Hensikten har vært å få til best mulig koordinerte tjenester for den enkelte bruke, basert på et endørsprinsipp. Avdelingssjefene har også via gitt modellen gitt enkeltansatte (som oftest den som ble koordinator i en nedsatt ansvarsgruppe) fullmakt til å innkalle tilsatte fra begge avdelingene til samordningsmøter. Gjennom arbeidet i modellen har enhetene utviklet større evne til samhandling og til å tenke helhetlige løsninger, til beste for brukeren. Ansvarsgruppemodellen er nå under revisjon som følge av innføringen av koordinerende enhet innen helse- og omsorgstjenestene. 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring 1. Organisering av planoppgaver: Hvordan er kommunens planoppgaver organisert i dag? Administrasjonssjefen har samordningsansvar. Planarbeid på fagområdene ivaretas av strategisk ledergruppe, med arbeidsfordeling ut fra gjeldende planstrategi. Den tidligere planutvalgsfunksjonen er fra 2013 lagt til teknisk utvalg. Plansaker som ikke behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser er koblet til aktuelt sektorutvalg. Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging? Kompetanse og kapasitet varierer innenfor de ulike tjenesteområdene. Innenfor helse og omsorg har kommunen god kompetanse. Dette har også gitt planer som har vært gode å styre etter, også som søkergrunnlag for ulike tilskuddsordninger. For planer under plan- og bygningsloven er bildet mer sammensatt, kommunedelplan for Borkenes (av 1998) burde det for eksempel vært utarbeidet ny versjon av. Selv om det økonomiske resultatet tidvis kan tyde på det helt motsatte, har kommunen over mange år hatt godt etablerte rutiner for økonomiplanlegging og -styring. 37

38 2. Status for kommunens overordnede planarbeid: - Hva er status på kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel? Planstrategi er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i Kommuneplanens arealdel er vedtatt i 2008, med unntak for delplan Borkenes fra En vesentlig endring i arealdelen er forenklinger via LNF-spredtformål fra Hvordan ser kommunen på mulighetene for å utøve overordnet planlegging i fremtiden? Dette vil variere mellom de ulike områdene. På noen områder vurderes mulighet som god, på andre områder vil det by på utfordringer. Dette vil også bero på om rammebetingelsene for kommunal drift forblir som i dag eller endres vesentlig. Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Her har vi i skrivende stund ikke antallet. I hvilken grad er de ulike sektorene ivaretatt i kommunens planarbeid? Hvilke særskilte utfordringer har kommunen knyttet til forvaltning og ivaretakelse av sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima, folkehelse, universell utforming, barn og unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planlegging? Utover Fylkesmannens opplisting stusser vi over at området helse- og omsorgsplanlegging ikke er etterspurt. Dette området utgjør et tungt innslag i kommunens planstrategi. Kvæfjord kommunestyre vedtok i juni 2014 ny helse- og omsorgsplan Innenfor helse og omsorg er det i mindre grad enn på for eksempel skoleområdet gitt sentralt fastsatte planer, noe som stiller kommunen overfor planutfordringer som må løses med egen innsats. Kommunen opplever ikke særskilte utfordringer på de områder som ellers listes opp, status på enkeltplaner er drøftet i kommunal planstrategi. Folkehelse: o Har kommunen utarbeidet oversikt over befolkningens helse og faktorer som påvirker den? Ja o Inneholder kommuneplanens samfunnsdel mål og strategier som gjelder hensyn til befolkningens helse? Ja, men preget av at plan er skrevet i o Har kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse og annen folkehelsefaglig kompetanse? Ja Samfunnssikkerhet og beredskap: o Hva er status for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven? Kommunen har beredskapsplaner, men tilfredsstiller ikke plankravene etter sivilbeskyttelsesloven. Det har over år vært prioritert å ha en deltidsstilling i stab hos administrasjonssjefen, til dedikert arbeid én dag i uken med beredskap. Det arbeides løpende med ROS-analyser og implementering av beredskapstenking ut i organisasjonen. Kommunen har derfor mange av elementene for helhetlig ROS på plass, og stor bevissthet i organisasjonen vedrørende beredskapsmessige forhold. 38

39 o Hvor robust er kommunen med tanke på å håndtere uforutsette hendelser? Her må svaret bli både og. Dette vil bero på hendelsens karakter og omfang. Med god lokalkunnskap og involvering i et så avgrenset samfunn har vi mange strenger å spille på. Innen helse og omsorg har vi en god handlingsberedskap. Kommunens særskilte situasjon med et stort omfang av omsorgstrengende innbyggere uten nære pårørende som kan bidra overfor disse i en krisesituasjon har vi planlagt for, men dette kan likevel bli utfordrende ved en ekstrem hendelse. 3. Administrasjon og virksomhetsstyring: Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor administrasjon og virksomhetsstyring, herunder budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap? Kommunen har god kompetanse, men begrenset kapasitet. Vi greier å overholde eksterne tidsfrister, for eksempel avleverer vi i all hovedsak styringsdokumenter i tide. Veien frem dit kan imidlertid være beinhard internt for å greie å overholde disse eksterne fristene. Tabell 20 viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter. Kvæfjord Troms Landet uten Oslo Sør-Troms Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. 8,0 % 8,7 % 8,1 % 8,8 % Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner. Kommunen har en meget utdatert kommuneplanens samfunnsdel fra 1997 og Fylkesmannen har ikke registrert at det er igangsatt revidering av denne i 2014, slik intensjon var iht. kommunal planstrategi. Kommuneplanens arealdel er fra Kommunen har derfor et begrenset og lite oppdatert styringsverktøy for å drive samfunnsutvikling, noe som blant annet fører til at de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder blant annet ivaretakelse av naturmangfoldloven, reindrift, hensynet til et klima i endring og universell utforming. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med kravene i Sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommunen er lite involvert i verneområdeforvaltning (utvikle områdene for opplevelser, eller hensynta i plansammenheng). Kommunen er lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi FK ikke har etablert arenaer for slik involvering. 39

40 3.3 Barnehage Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte Kvæfjord kommune har 4 barnehager, og alle disse er kommunale. To av disse er egne driftsenheter og to er del av oppvekstsentre (samdrift med skole). Sterke sider: Kommunen har full barnehagedekning. De som søker får tildelt plass, også de som enda ikke har rett til slik. Kvaliteten på barnehagetilbudet anses å være god, det er overveiende fornøyde foreldre og brukermedvirkningen er bra. Enhetslederne og barnehageeier er sammen pådriver for å videreutvikle organisasjonen, og det er etablert tverrfaglig samarbeid med skole, barnevern og helsesøstertjenesten. Kommunen har to utdannede PMTO-rådgivere. Det er barnehagefaglig kompetanse på administrativt nivå, hvor også myndighetsoppgavene på barnehageområdet ivaretas. Muligheten for å levere barnehagetjenester i fremtiden anses som gode. Hva rekruttering angår, medtas at assistentgruppen over mange år har vært stabil og de tilsatte har lang ansiennitet. Flere av disse har utdanning som er relevant for jobben. Kommunen deltar i interkommunalt nettverk for barnehageeiere, og det drives også en del felles skolering i regi av nettverket. Svakheter: Av 15 fagstillinger er 3 inneværende barnehageår på dispensasjon. Dette omfatter i praksis de samme arbeidstakerne, og kan tilskrives beliggenhet og størrelse på aktuelle barnehager. Dette gjelder særlig enheten ved Flesnes oppvekstsenter. Det er ingen menn tilsatt i barnehagene. Det er knappe ressurser til bygningsmessig vedlikehold. Det er relativt lenge siden det har vært felles, stor brukerundersøkelse, men lokale undersøkelser viser gjennomgående stor grad av tilfredshet. Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 1-2 og 3-5 år 1-2 år Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms år år år år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder 40

41 Prosentvis endring Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms 1-2 år -10,8 % -12,6 % 10,7 % -22,8 % år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år -9,3 % -9,9 % 18,2 % 13,1 % 15,0 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % -8,8 % -14,6 % 12,2 % 5,6 % 8,1 % Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 23 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Prioritering Dekningsgrad Netto driftsutgifter i barnehagesektor en i % av kommunens Andel barn 1-5 år Andel barn 1-2 år totale netto med barnehage- med 2013 driftsutgifter plass barnehageplass Kvæfjord 5,5 % 82,1 % 69,7 % Troms 13,8 % 94,2 % 86,6 % Landet uten Oslo 14,4 % 90,8 % 80,8 % Sør-Troms 11,2 % 92,7 % 83,5 % Produktivitet Brutto driftsutgifter pr barn i Andel ansatte med kommunal barnehagebarnehage (kr) lærerutdanning ,0 % ,4 % ,1 % ,2 % Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 11,4 % 4,4 % 3,4 % 4,5 % Andel styrere og pedagogiske ledere Andel med barnehageansatt som lærerutdanning er menn 68,8 % 0,0 % 86,3 % 10,0 % 88,4 % 7,6 % 83,5 % 3,9 % Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage Fylkesmannens vurdering av tjenesten Prognosene for befolkningssammensetning i perioden fram til 2020 viser en økning på ca. 40 barn i alderen 0-5 år og en ytterligere økning fram mot Dette krever at kommunen dimensjonerer sektoren for framtiden med flere barnehageplasser, og rekruttering av barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør samarbeid med fagmiljø i nærliggende kommuner prioriteres. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt Grunnskole Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden? Kvæfjord kommune har 3 kommunale grunnskoler. Av disse er to organisert som oppvekstsentre, med relativt få elever, samt en større skole i sentrum. Skolestrukturen har gjennom de siste tiårene vært under endring og debatt, dels motivert ut fra stadig synkende elevtall. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 60,8. 41

