Rapport fra Kystverket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra Kystverket"

Transkript

1 ROCKNES -ULYKKEN Rapport fra Kystverket 23. november 2004

2 Innhold Forord... 3 Sammendrag INNLEDNING Bakgrunn for rapporten Generelt om Kystverkets ansvarsområder Nærmere om Kystverkets ansvar for los, farleder og oljevern Lostjenesten og farledsbevisordningen Kystverkets ansvar for farledene Kystverkets ansvar for oljevernberedskapen Vatlestraumen Seilingsled og strømforhold Kystverkets instruks for seiling i Vatlestraumen Sjøkart Losoppdraget i forbindelse med MS "Rocknes" Forhold knyttet til skipet Los Losoppdraget ULYKKENS HENDELSESFORLØP Seilasen frem til ulykkestidspunktet Varsling av skipsulykken Oljevernaksjonen Forberedelse og planlegging Sjøaksjonen Strandaksjonen og håndtering av oppsamlet olje Sjøforklaringen Oppfølging av losen Samhandling med andre instanser mv Informasjon, internt og eksternt KYSTVERKETS ERFARINGER OG VURDERINGER Losoppdraget Farledsmerkingen i Vatlestraumen Kart og kartbruk Sjøulykken Oljevernaksjonen Refusjonskrav mot forurenser og mulige krav mot staten Stengning av leden under slepet av havaristen KONKLUSJONER OG ANBEFALTE TILTAK Innledning Strakstiltak i Vatlestraumen Anbefalte og planlagte tiltak Lostjenesten Organisering og aksjonsledelse Farled, fyr og merker Oljevern og beredskap Bruk av sjøkart forholdet til Sjøkartverket Informasjon og kommunikasjon

3 Forord Denne rapporten omhandler forhold ved Rocknes -ulykken som har relevans til Kystverkets oppgaver og ansvar. Ulykken den 19. januar 2004, da MS "Rocknes" kantret og forliste i Vatlestraumen i innseilingen til Bergen, og hvor 18 mennesker omkom, er en av Norges store skipskatastrofer. Kystverket har ansvaret for sikkerheten i farledene langs kysten, for lostjenesten og for statens beredskap mot akutt forurensning. Ulykken berører derfor i stor grad Kystverket og Kystverkets ansvarsområde. Rapporten er delt inn i tre hovedavsnitt: 1) Selve ulykken som omhandler navigasjonsmessige forhold inkludert losens og sjømerkingens rolle - og oppfølgingen etter ulykken, inkludert nye tiltak og forslag til tiltak. 2) Oljevernaksjonen som omhandler arbeidet med å hindre og redusere forurensning ved utslipp av olje, de forurensingsmessige konsekvensene, og de erfaringer Kystverket har gjort. 3) Konklusjoner og anbefalinger som oppsummerer Kystverkets oppfatning av hendelsen, de tiltak og endringer som allerede er gjort eller som foreslås som følge av ny kunnskap og erfaringer etter Rocknes -ulykken. Etter ulykken nedsatte Kystverket en gruppe som fikk i oppgave å se på kartbruken i Kystverket. Resultatet er blitt en skriftlig utredning. Essensen fra denne utredning finnes igjen under avsnitt i denne rapporten. I tillegg fremsettes det konkrete forslag til betydelige organisasjonsmessige endringer på dette punkt under kapittelet Konklusjoner og anbefalinger. Det er mitt håp at Rocknes -ulykken og den kunnskap og de erfaringer Kystverket har høstet gjennom evalueringen og målrettede prosesser i etterkant, bidrar til å øke sjøsikkerheten langs kysten vår. Ålesund 12. november 2004 Øyvind Stene Kystdirektør 3

4 Sammendrag Rocknes -ulykken 19. januar 2004 i Vatlestraumen ved innseilingen til Bergen, krevde 18 menneskeliv. Kystverket, som er ansvarlig etat for lostjenesten, farleder, navigasjonshjelpemidler samt beredskap mot akutt forurensning, gir i denne rapporten en fremstilling av Rocknes -ulykken og aksjonen i etterkant med utgangspunkt i etatens ansvarsområder. Kystverket bygger rapporten i hovedsak på losens redegjørelse i sjøforklaringen og etatens erfaringer under oljevernaksjonen. Oljevernaksjonen i etterkant av ulykken er den mest omfattende og kostbare aksjonen utført i Norge til dags dato. Den stilte spesielt store krav til strandrensing i et tett bebodd område, krevde koordinering av store ressurser og mange involverte parter. Slepe- og snuoperasjonen i etterkant var også spesiell og satte Kystverket på nye utfordringer. Kostnadene ble 108,5 mill. kroner. Losen om bord i MS Rocknes på ulykkesdagen er en erfaren los som kjente farvannet godt. Han hadde loset bl.a. MS Rocknes i det samme farvannet tidligere. Losen hadde gyldig lossertifikat på ulykkestidspunktet. Losen var en av de få overlevende fra forliset. Oppfølging av losen har blitt ivaretatt og han er nå tilbake i arbeid. Oppmerking og skjerming av fyrlykter i Vatlestraumen var utført i henhold til den kunnskap Kystverket hadde om farvannet. Kystverket kan ikke se at det avvik fra regelverkets bokstav som er gjort i forkant av seilasen har vært av betydning for gjennomføringen av denne. Det konstateres at Kystverket ikke har lagt til grunn den betydning Statens kartverk Sjø (heretter kalt Sjøkartverket) legger i nyutgivelser av sjøkart, og at en slik utgivelse forutsetter at gamle kart må skiftes ut. Kystverkets rutiner når det gjelder varsling av sjøulykker ble fulgt og fungerte. Ledelsen og gjennomføringen av oljevernaksjonen fungerte også som forutsatt, og ble i det alt vesentligste gjennomført etter gjeldende beredskapsplan og prosedyrene i denne. Et stort antall organisasjoner og selskap bisto i aksjonen under ledelse av Kystverket. Totalt ble det samlet opp 226 tonn ren olje. Kystverket venter på nærmere informasjon fra rederiet om hvor mye olje som var igjen i havaristen for så å kunne fastslå hvor mye olje som lekket ut. I etterkant av Rocknes -ulykken har Kystverket vurdert flere konkrete tiltak som skal redusere risikoen for at lignende ulykker skjer igjen. Merking av grunnflaket i Vatlestraumen ble iverksatt umiddelbart etter ulykken, og navigasjonsvarsel ble sendt ut. Kystverket vurderer utdypning av farleden og har allerede etablert kameraovervåking. På nasjonalt nivå arbeider Kystverket med tiltak for å sikre fremkommeligheten og sikkerheten i farledene, samt å ivareta naturmiljøet ved en såkalt farledsnormal. Sammen med Sjøkartverket vil Kystverket gjennomføre en helhetlig analyse av farledene på norskekysten med hensyn til kartgrunnlag, oppmerking og behov for sjømålinger eller utdypning m.m. For at losene til enhver tid skal ha tilgang til best mulig sjøkartinformasjon, vil de bli utstyrt med autoriserte sjøkartdata, tilhørende datautstyr og autorisert programvare. Kystverket anbefaler også at Kystverket og Sjøkartverket slås sammen. Dette vil gi en bedre koordinering av den offentlige innsatsen for å bedre sjøsikkerheten. Andre tiltak som Kystverket nå iverksetter er: På generelt grunnlag å se nærmere på losens rutiner før seilasen starter. Gjennomgang med sikte på å avklare Kystverkets formelle ansvar og rolle i forbindelse med koordinering av slepeoperasjoner og hevingsoperasjoner i etterkant av en ulykke. Forbedre rutinene for hvordan informasjonsbehovet håndteres i forhold til interne og eksterne aktører. 4

