Det grønne gullet. Vi er produktive men hvor lenge vil det vare? Motiverte studenter hos Addisco. Norge må anerkjenne Palestina.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det grønne gullet. Vi er produktive men hvor lenge vil det vare? Motiverte studenter hos Addisco. Norge må anerkjenne Palestina. www.flt."

Transkript

1 Nr 4/2015 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Vi er produktive men hvor lenge vil det vare? Motiverte studenter hos Addisco Norge må anerkjenne Palestina Det grønne gullet

2 Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 31 ansatte. Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk INNHOLD nr Leder side 3 Skogbruk: Det grønne gullet side 4 REDAKTØREN HAR ORDET Byråkrati, bompenger og vei Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Skogbruk: Borregaard driver forskning side 6 Teknologisuksess i Horten side 8 Grekerne holder pusten side 10 Produktivitet er viktig side 12 Permitteringer redder jobber side 14 Hun underviser FLT-studenter side 16 Kronikk: Norge må anerkjenne Palestina nå side 18 Norsk Folkehjelp: Støtter til utdanning i Sør-Sudan side 20 Direktøren i Nasjonalbiblioteket snakker ut side 22 Store lønnsforskjeller i Storbritannia side 24 Tips for tillitsvalgte side 28 Kryssord side 30 Fra Teknikk, forskning vitenskap side 32 Bank og forsikring side 34 I høringsnotatet fra FLT om «Nytt utbyggingsselskap for veg» heter det blant annet: «FLT er svært bekymret over regjerings hastepolitikk som vanskeliggjør demokratiske prosesser. På bakgrunn av regjeringens handlemåte også i tidligere saker er FLT bekymret for at det ikke tas hensyn til arbeidslivspartene Dette er i strid med vanlig praksis og det gode partssamarbeid som Norge er kjent for.» Regjeringa med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre har altså bestemt at det skal opprettes et eget Veiselskap, organisert som et aksjeselskap heleid av staten. Det finnes ikke gode faglige grunner til å gjøre dette. I Stortingsmeldingen heter det at utbyggingsselskapet skal ha «det helhetlige ansvaret som omfatter bl.a. å fremskaffe godkjente planer etter plan- og bygningsloven, erverve nødvendig eiendom, utarbeide konkurransegrunnlaget, innhente anbud, inngå kontrakter og være byggherre, herunder føre kontroll og følge opp entreprenørenes arbeider.» Dette er akkurat det samme som det Statens vegvesen gjør i dag. Hvorfor i all verden skal ting bli bedre fordi det opprettes et nytt byråkrati i tillegg til det vi allerede har? Og det hele blir spesielt merkelig nå den samme stortingsmeldingen slår fast at «Statens vegvesen er i dag en effektiv gjennomfører-organisasjon». De prosjektene et nytt Veiselskap skal få ansvaret for, skal bygges ut i løpet av 20 år. Altså ikke kortere tid enn om Statens vegvesen hadde vært byggherre. Det er heller ikke sannsynlig at utbyggingen blir billigere. Et nytt veiselskap må jo forholde seg til de samme kravene som fins i dag. Et annet argument som taler mot å opprette et nytt Veiselskap er følgende: Det vil føre til at det veitekniske fagmiljøet blir splittet ytterligere opp. Helhetlig sett er det ikke bra. Det er også helt uklart hva som skal skje med de medarbeiderne som i dag jobber i Statens vegvesen på de prosjektene som et nytt veiselskap skal få ansvaret for. Skalte og valte med lønnstagerne er en øvelse som den blå-blå regjeringen kan mye om. Det kan og bør gå raskere og billigere å bygge ut riksveinettet i Norge. Noen grep for å gjøre det er å gi bedre rammebetingelser til Veivesenet. Det må bli slutt på at etaten er avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, og i stedet må store utbygginger prosjektfinansieres. Det kan diskuteres i det vide og det brede om bompenger er fornuftig eller ikke. Det skal få ligge i denne omgangen, men en sak bør nevnes: En tredel av de prosjektene som et nytt Veiselskap skal stå for, skal bompengefinansieres. Som kjent kommer dagens samferdselsminister fra Fremskrittspartiet, og et av partiets hovedsaker under siste valgkamp var å fjerne bompengene. Så mye om valgflesk fra den kanten. Det er jo noe å tenke på til neste gang det skal stemmes. Astor Larsen Redaktør Fotoillustrasjon: Tor Berglie Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Det grønne gullet Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE - Hva skal vi leve av etter oljen, spør Kjell Håkedal, FLT-medlem som jobber i AT Skog. Han gir ikke noe endelig svar, men peker på det enorme potensialet som ligger i å utvikle skogbruket Alt som kan lages av olje, kan lages av tømmer, oppsummerer han kort. Det er ikke bare et spørsmål om hva vi skal leve av, men også et spørsmål om utslipp av klimagasser og global oppvarming. Tre er et fornybart materiale. Bruk av trevirke er CO2-nøytralt. Og økt bruk av trevirke vil gi en verdiskapning som kan bli svært stor. Vokser til Siden 1925 har skogen i Norge doblet seg målt i kubikk. Hver år år vokser det opp 25 millioner tonn, men bare 10 millioner blir hogget. I tillegg blir mye av hogsten bare liggende i skogen, toppene av trær for eksempel. Bare her er det store ressurser å hente, forteller Håkedal. En studie viser for øvrig at grener og topper fra fra dagens hogst aleine kan bidra med seks TWh energi. Gjelder dette i andre land også? Ikke i Sverige, for å ta et nærliggende eksempel. Der er tilveksten og uttaket omtrent like stort. Sverige har kommet langt i å utnytte skogen som ressurs. Noe industri er i tilbakegang og vil være det i årene som kommer. Det gjelder for eksempel papirproduksjon. Avispapir er ikke framtida selv om det alltid vil være et visst behov for produktet. For skurlast, likedan.det gjelder å finne nye anvendelsesområder for tømmer. Som Håkedal uttrykker det: Vi må utnytte tømmeret til annet enn det vi gjør i dag. Han ramser opp: Som byggemateriale, til kjemiske produkter, som energi eller biodrivstoff om du vil. Men biodrivstoff, betyr ikke et av tar dyrket mark og lager «bensin» i stedet for å dyrke mat til en voksende befolkning. Hva er fordelene med andre generasjon av bioetanolen? Først og fremst må vi ikke bruke jordbruksareal som ellers kunne blitt brukt til matproduksjon, til å dyrke vekster vi kan lage drivstoff av. I stedet kan vi utvinne etanol fra for eksempel trær, som er det aktuelle for oss i Norge. Det er bærekraftig, men det forutsetter naturligvis at det plantes ny skog parallelt med at det hogges ned. Men husk også at det er netto tilvekst på skog i Norge i dag. Norge gror rett og slett igjen med så mye skog at det tilsvarer en energiverdi på 30 terrawatt-timer i året. Vi kan hogge ned dobbelt så mye skog som i dag og en del av dette kan brukes til biodrivstoff. Forskning For å få til en slik utvikling Håkedal ønsker er det nødvendig å drive forskning i større skala enn i dag og med flere aktører. I dag er det bare forskning av betydning på Borregaard her i Norge (se egen boks). Og kanskje litt på universitetet på Ås (tidligere Landbrukshøyskolen), legger han til. Det må komme til nye produkter og anvendelsesområder. Dessuten må rekrutteringen av ny kompetent arbeidskraft økes kraftig. I dag er det liten interesse for dette feltet. Dessuten må det legges bedre til rette for å øke uttaket av skog. Her må myndighetene være med på laget. Det må bygges flere skogsbilveier som gjør det mulig og økonomisk lønnsomt å hogge mer. Tømmeret er ikke nok verdsatt. Eller man kan kutte momsen på biodrivstoff og på den måten gjøre den konkurransedyktig. Et enkelt spørsmål: Hvem skal bygge opp et stort raffineri som kan produsere biodrivstoff i stort omfang? Kanskje må staten eller statlige selskaper trå til på dette området. 4 5

4 Biodrivstoff til transporten Dagens lastebiler, biler, båter og fly går så godt som bare på fossilt drivstoff som bensin og diesel. Sammen med elektrisitet og hydrogen er biodrivstoff drivstoffet som tas i bruk for å gå over til lavutslippssamfunnet. Biodrivstoff kommer i forskjellige former slik som biogass, bioetanol og biodiesel. Biodrivstoff vil ha høyere eller lavere klimaeffekt ut i fra hvilke råstoff og hva slags produksjonsmetode som brukes. Etter hvert som teknologien utvikles kan i praksis all type biomasse brukes til å fremstille hvilket som helst biodrivstoff. Den teknologiske fordelen med biodrivstoff er at det ligner på fossilt drivstoff og kan derfor brukes i mange av dagens motorer og maskiner. Faktisk kjører dieselbiler i dag delvis på biodiesel innblandet i vanlig diesel. Trenger vi politikk for biodrivstoff? Ja, vi trenger en aktiv politikk for å fase inn biodrivstoff. For å sikre det riktige biodrivstoffet må vi ha systemer som ivaretar dette. Uten riktig biodrivstoff blir det ingen klimaeffekt. For å fremme det gode biodrivstoffet trenger vi en politikk som skiller mellom godt og dårlig biodrivstoff, gjennom bærekraftskriterier. (Fra hjemmesidene til miljøstiftelsen Zero) Borregaard i tet Borregaards produkter innen spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol konkurrerer med ikke-fornybare produkter basert på olje eller petrokjemiske råvarer som gir klimagassutslipp ved framstilling. En livsløpsanalyse (LCA) utført i samarbeid med Østfoldforskning, viser at Borregaards produkter kommer svært godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter når det gjelder lave klimagassutslipp. Spesialcellulose Fibrene i tømmeret blir til avanserte spesialcellulosekvaliteter til produkter innen bygg- og oljeindustrien, til fremstilling av matvarer, tabletter, kosmetikk, filtre, hygieneprodukter, maling og mye mer. Tekstiler som viskose og kunstsilke er tømmerbaserte og kan være gode alternativer til syntetiske stoffer eller bomull - som ofte dyrkes gjennom betydelig bruk av sprøytemidler, gjødsel og genmodifiserte organismer. Lignin Tømmerets bindemidler, lignin, er råstoff til tilsetningsstoffer i blant annet betong- og bygningsmaterialer, tekstilfargestoff, kjeramiske produkter, batterier, gruvevirksomhet, samt landbruks- og fiskeriprodukter. Borregaard er verdensledende innen ligninbaserte produkter. Det største bruksområdet for ligninprodukter er som tilsetningsstoff i betong. I tillegg til å gi fordeler med hensyn til styrke og kvalitet, gjør ligninet at vann- og sementinnholdet i betongen kan reduseres. Dette bidrar til mindre energibehov og ikke minst lavere CO2-utslipp knyttet til framstilling av sement. Vanillin Lignin er også råvare til aromastoffet vanillin. Vanillin er verdens mest anvendte smaks- og aromastoff. Det meste av verdens vanillinproduksjon baserer seg på petrokjemisk råvare og Borregaard er den eneste aktøren i verden som lager vanillin fra tømmer. Bioetanol Av sukkeret i tømmeret produseres bioetanol som blant annet anvendes til tekniske formål innen farmasøytisk industri, maling, lakk, bilpleiemidler, og som drivstoff til de miljøvennlige bussene i Oslo. Etanol lages i dag både fra petrokjemiske råvarer og fra biologisk materiale. Borregaards etanol er såkalt annengeneresjons bioetanol og framstilles gjennom gjæring av sukkerarter i tømmerstokken. 6 7