42 Kommunen innehar skolefaglig kompetanse på administrativt nivå. Gjennom årtier er det drevet et interkommunalt samarbeid på administrativt nivå i Sør-Troms, hvor også videregående skole nå deltar. Det samarbeides om kompetanseutvikling, yrkesorientering og eksamensutvikling. Etter at den interkommunale PP-tjenesten ble avviklet for vel ett år siden, kjøper kommunen PP-tjenester fra Harstad kommune. Enhetslederne lokalt og skoleeier er sammen om å drive skoleutvikling. Skolene også jobber sammen i nettverket Kvæfjordskolen. Deler av nettverksarbeidet skjer sammen med barnehagene og det er iverksatt felles lokal læreplan for siste årskull i barnehagene og første årstrinn i skolene, der tema er grunnleggende lese- og skriveopplæring; populært kalt sømløs overgang barnehage-skole. Det er ellers stort fokus på lese- og skriveopplæringen, blant annet knytet til ILK/Borkenesmodellen. Det drives også lokal kvalitetsoppfølging av elevenes læringsutbytte på området, ut over det som inngår i de sentrale verktøyene. Grunnskoleresultatene er i sum middels, vurdert ut fra nasjonale prøver og eksamener. For noen år siden kom kommunen dårlig ut med hensyn til mobbing, men dette feltet har bedret seg markant, skal en tro elevundersøkelsene. Grunnskolene har til nå i stor grad maktet å gi elvene tilpasset opplæring, med den følge at andelen elever som må få spesialundervisning er relativt liten. Administrativt nivå har gjennom årene kunnet trekke veksler på høy kompetanse på områdene lese- og skriveopplæring og spesialundervisning. Skolene deltar i tverrfaglig samarbeid med barnehager, barnevern og helsestasjonstjenesten. Rekrutteringsmessig har skolene til nå, med unntak for noen vikariater, hatt fagutdannede lærere på alle trinn. Gjennomsnittsalderen blant kommunens lærere er relativt høy, noe som representerer en utfordring knyttet til rekruttering i de nærmeste årene, gitt at etablert skolestruktur består. Hittil har kommunen hatt et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger, men ikke minst av kompetansehensyn kan det bli aktuelt å vurdere ytterligere skolestrukturendringer. Hva angår kompetansekrav for mellom- og ungdomstrinnet, medtas at det ved Vik oppvekstsenter fra høsten 2015 kun vil være elever på årstrinn, slik at de formelle kravene her anses ivaretatt både nå og i tida framover. De gjenværende lærerstillingene her er besatt med fagutdannet personale. Ved Flesnes oppvekstsenter kan situasjonen framover bli vanskeligere. Synkende elevtall kombinert med at skolen er 1-10 skole, medfører uvergelig et lite kollegium. Her kan det erfaringsmessig by på utfordringer å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Ut over dette vurderes mulighetene til å levere grunnskoletjenester i framtida som bra. Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 612 og år Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms 6-12 år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder 42

43 Prosentvis endring 6-12 år -27,5 % 3,9 % 17,9 % -17,2 % Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år -24,4 % -26,5 % 34,1 % 20,7 % 29,5 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % -15,8 % -16,8 % 17,5 % 6,7 % 13,9 % Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 26 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Tabell 27 viser statistikk om personell i grunnskolen. Kvæfjord Troms Landet uten Oslo Sør-Troms Prioritering Netto driftsutgifter i grunnskoleektor en i % av kommunens totale netto driftsutgifter 17,9 % 23,9 % 24,2 % 22,1 % Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,6 % 9,0 % 8,4 % 7,2 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 34,2 % 20,9 % 17,8 % 23,9 % Produktivitet Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 34,2 % 32,2 % 23,5 % 33,7 % Brutto driftsutgifter til grunnskolesekto r pr.elev Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn 8,7 12,1 13,5 11,7 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til Gj.snitttlige videregående grunnskoleopplæring poeng 100,0 % 41,1 97,7 % 40,2 98,0 % 40,0 97,5 % - Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer grunnskole Personell Kvæfjord Troms Landet uten Oslo Sør-Troms Andel lærere som er 50 år og eldre 49,2 % 34,2 % 33,3 % 35,7 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,3 % 88,9 % 87,1 % 90,4 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning Andel lærere med uten pedagogisk videregående utdanning utdanning eller lavere 4,6 % 3,1 % 5,2 % 6,0 % 6,3 % 6,6 % 6,1 % 3,5 % Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen Resultater fra elevundersøkelsen : 7. trinn: 43

44 Trivsel Kvæfjord Troms Landet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 Elevdemokra ganger i Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for ti og Mobbing på måneden lærerne hjemmefra utfordring læring Læringskultur Mestring Motivasjon medvirkning Felles regler skolen eller oftere 4,4 4,2 4 4,2 3,8 3,4 3,9 3,9 3,7 4,2 1,2 0 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4,0 3,9 3,6 4,2 1,3 6,6 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4,0 3,9 3,7 4,3 1,3 5,4 Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen , 7. trinn 10. trinn: Trivsel Kvæfjord Troms Landet Andel elever Elevdemokra som har Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for ti og Mobbing på opplevd Utdanning og lærerne hjemmefra utfordring læring Læringskultur Mestring Motivasjon medvirkning Felles regler skolen mobbing 2-3 yrkesveiledning 4,3 4,2 3,8 4,4 3,7 3,7 4 3,6 3,5 4 1,1 0 4,1 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,0 3,7 Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen , 10. trinn Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx? enhetsid=19&vurderingsomrade=6&underomrade=48&skoletype=0&skoletypemenuid=0 Fylkesmannens vurdering av tjenesten. Kommunen har to små skoler med lavt elevtall og en større skole i sentrum. Skolestruktur vil derfor kunne være en utfordring også i fremtiden. Dette må også ses i sammenheng med de økte kompetansekravene for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet. I fremtiden kan det også bli en utfordring å rekruttere nye lærere til mindre kommuner. På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. 3.5 Barnevern Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnevernstjenester i fremtiden? 44

45 Tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens totale netto 2013 driftsutgifter Kvæfjord 2,4 % Troms 3,5 % Landet uten Oslo 3,2 % Sør-Troms 4,1 % Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 6,3 % 4,9 % 4,4 % 4,8 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år 7,8 % 6,0 % 4,8 % 6,4 % Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 6,7 5,3 3,9 6,7 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan 60,0 % 71,8 % 78,3 % 75,6 % Produktivitet Andel undersøkelser med behandlingstid System for Brutto driftsutgifter over tre brukerunder per barn med måneder søkelser undersøkelse/tiltak 16,7 % Ja ,8 % ,3 % ,2 % Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Barneverntjenesten er organisert som egen driftsenhet i kultur- og oppvekstavdelingen. Sett i forhold til folketallet er bemanningen god, på den annen side medfører kommunens særskilte demografi at det er økt behov for tjenester fra barnevernet. Som følge av at tjenesten er relativt liten, jobber de tilsatte ut fra en generalistmodell. Det medfører at alle kan litt om alt, i motsetning til større virksomheter som gjerne har skilt ut egne enheter til eksempelvis å forestå undersøkelsessaker. Fordelen med vår modell er at klientene slipper å forholde seg til mange saksbehandlere, ikke minst fordi det ofte tar tid å bygge opp tillit i forhold til de berørte. Organiseringsformen gjør også at det er lett for de tilsatte å overlappe hverandre ved behov. På den annens side medtas at et lite kontor er sårbart når det oppstår sykemeldinger som varer over tid. Fagmiljøet er lite, og de tilsatte har begrenset mulighet til å spesialisere seg og bli god på enkelte tema. Det kan til tider oppleves som belastende for tilsatte i barneverntjenesten å bo og virke i et relativt lite lokalmiljø. Dersom kravene til kompetanse og kapasitet øker som følge av oppgaveforskyving fra statlig nivå til kommunene, vil det kunne ha som følge at det blir vanskeligere å levere tilfredsstillende tjenester i framtida. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kvæfjord kommune har en barneverntjeneste med 5 ansatte. Fylkesmannen vurderer at tjenesten over tid har fremstått som en lite stabil og robust tjeneste. Generelt sett vet vi at små tjenester har utfordringer med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, dette er og vil være en utfordring også for Kvæfjord barneverntjeneste. 3.6 Sosiale tjenester i Nav Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere sosialtjenester i fremtiden? Tabell 31 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor sosiale tjenester i Nav. 45

46 Prioritering Netto driftsutgifter i sosialtjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kvæfjord 1,5 % Troms 2,8 % Sør-Troms 2,9 % Landet uten Oslo 3,6 % Dekningsgrad Årsverk i Andelen sosialsosialhjelpsmottakere i tjenesten alderen år, av pr 1000 innbyggerne år innbygger 5,0 % 0,64 3,6 % 1,10 4,8 % 0,96 3,8 % 0,98 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmo ttaker, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Andel mottakere med sosialhjelp Gjennomsnittlig som utbetaling pr hovedinntektskilde stønadsmåned 42,7 % ,7 % ,4 % ,9 % Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav Kommunens Nav-kontor er ut fra loven organisert som partnerskap mellom stat og kommune, regulert via samarbeidsavtale. Samarbeidet mellom eiernivåene skjer via partnermøter, og kommunens vurdering er at dette fungerer godt. Kommunen har tilført tjenesten ett årsverk som brukes til å drifte en lokal arbeidstreningsgruppe, blant annet tuftet på at kommunestyret har lagt til grunn at det skal gjelde en aktivitetsplikt for den som skal motta økonomisk sosialhjelp. Nav-kontoret er lokalt en viktig aktør hva angår å få bosatte flyktninger over i aktivitet og arbeid. Det legges til grunn at dette samarbeidet kan fortsette. Fylkesmannens vurdering av tjenesten I følge Kostratall for 2013 ligger Kvæfjord kommunes ressursbruk knyttet til sosiale tjenester på et lavere nivå enn fylket for øvrig. Samtidig har kommunen en høyere andel sosialhjelpsmottakere. En lav prioritering av drift kan medføre at tjenestemottakere, på grunn av manglende kapasitet i Navkontoret, ikke får den oppfølgingen som er nødvendig for å bli økonomisk selvhjulpen. Kommunen anbefales likevel å være oppmerksom på denne problemstillingen. Andelen unge mellom år som mottok sosialhjelp i 2013 var under fylkesgjennomsnittet (7,3 % mot 8,9 %). Kvæfjord har over tid hatt mange tjenestemottakere i kvalifiseringsprogram. Ved utgangen av 2014 var fire i program. Kvalifiseringsprogram er et viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at kommunens innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir langtidsmottakere av sosialhjelp, og bruken av program anses derfor som positivt. Fylkesmannen har i løpet av de to siste år mottatt tre klagesaker fra Kvæfjord, og stadfestet kommunens vedtak i to av disse. Det har ikke vært ført tilsyn med kommunen. 3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Har kommunen en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsetningene i samhandlingsreformen? Vil kommunen ha etablert kommunal akutt døgnenhet (KAD) før 1. januar 2016? 46