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for rapporten Ulykken med MS Rocknes fant sted i Vatlestraumen i Hordaland 19. januar Denne rapporten er Kystverkets tolkning og evaluering av ulykken med bakgrunn i etatens ansvar og involvering i hendelsen. Oljevernaksjonen i etterkant av ulykken er den mest omfattende og kostbare aksjonen utført i Norge til dags dato. Den stilte spesielt store krav til strandrensing i et tett bebodd område, krevde koordinering av store ressurser og mange involverte parter. Slepe- og snuoperasjonen i etterkant var også spesiell og satte Kystverket på nye utfordringer. Kostnadene ble 108,5 mill. kroner. Kystverket har etablert kvalitetssikringsrutiner som skal sikre at etatens tjenester stadig skal kunne forbedres. For sjøulykker er slike rutiner beskrevet i rundskriv LB 16/90 av 19. mars 1991, sist endret i I henhold til rundskrivet skal los som har vært involvert i sjøulykke straks utarbeide en rapport om de faktiske forhold knyttet til seilasen med sikte på en mest mulig fullstendig beskrivelse av hendelsen. Rapporten skal tjene som grunnlag for Kystdirektoratets vurdering av mulige reaksjoner overfor losen, blant annet inndragning av lossertifikatet dersom hendelsen skulle vise at losen har manglende kvalifikasjoner. I tilfellet med MS "Rocknes" ble det avholdt sjøforklaring hvor losen, distriktssjefen for Kystverket Vest og en representant for kompetanseenheten ved det samme distriktskontoret avga forklaring. For Kystverket dekker losens vitnemål under sjøforklaringen informasjonsbehovet etter rundskriv LB 16/90. I arbeidet med evalueringen av sjøulykken og oljevernaksjonen har Kystverket i stor grad støttet seg på den faktiske fremstillingen som sjøforklaringen representerer, og dessuten rapport av 24. juni 2004 fra Sjøfartsdirektoratet og rapport av 28. juli 2004 fra Sjøfartsinspektøren i Bergen. 1.2 Generelt om Kystverkets ansvarsområder Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning og sjøverts samferdsel, og hører inn under Fiskeriog kystdepartementet. Kystverkets fem distriktskontor har ansvaret for den daglige, operative driften innenfor sine geografiske områder. Kystdirektoratet er etatens styringsorgan. Kystverket yter ulike typer tjenester for brukerne av norske farvann. Sentrale tjenesteområder er: Lostjenesten - Hovedregelen er at alle fartøyer over 500 bruttotonn skal benytte los i norske farvann. For fartøy som frakter farlig og/eller forurensende last er grensen for losplikt 100 bruttotonn. Navigasjonshjelpemidler - Kystverket har ansvar for fyr, merker og elektroniske navigasjonshjelpemidler Trafikksentraltjenester Sentralene har som viktigste oppgave å bedre sikkerheten for skipstrafikken ved å overvåke og organisere sjøtrafikken i nærmere avgrensede geografiske områder ved hjelp av radar, videokamera, AIS og VHF. Beredskap mot akutt forurensning Kystverket ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning. Farleder og fiskerihavner Kystverket arbeider kontinuerlig for at farledene skal ha tilstrekkelig bredde, dybde og oppmerking. Etaten finansierer også hele eller deler av utbyggingskostnadene til fiskerihavner. Kystverkets virksomhet er regulert i havne- og farvannsloven, losloven, forurensningsloven samt planog bygningsloven. 5

6 1.3 Nærmere om Kystverkets ansvar for los, farleder og oljevern Lostjenesten og farledsbevisordningen I Norge har vi, med en del unntak, losplikt innenfor grunnlinjen for fartøyer over 500 BT. Losplikten innebærer plikt til bruk av los. Etter lov av 16. juni 1989 om lostjenesten mv. har Fiskeri- og kystdepartementet ansvaret for organisering, tilsyn og kontroll med statlig losing. Oppgavene utøves gjennom Kystverket med mulighet for Kystdirektoratet til å delegere myndighet til distriktskontorene og underliggende enheter. I distriktene er lostjenesten organisert gjennom sjøtrafikkavdelinger. Hver sjøtrafikkavdeling ledes av en losoldermann. Kystverket Vest har to sjøtrafikkavdelinger, hhv. Rogaland og Vestlandet sjøtrafikkavdeling, som deler farvannet geografisk mellom seg. Forliset med MS "Rocknes" skjedde i området til Vestlandet sjøtrafikkavdeling. En ferdig utdannet los har kompetanse til å lose fartøyer innenfor et begrenset geografisk område. Dette bekreftes gjennom et lossertifikat. Losen kan øke sitt sertifikatområde gjennom ytterligere eksamener etter den første, som autoriserer ham som los. Reglene for utdanning av loser er beskrevet i forskrift av 9. oktober 1981 nr. 1 om losutdanning mv. For å kunne bli los, må man først antas som losaspirant etter innstilling fra et innstillingsråd. Minimumskravet ved opptak av aspiranter er sertifikat som gir rett til å være overstyrmann på ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart (dekksoffiser kl. 2), bestått eksamen som kreves for å få rett til å være skipsfører på ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart (dekksoffiser kl. 1), og til sist minst 3 års fartstid som navigatør. Før opptaket blir det også gjennomført en arbeidspsykologisk prøve. På grunn av stor søkning til yrket har aspirantene ligget på et høyere nivå enn minstekravene når det gjelder praktisk erfaring. Selve losopplæringen består av en teoretisk og en praktisk del. Den teoretisk opplæringen avsluttes med en prøve. Den praktiske opplæringen foregår på fartøy under veiledning av los inntil losaspiranten kan dokumentere tilfredsstillende kjennskap til de aktuelle farvann og steder. Dette skal bekreftes av erfarne loser innen de aktuelle sertifikatområder. Aspiranten har en særskilt utpekt los som fadder eller instruktør å forholde seg til, men også de øvrige losene plikter å undervise aspiranten. I tillegg til seilinger foretar aspiranten grundige studier av sjøkart og farvannsbeskrivelser for det aktuelle sertifikatområdet som blant annet de som er gitt i Den norske los, en publikasjon utgitt av Sjøkartverket, og som dekker hele kysten. Den farvannskunnskapen som overføres fra erfarne loser til aspirantene består av kurser, stevninger, distanser, avstander, strømforhold, dybder og forhold i havner mv. for hele sertifikatområdet. Til sammen utgjør dette den såkalte losleksa. Aspiranten skal kunne gjengi denne leksa utenat, uten å støtte seg til kart. Ut fra denne leksen lager så losen sin egen kursbok, en særskilt notatbok der alt av betydning for seilasen noteres. Kandidaten meldes opp til eksamen når han er klarert av to erfarne loser som bekrefter hans praktiske kunnskaper om farvannet. Eksamen består av muntlig fremføring av seilas i det området som losen skal sertifiseres for, samt en praktisk prøve. I tillegg til selve losutdanningen gjennomgår losene kurs, alt etter hvor langt de er kommet i sin utdannelse og hvilke oppgaver han skal løse med hensyn til store fartøy og spesialfartøy som f. eks 6

7 losing av oljerigger. Det er restriksjoner i fartøystørrelser og fartøyets dypgående, alt etter hvor lang erfaring losen har. Først etter tre år får losen normalt lose fartøy av alle størrelser. Lossertifikatet må vedlikeholdes jevnlig for å være gyldig. Vedlikeholdet består av tre deler: 1. Periodevis legge frem helseerklæring 2. Opprettholde sin farvannskunnskap. Losen skal levere fartsattest hvert annet år som dokumentasjon. 3. Holde seg underrettet om alle offentlige kunngjøringer om oppmerkinger, fyrbelysning, utlegg av sjøkabler mv. innenfor sitt sertifikatområde, samt holde seg à jour med lover som angår hans tjeneste som los. Kystdirektoratet fører kontroll med at losen oppfyller sine plikter, og at han ellers er skikket til oppgaven Losplikten oppfylles ved bruk av los. Plikten kan også oppfylles ved at en navigatør på fartøyet har farledsbevis jfr. forskrift av 23. desember 1994 nr om farledsbevis. Farledsbevis gis av Kystdirektoratet til navigatører som har minst 3 års effektiv fartstid som ansvarlig navigatør på norskekysten eller i løpet av de siste 12 måneder har forestått navigeringen ved til sammen minst 6 seilinger hver vei i de leder farledsbeviset ønskes for. Seilingene skal være foretatt med det fartøy farledsbeviset skal gjelde eller med et tilsvarende fartøy. Et farledsbevis gjelder dermed for en bestemt person i et bestemt farvann med et bestemt fartøy. Ved behandling av søknad om farledsbevis skal det etter forskriften legges særlig vekt på søkerens kompetanse for farvannet, risikoen knyttet til fartøyet, blant annet som følge av fartøyets størrelse, maksimale hastighet, standard, utrustning, lastekapasitet og type last, risikoen knyttet til farvannet, blant annet som følge av farvannets beskaffenhet, trafikkmønster og trafikktetthet og risikoen knyttet til andre forhold av betydning for sikker seilas, blant annet mulige vær-, strøm- og bølgeforhold og lys- og siktforhold Kystverkets ansvar for farledene Etter havne- og farvannsloven har Kystverket blant annet ansvar for tilsyn og kontroll med havner og farvann, herunder farledene. Kystverket har overoppsyn med og ansvar for utbygging og drift av fyrlys, sjømerker og andre navigasjonshjelpemidler utenfor havnedistrikt, og i hovedled og viktige bileder for allmenn trafikk. Det er en uttalt politisk målsetning å forbedre sikkerheten og fremkommeligheten i farledene. Utbygging og vedlikehold av navigasjonshjelpemidler er en av de høyest prioriterte oppgaver for Kystverket Kystverkets ansvar for oljevernberedskapen Kystverket har ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning til sjøs og på land. Ansvaret ble overført fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) med virkning fra 1. januar Kystverkets beredskapsavdeling, lokalisert i Horten, sørger for at landets samlede forurensningsberedskap er organisert og koordinert gjennom et nasjonalt nettverk av personell og materiell. Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt mot mindre tilfeller av akutt forurensning der forurenser selv ikke er i stand til å aksjonere. Staten ved Kystverket har aksjonsberedskap overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller ukjente kilder. Kystverket forvalter sentrale deler av forurensningsloven, herunder kapittel 6 om akutt forurensning. Loven bygger på prinsippet om at forurenser skal betale. Skip som seiler i norsk territorialfarvann har ikke egen beredskap mot forurensning fra olje eller andre stoffer. I tilfelle av utslipp aksjonerer derfor Kystverket på vegne av skipets eier/reder, og for eier/reders regning. 7

