Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Mysen videregående skole Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Torill Bergene Medlem Fellesliste Ap, KrF, Sp, SV Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Torbjørn Bøe Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 8. april 2013 Inger-Christin Torp leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 19/2013 Opprettelse av fagskoleråd i Østfold PS 20/2013 Organisering av Elev- og lærlingombud samt sekretær for ungdommens fylkesråd PS 21/2013 Ny skole i Fredrikstad - videre arbeid med skolebruksplan for de videregående skolene i Østfold PS 22/2013 Høring om forskriftsendring inntak til videregående opplæring PS 23/2013 Skolevalg 2013 PS 24/2013 Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold PS 25/2013 Kriterier for helsefremmende videregående skoler i Østfold PS 26/2013 Partnerskapsavtale Østfoldhelsa - retningslinjer for bruk av midler fra Østfold fylkeskommune PS 27/2013 Fylkeskommunens fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling PS 28/2013 Inspiria Helse. Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 PS 29/2013 Grunnlovsjubileet- Østfold fordeling av avsatte midler til 2014 markeringer PS 30/2013 Søknad fra stiftelsen Litteraturhuset i Fredrikstad om driftsstøtte i 3 år PS 31/2013 Søknad om fast årlig driftstøtte - House of Foundation PS 32/2013 Tilskudd til voksenopplæring for særskilte målgrupper lov om voksenopplæring - 6-midler PS 33/2013 Orienteringssaker i Opplæring, kultur og helsekomiteen 23 april 2013 Kjøreplan Gruppemøter Orienteringer Velkommen til Mysen vgs. v/rektor Bjørn Solberg (15 min) Gjennomføringsbarometer v/kst. fylkesdirektør Einar Wium (30 min.) Stortingsmelding 20 På rett vei v/kst. fylkesdirektør Einar Wium (30 min.) Behandling av saker Lunsj Behandling av saker fortsetter Pause med frukt og kaffe Behandling av saker fortsetter Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2013/2739 Løpenr.: 19484/2013 Klassering: Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Fylkestinget /2013 Opprettelse av fagskoleråd i Østfold Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok , i sak PS 28/2011 Fylkeskommunens rolle som fagskoleeier og ansvarlig for fagskoletilbudet i Østfold, blant annet følgende i punkt 3.d.: «Det vurderes opprettelse av et fagskoleråd for Østfold som for eksempel fra Rogalandsmodellen.» Fagskoleråd kan være et viktig bidrag til at Østfold oppfyller «Lov om fagskoleutdanning» av hvor ansvaret er tillagt fylkeskommunen: 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjente fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Rogalandsmodellen for sammensetning av fagskoleråd går ut på å ha medlemmer omtrent som i en yrkesopplæringsnemnd, pluss representanter fra fagskolene. Det vil si et råd sammensatt etter prinsippene med representanter fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i arbeidslivet. Rådet har også deltakelse fra fagskolene og fra fylkeskommunens administrasjon. Fakta I tidligere saker om fagskoleforvaltning i fylkeskommunen, er det lagt vekt på at det må være på plass systemer, rutiner og arenaer for en god forvaltning. Følgende finnes på ulike nivåer: Nasjonalt nivå Det er opprettet et nasjonalt fagskoleråd, med mandat og oppgaver innenfor utvikling og kvalitetsutvikling av fagskoleutdanningen. Rådet består av de ulike grupperingene av fagskoler i Norge, partene i arbeidslivet, og representanter for studentene Side5

6 Regionalt nivå Det er opprettet et nettverk for fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag innenfor Østlandssamarbeidet. Dette består av saksbehandlere fra alle åtte fylkene, og en representant for Østlandssamarbeidets sekretariat. Nettverket er opprettet med utgangspunkt i forvaltningen av helsefagskolene og midler til disse. Det er i regi av Østlandssamarbeidet nedsatt en ad-hoc-gruppe som skal diskutere politiske aspekter innen fagskolefeltet. Resultatet av dette arbeidet antas å foreligge våren Fylkesnivå På dette nivået mangler det et forum for drøfting av fagskolespørsmål på tvers av organisasjonstilhørighet. Et fagskoleråd på fylkesnivå kan gi den arenaen som mangler for å gi råd og bidra til at fylkesadministrasjonen har et godt system og gode rutiner for en god fagskoleforvaltning. Det er i 2013 opprettet en nettverksgruppe for fagskoletilbyderne, hvor fylkeskommunen har kontakt med alle NOKUT-godkjente tilbyderne av fagskoleutdanning i Østfold. Dette er en gruppe som ikke har noen besluttende myndighet, men sørger for informasjonsflyt, samarbeid, og gir anledning til å drøfte felles, aktuelle problemstillinger. Fylkesrådmannens vurdering Funksjon Fagskoleråd for Østfold kan være en arena for gjensidig kommunikasjon mellom aktører som fra ulike ståsteder har å gjøre med fagskoleområdet. Det gjelder arbeidsliv, bransjer, tilbydere, studenter, det fylkespolitiske miljø, og fylkeskommunens administrasjon. Representanter for arbeidslivet er nærmest til å kunne beskrive arbeidstagernes utdanningsbehov innenfor de ulike bransjene. De kan si noe om konjunkturer i markedet, og hvilke fagfelt det er lønnsomt å satse på. De kan bidra med status i øyeblikket, og også se litt framover og gi noen perspektiver og analyser framover i tid. Representanter for tilbyderne og studentene kan komme med perspektiver fra skolenes, og brukernes side. Kommunikasjonen vil også gå andre veien, slik at Næringslivet får oversikt over fagskoleområdets ståsted, om hvilke tilbud som er tilgjengelige og hvilke planer som foreligger for nye tilbud. Innspill fra fagskolerådet vil være en god støtte i arbeidet med fagskoleforvaltningen i Østfold fylkeskommune. Sammensetning For å oppfylle intensjonen i lov og forskrift, foreslår fylkesrådmannen opprettelse av fagskoleråd med følgende sammensetning: En representant fra Østfold fylkeskommunes administrasjon En representant fra offentlig tilbyder av fagskoleutdanning i Østfold (Østfold Fagskole) To representanter fra de private/ideelle tilbyderne En representant fra arbeidstakersiden (LO) En representant fra arbeidsgiversiden (NHO) En lokal representant fra fagskolestudentenes interesseorganisasjon ONF Etter fylkesrådmannens vurdering bør rådet ha representasjon fra både offentlige og private tilbydere av fagskoleutdanning. Dette for å avspeile det faktum at både det offentlig, private 2 Side6

7 og ideelle organisasjoner driver fagskoletilbud. Tilbyderne er mange i Østfold, og det vil være lite hensiktsmessig om alle tilbyderne skulle sittet i fagskolerådet. Det vil derfor være naturlig å ha en representant for den offentlige skolen, som er den desidert største aktøren, og to representanter for de private tilbyderne, en fra helsefagskolene og en fra de øvrige fagområdene. Ved flere mulige kandidater velger fylkesrådmannen blant disse. Fagskolestudentene bør være representert. Fagskolestudentene stiftet i 2012 sin egen interesseorganisasjon, «Organisasjon for norske fagskolestudenter, ONF». En lokal representant derfra bør sitte i fagskolerådet. Fagskolen gir mange tilbud til næringslivet, og partene i arbeidslivet bør derfor være representert. Det gjelder både arbeidstakersiden (LO) og arbeidsgiversiden (NHO). Fylkeskommunen som har forvalteransvaret for fagskoleområdet, bør etter fylkesrådmannens mening inneha ledelsen av fagskolerådet. I tillegg bør saksbehandler for fagskolesaker i fylkeskommunens administrasjon være fagskolerådets sekretær. Vedkommende bør samarbeide med rådets leder om innkalling og avvikling av rådets møtevirksomhet. Da fagskolerådet skal være rådgivende for fylkesrådmannen, mener fylkesrådmannen det er mest naturlig med en administrativ representant fra fylkeskommunen. Ved valg av kandidater til fagskolerådet bør det være kandidater av begge kjønn, slik at rådet kan få en balansert kjønnssammensetning. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Det opprettes et fagskoleråd for Østfold. 2. Fagskolerådet skal være et rådgivende organ for Østfold fylkeskommune. 3. Fagskolerådet opprettes med følgende sammensetning: En representant fra Østfold fylkeskommunes administrasjon (Leder) En representant fra den offentlige tilbyderen av fagskoleutdanning i Østfold (Østfold Fagskole) To representanter fra de private/ideelle tilbyderne En representant fra arbeidstakersiden (LO) En representant fra arbeidsgiversiden (NHO) En lokal representant fra fagskolestudentenes interesseorganisasjon ONF Fylkeskommunens administrative saksbehandler i fagskolesaker blir fagskolerådets sekretær. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utnevne representanter til rådet og utarbeide fagskolerådets mandat. Mandatet legges fram til godkjenning i OKH-komitéen. 3 Side7

8 Sarpsborg, 25. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konstituert fylkesdirektør 4 Side8

9 Saksnr.: 2013/2714 Løpenr.: 19165/2013 Klassering: 033 Saksbehandler: Olav Nyhus Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Fylkestinget /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Organisering av Elev- og lærlingombud samt sekretær for ungdommens fylkesråd Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har siden 2003 hatt kombinert Elev- og lærlingombud og sekretær for Ungdommens fylkesråd. Erfaring har vist at dette har gitt noen utfordringer i forhold til å håndtere flere av roller. Det skal derfor ses på mulighetene for en rendyrking av rollene. Fakta Forsøksordning med elevombud og revitalisering av Ungdommens fylkesting ble vedtatt av Fylkestinget I saksframlegget er det henvist til at elevombud er et av de tiltak som er beskrevet i saken om «Tiltakspakke for elevmedvirkning» Videre heter det: Et elevombud kan være et viktig redskap for å sikre sterkere elevmedvirkning og bidra til å styrke elevens medvirkning i opplæringsprosessen. Et elevombud bør være en brobygger og pådriver overfor elever, lærer og fylkeskommunen. Et elevombud bør være en person som veileder, driver informasjonsarbeid, motiverer og driver skolering. Et elevombud kan støtte elevorganisasjonen i deres arbeid med å gi elevene og lærlingene bedre innsikt i egen hverdag, egne rettigheter og plikter. Videre vises det til at hovedoppgavene må være: Informere elevene/lærlingene om deres rettigheter og ansvar/plikter Motivere elever/lærlinger for medvirkning Kurse elevråd, tillitsvalgte og kontaktlærere i elevrådsarbeid I tilknytning til en gjennomgang av forsøksordningen vedtok Fylkestinget å gjøre ordningen fast med 50 % stillingshjemmel til ombudsrollen og 50 % til sekretær for ungdommens fylkesråd. Det bemerkes i saksframlegget at: Side9

10 elevombudet ikke er ment å være «advokat» for elevene ei heller kontrollorgan. Elevombudet i Østfold har en rolle som kontaktperson og veileder for elevene i møtet med skolen og byråkratiet. Videre skal elevombudet arbeide for øket elevmedvirkning i Østfolds videregående skoler. Det er ikke annen politisk behandling av elevombudsrollen med unntak av årsmeldinger. På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor, er det grunn for å oppfatte det slik at elevombudets tilnærming skal være å bistå og å motivere elevene til å ivareta sine egne interesser. I alminnelighet brukes ombudsbenevnelsen noe annerledes og gjerne slik som angitt i Wikipedia: Ombud er en person med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse. Om det ønskes en endring i en slik retning, bør elevombudet tilsettes av og rapportere til Fylkestinget, og organiseres som en egen enhet uavhengig av politisk og administrativ ledelse. Slik ordningen er i Østfold per i dag er elevombudet administrativt ansatt på bakgrunn av Fylkestingets vedtak. Stillingen er da i underlagt fylkesrådmannens instruksjonsmyndighet, men denne bør selvsagt brukes med forsiktighet. Videre vil det normalt kreves lojalitet til politisk og administrativ ledelse. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anbefaler at dagens ordning videreføres, og at det utarbeides mandat og stillingsbeskrivelse for å klargjøre rollen til elevombudet. Dette vil være avklarende både for ombudet selv og for fylkeskommunenes administrative ledelse. Selve betegnelsen «ombud» bør beholdes siden den er godt innarbeidet i flere fylkeskommuner, selv om noen vil oppfatte den som noe misvisende. Uavhengig av organisering og graden av selvstendighet, bør elevombudets sentrale oppgave være å bistå og å motivere elevene til å ivareta sine egne interesser. Naturlige elementer i dette arbeidet er informasjonsarbeid og opplæring. Videre vil det være naturlig at elevombudet gir veiledning til de som måtte ha klager i enkeltsaker ved å orientere om klageordninger, og i enkelte tilfeller bistå med formuleringer og ekspedisjoner. Elevombudet bør ikke representere klager i slike saker. Tilsvarende vil det være naturlig at elevombudet gir veiledning om arenaer som elever/lærlinger kan komme i dialog med administrasjon og politikere, eventuelt bistå med å etablere slike arenaer. På vegne av elever/lærlinger, eller grupper av slike, bør elevombudet kunne ta opp spørsmål/problemstillinger av prinsipiell karakter. Forutsetningen for suksess er likevel at samarbeidet med skolene og opplæringsavdelingen i noen grad vitaliseres, og at tilsvarende økt fokus på ombudets arbeid reflekteres der. Det må også skapes arenaer for et bedre samarbeid og en bedre samordning av aktivitet siden skolene selv også har et betydelig fokus både på elevmedvirkning og f.eks. tiltak med sikte på å minimere problemstillinger rundt mobbing. Samlet kan ombudets rolle summeres i tre punkter: Støtte skolene i arbeidet med å forebygge uønskede hendelser, herunder det økede fokuset med sikte på å hindre mobbing. (Jf. Fylkestingsvedtak ) Støtte skolene i arbeidet for å stimulere elevdemokrati og elevrådsarbeid. 2 Side10