47 Pleie- og omsorgstjenesten er organisert med helse- og omsorgssjef og 8 enhetsledere. Helse- og omsorgssjefens kontor har 5 stillinger i stab. Kontoret behandler alle søknader om pleie- og omsorgtjenester, saksbehandler disse i samarbeid med fagfolk ute i enhetene og forestår løpende drift av tjenesten. Kommunen har egen stillingsresurs med særskilte oppgaver knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9: Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Kommunen har ikke egen tildelingsenhet, og kartlegging av hjelpebehovet hos den enkelte bruker gjøres av ansatte ute i virksomheten i samarbeid med saksbehandler på kontoret som vurderer, ferdigstiller og sender ut enkeltvedtak. Kommunen utfører ikke systematiske brukerundersøkelser, men opplever at brukere i stor grad er fornøyd. I 2014 var der to klagesaker til fylkesmannen. Kommunen har inntakskomite som består av helsefaglig rådgiver, fysioterapeut, ergoterapeut, ledere på sykehjem, sykepleietjenesten, avlastning/rehabilitering, nattjenesten og eventuelt andre som innkalles etter behov. Inntakskomiteen tildeler kort- og langtidsplasser, kommunale omsorgsboliger og omsorgsboliger disponert i samarbeid Kvæfjord Eiendom. Kommunen har 35 sykehjemsplasser. Kvæfjordheimen har 11 plasser tilrettelagt for mennesker med demenssykdom, 13 ordinære langtidsplasser og 2 korttidsplasser. Husby sykehjem er egen enhet med 9 plasser for mennesker med behov for skjerming. Kommunen gir 2 dager i uken et dagtilbud for hjemmeboende med demenssykdom i form av 4 plasser i underetasjen på Kvæfjordheimen, som også huser felleskjøkken og nyopprettet vaskeri. Felleskjøkkenet leverer varmmat til ca 100 personer daglig. Tilbudet gis til kommunens institusjoner og til privatpersoner. Kjøkkenet leverer også ferdige snitter, kaker og tørr mat til institusjoner og til Boas. Kommunen disponerer 30 heldøgns omsorgsplasser som i hovedsak brukes av mennesker med utviklingshemming. I tillegg har Boas 23 leiligheter med personell til stede hele døgnet, Miniboas med 8 leiligheter og Kveldroveien 6 med 4 leiligheter og fellesrom, som planlegges brukt til mennesker med langvarige psykiske lidelser. Kommunen disponerer boliger via Kvæfjord Eiendom. Nattjenesten disponerer 21 årsverk og er organisert som en fellestjeneste for institusjon og åpen omsorg. Det er 9 personer på arbeid hver natt. Ansatte er fordelt på flere steder og inkludere også to ambulerende team. Sykepleietjenesten har 23 årsverk og høg andel av erfarne sykepleiere og helsefagarbeidere, også med spesialutdanning. Den største utfordringa er å gi tjenester til befolkningen på vestsiden av Gullesfjorden, på grunn av fergeavhengighet. I tillegg til sykepleietjenesten, etablerte kommunen i 2014 en ambulerende miljøarbeidertjeneste med 6 årsverk. Denne yter tjenester til mennesker med funksjonshemming og andre med behov for langvarige og miljøtilrettelagte tilbud. Kommunen har også organisert omfattende hjemmebaserte tjenester i 4 omsorgsgrupper, med 100 årsverk med helsefagutdanning som hovedsakelig bistår personer med nedsatt funksjonsnedsettelser og behov for langvarig bistand. Kommunen har opprettet demensteam og demenskoordinator i deltidsstilling. I samarbeid med Harstad og flere nabokommuner tilbys pårørendeskole og samtalegrupper for pårørende. 47

48 Høsten 2015 etablerer kommunen en deltidsstilling som kreftkoordinator, med tilskudd fra Kvæfjord Sanitetsforening. Det blir også opprettet et palliativt team. Kommunen har tilbud på alle trinn i omsorgstrappa. 10 nye korttidsplasser er under planlegging. Det er etablert KAD-sengeplasser i samarbeid med Harstad kommune. Kommunen tar i mot utskrivningsklare pasienter når de meldes utskrivningsklare, også etter reduksjon fra 8 til 6 korttidsplasser. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Antall personer over 80 år holder seg forholdsvis stabilt fram til 2030, men er anslått å øke med 153 fra 2014 til Antall innbyggere over 90 år, som statistisk sett har størst behov for pleie- og omsorgstjenester, øker fra 36 personer i 2014 til 67 personer i 2040, noe som vil gi utfordringer. Den prosentvise økningen i innbyggere over 80 år er betydelig lavere i Kvæfjord sammenlignet med Troms og landet for øvrig. Når en ser kommunens utvikling i det samme tidsperspektiv, vil mange av vertskommunebeboerne etter ansvarsreformen (med gjennomsnittsalder 62 år i 2014) da være borte. Knapt 50 % av 60 vertskommunebeboerne bor i dag i boliger med heldøgns omsorg og pleie. Kommunen har gode bygningsmessige forutsetninger for å møte økte behov i den eldste del av befolkningen. Kommunens kompetanse innenfor helse og omsorg er god, men vi vil i likhet med resten av landet kunne få mangel på helsefagarbeidere. Kommunen driver aktiv rekruttering av lærlinger og har styrket kompetansen på lærlingeveiledning. Behovet for tjenesteytere vil reduseres i årene framover, og det er usikkert hvordan den store nedbyggingen vil virke på rekruttering og om vi vil beholde personell og kompetanse. Kommunen satser på å motivere egne ansatte til å ta utdanning, samt å videreføre styrkingen av internveiledningen av lærlinger, både lærlinger i ordinært løp og praksislærte. Pleie- og omsorgstjenestene vil minske i omfang, noe som også kan gjøre Kvæfjord til et mindre attraktivt arbeidsmarked. Nedbemanning og trussel om tap av arbeidsplasser kan føre til at personell søker nye utfordringer og annet arbeid. Kommunens bekymring retter seg mer mot at vi får flere unge mennesker med blant annet psykiske lidelser, rusproblemer og ulike diagnoser med behov for langvarig bistand. Dette anses å bety større utfordringer enn veksten i den eldste del av befolkningen. Eldre over 90 år har naturlig nok gjerne mer kortvarig behov for tjenester, mens flere unge mennesker vil ha langvarige store bistandsbehov. Utvikling i ressurskrevende tjenester (antall brukere, tilskudd og egenandel) Kommunen har siden ordningen ble startet hatt ressurskrevende brukere og søkt statlig tilskudd. Det ble i 2014 rapportert inn 10 personer med ressurskrevende tjenester, hvorav 2 er tidligere vertskommunebeboere. Kommunens egenandel pr bruker var i 2014 vél 1 mill kr og totalt 10 mill kr. Utover dette dekker staten 80 % av de øvrige ressurser som er direkte tilknyttet brukertjenester, slik at indirekte tid til for eksempel matpauser, overlapping, personalmøter, rettighetsfestet permisjon, dokumentasjon og skriftliggjøring ikke inngår i refusjonsgrunnlaget. Kommunen har tilflyttinger av familier med bistandsbehov; omlag 1 % av innbyggerne over 16 år har utviklingshemming som diagnose. Dette er mer enn dobbelt så mye som landsbasis. 48

49 Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i fremtiden? Vår vurdering er at kommunen er godt rustet til å levere gode pleie- og omsorgstjenester. Vi må i samarbeid med nabokommuner satse på omfattende velferdsteknologi, for å frigjøre ressurser og øke selvhjelpsferdighetene til den enkelte, noe som igjen vil bidra til at omsorgstrengende får bedre kontroll og styring over eget liv. Med det planlagte helsehuset med 10 nye korttidsplasser for rehabilitering, legetjeneste, fysioterapi, ergoterapi og frisklivssentral samt mer bruk av velferdsteknologi, vil kommunen være godt rustet til å møte fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Fortsatt interkommunal legevakt samt KADsenger i samarbeid med nabokommuner er også viktig. Vi ser også at det vil være behov for interkommunalt samarbeid i forbindelse med utvidelse av velferdsteknologiske løsninger. Den største utfordringen vi ser vil være tilstrekkelig økonomi. Kommunen vil miste mange tjenestemottakere, og dertil hørende økonomi samtidig som pensjonsforpliktelsene vil fortsette. Ut fra overføringsordningenes innretning, kan dette bildet svekkes ytterligere ved eventuelle endringer i kommunestrukturen. Dette vil påvirke muligheten for å levere tjenester i negativ lei. Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall innbyggere år, år 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og og 90 år og eldre år år eldre over år år eldre over år år eldre over Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Prosentvis endring Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms år -14,6 % 18,4 % 6,4 % 4,9 % år og 67 år og 90 år og 67 år og år eldre over år år eldre over -0,8 % 125,0 % -7,2 % 33,4 % 92,4 % 86,1 % 52,3 % 41,2 % 118,3 % 26,2 % 56,5 % 113,2 % 156,0 % 75,3 % 29,8 % 124,3 % 15,4 % 68,8 % 103,0 % 120,7 % 80,7 % 29,4 % 107,1 % 13,4 % 38,1 % 86,2 % 129,0 % 55,4 % Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Hjemmetjenesten Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten. 49