8 De overordnede føringene for en oljevernaksjon vil være: Iverksette tiltak i samsvar med prioriteringsrekkefølgen: Liv/helse sikkerhet > Ikke fornybare ressurser > fornybare ressurser. I innledende fase å bekjempe utslippet så nær kilden som mulig. Bekjempningstiltakene skal settes inn på en slik måte at størst mulig netto miljøgevinst oppnås. De økonomiske utgiftene ved gjennomføring av aksjonen skal stå i et rimelig forhold til skadene og ulempene som kan inntreffe som følge av hendelsen. Oppnå en miljøkvalitet som er tilfredsstillende ut fra en samlet vurdering av helse, velferd og naturmiljø. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten (MOB-modellen) og lokalkunnskap skal legges til grunn for innbyrdes prioritering mellom naturressursene. Overvåking av forurensningens omfang skal inngå som en forutsetning for iverksetting av tiltak. Strandsanering skal primært iverksettes etter at frittflytende olje på sjøen er stabilisert. Faktainformasjon skal aktivt og så snart som mulig presenteres overfor media 1.4 Vatlestraumen Seilingsled og strømforhold Vatlestraumen er en del av hovedleden i innseilingen til Bergen sydfra. Farleden mellom Litlesotra og fastlandet på Bergen-siden går i ca 2 nautiske mil rett sørover fra Sotrabroen. Her deler farleden seg i to hvor det ene løpet, Kobbaleia, går sørvestover og det andre, Vatlestraumen, går sørøstover. De fleste større skip velger vanligvis å gå gjennom Vatlestraumen fordi farvannet her i sin helhet er bredere enn Kobbaleia. Løpet gjennom Vatlestraumen er også bedre oppmerket med sektorlys. Men begge løpene er nautisk krevende på grunn av topografien, krav til flere store kursforandringer innenfor et kort tidsrom og den store trafikktetthet i og rundt farvannet av både større og mindre fartøy. I tilegg er strømpåvirkningene sterke og til dels uforutsigbare. I Den norske los, som gir farvannsbeskrivelser som ikke finnes i sjøkart, fyr og merkelister, beskrives i bind 3a, utgitt av Sjøkartverket, Vatlestraumen slik: Vatlestraumen vender tidevannsstrømmen ved HW og LW. Den går N-over med stigende og S- over med fallende vann. På det sterkeste går strømmen flere knop og mange hvirvler oppstår til sjenanse for mindre fartøyer. Markerte bakevjer under land. Der blir krapp strømsjø når vind og tidevann går motsatt vei. Strømmen i Vatlestraumen følger ikke alltid sundets retning. Kraftige virvler og stor hastighet på strømmen gjør at det til tider kan være vanskelige forhold. Strømmen kan sette mot Revskolten lykt, kanskje som følge av avbøyninger av overflatestrømmen nord for Hilleren lykt fra landet på nordsiden av Vatlestraumen. Målinger viser at strømmen kan øke i styrke fra overflaten og ned til 5 meter og at overflatestrømmen (ned til 7 meter) har en annen retning enn det strømmen fra 7 meter og dypere har. Vatlestraumen er på nord og østsiden omdekket av fjell og knauser med tett bebyggelse (Hilleren, Kongshaug og Håkonshella). Dette medfører at det ikke er visuelt mulig å se annen trafikk i selve Vatlestraumen før man skal til å endre kursen til den som leder gjennom selve straumen. På sør og vestsiden dvs. Bjorøyna, er lendet skogklett og forholdsvis lavt. På det smaleste av farbart farvann for større skip er Vatlestraumen ca. 220 m bred. Ettersom store fartøy er i konstant svingkondisjon i den ene eller andre retningen når de går gjennom Vatlestraumen, er det uforsvarlig for to større fartøy å møtes her. Derfor er det alminnelig praksis at større fartøy varsler på VHF kanal 16 om tidspunktet de 8

9 vil passere gjennom Vatlestraumen. Dersom det ligger an til at to eller flere ankommer samtidig, avtaler disse seg i mellom hvem som skal slakke på farten for å unngå en møtesituasjon. I dagslys brukes optiske referanser, så som friseilinger, altså stedlinje som gir trygg passering av en grunne el.. Det er ikke oppgitt friseiling for Revskolten. I mørke har losen støtte i fyrbelysningen for å bestemme sin posisjon i farvannet Kystverkets instruks for seiling i Vatlestraumen Grunnlaget for lossertifikat som omfatter Vatlestraumen er den såkalte losleksa med angivelse av hvordan seilingen skal gjennomføres i dette farvannet jfr. pkt ovenfor. Losen skal kunne losleksa utenat men har den likevel beskrevet i en kursbok. Losen om bord på MS "Rocknes" mistet sin kursbok under forliset. Hans egne skriftlige nedtegnelser av losleksa foreligger derfor ikke. Seilingsreglene for Vatlestraumen, slik de er nedtegnet av en av losens faddere under aspiranttiden, er sålydende: Valen- Bergen- Stavanger Håkonshella Qg 0,2 181º 1,1 St Vonflu lt.(1) h kl om stb. Hø. Bjorøy. Sft Håkonshella Qg Sv bb o.f. Vatlestraumen lt.(1) r-m ss. Hilleren lt.(2) g-m og videre Hilleren lt.(2) h-g midt mell. SA 0,5 i Stevn (Bjorøyodden) (Stor båt sv. bb når de første lysene på Hilleren frem eller hele fyrhuset synlig) Håkonshella- Bergen- Stavanger Revskolten lt. (1) pass 124º 0,8 St Hilleren lt.(2) h-g midt mell Vatlestraumen lt.(1) r-m og Revskolten lt.(1) h. Sft Revskolten lt.(1) pass. o.f. Fleslandskjær lt.(3) frem r og Vatlestraumen lt.(1) r-g. Fs 5,7m v/npt av Bjorøy: Åpn. mell Hilleren lt(2) og Revskolten lt.(1). Revskolten lt.(1) r over/ h klar Vonflu lt.(1) m over/ g klar. Nb! Begynn å svinge litt v/pass av Revskolten lt.(1). Revskolten lt(1) pass- Bergen- Stavanger Jaktaneset 0,15 171º 0,9 St Sft Fleslandskjær lt.(3) h-r litt om stb. neset o.f. Raunane lt.(2) godt h-r. Hilleren lt.(2) h-r. St.Bogøy lt.(1) h-g. Som man vil se er losleksa full av forkortelser som gjør teksten mindre tilgjengelig for andre enn fagkyndige. I klartekst er seilingsreglene slik: Valen- Bergen- Stavanger Legge klar Avstand tvers Seilings kurs Seilings distanse Håkonshella Q g 0,2 n.mil 181º 1,1 n.mil 9