5 Teknologisuksess i Horten Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Vscan, en håndholdt ultralydmaskin, har vært nok en suksess for Vingmed. Det bekrefter Tone Lippmann Flaggskipet Vivid E9, flankert av klubbleder Solgunn S. Aarvik. Huang Pham Thien kontrollerer akustikken i produktene Vingmed er del av GE Healthcare som igjen er del av det verdensomspennende amerikanske konsernet GE (General Electric) som produserer alt fra belysning til flymotorer. -Vi i Norge er en liten del av GE, men likevel en veldig viktig del og med stor suksess. Vi ble kjøpt opp i 1998 fordi GE Healthcare manglet en bedrift som hadde hjertekardiologi som spesialitet. Den amerikanske sjefen sa da at de var det beste kjøpet de noensinne hadde gjort, forteller Solgunn S. Aarvik (51), entusiastisk klubbleder for de foreløpig 8 FLT-erne i hortensbedriften. Flere medlemmer er sannsynligvis på gang. Stadige eierskifter Opprinnelsen til Vingmed var firmaet Vingtor Radio Elektro AS som ble stiftet i Horten i I 1959 kom et navneskifte til Vestfold Radio og i 1965 et nytt navneskifte. Produktene var interkom og telefonutstyr til skip. Tre år senere ble Vingmed AS dannet, og i 1972 startet forskning på ultralyd. Det første produktet kom i 1979, og var ett apparat for måling av blodstrømmer. I 1983 etablerte firmaet seg i USA som Vingmed Inc, og ble to år senere splittet i Vingtor Marine AS og Vingmed Sound AS. I juli 1988 ble Vingmed Sound kjøpt av det amerikanske selskapet Interspec og i 1990 overtok selskapet Sonotron, og Vingmed Sound Inc ble etablert med kontor i Salt Lake City. I 1994 skiftet firmaet navn til Diasonics Vingmed Ultrasound og ble samme år kjøpt opp av det israelske firmaet Elbit Medical Imaging Ltd. Og i 1998 ble som nevnt firmaet kjøpt opp av General Electric og fikk da navnet GE Vingmed Ultrasound AS. I dag er det 200 ansatte og omsetningen var i 2013 på 1, 3 milliarder. Flere suksessfaktorer Det er Vivid-serien av ultralydmaskiner for hjertediagnostikk, EchoPAC, arbeidsstasjon for ultralydanalyse og Vscan, en håndholdt ultralydmaskin, som har ført til gjentatte suksesser i vestfoldbyen. I tillegg til Ultralydsystemene som er nevnt ovenfor, utvikler og produserer også bedriften transducere (prober), som Så langt er de 8 medlemmer, men sannsynligheten er stor for at de blir langt flere. Fra v. klubbleder og innkjøper Solgunn S. Aarvik (51), Huang Pham Thien (58), ansvarlig for akustikktesting, innkjøper Wenche Elingsen (52), gruppeleder Arne Svensrud (55), ansvarlig for pakking og forsendelse Øyvind Thomassen (59), gruppeleder Anne Mette Johannesen (50), planlegger Øyvind Riise (46) og mellomleder Tone Lippmann er sender og mottaker for ultralydsignalene. Dette er micromekanikk på høyt nivå, selve produksjonen foregår gjerne under microskop og er ledet av FLT medlem Anne-Mette Johannsen. Produktene har fått masse oppmerksomhet over hele verden og har blitt vist fram i kjente amerikanske TV-programmer. Aarvik tilskriver suksessen mange kloke hoder i bedriften, tett samarbeid med flere store sykehus og forskningsmiljøer, og en bedrift som har ambisjon om å være verdensledende. Og sist men ikke minst mye stolthet blant de ansatte som har snaue to prosent i sykefravær. Svært mange har lang fartstid i bedriften, noe som vitner om høy trivsel og meningsfylte arbeidsoppgaver, mener hun. Flere ansatte med hjerteproblemer har også selv fått erfare hvor livsviktig produktene de lager er. Motiverte medarbeidere FLT-medlemmene i Vingmed jobber som arbeidsledere/mellomledere, innkjøpere, logistikk-medarbeidere, med akustikktesting og med pakking og forsendelse. Aarvik er en av mange som har jobbet lenge i firmaet, hele 19 år. Men det gjør henne ikke til superveteran. Kollega og FLT-medlem Øyvind Thomassen (59) har hele 25 år bak seg. For Aarvik startet det med et fagbrev i produksjonselektronikk i 1994, og jobb ved et annet firma i Horten før hun i 1996 landet hos Vingmed. Og her har sunnmøringen Aarvik tenkt å bli værende. I Vingmed jobber hun med planlegging og innkjøp av konsolldeler til de store ultralydsystemene. Det betyr kontakt med underleverandører helt fra Seattle til Beijing, både sent og tidlig. - Vi er rett og slett kjempestolte av bedriften vår. Vi har hyppige møter i samarbeidsutvalget, og kort vei til ledelsen. Det er mye å gjøre, og til tider mye overtid. Men jeg stortrives. - GE har lagt opp til at man skal kunne videreutvikle seg. Selv har jeg vært her siden 1993, det er et veldig solid firma og jeg har alltid vært fornøyd. Det er hyggelige produkter å jobbe med, og vi er stolte av produktene, supplerer mellomleder Tone Lippmann (47), som tar seg av flyten i produksjonen, ordreleveranser, testing av produkter og opplæring av nyansatte. Wenche Ellingsen (52) er ansvarlig for innkjøp av deler og understreker at det ikke er vanskelig å bli motivert av jobben i Vingmed. Vi jobber med spennende produkter, og med produkter som faktisk gjør en forskjell for mennesker. Slike historier får vi stadig høre. Vi føler at det virkelig er behov for oss, vi får mye frihet under ansvar og vi blir verdsatt, sier den tidligere telegrafisten. Potensiale for medlemsvekst Vingmed hadde tidligere 10 FLT-medlemmer. Så gikk det ned til 6, og i dag er de 8 medlemmer og på vei opp, bekrefter Aarvik. - Det er et helt klart potensiale for å rekruttere flere til FLT, spesielt mellomledere. Målet vårt er å rekruttere 5 nye medlemmer i første omgang, sier klubblederen som mener at et sted mellom 5 og 10 nye medlemmer burde være realistisk. - Hvorfor er det viktig å være organisert? - Jeg savnet tyngde som mellomleder, derfor meldte jeg meg inn. Som mellomleder står man ofte i skvis, føler jeg. Står man sammen står man også sterkere, og dermed får man lettere gehør for synspunktene, sier Lippmann. - For meg er det viktig med tilhørighet og fellesskap, mener Aarvik som snart drar på tur med Kielferja. FLT kjører kurs for tillitsvalgte, og da vil hun være med. 8 9

6 Grekerne holder pusten Uenighetene blant grekerne preget 1. maidagen i Aten. Noen mener Syriza-regjeringen må innfri alle valgløftene. Andre holder på at det er viktig å beholde Hellas i EU og i eurosonen. I praksis er det umulig å innfri begge disse kravene. Tekst: BENTE BOLSTAD Foto: ACHILLES PEKLARIS Apostolis på 59 år er en vennlig smilende fyr. Han insisterer på at han er reinere og sunnere enn de som bor i de fineste villaene. Og han har et større hjerte. Han er kjent figur i bydelen Exarchia. Livet går opp og ned, nå har jeg en skikkelig nedtur. Men en god dag er rett rundt hjørnet, jeg føler det på meg, sier han og blunker lurt. Maria på 74 år ble kasta ut fra leiligheten sin for seks måneder siden. Hun bodde i Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og måtte ut fordi hun ikke greide å betale husleia. Hun har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakgatene ved Omonia-plassen. Heldigvis mottar jeg fortsatt noe sosialhjelp hver måned, så jeg har råd til både hjertemedisin og noe mat. Denne familien har nylig ankommet fra krigsområder i Syria, og sover i en av Atens parker. Som de fleste syrere ønsker de seg lenger nord og lenger vest i Europa. For i Hellas mottar flyktninger ingen økonomisk støtte. Det aller viktigste for fagbevegelsen nå er nye arbeidsplasser. Halvannen million grekere er uten jobb, sier talsperson for fagforbundet GSEE i privat sektor, Dimitris Karageorgoupoulous. Fagbevegelsens demonstrasjoner bar preg av slitasje etter mange års kamp mot nedskjæringer og kutt i velferdsordninger. Hellas har en enorm gjeld til EU på mer enn 2000 milliarder kroner. Etter at venstrekoalisjonen Syriza vant valget i januar, har håpet vært tent igjen hos mange grekere. De håper Syriza vil kunne stå sterkere på greske krav overfor Europa. Men EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken, også kalt troikaen, gir ikke ved dørene. Gjeldssanering først I dag er jeg mest opptatt av gjeldssanering. Den greske gjelda til troikaen er ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt opp av tidligere regjeringer, for å utnytte folk, sier Maria Polichroni (63). Hun er pensjonist, og har vært fagforeningsmedlem i mange år. Venninnen Eleni Dimakoupoulou (65) prøver å være optimistisk når hun tenker på framtida. Polichroni er bekymret for at EU vil gjøre alt for å tvinge Hellas i kne økonomisk. EU gjør narr av regjeringen vår. Jeg synes alle grekere nå må presse på i forhold til Europa, og ikke ta fra oss den gleden og optimismen vi har etter at Syriza vant valget, sier hun. Vi vil ha alt tilbake Syrizas ungdom marsjererer i toget med parolen «Vi vil ha alt tilbake». Og grekerne har mistet mange goder. Årene etter at krisa satte inn for alvor i 2010 fram til valget i januar, har vært et eneste langt mareritt for den vanlige greker. Avtalen som den forrige regjeringen gjorde med EU og pengefondet, innebar blant annet at fagforeningene i privat sektor ikke har hatt lønnsforhandlinger i det hele tatt siden Arbeidsløsheten er på i underkant av 30 prosent, blant unge på 60 prosent. Karageorgoupoulous fra fagforbundet GSEE representerer medlemmer. Arbeidsgiverne har styrket seg gjennom krisa, og alle fagforeninger i Hellas har tapt mye. Nå krever vi å få tilbake minstelønna, vi vil ha tilbake den kollektive forhandlingsretten, trygdeordninger og forsikringer, og vi vil ha tilbake pensjonene, sier han. Nedskjæringer i offentlig sektor Denne fine maidagen var det kravene fra offentlig sektor som fikk størst oppmerksomhet. Nedskjæringer og oppsigelser er dagligdags. De kommunale etatene er konstant underbemannet, og de «låner» ansatte av hverandre. Der det brenner mest, for eksempel i mottak av flyktninger, får de låne ansatte fra andre etater. De enkelte kontorene mister kompetanse og hele offentlig sektor svekkes ytterligere. 1. mai markerte den offentlige fagforeningen ADEDY dagen med streik og kraftige protester mot oppsigelser og nedbemanning. Protestsanger fra revolusjonen i 1974 runger over Klathmonos-plassen. En appellant hyller arbeiderne på Coca Cola-fabrikken i Thessaloniki. De streiker for at kolleger som har fått sparken skal få tilbake jobbene. En parole støtter de ansatte i den greske utgaven av NRK. ERT ble ganske enkelt lagt ned av den forrige regjeringen i Nå har Syriza vedtatt å gjenåpne kanalen. Arbeidere på Vodafone bærer sine krav i toget: Jobben tilbake for ansatte som har fått sparken. Vi krever lønn med verdighet, roper arbeiderne. Fortsatt solid støtte Syriza levnes ikke mye håp om å kunne lykkes med sin politikk i europeiske medier. Men grekerne selv holder pusten og krysser fingrene for at regjeringen til statsminister Alexis Chipras vil lykkes med sitt prosjekt. En meningsmåling for mai viser at Syriza fortsatt er det største partiet med 36,2 prosent av stemmen, sammen med støttepartiet ANEL har regjeringen 40,3 prosent av stemmene i ryggen. Anastasia Christodoulopoulou fra Syriza er minister for innvandringspolitikk. Hun forteller til Ledelse og Teknikk at regjeringen har vedtatt en lov om humanitær krise og ekstrem fattigdom. Dette dreier seg om viktige valgløfter fra partiet: Gratis strøm og matsubsidier til husstander som lever under fattigdomsgrensa. Vi vil nå fremme en lov om å skjerpe skattepolitikken for å unngå svart økonomi, sier hun. Folk uten forsikring skal få rettigheter i forhold til helsevesenet. Vi har mange andre planer, men resten må vi slåss med EU og låntakerne om, sier Christodoulopoulou. Ut av euroen? På spørsmål om Syriza er villige til å gå ut av euroen hvis de ikke oppnår nok i forhandlinger med troikaen, svarer hun at Syriza ikke har noe ønske om å gå ut av eurosonen. Ingen kan kaste oss ut av Europa. EU må akseptere oss og ta hensyn til populariteten til Tsipras i det greske samfunnet. De vil nok gjerne at denne populariteten skal forsvinne. Men jeg tror vi vil ende opp med et ærlig kompromiss, sier Christodoulopoulou. Det gjenstår å se. Allerede før blekket er tørt på dette bladet kan EU nekte Hellas videre lån. Tre store utfordringer Fem år med krise har ført til fattigdom langt inn i middelklassen. Antallet hjemløse har økt dramatisk. Også familier som tidligere har greid seg godt, lider. Svært mange unge og middelaldrende grekere har forlatt landet. Blant de som er tilbake har et foruroligende antall greske unge opp til år flyttet hjem til mor og far. Fødselstallene stuper, få har råd til å satse på familie når tidene er så uvisse. I likhet med Italia eksploderer antallet flyktninger som kommer til Hellas i år. I fjor mottok landet flyktninger og arbeidssøkere. I år anslår migrasjonsministeren at det vil komme mer enn flyktninger, pluss flere titalls tusen arbeidssøkere. Gyllent Daggry var lenge det tredje største partiet i Hellas, og er et nynazistisk parti. I årevis har de terrorisert innvandrere og radikale mennesker. Nå står hele partiledelsen på tiltalebenken for mord og systematisk vold. Noen frykter at et eventuelt sammenbrudd for Syriza vil drive mange velgere i fanget på Gyllent Daggry