50 Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten Institusjon Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter til Plasser i institusjonstjenest institusjon i en i % av prosent av kommunens av mottakere av totale netto pleie- og 2013 driftsutgifter omsorgstjenester Kvæfjord 10,6 % 15,8 % Troms 14,9 % 18,4 % Landet uten Oslo 13,8 % 18,0 % Sør-Troms 15,6 % 18,1 % Dekningsgrad Produktivitet Plasser i institusjon i prosent av Andel beboere 80 Brutto innbyggere 80 år år og over i driftsutgifter pr over institusjoner kommunal plass 24,4 % 76,2 % ,5 % 74,3 % ,5 % 71,2 % ,7 % 78,7 % Utdypende tjenesteindikatorer Andel plasser i skjermet enhet Legetimer pr. uke Fysioterapitimer for personer med pr. beboer i pr. uke pr. beboer demens sykehjem i sykehjem 48,8 % 0,32 0,23 25,8 % 0,45 0,32 23,8 % 0,47 0,37 25,6 % 0,50 0,23 Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har søkt om tilskudd til å etablere 5 senger øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD-plasser) sammen med Skånland, Harstad, Tjeldsund og Lødingen. De har fått økte utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN HF. Antallet opphold for utskrivningsklare pasienter har en stigende tendens fra 2014 til 2015, og kommunen ble i den sammenheng fakturert av UNN HF for kr i Kommunen ligger høyest blant samtlige kommuner i Troms når det gjelder fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten. De har arbeidet systematisk og godt med kompetansebygging i sektoren gjennom mange år, og er kjent for å ha gode omsorgstjenester. Likevel er det nødvendig å styrke sykepleietjenesten, for at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme. Utfordringen ligger i at antall eldre i kommunen øker, og at det har blitt vanskelig å ivareta avlastnings- og rehabiliteringstilbudet på en tilfredsstillende måte. I de siste årene har antall brukere av hjemmetjenesten økt, samtidig som driftsrammen har blitt redusert Kommunehelse Hvordan er den samfunnsmedisinske tjenesten organisert i dag? Antall kommuneoverlegestillinger i kommunen eller de kommunene man samarbeider med? Hvor mange er godkjente spesialister i samfunnsmedisin? 50

51 Kommunen har kommunalt drevet legesenter med 4 leger og turnuslege, samt 3 årsverk kommunalt ansatte legesekretærer/sykepleier. De private fastlegene leier lokaler og kjøper støttetjenester fra kommunen. En lege er spesialist i samfunnsmedisin, de øvrige er i spesialiseringsløp. Kommuneoverlegen er fast ansatt, mens de 3 øvrige leger har 15 % kommunal stilling fordelt på helsestasjon, Kvæfjordheimen sykehjem, skjermet enhet og rehabilitering. Kommuneoverlegen inngår i lederstaben til helse- og omsorgssjefen. Hver fastlege har pasientlister på 750 pasienter. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Vi er en liten kommune med stor andel helse- og omsorgtjenester, og har utviklet et godt samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenestene og legesenteret. Legesekretærene har lang erfaring og er i tillegg til legene viktige samarbeidsparter for pleie- og omsorgspersonalet. Det anses som en styrke at Spesialistsykehus Unn ligger i Harstad og at kommunen deltar i interkommunal legevakt. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere kommunehelsetjenester i fremtiden? Interkommunal samarbeid både når det gjelder legevakt og KAD-senger, gjør at vi tror at oppgaven kan løses på en god måte. Statistisk har vi lav dekning av legetjenester for langtidspasienter i institusjon, noe som er gjenstand for kontinuerlig vurdering. Kvæfjordheimen sykehjem har 27 plasser og driftes med 26,09 årsverk hvorav 40 % sykepleiere og 50 % erfarne helsefagarbeidere. Kommunen har besatt alle stillinger som er normert for høgskoleutdannet helse-/sosialpersonell. Tabell 36 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter til Legeårsverk pr kommunehelsetjenesten i % innbyggere, av kommunens av totale kommunehelsetjenesten 2013 netto driftsutgifter Kvæfjord 3,5 % 12,3 Troms 4,6 % 12,5 Landet uten Oslo 4,3 % 10,2 Sør-Troms 4,3 % 11,7 Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, Gjennomsnittlig kommunehelselistelengde, tjenesten fastlegeregisteret 16, , , ,1 811 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelse Tabell 36: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten Fastlege- og legevaktordning Egen eller interkommunal legevakt? Lokal 5-delt vakt til kl 20:00. Interkommunal legevakt i samarbeid med Harstad og Lødingen kommuner på natt, helg og høytid. Vakthyppighet for leger i turnus Lokal vakt fordeles på 4 leger og turnuskandidat, som etter regelendring i 2015 må ha bakvakt for seg. Interkommunal legevakt er opprinnelig 24-delt, men fritak for eldre leger samt nytt krav om bakvakt for turnusleger krever hyppigere vakter. 51

52 Andel spesialister i allmennmedisin blant fastleger og legevaktsleger En lege er spesialist i samfunnsmedisin, de øvrige er i spesialiseringsløp. Turnover, rekruttering, vikarbruk Kollegial fraværsordning er nedfelt i avtaler hvor kollegiet dekker for kortere fravær. Ved langvarig fravær og ferieavvikling benyttes vikarer også via vikarbyrå. Turnuslegene er en ressurs og har jevnlig blitt engasjert som vikarer etter endt turnustid. Den forrige kommuneoverlegen sluttet etter 12 år i stillingen, ny kommuneoverlege ble rekruttert fra den lokale legetjenesten. Det er positivt for rekruttering at spesialisthelsetjenesten ved Harstad sykehus er lokalisert så nær Kvæfjord, også i forbindelse med rekrutteringen av turnusleger som har sin praksis i sykehus og lokal legevakt Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sammenholdt med de utfordringer demografisk egenart medfører, vurderes kapasiteten innen tjenesten som knapp. De tilsatte har fagutdanning, med relevant etter- og videreutdanning. Kommunen har avtale med UNN om kjøp av 20 % stilling knyttet til jordmortjeneste. Årsverk for helsesøstre Det er 2,2 årsverk for helsesøstre og 40 % stilling som sekretær. I tillegg har tjenesten ett årsverk miljøterapeut rettet mot barn og unge med psykiske lidelser. Legeårsverk i helsestasjon og skolehelsetjeneste Det er avsatt 15 % stilling en dag per uke Psykisk helsearbeid og rusarbeid Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Forebyggende arbeid gjøres av helsesøster, barnehage, skole og barnevern. Kommunen støtter ellers et omfattende tilbud organisert av ulike lag og organisasjoner. Rus- og psykiatritjenesten er en egen enhet som gir tjenester til mennesker med langvarige psykiske lidelser. Tilbudet gis 5 dager i uken med åpen møteplass 2 dager og én ettermiddag i uken. Rus- og psykiatritjenesten disponerer 4 årsverk, hvorav ett årsverk rettet mot mennesker med rusutfordringer. Lege, helsesøster og fysioterapeut har tidligere henvist pasienter direkte for samtale, men pga begrenset kapasitet henvises disse i større grad til spesialisthelsetjenesten. De ansatte i rus- og psykiatritjenesten deltar i kommunens kriseteam, og involveres ved akutte hendelser og mindre kriser. Sykepleiertjenesten og nattjenesten gir døgntjeneste, også til brukerne med rus og psykiske lidelser. Sykepleiertjenesten som driftes på døgnbasis har ansvar for medikamenthåndtering også for denne gruppen. Det er godt samarbeid mellom lege, Nav, sykepleiertjenesten og rus- og psykiatritjenesten. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten har forbedringspotensial. Helsestasjonen har en miljøterapeut med spesialisering innen psykisk helse, også for barn og unge i forhold til psykososiale utfordringer. En av helsesøstrene er foreldreveileder i PMTO. 52

53 Tabell 37 viser tall for prioritering, dekningsgrad, produktivitet innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Brutto driftsutgifter til Netto driftsutg. til Årsverk av personer med personer med tilbud til pers. Årsverk av psykiatriske videreutdanning i rusproblemer med rusprobl. pr. sykepleiere per psykisk helsearbeid per per innbygger innb år innbyggere innbyggere 66 år Kvæfjord ,5 44,7 275 Troms 465 4, Landet uten Oslo 408 4, Tabell 37: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid Kommunen har de siste 23 år hatt asylmottak, noe som har vært arbeidskrevende for alle kommunens helse- og omsorgstjenester men spesielt for lege, helsesøster og psykiatritjenesten. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kvæfjord har en lege i samfunnsmedisinsk deltidsstilling, 4 fastlegestillinger og en turnuslege. Alle stillingene er i dag besatt. Legene dekker egen legevaktordning på dag- og ettermiddagstid fram til kl på hverdager. Etter kl på hverdager og kl på lør-, søn-, og helligdager deltar Kvæfjord i interkommunalt vaktsamarbeid med Harstad og Lødingen. Helsetjenesten i Kvæfjord har spesielle utfordringer fordi at en stor andel tidligere beboere på sentralinstitusjonen Trastad Gård fortsatt bor i kommunen. Mange av disse innbyggerne har stort behov for helsetjenester. Kvæfjord har i perioder slitt med rekruttering av leger, og helsetjenesten er sårbar dersom ikke alle stillinger er besatt. Det er krevende for en lege i deltidsstilling å løse alle samfunnsmedisinske oppgaver uten å være tilknyttet et større samfunnsmedisinsk fagmiljø. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har begrensede ressurser til å møte et helsepanorama der psykososiale vansker inngår, og der det er viktig at barnebefolkningen med foreldre har tilgang til tidlig og tverrfaglig innsats. Det er gjort kartlegging av ungdoms helse via Ungdata, men kapasitet og kompetanse til oppfølging av funn antas å være begrenset. Kommunen er vertskommune for et asylmottak, en Bufetat-institusjon og en privat avlastningsinstitusjon, og har samtidig en stor andel utviklingshemmede og bosatte flyktninger. Dette stiller store krav til kommunens rus- og psykiatritjeneste. Rustjenesten består av en rusfaglig medarbeider i rus- og psykiatritjenesten, og utover dette er innsatsen på rusfeltet fragmentert i små stillingsbrøker fordelt på ulike andre tjenester. Hovedutfordringer for kommunen er å utvikle gode samhandlingsmodeller mellom egne tjenester og mot spesialisthelsetjenesten, samt utvikle stabile og kompetente fagmiljø innen helseområdet og tilby tilgjengelige tjenester. Kommunen har en frisklivssentral som mottar tilskuddsmidler og drives godt. 53