10 Stevner Vonflua lykt (karakter: fast med en formørkelse) i hvit sektor kloss om styrbord baug. Eller stevner høyeste punkt på Bjorøy. Seiler fram til Håkonshella lanterne (karakter: rundtlysende kvikk grønn). Svinger babord og får Vatlestraumen lykt (karakter: fast med en formørkelse) i rød sektor etter mørk, samtidig som Hilleren lykt (karakter: fast med to formørkelser) viser grønn sektor etter mørk. Videre stevnes Hilleren lykt midt i hvit sektor etter grønn sektor. Svingeavstand i stevnen skal være 0,5 nautiske mil fra ytterste Bjorøyodden. (Sving babord når de første lysene på husene på Hilleren frem eller hele fyrlykta på Vatlestramen lykt blir synlig ved seiling av større skip). Håkonshella- Bergen- Stavanger Legge klar Avstand tvers Seilings kurs Seilings distanse Revskolten lt. (1) passert om styrbord 124º 0,8 Stevner Hilleren lykt (karakter: fast med to formørkelser) i hvit sektor etter grønn midt mellom Vatlestraumen lykt (karakter: fast med en formørkelse) i rød sektor etter mørk og Revskolten lykt (karakter: fast med en formørkelse) i hvit sektor. Seiler fram til og passerer Revskolten lykt (karakter: fast med en formørkelse) og får Fleslandskjæret lykt (karakter: fast med tre formørkelse) frem i rød sektor og Vatlestraumen (karakter: fast med en formørkelse) i rød sektor etter grønn. Fri seiling for å gå klar 5,7m grunnen ved nordpynten av Bjorøy: Fri åpning mellom Hilleren lykt (karakter: fast med to formørkelse) og Revskolten lykt (karakter: fast med en formørkelse), nordlige sakset (Hilleren lykt er babord for Revskolten lykt). Rød sektor fra Revskolten lykt (karakter: fast med en formørkelse) går over 5,7 m grunnen (5,6 m i nyeste utgivelse av kartet) den hvite sektoren går klar av samme grunne. Nordøstlig grønn sektor fra Vonflua lykt går klar av 5,7 m grunnen (5,6 m). Vonflua lykt er mørk over samme grunne. NB! Begynn å svinge litt ved passering av Revskolten lykt (karakter: fast med en formørkelse). Revskolten lt(1) pass- Bergen- Stavanger Legge klar Avstand tvers Seilings kurs Seilings distanse Jaktaneset 0,15 171º 0,9 Stevner Fleslandskjeret lykt (karakter: fast med tre formørkelse) i hvit sektor etter rød litt om styrbord baug. Seiler fram til Jaktneset og får Raunane lykt (karakter: fast med to formørkelse) godt i hvit sektor etter rød. Hilleren lykt (karakter: fast med to formørkelse) i hvit sektor etter rød og Bogøy lykt (karakter: fast med en formørkelse) i hvit sektor etter grønn Sjøkart Skip over 50 BT må være utstyrt med nødvendige og oppdaterte kart, publikasjoner mv. for å kunne anses for sjødyktige, jfr. forskrift av 15. september 1992 nr. 701, hjemlet i Sjødyktighetsloven av 9. juni 1903 nr.7. Bestemmelsen er en implementering av Sjøsikkerhetskonvensjonen, SOLAS kap. V Safety of Navigation, Regel V/20. Er skipet ikke sjødyktig, kan det holdes tilbake av sjøfartsmyndighetene, som på dette området i Norge er Sjøfartsdirektoratet 10

11 Kartet må være autorisert, dvs. godkjent for sitt bruk av myndighetene, i Norge av Sjøfartsdirektoratet. Hele Norges sjøterritorium er dekket av autoriserte papirkart, deler av kysten også av autoriserte elektroniske sjøkart. Også britiske papirkart, Admiralty Chart, over norske farvann er autorisert. Det foreligger dessuten uautoriserte elektroniske sjøkart. For at kartbrukerne skal kunne oppdatere papirkartene sine, kan de tegne abonnement på Sjøkartverkets informasjonsmedium kalt Etterretninger for sjøfarende (Efs.) som utkommer to ganger i måneden og, ifølge den første utgaven hvert år, gir opplysninger om forskjellige forhold som kan være av interesse for sjøfarende: Etablering av forandringer av fyrbelysningen, faste og flytende sjømerker, nyfunne grunner, nye eller undervanns kabler og rørledninger, luftspenn, om vrak eller hefter som kan være til hinder for fiske og skipsfart m.m. Videre gis meldinger om skyteøvelser, opplysninger om eventuelle påbud og forordninger angående seilas i bestemte områder, endringer av losstasjoner m.m. Efs. kommer ut både i papirutgave og i elektronisk format. På grunnlag av informasjonen i Efs. oppdaterer kartbrukerne kartene sine og oppfyller dermed kravene til sjødyktighet etter sjødyktighetslovens bestemmelser nevnt foran. I losenes opplæring brukes Sjøkartverkets papirkart og losen har en komplett kartdekning av sitt sertifikatområde. Ajourhold av kartene baserer seg på Efs. Selv om det kommer ut nye kart basert på nymåling av et område, slik som for kart nr. 21, har praksis i lostjenesten hatt som utgangspunkt at alle endringer av betydning for sikker seilas er meldt fortløpende etter hvert som de er oppdaget. Nye papirkart anskaffes etter behov. Denne praksisen er basert på SOLAS (International Convention for the Safety of Life at Sea) krav om ajourhold av kart og nautiske publikasjoner. Fordi losen ved bestått loseksamen har bekreftet at han kan gjengi alle relevante detaljer i farvannene innen området for sine lossertifikater, og fordi ethvert lospliktig fartøy skal ha autoriserte kart om bord for å være sjødyktige, trenger losen ikke å ha med seg egne kart når han går om bord for å utføre et losoppdrag. Losens behov for sjøkart går på å lære seg farvannet, holde seg oppdatert om endringer i farvannet av betydning for sikker seilas, og å oppdatere sin kunnskap dersom det er spesielt behov for planlegging av oppdraget. Om bord loser han normalt etter losleksa. Dersom han likevel trenger kart, bruker han skipets kart. Skipet skal alltid ha oppdaterte kart om bord for det farvann skipet trafikkerer. På slutten av 1990-tallet besluttet Kystverket at de losene som ønsket det kunne få elektroniske sjøkart fra C-map i stedet for å bruke papirkart. Dette var uautoriserte kart. Losene baserte derfor ajourhold av sin farledskunnskap på Efs. fra Sjøkartverket. Losen på MS "Rocknes" hadde valgt denne løsningen. Under sjøforklaringen kom det frem at området der MS "Rocknes" grunnstøtte var nyoppmålt i Dybden var 9,2 m. i et område Sjøkartverket betegner som et grunnflak. Senere målinger har vist en dybde på 9,7 m. Nyoppmålingen var et ledd i nyutgivelse og modernisering av sjøkart nr. 21, som utkom i ny papirutgave og som autorisert elektronisk sjøkart i første halvdel av Det fremkom også under sjøforklaringen at 121 nyoppdagede grunner innenfor sjøkart nr 21 var ansett som farlige og var rapportert i forbindelse med nymålingene av kart nr. 21, men ikke grunnflaket. Sjøkartverket begrunnet det med at grunnflaket lå i rød sektor og 55 m fra Revskolten, noe som ble ansett å være nær land. Det ble også opplyst at Sjøkartverket ikke hadde detaljkunnskap om trafikken i Vatlestraumen, og heller ikke at fartøy av typen MS Rocknes seilte der. De nye kartene som utkom i 2003 angav dybdeforholdet der MS "Rocknes" grunnstøtte som å ligge innenfor 10 m. dybdekurve. Marginene i daværende skjerming av Hilleren lykt (overgang fra rød til hvit sektor) var basert på antatt sikker avstand fra Revskolten lykt hvor grunnflaket ikke var kjent. Denne sektorgrensen var satt for å skjerme klar 5,7 m grunnen nordvest av Revskolten. Grunnen er avmerket i gammelt og nytt papirkart. Ingen av Kystverkets loser hadde autoriserte elektroniske sjøkart fra Sjøkartverket. De av losene med sertifikat for Vatlestraumen som brukte papirkart og hadde anskaffet det nye kart nr. 21, hadde heller ikke registrert at det nye kartet hadde ny dybdeinformasjon av betydning i Vatlestraumen. Dette skyldes, som nevnt foran, at all praksis var basert på at informasjon av vesentlig betydning ble gitt 11

12 fortløpende i Efs og at endringen i sjøkartet med målestokk 1:50.000, hadde så liten fysisk størrelse i kartet at den ikke ble registrert. Kart: Utsnitt av ny utgave av kart NK 21 Kart: Utsnitt av gammel utgave av kart NK 21 Kystverket legger til grunn for sin oppmerking og sektorinndeling av farvannet med fyrlys at de tar hensyn til faktiske fysiske hindre. Kystverket har ikke lagt til grunn den betydningen Sjøkartverket legger i nyutgivelser av sjøkart og at en slik utgivelse etter deres oppfatning betinger at gamle kart må utskiftes, selv om de gamle kartene er holdt løpende oppdatert basert på kartrettelser meldt i Efs. 1.5 Losoppdraget i forbindelse med MS "Rocknes" Forhold knyttet til skipet MS "Rocknes", en selvlossende bulkcarrier bygget i 2001, er på BT. Seilasen gjennom Vatlestraumen var derfor lospliktig jfr. loslovens 6 som setter grensen for losplikt til fartøyer større enn 500 BT. Det var to som alternerte om å være kaptein på MS "Rocknes" i perioden før forliset. Begge hadde farledsbevis for MS "Trimnes, operert av Jebsen Management AS. Kaptein Tangedal, som ikke var kaptein på båten da den forliste, søkte om å få farledsbevis for MS "Rocknes". Fartøyene er om lag like store, men med forskjellig dypgående. Trimnes er heller ikke rigget som MS "Rocknes". Tangedal fikk avslag på søknaden sin. I avslagsbrevet heter det blant annet: I den aktuelle saken finner prøvekommisjonen at risikoen er for høy til ar farledsbevis kan utstedes. Dette betyr at fartøyet enten må nytte los eller få dispensasjon for den enkelte seiling. Bruk av los vil etter kommisjonens vurdering redusere risikoen både fordi losen har spesielle kvalifikasjoner og ved at det dermed er en kvalifisert person på broen i tillegg til fartøyets navigatører. 12