7 Vi er produktive men vil det vare? Eldrebølgen må Norge håndtere godt dersom vi ikke skal få nedsatt produktivitet. Et eget utvalg skal stake ut Norges kurs videre inn i en stadig mer globalisert verden. Særlig seks ulike farer truer produktiviteten vår framover, påpeker de. Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE I et bredt perspektiv kan Norge i moderne tid vise til god vekst i produktiviteten. Siden 1930 har verdiskapningen blitt syvdoblet. Først og fremst skyldes dette en mer produktiv arbeidsstyrke. Med andre ord har den gjennomsnittlige nordmann klart å skape stadig større verdier per arbeidstime. Denne utviklingen har imidlertid nærmest stagnert. Produktiveten per arbeidstime i markedsrettede næringer i fastlandsnorge (olje- og gassnæringene holdt utenfor) falt for eksempel fra 2005 til Før dette tidspunktet lå snittet på rundt 3 prosent årlig vekst. I kjølvannet av disse årene, fra 2006 til 2013, har veksten holdt seg under 1 prosent per år. Norge er ikke alene om dette. En relativt lik utvikling ser man også i Japan, USA og EU, mens Storbritannia faktisk har opplevd en negativ vekst. Produktive eksperter Dette er noe av bakteppet for at et eget utvalg har blitt oppnevnt av regjeringen for å kartlegge Norges produktivitet. Den såkalte Produktivitetskommisjonen, ledet av Jørn Rattsø, begrunnet sitt arbeid slik: «Vår framtidige velstand og velferd forutsetter at produktiviteten fortsetter å vokse. For å understøtte dette peker kommisjonen på flere politikkområder der det bør gjennomføres endringer eller særskilte tiltak». Peiler seks farer Utvalgets første rapport ble overlevert finansminister Siv Jensen 10. februar i år. Her peker kommisjonen særlig på seks farer for den norske økonomien generelt og produktiviteten spesielt. 1. Færre ringvirkninger fra en skrumpende olje- og gassbransje muligens også akselerert av brått fallende oljepriser. 2. Som en følge av dette vil Norge kunne få dårligere «bytteforholdsgevinst» med utlandet. Det vil si at de totale inntektene av norsk eksport vil falle målt mot kostnadene for import av varer og tjenester. 3. Sterk lønnsvekst og høye lønnskostnader: innebærer at den norske arbeidskraften er betydeligere dyrere enn i nesten alle andre land. For både dette og forrige punkt bidrar imidlertid svekket kronekurs i en viss grad til å tette gapet mot omverdenen. 4. Aldrende befolkning: Tross økende produktivitetsvekst også i helseog omsorgstjenester, gjennom ny eller tilpasset teknologi, antar kommisjonen at økende sysselsetting her vil senke de norske målene på produktivitet sett under ett. 5. Svakere internasjonal vekst: Særlig svak økonomisk vekst i Europa vil kunne påvirke Norge. Lav rente innebærer dessuten at et viktig pengepolitisk verktøy faller bort. 6. Endringer i arbeidsmarkedet og behovet for kompetanse: Globalisering skjerper konkurransen på stadig nye områder. Samtidig har man lenge sett en deling av produksjonskjeden mellom for eksempel Kina og vestlige land. Dette har bidratt til økt produktiviteten hos begge parter, men i for eksempel Norge har dette forutsatt et skifte mot høyproduktive oppgaver, for eksempel oljebransjen. Denne vridningen krever imidlertid stadig påfyll og oppdatering av arbeidstakernes kompetanse gjennom blant annet utdanningssystemet. Behovet for fagarbeidere. Såkalt kunnskapsproduksjon løftes fram som viktig. Tøffe reform-krav I delrapporten peker kommisjonen på en rekke områder i det norske samfunnet hvor man kan øke produktiviteten. Tema de ser nærmere på er blant annet byggevirksomheten, arbeidstidsreguleringer, offentlige støtteordninger, offentlig eierskap og offentlig sektor inkludert kommunesektoren så vel som utdanning og samferdsel. «For å utløse dette potensialet kreves politisk initierte tiltak, enten i form av enkelttiltak på bestemte områder eller større reformer som favner bredere», skriver de. Å få gjennomført reformer kan like fullt være krevende, medgir de videre, og særlig når enkeltgrupper og -organisasjoner blir rammet direkte. At gevinstene fra reformene først vil kunne vise seg på lang sikt er heller intet godt utgangspunkt for politisk håndverk, påpeker de. Hard jobbing For å fjerne en utbredt misforståelse: Produktivitet handler ikke om hvor mye svette og tårer du feller i jobben din. Enkelte kan oppfatte alt snakket om å øke produktiviteten som et press mot å jobbe hardere og lenger, kanskje under dårligere arbeidsbetingelser. Det er feil, forteller økonomiprofessor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og ansatt ved Samfunnsøkonomisk analyse. At du skal øke produktiviteten betyr ikke det samme som at du skal slite mer. Snarere motsatt: Du kan si det heller handler om hvordan vi organiserer arbeidet slik at du kan produsere mer med samme arbeidsinnsats som før. Du skal få mer drahjelp fra omgivelsene dine, forteller han. Dårligere kår på produktivitetens alter? Ofte vil snakk om produktivitet rett og slett være fordekte krav om større lønnsomhet, påpeker professoren. Folk bør derfor være oppmerksomme på argumenter om at de ansatte bør godta dårligere vilkår og lønn «fordi de skal bli mer produktive»: Det er utvanning av begrepet. Ofte vil det nok heller handle om at man ønsker å innføre en annen maktfordeling for eksempel på bekostning av fagforeningene eller at man ønsker økt inntjening til eierne, sier Nymoen. «I dag var jeg produktiv, gitt!» Årsaken til sammenblandingen er gjerne hverdagsspråkets omtale av egen arbeidsrytme og -tempo. Slike svingninger mener professoren er naturlige. Vi vil ikke alltid kunne være helt på vårt ypperste. Av og til sitter man dagen lang og føler man ikke «får gjort noe». En annen dag faller arbeidet lettere fra hånden og en får man gjort masse: I siste tilfelle sier mange da at «i dag var jeg produktiv». Men det viktigste er jo at man gjør en ærlig innsats for å få det til: Å møte opp og gjøre sitt beste, vektlegger Nymoen. Hvordan måle omsorg? I mange yrker er dette helt avgjørende for den samfunnsnytten man gjør, ikke minst i undervisning og pleie og omsorg, fortsetter han. Her er da heller ikke alltid målinger av produktivitet særlig egnet. Standardiserte målinger av produktivitet i slike yrker kan noen ganger gi seg helt bisarre resultater påpeker økonomiprofessoren. Motsatt kan finanssektoren fremstå som høyproduktiv i visse målinger, samtidig som vi vet at nettopp denne sektoren ved jevne mellomrom «er kilde til» store økonomiske kriser som rammer samfunnet som helhet, kanskje i årevis. Det er i alle fall et tankekors avslutter Nymoen

8 PERMITTERING I KRISETID REDDET JOBBER Og ordninger for permitteringer kan være viktig for lands konkurransekraft, ifølge doktorgrad. Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE Mine caser viser at mange norske arbeidsplasser har blitt spart ved hjelp av permitteringer, i hvert fall på kort sikt. Store undersøkelser blant OECDlandene viser det samme, forteller Fafo-forsker Jørgen Svalund. Han disputerte 15. november 2013 for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I avhandlingen har han blant annet sett nærmere på hvordan permittering har fungert som virkemiddel i de nordiske landene under og rett etter finanskrisa. Permittering viste seg som et svært viktig verktøy under økonomiske kriser. Samtidig er det viktig å huske at også spesialiserte enkeltbedrifter kan oppleve sin egen lille krise. Dette kan raskt ramme lokalsamfunn hardt. Derfor er permitteringsordningen viktig også i smulere farvann, slik vi opplever nå om dagen. Spleiselag under tidens krav Permittering er ment å være et skånsomt alternativ til oppsigelser. Arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten går sammen i et spleiselag for å sikre at en virksomhet ikke må slå seg konkurs ved kortvarige, uforutsette svingninger i den økonomiske situasjonen. Ansatte får arbeidsledighetstrygd mens de enten jobber i redusert stilling eller ikke jobber i det hele tatt. I mange bransjer kan behovet for permitteringer oppstå svært raskt. Svalund viser blant annet til virksomheter som bedriver «just in time»-produksjon. Her er salg og produksjon to sider av samme sak. Man setter i gang med å lage produktet idet kunden bestemmer seg for å kjøpe det, uten å operere med ordrekatalog eller et lager man kan bruke som buffer. Når økonomien da stopper, stopper også «samlebåndet» veldig fort. For mange bedrifter vil da muligheten til å kunne trø vannet mens man tenker seg om være svært viktig, noe permitteringsordningen gir mulighet til, understreker han. Kan sikre kjapp retur Ifølge Svalunds avhandling beviste permitteringsordningene sitt eksistensgrunnlag for å holde på bedriftenes konkurransekraft. Dette ved at bedrifter ikke mister all den kompetansen oppsigelser ellers kunne ha medført Eksemplene jeg har sett på, viser at mange industribedrifter har spart utgifter på dette. Å slippe å lære opp nye ansatte når økonomien bedrer seg sikrer konkurransekraft. Mellom bedrifter og land kan det raskt oppstå et race etter markedsandeler når horisonten på ny lysner. Når en krise går over, vil mange bedrifter ønske å få folk raskt tilbake i jobb. Den som kan øke produksjonen på korte frister vil kunne få en fordel i markedet, forteller Svalund, og viser til at den tyske varianten, «kurzarbeit», av mange har blitt trukket fram som en delårsak til at Tysklands økonomi holdt Akterutseilte svensker Svenske bedrifter opplevde på sin side hvordan det var å stå på motsatt side av gjerdet, ifølge Svalunds gjennomgang. Det svenske lovverket åpnet ikke for bruk av permittering, slik som i Norge. Da finanskrisa rammet landet, oppstå det dermed et vakuum. I industrien ble det da på sentralt hold framforhandlet en historisk avtale mellom organisasjonene for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Denne åpnet døra for en rekke lokale permitteringsavtaler men uten at staten bidro. Mange måtte ty til oppsigelser. Da økonomien bedret seg, ble mangelen på permitteringsordninger raskt en stor konkurranseulempe. De hadde ikke mulighet til raskt å øke produksjonen, men måtte lære opp nye folk først. At de andre landene ikke hadde en slik hemsko skapte frustrasjon, sier Fafo-forskeren. Siden har svenske myndigheter innført permittering som en ordning etter mønster fra industrien, men da under strikte økonomiske forutsetninger Loven åpner for statlig støtte og korttidsarbeid, men kun ved kriser som rammer hele økonomien og fører til et kraftig fall i bruttonasjonalprodukt. Ulike land, ulike nyanser Som erfaringene fra Sverige bærer bud om, varierer reglene for permittering sterkt fra land til land. Tidsbegrensninger og prosentsatsene som fordeler regningen mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten er som regel ulike. Samtidig er det i Norge åpent for at regjeringen flytter på disse grensesteinene ved behov, noe som ble gjort under finanskrisa. Fra arbeidsgivernes perspektiv er Norges ordninger for permittering blant OECD-landenes dyreste. Det finske systemet («lomautus»), er på den annen side svært gunstig for arbeidsgiverne men da selvsagt på bekostning av felleskassa. På den annen side står norske arbeidsplasser ganske fritt i hvordan de vil fordele permitteringen, om det så er mellom ansatte eller avdelinger, eller over tid. Danske bedrifter må på sin side ha en arbeidsdeling, for eksempel 20 prosent midlertidig kutt i alle stillinger både de som ennå er økonomisk lønnsomme og de som (midlertidig) ikke er det. Hva innebærer dagens permitteringsordning? Permittering innebærer at arbeidsgiver er midlertidig løst fra lønnsplikten og arbeidstaker er løst fra arbeidsplikten. Samtidig opprettholdes arbeidskontrakten. Det vil si at arbeidstakeren ikke er oppsagt. Permitteringsordningen blir finansiert ved at arbeidsgiver betaler lønn de første 5-20 permitteringsdagene (10 per dags dato). Så går arbeidstaker noen dager uten lønn (3 ventedager). Deretter mottar den permitterte arbeidsledighetstrygd i permitteringstiden - altså utover ventedagene. Staten dekker kostnadene til arbeidsledighetstrygden. Arbeidstaker bidrar indirekte ved å motta arbeidsledighetstrygd, som ikke utgjør like mye som normal lønn. Dagpengene utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av inntekt før skatt. Inntekter over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) teller ikke med i beregningsgrunnlaget. Det betyr at dagpengene utgjør en lavere andel for de som tjener mer enn kroner i året