11 Bistå og veilede elever/lærlinger i forhold til rettigheter og plikter. Slik fylkesrådmannen ser det bør ombudsrollen og sekretærrollen skilles slik at det er ulike personer som ivaretar disse oppgavene. Begge rollene bør som nå ligge i juridisk seksjon slik at disse stillingene også kan benyttes til seksjonens øvrige oppgaver når situasjonen tillater det. Fylkesrådmannen vil etablere et forpliktende forum som ivaretar og kvalitetssikrer samhandlingen mellom ombud og opplæringsavdelingen. Ungdommens fylkesråd med sekretariatsfunksjon vurderes som velfungerende, og det foreslås ikke endringer der. Det forutsettes at funksjonene løses innenfor dagens bemanning og økonomiske rammer. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget slutter seg til at funksjonene Elev- og lærlingombud og sekretær for Ungdommens fylkesråd skilles og etableres som skissert i saken. Sarpsborg, 22. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Olav Nyhus fung. seksjonsleder 3 Side11

12 Saksnr.: 2012/4207 Løpenr.: 22078/2013 Klassering: A41 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Fylkesutvalget /2013 Ny skole i Fredrikstad - videre arbeid med skolebruksplan for de videregående skolene i Østfold Vedlegg Ingen Bakgrunn og sammendrag Det er som kjent igangsatt et arbeid med utredning av ny videregående skole i Fredrikstad og den fremtidige skole- og tilbudsstrukturen i Nedre Glomma. Arbeidet har tatt utgangspunkt i fylkestingets verbalvedtak i forbindelse med årsbudsjettet for 2012: «Tidlig i perioden startes forberedende prosjekteringsarbeid for ny skole i Fredrikstad og opprustning av andre eldre skoleanlegg». Innretning og tidsplan for arbeidet ble vedtatt i fylkestinget 20/ under sak 58/2012. Det vises for øvrig til muntlig orientering i forkant av fylkesutvalgets møte 14. mars i år. Ifølge tidsplanen for arbeidet i meldingssak 58/2012 skulle det i fylkestinget i juni tas endelig stilling til fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma etter en forutgående høringsrunde. På bakgrunn av dokumentasjon og anbefalinger fra prosjektgruppa som foreligger nå mener fylkesrådmannen det er hensiktsmessig å utvide mandatet for dette arbeidet til å gjelde en helhetlig «Skolebruksplan» for alle de videregående skolene i Østfold - som kan fremmes for fylkestinget i siste møte før sommerferien i Situasjonen for St. Olav vgs i Sarpsborg bør imidlertid få sin avklaring tidligere, og fylkesrådmannen foreslår at det fremmes sak om fremtidig elevtall, tilbud og bygningsmessig utvikling for denne skolen nå i juni. Det vises for øvrig her til tidligere vedtak i budsjett/økonomiplan om bygging av erstatningsbygg for «Gamla», samt fylkestingets vedtak i sakene 66/2012 og 81/2012 vedr fremtidig utvikling ved skolen. Organisering og gjennomføring av arbeidet så langt Utredningsarbeidet har vært organisert som et prosjekt med representanter for Opplæringsavdelingen, Samfunnsplanavdelingen og Økonomi- og eiendomsstaben. I tillegg Side12

13 har det vært opprettet referansegrupper av henholdsvis «berørte rektorer» og «tillitsvalgte, hovedvernombud og elevorganisasjonen». Arbeidet har vært ledet av fylkesdirektør Egil F. Olsen. Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune etablerte et felles prosjekt for den delen av utredningen som gjaldt Fredrikstad og engasjerte et eksternt konsulentmiljø til å levere en mulighetsstudie som kartla alternative måter å løse behovet for flere elevplasser i årene som kommer. Rapporten «Barnehage- og skoleutvidelser i Fredrikstad byområde mulighetsstudie mars 2013» fra Multiconsult følger saken som utrykt vedlegg. Når det gjelder Sarpsborg-delen av arbeidet har det også her vært engasjert et eksternt konsulentmiljø som har kartlagt alternative måter å løse behovet for flere elevplasser i årene som kommer i Sarpsborg. I denne rapporten inngår også alternativer for plassering av tilbud mellom de fire skolene i kommunen, samt at det er gjort en særskilt vurdering av bygningsmassen på St. Olav vgs. Rapporten «Skolestruktur Nedre Glomma: Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav vgs» fra Norconsult følger saken som utrykt vedlegg. Begge rapportene ligger for øvrig tilgjengelig på fylkeskommunens internettside under «Aktuelt nå». Viktige konklusjoner så langt i arbeidet Oppdaterte elevtallsprognoser fra Østfold Analyse viser at det ikke vil bli særlig elevtallsvekst for aldersgruppen år i Nedre Glomma før Denne prognosen er kvalitetssikret i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner slik at den er i overenstemmelse med prognoser for grunnskole-elever til og med 10. klasse. Dette innebærer at konkret prosjektering og bygging av en eventuell helt ny vgs i Fredrikstad ikke trenger å starte før om ca 7-8 år. Når utvidelsen tvinger seg frem foreligger det imidlertid hele seks alternative løsninger på den fremtidige skolestrukturen og fordelingen av elevtallsveksten i Fredrikstad: 1. All vekst legges til Glemmen eller Frederik II 2. Veksten fordeles på Frederik II og Glemmen 3. Glemmen og Frederik II opprettholdes, ny skole med 800 elever 4. Glemmen opprettholdes, Fr. II halveres, ny skole med 1300 elever 5. Glemmen opprettholdes, Fr. II legges ned, ny skole med 2000 elever 6. Glemmen utvides til 2000 elever, Fr. II legges ned, ny skole med 1300 elever Selv om det er rimelig god tid før bygging av en helt ny skole (eller vesentlig utvidelse av eksisterende) blir nødvendig som følge av elevtallsvekst - er det under forutsetning av at kapasitet på de skolene vi har kan opprettholdes. Gjennomførte tilstandsvurderinger av dagens bygningsmasse på Frederik II, Glemmen og St. Olav vgs viser at det foreligger betydelige rehabiliterings-/saneringsbehov. Lignende utfordringer har vi også på andre skoleanlegg særlig på deler av Askim, Mysen og Halden vgs. Dvs at det før eller siden vil komme store kostnader til opprustning eller sanering av eksisterende bygningsmasse i tillegg til kostnadene ved å etablere flere elevplasser både i Nedre Glomma og etter hvert i de andre regionene. For Frederik II s del må det dessuten bemerkes at selv om skoleanlegget er brukbart vedlikeholdt er likevel undervisningsarealene dårlig tilpasset moderne og tilpasset opplæring og lite økonomiske driftseffektive. 2 Side13

14 Gitt et prinsipp-vedtak om å bygge en helt ny vgs i Fredrikstad i tillegg til de to skolene vi har fra før (Glemmen og Frederik II) kan det forøvrig være nødvendig å sikre tomt for dette på et tidligere tidspunkt enn skissert ovenfor da alternativene her er relativt få. Det er dessuten identifisert mulige samarbeidsprosjekt med Fredrikstad kommune når de gjelder både skoleanlegget på Frederik II og ved en eventuell etablering på FMV-området på Kråkerøy. Dersom noen av disse skal realiseres kan også det medføre investeringer på et tidligere tidspunkt. Sist vedtatte «Samlet plan for skolebygg i Østfold fylkeskommune» ble vedtatt i fylkestinget i juni Denne bør nå oppdateres med tilsvarende analyser av øvrige skoler der bygningsmassens alder tilsier det - slik at fylkeskommunen får en samlet oversikt over alle behov og når kostnader vil komme. I tillegg til at gjenstående levetid ut fra bygningsmessige og tekniske forhold må analyseres - må det også gjøres en vurdering av arealenes egnethet ut fra skolefaglige og pedagogiske forhold. Det tenkes her særlig på behov knyttet til fleksible læringsarenaer som gjør tilpasset opplæring mulig (varierende rom-størrelser), tilpasninger til den utstrakte bruk av IKT i undervisningen som er komet de siste årene - og behov for å avvikle filialer som ligger langt unna hovedskolen. Dette er utfordringer som i dag særlig gjelder Frederik II, Askim, Mysen og Halden (avd. Risum) vgs, men som en også finner innslag av på de øvrige skoler. Med unntak for Kirkeparken der så godt som hele skolen er ny/nylig rehabilitert og Borg som ble bygget ny i 1991 har samtlige andre skoler større eller mindre deler av sin bygningsmasse fra 50/60/70- tallet som ikke holder mål i forhold til dagens bygningsforskrifter og krav til fleksible og gode læringsarenaer. Disse byggene har også unødvendig høye forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds-kostnader i forhold til det nye bygg representerer. Fylkesrådmannens vurdering av videre arbeid I lys av de store rehabiliteringsbehovene som er avdekket så langt, og som sannsynligvis vil bli enda større når øvrige skoleanlegg er gjennomgått, bør en fremtidig samlet skolebruksplan (bygg- og strukturplan for alle skoler) settes inn i en økonomisk langsiktig plan som viser fylkeskommunens driftsøkonomi og investeringsevne i et langsiktig perspektiv. Det vises her til fylkestingets vedtak i forbindelse med årsbudsjettet for 2013 om en gjennomgang av fylkeskommunens drift med sikte på å redusere avhengigheten av midler fra Østfold Energi. På et slikt grunnlag kan fylkestinget treffe rasjonelle beslutninger om prioritering i et langsiktig perspektiv. Fredrikstad kommune vil benytte konsulentenes mulighetsstudie til å starte arbeidet med en skolebruksplan som skal vedtas i kommunestyret i mai/juni neste år. På bakgrunn av de mulige felles prosjektene med fylkeskommunen er det mest rasjonelle at vi legger opp en tilsvarende synkronisert prosess, slik at videre utredning og vedtakspunkt blir sammenfallende. Det er viktig å ha et samarbeid med alle vertskommuner når skole- og tilbudsstruktur er under vurdering og fylkesrådmannen anbefaler derfor å gjennomføre «Fredrikstadmodellen» også for Sarpsborg og øvrige kommuner dersom det nå vedtas å lage en felles skolebruksplan for hele fylket. Det understrekes imidlertid at dette arbeidet ikke på lang nær 3 Side14

15 blir så omfattende som det har vært i Fredrikstad, da det ikke er så sterk nominell elevtallsvekst i resten av fylket, samt at det ikke anses aktuelt å endre selve skolestrukturen (flere eller færre skoler) i de andre regionene. Nedre Glomma er i en særstilling i lys av at: mer enn 50% av elevene i fylket hører til i denne felles skoleregionen det er et sammenhengende byområde (det 5. største i landet) regionen vil endres i årene som kommer når det gjelder kollektivtransport og veier som følge av særlig etableringen av Sykehuset Østfold på Kalnes og et fremtidig knutepunkt for kollektivtransport på Grønli-området i Fredrikstad. Et utvidet mandat og en forskyvning av beslutningstidspunktet for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma (og Østfold) bør ikke være vesentlig problematisk for noen av skolene, med ett unntak; St. Olav vgs. Som kjent vil St. Olav være i en midlertidig driftssituasjon fra august da «Gamla» overtas av Sarpsborg kommune og ca 300 av skolenes elever vil få deler av sin skolegang på Greåker vgs. Den midlertidige løsningen er forsvarlig, men også krevende for både St. Olav og Greåker vgs. På begge skoleanleggene vil det være «tettpakket» og midlertidige driftsløsninger kommende 2-3 skoleår. I tillegg foreligger det som kjent et vedtak om et erstatningsbygg på St. Olav, og at endelig beslutning om fremtidig elevtall og tilbudsstruktur ved St. Olav samt revidert kostnadsramme for prosjektet, skal tas i forbindelse med behandlingen av den varslede saken om «Ny skole i Fredrikstad.» i fylkestinget i juni Fylkesrådmannen mener mest taler for å gjøre vedtak om St. Olav nå før sommerferien, selv om det vil innebære at noen av kortene allerede vil være lagt før man arbeider fram en helhetlig Skolebruksplan for Nedre Glomma og fylket for øvrig i løpet av det året som kommer. I tillegg til den krevende midlertidige driftssituasjonen er det dessuten gjort et betydelig arbeid allerede for å følge opp vedtak om realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det trengs en avklaring av videre utvikling av skolebygget slik at dette arbeidet kan realiseres. Dersom fylkesutvalget slutter seg til dette opplegget vil fylkesrådmannen legge fram sak om volum og struktur på St. Olav til behandling i mai/juni slik at selve byggeprosjektet kan starte opp etter sommerferien. På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen et revidert mandat og fremdriftsplan for det videre arbeid slik det fremgår av forslag til vedtak. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det utarbeides en skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen skal inneholde en samlet og systematisk oversikt over status for hele infrastrukturen til alle våre skoleanlegg med angitt anbefalt restlevetid ut fra bygningsmessige, driftsmessige og skolefaglige forhold. 2. Skolebruksplanen legges frem for fylkestinget i juni 2014 med en tentativ tidslinje for gjennomføring av bygningsmessige investeringer og flyttinger/endringer i skolenes 4 Side15