13 Ved avgjørelsen har en særlig lagt vekt på følgende: At farvannet er delvis komplisert og stedvis trangt. Fartøyet er stort i forhold til farvannet og fartøyets dypgang er nær grensen for deler av farvannets kapasitet. Deler av området regnes som meget sårbart med flere tett befolkede områder og med tidvis stor trafikk. Selv små utslipp av farlige og/eller forurensende stoffer (eks:bunkers) vil kunne få alvorlige konsekvenser. Vedtaket ble ikke påklaget. Siktforholdene fra broen på MS "Rocknes" var dårligere enn normalt allerede da skipet var nytt i Av tegninger av skipet vil en se at styreposisjonen er trukket ut til styrbord. Årsaken kan være et stort losseapparat på baugen. Bilde: Slik så MS "Rocknes" før ulykken Etter en ombygging i ble siktforholdene fra broen forverret da det ble etablert store arrangementer også midtskips. Av tegninger av skipet fremgår at broen ikke gikk helt ut i borde. Helt ut til styrbord side begrenset losseapparatet sikten vesentlig. Andre loser har opplyst at man måtte se gjennom den øverste delen av apparatet for å få noenlunde sikt forover. Losen har opplyst at han måtte gå fra side til side for å holde overblikk. Dette er ikke gunstig for en navigatør. Han er ofte avhengig av friseilinger og optiske sikte- og stedlinjer som for eksempel lyktegrenser Los 2167 MS "Rocknes" seilte med los (statslos 2167) om bord da fartøyet forliste.. Losen har bakgrunn som navigatør med navigatørsertifikat kl. 1 da han begynte i loslære ved Bergen losstasjon vinteren Han gikk opp til 1. deleksamen 23. juli Fra første deleksamen og frem til 2001 utvidet han lossertifikatet sitt til losstasjonens dekningskrav, som inkluderer det aktuelle området. Fra 2001 kunne han lose fartøyer av hvilken som helst størrelse innenfor sitt sertifikatområde. Losen er en erfaren los som hadde loset flere fartøyer av denne type og størrelse i den samme leden. Han hadde loset MS Rocknes to ganger tidligere, hvorav den ene gangen, juni 2003, var samme ruten som ulykkesdagen. Han har loset søsterskipet MS "Stones to ganger gjennom Vatlestraumen. MS Stones er ikke rigget som MS "Rocknes", den har kun lossebåndet på dekk. Losen hadde gyldig lossertifikat på tidspunktet for forliset. 13

14 1.5.3 Losoppdraget Losing er definert som veiledning for fartøy for navigering og manøvrering, jf. losloven 3 første ledd nr. 1. Losens oppgave om bord er å veilede kapteinen og navigatørene og bidra til å øke den samlede kompetansen på broen. Det er kapteinen som har kommandoen om bord, og kapteinen kan overlate til losen å gi anvisninger om kurs og fart. Det at et fartøy har los om bord, fritar ikke kapteinen eller ansvarshavende vaktoffiser for deres plikter og overordnede ansvar med hensyn til skipets sikkerhet, jfr. forskrift nr 580 vedlegg A kapittel I om vakthold på norske skip. Etter sjølovens 151 første ledd hefter reder for eventuelle feil eller forsømmelser fra losens side. Når losen går om bord for å utføre et losoppdrag, har han kunnskap om fartøyet han skal lose. Han vet også hvor fartøyet skal og har planlagt seilasen ut fra dette. Losoppdraget har han fått gjennom losformidlingstjenesten. Dersom han har loset fartøyet tidligere, har han som regel allerede den informasjonen han trenger for oppdraget. Det heter ellers i instruks for losformidlingstjenesten, fastsatt av Kystdirektoratet 19. august 1991, pkt. 3 f at losformidleren skal innhente relevante opplysninger om skipet og losoppdraget og formidle disse til losen i forbindelse med tilvisningen. Det er regnet opp en rekke typer informasjon som dette kan gjelde, for eksempel skipets mål, dypgang og manøveregenskaper. Denne plikten korresponderer med losens tilsvarende plikt etter tjenesteinstruks av 2. desember 1991 pkt. 3 til å søke opplysninger hos losoldermannen/losformidlingstjenesten om skipet og losoppdraget slik at han er best mulig forberedt for oppdraget. Føreren av skipet er også forpliktet til å forberede seilasen. I henhold til STCW (Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk) kapittel VIII avsnitt A- VIII/2 del 2 Planlegging før hver reise (passage plan) hvor det heter: Før hver reise skal føreren på hvert skip forvisse segb om at den ønskete seilingsruten fra avgangshavnen til den første anløpshavn planlegges med bruk av adekvate og passende kart og andre nautiske publikasjoner som er nødvendige for den ønskete reisen og som inneholder nøyaktig, fullstendig og oppdatert informasjon vedrørende navigasjonsmessige begrensninger og faremomenter som er av permanent eller forutsigbar natur, og som er relevante for sikker navigering av skipet. En tilsvarende bestemmelse er SOLAS V Reg. 34. Når losen møter kapteinen, skal han, i henhold til tjenesteinstruksen nevnt ovenfor, pkt. 7, å søke de opplysninger om fartøyet hos skipsføreren som er av betydning for oppdraget. Det tenkes spesielt på at det er nødvendig å avklare eventuelle avvik mellom informasjon gitt av formidlingstjenesten/megler og de faktiske forhold om bord. Dette kan gjelde dypgående, bredde, lengde, høyde, fart, last og eventuelle andre forhold som kan ha innflytelse på sikker seilas. I rundskriv LB 16/85 Statslosens oppgaver og plikter i forbindelse med losoppdrag pkt. 2 heter det: Skipsføreren/og eller vakthavende offiser skal orienteres om hvordan seilasen er planlagt gjennomført, herunder hvilken seilingsrute som skal nyttes, om spesielle bestemmelser og om restriksjoner i de berørte farvann og havnedistrikter. Av sjøforklaringen fremgår at losen har forklart at han spurte kapteinen om dypgående idet de dro fra Eikefet. De bunkret i Skålevik på vei til Vatlestraumen, og kapteinen opplyste at han ville ta ut ballast, men losen visste ikke eksakt dypgående etter dette. 14

15 Informasjonen om skipet får losen normalt fra kapteinen når han kommer om bord i form av et Pilot Card som losen signerer på og leverer tilbake. I dette tilfellet hadde losen Pilot Card fremme etter bunkringen i Skålevik og hentet da ut opplysninger i forbindelse med utfylling av såkalt skipperbevis som grunnlag for fakturering av lostjenesten. Kaptein Tangedal, som alternerte med den forulykkede kapteinen om å føre MS "Rocknes", opplyste under sjøforklaringen at det på MS Rocknes var vanlig å skrive ut losinformasjon på et Pilot Information Sheet som ble hengt opp på skottet ved kartbordet. Losen har forklart at kurslinjen var lagt inn på et datakart på broen. Dette indikerer at kapteinen hadde en Passage Plan. Den ble imidlertid ikke konferert med losen, og losen opplyste heller ikke om sin plan for seilasen. De diskuterte seilasen gjennom Tjuasundet og de snakket på forhånd om strømforholdene i Vatlestraumen, men de snakket ikke om hvordan de skulle gå gjennom den. Broteamet besto, foruten losen, av kapteinen og rormannen og dessuten styrmannen og en tysk kaptein under opplæring som skulle overta skipet fra neste tur. 15