54 Kongen i statsråd vedtok fredag 20. mars 2015 nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Forskriften trer i kraft 1. mai 2015, med unntak av 13 a om at legevaktsentralene skal motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer, som trer i kraft 1. september Målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift er å gi bedre service til publikum, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i tjenesten. Den skal og bidra til en mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunene tar dette med seg i utredningsarbeidet i kommunereformen. Link til forskriften: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Samhandlingsreformen Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Folkehelse: Ny folkehelselov Fylkesmannens vurdering vedrørende samhandlingsreformen inngår i vurderingen under pkt Rehabilitering av pasienter med store rehabiliteringsbehov som i større grad utskrives direkte til kommunen. Kommunen har kompetanse og kapasitet til å ta i mot, men har ikke styrket rehabiliteringstjenesten. Rehabiliteringsarbeidet er i stor grad blitt en kommunal oppgave uten at det er tilført tilstrekkelige økonomiske midler, jf at spesialisthelsetjenesten tidligere finansierte avtaler med flere rehabiliteringsinstitusjoner. Spesialisthelsetjenestens utskrivingsprosedyre for mennesker med psykiske lidelser følger i liten grad retningslinjene i Samhandlingsreformens avtaler, noe som gir kommunen utfordringer i forhold til planlegging og oppfølging av pasientgruppen. Kommunen har, som beskrevet, gjennomført kartlegging via Ungdata. Resultatene herfra følges opp, både på tiltaksnivå og i forhold til politisk nivå. Det er utarbeidet folkehelseoversikt, og denne danner grunnlag for prioriteringer på en rekke områder. Kommunens planstrategi legger til grunn at folkehelseperspektivet skal tas hensyn til i all annen planlegging i Kvæfjord i alle sektorer og på alle nivå. 3.8 Landbruk Hvordan er landbruksforvaltninga organisert i dag? (Plassering i organisasjonskartet og om formelt samarbeid med andre kommuner): 54

55 Antall årsverk pr som brukes til forvaltning og veiledning/utvikling innen jordbruk, skogbruk og bygdenæringer. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor landbruksforvaltninga, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan vurderer kommunen mulighetene for å levere tilfredsstillende landbrukstjenester i framtida? Hvordan vurderer kommunen mulighetene for å utnytte landbrukets ressurser i tjenesteproduksjonen innen oppvekst og helse/omsorg? Organisering Kommunens landbruksforvaltning er en del av teknisk kontor, med jordbruksrådgiver, saksbehandler i 40 % stilling og 40 % andel i interkommunal stilling som skogbrukssjef. Harstad og Skånland kjøper hver 30 % av stillingen som skogbrukssjef, slik at den er besatt på heltid. Styrker og svakheter Kommunen har over tid hatt stabil bemanning i landbruksforvaltningen, som på sin side har bidratt til god lokalkunnskap som styrker avdelingens ivaretakelse av de lovpålagte oppgaver. Landbruksforvaltningen har i samarbeid med lokale organisasjoner og utøvere bidratt til å styrke den positive ånd og fremtidsrettede aktivitet som har vært og er i landbruksnæringen i kommunen. Landbruket har også hatt forståelse og støtte hos lokalpolitikere og kommuneledelse. Vurdering av muligheter for å levere landbrukstjenester i framtida Landbruksforvaltningens største utfordring ligger i antall ansatte. Med få personer å fordele arbeidsoppgaver på, medfører dette at systemet er sårbart med hensyn til sykdom og lignende. Forutsatt fortsatt faglig påfyll for de ansatte er det ingen grunn til at ikke Kvæfjord kommune også i tiden som kommer skal kunne tilby tjenester til brukerne minst på høyde med dagens nivå. Landbrukets ressurser i tjenesteproduksjon innen oppvekst og helse/omsorg Tidligere var det et omfattende aktivitetstilbud knyttet til gårdsbruk og gartneri på Trastad Gård. I dag er det færre i kommunen som gir tilbud i næringssammenheng. Det er likevel mange personer innenfor ulike grupper fra barnehage, skole, ungdom, arbeidstrening, rusomsorg, psykiatri, utviklingshemming til eldreomsorg som kunne ha nytte og glede av tilbud innenfor landbruket. Problemene er knyttet til å finne de rette personene som både er idealister og som ønsker å påta seg forpliktelsene som følger med slike tilbud, og samtidig gjøre det til en del av næringsgrunnlaget kombinert med å koble dette til de som sitter med budsjettansvar og som kan være villige til å kjøpe denne type tjenester på vegne av sine brukere. 55

56 Kvæfjord Troms Sør-Troms Antall Antall Produktivt skogareal Antall jordbruksbedrifter Jordbruksareal i 2013 landbrukseiendommer (dekar) jordbruksbedrifter med husdyr drift (dekar) Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter Antall foretak i tilgrensende næringer: Trebrukende bedrifter: o 1 takstolfabrikk o 1 snekkerverksted ved verna bedrift o 1 trelastutsalg, o Flere produsenter av håndverk basert på tre, o Mellom vedprodusenter Grønt reiseliv: o 4 gårdsbruk som kan tilby overnatting o 2 gårdsmuséer, derav et med velutvikla tilbud om omvisning, servering og utleie av møte/selskapslokale. Foreløpig er det ikke noen som har satset stort på båtutleie eller fisketurisme. Lokalmatprodusenter: «Kvæfjord på menyen» er et samarbeidsprosjekt som skal markedsføre flere lokale tilbud om lokalmat og overnatting. o o o o o o o o Ottestad Mat AS: foredling av egne kjøttprodukter av kjøttfe og gris. Dale Gårdsglede: Vaktelegg og -kjøtt. Viltkroa: lokale kjøtt- og fiskeprodukter. Rå vgs, avdeling matfag: diverse produkter. Rå vgs, avdeling naturbruk: salg av grønnsaker og krydderurter, ser dessverre ut til å forsvinne i år. Flere gårdbrukere har i sesongen selvbetjente utsalg av poteter og grønnsaker. Mange som produserer lefser, flatbrød og småkaker til julemesser. Flere arbeider med konkrete idéer til lokale matprodukter. Mye av kundegrunnlaget for lokalmatproduksjon er også utenfor kommunen. «Inn på tunet»: o 2 godkjente gårder, hvorav ett bruk driver med arbeidstrening for tidligere rusavhengige. o Flere som etter avtaler har gårdsbesøk av barnehager og skoleklasser. Dette er ikke organisert som Inn på tunet -tjenester, men mer direkte kontakt mellom gårdbrukere, skoler, barnehager og foreldre og ansatte. 56

57 Fylkesmannens vurdering av tjenesten 1. Generelt Landbruksforvaltningen disponerer totalt 1,8 årsverk, inkl. 0,4 årsverk til skogbrukssjef som deles med Harstad og Skånland. Kvæfjord har et variert landbruk med mange typer produksjoner i et godt produsentmiljø. Tilbakegangen i antall bruk og produksjon er langt mindre i Kvæfjord enn i fylket for øvrig og er den eneste kommunen i Troms med økning i antall melkekyr. Jordbruket har hatt en økt verdiskaping på ca 16 % de siste 10 åra. Verdiskapingen i jordbruket utgjorde for ,3 mill kr og sysselsatte 80 årsverk. 2. Tilskuddsforvaltning og kontrollarbeidet Kommunen ivaretar tilskuddsforvaltningen på produksjonstilskudd og velferdsordningene tilstrekkelig, behersker elektroniske kart- og saksbehandlersystemer godt og gir god veiledning til gårdbrukerne. 3. Utviklingsretta arbeid Kommunen oppfattes å ha god kompetanse og kapasitet til å følge opp utbyggingssaker på en god måte. Engasjement og pådriverrollen er godt utviklet. Nydyrkingsprosjektet er et godt eksempel på politisk og administrativt initiativ og utviklingsorientering. Bedriftsnettverket «Kvæfjord på Menyen» er et annet eksempel på kommunalt engasjement og samarbeid mellom næring og ulike kommunale etater. Kommunen har en del å gå på når det gjelder utvikling og utnytting av avsetningsmulighetene innen skogbruket og tjenesteyting til skogeierne. Landbruket som tjenesteprodusent overfor oppvekst og helse/omsorg er lite utviklet i Kvæfjord. Potensialet antas å være stort. I kommunen er det i dag to godkjente Inn på tunet-gårder. 3.9 Tekniske tjenester Hvordan er tjenestene organisert i dag - vei, vann og avløp, renovasjon, brann og redning, kart og oppmåling. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere tekniske tjenester i fremtiden? Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse? Organisering I tillegg til landbruksforvaltningen, har teknisk kontor ansvaret for regulering og plan, byggesak, oppmåling, matrikkel, fakturagrunnlag for kommunale gebyrer, vedlikehold av kommunale bygg og 57