16 tilbudsstruktur. Investeringer i kommende fire-årsperiode innarbeides i økonomiplanen for som behandles samtidig. 3. Det legges frem sak for fylkestinget i juni som avklarer volum og tilbudsstruktur for St. Olav vgs slik at byggeprosjektet her kan igangsettes etter sommerferien Sarpsborg, 5. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 5 Side16

17 Saksnr.: 2013/2951 Løpenr.: 21440/2013 Klassering: A40 Saksbehandler: Bjørn Magnus Johansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Høring om forskriftsendring inntak til videregående opplæring Vedlegg Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet ble i brev av bedt av departementet om å revidere bestemmelsene om inntak til videregående opplæring. Direktoratet er særlig bedt om å utforme klare og brukervennlige bestemmelser og spesielt se på om elever med spesielle behov ivaretas tilfredsstillende, herunder alle sider av inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, dernest status som heltids- og deltidselev, inntak til Vg2 og Vg3 og inntak av minoritetsspråklige søkere. Oppdraget har sammenheng med at direktoratet i flere sammenhenger har sett et behov for å endre bestemmelsene og har meldt om at bestemmelsene i dag er lite tilgjengelige, dels fordekt og derfor bør justeres slik at det følger den teknologiske utviklingen. Utdanningsdirektoratet har sendt forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Det foreslås også et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Det tas sikte på at endringene vedtas fra og trer i kraft fra Det første inntaket som vil reguleres av bestemmelsene er inntaket til skoleåret 2014/2015. Økonomiske og administrative konsekvenser som følger av forslagene er også vurdert. Fakta Inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater til lærebedriftene er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Kapittel 6 regulerer både det ordinære inntaket til Vg1, Vg2 og Vg3 og inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1. Kapittelet regulerer også inntak og rangering av voksne både med og uten rett til videregående opplæring, inntak av tegnspråklige søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 og inntak til opplæring for lærlinger og lærekandidater. Side17

18 Utdanningsdirektoratet mener det er nødvendig med endringer i strukturen i kapittel 6, i tillegg til innholdsmessige endringer. Når det gjelder struktur foreslås følgende: Kapittel 6 Inntak til videregående opplæring - Felles føresegner - Inntak Vg1 - Inntak Vg2 og Vg3 - Inntak til noen statlige skoler - Inntak til knutepunktskoler - Inntak av voksne Nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater I korte trekk kan forslagene om endringer oppsummeres slik: 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter. 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere. 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever. 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2 og Vg3. 5. Mer utfyllende regulering av inntak av voksne. 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen støtter direktoratets vurdering av at det er behov for endringer i bestemmelsene om inntak til videregående opplæring, og med bakgrunn i hvor viktig inntaket er for de fleste søkerne, er det helt klart behov for en helhetlig og sammenhengende inntaksforskrift. Regelverket er i dag på noen punkter utdatert og blir tolket ulikt i de forskjellige fylkene, noe som kan medføre at retten til videregående opplæring ikke er lik over hele landet. Der er derfor viktig at det fastsettes klare rammer for hvordan inntaket skal gjennomføres og at rettsikkerheten til søkerne ivaretas. Samtidig er en del premisser allerede lagt ved inntak til videregående opplæring. Det er et begrenset antall plasser på de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, og det er krevende å dimensjonere videregående opplæring. Det er derfor viktig at reglene også ivaretar fylkeskommunens behov for forutsigbarhet i planleggingen innen de økonomiske rammene som er tilgjengelige. Fylkesrådmannen mener det nye forslaget til inntaksforskrift i hovedsak er svært positivt, ved at det gir en mer enhetlig og gjennomgående inntaksforskrift. De viktigste endringene ligger i at det gjennomgående blir gjort tydeligere presiseringer og avklaringer innen viktige områder. Forslagene kan i korte trekk oppsummeres slik: 1. En tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter. Fylkesrådmannen ser de foreslåtte endringene under dette punktet som positive. Det presiseres at ansvarssubjektet for inntak til videregående opplæring er fylkeskommunen, og at det i det nye forslaget konsekvent refereres til fylkeskommunen, der det tidligere 2 Side18

19 ble referert til rektor. Det er fylkeskommunens ansvar eventuelt å delegere dette ansvaret. En tydeligere ansvarsplassering innebærer også at fylkeskommunen skal utarbeide en lokal forskrift knyttet til inntak. Den lokale forskriften skal utfylle kapittel 6 og angi mer uttømmende hvordan den enkelte fylkeskommune gjennomfører inntaket. Det vil føre til at forskriften på en annen måte vil regulere søkerens rettigheter og plikter, og det vil bli tydeligere for søkerne hvilke lokale regler om inntak som gjelder. Det vil også bli enklere for fylkeskommunene å sammenlikne lokale bestemmelser om inntak enn det som er tilfelle i dag. 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere. I forslaget gjeninnføres begrepet fortrinnsrett og fylkesrådmannen ser det som positivt at vilkårene for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram blir presisert. Fylkesrådmannen støtter også direktoratets innspill om at det ikke må være for mange som gis fortrinn. Fylkesrådmannen ser derimot med bekymring på at det ikke stilles krav til norskferdigheter for minoritetsspråklige elever ved inntak til videregående opplæring. Dette kan medføre at en del elever ikke greier å nyttiggjøre seg den opplæringen som blir gitt. 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever. Denne presiseringen opplever fylkesrådmannen som positiv, og støtter endringen av begrepet heltidselev til fulltidselev for å tydeliggjøre skillet. Det er også positivt at det blir gjort endringer i definisjonen av deltidselev for å få frem at det ikke skal mangle mye opplæring før den det gjelder er deltidselev. 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2 og Vg3. Fylkesrådmannen ser det som positivt at også inntaket til Vg2 og Vg3 presiseres og at vilkårene for opprykk til neste nivå blir tydeligere og mer enhetlige. 5. Mer utfyllende regulering av inntak til voksne. Fylkesrådmannen ser det som positivt at regelverket knyttet til inntaket av voksne til videregående opplæring med og uten rett, tydeliggjøres i forslaget. Fylkesrådmannen mener at det er bra at forslagene er en forskriftsfesting av gjeldende rett. 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det kommer et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater som skal regulere ulike sider knyttet til formidling, som forholdet mellom inntak og formidling, krav til søknad og saksbehandlingsfrister, oppgavene til de involverte aktørene og muligheter for annen organisert opplæring. Bestemmelsen er ny og det nye kapittelet samler alle bestemmelsene om formidling i et kapittel. Fylkesrådmannen har behandlet høringsforslaget fra direktoratet, og vil i det følgende gå mer inngående inn på de ulike punktene og endringsforslagene som direktoratet har bedt spesielt om uttalelser på. 3 Side19

20 Fylkesrådmannen ønsker imidlertid å presisere at det er problematisk at en forskrift som er ment å skulle klargjøre og tydeliggjøre reglene for inntak, ikke med ett ord nevner ordet grunnkompetanse. Grunnkompetanse er likestilt med både studiekompetanse og yrkeskompetanse, og bør i denne sammenhengen nevnes i forslaget. I behandlingen av høringen, har fylkesrådmannen i sitt svar lagt til grunn at forslaget til direktoratet behandler disse elevene under reglene om spesialundervisning. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune har følgende innspill til og synspunkter på høringsforslaget og har valgt å kommentere spørsmålene Utdanningsdirektoratet vil ha belyst på følgende måte: 1. Overordnet forslag til endringer Virkeområdet for kapittel 6 endres slik at dette bare regulerer inntak og at det fastsettes ett nytt kapittel 6A om formidling. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å endre virkeområdet for kapittel 6 til bare å gjelde inntak, og at det opprettes et nytt kapittel 6A som omfatter formidling av lærlinger og lærekandidater. At formidlingen skjer på riktig måte er svært viktig for de som ønsker å bli lærlinger og lærekandidater, men også for fylkeskommunen, opplæringskontorene og lærebedriftene. Ansvarssubjektet i videregående opplæring er fylkeskommunen som avgjør hva som eventuelt delegeres Østfold fylkeskommune støtter Utdanningsdirektoratets vurderinger om at ettersom det er fylkeskommunen som er ansvarlig for videregående opplæring og ansvarlig for å ha et forsvarlig system, jf opplæringsloven 13.19, er det fylkeskommunens ansvar å komme frem til en hensiktsmessig arbeidsdeling som ivaretar søkernes rettsikkerhet. Fylkeskommunen kan da avgjøre om oppgavene skal utføres av fylkeskommunen selv eller om oppgavene skal delegeres til rektorene. Det tydeliggjøres hva som er kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar Østfold fylkeskommune støtter forslaget. Ved inntak til videregående opplæring kan det være utfordrende at det er to ulike forvaltningsorgan som er involvert. Det er viktig med et godt samarbeid for å sikre gode overganger, spesielt for elevene som har særskilte behov og som fylkeskommunen har behov for å vite om i god tid for å ha mulighet til å gjøre gode tilpasninger til skolestart. Det bør forskriftsfestes hvilken informasjon om elevene på 10. trinn som kommunen skal overføre til fylkeskommunen før inntaket for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte plikter. Østfold fylkeskommune støtter forslaget som innebærer en ny 6-3 «Overføring av opplysninger frå kommunen til fylkeskommunen». Bestemmelsen skal regulere hvilke opplysninger om elevene på 10. trinn kommunene skal overføre til fylkeskommunen i forkant av inntaket. Eksempler på opplysninger som skal forskriftsfestes: 4 Side20

21 - Fødselsnummer - Halvårsvurdering med karakter til jul i 10. trinn for den enkelte elev - Sluttvurdering for alle elever, også de som ikke søker - Navn og fødselsnummer til elever med sterkt nedsatt funksjonsevne - Navn og fødselsnummer til elever som skal utredes for mulig søknad til særskilt utdanningsprogram For opplysninger utover dette må kommunene vurdere om det må innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene. Fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at hver fylkeskommune fastsetter en lokal forskrift med regler om hvordan inntaket skal gjennomføres innenfor de rammene som er fastsatt i kapittel 6. Den lokale forskriften vil få en tydeligere rettslig status og vil kunne fastsette rettigheter og plikter for søkeren. En lokal forskrift vil trolig bidra til en bedre oversikt fylkeskommunene i mellom, samt gi større forutsigbarhet og økt rettsikkerhet for søkerne. 2. Fellesbestemmelser Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget om hvordan fylkeskommunen kan tilby elever på yrkesfaglige utdanningsprogram opplæringsløp som også gir studiekompetanse Østfold fylkeskommune støtter forslaget som blant annet bidrar til muligheten til videreføring av Taf ordningen som fører frem til både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Østfold fylkeskommune ønsker at det legges til rette for fleksibilitet og ser det som positivt at dette området blir regulert i forskriften. 3. Elever med spesielle behov Vilkårene for å ha fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram Østfoldfylkeskommune støtter forslaget om at fortrinnsrett gjelder for søkere som har «et omfattende behov for spesialundervisning på grunn av vanskene som ligger til grunn for søknaden». Det må tydeliggjøres at fortrinnsretten er for de som har på grunn av sine vansker har så stort behov for å tas inn til ett eller to av utdanningsprogrammene at de ikke ivaretas gjennom at hun eller han har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Østfold fylkeskommune ønsker å presisere at det er viktig at vilkår om fortrinnsrett må gjelde for en svært liten del av elevene. Om det er samsvar mellom vilkårene o 6-16 og innholdet i den sakkyndige vurderingen i 6-17 Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at den fylkeskommunale PP-tjenesten blir gjort ansvarlig for å utarbeide sakkyndig vurdering knyttet til fortrinnsrett, og mener at det er en klargjørende presisering. At ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering legges til den fylkeskommunale PPtjenesten, men at kommunen i tilmeldingen må sendes med vurderinger av elevenes behov 5 Side21

22 Østfold fylkeskommune støtter forslaget. Det innføres en fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne. Østfold fylkeskommune støtter forslaget Vi ber om høringsinstansens syn på at søkere med enkeltvedtak om utvidet tid gis fortrinnsrett. Østfold fylkeskommune støtter forslaget og mener at forslaget gir økt forutsigbarhet for de elevene dette gjelder. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg1. Østfold fylkeskommune mener at det nye forslaget gjør det lettere å identifisere de ulike gruppene som er berørt av denne bestemmelsen. Det legges opp til et mer differensiert inntak enn tidligere, noe som vil gjøre at flere ulike elevgrupper kan bli ivaretatt gjennom det særskilte inntaket på en tilfredsstillende måte. Østfold fylkeskommune støtter direktoratets forslag til endringer på dette området. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg2 og Vg3. Østfold fylkeskommune mener at det nye forslaget er mer presis enn tidligere. I ny 6-35 står det nå at søkere som har enkeltvedtak om spesialundervisning og ikke har vurdering i flere fag fra Vg1 eller Vg2, kan tas inn på neste nivå på grunnlag av en individuell vurdering. Fylkeskommune skal gjøre en helhetlig vurdering av om oppflytting er forsvarlig ut fra søkerens forutsetninger. I vurderingen skal det legges vekt på den sakkyndige vurderingen og søkerens prioritering. Østfold fylkeskommune mener at det nye forslaget er en god presisering for søkere som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi ber om høringsinstansens syn på bestemmelsene om inntak av søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 Østfold fylkeskommune støtter forslaget om endringer i ny 6-19 «Fortrinnsrett for søkjar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova 3-9». Den nye endringen innebærer blant annet at søkere som oppfyller vilkårene i opplæringsloven 3-9 som ønsker opplæring med tolk i en ordinær videregående skole er gitt fortrinnsrett ved inntak. 4. Minoritetsspråklige søkere Vi ber om høringsinstansenes syn på at vilkårene for å vurdere om søkeren har norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende endres som foreslått. Østfold fylkeskommune støtter ikke endringene. At det i ny 6 14 ikke blir stilt krav til norskferdigheter av et vist nivå fra en søker, er uheldig for den det gjelder, for andre elever og skolen. Det er uheldig med tanke på gjennomføringen i videregående opplæring og integreringen i det norske samfunnet. Dette gjelder både for de med ungdomsrett og voksenrett. 6 Side22