16 2 ULYKKENS HENDELSESFORLØP 2.1 Seilasen frem til ulykkestidspunktet MS "Rocknes" hadde bestilt los fra Eikefet til Korsfjorden. Eikefet ligger nord i Osterfjorden, nordøst for Bergen. Her ligger bedriften Oster Pukk og Sand, som blant annet leverer singel. Korsfjorden ligger sør for Sotra. Bordingsstedet for losene for inn- og utseiling til og fra Bergen ligger ytterst i Korsfjorden like nord for Marstein fyr. Losen kom ombord kl og skipet gikk fra kai like etter. Skipet var lastet med singel og skulle seile via Skålevik for bunkring og videre gjennom Vatlestraumen og ut Korsfjorden til Marstein, hvor losen skulle kvittes. Seilasen var normal inntil passering Bernestangen da skipet etter en babordsving ikke rettet seg helt opp igjen. Det ble kort tid etter rettet opp med ballast. Seilasen videre til Skålevik gikk normalt. Etter avgang Skålevik gikk seilasen sydover mot Vatlestraumen og Marstein. Et annet skip på vei sydover, som de var i ferd med å innhente, ble av losen bedt om å seile Kobbaleia, dvs. på vestsiden av Bjorøyna ut i Korsfjorden. Varsel ble også gitt på VHF. Dette for å unngå å møte andre skip der slik at gjennomseilingen i Vatlestraumen, på østsiden av Bjorøyna, skulle gå uten problemer. Ettersom losseapparatet midtskips og på bakken hindret sikten, måtte losen gå ut til sidene på broen for å få sikt. Fartøyet var kjent blant losene for at man måtte være forsiktig med rorbruken ved større kursendringer, fordi man lett kunne miste kontrollen over svingen. Dette var også losen denne dagen kjent med. Losen har forklart at han i farvannet etter Håkonshella og ned mot Vatlestraumen justerte svingen ved aktivt å bruke roret. Losens plan var å legge skipet midt i løpet, men han kom ut av svingen til styrbord for midten. Han gikk ut til siden for å kontrollere avstanden til Revskolten lykt. Han vurderte avstanden som tilfredsstillende og mente at han fortsatt var i hvit sektor fra Hilleren lykt. Fartøyet stevnet så Hilleren lykt kloss om babord. Fyrlyktene var ennå ikke tent. På dette tidspunktet av seilasen, bare et par minutter før grunnstøtingen, er situasjonen på broen rolig. I følge losens sjøforklaring står både losen og kapteinen på styrbord side og ingen av dem synes å tvile på at avstanden til Revskolten er tilfredsstillende. Ca. kl.1630 grunnstøtte MS "Rocknes". Det hadde berørt et grunnflak tvers av Revskolten lykt. Skipet begynte raskt å legge seg til styrbord og gikk helt rundt på under ett minutt. Av en besetning på 28 omkom 18. Skipets kaptein var blant de omkomne. Losen berget seg opp på skipssiden og til slutt på bunnen av skipet. Herfra ble han etter kort tid berget i land av helikopter. 16

17 Bildet: Slik lå MS Rocknes i Vatlestraumen i minuttene etter grunnstøtingen. Stående på det kantrede fartøyet ses en av mannskapet og losen Kartet: MS Rocknes seilingsrute (ikke eksakt) ulykkesdagen 19. januar 2004 fra Vikanes 17

18 Kartet:.til fartøyet kantret i Vatlestraumen etter grunnstøting. 2.2 Varsling av skipsulykken Losen ringte sin kone på mobiltelefonen allerede mens han sto på skipsbunnen, dvs. ca kl Hun varslet straks losoldermannen, som allerede hadde fått beskjed fra losbåt LOS 108. Losbåten var på vei for å delta i søket etter overlevende. Losoldermannen fikk også varsel fra Fedje Trafikksentral som hadde overhørt hendelsen på VHF-sambandet. Trafikksentralen varslet dessuten Kystverkets beredskapsavdeling i Horten. Dette skjedde ca kl Losoldermannen på sin side varslet kystdistriktssjefen som igjen ringte kystdirektøren, som han deretter holdt løpende orientert. For øvrig ble sentrale personer i Kystverket varslet slik at disse igjen kunne gi beskjed til andre aktuelle aktører og etater som Sjøfartsdirektoratet, Sjøforsvaret og Bergen og Omland Havnevesen. Kystverkets vaktlag for oljevernberedskap ble varslet i henhold til varslingslister og fastlagte prosedyrer. De etablerte seg med tre personer i aksjonssentralen Kystverkets lokaler i Horten og en person på Kystverketes kontor på Haakonsvern i Bergen. Kl var aksjonssentralen bemannet. På grunn av ulykkens omfang ble vaktlaget fortløpende forsterket med nødvendig ekstra personell. Tilgjengelighet av ressurser ble klarlagt og Kystverkets depot på Coast Center Base (CCB) på Sotra ble mobilisert. Oljevernfartøyet Oljevern 01 befant seg i Hjeltefjorden nord for Vatlestraumen da ulykken skjedde. Dette fartøyet seilte til Kystverkets lager på Håkonshella for å losse vedlikeholdsutstyr og gjøre klar til oljevernaksjon. Kl var fartøyet klart til aksjon. Det interkommunale utvalget mot akutt forurensning, Bergen og omland region (IUA Bergen) ble varslet kl IUA Bergen gjennomførte rekognoseringer og det foregikk en gjensidig utveksling av informasjon om situasjonen mellom beredskapsavdelingens vaktlag og IUA Bergen. Det ble gjort forberedelser til at IUA skulle inngå i Kystverkets aksjonsorganisasjon med hensyn til strand- og landaksjonen (SKL/L) mens Kystverket skulle konsentrere seg om aksjonen på sjøen gjennom sin skadestedsleder/sjø (SKL/S). Det forsterkede vaktlaget ledet aksjonen frem til neste morgen den 20. januar. Det ble da etablert full aksjonsorganisasjon fra Horten der alle funksjoner ble opprettet og satt i operativ stand. I selve redningsaksjonen deltok Kystverket med losbåt Los 108, Oljevern 01, Grinna og Bjørnøy. 18

19 2.3 Oljevernaksjonen Forberedelse og planlegging Kystverkets beredskapsdirektør kom til Bergen om morgenen den 20. januar, dagen etter forliset. I møte kl i Bergen havnevesens lokaler med alle involverte parter ga Kystverket beskjed om at aksjonen nå var en statlig aksjon, at den skulle iverksettes for forurensers regning og ledes av Kystverkets beredskapsavdeling gjennom en aksjonsledelse ledet av beredskapsdirektøren. Hjemmelen for den statlige overtakelsen var forurensningslovens ledd hvor det heter at Ved større tilfeller av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning kan statlig myndighet helt eller delvis overta ledelsen av arbeidet med å bekjempe ulykken. Forurenser, representert ved Jebsen Management AS, vurderte selv tiltak for å sikre havaristen. Kystverket førte til å begynne med kun tilsyn med fartøyet. Sjøfartsdirektoratet, senere også Det norske Veritas, bisto Kystverket i vurderinger tilknyttet havaristen. En forgruppe fra Kystverkets beredskapsavdeling i Horten samt personell fra Kystverkets stasjon på Haakonsvern, forberedte i løpet av 20. januar overføring av aksjonsledelsen fra Horten til Haakonsvern, hvor for øvrig også Kystvakten holder til. Aksjonsledelsen ble overført den 21. januar kl Det ble tidlig besluttet å etablere et fremskutt depot på Haakonsvern. For å fremskaffe ressurser raskt ble depotene i Bergen og Stavanger mobilisert innledningsvis. Senere ble det mobilisert utstyr og personell både fra depotene på Fedje, i Horten og i Solund. Stavanger ble i første omgang valgt foran Fedje fordi transport av utstyr fra Fedje ville ta lenger tid. 900 m ABS lense Lite olje Spredte oljeflak TYKKERE OLJE Bamse og Bjørnsund Lite olje OV 01 og Vivax Audax og Bullworker Spredte oljeflak Kartet: Utbredelse av oljeforurensing og oljevernsystemer og fartøyer i aksjon tirsdag 20. januar kl. 09:45 19

20 Bildene over: Kystvakten, innleide fartøyer og Kystverkets egne fartøyer i aksjon etter Rocknes - ulykken. 18 personer var savnet etter ulykken. Man antok at mange av dem befant seg inne i fartøyet. Liv og helse har alltid første prioritet ved sjøulykker, uten hensyn til forurensningssituasjonen. Det var politiets ansvar å sikre havaristen og det nærmeste området omkring av hensyn til redningsarbeidet og det var ikke aktuelt å gå i gang med noen form for oljevernaksjon i nærheten av havaristen før redningsarbeidet var avsluttet. Samtidig konstaterte man at det ikke ville være mulig å gjennomføre søk etter savnede i havaristen slik denne lå i vannet. MS "Rocknes", som hadde gått rundt 180 grader, lå lite stabilt og ble holdt på plass mot land av andre skip. Planleggingsarbeide for flytting av havaristen til en havn hvor det kunne gjennomføres søk etter savnede ble derfor igangsatt. Rederiet, Jebsen Management AS, sammen med assurandør og bergingsspesialister, arbeidet samtidig med planer for å redusere forurensningsfaren. Videre startet arbeidet med planer for flytting av havaristen under sikre forhold til en havn hvor det kunne gjennomføres søk etter savnede Sjøaksjonen Oljeoppsamling på sjøen ble igangsatt da Hovedredningssentralen friga området 19. januar kl De første oljelenser for oppsamling av olje var i drift 20. januar kl Kystverkets skadestedsleder/sjø (SKL/S) var til å begynne med ombord i Kystverkets oljevernfartøy Oljevern januar kl ankom kystvaktfartøyet KV Ålesund og SKL/S oppgave ble da overført til skipssjefen på dette fartøyet. I løpet av natten januar ble flere enheter satt inn i oljevernaksjonen. Kl var tre oljelensesystemer i aksjon. I den ekstraordinære situasjonen var et betydelig antall båter og andre ressurser mobilisert eller i aktivitet på eget initiativ. Senere utover januar var det en stor pågang fra firmaer og enkeltpersoner som tilbød sine tjenester og ressurser med tanke på å bekjempe oljeforurensing. Enkelte satte også inn privat utstyr i oljevernaksjonen uten klarering fra aksjonsledelsen Tiltak for å hindre ytterligere spredning av olje fra havaristen og oppsamling av fri olje fra sjøen ble gjennomført med opptil syv tauede oljelensesystemer. Det var likevel ikke til å unngå at olje man ikke klare å fange inn innenskjærs traff land. Det ble derfor satt inn flere lenser som ledet olje inn i bukter og sund som allerede var truffet av olje. Her kunne den lettere kontrolleres og tas opp. Farvannet var strømfylt. I løpet av sjøaksjonen ble det benyttet flere typer oljebekjempende utstyr. 20