58 renholdstjenester. I tillegg ledes de fleste investeringsprosjekter fra kontoret. Teknisk kontor har i 2015 totalt 6,1 årsverk i faste stillinger. Det er fra 2014 avtalt to administrative vertskommunesamarbeid innenfor 1) de kommunaltekniske områdene vei, veilys, vann, avløp, slamtømming og renovasjon samt 2) brannvesen og feiing, med Kvæfjord som samarbeidskommune og Harstad som vertskommune. Samarbeidskommunen har delegert til vertskommunen å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i de saker og områder som inngår i avtalene. Vertskommunen har fullmakt til å treffe alle vedtak innenfor disse områdene, begrenset ved at vedtak i saker av prinsipiell betydning fattes av kommunestyret i samarbeidskommunen. For bedre styring og budsjettoppfølging, er selvkostområdene innenfor de kommunaltekniske tjenestene fra 2011 skilt ut som eget rammeområde i kommunebudsjettet. Regulering og plan Det er en tilsatt som saksbehandler plansaker, -søknader og dispensasjonssøknader, og fremmer sakene til politisk behandling, delvis støttet av administrasjonssjefens kontor. Arbeidsmengden anslås å utgjøre om lag 25 % av en hel stilling. I skrivende stund har kontoret ingen som følger opp kart og kartdatabase. Der er tilgjengelig dataprogram og internopplæring starter våren Bruk av kartdatabase og kartprogram vil gi bedre muligheter til å gjøre større deler av arealplaneleggingsoppgavene. Det er gjennomført en delvis digitalisering av arealplaner i papirformat, men fortsatt gjenstår en del plankart. Kommunen bør være i stand til å levere arealplantjenester i framtiden. Så fremt vi kan operere kartprogrammet, kan vi levere tekniske tjenester på en bedre måte. Først og fremst for selv å kunne operere med digitale planer til eget bruk i et planarkiv. I dag stilles det krav om at kommuner skal ha et digitalt planarkiv. Det er sjeldent at kommunen selv utarbeider reguleringsplaner. I forbindelse med utarbeidelse og rullering av kommuneplanens arealdel, vil det bli en kapasitetsutfordring å arbeide med en såpass krevende arbeidsoppgave over lengre tid. Det er gjennomført en interkommunal planlegging mot kystsoner (sjøarealer), som direkte overføres til kommuneplanens arealdel. Kontoret er i dag avhengig av kjøp av ekstern bistand til plankartarbeid. Kart og oppmåling Kommunen har én ansatt for oppmåling, deling og eiendomsrelaterte saker. Byggesaksbehandler tar også delingssaker som krever dispensasjon. Området er utfordrende å arbeide med i en liten kommune, med mye etterslep og unøyaktigheter i matrikkelen fra tidligere tider. Større prosjekter som for eksempel eiendomsskatt medfører en stor arbeidsbelastning på dette området. Der er flere arbeidskrevende utfordringer: Kommunen har i lange perioder hatt feilmålinger og feilføringer. Mange tinglyste målebrev har feilaktige koordinater. Eiendommer er lagt med omtrentlig plassering i kartet. Der er delvis fiktive grenser uten rot i virkeligheten. Det er mange eierløse teiger i matrikkelen eiendommer med gnr 0 bnr 0. 58

59 Det er nærmere 200 tinglyste eiendommer som ikke er representert i kartet. Som følge av dette har eiendommer blitt delt fra flere ganger, slik at man har flere eiere på samme areal. Flere bygninger står med feilregistrert data og/eller plassering. Dette betyr også feil i adresser, med stadige henvendelser fra Kartverket, Skatteetaten og berørte eiere. Grunnboken har mange gamle og forskjellige problemstillinger. Dette krever at det ryddes opp før det kan registreres eiendomsendringer. Eiendommer som har fått feil gårds- og bruksnummer og derav feil eier. Saker må føres for Jordskifteretten og Statens Vegvesen, med korte tidsfrister. Der er krevende å sette av tid til digitalisering av reguleringsplaner. De viktigste planene er digitalisert slik at situasjonen er forbedret i forhold til tidligere. Problemer med å dekke behovet for kartfaglige spørsmål og oppdateringer av FKB-data. Her har man vært nødt til å kjøpe hjelp av eksterne leverandører. Det er våren 2015 påbegynt et arbeid med oversikter fra Kartverket over bygg som det må redegjøres for. Disse har betydning for byggesak, eiendomsskatt og beregning av kommunale gebyrer: o Bygg som vises på flyfoto, men ikke i matrikkelen stk. o Bygg som finnes i matrikkelen, men ikke på flyfoto stk. o Bygg som finnes i matrikkelen, men som skal være revet - 17 stk. o Bygg som kan ha feil plassering og feil status, dobbeltsjekkes stk. Det er mulig å leie inn arbeidsressurser, men for å få ting registrert i matrikkel og tinglyst, må mye saksbehandling utføres før det kan registreres nye data. Teknisk kontor har oversikt over utestående arbeid og etterslep. Det jobbes systematisk med å rette opp feilaktige forhold. Fra 2016 er en ekstra stilling lagt inn i økonomiplanen, blant annet for å rette opp feil i matrikkelen. Fagansvarlig saksbehandler har kompetanse og rutiner for å styre arbeidet. Bygge- og delingssaker En saksbehandler ivaretar byggesaksbehandlingen og delingssaker som betinger dispensasjon fra plan eller forskrift. Nye saker behandles innenfor lovpålagte tidsfrister og kommunen kommer så langt godt ut når det gjelder saksbehandlingstid. Kommunebarometeret for 2014 rangerer Kvæfjord som beste kommune i landet innen saksbehandling på området. Det oppstår likevel utfordringer ved ferieavvikling eller annet langvarig fravær. Tilsyn og oppfølging av ulovlighetssaker preges av manglende tid til oppfølging, selv om kontoret har registrert mange eiendommer der det er gjort ulovlige tiltak. En betydelig andel av avvikene er registrert i prosjekter som gjennomgang av grunnlagene for eiendomsskatt eller vann- og avløpsgebyrer. Det er viktig å kommunisere utad at søknadsprosesser bør igangsettes tidlig, for å unngå svingninger med flere henvendelser om våren og inn mot ferietiden. Det pågår ellers videreutdanning av en annen tilsatt for å styrke kapasiteten og redusere sårbarheten på arbeidsområdet. Fakturering av gebyrer Kommunen krever selv inn de kommunaltekniske gebyrer innenfor vann, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing. I budsjettet for 2015 er disse gebyrinntektene summert til nærmere 11 mill kr. 59

60 Gebyrene vedtas årlig av kommunestyret, og skal via selvkostberegninger dekke de årlige kostnader forbundet med investeringer og drift innenfor disse ordningene. Det faktureres i form av tre tertialvise terminer, i februar, mai og september; i løpet av 2015 også samordnet med innkrevingen av eiendomsskatt. Bygg- og eiendomsforvaltning Kommunens driftsorganisasjon med uteseksjonen innenfor de tekniske tjenester har vært gjennom store endringer ved etableringen av interkommunalt samarbeid, med overføring av fagpersonell og ubesatte stillinger til Harstad kommune fra Drift og vedlikehold av kommunale bygg samt de kommunale renholdstjenester hører fortsatt under teknisk kontor. Overføring av tilsatte til Harstad kommune har medført at kommunen ikke disponerer tilsvarende fagarbeiderkapasitet som tidligere. Det er videreført to stillinger som snekker/vaktmester og eget renholdspersonell. I tillegg vil kommunen ved hjelp av innleide tjenester og rammeavtaler på kjøp av en rekke ulike tjenester, ivareta drift og vedlikehold av de kommunale bygg. Tjenester forbundet med Hjelpemiddelsentralen ivaretas fortsatt av kommunen selv. Løpende vedlikehold følges opp ut fra innmeldte behov fra enhetsledere eller andre ansvarshavende, med tilbakemelding når oppdrag er utført. Kostnadsmessige vurderinger forbundet med mottatte oppdrag gjøres før eventuell igangsettelse. Planlagt og kostnadsberegnet vedlikehold i tråd med vedtatt vedlikeholdsplan følges opp så langt det gis rom for dette i årsbudsjettene. Med overføringen av stillingsressurser til Harstad kommune fra 2014, bortfalt vesentlige deler av kommunens egen kapasitet innenfor eiendomsforvaltningen. Dette medfører mer behov for å tilknytte oss ekstern kompetanse i form av tjenestekjøp fra private. Kommunen har også brukt en del tid på intern implementering av de organisatoriske endringer. Fra teknisk kontor hadde det i større grad vært ønskelig å beholde eget personell og kompetanse. Kommunen vil fortsatt makte å levere tekniske tjenester. På noen områder er det behov for kompetansebygging og vaktmesterkurs/-skole kan være en løsning som sikrer opplæring og fortsatt motivasjon. Kommunen har fortsatt et sentralt driftsanlegg som må oppdateres til dagens versjon, slik at det kan styre tekniske anlegg og gi rapporter på disse. Det vil også lette oppgavene til eget personell og redusere driftskostnadene. Ellers løses nå behovet for kompetanse og bistand gjennom service- eller rammeavtaler med eksterne firmaer, som stiller opp på kort varsel. Kvæfjord Eiendom er et aksjeselskap eid av kommunen, med formannskapet som generalforsamling. Kommunestyret har nylig fattet vedtak om videreutvikling av selskapet som redskap for eiendomsforvaltningen, herunder med anmodning til administrasjonssjefen om å se på prosesser for etablering av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver i regi av Kvæfjord Eiendom på deler av de bygg som inngår i de kommunale kjerneoppgaver. Renholdstjenester Kommunen har 13 årsverk innenfor renholdstjenesten, som dermed er den mest omfangsrike delen innenfor de kommunaltekniske tjenester. Renholdstjenesten har utfordringer med tanke på sykefravær, både ut fra alderssammensetning og at dette til dels er et fysisk belastende arbeid. De ansatte utviser fleksibilitet med tanke på behov for å bidra ekstra og løser fravær og vikarbehov godt. Lederen kjenner renholdernes forhold og har god 60