23 Vi ber om høringsinstansenes syn på at ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurdering plasseres hos kommunen. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at dette ansvaret legges til kommunene, under forutsetningen av at det ligge helt klare kriterier til grunn for realkompetansevurderingen for voksne på grunnskoleområdet for minoritetsspråklige. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget om at deltakere i grunnskoleopplæring for voksne skal kunne ta fag fra videregående opplæring som deltidselev slik som ungdom kan i dag Østfold fylkeskommune støtter muligheten for at voksne deltakere i grunnskoleopplæringen gis muligheten til å ta fag på vgs nivå som deltidselev slik ungdom kan. Østfold fylkeskommune mener at dette vil bidra til økt fleksibilitet for voksne som har bestått noen fag fra grunnskolen, men ikke alle. Dette vil kunne sikre raskere gjennomstrømning av de nyankomne som får noen av fagene i grunnskoleopplæringen godkjent gjennom realkompetansevurdering. Vi ber om høringsinstansenes syn på om minoritetsspråklige søkere er tilstrekkelig ivaretatt ved inntak til Vg1, Vg2 og Vg3. Østfold fylkeskommune mener at minoritetsspråklige søkere stort sett er ivaretatt. Ved inntak til Vg1 presiserer Østfold fylkeskommune nødvendigheten av at elevene har tilstrekkelig språkkunnskaper til å kunne nyttiggjøre seg den opplæringen som gis. 5. Status som heltidselev og deltidselev Vilkårene for at en fulltidselev skal kunne endre sin status til å bli deltidselev Østfold fylkeskommune støtter forslaget. I ny 6-6 tredje ledd har forslaget følgende ordlyd: «Søknaden fra en elev som er tatt inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan bare bli innvilget i særlige tilfelle». Siden hensikten er å stramme inn praksis, mener Østfold fylkeskommune at det kan være behov for en enda sterkere presisering i forskriften, for eks kan uttrykket «særlige tilfelle» byttes ut med «tungtveiende grunner». At fulltidselever tas inn før deltidselever Østfold fylkeskommune støtter forslaget 6. Forslag til endringer inntak til Vg1 Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget til regulering av inntak etter poeng og individuell behandling til Vg1. Østfold fylkeskommune støtter forslaget 7. Forslag til endringer inntak til Vg2/Vg3 Vi ber om høringsinstansens syn på vilkårene for inntak til Vg2/Vg3 og reglene for gjennomføringen av dette Østfold fylkeskommune støtter forslaget, men forutsetter at det ikke innebærer at elever blir gående på samme trinn over flere år uten å komme videre. En konsekvens kan medføre at 7 Side23

24 det bli flere elever med vansker på hvert trinn, noe som kan gi utfordringer. En konsekvens kan også bli at det vil bli flere elever som til en hver tid er inne i videregående opplæring. Østfold fylkeskommune ser det som en bekymring at gjennomstrømningen kan gå ned. Vi ber om høringsinstansenes syn på om kun søkere som har bestått alle fag på Vg1 og Vg2 kan tas inn til allmennfaglig påbygning på Vg3. Østfold fylkeskommune støtter forslaget under forutsetning av at fylkeskommunen gis mulighet til å ta inn elever som ansees å kunne ha utbytte av undervisningen på dette nivået. 8. Inntak av voksne Vi ber om høringsinstansenes syn på tydeliggjøringene som foreslås for voksne med rett til videregående opplæring etter 4A-3 Østfold fylkeskommune støtter denne tydeliggjøringen som vil bidra til tydeligere krav til saksbehandling, med presiseringer om søknadsfristen for inntak ikke gjelder for voksne, at det ikke er hjemmel til å føre ventelister og at den voksne skal gis et tilbud innen rimelig tid. Støtter forslaget om realkompetansevurdering. Vi ber om høringsinstansenes syn på at det tydeliggjøres hvilke regler som gjelder ved inntak av voksne uten rett etter kapittel 4A. Østfold fylkeskommune støtter denne tydeliggjøringen. 9. Nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til nytt kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater Østfold fylkeskommune støtter forslaget. Bestemmelsen er ny, og samler alle bestemmelsene om formidling i et kapittel. Det er viktig å se inntak og formidling i nær sammenheng. Østfold fylkeskommune ser det som positivt at fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om formidling og at den lokale forskriften om formidling kan være samme forskrift som den lokale forskriften om inntak. Vi ber om høringsinstansenes syn på om mulighetene for å avtale fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har blitt tydeligere Østfold fylkeskommune støtter endringene og presiseringene i forslaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Østfold fylkeskommune deler ikke direktoratets vurdering angående økonomiske konsekvenser der direktoratet skriver «Forslaget antas samlet sett ikke å ha vesentlige økonomisk og administrative konsekvenser for fylkeskommunene eller kommunene.» Dette gjelder spesielt endringsforslagene knyttet til inntak til Vg2/Vg3. Endringene som foreslås kan resultere i at søkere ikke skal flyttes opp til neste nivå i like stor grad som det har vært praktisert tidligere. Dette vil medføre at flere elever vil kunne gå om igjen på samme nivå, og fler elever enn tidligere vil bruke mere enn 3 år i videregående opplæring. Dette vil medføre at fylkeskommunen må øke sin tilbudskapasitet. Det er vanskelig å anslå i 8 Side24

25 hvilke utstrekning dette vil slå inn, men erfaringsmessig vil det bli nødvendig å opprette noen flere klasser på Vg2 og Vg3. Et strammere inntak til påbygging som den nye forskriften legger opp til, vil medføre at det må opprettes flere alternative løp for de som ikke kommer inn på påbygging. Alternative løp er kostbart, og vil kunne bidra til å øke utgiftene til fylkeskommunen. Når det gjelder voksenopplæring og forslaget om obligatorisk realkompetansevurdering, vil det også kunne gi økte kostnader. Sarpsborg, 5. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør 9 Side25

26 Saksnr.: 2013/2603 Løpenr.: 18555/2013 Klassering: 010 Saksbehandler: Geir Syvertsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Skolevalg 2013 Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken I forbindelse med Stortingsvalget skal det gjennomføres skolevalg i september Skolevalg har lang tradisjon i videregående skole og er forankret blant annet i læringsplakaten, grunnleggende ferdigheter og ulike kompetansemål i læreplanverket. Evaluering av organisering og gjennomføring av skoledebattene i de videregående skolene i Østfold ble behandlet i OKH-komiteen i Erfaringer og evaluering fra tidligere skolevalg har vist at planleggingsarbeidet bør sentraliseres til Fylkesadministrasjonen, og datoer bør fastsettes og kommuniseres til skolene i god tid. Saken legges fram for vedtak om hvordan forberedelsene til Skolevalg 2013 skal gjennomføres. Fakta Skolevalgdagene er mandag 2. og tirsdag 3. september. Valgkampen på skolene gjennomføres i uke 35/13. Ved forrige skolevalg var det lagt til rette for debatter med de politiske partiene på alle de videregående skolene. For å sikre god gjennomføring og ledelse av debattene, hadde fylkesadministrasjonen utarbeidet retningslinjer for skolene og partiene. Etter 22. juli ble det imidlertid fra nasjonalt hold bestemt at skoledebatter ikke skulle gjennomføres som ledd i valgkampen det året. I stedet presenterte partiene seg ved stands. For å få best mulig utbytte for elvene, ble det utarbeidet undervisningsopplegg hvor elevene forberedte seg i skoletiden i forkant av møte med politikerne. Forberedelsene besto blant annet i å sette seg inn i partiprogram, forberede spørsmål til politikerne og presentere resultatene for klassen i etterkant. Side26

27 Tilbakemeldingene både fra skolene og ungdomspolitikerne i etterkant av gjennomføringen høsten 2011, var gode. Valgdeltakelsen var også høyere enn ved tidligere skolevalg. Skolene opplevde denne formen som en bedre måte å synliggjøre politiske ståsteder og standpunkt for elevene på, enn hva som erfaringsmessig kommer frem i de tradisjonelle skoledebattene. Planleggingen av skoledebattene høsten 2013 ble også drøftet i møte med rektorene ved de videregående skolene 17. januar I møtet ble de positive erfaringene fra forrige skolevalg bekreftet både med hensyn til innhold, utbytte og organisering. I denne forbindelsen ble det bedt om at disse erfaringene og rektors generelle ansvar for å kvalitetssikre opplæringen ved egen skole ble tillagt vekt i forbindelse med organiseringen av kommende skolevalg. Fylkesrådmannens vurdering Ordningen med skolevalg er begrunnet i de videregående skolenes opplæringsoppdrag og oppleggene må derfor organiseres som en integrert del av elevenes undervisningstilbud. Dette stiller krav til forankring i læreplanverket og at innholdet gir et godt læringsutbytte for de som deltar. Fylkesrådmannen anser skolevalgene som et viktig ledd i demokratiopplæringen, og som en arena for å øke elevenes forståelse av politiske prosesser, verdier og ståsted. På denne måten oppfattes ordningen å gi viktig læring både innen den generelle og fagspesifikke delen av læreplanen. På samme måte som tidligere, forventes det at de videregående skolene utnytter de pedagogiske mulighetene som skolevalgene gir høsten Innenfor overordnede rammer som lov, forskrift (inkl. læreplanverket), avtaleverk og budsjett, har de videregående skolene et stort, lokalt handlingsrom for å tilrettelegge opplæringen på best mulig måte. Dette er i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner og de senere oppfølginger skoleeier i Østfold fylkeskommune har lagt til grunn for styringen av de videregående skolene. Fylkesrådmannen mener at dette prinsippet også må gjelde for skolenes gjennomføring av kommende skolevalg. Erfaringene fra opplegget i 2011 viser at skolevalg basert på stands fremstår som en mer integrert organiseringsform enn tidligere plenumsdebatter. Dette synes både gjennom elevenes forarbeid, selve kontakten med de ulike politiske partiene og det pedagogiske arbeidet som gjennomføres i etterkant av skolevalget. Som skolens øverste ansvarlige, har rektor et spesielt kvalitetsansvar og fylkesrådmannen mener derfor at tilbakemeldingene gitt i rektormøtet i januar 2013 bør vektlegges i forbindelse med kommende skolevalg. På denne bakgrunnen og de positive erfaringene fra forrige skolevalg, mener fylkesrådmannen at de videregående skolene må kunne velge om de ønsker tradisjonell valgkamp med debatter, eller skolevalg med kun stands. Ut fra den enkelte rektors vurdering av ønsket organisering ved egen skole, vil fylkesrådmannen koordinere videre planlegging og gjennomføring av kommende skolevalg i samarbeid med aktuelle politiske partier. 2 Side27

28 Med utgangspunkt i formålet for skolevalget i de videregående skolene, må den politiske deltagelsen være representativ også i kommende skolevalg. Samtidig er det viktig med en begrensning som sikrer klarhet i de politiske skillelinjene og en hensiktsmessig organisering av opplegget. På denne måten må hensynet til representativitet balanseres med behovet for avgrensning. Ut fra dette mener fylkesrådmannen at invitasjon om deltagelse blir sendt de politiske partiene som har vært representert på Stortinget fra Østfold og/eller i fylkestinget i Østfold siste 4-årsperiode. Det vil si at invitasjon sendes partier som har representert Østfold på Stortinget etter 2001, eller partier som har sittet i fylkestinget i Østfold etter Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Skolevalg 2013 gjennomføres etter de retningslinjer som ble utarbeidet til skolevalget Ved skolevalget 2013 kan skolene velge om de vil gjennomføre tradisjonelle skoledebatter, kun stands eller en kombinasjon. 3. Politiske partier som er/har vært representert på Stortinget fra Østfold etter 2001 og/eller i fylkestinget i Østfold etter 2003 inviteres til deltagelse i årets skolevalgopplegg i de videregående skolene. Sarpsborg, 03. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konstituert fylkesdirektør 3 Side28

29 Saksnr.: 2009/1169 Løpenr.: 20502/2013 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold Vedlegg 1. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold Bakgrunn for saken «Krafttak for læring plan for å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Østfold» ble vedtatt i Opplæring, kultur og helsekomiteen i Prosjekt Helsefremmende skoler er gjennomført ved fire videregående skoler i en treårsperiode, og avsluttes inneværende skoleår. Ett av fokusområdene i prosjektet er «psykisk helse, livskvalitet og trivsel». Helsefremmende skoler er ett av de strategiske hovedområdene i «Krafttaket». Strategien for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold setter Krafttaket og Helsefremmende skoler i sammenheng knyttet til dette temaet. Fakta I strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet. Psykiske lidelser koster i dag storsamfunnet 50 % mer enn all kreftbehandling, og dette er et forhold som gjelder også i alle andre land i Europa. Mellom 15 og 20 % av alle barn og unge har psykiske problemer som preger hverdagen deres. Særlig er mobbing en utbredt utfordring. Guttene dominerer blant de som har psykiske problemer i barneårene, mens jentene dominerer i ungdomstiden. Hos de flest er symptomene forbigående, og «tilfriskning» er hovedregelen. Det å kunne være til stede i fellesskapene i samfunnet er den viktigste årsaken til tilfriskning. Det viktigste fellesskapet for ungdom er videregående skole, og det å kunne bidra til at ungdom med psykiske utfordringer blir i videregående skole er derfor både et bidrag til tilfriskning, samtidig med at det er et bidrag til at ungdommen blir i stand til å kvalifisere seg for et yrke eller videre utdanning senere. Side29