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen Beredskap i Kystverket Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen 1 2 Beredskapsavdelingen Beredskapsdirektør Horten Seksjon for Teknikk og logistikk (BLT) Seksjon

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03. Nordland NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.2012 Fra: Til: KYV-N HF/Lise Maria Knutsen Jan Arild Jenssen Tillatelse

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning KYSTVERKETS KURS Beredskap mot akutt forurensning 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Innledning Senter for marint miljø og sikkerhet 1) Kurs i aksjonsledelse (AKL) 2) Kurs i skadestedsledelse i kyst-/strandsonen (SKL-K)

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

MS GODAFOSS GRUNNSTØTNING 17. FEBRUAR 2011 KL. 2005

MS GODAFOSS GRUNNSTØTNING 17. FEBRUAR 2011 KL. 2005 MS GODAFOSS GRUNNSTØTNING 17. FEBRUAR 2011 KL. 2005 Stavern 03.03.2011 Oljevern av Stein Storlien Agenda Litt om Redningsselskapet Varsling Redningsskøytens logg fra innledende fase. Synspunkter fra besetningen

Detaljer

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis

Detaljer

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge? Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge? ESRA seminar 9.6.2009 William J. Bertheussen Sjøkaptein, LL.M, M.Sc. Avdelingsdirektør havarikommisjonen 1 Undersøkelser av sjøulykker Bakteppe og ulike

Detaljer

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Kystverket tar ansvar for sjøveien Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Visjon Kystverket utvikler kysten og havneområdene til verdens sikreste og reneste Avd.sjef Knut Stenevik

Detaljer

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE.

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. KYSTVERKET Nordland sjøtrafikkavdeling Kåringen Næringsselskap AS 16. mai 2014 NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. Innledning Kåringen

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke Troms og Finnmark Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Att: Hallgeir J. Strifeldt Deres ref: Vår ref: 2014/1643-6 Arkiv nr: 423.3 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 24.06.2014 Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse:

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse: 1 Kystverket Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse: (dato) Saneringsplan versjon (nr.), (Dato) Kl. 2 Innhold 1. Index over posisjoner i innsatsområdet...3 2. Bakgrunn...3 3. Miljøbeskrivelse

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge.

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge. Side: 1 av 5 1 Hensikt Bakgrunn I forbindelse med kvalitetssikring av lostjenesten har Oslofjorden fastsatt begrensninger i de farleder og ved de kaier hvor det er behov for dette. Dette dokumentet kommer

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Bremnes Seashore AS bremnes@seashore.no 5430 BREMNES

Bremnes Seashore AS bremnes@seashore.no 5430 BREMNES Vest Bremnes Seashore AS bremnes@seashore.no 5430 BREMNES Deres ref: Vår ref: 2013/3563-2 Arkiv nr: 423.6 Saksbehandler: Johan Sørensen Dato: 12.11.2013 Tillatelse til etablering av anlegg for oppdrett

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning Beredskap mot akutt forurensning - Ansvar, roller og forventinger - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør Sjts Sikkerhetsseminar 2013 15. oktober Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime

Detaljer

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK KYSTVE R KET MIDT-NORGE _ Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK Deres ref Vår ref 11/00206-2 Arkiv nr 423.3 Saksbehandler Odd Helge Hestholm Dato 14.3.2011 Tillatelse - Etablering av midlertidig

Detaljer

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr Leksjon 5, uke 38.2015 Leksjon 5 I denne leksjonen skal vi se nærmere på Plotting på papir Logger og korreksjonstall Magnetisme og deviasjon Strømkoblinger og kursrettelser Arbeidskopi Manus til leksjonene

Detaljer

Maritime kurs for yrke og fritid

Maritime kurs for yrke og fritid Maritime kurs for yrke og fritid 2016 Dekksoffiser D5 Fritidsskipper D5L Fritidsskipper D5LA SRC / VHF ROC / GMDSS Båtførerbevis / ICC 22 62 21 22 www.nmks.no Godkjent av Sjøfartsdirektoratet Dekksoffisersertifikat

Detaljer

En kartprodusents tilbakeblikk:

En kartprodusents tilbakeblikk: En kartprodusents tilbakeblikk: ROCKNES HAVARIET 2004 Ole B. Kvamme fhv. produksjonsdirektør, Statens Kartverk Sjødivisjonen Geodesi- og Hydrografidagene 2014 Sola Strand Hotel 12-13.11.2014 INNHOLD:

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT 2014 Revidert 2014 Innholdsfortegnelse 1 Pensum til båtførerprøven består av fire deler... 3 1.1 Sjømannskap... 3 1.2 Lover og regler... 4 1.3 Navigasjon og kartlesing...

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Kystverket v/utbygging Serviceboks 2 6025 Ålesund Deres ref 2012/2314-1 Vår ref 2012/2314-3 Arkiv nr Saksbehandler Jan Morten Hansen Dato 08.06.2012 Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Krav, plikter, forventninger og press fra: Flaggstat Havnestat Charterer Klasseselskap Rederi

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om arealendring - Lokalitet 26935 - Frovågneset - Tranøy kommune - Troms fylke

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om arealendring - Lokalitet 26935 - Frovågneset - Tranøy kommune - Troms fylke TROMS OG FINNMARK Flakstadvåg Laks AS 9393 Flakstadvåg Att: Roy Alpanes Deres ref.: Vår ref.: 2011/4789-5 Arkiv nr.: 423.6 Saksbehandler: Chris-Thomas Jørgensen Dato: 05.06.2016 Tillatelse etter HFL 27.1

Detaljer

Saksbehandler: Trond S. Berg Arkiv: P11 Arkivsaksnr: 07/9459 Løpenummer: 51935/07

Saksbehandler: Trond S. Berg Arkiv: P11 Arkivsaksnr: 07/9459 Løpenummer: 51935/07 Utvalg Driftsstyret 09.08.2007 Bystyret 23.08.2007 Driftsstyret Bystyret FARTSBEGRENSNINGER PÅ SJØEN NY FORSKRIFT FOR ARENDAL HAVNEDISTRIKT Vedlegg Bakgrunn for saken: Politiet i Agder har bedt kystkommunene

Detaljer

Retningslinjer for Båtførerprøven

Retningslinjer for Båtførerprøven Retningslinjer for Båtførerprøven A. Generelle retningslinjer 1. Båtførerprøven er en teoretisk prøve, som er ment å gi et minimum av kunnskap om å ferdes sikkert og hensynsfullt i fritidsbåt. Prøven kan

Detaljer

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Trond Nygård Stasjonssjef Sjøfartsdirektoratet stasjon Sandnessjøen Gjennomgang Bakgrunn og prosess for forskriften Sjøfartsdirektoratets mål med forskriften

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS)

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Forfattere: Viggo Jean-Hansen, Fridulv Sagberg Thomas Hoff og Sarah Marie Brotnov Oslo 2005, 31 sider Sammendrag: Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Problemstilling

Detaljer

Polarlostjeneste på Svalbard

Polarlostjeneste på Svalbard Polarlostjeneste på Svalbard Ålesund 15. juni 2007 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 BAKGRUNN... 4 2 BESTEMMELSER OM FERDSEL TIL SJØS PÅ SVALBARD... 4 3 DAGENS KJENTMANNSTJENESTE PÅ SVALBARD...

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13 Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13 ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, DH.4.1.1.14 Versjon 1.04 Gyldig fra 19.01.2016 Forfatter Verifisert Godkjent Side Linda Karlsen Heidi Brastad og Lars Arne

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap Vår dato Vår referanse og arkivkode 03.09.2010 201021803-1/ Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Yngve Folven Bergesen 52 74 53 55 Se liste over høringsinstanser Høring Forslag til forskrift

Detaljer

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning UKERAPPORT: 49/2012 Totalt antall mottatte og behandlede meldinger om hendelser denne uken: 13 herav

Detaljer

Modellkurs Kystnavigasjon for Kadettfarledsbevis

Modellkurs Kystnavigasjon for Kadettfarledsbevis Modellkurs Kystnavigasjon for Kadettfarledsbevis Versjon 1. Ålesund 22. april 2008. Introduksjon 1. Farledsbevis generelt. Lov om lostjeneste m.v, Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann (FOR-1994-12-

Detaljer

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Lede innsatsen i tildelt område fra IUA. Innsatsen kan flyttes til andre områder. Et innsatsområde kan være en kommune. Innsatsleder rapporterer til skadestedsleder

Detaljer

Forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften)

Forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften) Utkast til ny lospliktforskrift med sporede endringer Utkastet her er kun til informasjon og viser ny lospliktforskrift med utgangspunkt i gjeldende lospliktforskrift. Bestemmelser som er endret i forhold

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr.: V-76/2008 Saksbehandlende avdeling: Maritim avdeling Saksbehandler: Rune HauklandPaal Waage Dato: 06.10.2008 Saksnummer: 2008/212 SAK: Generelle vilkår for

Detaljer

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER.