9 FLT-studentene er motiverte Alle FLT-studentene er motiverte, og de har arbeidserfaring. Det gjør dem annerledes enn andre studenter, forteller Kari Heggholmen. Tekst og foto: ASTOR LARSEN til lærende lederskap», utgitt på Fagbokforlaget. Boken passer svært godt for studenter både på bachelor- og etterutdanningskurs. I tillegg vil ledere og medarbeidere i både offentlig og privat sektor ha stort utbytte av å lese den. Ledere har makt, og dermed har deres atferd stor betydning for hvordan andre mennesker får utvikle seg. Gjennom sin måte å oppføre seg på kan de få andre mennesker til å visne eller blomstre. Det betyr at når man har en eller annen form for lederrolle, så må man erkjenne det og være bevisst på sin egen væremåte. Det gode lederskapet er det vanskelig å sette ord på, påpeker Heggholme. Det dårlige er det enkelt å sette ord på. Så må alle huske: Du får ikke tilført noen ny kunnskap eller innsikt om du blir forfremmet til å bli en leder. Det viktigste er å få andre til å blomstre. Addisco Udanning gjennom Addisco er gratis for våre medlemmer. Addisco er et steg videre i utviklingen av FLTs Støtteordning for etterog videreutdanning. Dette selskapet er et datterselskap av FLT og hjelper våre medlemmer til en tryggere og mer interessant jobbutvikling. Forbundet for Ledelse og har satset stort på etter- og videreutdanning. Gjennom Addisco tilbyr vi et rikholdig utvalg av kurs og studier som er godkjent på Høgskole Universitetsnivå. Alle kurs er tilrettelagt slik at de lar seg kombinere med jobb og privatliv. Vi bruker de fremste lærekrefter med høy faglig kompetanse samt har lang pedagogisk erfaring fra voksnes læringssituasjoner. Kari Heggholmen er ansatt på Høyskolen i Bergen, hun er statsviter og en av flere som underviser FLT-studentene på samlinger i byen mellom de sju fjell. Det er utrolig godt å undervise studentene som kommer fra Addisco. Det er givende for oss som lærer. Mange av studentene har sterke meninger, og når vi har teoretiske fag, for eksempel diskuterer modeller, kommer de ofte med eksempler fra sin egen praksis. Det gir et godt læringsmiljø, forteller hun. FLT-studentene er annerledes enn andre studenter? Ja, det kan du godt si. Jeg mener jo ikke å si at andre studenter ikke er motiverte eller flinke. De som kommer rett fra videregående skole har gode karakterer og gjør det bra. Men det blir annerledes med voksne studenter med arbeidserfaring. Gode karakterer Hvordan klarer FLT-studentene seg karaktermessig? Svært bra, det er vel et gjennomsnitt på B, og det er strålende. Er det ikke et problem for mange at de ikke har studert eler gått på skole på mange år og så bli kastet inn i et akademisk miljø? Det er klart det er en utfordring for mange, særlig første gang de deltar. Men en del av deltakerne har jo gått mange kurs, de har knekt skrivekoden, eller den akademiske kode, og det er jo moro å se. Karriere Heggholmen kan fortelle at flere av studentene har fått et karriereskift på grunn av studiene. Ja, det er flere som har fått seg en ny karriere, blant annet fordi de har fått et nettverk gjennomstudiene. Flere har fått tilbud om jobb via studienettverket etter ned bemanning i egen bedrift. Så kommer hun tilbake til det spesielle ved FLTsamlingene i Bergen. Det deltar studenter fra hele landet, alle bransjer er representert, det gjør det morsomt og interessant. Og det negative? Det må jo være at samlingene er i helgene. Men det er selvsagt nødvendig, jeg skjønner det. Men for meg er det jo litt trist når jeg skal på jobb igjen mandags morgen. Ledelse Heggholmen er interessert i ledelse som fag, og hun har skrevet en bok om emnet, «Fra dritdårlig Mellomledere FLT-har mange såkalte mellomledere. Det gjenspeiler seg også hos studentene. - Mellomledere har ofte en umulig oppgave, de har sjelden en stab til å hjelpe seg, og de skal tilfredsstille alle, både topp og bunn. I forbindelse med omstillinger tar man jo med de tillitsvalgte, det fins prosedyrer for det. Men man hopper ofte over mellomlederne, de får ikke innsikten eller motivasjonen som kan lette en omstillingsprosess. Heggholmen legger også vekt på systemforståelse: Det å ha en slik forståelse er helt essensielt, det er veldig viktig. Man må tenke helhet, ellers går det dårlig. Og hva må til for å få grep om helheten, spør hun. Hun gir selv svaret: Du må drive etter- og videreutdanning, lære seg å analysere organisasjonen du er en del av. Og det nytter ikke å lede ut fra et tre måneders perspektiv. Har man bare blikket festet mot bunnlinja hvert kvartal og tar beslutninger ut fra det, blir det dårlig ledelse. Det gjelder å tenke langsiktig. Gjennom FLT og utdanningsselskapet vårt Addisco tilbyr vi relevante og skreddersydde utdanninger slik at medlemmene til enhver tid kan tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet krever. Addisco samarbeider med blant annet Universitetet og Høgskolen i Bergen, Oslo Markedshøyskole, NKS og Stockholms Universitet

10 Norge må anerkjenne PALESTINA nå! N etanyahu kom nylig seirende ut av det israelske valget med lovnader om at det ikke blir noen palestinsk stat så lenge han sitter som statsminister. Dette er et klart signal til Norge og resten av det internasjonale samfunnet. Norge må tale med klar stemme og anerkjenne Palestina som stat. Tiden for det er nå. Anerkjennelse vil være et bidrag til nye forhandlinger Fremgang i forhandlingene uten press på Israel er urealistisk. Derfor er det nå viktigere enn noensinne å styrke palestinernes forhandlingsposisjon. Første steg er å anerkjenne Palestina som stat. Det har både LO, Norsk Folkehjelp og AUF krevd lenge. Høsten 2014 skrev LO i et brev til utenriksminister Børge Brende: «Det palestinske folket har rett til selvbestemmelse. LO ber derfor om at Norge anerkjenner Palestina som selvstendig stat». Anerkjennelse vil sende et klart signal fra Norge om at vi tar side for fredsprosessen og at vi fortsatt ønsker å være en aktør som tar tydelig standpunkt for fred og rettferdighet. Anerkjennelse vil gi støtte til demokratiske krefter En anerkjennelse vil tydelig vise at Norge tar standpunkt for bekjempelse av vold og for et anerkjent og ansvarlig palestinsk lederskap. Det vil støtte moderate, demokratiske krefter som jobber for en slutt på okkupasjonen med fredelige, diplomatiske midler. Det vil være naturlig å kombinere denne støtten med krav. Sveriges anerkjennelse av Palestina ble raskt fulgt opp av krav til Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene om å bekjempe korrupsjon, respektere sivile og politiske rettigheter og å styrke kvinners stilling. Dette var Sveriges vilkår for å undertegne en utviklingsavtale på 30 millioner svenske kroner årlig i fem år. Et steg mot tostatsløsning En tostatsløsning er fortsatt den mest realistiske løsningen for varig fred men det haster. Erfaringene med å la Israel legge premissene for framgang i fredsprosessen har vært svært negative. Israel tjener på stillstand i forhandlingene. Lederskapet bruker tiden effektivt til å utvide og befeste okkupasjonen av Vestbredden, blant annet gjennom stadig nye bosettinger på området som er tenkt som en framtidig palestinsk stat. På grunn av Israels aggressive utbygging risikerer vi at mulighetsvinduet for en tostatsløsning lukkes. En anerkjennelse av Palestina vil styrke palesti- Foto: Tor Berglie nernes forhandlingsposisjon og bidra til at en tostatsløsning kan blir realisert. Anerkjennelse er med andre ord ikke symbolpolitikk, men et viktig steg på veien mot fred. For at en palestinsk stat skal bli en realitet må anerkjennelsen følges opp av fortsatt støtte fra norsk side med mål om å få en slutt på okkupasjonen og en slutt på blokaden av Gaza. Anerkjennelse vil styrke en fredelig løsning Etter 20 års fredsprosess setter Israel i realiteten alle premissene uten at det får konsekvenser. Resultatet er tusenvis av israelske bosettinger på palestinsk land, en åtte meter høy mur som deler Vestbredden inn i en ugjenkjennelig mosaikk, intern palestinsk splittelse og ingen utsikter til nye fredsforhandlinger. Uten vilje til å legge presset på okkupasjonsmakten som utformer og gjennomfører en politikk i strid med folkeretten, menneskerettighetene og de uttalte politiske målene for en fredsprosess, går ting kun i feil retning. Konflikten mellom Israel og palestinerne er mer fastlåst enn på lenge. Det er for tiden ingen tegn til at en fredsprosess vil stables på beina igjen av seg selv. Fredsprosessen må gjenopplives. Anerkjennelse må skje nå 135 land, som tilsvarer 70 prosent av FNs medlemsland, har nå anerkjent Palestina. Dette inkluderer flere nordiske land. Norge må nå komme på banen og ta et aktivt standpunkt i denne saken. Norge stemte for at Palestina skulle få observatørstatus i FN i 2011 og har siden da tatt flere steg på veien til full anerkjennelse. Palestinas representasjon i Norge er blitt oppgradert til en ambassade og norske myndigheter begynte i 2012 å bruke «Palestina» for å beskrive De okkuperte palestinske områdene. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skrev i 2011 på sin facebook-side: «Bare forhandlinger kan løse saker mellom Israel og palestinere, bør snarlig i gang. Men palestinerne har rett til å gå til FN. Det vil Norge støtte og vi er rede til å anerkjenne en palestinsk stat.» Anerkjennelse vil altså være en videreføring av norsk utenrikspolitikk i denne saken. Kritikerne hevder at det er for tidlig å anerkjenne Palestina som stat. 20 år etter Oslo-avtalen mener vi det heller begynner å bli farlig sent. Hvis Norge vil fortsette å spille en rolle i fredsprosessen mellom Israel og palestinerne, bør vi anerkjenne Palestina som stat nå. Hvis ikke gjør vi oss mindre relevante som aktør i en konflikt som har fått vare alt for lenge. LO, Norsk Folkehjelp og AUF oppfordrer derfor norske politikere til å gå inn for anerkjennelse nå. Det er nå det kan få faktiske positive konsekvenser for fredsprosessen. Vi har ikke råd til å vente. Kronikken sto på trykk i VG, lørdag 4. april. Skrevet av: Gerd Kristiansen, LO-leder, Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og Mani Hussaini, leder i AUF