61 dialog med dem; sammen tilrettelegger de og medvirker til gode løsninger. Budsjettrammene holdes år etter år. Renholdstjenesten innebærer en mulighet for introduksjon til arbeidslivet for bosatte innvandrere. At tjenesten er kommunal virker å gi en fleksibilitet med tanke på nettopp dette. Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,00 % 0,00 % 0,47 % 0,65 % 0,11 % Andel fornyet avløpsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,27 % 0,05 % 0,00 % 0,00 % 0,05 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 11,64 % 0,16 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,56 % 0,60 % 0,00 % 1,22 % 0,00 % 0,26 % 0,35 % 0,00 % 0,15 % 0,43 % 0,05 % 0,05 % 0,00 % 0,10 % 0,50 % 0,63 % 0,45 % 0,17 % 1,69 % 0,52 % 0,26 % 0,43 % 0,25 % 0,03 % 0,50 % 0,10 % Tabell 39: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet 61

62 Veier og veilys Driftsoppfølgingen av veier og veilys inngår fra 2014 i samarbeidsavtalen med Harstad kommune. Der er, som for mange andre kommuner, et betydelig vedlikeholdsetterslep og som utløser klager og andre reaksjoner fra innbyggerne. Det er ikke gitt tilstrekkelige rammer i budsjettene til å rette opp dette, selv om vedlikeholdsmidlene via det interkommunale samarbeidet er økt i forhold til tidligere år. Fra kommende sesong overtar vertskommunen også administrasjon av alle kontrakter på snøbrøyting og vintervedlikehold av veier. Vann og avløp Drift av kommunal vannforsyning og avløp inngår i samarbeidsavtalen med vertskommunen Harstad fra Det er god dekning og kvalitet på kommunens vannverk, med få avbrudd i vannforsyningen. Renovasjon Drift av miljøstasjonen og renovasjonstjenestene for øvrig inngår også i samarbeidsavtalen med Harstad fra Harstad kommune foretar nå alle betalingsoppgjør med operatøren Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS). HRS er et interkommunalt eid selskap, som har skilt ut husholdningsavfall i et eget datterselskap. Kvæfjord deltar som en av eierkommunene både i eiermøter og driftsmøter. Slamtømming Slamtømming inngår også i samarbeidsavtalen med vertskommune Harstad fra 2014 og har hele tiden vært ivaretatt via eksternt konkurranseutsatt tjenestekjøp. Brann og feiing Brann- og feiertjenester inngår i egen samarbeidsavtale med Harstad kommune fra 2014, med brannsjefen i Harstad som faglig og administrativ leder. Kvæfjord kommune ivaretar selv de løpende kostnader til egne brannstasjoner med utrykningskjøretøyer. Det løper også egen bistandsavtale med Sortland kommune for de vestlige deler av Gullesfjorden medregnet Sørdalen. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har bidratt til å begrense forsøplingen i egen kommune, og har fått midler fra Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt Vi oppfordrer kommunen til å fortsette dette arbeidet, og være aktiv i oppfølgingen av forsøplingssaker selv uten statlig finansiering. Kommunen bør etablere skriftlig/elektronisk registrering av henvendelser og meldinger om forsøpling dersom slikt ikke finnes, for å muliggjøre en systematisk oppfølging av slike saker. Vi registrerer at kommunen har en spesiell utfordring i en større forsøplingssak på Hemmestad. Så vidt vi kan se av har ikke Kvæfjord kommune fattet lokale forskrifter på avfall- og avløpsområdet. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen som et minimum vedtar forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, forskrift om renovasjon og forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Vi viser også til muligheten kommunen har for å lage en forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall med hjemmel i forurensningsloven 52a. Kommunen kan ikke finansiere tilsyn med besitter av næringsavfall gjennom avfallsgebyret etter forurensningsloven 34. Disse forskriftene vil lette kommunens arbeid på disse fagområdene, og skape forutsigbarhet for befolkningen. 62

63 3.10 Kultur og kirke Hvordan er tjenestene organisert i dag (kulturskole, kino, bibliotek, idrett, lag og foreninger, kirke)? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kultur- og kirketjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Kulturfeltet inngår i kultur- og oppvekstavdelingen. Unntak her er kirkeområdet, inkludert finansielle forhold der sistnevnte sorterer under fellesadministrasjonen. Kvæfjord kommune har gjennom flere tiår nedprioritert ressursbruken på kulturfeltet. Kommunen ivaretar dog kravet om prioritering av spillemiddelsøknader med videre. Kommunen holder kontakt med det lokale idrettsrådet samt lag og foreninger. Kommunen har et rikt og aktivt lags- og foreningsliv, samt en del private aktører. Disse står for en stor del av det lokale kulturlivet. Kommunen har egen idrettshall med svømmehall, utendørs baneanlegg og lokalt kulturhus. Kommunen driver folkebibliotek, med til sammen med 1,3 årsverk som bibliotekarer. Kommunen har også egen kulturskole med om lag 1,6 årsverk. De kommunale museumsanlegg driftes av Sør-Troms Museum. Hemmestad brygge er en hovedbase for kystkulturarbeidet. I tillegg eier og driver museet Trastad samlinger, et unikt museum og galleri som viser fram de utviklingshemmedes historie, med fokus på tida etter andre verdenskrig. I galleridelen finnes kunst laget av ikke-faglærte kunstnere. Sjangeren benevnes gjerne Outsider Art, Raw Art eller Art Brut. Den norske kirke ved Kvæfjord menighet mottar årlig økonomisk støtte fra kommunen til sin administrasjon samt planlegging og drift av kirker og kirkegårder, i henhold til kirkelovgivningen. Kommunen er ellers ikke involvert i drift av kirken. Omfanget av tilskudd til Kvæfjord menighet er også bestemmende for de kommunale tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. 32 ulike trossamfunn kvalifiserer i 2015 til slike tilskudd fra kommunekassen. 63

64 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunnsmessige hensyn Rettssikkerhet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som myndighetsutøver innenfor de ulike myndighetsområder? (Plan- og bygningsloven, miljø/forurensning, landbruk, barnehage etc.) Kvæfjord kommune har knapp men tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor sektorene helse, omsorg, skole, barnehage, byggesak og landbruk. Generelt sliter kommunene mer med kapasitet enn med kompetanse. På helse- og omsorgssektoren har Kvæfjord kompetanse- og kapasitetsmessig styrke i forhold til andre kommuner på samme innbyggernivå. Miljø- og forurensing er fra 2014 delegert til Harstad vertskommunesamarbeidet, mye ut fra egne erfarte utfordringer med å ha tilstrekkelig løpende kapasitet og kompetanse på området. Innenfor byggesaksbehandlingen har Kvæfjord over år vært rangert blant de beste kommunene i landet, men vi er likevel sårbar for personalmessige endringer på området. På landbruk har kommunens kompetanse bidratt til og støttet opp en positiv utvikling, men også på dette området er kommunens tjenesteproduksjon i stor grad personavhengig. Kommunen har de siste årene hatt problemer med myndighetsutøvelsen innen barnevernområdet, situasjonen er sommeren 2015 noe bedret og i positiv utvikling men dette er et område som fordrer særskilt oppmerksomhet. Dersom ikke kommunen oppnår tilfredsstillende situasjon innenfor dette myndighetsområde må interkommunalt samarbeid vurderes. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta myndighetsrollen på en god måte i fremtiden? Kommunen bør ha gode muligheter for også i fremtiden å kunne ivareta myndighetsrollen tilfredsstillende. Men, dette beror på flere usikre faktorer og hvor endringer i krav og rammevilkår kan bli avgjørende. Svekket kommuneøkonomi med derav følgende innsparingstiltak i bemanningen vil øke sårbarheten. Ytterligere og forsterkede krav til kommunenes kapasitet og kompetanse vil gjøre det samme. I tillegg vil endringer i tilgang på arbeidskraft eller endringer i kommunens attraktivitet som arbeidsgiver influere. 64

65 Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse, og i hvilken grad blir disse etterlevd i praksis? Kommunen har gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse, og følger disse opp ved interne kontrolltiltak. Klagereglene etterleves i praksis. Saksbehandlingsreglene med foreløpige svar og endelige svar overholdes i all hovedsak. Kvæfjord er de siste årene rangert høyt på saksbehandling innenfor byggesak. Det er her konkret saksbehandling i henhold til plan- og bygningslovens regler som er målt. Vi tror dette i hovedsak også er beskrivende for den øvrige saksbehandling, men vi er på flere områder personavhengig og kan derfor være sårbare ved personalmessige endringer. Stabilitet og kontinuitet blant kommunens saksbehandlere har i praksis redusert utslag av denne sårbarheten. Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? To av kommunens ledere er jurister; administrasjonssjefen og Nav-lederen. Kommunen har også avtale med advokatfirma Eurojuris Harstad om juridisk bistand. Det er etablert innkjøpssamarbeid med Harstad kommune og Troms fylkeskommune hvor vi har tilgang på juridisk kompetanse. På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2014? Kontraktsrett i form av oppfølging av kontraktsforhold ved nybygg. Sak mot pensjonsleverandøren KLP hvor kommunen ved feil er avkrevd og har betalt for mye i pensjonspremie, foreløpig anslått å utgjøre betydelige 18 mill kr. Noen klientsaker innenfor flere av fagområdene. Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? I Kommunebarometeret 2015 er kommunen Kvæfjord rangert blant de beste i landet på saksbehandlingstid innenfor byggesaksbehandling, vi oppfatter dog at rangeringen avspeiler en generelt sett rask saksbehandlingstid og med god kvalitet. Det vil likevel være enkeltsaker hvor vi ikke har lyktes å være like gode, verken på kvalitet eller på saksbehandlingstid. Hva er omfang av klagesaker, og fordeling pr. forvaltningsområde? Kommunen står samlet med få klagesaker, både mot egen klagenemnd og som videreformidles til fylkesmannen. Vi har foreløpig ikke satt opp noen samlet oversikt over dette. Har kommunen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger? Ingen utfordringer som vi ikke har løst i henhold til forvaltningslovens regler Er det utfordringer knytte til offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser? Nei, intet spesielt. Innsynskrav blir besvart innenfor lovens rammer. Samlet bilde av kommunen: Bildet er sammensatt, men en hovedkonklusjon vil være at kommunen har knapp men tilstrekkelig forvaltningsmessig kapasitet og kompetanse inne de fleste men ikke alle områder. 65

66 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Hvordan er arbeidet med samfunnsutvikling organisert i kommunen i dag? All kommunal virksomhet er med på å påvirke lokalsamfunnet. Kommunens målrettede arbeid med samfunnsutvikling ivaretas i hovedsak av ordfører, administrasjonssjef, administrasjonssjefens stab og strategiske ledergruppe. Kommunens viktigste styringsdokumenter er: 1)planstrategien, 2)arealplanen og 3)kommuneplanens samfunnsdel. Andre relevante planer er næringsplanen og landbruksplanen. Det er foretatt folkehelsekartlegging med strategisk valg om at denne skal tas hensyn til og inngå som del av grunnlaget for all annen kommunal planlegging. I Kvæfjord er helse- og omsorgsplanen en vesentlig og prioritert del av samfunnsplanleggingen. I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte i fremtiden? Kommunen har over det seneste tiåret slitt med rekruttering av og stabilitet med hensyn til ingeniørfaglig kapasitet på deler av plansiden, både på grunn av økte krav og mindre bemanning. I dette ligger også kravet om at planene skal være mere integrert i hverandre. En av kommunens styrker er god kompetanse og kapasitet på den helse- og omsorgsfaglige delen av samfunnsplanleggingen. Vi registrerer imidlertid at dette fagområdet i mindre grad er etterspurt i grunnlaget for statusbildet. Kvæfjord har et løpende omstillingsbehov knyttet til nedbyggingen av deler av tjenesten. 66

67 På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2014? Ingen Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting, og hvor ser man sitt utviklingspotensial på disse områdene? Det er tilnærmet full sysselsetting i kommunen. Stor sysselsettingsandel i det offentlige medfører sårbarhet overfor strammere kommuneøkonomi. Både inn- og utpendlingen til Kvæfjord er i lokal sammenheng stor. Det er en positiv utvikling i landbruket, med et titalls nybygde eller oppgraderte gårdsbruk. Det er iverksatt et prosjekt for nydyrking av landbruksareal i kommunen som også understøttes av næringsfondet, høsten 2015 etableres også et pilotprosjekt for næringsutvikling i kommunen. Se også under punkt 5.2. Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet? Klarer kommunen å etablere samarbeid, og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid? Vi har god og tverretatlig beredskap på å møte nye initiativ. Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen? Markedet ser ut til å være greit. Trenden ser ut til å være god omsetning til gode priser for selger. Hva gjør kommunen med hensyn til stedsutvikling og det å skape attraktivitet i egen kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og omdømme)? Kommunen støtter opp under lokale initiativ og aktiviteter. Det er stor frivillighet i alle deler av kommunen. Vi har et rikt og mangfoldig kultur- og foreningsliv. Kommunen var tidlig ute med etablering av Frivilligsentral. Kvæfjord blir frontet som identitet på alle de arenaer hvor det kan være mulig og naturlig. Kvæfjord har mange merkevarer, som også knyttes til godt omdømme: Kvæfjordkake, Kvæfjordpotet, Kvæfjordjordbær, Trastad samlinger/outsiders art, Kvæfjordløyper og Nupen Norges mest romantiske sted. Vi samarbeider og samhandler med eksterne kulturinstitusjoner. Bruken av lokale kulturmidler og næringsfond har også fokus på å skape lokal attraktivitet. 67

68 Arbeidsmarked Figur 11 viser antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen. Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor Figur 12 viser antall og andel sysselsatte pr næring i 2013 i kommunen. Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring 68

Statusbilde for Kvæfjord kommune

Statusbilde for Kvæfjord kommune Statusbilde for Kvæfjord kommune ENDELIG VERSJON pr 16.10.2015 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til

Detaljer

Statusbilde for Bardu kommune

Statusbilde for Bardu kommune Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen 27.mai 2015 Utkast 1. Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til

Detaljer

Statusbilde for Bardu kommune

Statusbilde for Bardu kommune Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen august 2015 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7

Detaljer

Statusbilde for Balsfjord kommune

Statusbilde for Balsfjord kommune Statusbilde for Balsfjord kommune Versjon 1.2 Hørings forslag. Side 2 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem

Detaljer

Statusbilde for Sørreisa kommune

Statusbilde for Sørreisa kommune 10.09.2015 Statusbilde for Sørreisa kommune Behandlet i kommunestyret 10.09.2015, sak 47/15. Arkivsak 14/322 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak

Detaljer

Statusbilde for Skjervøy kommune

Statusbilde for Skjervøy kommune Statusbilde for Skjervøy kommune Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7 1.2 Befolkningssammensetning

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no Møteinnkalling Storfjord formannskap Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Statusbilde for Ibestad kommune

Statusbilde for Ibestad kommune Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene

Detaljer

Statusbilde for Dyrøy kommune

Statusbilde for Dyrøy kommune Statusbilde for Dyrøy kommune Innhold Forord...4 Sammendrag...6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold...8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040...8 1.2 Befolkningssammensetning

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt: Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Statusbilde for Karlsøy kommune

Statusbilde for Karlsøy kommune Statusbilde for Karlsøy kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Versjon 2 23. mars 2015 Supplert med egenvurdering fra kommunen pr 13.04.15 Fylkesmannen i Troms Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016 April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen.

Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen. Berg kommune 'Y Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.06.2015 Tid: 08.30-17.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyremedlemmene

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat

Detaljer

Skatteinngangen pr. februar 2016

Skatteinngangen pr. februar 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Statusbilde for Ibestad kommune

Statusbilde for Ibestad kommune Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,

Detaljer

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen Status - kommunereformen fylkesmann Bård M. Pedersen «Primærhelsemeldingen er kommunereformens siamesiske tvilling»(helse- og omsorgsminister Bent Høie) «Kommunereformen går ikke over, fordi utfordringene

Detaljer

Statusbilde for Ma lselv kommune

Statusbilde for Ma lselv kommune Statusbilde for Ma lselv kommune Kommunestyrets vedtak 25.06.15 - Sak PS 73/2015 2 Innhold Forord... 7 Sammendrag... 9 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Kommunereformen i Troms status og veien videre Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.02.2016 2016/5 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet 15.02.2016 6/16 Kommunestyret 01.03.2016 Kommunereformen

Detaljer

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Om endring.. Det eneste som ikke kan endres, er at endringer alltid vil finne sted.(s.a.jessen) Hva skjer? 18 embeter er blitt til 16 Agder ett

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. august 2016 september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September 2013 1 Innhold Forord... 3 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK... 4 1.1. Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN? Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no

Detaljer

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 22. mars 2013 Foreløpige KOSTRA-tall for 2012: Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) April 2016 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2015 Tall fra kommunenes budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019

Detaljer

Statusbilde for Berg kommune

Statusbilde for Berg kommune 29.05.2015 Statusbilde for Berg kommune Behandlet i styringsgruppa 28.05.2015 Behandlet i kommunestyret Innhold Forord... 4 Sammendrag...... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold...... 11 1.1 Befolkningsutvikling

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner Mars 2017 Økonomiske nøkkeltall i Troms 2016 Analyse av regnskapsresultatet 2016 Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner 2017-2020 Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2017)

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereform Troms - organisering

Kommunereform Troms - organisering Kommunereform Troms - organisering Prosjekteier Fylkesmannen i Troms Styringsgruppe fylkesmannen Prosjektkoordinator Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens

Detaljer

Kommunestrukturprosjekt Beskrivelse av strukturer og fortrinn i dagens kommuner og forventninger til en ny kommune

Kommunestrukturprosjekt Beskrivelse av strukturer og fortrinn i dagens kommuner og forventninger til en ny kommune Kvæfjord kommune Kommunestrukturprosjekt Beskrivelse av strukturer og fortrinn i dagens kommuner og forventninger til en ny kommune Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad kommuner

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Mai 2014 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2013 Tall fra kommunenes budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Kilder: SSB/KOSTRA

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 14.09.2015 2015/3830-2 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Tromsø, 12.10.2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik 0-alternativet En videreføring av dagens kommunestruktur IBESTAD KOMMUNE En vurdering av rådmannen Hamnvik 24.02.2016 Andre dokumenter av interesse: Statusbilde Ibestad kommune 2015 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kvæfjord kommune. Saksframlegg

Kvæfjord kommune. Saksframlegg Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 08.02.2016 2016/5 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato Ungdomsråd 16.02.2016 2/16 Levekårsutvalget 17.02.2016 5/16 Eldrerådet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Kommunebildet for Troms 2015

Kommunebildet for Troms 2015 September 2016 Kommunebildet for Troms 2015 Økonomiske nøkkeltall Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Grytøya, sett fra Stornes nord for Harstad.

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 19.09.2014 2014/4208-3 331.2 Deres dato Deres ref. 08.07.2014 14/3665-5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Budsjett- og økonomiplan Formannskapet 18. november 2015

Budsjett- og økonomiplan Formannskapet 18. november 2015 Budsjett- og økonomiplan 2016-2019 Formannskapet Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunestyrets vedtak 18/6 2015 Nr. Aktivitet Ansvarlig

Detaljer