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. Innhold 1. NYTTIGE TLF.NR OG E MAIL ADRESSER:... 2 2. FORMÅL... 3 3. DEFINISJONER... 3 4. KART OVER RISAVIKA... 4 5. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG SIKRING inkl. ISPS...

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten Page 1 of 8 Nynorsk Sámegiella Normalvisning Innholdsfortegnelse Forrige Neste Lignende dokumenter Forebyggende tiltak Utvidelse av territorialfarvannet Siden 1812 har Norges territorium strukket seg omkring

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Kystverkets beredeskap mot akutt forurensning ÅRSRAPPORT 2011

Kystverkets beredeskap mot akutt forurensning ÅRSRAPPORT 2011 Kystverkets beredeskap mot akutt forurensning ÅRSRAPPORT 2011 1 Innhold Forord Akutt forurensing Kilder og årsaker til akutt forurensning Innrapporterte varsler for 2011 Kystverkets beredskapsavdeling

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

SIKKERHET VED BRUK AV BÅTER I SPEIDERARBEIDET

SIKKERHET VED BRUK AV BÅTER I SPEIDERARBEIDET SIKKERHET VED BRUK AV BÅTER I SPEIDERARBEIDET Speiderstyret vedtok januar 1997 følgende: REGLER FOR BÅTBRUK I SPEIDERARBEIDET I NORGE 1. Disse reglene gjelder for alle speidergrupper som bruker båter i

Detaljer

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Side 1 Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter største lengde. 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om akvakulturtillatelse på ny lokalitet - Lokalitetsnr. XXXXX - Dale - Harstad kommune - Troms fylke

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om akvakulturtillatelse på ny lokalitet - Lokalitetsnr. XXXXX - Dale - Harstad kommune - Troms fylke TROMS OG FINNMARK Salaks AS 9350 SJØVEGAN Att: Stein Ivar Antonsen Deres ref.: Vår ref.: 2015/944-4 Arkiv nr.: 423.6 Saksbehandler: Chris-Thomas Jørgensen Dato: 03.05.2016 Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad

Detaljer

Kystverket Delrapport 3

Kystverket Delrapport 3 Delrapport 1. Sammendrag Kystverket har presisert og videreutviklet driftskonseptet for. En av forutsetningene for driftskonseptet har vært at tunnelen skal kunne administreres og brukes så enkelt som

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø for Horten Industripark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Beredskapsavdelingen. Kvalitetssystemet. Instruks for tilsynsmann. Instruks for tilsynsmann. Innhold

Beredskapsavdelingen. Kvalitetssystemet. Instruks for tilsynsmann. Instruks for tilsynsmann. Innhold Side 1 av 5 Innhold 1. Hensikt og omfang 2 2. Referanser 2 3. Ansvar og myndighet 2 4. Beskrivelse 2 4.1 Ansvarsforhold 2 4.2 Tilsyn med depotet 2 4.2.1 Rengjøring 3 4.2.2 Inspeksjon av utstyret 3 4.2.3

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8 [Skriv inn tekst] Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Læreplan. for tilleggsopplæring av. førere og styrmenn av fritidsbåter. inntil 50 tonn. med utvidet fartsområde D5LA

Læreplan. for tilleggsopplæring av. førere og styrmenn av fritidsbåter. inntil 50 tonn. med utvidet fartsområde D5LA Læreplan for tilleggsopplæring av førere og styrmenn av fritidsbåter inntil 50 tonn med utvidet fartsområde D5LA Oslo, 18. oktober 2004 Innhold: 1 Generell informasjon...3 2 Mål...3 3 Undervisningsformer...3

Detaljer

Versjon datert 7. desember, 2015.

Versjon datert 7. desember, 2015. Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet

Detaljer

Oljeforurensing fra skip Fra assurandørens ståsted. 22. november 2011, Tonje Castberg, Senior Claims Executive, Gard AS

Oljeforurensing fra skip Fra assurandørens ståsted. 22. november 2011, Tonje Castberg, Senior Claims Executive, Gard AS Oljeforurensing fra skip Fra assurandørens ståsted 22. november 2011, Tonje Castberg, Senior Claims Executive, Gard AS Hovedstruktur Havari Oppgaver Aktører /roller Ansvar rettigheter Dokumentasjon Oppgjør

Detaljer

VAKTRAPPORT. Tidsrom: 29.04.2016 12:00 06.05.2016 12:00. Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 17. Antall øvelser: 0

VAKTRAPPORT. Tidsrom: 29.04.2016 12:00 06.05.2016 12:00. Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 17. Antall øvelser: 0 VAKTRAPPORT Tidsrom: 29.04.2016 12:00 06.05.2016 12:00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 17 Antall øvelser: 0 1. Hendelsesstatistikk og geografisk oversikt over typer hendelser Figur 1:

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998

RÅDSDIREKTIV 98/55/EF. av 17. juli 1998 Nr.7/94 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 10. 2. 2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/55/EF av 17. juli 1998 om endring av direktiv 93/75/EØF om minimumskrav til fartøyer som har kurs for

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

Stavanger Seilforening Norges Cup 3 2-3 juni 2012 SIKRINGSPLAN

Stavanger Seilforening Norges Cup 3 2-3 juni 2012 SIKRINGSPLAN Stavanger Seilforening Norges Cup 3 2-3 juni 2012 SIKRINGSPLAN I SAMARBEID MED Side 1 av 13 INNHOLD SIKRINGSPLAN... 1 1 Sikkerhet... 3 2 Tidsprogram for arrangementet... 4 3 Stevnelege... 4 4 Hjertestarter

Detaljer

HAVNE- OG FARVANNSLOVEN (LOV 2009-04-17 nr 19: Lov om havner og farvann)

HAVNE- OG FARVANNSLOVEN (LOV 2009-04-17 nr 19: Lov om havner og farvann) HAVNE- OG FARVANNSLOVEN (LOV 2009-04-17 nr 19: Lov om havner og farvann) 1. FORHOLDET MELLOM HAVNE- OG FARVANNSLOVEN OG ANNEN LOVGIVNING... 1 1.1 Plan- og bygningsloven... 1 1.2. Annet (relevant) regelverk...

Detaljer

Kommunal kriseøvelse Oljeforurensning fra skip, - Evenestangen

Kommunal kriseøvelse Oljeforurensning fra skip, - Evenestangen Kommunal kriseøvelse Oljeforurensning fra skip, - Evenestangen Versjon: 15.09.15 OØL Dato: Tilstede: 16.09.15 Evenes rådhus Kriseledelsen i Evenes kommune Type øvelse: Papirøvelse. Øving av kriseledelsen

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT 2014 Innholdsfortegnelse 1 Pensum til båtførerprøven består av fire deler 3 1.1 Sjømannskap 3 1.2 Lover og regler 4 1.3 Navigasjon og kartlesing 5 1.4 Spesielt viktige

Detaljer

STARTHJELP FOR BÅTFØRERPRØVEN

STARTHJELP FOR BÅTFØRERPRØVEN STARTHJELP FOR BÅTFØRERPRØVEN Vi i maritime kompetanse vil takke for at du valgte oss som kursleverandør og gleder oss til å treffe deg på kursdagen. For å forberede deg til båtførerprøven har vi utarbeidet

Detaljer

Kompetansevurdering for praktisk utsjekk av fritidsbåtførere (D5L)

Kompetansevurdering for praktisk utsjekk av fritidsbåtførere (D5L) Kompetansevurdering for praktisk utsjekk av fritidsbåtførere (D5L) KUNNSKAP, FORSTÅELSE OG DYKTIGHET METODER FOR Å DEMONSTRERE KRITERIER FOR EVALUERING AV A Vedlikehold og drift. Rutiner for forebygging

Detaljer

1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014

1. Dagboken. 1.1 Lovverk. Sist endret: 04-11-2014 Sist endret: 04-11-2014 1. Dagboken Sikre at viktige data blir gjort tilgjengelige i ettertid. Sikre en nøktern beskrivelse av en hendelse og nedtegnet med den viten som var der. Hovedformål å dokumentere

Detaljer

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold. Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland

Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold. Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland Full City Full City Prioriterte miljøområder Mølen, Nevlungstranda, Oddanne fort og Hummerbakken

Detaljer