11 En yrkesskole som gir håp i håpløse tider - Skolen ble min sjanse til å tjene penger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg. Tekst og Foto: IVAR CHRISTIANSEN, Norsk Folkehjelp Ide hektiske basarene i sentrum av Yei i den sørlige delen av Sør-Sudan sitter Sidi Jackline, 19 år, bak symaskinen i sin lille bod. Hun er nettopp ferdig utdannet i skreddersøm ved yrkesskolen, som ligger litt lenger opp i byen. Her i basarene har hun slått seg ned med sin egen lille forretning etter et ni måneders yrkeskurs ved skolen. Sidis viktigste arbeidsredskap, en manuell Singer symaskin en sånn som ble stuet vekk på norske loft for år siden - fikk hun av skolen etter avsluttet eksamen. Strøm finnes ikke i basarene, og hun ville selv aldri hatt råd til å kjøpe en slik maskin. - Skolen ble min sjanse til å tjene penger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg. Det er dyrt å leie denne lille boden. Krigen har ødelagt så mye. Folk flest har ikke penger. Det er få som kjøper det jeg syr. Jeg lever derfor av spesialbestillinger, mest fra private kunder som er bedre stilt enn de fleste. Problemet er å skaffe stoffer. Jeg mangler materialer hele tiden. Men jeg har ingen andre planer enn å fortsette her i basarene. Dette er blitt min mulighet, og jeg er takknemlig for at jeg har fått den. Hva fremtiden vil bringe? Nei, det aner jeg ikke. Jeg tar en dag av gangen, sier Sidi håndverkere utdannet Norsk Folkehjelp har vært engasjert med yrkesopplæring i Sør-Sudan siden midten av 1990-tallet og etablerte skolen i Yei i Skolen har et årlig budsjett på 1,9 millioner NOK, hvorav den største delen finansieres med Norad-midler. Det LO-tilknyttede Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) bidrar med egneandel til drift av skolen. Skolen har også egne inntekter ved salg av produkter som elevene lager og gjennom annen kursvirksomhet. Yrkesskolen i Yei utdanner årlig, med basis i ni måneders kurs, cirka 100 håndverkere innen byggfag, snekker og søm. I tillegg organiseres kurs i dataopplæring. Siden starten i 1997 har mer enn håndverkere fått sin utdannelse i Yei. Det stilles ingen formelle utdanningskrav for å komme inn. Slik må det være i et land der mer enn 80 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene over 15 år verken kan lese eller skrive. Det er personlig motivasjon og ferdigheter som avgjør. Undervisningen er, på grunn av den utbredte analfabetismen, rent praktisk orientert og med liten vekt på teoretisk undervisning. De teoretisk svake elevene får imidlertid tilbud om egne lese- og skrivekurs. Mangel på penger er heller ikke utslagsgivende for å komme inn. Mye av den økonomiske støtten fra de norske donorene omdannes til stipendier til den enkelte elev, som på denne måten får finansiert sin utdannelse. Skolen er også tilrettelagt for funksjonshemmede, noe som nesten er en dyd av nødvendighet i et land med hundretusener av krigsskadde etter mer enn 30 års borgerkrig. Ved ferdig utdannelse får alle elevene med seg nødvendig utstyr for å komme i gang; det være seg en symaskin eller en verktøykasse. Yrkesskolen i Yei er et særdeles viktig tilbud i et land med et svakt utdanningssystem, og ikke minst fordi det ikke stilles spesielle krav til grunnutdanning eller personlig økonomi; noe som ellers i Sør-Sudan er et stort hinder for å få seg en utdannelse. Nå venter skolens ledelse i spenning på hva som kommer til å skje med fremtidige bevilgninger. En ny fire års rammeavtale er på trappene mellom Norsk Folkehjelp og Norad fra Kan de fortsatt regne med støtten? Noe er i alle fall sikkert: uten de økonomiske bidragene fra Norge ingen yrkesskole i Yei i Sør- Sudan. De driver sin egen butikk Stolt viser Henry Data Roben, 25 år, fram eksamensbeviset som dokumenterer at han er utdannet innen bygningsfaget med særlig vekt på muring. Han er ugift og har bare seg selv å tenke på når han nå skal etablere seg. Henry har slått seg sammen med de like ferske nyutdannede bygningsarbeiderne Emmanuel Baiga, 23 år, og Remo Jackson Thoas, 23 år. De er allerede i gang med å etablere sin egen lille bedrift, og har fått de første - riktignok beskjedne kontraktene. Henry er sjefen, fordi han har full grunnskoleutdanning. Gleden over å starte egen virksomhet er stor, men de er også preget av usikkerhet. Økonomisk har Sør-Sudan fullstendig stoppet opp. Den lille oppgangen som kunne registreres etter at landet ble selvstendig i 2011, er blitt revet ned med de voldsomme kampene mellom de to stammene dinkaer og nuere, som eksploderte i desember Landets investeringer i bygg og infrastruktur står helt stille. Men Henry, Emmanuel og Remo er unge, de har pågangsmot og en ukuelig tro på at dette skal gå bra. For å overbevise oss om at de vil klare seg, sender de oss til sine venner inne i sentrum, til de to snekkerne Felix Tabal, 42 år, og Moro Moses, 33 år som fikk sine eksamenspapirer fra yrkesskolen i Yei for fem år siden. Under et tre midt på fortauet i en travel gate, og med et skur i bakkant som materiallager, er de i full aktivitet, fortsatt med den samme hammeren, sagen og høvelen som de en gang fikk med seg fra skolen. Ikke en elektrisk drill å se i mils omkrets. De er godt fornøyd med hva de har fått til, tross krig og økonomiske nedgangstider. Arbeidet består for det meste av mindre oppdrag for privatkunder en stol, et bord, en benk. De store bygningsprosjektene kan de bare glemme i tider som dette. Vi greier oss akkurat, og mer krever vi ikke. Vårt største problem er at mange sliter med å betale for seg. Det er en del som stikker av fra regningen. Men alt i alt går det bra, og vi er takknemlige for det. Se rundt deg. Bare elendighet. Arbeidsledighet og ren nød. Vi har mye å takke yrkesskolen for, sier Felix og Moro. Filat er foreløpig nest best blant elleve minehunder FLTs Filat er nå 3,5 år, født i Sarajevo og hans hundefører er Moi Jefferoi. Norsk Folkehjelp traff Midhat Bajric som har det overordnede ansvaret for hundeprogrammet. Håpet var et han ville si at Filat var den beste av alle de elleve hundene, men han kunne bare si at den var nest best. Fra Filat startet arbeidet i Sør Sudan har han funnet 12 antipersonell miner, 2 anti tank miner, 1 ueksploderte granat og 17 klasebomber. Neste år er han kanskje den fremste minehunden. FLT er stolt over at vi har en av de beste minehundene og at han har klart å finne flere miner og bomber som ville vært til stor skade om noen fra befolkningen tråkket på dem

12 Aslak liker å lede Han er den nye sjefen for Norges nasjonale hukommelse. Han sammenlikner sjefer i kulturinstitusjoner med redaktører og fotballtrenere, og vil bruke ti år som sjef for å realisere mål for Nasjonalbiblioteket. Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Aslak Sira Myhre peker på at avisredaktører og fotballtrenere med redaktørplakat har stor innflytelse og stort ansvar, men hvis de ikke innfrir må de også ta sin hatt og gå. I mange kulturinstitusjoner følger det stort ansvar med lederoppgaven, og slik bør det også være, hevder han. Han lar seg ikke stresse av at det er press. Jeg liker å jobbe med lederutfordringer, innrømmer han. Embedsmann Jobben innebærer også at han har fått embedsmannsbrev av Kongen. Uten embedsmannseksamen, det skal man ha fullført et embetsstudium ved universitetet for å få. Hva slags kompetanse har han egentlig som gjør ham skikket til å være sjef for Nasjonalbiblioteket? ble det mumlet i gangene da ansettelsen ble kjent. Han er en lesehest og glad i bøker. Han studerte historie og sosialantropologi ved Universitet i Bergen. Ledelse lærte Aslak han er en folkelig fyr vi gjerne kan kalle ved fornavn først og fremst i politikken. Han ble leder i Rød Valgallianse i 1997 uten å ha vært medlem av verken AKP (m-l) eller Rød ungdom. Jobben som partileder er jo ikke en sånn man søker på. Det var oppgaven som valgte meg, sier Aslak. Tap for Norge Oppgavens utsendte het Tron Øgrim. Tron Øgrim ba meg bli leder i RV. Tron overtalte meg, på samme måte som han overtalte mange andre til å ta på seg svære oppgaver. Han snakket, hørte på, forklarte, overbeviste om hvor viktig oppgaven var, og hvor bra det var om akkurat jeg tok jobben. Det var Tron flink til. Da han døde var det som å få et hol i kroppen. Tron var visjonær, og virkelig god, både til å ha rett og ta feil. Sira Myhre beholdt vervet i RV han i seks år, fire av dem som bystyrerepresentant for RV i Stavanger. LO fridde aldri Deretter begynte han som han selv sier i sin første ordentlige jobb som leder i foreningen!les i 2003, før han ble spurt om å bygge opp Litteraturhuset i Werglandsveien, Oslo. Nå har han flyttet fra den ene til den andre sida av Slottet, og fått rollen som nasjonal biblioteksjef. Aslak har aldri hatt en fast jobb han har søkt på eget initiativ. Han har alltid blitt spurt. Kjennskapet til hvem han var og hva han sto for kommer ofte fra folk som hørte på et av hans nærmere 1000 foredrag i ulike fora og over hele landet, eller la merke til artiklene hans i Klassekampen, i andre aviser og blader. Aslak Sira Myhre er en smule arvelig belastet ut fra foreldrenes yrkesvalg. Far Eldar var i mange år klubbformann i Kværner og faglig tillitsmann i Fellesforbundet. Mor Borgny jobber sentralt i Fagforbundet. Så hvorfor valgte ikke han også fagbevegelsen? Skal jeg være ærlig kunne jeg godt tenkt meg å jobbe et eller annet sted i fagbevegelsen. Men LO fridde aldri. Så ble han direktør og deretter sjef og embedsmann på Nasjonalbiblioteket i stedet. Åpent for alle Aslak hadde gitt seg selv ti år på å klare oppgavene han mente var viktigst allerede da han ble stillte til jobbintervju på NB. Først vil han satse på folkebibliotekene. Så legger han vekt på de formidable kunnskapsressursene NB forvalter, og vil folkeopplyse hele folket ved å gjøre dem tilgjengelig med digital teknologi. For det tredje ville han åpne opp, slik at Nasjonalbiblioteket kan bli en arena som, på sine premisser, er like tilgjengelig for brukerne som folkebibliotekene er. Det kan skje digitalt og ved utstillinger og arrangementer som kurateres av NB. Utstillingene NB utvikler kan vandre på folkebibliotekene og andre reelle og virtuelle steder. Ordet bibliotek kommer fra gresk, og blir bokstavelig oversatt «boklager». Nasjonalbiblioteket er forsknings- og pliktavleveringsbibliotek. Kravet er å ha alle mediepublikasjoner tilgjengelig og bevare dem i et perspekti på 1000 år. Kan Nasjonalbiblioteket fremme folkebibliotekenes sak, når det er lokale myndigheter som prioriterer pengene, på godt og ondt? - Vi har ansvaret for utvikling av bibliotekene i Norge. Vi disponerer i millioner kroner i tippemidler til formålet. I tillegg står vi ansvarlig for nasjonal infrastruktur i biblioteksektoren, digitalt og fysisk. Ankerfeste Vi har skapt et digitalt bibliotek med over 2,5 millioner artefakter, legger han til. Og du er ikke redd for at regjeringen vil barbere budsjettene og gjøre business på ressursene NB disponerer? Nei. Det er tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i bibliotekpolitikken i Norge. Gratisprinsippet står sterkt. Kulturmeldinga er entydig på at det må satses på bibliotek, og regjeringa sier det samme. Lov om Bibliotek ble revidert på nytt i Der er prinsippet om gratis utlån solid forankret