30 Gjennom arbeidet med fokusområdet «psykisk helse, livskvalitet og trivsel» har prosjekt Helsefremmende skoler gjort en kartlegging av prosjektskolenes arbeid med dette området. Skolene jobber med dette temaet gjennom strukturelle og systematiske tiltak, samt gjennom undervisning og enkelttiltak. Skolene har en del felles innfallsvinkler, men flest ulike vinklinger på arbeidet. Gjennom prosjektarbeidet har vi identifisert et behov for en mer helhetlig og systematisk innfallsvinkel til temaet elevers psykiske helse, samt kompetanseheving hos ansatte i skolene om dette temaet. Prosjektet har også erfart mangel på kunnskap blant ungdom omkring psykisk helse, og ser at det er viktig å jobbe med å lære ungdom at det er normalt å møte psykiske utfordringer i ungdomstiden sin, samt å lære dem å håndtere det. Sosialfaglige rådgivere ved de videregående skolene har også tatt et initiativ for å rette oppmerksomhet mot skolenes arbeid med psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet, særlig med utgangspunkt i ønske om en felles og enhetlig praksis ved skolene. Som en konsekvens av disse ulike erfaringene ble det nedsatt en tverrfaglig gruppe for å se om det er hensiktsmessig å kombinere disse erfaringene og ønskene. Arbeidsgruppen har bestått av representant fra PPT, sosialfaglig rådgivere, helsesøster, skoleledelse, opplæringsavdelingen og folkehelseseksjonen/prosjektleder Helsefremmende skoler. Arbeidsgruppen har jobbet fram et utkast til en strategi med åtte ulike hovedtiltak. Strategien er forankret i Krafttak for læring og prosjekt Helsefremmende skoler. Hovedtiltakene ble presentert på en dialogkonferanse for fagpersonell fra kommunehelsetjeneste og videregående skole i mars 2013, og tilbakemeldinger fra konferansen er innarbeidet i strategien. Inntrykket fra konferansen var svært positiv tilbakemelding på de foreslåtte hovedtiltakene, og et unisont ønske om at de videregående skolene må lage sin egen strategi med utgangspunkt i fylkets overordnede strategi. Fylkesrådmannens vurdering Ungdoms psykiske helse er en sentral faktor som påvirker gjennomføring av videregående opplæring. Som skoleeier har derfor fylkeskommunen et stort ansvar for å jobbe med ungdoms psykiske helse med et slikt utgangspunkt at elever med psykiske utfordringer får økt sine muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Strategi for psykisk helsearbeid setter psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet i sammenheng. Dette er hensiktsmessig fordi disse kan være årsak og konsekvens for hverandre dersom den opprinnelige utfordringen ikke blir løst tidlig. Tidlig innsats er ett av de bærende prinsippene i lov om folkehelse, og bør også være et bærende prinsipp i videregående skoler sin håndtering av elever med ulike typer utfordringer. Arbeid med fysisk og psykososialt skolemiljø er nedfelt i Opplæringslovens 9A; «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Gjennom Opplæringsloven er skolen pålagt å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene. 2 Side30

31 Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold er en overordnet strategi og peker på mulige tiltak for skolenes arbeid med psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet. Fylkesrådmannen anbefaler at strategien og forslagene til tiltak tilpasses til den enkelte skolens behov, og at det lages en egen plan for dette arbeidet på den enkelte skolen. Det er naturlig at skolene bygger på sitt allerede pågående arbeid knyttet til Opplæringslovens 9A, og at den overordnede strategien benyttes som grunnlag når skolenes planer innenfor området psykisk helsearbeid, rus og kriminalitet revideres. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold vedtas. 2. De videregående skolene i Østfold følger opp strategien gjennom egne planer med konkrete tiltak for arbeidet med psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede tiltakene. Sarpsborg, 25. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 3 Side31

32 Saksnr.: 2009/1169 Løpenr.: 19398/2013 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Kriterier for helsefremmende videregående skoler i Østfold Vedlegg 1. Kriterier for helsefremmende skoler, Østfold fylkeskommune. 2. Kriterier for helsefremmende skoler, Østfold fylkeskommune. Veileder. Bakgrunn for saken OKH-komiteen vedtok i møte å starte opp prosjektet helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skole. Syv skoler søkte om å få være med i prosjektet, og Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen videregående skoler ble valgt ut til prosjektskoler. Prosjektet «Helsefremmende skoler, et helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole i Østfold» startet opp i januar 2010 og avsluttes i juni Erfaringer og resultater fra prosjektet vil bli presentert i en samlet sluttrapport til OKH i juni, sammen med forslag til tiltak for videreføring av arbeidet med helsefremmende videregående skoler i Østfold. Ett viktig resultat i prosjektet er et sett kriterier for helsefremmende skoler, som fremmes til politisk behandling i denne saken. Den er grunnlag for det videre arbeidet med helsefremmende videregående skoler i Østfold. Prosjektet har orientert OKH-komiteen om framdriften gjennom halvårlige statusrapporter. Fakta Hver av de fire prosjektskolene har hatt en prosjektleder i om lag 20 % stilling i prosjektperioden. På hver skole er det en lokal prosjektgruppe. I tillegg utgjør de fire prosjektlederne den sentrale prosjektgruppen, sammen med prosjektansvarlig i folkehelseseksjonen. Rektor eller en stedfortreder utgjør den sentrale styringsgruppen, som ledes av fylkesopplæringssjefen. Arbeidsmåter i prosjektet har vært kartlegging, analyse, gjennomføring og evaluering. Prosjektet har lagt stor vekt på å ikke skulle være en tilleggsbelastning i skolehverdagen, men har rettet seg inn mot ordinære arbeidsmåter og oppgaver i skolen. Eksempel på dette Side32

33 er tiltak i kroppsøving og programfag, tiltak i kantina, kompetanseheving for ansatte i kantiner og arbeid med elevsamtalen og rutiner for å følge opp elever som faller ut av fag. Prosjektet har hatt fokus på tre innsatsområder; fysisk aktivitet, kosthold og psykososialt miljø. I tillegg har det vært fokus på forankring av arbeidet og erfaringsformidling. Prosjekt har benyttet en definisjon på helse som er mye brukt i folkehelsearbeid; «God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer» (Peter F. Hjorth, 1992). Prosjektets hypotese har vært at helsefremmende skoler styrker elevenes læringssituasjon og lærernes forutsetninger for å lære bort. Hovedmål for prosjektet har vært; «Prosjektet skal gjennom helhetlig og systematisk folkehelsearbeid legge til rette for bedre forutsetninger for læring». Hovedmålet er brutt ned i fem resultatmål, dvs. de målene som skal nås i løpet av prosjektperioden; 1. Skolene har implementert det helsefremmende arbeidet i sine styringsdokumenter og arbeidsmåter, herunder medarbeidersamtaler og elevsamtaler. 2. Deltakelsen i kroppsøvingsfaget har økt med 20 % i forhold til resultatene andre termin Skolene har kantiner som oppfyller kravene i Østfold fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. 4. Skolene er tilrettelagt for at elevene skal kunne ta gode valg og ta ansvar for sin egen helse, livskvalitet og trivsel. 5. Prosjektet er evaluert, og gode erfaringer er videreformidlet til de øvrige videregående skolene i Østfold. Prosjektet evalueres av Høgskolen i Vestfold, som leverer en samlet evalueringsrapport om prosjektet i løpet av våren I tillegg vil prosjektet levere samlet rapportering på ulike tiltak og aktiviteter som er gjennomført i perioden. Hovedresultatet i prosjektet er et sett med kriterier som beskriver hva skoleeier forstår med begrepet helsefremmende skoler. Kriteriene er en konkret og enkelt kommuniserbar beskrivelse av hva som ligger i begrepet. Kriteriene skal benyttes for å sikre synliggjøring, forankring og ansvarliggjøring, og i arbeidet med å kvalifisere skolen som en helsefremmende skole. Kriteriene er utarbeidet av prosjektgruppa, i tett samarbeid og forståelse med styringsgruppa for prosjektet. Kriteriene er basert på nasjonale lover og føringer, regionale planer og føringer samt erfaringer fra prosjektet Helsefremmende skoler. Det pågår samtidig et arbeid i regi av Helsedirektoratet, med å utvikle kriterier for helsefremmende barnehager og skoler. Østfold fylkeskommunes arbeid med våre kriterier er koordinert med det nasjonale arbeidet. Det bør åpnes for at Østfolds kriterier kan revideres når de nasjonale retningslinjene foreligger, samt i forbindelse med revisjon av «Krafttak for læring». Følgende kriterier er utviklet gjennom prosjektarbeidet; 2 Side33

34 1. Det helsefremmende arbeidet er forankret i skolens styringsdokumenter og arbeidsmåter. Skolen markedsfører seg som en helsefremmende skole, evaluerer seg selv jevnlig og bidrar med erfaringsutveksling med andre skoler 2. Folkehelsearbeidet på skolen er organisert med en folkehelsegruppe med sentrale representanter og folkehelsekoordinator tilsvarende 20 % stilling 3. Skolen har helsesøster tilgjengelig i skoletiden, tilsvarende inntil 10 % stilling pr 100 elever 4. Skolen har elevtjeneste med minimum følgende tjenester representert; miljøarbeider, sosialfaglig rådgiver, karriere- og sosialpedagogisk rådgiver, helsesøster og folkehelsekoordinator 5. Skolen har et skolestartprogram som bidrar til å etablere trygghet, trivsel og tilhørighet på skolen 6. Skolen jobber aktivt med foresatte for å fremme gode rutiner for helse, trivsel og læring 7. Kroppsøvingsundervisningen er tilrettelagt for bevegelsesglede og mestring for alle elever 8. Skolen har rutiner for tidlig innsats overfor elever som ikke møter til undervisning i kroppsøving 9. Skolen legger til rette for fysisk aktivitet utenom kroppsøvings- og idrettsundervisning 10. Skolens kantine er åpen før første time og legger til rette for at elever kan spise frokost der. Kantina følger retningslinjene for kantiner i videregående skoler i Østfold 11. Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet 12. Kontaktlærerveiledningen, elevsamtalen, elevundersøkelsen og medarbeidersamtale/ utviklingssamtale benyttes systematisk i skolens folkehelsearbeid 13. Skolen jobber aktivt for at skoletiden er tobakksfri og rusfri Det er også laget en veileder til kriteriene, som beskriver prosessen for å bli kvalifisert som helsefremmende skole, og som viser til faglig forankring for de enkelte punktene. Prosjekt Helsefremmende skoler anbefaler at skoler bruker prosessen med godkjenning som helsefremmende skole til å skape oppmerksomhet og merverdi for skolen, ved at elever og ledelse jobber sammen med å utvikle egen virksomhet. Kvalifisering som helsefremmende skole innebærer at skolen gjennom aktiv prosess i skolemiljøet dokumenterer gjennom en søknad at de oppfyller minst 70 % av de 13 kriteriene, herunder kriteriene 1 og 2. Søknaden vurderes av en komite, og ved besøk på skolen. Ett to år er anslått tid for kvalifiseringsarbeidet. Skolen regodkjennes deretter hvert tredje år, dersom skolen fortsatt kan dokumentere at de er en helsefremmende skole. I regional plan for folkehelse er helsefremmende barnehager og skoler ett av tiltakene som det vil bli satt fokus på framover. Erfaringer fra helsefremmende videregående skoler vil bli benyttet når fylkeskommunen og partnerskapet Østfoldhelsa starter arbeidet med helsefremmende barnehager og grunnskoler. 3 Side34

35 Fylkesrådmannens vurdering Prosjekt Helsefremmende skoler har vært ett av mange tiltak i Østfold fylkeskommune for å bidra til at flere elever fullfører videregående skole, og at de fullfører med bedre resultat. Det vil ikke være mulig å identifisere hvilke av de mange tiltakene og prosjektene som har bidratt til hva i forhold til effekt på gjennomføringsgraden og resultater i videregående skoler. Folkehelsearbeidet og tenkningen rundt helsefremmende skoler bidrar til mer helhet i dagens videregående skole, med et helhetlig perspektiv på eleven og skolemiljøet, og hva som bidrar til bedre gjennomføring og resultater av opplæringen. Prosjektet har hatt bevisst fokus på å benytte arbeidsmåter og metoder som skolene allerede benytter, inn i folkehelsearbeidet på skolene. På denne måten blir folkehelsearbeidet en naturlig del av skolens ordinære arbeid. Ett av prosjekt Helsefremmende skolers viktigste resultat er kriteriene for hva Østfold fylkeskommune forstår med en helsefremmende skole. Kriteriene danner grunnlag for videreføring av folkehelsearbeidet i prosjektskolene, og grunnlag for at øvrige skoler kan starte opp arbeid med å bli kvalifisert som helsefremmende skole. Det er et mål for Østfold fylkeskommune at alle de fire prosjektskolene kvalifiserer seg som helsefremmende skoler i løpet av inneværende skoleår, og at øvrige skoler starter opp arbeidet med egen kvalifisering. Fylkesrådmannen anbefaler at folkehelsearbeidet i videregående skole videreføres gjennom å benytte erfaringer fra prosjektet i prosjektskolene og overfor øvrige videregående skoler i fylket. Prosjekt Helsefremmende skoler har erfart at et av de viktigste suksesskriteriene i prosjektet har vært lokal prosjektleder. Lokal prosjektleder har vært en positiv faktor i skolemiljøet, og har bidratt til oppmerksomhet, utvikling, endring og forankring for folkehelsearbeidet. I tillegg til lokal prosjektleder har det vært viktig for prosjektet å ha en sentral prosjektansvarlig for å sikre helhet og framdrift i utviklingsarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det etableres et nettverk for helsefremmende videregående skoler, og at det stilles til rådighet ressurser for en person til å drifte nettverket i en startfase. Nettverket vil være nyttig for de «nye» helsefremmende skolene, og vil være en arena der erfaring fra prosjektarbeidet kan formidles til øvrige skoler. Det er naturlig at folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune deltar i nettverket, men fylkesrådmannen anbefaler at nettverkskoordinator kommer fra skolemiljøet, fortrinnsvis fra en av prosjektskolene. Ressurser tildelt av fylkestinget i budsjettvedtaket benyttes til drift av nettverk for helsefremmende videregående skoler, samt til lønn til en nettverkskoordinator i Østfold fylkeskommune har gjennom prosjekt Helsefremmende skoler skaffet erfaring og kunnskap om arbeid med temaet i videregående skole. Denne kunnskapen vil komme til nytte også når partnerskapet Østfoldhelsa skal iverksette tiltakene helsefremmende barnehager og grunnskoler, som er ett av tiltakene i Regional plan for folkehelse. 4 Side35

36 På denne måten oppfyller også fylkeskommunen krav gitt gjennom Lov om folkehelse av , som pålegger fylkeskommunene å drive folkehelsearbeid i egen virksomhet, og å være pådriver og samordner overfor kommunene. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Kriterier for helsefremmende skoler, Østfold fylkeskommune vedtas. 2. Skoler som skal kvalifisere seg som helsefremmende skole må oppfylle minimum 70 % av kriteriene, og de må kunne dokumentere gjennom en søknad hvordan de oppfyller de kriteriene skolen har valgt å kvalifiseres etter. 3. Helsefremmende skoler skal regodkjennes hvert tredje år. 4. Kriterier for helsefremmende skoler i Østfold fylkeskommune revideres i forbindelse med revisjon av «Krafttak for læring» og når nasjonale kriterier for helsefremmende skoler blir gjeldende. 5. Det helhetlige folkehelsearbeidet i videregående skole videreføres av nettverk for helsefremmende skoler. Midler bevilget i fylkestingets budsjettvedtak til videreføring av arbeidet med helsefremmende skoler stilles til disposisjon for nettverket i Sarpsborg, 21. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 5 Side36

37 Saksnr.: 2012/7932 Løpenr.: 19540/2013 Klassering: G10 Saksbehandler: Jan Thyrhaug Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Partnerskapsavtale Østfoldhelsa - retningslinjer for bruk av midler fra Østfold fylkeskommune Vedlegg 1. Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeid gjennom partnerskapet Østfoldhelsa 2. Tiltaksoversikt Handlingsprogram Bakgrunn for saken Østfoldhelsa er et partnerskap for folkehelsearbeidet i Østfold. Partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og kommunene er revidert og sendt kommunene for undertegning. Østfold fylkeskommune har tidligere bevilget kr 1,8 mill for å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid. Denne saken gjelder retningslinjer for bruk av disse midlene (Vedlegg 1). Fakta Regional plan for folkehelse ble vedtatt av fylkestinget i møte , og handlingsprogrammet til planen ble vedtatt i møte Handlingsprogrammet gjelder perioden , og følger som vedlegg 2. Tilknyttet folkehelsepartnerskapet har det vært en fast årlig bevilgning på kr 1,8 mill fra fylkeskommunen til fordeling blant partnerkommunene, med i utgangspunktet et årlig tilskudd til hver deltakerkommune på kr Partnerskapsavtalen mellom kommunene og fylkeskommunen er revidert, og fremmet for politisk behandling. OKH-komiteen behandlet grunnlag for arbeidet med revidering, i møte , og gjorde der slikt vedtak om fylkeskommunens tilskudd til partnerskapet, sak PS 92/2012 vedtakets pkt 2 og 3: 2. Tilskuddsordningen til kommunene på folkehelsearbeid avvikles fra den dato ny partnerskapsavtale Østfoldhelsa trer i kraft. 3. Midler tilsvarende tilskuddsmidlene til kommunene, til sammen 1,8 mill. kr, foreslås avsatt årlig til partnerskapet Østfoldhelsa. Midlene forutsettes brukt til tiltak og Side37

38 prosjekter som følger opp handlingsprogrammet til Regional folkehelseplan. Styret til Østfoldhelsa innstiller på tildeling av midlene, mens vedtak om bruk av midlene skal gjøres av opplæring, kultur og helsekomiteen. Fylkestinget behandlet partnerskapsavtalen i møte , og vedtok følgende; 1. Partnerskapsavtale Østfoldhelsa mellom fylkeskommunen og kommunene godkjennes som samarbeidsavtale for folkehelsearbeidet i Østfold. 2. Partnerskapsavtalen sendes kommunene i Østfold for undertegning, og gjøres gjeldende fra Styret i Østfoldhelsa bes om å utarbeide og godkjenne avtaler med de øvrige partnerne. Om bruk av avsatte midler til folkehelsearbeidet i fylket, heter det i partnerskapsavtalens pkt 4 «Østfoldhelsas oppgaver»: Østfoldhelsa utarbeider retningslinjer for bruk av avsatte midler til prosjekter som følger opp handlingsprogrammet til Regional folkehelseplan, og foreslår fordeling overfor komite for Opplæring, Kultur og Helse i fylkeskommunen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkeskommunens folkehelsemidler skal benyttes til å følge opp handlingsprogrammet til Regional plan for folkehelse Det er et mål å gjøre retningslinjene enklest mulig, også for å unngå omfattende saksbehandling. Fylkeskommunen har i den nye folkehelseloven fått ansvar for å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og være pådriver og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Midlene skal bevilges til partnere i Østfoldhelsa for å ivareta fylkeskommunens lovpålagte oppgaver, med særlig vekt på kommunenes folkehelsearbeid. Det kan bevilges midler også til øvrige partnere i Østfoldhelsa, dersom aktuelt tiltak eller prosjekt er innrettet mot kommunal aktivitet. Midlene er ikke ordinære tilskuddsmidler, men skal stimulere lokalt og regionalt folkehelsearbeid. Midlene brukes til delfinansiering av prosjekter, hvor krav om egenandel vurderes i det enkelte prosjekt. I enkelttilfeller kan midlene fullfinansiere prosjekter. Det kan også bevilges midler til prosjekt som alt er igangsatt dersom det kan dokumenteres en merverdi minst tilsvarende bevilget beløp. Østfoldhelsas styre foretar vurdering og prioritering av innmeldte prosjekt, og innstiller overfor OKH-komiteen om bruk av midlene. Fordeling av midler skjer etter forutgående prosess mellom partnerne i Østfoldhelsa. Koordinatormøtet bør diskutere hvilke områder som skal vektlegges i forkant av søknadsfrist. Koordinatormøtet bør også være en arena for å skape helhetlig forståelse i folkehelsearbeidet, og legge grunnlag for overføring av erfaringer mellom kommunene. 2 Side38

39 Prosjekter som fremmes for fylkeskommunen skal benytte en fastlagt strukturert søknads mal. Den samme malen benyttes også for årlig tilbakemelding og rapportering på måloppnåelse og økonomi. Det kan legges inn forventninger om oftere tilbakemelding enn årlig. Normalt vil tildeling av midler skje rundt årsskiftet, med krav om rapportering og regnskap senest innen 15. februar påfølgende år. Det forhold at tildeling og regnskap normalt vil foretas i ulike kalenderår medfører krav i forhold til regnskapsforskriftene. Midlene betales ut forskuddsvis, ved tildelingen. Mottaker må selv sørge for å sikre midlene til folkehelsearbeidet ved årsavslutningen i eget regnskap. Ordningen skal fortrinnsvis omfatte prosjekter som kan forventes å gi dokumenterbare resultater i form av endring eller forbedring i folkehelsearbeidet, og de skal kunne «utgjøre en forskjell» i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse. Prosjekter bør være av en viss størrelse og kan strekke seg over flere enn ett budsjettår. Det kan også legges vekt på ulike former for samarbeidstiltak mellom to eller flere kommuner eller partnere. Slike samarbeidsprosjekt skal ha en kommune som ivaretar prosjektansvaret. Prosjekter skal være forankret i egne vedtatte handlingsprogrammer eller planer, og bidra til å nå partnerens mål for området. Folkehelseloven understreker at effektivt folkehelsearbeid er kunnskapsbasert, og prosjekter som ivaretar utvikling av kunnskap og kompetanse lokalt og regionalt støttes spesielt de første årene. Prosjekt som legger opp til evaluering av effekt for folkehelsen, og prosjekter som har overføringsverdi til andre kommuner vektlegges særlig. En av de store utfordringene kommunene og fylkeskommunen står overfor i inneværende handlingsprogramperiode er å utvikle gode og hensiktsmessige oversikter over helsetilstanden lokalt og regionalt, samt oversikt over de positive og negative faktorene som kan virke inn på helsetilstanden. Oversiktsarbeidet vil bli vektlagt i programperioden. Østfold fylkeskommune, i lag med flere partnere, har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om å bli modellfylke for arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse. Gjennom praktiske tiltak i utvalgte kommuner, følgeforskning og evaluering skal nasjonale mål og satsinger i arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse følges opp. Det er naturlig å se bruken av fylkeskommunens midler også i denne sammenhengen. Retningslinjene skal gjelde for handlingsprogramperioden til Regional plan for folkehelse. Den nye partnerskapsavtalen for Østfoldhelsa mellom kommunene og fylkeskommunen gjelder i første omgang i den samme perioden. I løpet av perioden skal både Regional plan for folkehelse og partnerskapsavtale rulleres eller reforhandles. Retningslinjene forutsettes å følge samme periode. Retningslinjene for bruk av folkhelsemidlene skal virke fra samme tidspunkt som den nye partnerskapsavtalen gjelder fra, dvs I 2013 vil det stilles til rådighet kr til fordeling etter nye retningslinjer. For prosjekter i andre halvår 2013 ønskes innmelding av slike innen 2. mai Det legges imidlertid opp til løpende vurderinger også utover dette tidspunkt, i den grad det gjenstår disponible midler for året. 3 Side39

40 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeidet gjennom partnerskapet Østfoldhelsa vedtas 2. Ved tildeling legges det vekt på tiltak og prosjekter som «kan utgjøre en forskjell» i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse 3. Retningslinjene gjelder fram til , og tilpasses deretter revidert partnerskapsavtale Østfoldhelsa Sarpsborg, 2. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 4 Side40

41 Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeid gjennom partnerskapet Østfoldhelsa Retningslinjene skal ivareta fylkeskommunens oppgave med å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og med oppgaven som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Retningslinjene gjelder fordeling av midler bevilget av Østfold fylkeskommune til prosjekter (begrepet omfatter tiltak, aktiviteter og prosjekter), som følger opp Handlingsprogram til Regional plan for folkehelse i Østfold. Størrelsen på midlene fastsettes for det enkelte år gjennom fylkestingets budsjettvedtak. Midlene bevilges til partnere i Østfoldhelsa til tiltak og prosjekter med særlig vekt på kommunenes folkehelsearbeid. Til grunn for fordeling av midler skal det foreligge prosjektplan med finansieringsplan og budsjett etter en fastsatt mal. Der det meldes inn flere prosjekt fra samme partner skal disse være innbyrdes prioritert. Prosjekt kan gå over flere år, og det vil være en styrke for søknaden om prosjektet er samarbeid mellom flere kommuner eller med andre aktører. Følgende tre forhold er viktig å ivareta. Prosjektplanen skal inneholde en vurdering av hvordan prosjektet imøtekommer disse. 1. Prosjekt som bidrar til å utvikle helseoversikter lokalt og regionalt, samt tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse innen folkehelsearbeidet prioriteres. 2. Prosjekt skal ivareta mål om utjevning av sosial ulikhet i helse 3. Prosjekt som gir konkrete endringer og/eller forbedringer i folkehelsearbeidet prioriteres. Østfoldhelsas styre foreslår fordeling av midlene overfor komite for Opplæring, kultur og helse (OKH-komiteen) som vedtar fordelingen. Det legges vekt på prosjekt av en viss størrelse, og med dokumenterbar overføringsverdi. Utbetaling av tildelte midler skjer på bakgrunn av vedtak i OKH-komiteen, med en eller to utbetalinger i året avhengig av prosjektets størrelse. Rapportering på tiltak gjøres årlig på samme mal som prosjektet er innmeldt. Det kan også være aktuelt med oftere rapportering avhengig av prosjektets karakter. Frister; A. Innmelding; prosjekter meldes (søkes) til folkehelseseksjonen innen 1. oktober året før iverksetting. B. Rapportering: det rapporteres i.h.t. prosjektplan og med regnskap over årets forbruk, innen 15. februar året etter tildeling. Ubrukte midler skal tilbakeføres Østfold fylkeskommune, dersom ikke annet følger av særskilt vedtak fra OKH-komiteen. Ved sluttrapportering skal prosjektets regnskap være attestert av offentlig godkjent revisor og inneholde både resultatregnskap og balanse. Fylkeskommunens revisjon har innsynsrett i prosjektet og regnskap knyttet til dette. 1 Side41

42 Mal for innmelding og rapportering på prosjekter til oppfølging av Handlingsprogram i Regional plan for folkehelse i Østfold Kommune eller organisasjon navn, adresse, kontonummer, organisasjonsnummer: Navn på prosjekt Beskrivelse 1 Navn og funksjon prosjektansvarlig og prosjektleder 2 Forankring 3 Mål /(Oppnådde resultater) 4 Økonomi /(Regnskap) 5 Framdrift 6 Organisering 7 1 Ett skjema pr tiltak, innbyrdes prioritering av tiltak hvor det meldes inn flere fra samme partner. Skal gi en beskrivelse av tiltak, mulige samarbeidspartnere, samt relateres til Handlingsprogrammet til Regional folkehelseplan 2 Alle innmeldte prosjekt skal ha prosjektansvarlig. Der det er egen prosjektleder skal denne også meldes inn. 3 Henvisning til politisk vedtak, eller til aktuell plan hvor tiltaket er beskrevet 4 Hva vil tiltaket innebære, hvilke konkrete endringer skal tiltaket medføre. (Ved rapportering beskrives oppnådde resultater, og vurderes i forhold til målsettingene for tiltaket) 5 Samlet oversikt over utgiftene, med spesifisering på lønn, drift, andre utgifter og inntekter. Egenandel og egeninnsats spesifiseres. (Ved rapportering gis regnskap med vurdering i forhold til budsjett. Der det er mulig leveres separat regnskap som vedlegg). I budsjett og regnskap skal det framgå om det mottas støtte fra andre. 6 Begynnelse og slutt, eventuelle rapporteringstidspunkter underveis 7 Hvordan prosjektet er organisert (jf note 2 om prosjektansvarlig og prosjektleder), og øvrige deltakere og deres rolle 2 Side42

43 6.2 Tiltaksoversikt Handlingsprogram Tiltak Delmål Ansvar/ Samarbeidspartner Eksisterende tiltak, videreføres Partnerskapet Østfoldhelsa, videreutvikles, revidering av 2 1, 1 og 6 ØFK/Partnerne samarbeidsavtaler Rusproblemer, psykiske plager og 3, 4 og 5 ØFK/Sarpsborg kommune kriminalitet Flere freske folk 4, 3 og 5 ØFK/partnerne Hepro Community - Heprogress 5, 6 ØFK/Østfoldhelsa Arbeid for at flere skal fullføre og bestå 6, 5 og 3 ØFK/Østfoldhelsa/kommunene videregående opplæring Helsefremmende videregående skoler 6, 3 og 5 ØFK Fra Helsekilden til INSPIRIA Vitensenter med folkehelsefokus 6, Alle ØFK/Sarpsborg kommune Østfoldhelsa Kompetanse videreutvikle opplæring i folkehelsearbeid 6, 1 HiØ/ØFK/Østfoldhelsa Nye tiltak Aktiv folkehelsepolitikk og 1, Alle Østfoldhelsa/ØFK demokratiutvikling Helsefremmende skoler og barnehager 3, 5 og 6 Østfoldhelsa/ kommune(r)/øfk Overvekt og fysisk aktivitet 3, 5 og 6 Østfoldhelsa/ kommune(r) Kultur gir Helse - prosjekt 4, Alle ØFK/kommune(r) Trygge lokalsamfunn 4, 3 og 5 Østfoldhelsa/ kommune(r) Frivillig innsats Ung frivillighet 4, 1, 2, 5 Østfoldhelsa/UE Sosial ulikhet i helse barnefattigdom og levekår for utsatte grupper 5, 3 og 6 Østfoldhelsa/NAV/kommune(r) Dokumentasjon system for evaluering og 6, 1 og 7 ØFK/Østfoldhelsa konsekvensvurdering av tiltak Helseovervåking 7, 1 og 6 ØFK/Østfold Analyse/kommuner Tverrsektoriell strategi for folkehelse 7, 1 og 6 ØFK 1 Side43

44 Saksnr.: 2013/572 Løpenr /2013 Klassering: 243 Saksbehandler: Trine Falstad Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Flerkulturelt råd Fylkeskommunens fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling Vedlegg 1. Rundskriv 07/13 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Utrykket vedlegg. 2. Brev datert 25. januar 2013 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Utrykket vedlegg. 3. Østfold fylkeskommunens retningslinjer for midler til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. Utrykket vedlegg. 4. Tabell over fordeling av driftsstøtte til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. 5. Tabell over fordeling av aktivitetsstøtte til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Bakgrunn for saken Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en tilskuddsordning for frivillig virksomhet i lokalsamfunn, med formål økt deltakelse, dialog og samhandling for innvandrerbefolkningen. Østfold fylkeskommune forvalter denne ordningen på vegne av IMDi her i fylket, og har i 2013 kr til disposisjon. 10 % av tilskuddet er beregnet som administrasjonstilskudd for Side44

45 2 fylkeskommunens arbeid med ordningen kr er til fordeling til søkerne. Fakta Det ble opprettet en gruppe på to personer, én representant fra Sarpsborg kommune (seksjonsleder Flemming Johnsen) og én representant fra Østfold fylkeskommune (rådgiver Trine Falstad), som fikk i oppgave og fordele midlene etter kriterier gitt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Østfold fylkeskommune. I forkant av dette hadde Flerkulturelt råd, Østfold fylkeskommune fått oversikt over hvem som har søkt, hva de hadde søkt om og hvor mye de har søkt om av tilskuddsmidler. De skulle komme med innspill til søknadene, som gruppen skulle benytte i tildelingsprosessen. Ordningen omfatter tilskudd til drift av innvandrerorganisasjoner og tilskudd til tiltak for innvandrere. Det var 24 søknader om driftsmidler hvorav 16 innvandrerorganisasjoner er tildelt støtte til drift, 3 organisasjoner fikk avslag på sin søknad, og 5 organisasjoner er støtteberettiget om de kommer med medlemslister, årsrapport og regnskap. Totalt kr er utbetalt til driftsstøtte, og kr er satt av til de organisasjonene som skal komme med medlemslister, årsrapport og regnskap. Det resterende beløp på kr er fordelt på ulike tiltak. Det er 52 organisasjoner som har søkt på ordningen. De har til sammen 116 søknader, med et samlet søknadssum på kr Det tilgjengelige beløp ble fordelt på 64 aktiviteter. Det har vært nødvendig å prioritere mellom søkerne. Se tabellene over organisasjoner, som har søkt, drifts- og aktivitetsstøtte til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. Fylkesrådmannens vurdering Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok i møte 7.september 2010 at fylkesrådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om støtte til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og vedtak om tildeling av tilskudd til tiltak og aktiviteter, samt at vedtaket legges fram til komiteen til orientering. Tilskudd til drift av innvandrerorganisasjoner gis etter IMDis retningslinjer, og er i liten grad gjenstand for vår lokale vurdering. Fylkesrådmannen har valgt å gi driftsstøtte til alle organisasjoner som er berettiget til det. Til grunn for prioriteringen av støtte til tiltak og aktiviteter ligger IMDis retningslinjer for ordningen og Østfold fylkeskommunes utfyllende retningslinjer. Våre prioriteringskriterier Side45

46 3 legger til grunn at tiltak som støttes i størst mulig grad skal være forenlig med overordnede politiske føringer i fylkesplanen for levekår og folkehelse, sosial ulikhet og fysisk aktivitet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fordelingen av drifts- og tilskuddsmidler til tiltak gjennom tilskuddsordningen for frivillig virksomhet i lokalsamfunn, over statsbudsjettet 2013, kap 821, post 71 tas til orientering. Sarpsborg, 21. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør Side46

47 Saksnr.: 2013/2731 Løpenr.: 19404/2013 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2013 Inspiria Helse - årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 Vedlegg 1. Samarbeidsavtale mellom Inspiria og Østfold fylkeskommune. 2. Årsrapport for INSPIRIA Helse Handlingsplan INSPIRIA Helse Beskrivelse av helseprogrammene. Utrykt vedlegg. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune og Inspiria Science Center inngikk i mai 2011 samarbeidsavtale omkring helsedelen av senteret, som en oppfølger av satsingen på Helsekilden. Målsetting for samarbeidsavtalen er at Inspiria skal bli det ledende vitensenteret i Norden innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid, og at Inspiria skal arbeide for å oppnå nasjonal status som modell eller kompetansesenter innenfor primærforebyggende og helsefremmende arbeid. Nesten likelydende avtale er inngått mellom Inspiria og Sarpsborg kommune. Årsrapport og handlingsplan er derfor presentert samlet for Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Avtalen forplikter Østfold fylkeskommune til å støtte Inspiria med kr (2011-verdi, indeksregulert) i perioden Inspiria skal årlig rapportere til Østfold fylkeskommune om oppnådde resultater innenfor området helse. Fakta Inspiria har i 2012 hatt til sammen 4383 på undervisningsprogram om helse. Totalt 320 lærere har også vært med på undervisningen. Det har i 2012 vært 16 ulike program med helsetema. I samarbeidsavtalen mellom Inspiria og Østfold fylkeskommune er det spesielt lagt vekt på at Inspiria skal jobbe rettet mot skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. I 2012 ble det gjennomført fem temadager for helsesøstre og sosialfaglige rådgivere. Side47

48 Videre har Inspiria utviklet to delprosjekt innenfor modellfylkeprosjektet «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle», de deltar aktivt i ressursgruppe ernæring og fysisk aktivitet og i arbeidet med tobakksforebygging, og senteret har en tydelig helseprofil i sin matservering. I 2013 vil Inspiria tilby 19 ulike programmer om helse, 12 for grunnskolen og 7 for videregående skole. Videre vil senteret tilby eget opplegg for elever knyttet til Ny Giv. Det skal også i 2013 tilbys flere temadager for ansatte i skolehelsetjenesten. Dataspillproblematikk vil bli et nytt tema. Når Inspiria overtar driften av mattilbudet på senteret vil elever fra Glemmen videregående skole benyttes på cafedriften. Fysisk aktivitet og bevegelsesglede er en ny vandreutstilling som vil være på Inspiria i syv måneder i Fylkesrådmannens vurdering Inspiria er det eneste av de norske vitensentrene som har helse som tema. I samarbeidsavtalen er målet at Inspiria skal bli et kompetansesenter innenfor vitensenterbransjen på helse. Det er derfor viktig for fylkeskommunen som en av de store eierne å støtte særsklit opp om senterets satsing innenfor helse. Inspirias tilbud til skolehelsetjenesten er viktig kompetanseheving for denne målgruppen, og innsatsen bør vurderes utvidet til også å gjelde øvrige aktører/ansatte i elevtjenesten på de videregående skolene. Arbeidet bør også sees i sammenheng med fylkeskommunens pågående arbeid med å utarbeide en strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler. Inspiria deltar også i nettverk i regi av Østfoldhelsa og Østfold fylkeskommune, og i markedsføring av helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette er nyttig og viktig faglig styrking av fylkeskommunens og Østfoldhelsas arbeid for folkehelsen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 tas til orientering. 2. Inspiria bør vurdere å inkludere øvrige ansatte i elevtjenesten i satsingen overfor skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Sarpsborg, 21. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 2 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Årsrapport for INSPIRIA Helse basert på samarbeidsavtalene med Sarpsborg og Østfold fylkeskommune 2012 Utarbeidet av Formål, overordnet mål og strategier Arbeidsmåter Christine H. Kristoffersen, avd.leder, INSPIRIA Forebygge livsstilsykdommer, folkehelse perspektivet, Holdningsskapende og helsefremmende metoder, kunnskapsbasert, forankret i Nasjonale føringer og kompetansemål i Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehager Budsjett 1,6 mill.kr, 3 årsverk (pluss en 80% i permisjon) Planforankring Fylkesplanen for Østfold. Østfold mot 2050 Regional plan for folkehelse i Østfold /2024 Østfoldhelsa INSPIRIAs virksomhetsplan Tiltak i samarbeidsavtalene Sort=Sarpsborg, rød= ØFK 1. INSPIRIA sikrer at Helsekildens tjenester under INSPIRIAs tema Helse tilbys alle kommunens barnehager og skoler herunder barn, foresatte og ansatte i tråd med rammeplan for barnehager og kunnskapsløftet for skole. Tilbudet skal være i tråd med tidligere års leveranser i forhold til både volum og kvalitet. Generelle tiltak i 2012 Konkrete arrangement 2012 Tidsplan Inspiria som vitensenter tilbød 16 helseprogrammer til alle barnehager og skoler i Østfold inkl. gratis transport. Hatt 4383 elever på helse undervisningsprogram. Herav 970 elever fra Vgs og 1850 elever fra Sarpsborg. Totalt 320 lærere har vært med elevene på undervisning. Barnehager og skolene i Østfold, inkl. Sarpsborg, har hatt følgende undervisningstilbud på helse å velge mellom: Barnehager: Matprat for små 1.-2.klasse: Min fantastiske kropp 3.-4.klasse: Syk Moro, Sukkerkarusellen, Ikke bare blåbær 5.-7.trinn: Mysteriet deg- om puberteten, Full Rulle, Pust 8.-9.trinn: Mat et fett?, Lytt til hjertet ditt VGS: Unike deg- om psykisk helse, Matprat for videregåendeskole, Hjernevask og stress, Dreamteam, Lavfettmajones av cellulose, Vi opererer knær med stamcelleteknologi Kontinuerlig Side51

52 I tillegg har INSPIRIA hatt diverse aktivitetstilbud, kurs og fagdager på helse. Dette sammen med det ordinære skoletilbudet, innebærer at totalt 6447 barn, unge og voksne har mottatt et helsefremmende tilbudet fra INSPIRIA i 2012 (se nederst i dokumentet). 2. INSPIRIA sikrer at primærforebyggende og helsefremmende tjenester og programmer tilbys alle grunnskoler og videregående skoler i Østfold 3. INSPIRIA skal bistå tannhelsetjenesten i å videreutvikle forebyggende og helsefremmende tjenester mot barn og unge. Inspiria som vitensenter tilbyr 16 helseprogrammer til alle barnehager og skoler inkl. gratis transport 1 program til barnehagen, 9 programmer til grunnskolen og 6 programmer til vgs på helse ble tilbudt i Ny Giv elever fikk et spesial tilbud i samarbeid med fylkeskommunen, inkludert undervisningsprogrammet på helse: «Mat et fett?» til 169 elever fra Frederik II VGS og Halden VGS, Greåker VGS, Askim VGS og St. Olav VGS, Kirkeparken og Kalnes. Kontinuerlig August Det skal legges spesielt stor vekt på formidling av kunnskap til ordinære yrkesgrupper med sikte på at de bruker forebyggende og helsefremmende programmer i sitt daglige arbeid. INSPIRIA helse har bistått på undervisning med lokaler og info om INSPIRIA ift tannpleie- studenter fra UiO. Høsten 5. Sarpsborg kommunes barnehager og skoler, herunder også pedagogisk personell skal kunne søke inspirasjon, ideer og hjelp til forberedelse av egen undervisning. Dette kan overfor barnehagene og skolene gjennomføres av SCØ som individuelle tiltak og/eller samlinger. Det skal ikke betales noe utover det årlige tilskudd som er vedtatt av bystyret. Sarpsborg skoler inviteres spesielt til ulike helsefremmende undervisningsopplegg/konkurranser / fagdager Ekstratilbud til Sarpsborg utover vanlig skoletilbud: Hafslund ungdomsskole, 9.trinn, 100 elever på mat og helse skoleprogram. «Solstråledagen» for Sarpsborg barnehager. Samarbeid med Kreftforeningen (80 barn + 12 voksne). Mange ulike workshop på helse med forebyggende karakter ift solbeskyttelse. Faglig innledning på Kick off på Jentebølgen, Sarpsborg løpet, på Inspiria. Vår/høst Markering av Verdens aktivitetsdag. SFO på Sarpsborg Side52

53 skoler spesielt invitert. Samarbeid med nedre Glomma turn + spesiallaget tilbud på helseaktiviteter innen- og utendørs. (90 personer) For skoleår 2012/2013 tildelt alle 4.klassene i Sarpsborg programmet: «Syk Moro» (609 elever totalt på 4. trinn). Friskhus- tegnekonkurranse med Øistein Blyant og Sykehuset Østfold. Totalt 80 elever fra 2.trinn fra Grålum, og 6. og 7.trinn fra Lande skole. Mål å tegne det motsatte av sykehus: hva gjør en frisk. Vinnertegningene ble nedlagt i grunnstein til det nye sykehuset. INSPIRIAsjonsjula; en førjulsdag for 6.trinn i Sarpsbogr. De første ti klassene som meldte seg på fikk en spennende dag med bl.a. undervisning på ernæring og fysisk aktivitet. Totalt 190 elever fra Borgen, Grålum, Alvimhaugen, Jelsnes og Hannestad skole. Invitasjon til forskerduellen (Totalt 45 elever fra Grålum eller Lande). Element under forskningsdagene for å sette fokus på å rekruttere ungdom til forskning, herunder helse. Klassene som deltok besøkte ulike stands med forskere fra ulike bedrifter og utdanningsinstitusjoner samt forskerduell konkurranse. 6. INSPIRIA forplikter seg til å videreutvikle og skape nye programmer under temaet Helse. Programmene må ta hensyn til statlige føringer og være bygget på kunnskapsbasert viten om hva som har effekter. 7. Programmer skal tilbys for å forebygge livsstilsykdommer. Utviklet fire nye skoleprogrammer med folkehelse som agenda utviklet. Lytt til hjertet ditt (ungd. + vgs) Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram m mål er å gi elevene kunnskap og forståelse om hjertets oppbygning, funksjon og få en forståelse av hva god «hjertehelse» innebærer. PUST (7.trinn) Pust er et skoleprogram med mål å gi elevene kunnskap om betydningen av sammenheng mellom god fysisk helse og respirasjonssystemet gjennom praktiske øvelser og deltakelse i undervisningen. Vår 2012 Side53

54 Hjernevask og stress (ungd.+ vgs). Programmet har mål å bevisstgjøre elever hvordan hjernen fungerer, hvordan stress oppstår, og hvordan forebygge og mestre stress. Programutvikling med eksterne miljøer Dreamteam (vgs) Dreamteam er et program med mål å øke elevenes sosial kompetanse og kommunikasjons ferdigheter i samhandling med andre. Bidratt på prosjektsøknad der Kreftforeningen var prosjektleder til Extrastiftelsen ift nytt INSPIRIA skoleprogram med mål å forebygge føflekk kreft for grunnskolen. Innvilget. Vår 2012 Skrevet søknad til Gjensidighet stiftelsen ift prosjektet «Skyggejakten», en konkurranse /undervisningsopplegg for ungdomstrinn med mål å forebygge føflekkkreft. Innvilget. 8. INSPIRIA forplikter seg til at programmene som benyttes under temaet Helse evalueres i samarbeid med forskningsmiljøer. Programmet Ernæring evalueres innen utgangen av Evalueringsdesign på pilotprosjekt utvikles. Kartlegging av ressurser til gjennomføring. Planlagt evaluering med masterstudent utsatt pga fødselspermisjon. Ernæringsprogrammet «Programmet Mat-et fett?» på ungd.trinnet evaluert internt med mål på økt kunnskap. Inngått samarbeid med ressursgruppe mot tobakk for å øke innsats knyttet til markedsføring av FRIprogrammet. Vært i dialog med Atferdssenteret, tilknyttet UiO og Høgskolen i Østfold ift evalueringsdesign og gjennomføring. Oversendt forslag til design til UMB sitt evalueringsprosjekt/ forskningsprogrammet av vitensentrene i Norge sponset av Statoil. Navnet er «Utvit». C.H.Kristoffersen, avd.leder, INSPIRIA, invitert inn i rapporteringsgruppen til Forskningsprogrammet «Utvit» På «Mat ett fett?» måtte alle elevene svare på skaleringsspørsmål skriftlig før undervisning og etter undervisning. 11 skoleklasser a ca 20 elever = 220 stk. Markant økning i kunnskap oppgis. Vår Høst Kontinuerlig 9. INSPIRIA skal arbeide aktivt for at senterets tilbud innenfor tema Helse kvalifiserer til status som et nasjonalt opplevelsessenter innen Forankringsarbeid og nettverksbygging gjøres kontinuerlig lokalt og nasjonalt. Tatt imot studiebesøk fra Nordland fylkeskommune som ønsker å starte helsefremmende undervisning. Side54

55 helsepedagogikk. Deltar i Østfoldhelsa sin ressursgruppe til REFA og med i strategisk planlegging av økt satsing på helsefremmende skoler og barnehager. 10. INSPIRIA forplikter seg til kompetanseoverføring av relevant metodikk under temaet helse kommunens helsesøstre, skoleleger, lærere og førskolelærere. Lærerkurs Kurs for helsesøstre + andre helsepersonell i kommunene Vært på europeisk vitensenter konferanse i Toulouse, arrangør Ecsite. Stortingsansatte besøk: Alle som drev med formidling på Stortinget kom på studiebesøk på skoletilbudet vårt. Presentasjon for ledelsen i Strömstad kommune sammen med 13 andre kommuner i grensen mellom Norge og Sverige. To pilot-lærerkurs for Utdanningsetaten i Oslo på helsefremmende metoder og arbeid. Totalt 98 lærere. Meget gode evalueringer, tilbyr Østfold skoler i Samarbeidsavtale med Høgskolen i Østfold for Inspiria, inkludert helse. Utviklet «Mat i et helseperspektiv- et inspirasjonskurs for lærere som underviser i mat- og helsefaget på grunnskolenivå» som skal tilbys og gjennomføres i Hatt 100 helsepersonell fra hele Østfold x 3 dagers kurs i EPDS (300stk totalt). Et samarbeid med Rbup Øst. EPDS: Edinburgh Postnatal Depression Scale metoden, anerkjent og kunnskapsbasert metode. TIPS- halvdagsmøte med fokus på tidlig intervensjon ved psykose for ledende helsesøstre i fylket. (15 stk) Arrangerte for Nettverk for alle helsesøstre i østfold, kurs for alle helsesøstre i fylket i SATS språkkartlegging (65 stk) Inngått samarbeidsavtale med Sarpsborg kommunens fysioterapeuter ift bruk av Inspirias kompetanse og utstyr. Side55

56 Bistått på undervisning på Inspiria ift tannpleiestudenter fra UiO. Bistått med kompetanse til innhold, materiell og lokaler ift overvektskurs i regi av mestringssenteret/sykehuset. 11. Styrke arbeidet med kompetanseheving og nettverksbygging blant ansatte i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene (herunder helsesøster og miljøkonsulenter. Koordinerer og driver nettverk for alle VGS sine helsesøstre og sosialfaglig rådgivere: Fem fagdager med de 23 personene som er med. Nettverk helsesøstre og sosialfaglig rådgivere på VGS, Østfold, 23 stk a 5 dager på temaene: «Rusproblematikk, avhengighet, behandling og henvisning». «Todagers fordypningskurs på Motiverende intervju. «Gruppeprosess og ledelse». «Positiv psykologi og mindfulness som verktøy i møte med sårbare unge». Mars April November Desember 12. INSPIRIA setter programmene under temaet Helse inn i et helhetlig arbeid (før- / under- og etterarbeid) ved eksempelvis å tilby: a) Skolene og barnehagene besøker Helsekilden og får inspirasjon og påfyll innenfor et tema. b) Enheten/klassen/gruppa får med seg et oppdrag som de skal arbeide med på egen hånd i en gitt periode c) Helsekilden samler resultatene av oppgavene som en del av en utstilling, konkurranse, samling hvor enhetene presenterer for hverandre, en festival eller lignende. Gjennom vårt undervisningstilbud til skolene innfrir dette punktet. a)samtlige elever med lærere som har en skoledag på INSPIRIA får en inspirerende og faglig forankret dag med undervisningsprogram med en INSPIRIA helseformidler, et fantastisk science show, utforskning av interaktive utstillinger, mulighet til å bruke en temaløype for å optimalisere læringsutbytte av utstillingene. Alle lærerne er med i undervisningen og kan dra nytte av praktiske øvelser og dermed faglig påfyll av pedagogisk art. b) Alle INSPIRIA sine undervisningsprogrammer innebærer et forarbeid som klassene skal gjøre før besøket samt ett etterarbeid de skal jobbe med i etterkant nettopp for å sikre mest mulig læring. 13. INSPIRIA skal sikre informasjonsrutiner med Koordinerer og drifter nettverket med helsesøstre og Dialog via 4 årlige fagsamlinger der dagsaktuell tematikk etterspørres fra nettverket. Side56

57 videregående skoler for å imøtekomme behov for forebyggende og helsefremmende tjenester sosialfagligrådgivere Nettverk av inspiriakontakter (= lokal lærer på alle skoler i Østfold som er ambassadør for Inspiria og sikrer forankring og gjensidig informasjon) Hatt 2 årlige inspiriakontakt-samarbeidsmøter. Gjennomført lærerkurs for Malakoff vgs på INSPIRIAS helseundervisning. (80 stk) 14. INSPIRIA skal bidra til å styrke folkehelsearbeidet i Østfoldhelsa og blant dets partnere. 15. INSPIRIA skal under temaet Helse bidra til å realisere målsettingene i fylkesplanen for Østfold og regional plan for folkehelse Skrevet to delprosjekter til «Rettferdige Østfold», a) Ungdom og bevegelsesglede og b) Videreutvikling av folkehelsearbeidet på INSPIRIA. Temahelg på helse: «Under huden». Ulike workshop for alle aldre, dna isolering til bakterier i mikroskop til bamsedoktor (980 besøkende) REFA- deltagelse i ressursgruppe Helseundervisningstilbud til 2 jentegrupper fra Somalia, et samarbeid med Amathea. 40 stk. Bistått på Tobakkskonferanse på Verdens røykfrie dag. Skolegårdskonferanse i samarbeid med REFA. Hatt 2 presentasjoner på workshop i regi av Gjensidigestiftelsen. Tydelig helseprofil på mattilbudet på Inspiria. Tydelig helsebudskap på Inspirias julekalender på web. Desember April Kontinuerlig Høsten Mai Januar Vår Desember Side57

58 Side58

59 Side59