13 Storbritannia: Et annet arbeidsliv Tekst: STEIN REGÅRD, LO Foto: TOR BERGLIE Organisasjonene har en helt annen rolle i Storbritannia og den angloamerikanske modellen enn i Norge. Følgene er blant annet større lønnsforskjeller, lengre arbeidsdager og kortere ferier enn i andre europeiske land. Storbritannia er, med sine 64 millioner innbygger, den nest største økonomien i Europa etter Tyskland. Landet er en av de viktigste handelspartnere for Norge, herunder det største eksportmarkedet. I 2014 importerte Norge varer fra Storbritannia for om lag 36 mrd. kroner, mens Norge eksporterte varer til Storbritannia for 205 mrd. kroner (hvor olje og gass utgjorde 85 prosent). Norges eksport til Storbritannia utgjorde om lag 23 prosent av den norske eksporten. Viktige trekk ved Storbritannia er: Landet har vært preget av oljeøkonomi og «deler» petroleumsressurser i Nordsjøen med Norge Inntektsfordelingen er mye skeivere enn i nordiske land og preget av angloamerikansk samfunnsorganisering Den viktigste forskjellen mot Norden er organiseringen av arbeidslivet, samtidig som finanssektoren spiller en større rolle Lønnsnivå og produktivitet ligger godt under norsk nivå Økonomien har kommet seg godt etter finanskrisen Sysselsettingsnivået nærmer seg nordisk nivå Både statsgjeld og utenlandsgjeld vokser raskt som følge av store underskudd I det følgende utdyper vi noen trekk ved britisk økonomi og arbeidsliv i tilknytning til parlamentsvalget 7. mai Mer preget av finans Storbritannia har en felles historie med Norge når det gjelder oljeøkonomi. På det meste var verdiskapingen i sektoren klart større enn i Norge og utgjorde over 5 prosent av samlet verdiskaping. Som følge av at vårt land og norsk økonomi er så mye mindre, har imidlertid den relative andelen hos oss vært langt større. Britene nådde også produksjonstoppen for petroleum tidligere og nedgangen har gått ganske raskt siden 1990-tallet. I 2013 ble Storbritannia for først gang siden 70-tallet et nettoimportland for olje og gass. Staten har hatt en mye mer tilbaketrukket rolle i britisk oljeøkonomi enn tilfellet er for Norge. Et fellestrekk er imidlertid en mer beskjeden industrisektor enn i mange andre land, nå nede på rundt 10 prosent av verdiskapingen i begge land. Oljesektoren overtok i begge land noe av industriens rolle som eksportør og «valutaskaper». En viktig forskjell er også finanssektorens mye større rolle enn i Norge (1,9 prosent). Som andel av samlet sysselsetting er finanssektoren 2 3 ganger så stor i Irland og Storbritannia (4,7 og 3,5 prosent). Et annet arbeidsliv Arbeidsmarkedet er den viktigste arena for fordeling av inntekt i et samfunn. Derfor er også arbeidsmarkedets innretning en del av forklaringen på en jevnere inntektsfordeling i Norden enn i mange andre land. Organisasjonene har en helt annen rolle i Storbritannia og den angloamerikanske modellen enn i Norge. Organisasjonsgraden i Storbritannia har sunket fra toppnivået i 1980 på 56 prosent til dagens 25 prosent Organisasjonsgraden er om lag 14 prosent i privat sektor og om lag 56 prosent i offentlig sektor. Avtaledekningen (andel arbeidstakere som er dekket av tariffavtaler) er ca. 30 prosent Storbritannia har en landsorganisasjon, TUC Trade Union Congress med 58 medlemsforbund med over 6 millioner medlemmer. TUC har, i motsetning til LO i Norge, ingen rolle i kollektive i forhandlinger med arbeidsgiversiden. Det store flertallet av lønnstakere får sine lønninger bestemt av arbeidsgiveren på bedriftsnivå uten at disse er regulert i kollektive avtaler. Det britiske arbeidsmarkedet er det som ligner mest på det amerikanske i Europa. Streikeretten er begrenset. I utgangspunktet er streiker ikke lovhjemlet, men det foreligger begrensninger mot straffeansvar og erstatningsplikt. Beslutninger om streik skal fortsatt behandles gjennom avstemninger i relevant fagforening. Gir større ulikhet Organisasjonenes svakere posisjon medfører et helt annet system for lønnsdannelse enn vi har i Norge og det øvrige Norden. Der regisseres lønnsdannelsen gjennom landsomfattende tariffavtaler. I Storbritannia er slike fraværende i privat sektor. Lønnsdannelsen skjer da kun lokalt. Dette vanskeliggjør samordning mellom lønnsdannelse og annen økonomisk politikk. Og det gjør lønnsforskjellene større når markedet uvegerlig også styrer lønnsrelasjonene mellom ulike grupper mer enn hos oss. Lønnsforskjellene i Storbritannia er da også blant de største i Europa, men mindre enn i USA. Disse trekkene vil også prege fordelingen av inntekt utover selve fordelingen av lønn. Lønn er i seg selv viktig, men er også bestemmende for pensjon og andre ytelser. Fravær av samordnede lønnsforhandlinger svekker også muligheten til sosiale forbedringer gjennom kollektive løsninger i arbeidsmarkedet. Også arbeidstid blir mer preget av marked; noe som bl.a. avspeiles i lengre arbeidsdager og mindre ferie og fritid enn i andre deler av Europa. Produktivitetsnivået bestemmer lønnsnivå Økt produktivitet (verdiskaping per timeverk) er den viktigste mekanisme for økt inntektsnivå og levestandard i ethvert land. Det er dette som gir grunnlaget for høy reallønn. I 2011 utgjorde var lønnsnivået (indikert ved timelønnskostnad for industriarbeidere) i Storbritannia om lag ½ av det norske. Når vi korrigerer for ulikhet i innenlandsk prisnivå (ca. 30 prosent lavere enn i Norge) og ser på lønnas kjøpekraft, ligger det britiske lønnsnivået på om lag 2/3 av det norske. Det britiske produktivitetsnivået er 10 prosent lavere enn euroområdets gjennomsnitt og cirka to tredjedeler av det norske nivået, selv når vi korrigerer det norske Lønnssammenlikning med Norge 2013 (lønnskostnader per time, industriarbeider) Norge Storbritannia Storbritannia, korrigert for prisnivå tallet for oljesektorens spesielt høye avkastning. Disse tallene er basert på OECD s kjøpekraftsomregning. Det finnes andre prisomregninger som plasserer Norge noe lavere. Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen 387 kr. 182 kr. 260 kr. Kilde: TBU (i kr. etter nominelle valutakurser) og OECD (priskorrigering i henhold til kjøpekraftspariteter). Finanskrisen bidro til et kraftig fall i BNP med 4,3 prosent i 2009 i Storbritannia. Den britiske sentralbanken (BOE) har ført en meget ekspansiv pengepolitikk helt siden da. BOE kuttet styringsrenten flere ganger i 2008 og satte den ned til 0,5 prosent i mars Den har ligget på det historisk lave nivået helt til nå. Den reelle styringsrenten i Storbritannia har vært de siste 5 6 årene. Samtidig har den britiske sentralbanken gjennomført et storstilt QE-program (QE står for «kvantitativ lettelse»). Sentralbanken brukte 375 mrd. pund (om lag 25 prosent av BNP) til å kjøpe opp obligasjoner, hovedsakelig statsobligasjoner. OECD antyder at denne operasjonen reduserte lange renter i UK med 0,9 prosentpoeng som tilsvarer et kutt på styringsrenten med 0,35 prosentpoeng. Dette ga et midlertidig vekstbidrag til BNP på 2 pst når en ser på perioden fra mars 2009 til oktober 2012, ifølge estimeringen fra OECD (Rawdanowicz et al., 2014). Den nåværende koalisjonsregjeringen har ført en relativt stram finanspolitikk i betydningen reduserte underskudd; men fra et svært høyt nivå (10,7 prosent av BNP i 2009 og 8,3 prosent i 2012 f.eks.). Samlede innsparinger innen budsjettåret beløper seg til 1040 milliarder kroner. Skatte- og avgiftsøkninger står for 20 prosent av regjeringens innsparinger, kutt for 80 prosent Dette er de største økonomiske nedskjæringene i Storbritannia siden annen verdenskrig. Budsjettunderskudd ble redusert fra 10,7 prosent av BNP i 2009 til 5,7 prosent av BNP i 2014, ifølge OECD. I størrelsesorden er budsjettunderskuddet fremdeles stort

14 Som følge av de store underskuddene har Storbritannia bygget opp en offentlig gjeld (i brutto) som tilsvarer nærmere 100 prosent av BNP. Gjeldsnivået for Storbritannia er noe lavere enn gjennomsnittet i euroområdet men klart høyere enn i Tyskland og de nordiske landene. Det samlede skattenivået i Storbritannia er lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene og langt lavere enn i Norden. Arbeidsløsheten går ned Storbritannia har hatt relativt god utvikling på arbeidsmarkedet de siste to årene, og er blant de landene som har hatt sterkest nedgang i arbeidsløsheten etter finanskrisen. Men Tyskland er fortsatt alene om å ha lavere nivå nå enn i Det britiske nivået på arbeidsløsheten er noe høyere enn i Tyskland, men lavere enn i de nordiske land utenom Norge. Arbeidsmarkedssituasjonen beskrives ikke helt gjennom tallene for målt arbeidsløshet. En viktig supplerende indikator er andel av den voksne befolkning som er i jobb. Sysselsettingsnivået målt på denne måten har i Storbritannia igjen økt de siste årene. Andel sysselsatte i befolkninga er godt over euroområdets gjennomsnitt, og nærmer seg «nordisk nivå». Også sysselsettingsraten blant kvinner skiller seg godt fra de søreuropeiske landene og nærmer seg det nordiske nivået på rundt 70 prosent. Sammen er vi raskere! Storbritannia i makroøkonomisk sammenlikning Sysselsettingsmessig har Storbritannia relativt raskt kommet seg over finanskrisen og den globale konjunkturnedgangen gjennom en meget ekspansiv pengepolitikk kombinert med stram finanspolitikk. BNP har vokst sterkere de senere år, og arbeidsløsheten har gått gradvis ned. FLT stilte opp i Holmenkollstafetten og imponerte med å slå hele 183 lag av bedriftsog mosjonslagene MIX. Deltakerne var fra administrasjonen, grafikeren vår Tor Berglie, samt Bjørn Nedreaas og Trond Rødsjø fra forbundsstyret. Flere av deltakerne fikk tunge etapper, som eksempelvis Frode Janborg som hadde en stigning hele sitt løp. Men også han imponerte med knalltid. Andre etapper var mindre krevende, men også her var det folk med futt i beina. Sjarmøretappen som går før siste veksling ble løpt av forbundsleder Jonny Simmenes. Lønnsutviklingen i de siste 10 årene har imidlertid vært svak sammenlignet med andre land. Underskuddet i offentlig økonomi er fortsatt stort, og offentlig gjeldsnivå fortsetter å øke. Produktivitetsutviklingen har vært svak. Sysselsettingsvekst er blitt sterkere de senere år. Samtidig har innvandringen til Storbritannia økt som følge av et bedret jobbmarked. Dette forklarer noe av den svake produktivitetsutviklingen i Storbritannia i de senere år. Bjørn Nedreaas og Tor Berglie var primus motor for å samle de femten løperne til trening og konkurranse. Ellers hjalp hele laget til med arrangementet. Noe som ga resultater. Og om FLT ikke vant selve løpet vant de i alle fall avslutningsfesten etterpå. Storbritannia har i større grad enn andre I-land mistet markedsandeler i utenrikshandel. I tillegg er Storbritannia blitt et nettoimportland for olje og gass. I motsetning til Tyskland og euroområdet er det store underskudd i utenriksøkonomien. En sliten og glad gjeng: Fra venstre Avesta Gåskjønli, Martin Helle Opedal, Hege Tollefsen, Bjørn Nedreaas, Trond Rødsjø, Astrid Sørvåg, Rebecca Heggbrenna Florholmen, Marius Træland, Frode Janborg, Tone P. Eriksen, Tor Berglie, Jonny Simmenes, Cecilie Haram og Elisabeth M. Mogård. Mathias Ytterdahl løp også men er ikke med på bildet. Neste år er målet å løpe fra LO sitt bedriftslag, en oppgave som ikke bør være uoverkommelig. Ryktene går også på at FLT har tenkt å utfordre HK, samt at Bjørn Nedreaas planlegger å samle et lag fra vår ytre organisasjon og dermed gi administrasjonen konkurranse. produktivitetsutviklingen i Storbritannia i de senere år. Storbritannia har i større grad enn andre I-land mistet markedsandeler i utenrikshandel. I tillegg er Storbritannia blitt et nettoimportland for olje og gass. I motsetning til Tyskland og euroområdet er det store underskudd i utenriksøkonomien. Tor Berglie var sliten etter en knalletappe. Tone P. Eriksen og Martin Helle Opedal hadde henholdsvis siste og første etappe. Viktig melding Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra Bruk stemmeretten Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra , vilkårene legges ut på Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre! Følgende feil har oppstått og blir rettet: I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn: Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris. I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til. I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter. Nye vilkårstekster: 11.1 Forhøyede forsikringssummer TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG? Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid. Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver. Engasjer deg! Si din mening ved valget! Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet. Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter! VALG 2015 Den forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og Egenandel I de tilfeller flere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2. Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr

15 TILLITSVALGTSEKSJONEN Gratis kurs for FLT-medlemmer Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på AOFs Toppskolering Hva skal du som tillitsvalgt svare medlemmene? Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2015: 7. juni 2015: Arbeidsrettens rettskilder (startmodul) (oppstart 23. august 2015) 7. juni 2015: LOskolens modul Arbeidsliv (oppstart 29. september 2015) 7. juni 2015: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (oppstart 20. september 2015) 16. august 2015: Arbeidsmiljøskolen Trinn 2 (oppstart 18. oktober 2015) 23. august 2015: LO-skolens modul Samfunn (oppstart 19. oktober 2015) 30. august 2015: Individuell arbeidsrett (oppstart 26. oktober 2015) Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: Kort om LO-skolen LO-skolen er til for at du som tillitsvalgt skal få dekket dine opplæringsbehov ut over den grunnleggende tillitsvalgtopplæringen. Skolen har et variert kurstilbud, og du får dele erfaringer med tillitsvalgte fra andre forbund. Tverrfaglighet kan bidra til økt kreativitet og nye løsninger. Kontakt på tvers av forbundsgrensene bidrar til å styrke det faglige samholdet. LO-skolen inneholder fem moduler: Arbeidsliv, Læring, Organisasjon, Samfunn og Solidaritet. De som gjennomfører fire moduler, får tildelt LO-skolenålen. Kort om Arbeidsmiljøskolen Dette er et tilbud om videreskolering for verneombud og andre som arbeider innen verne- og miljøspørsmål. Skolen skal bidra til å styrke verne- og miljøarbeidet på arbeidsplassene, samt utvikle og styrke helhetsforståelse av sammenhenger i verne- og miljøarbeid. Skolen skal heve statusen til dem som jobber med verne- og miljøarbeid, og for miljøarbeidet generelt. Arbeidsmiljøskolen består av to trinn. FLT er åpent hele sommeren Forbundskontoret er fra 15. mai til 15. september åpent fra 8 til 15. Forbundet vil holde åpent hele sommerferien og være bemannet fra alle avdelinger av administrasjonen. Nøl derfor ikke med å ta kontakt med forbundet om du trenger hjelp i din ferie. God sommer fra alle oss i FLT! Hva skal jeg gjøre når jeg er permittert fra bedriften min? Medlemmer som er helt- eller delvis permitterte fra bedriften betaler laveste kontingentsats + forsikringspremie til forbundet. Bedriften må melde fra om dette til forbudet for at C-kontingent skal kunne innvilges. Hva skal jeg gjøre når jeg er sykemeldt? Medlemmer som er sykemeldt betaler full kontingent til forbundet. Hva skal jeg gjøre når jeg er på arbeidsavklaringspenger? Medlemmer som er helt- eller delvis innvilget Arbeidsavklaringspenger betaler laveste kontingentsats + forsikringspremie til forbundet. Kopi av vedtaket fra NAV må sendes forbundet for at C-kontingent skal kunne innvilges. Hva skal jeg gjøre når jeg er i permisjon? Foreldrepermisjon Medlemmer i foreldrepermisjon betaler full kontingent til forbundet. Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn i permisjonstiden trekkes kontingenten direkte, hvis ikke sender forbundet giro hjem. Ulønnet permisjon Tillitsvalgte får ofte spørsmål fra medlemmer om hva de skal gjøre i forhold til medlemskapet sitt når det skjer endringer. Vi har laget oversikt over hva tillitsvalgte bør svare medlemmene. Medlemmer som er i 100 % ulønnet permisjon fra bedriften betaler kun forsikringspremie. Dokumentasjon på permisjonen må sendes forbundet for at kontingentfritak skal kunne innvilges. Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen LOs sommerpatrulje De fleste unge studenter og elever jobber som regel ekstra om sommeren. LO mener det er viktig at møtet med arbeidslivet blir en positiv opplevelse. Derfor jobber LO for å bedre unges rettigheter i arbeidslivet, spesielt gjennom LOs sommerpatrulje, som arrangeres hvert år. 600 unge tillitsvalgte over hele landet oppsøker ungdom på arbeidsplassene for å høre hvordan de har det og hva LO kan bidra med for at de får det enda bedre. Ønsker du som tillitsvalgt eller FLT studentmedlem å delta i sommerpatruljen så ta kontakt med ungdomssekretæren til distriktskontoret i ditt fylke. Det er de som står for organiseringen av sommerpatruljen. Hvis du derimot er elev/student og jobber ved siden av studiene så lurer du kanskje på hva som er en riktig arbeidskontrakt, hvor mye lønn skal du skal ha og hvilke rettigheter du har? Dette kan du fra 15. juni til 15. august finne ut av ved å ringe LOs sommerpatruljetelefon på eller ved å sende SMS SP til LOs sommerpatrulje er selvfølgelig også på Facebook og Twitter. Anbefalt nettside: Tek.no er Norges største nettsted for forbrukerteknolologi, med mer enn lesere i uken. På Tek.no finner du grundige tester, nyheter og guider om teknologi. Rett på tråden Av Kjetil Holm Klavenes Archana Shilanth, 20 år Verv i FLT: Ungdomsrepresentant avdeling 101 Vestre Sunnmøre Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg går Biomarin innovasjon på Høgskolen i Ålesund som er en linje for bedriftsledere og ledere generelt. Dette er en studieretning som passer godt inn under FLT, og dermed ble jeg medlem der. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg ble medlem i FLT i 2014 og hadde egentlig ingen planer om å ta et verv eller om å bli tillitsvalgt. Men etter hvert som jeg lærte mer og mer om LO og FLT ble jeg engasjert. Jeg som student får så mye for den kontingenten jeg betaler og jeg ser hvor mye LO arbeider for et bedre samfunn. Jeg brenner for at arbeidere skal ha det bra og at det skal være et rettferdig arbeidsmiljø. Vi bor jo tross alt i verdens beste land! Og det har ikke kommet av seg selv. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært så mye. Om arbeidsmiljøloven, om utenrikspolitikk og om politikk generelt. Hva gjør jeg om jeg får sparken plutselig? Hva gjør jeg om jeg er syk og ikke får sykemelding? Null stress! Jeg ringer bare LO eller FLT så fikser de med det! Jeg får hjelp og råd og har anskaffet meg HELP advokat inkludert i forsikringen min og jeg slipper å stå alene! Hva er ditt beste rekrutteringstips? Gjør det interessant og vær til stede. Før en samtale og bli kjent med vedkommende. Det hjelper deg bedre enn den du snakker med. Da har du mulighet til å skjønne hva denne personen egentlig vil ha og hva denne personen engasjerer seg i. Er det kun kulepennene på bordet? Ja, da er det bare kulepennene. Men kommer de og tar seg noe og er interessert? Jackpot! Da har du sjansen til å si så mye og det beste med å være medlem. Dersom det er studenter det er snakk om, ville jeg ha begynt med å stille spørsmål angående jobb ved siden av studiene. I arbeidslivsspørsmål står LO sterkt. Hva bør FLT markere seg på fremover? Jeg syns FLT burde ta seg litt tid til å få studenter og elever mer engasjert i forbundet. Jeg visste ikke hva FLT var før jeg begynte på høgskolen i Ålesund. Jeg ante ikke hva de gjorde og hva de stod for. FLT må bli flinkere til å ha flere ungdommer eller i alle fall ungt blod i styret også, både sentralt og lokalt. Hvem andre forstår ungdommer bedre enn ungdommer? Og ikke bare det, ungdommer er de neste lederne og teknikere. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg brenner så mye for at barn og ungdom verden rundt skal ha en utdanning. Utdanning er ikke bare makt, men det er det som gjør deg til den du er. Uten utdanning er det vanskelig å finne seg en jobb, skaffe seg penger, mat, kunnskap ikke minst. Her i Norge er det så mange som bare kaster vekk utdanningen fordi vi får mat på bordet uansett. Å ta en utdanning er manges drøm, og vi i Norge burde sette mer pris på de mulighetene vi har. Jeg vil heller ikke ha lengre arbeidstider. Hvordan kan enkelte politikere ønske at sykepleiere skal jobbe 12 timer i strekk? La de selv prøve å jobbe 12 timer i strekk på et omsorgssenter. De kommer sikkert da løpende ut etter dag to. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Jeg vet ikke så mye om hvordan FLT er rundt omkring i andre fylker, men her i Møre og Romsdal burde FLT bli flinkere til å være med på ting. LO har stand, arrangementer og andre ting løpende hele tiden. Bli med på det som faller i vår kategori, la folk legge merke til FLT ved å være mer rett på. Noen tenker det er lite vits i å stå på stand når folk kun tar de oransje posene eller når de tar en kulepenn. Det er ikke slik jeg ser det. Den posen kommer folk til å bære på i alle fall fra standen og hjem til seg selv, folk legger merke til posen, folk ser kulepennen hjemme hos deg, på kontoret eller der du har den til bruk. Det kan være en, det kan være ti, spiller ingen rolle. Små ting kan utvikle seg til mye mer enn det vi tror. Å stå på stand er kanskje kjedelig av og til for du har ikke vervet noen. Men du blir lagt merke til og folk begynner å bli nysgjerrig mer og mer for hver gang du er der. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg elsker å lese bøker. Det får meg inn i en helt annen verden der jeg bare drømmer meg bort i fortellingen. Jeg leter ofte lenge før jeg finner en bok som er interessant, men når jeg finner den rette, da er jeg vanskelig å få tak i. Jeg lever da rett og slett i min egen verden. Jeg liker å henge sammen med venner og familie. I alt det stresset med skole og jobb er det deilig å komme hjem til familien, eller ta en tur ut med venner. Jeg har spilt handball en god stund nå, tar meg fri for øyeblikket men skal komme meg på banen så snart alt stresset har roet seg ned. Dessuten har jeg en master i indisk klassisk dans. Så jeg underviser og danser mye. Det er liksom det jeg elsker å holde på med som er aktivt og avslappende. Jeg tenker aldri på noe som helst når jeg danser og det føles godt! Dette må andre i FLT også prøve en gang! 28 29

16 FLTs KRYSSORD HUBRO SIKRES AV FLT OPP- ILDNET ELV EROB- RER KORTET Vinner av forrige nummers kryssord er: Anne Tysdal Egaas 4373 Egersund SONEN DYRET STA I TIL- LEGG AULA- ENE ATLET- EN STEKES SOLID PARTI KATT PARTI ORG. UNDER BENET ROBERT PLANT and the Sensational Space Shifters BY NØLTE HA KRYPE LURTE UTLØP GNOM RETN. REDDE TONE BY I EU FUGL KRAPP TAGG LATTER REM SPAKT PAUS- ENE BRISK GLISE REISE- VEG EKSOS- EN FEMTI FYR LUKKES PASSE BUTIKK- KJEDE ARTIST HILSER NAZI- ORG. FIN PARTI VEER ENSOM LEVER PEST BOK- ELSKER STEIL TRÅTT LAKKER LURE DOVEN SKÅTE GÅ I VANNET RISP SLAG MYNT LIKE TRE- SLAG DØD AV- TREDE POLITI JUV LEE PLAS- SERTE BØY AVGIFT HAST DEL AV KINA FOR- STÅTT MÅL FUGLEN REDSEL SPANIA RADI- US SOBER SKITTEN BARN KRYPT BYRÅ OVER- ENS KIME EGEN- RÅDIG INSTRU- MENTET SØKER ØK TRE- SLAG KVINNE- GRUPPE MAT- AUKE MÅL HILSE POLI- TIKER FYRIG HEN- TYD- NING ANTA KON- SERN ROGN NULL EN FOSFOR BÅT ETAT KVIN- NEN TILS.- STOFF OPP- DRETT FETT LØFTE 30. juli - 2. august 2015 Shemekia Copeland George thorogood BETH HART Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass. Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f. For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten Somliga går med trasiga skor En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid & the destroyers I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band som entrer scenene 2. august. JJ Grey & Mofro Dana Fuchs Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel Mud Morganfield Amund Maarud Daniel Eriksen Magnus Berg med flere VEI- LEDER A E B A I A K S O G O D E E K S E M P L E R P Å P E S E L Ø R E T P U S L E E R M E E N T R E Ø R E S U S S V I E I R T E V E V E T L E N K E E N D E F U N D A M E N T S N Ø E N T E L T R E T A T E S E K D I E E T A F P O L A N E R E K K E G I R E O Ø R J E E R S E L S I L T T R A S E E N E I R E N E P L E I D R I E R K S E I B L A D D O V E R K R E F E R E R T E R E M I S T A T O L L R O E R N E A G E S N O R R E T T E G Å A S E N I S A R V R E G N I L L I T S T A N E S N I T T E R S Å P A I E G R U S E S E G O I S T A L V E R Løsning i nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 10 august 2015 BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: LAGER- PLASS Sted: SIDE Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival! En folkefest av og for folket! Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie. Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer. Det er i fagbevegelsen som i bluesen det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen. NB! tilbudet varer frem til og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen. Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur. Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis! «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

17 Foto: Tor Berglie I Afrika har de fleste mobiltelefon I to av Afrikas største land eier ni av ti voksne sin egen mobiltelefon. Om lag 90 prosent av alle voksne i Nigeria og Sør-Afrika har nå mobiltelefon. I Tanzania, Uganda, Kenya, Ghana og Senegal er mobilbruk nesten like vanlig. Foreløpig er ikke smarttelefoner like utbredt i Afrika som her i Norge. I Sør-Afrika disponerer en av tre voksne telefon med internettforbindelse. I Nigeria har en av fire skaffet seg telefon med nettilgang. Mobiltelefon-bruken har eksplodert de siste årene. Mobiltelefon er omtrent like utbredt blant eldre afrikanere over 35 år som blant yngre. Mobiltelefon i Afrika er et eksempel på hvordan teknologibrukere noen ganger hopper over et stadium i en teknologisk utvikling. Å dra telefonkabler til alle afrikanske hjem ville ha kostet mye. Signaler som sendes direkte fra master til bærbare telefoner, har gjort det langt enklere for folk i Afrika sør for Sahara å få kontakt med omverdenen. Mange afrikanske samfunn har på den måten hoppet over fasttelefonen. Akkurat som nordmenn bruker afrikanere mobiltelefonene sine til ulike formål. Å sende tekstmeldinger, ta bilder og videoer er populært også i Afrika. Mange afrikanere bruker også mobilbank. Om lag 30 prosent av mobileierne i syv undersøkte land forteller at de bruker telefonen sin til å sende eller å ta imot penger. I land som Kenya, Uganda og Tanzania er mobilbank spesielt populært. Kilde: Foto: Tor Berglie Fjorder fanger mye karbon Organisk stoff begraves raskt i fjordbunner over hele verden. Verdens fjorder utgjør bare en tusendel av verdens havflater, men tar til seg rundt en tidel av alt organisk karbon som begraves på havbunnen. Hvis fjordene faktisk er ansvarlig for elleve prosent av alt karbon som begraves i havet, så er dette virkelig betydningsfullt, skriver Rienk Smittenberg i en e-post til forskning.no. Han er klimatolog, biogeograf og geokjemiker ved Stockholms universitet. Når karbon lagres, kommer det ikke ut i lufta i form av karbondioksid. Dermed blir drivhuseffekten mindre, og klimaet ikke så varmt. Karbonlagringen i fjordene er et eksempel på naturlig karbonlagring. Naturlig karbonlagring skjer for eksempel ved at planter tar opp karbondioksid i fotosyntesen. De største naturlige karbonlagrene på jorda finnes i hav, myr og skog. Spesielt fjordene i Alaska er gull verd for miljøet. De står for rundt halvparten av karbonopptaket i alle verdens fjorder. Canadas fjorder tar et langt mer beskjedent sølv, med vårt eget Svalbard tett oppunder på bronseplass. Også Drammensfjorden, Nordåsvannet sør for Fyllingsdalen i Bergen og Framvaren nord for Farsund har vært med studien, viser litteraturlista i Nature Geophysics, der resultatene er publisert. Framvaren er riktignok en avsnurpet fjord, nesten uten forbindelse med havet. Slike fjorder kalles terskelfjorder, men de har den samme bratte profilen og dybden som andre fjorder. I motsetning til hva navnet tilsier, er Nordåsvannet altså også en fjord. Hvorfor virker fjordene som karbonfangere på denne måten? Svaret finnes blant annet i tverrsnittet av en fjord. Fjorder er bratte og dype. To idrettsgrener som garantert gjør deg sunnere De to eneste idrettsgrenene som forskere kan dokumentere at gjør deg markant sunnere, er løping og fotball. Dette betyr selvfølgelig ikke at andre idrettsgrenene skader helsen, eller at du skal droppe dem. En gjennomgang av 69 studier viser at både løping og fotball forbedrer kondisjon og hjerte- og karfunksjon. Fotball virker også slankende. Det er også en del som tyder på at løping: er slankende bedrer energiomsetning og kolesteroltall forbedrer balanseevnen Tilsvarende er det sannsynlig at fotball: bedrer energiomsetning og kolesteroltall styrker musklene bedrer balanseevnen styrker hjertefunksjonen Forskere har sammenlignet personer som ikke er aktive og deltakere i 26 forskjellige idrettsgrener, og det var bare løping og fotball som kom heldig ut. Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine. Forskerne påpeker at de positive effektene av fotball ser ut til å inntreffe allerede etter uker, med trening to ganger i uken i en times tid. Men den nye oversiktsstudien kan ikke utelukke at også andre idretter gjør deg sunnere. Den viser bare hva som finnes av vitenskapelig dokumentasjon på hvor sunn du blir av ulike idretter. Det er nok mange idrettsgrener som er bra for helsa, men forskningen på det er ikke god nok. Den viser ikke om folk blir sunne fordi de spiser grønnsaker eller fordi de driver med turn. De fleste idrettsgrenene harnok et stort helsepotensial, men vi trenger fakta. Studien påpeker at det gjelder å passe seg for skader. og antyder at fotballfolket rammes for hver 700. treningstime, og løpere hver 500. treningstime. Peter Krustrup fra Københavns Universitet og Jens Bangsbo fra Gentofte Hospital har sammen med det internasjonale fotballforbundet FIFA nettopp utgitt en gjennomgang av helseeffekter av fotball. Konklusjonen er at fotball er bedre enn treningsprogrammer som bare fokuserer på løping, intervalltrening eller styrketrening. Målinger viser at bare tolv ukers fotballtrening: senker blodtrykket gjør at hjertet arbeider bedre forbedrer de maksimale oksygenopptaket med 7 15 prosent senker mengden av fett, kolesterol og LDL-kolesterol øker muskel- og beinmasse i beina øker musklenes evne til å forbrenne fett og sukker Målingene er gjort i forbindelse med fotballtrening i små grupper av eldre og personer i ulike pasientgrupper. Pulsen deres lå gjennomsnittlig på 80 prosent av maksimum, men mye av treningen foregikk med en puls på 90 prosent eller mer. Annen forskning har dessuten påvist at fotball også har en rekke sosiologiske og psykologiske effekter. Blant annet hjelper det kreftrammede menn til å komme seg over sykdommen sin. Dette er pasienter som ellers faller utenfor rehabiliteringsopplegget i helsesystemet. I idrett er det alltid en risiko for skader. Men for mosjonister er de som regel små og kortvarige, så det ødelegger ikke effektene, sier Peter Krustrup For å unngå skader anbefales oppvarming, trening på små baner og gradvis opptrapping av treningsmengde. Bare det å trene på små baner senker risikoen med prosent. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie Eit skritt nærare ei løysing på aldringsgåta Hyppig diaré hemmet indiske barns utvikling Foto: Tor Berglie Forskarar hevdar å ha funne ein viktig årsak til menneskeleg aldring. Funnet gir håp om å kunne reversere aldersrelaterte sjukdommar og kroppslig forfall. Med tida blir alle unge kroppar gamle og rynkete. Men kvifor vi eldest har ikkje vitskapen hatt noko klart svar på. No kan vi vere komme eit skritt nærare å avdekke gåta. Amerikanske og kinesiske forskarar hevdar nemlig å ha funne ein viktig mekanisme bak aldring. I ein ny studie viser dei at endringar i strukturen til pakkar av cellulært DNA, heterokromatin, ser ut til å vere lenka til aldring i celler. Dette tyder på at opphoping av endringar i strukturen til heterokromatin kan vere ei viktig underliggande årsak til at celler blir gamle. Dette bringer oss til spørsmålet om vi kan reversere desse endringane, og kanskje også førebygge eller reversere aldersrelatert forfall og sjukdom. Funna er gjort ved å studere ein spesiell genmutasjon, som ein finn hos menneske med Werner syndrom. Dette sjeldne syndromet fører til at menneske eldest tidlegare, og får aldersrelaterte sjukdommar i tidleg alder. Årsaka til Werner syndrom er ein genmutasjon som gir ein unormal variant av eit protein, WRN-proteinet. I normal form er dette proteinet med på å vedlikehalde DNA. I mutert form set det derimot kjeppar i hjula for ei rekke viktige prosessar i cellekjerna, blant anna reparasjon av feil i DNA. Små barn med mye diaré utvikler seg dårligere enn friske barn. Det antyder en studie som norske forskere har gjort i New Delhi. Dersom barn i India skal få utvikle seg optimalt, må forekomsten av diaré ned. Også hjernens utvikling kan påvirkes av dette, sier psykologspesialist Ingrid Kvestad. Barnediaré i lavinntektsland er et stort problem som gjør at barna øker risikoen for å få et mindre fullverdig liv. Hun kartla 422 barn i New Delhi. Barna var mellom seks måneder og 2,5 år gamle. Kvestad ble overrasket over hvor tydelige resultatene var. Funnene fra studien viser blant annet at jo flere dager med diaré hos barn, jo lavere skåre på utvikling. Gjennomsnittlig hadde barna magesykdom i 6,6 dager i løpet av de seks månedene studien varte. 14 prosent av barna var ikke magesyke i perioden i det hele tatt, mens litt over halvparten var det fra 1-7 dager. På seks måneder var nærmere en tredel av barna magesyke mellom åtte og 49 dager. Sammen med lungebetennelse er diaré en av de viktigste årsakene til at barn i verden mellom ett og fire år dør

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Kortreist forsikring Går det an å kjøpe en reiseforsikring for en reise på fire dager? Sunniva MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG LOfavør eller Sparebank 1 har ikke reiseforsikring for enkeltreiser, bare helårs reiseforsikring. Da er du dekket for reiser inntil 60 dager. Foto: Tor Berglie Hvis du kjøper toppdekningen gjelder forsikringen fra du forlater hjemmet ditt, fordi det ikke er krav om overnatting. Det vil si at toppdekningen dekker deg på hverdagsreiser. Magne Gundersen Rettshjelp Dykking Hvis man har vært utsatt for en sykehustabbe, kan man da få hjelp til advokat gratis gjennom kollektiv hjem-forsikringen? Odd K. Vanlig fremgangsmåte er at krav om økonomisk erstatning først rettes til Norsk Pasientskade-erstatning. Hvordan du går fram kan du lese om på hjemmesiden deres, Hvis du ikke får medhold der, kan du anke til Pasientskadenemnda. Først når denne klagemuligheten er utnyttet er det aktuelt å søke dekning for rettshjelp fra forsikringen. Dekningen for rettshjelp i LOfavør Kollektiv Hjem gjelder for en del, men ikke alle tvister du er involvert i som privatperson. Du vil kunne få dekket utgifter til advokat og lignende for inntil kroner. Egenandelen er kr pluss 20 prosent av overskytende. For å få dekket utgifter til advokat må forsikringsselskapet først avklare om det er en reell tvist. Deretter blir det vurdert om tvisten er innenfor dekningsområdet for rettshjelp. Jeg anbefaler deg å melde inn saken din som en skade. Da vil du få råd om hvordan du bør gå videre med saken din. Magne Gundersen Vi skal til Syden i sommer og dykke. Dekker LOfavør reiseforsikring skader eller annet som måtte oppstå under dykking? Marius M. Vanlig fritidsdykking inntil 40 meters dyp er dekket under reiseforsikringen. Den dekker med andre ord typisk feriedykking. Men mer krevende dykking på større dyp er ikke dekket. Verken LOfavør eller Sparebank 1 har alternativ forsikring om dere ønsker å dykke dypere enn 40 meter. Magne Gundersen Når hunden ødelegger Vi trener førerhunder for Norges Blindeforbund og jeg lurer på om innboforsikringen dekker ødeleggelser treningshundene har gjort i, på og rundt hjemmet? Margrethe B. Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! Verken Kollektiv hjem og LOfavør husforsikring dekker normal slitasje og skader påført av kjæledyr. Det vil si at du ikke får dekket skader som for eksempel biting, kloremerker eller annen slitasje på grunna av dyrehold. Hvis det derimot skulle inntreffe en uhellshendelse, der hunden river ned en verdigjenstand som en TV eller lignende, er dette dekket av kollektiv hjem. For øvrig har du også en ansvarsdekning i hjemforsikringen. Den gjelder om du holdes økonomisk ansvarlig for skader hunden har påført andre. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Foto: Hallvard Bræin STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 Osvald-gruppen Osvald-gruppen var en norsk sabotasjeorganisasjon som saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig. Osvald-gruppen er karakterisert som «Norges (desidert) mest aktive og effektive motstandsgruppe». Gruppen var videreføringen av det norske avsnittet av den etterhvert opprullede, europeiske Wollweber-gruppen og ble fra 1941 ledet av kommunisten og sjømannen Asbjørn Sunde. Gruppen mottok ordrer både fra Sovjetunionen og fra den norske regjeringen i London via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvaldgruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurer-kontakt med styresmaktene i Moskva. Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i Oslo, Gjøvik, Narvik, Bergen og Stavanger. I andre opplaget av boken Menn i mørket, lister Sunde selv opp 39 sabotasjeaksjoner. I følge Erik Gjems-Onstad, gjennomførte gruppen om lag 200 sabotasjeaksjoner i Norge. I 2013 ble alle medlemmene Osvaldgruppen offisielt hedret med utmerkelser av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for sin innsats for Norge under krigen. Sunde var da avgått ved døden, men fire av gruppens medlemmer levde fortsatt. I 2015 ble det i regi av norsk fagbevegelse avduket et monument på Jernbanetorget i Oslo, for å hedre Osvald-gruppen og jernbanefolk som ofret livet i motstandskampen under krigen. Monumentet er plassert utenfor Østbanestasjonen, der sabotørene gjennomførte en av sine første bombeaksjoner. Monumentet er laget av Bjørn Melbye Gulliksen. Monumentet førte til en til dels høylytt debatt som offisielt tok utgangspunkt i det estetiske, men i bunn og grunn var politisk.

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri Byggevareeindustrien 20. november 2014 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Fra manuelt arbeid til kunnskapsindustri

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

vanilje Mmm det dufter svakt av

vanilje Mmm det dufter svakt av 54 PÅ ARBEIDSPLASSEN Duften av vanilje Det er 50 år siden Borregaard begynte å fremstille vanillin fra trevirke. I dag er bedriften den eneste i verden som gjør dette. Sivilingeniør Stian Rosså er en av

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Fagseminar 27. mai 2015

Fagseminar 27. mai 2015 Fagseminar 27. mai 2015 Innhold 1. Hvem er BundeGruppen? 2. Byggenæringen sett fra sidelinjen 3. Hva nå 4. Hvilke muligheter har yrkesfaglig ungdom i dag? 5. Hvilke kompetanse ser vi etter hos dine elever?

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ALT KAN LAGES AV SKOGEN! ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer