Kontaktpunktet består av Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontaktpunktet består av Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk."

Transkript

1 Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet ga 27. februar 2014 Kontaktpunktet for tverrfaglig legemiddelinformasjon et utredningsoppdrag. I oppdraget ønsket departementet en utredning av informasjons- og beslutningsstøtte for diagnostikk, behandlingsvalg, oppfølging og etterlevelse av legemiddelbehandling. Kontaktpunktet består av Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk. Rapporten identifiserer følgende hovedutfordringer: 1. Pasientens legemiddelbruk Helsepersonells oversikt over faktisk legemiddelbruk hos pasienter er svært mangelfull. 2. Brukervennlighet Dagens systemer er ikke brukervennlige. Helsepersonell mangler tilgang til relevant legemiddelinformasjon i sine arbeidsverktøy. Disse er dårlig integrert og gir ingen god støtte i arbeidsprosessene. Tilgjengelig legemiddelinformasjon er lite tilpasset allmennheten. Konsekvensen er at pasienten ikke forstår den informasjonen som er ment for dem. I tillegg er det utfordringer med informasjonsproduksjonen. Utfordringene er knyttet til samordning, roller, ansvar og behov for standardiseringsarbeid knyttet til terminologi og kodeverk. Rapporten beskriver utfordringsbildet og gir anbefalinger om tiltak på kort og lang sikt. Sammendrag av de viktigste tiltakene: 1. Tiltak som vil gi oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk. 2. Etablere nasjonale føringer for terminologi, kodeverk og strukturering av helsedata. 3. Integrere legemiddelinformasjonen i egnet format i helsepersonells arbeidsverktøy. 4. Videreutvikle helsenorge.no og selvbetjeningsløsningen Min Helse som kilde for pasientinformasjon. 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Oppdraget Arbeidsform Overordnede utfordringer Oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk Utfordringer Behov for sanntidsopplysninger Pågående tiltak på elektronisk infrastruktur Ansvar for legemiddelsamstemming Pleie- og omsorgstjenesten E-resept og kjernejournal Internasjonale erfaringer Danmark Fælles medicinkort Sverige Nationell ordinationsdatabas NOD/Pascal Elektronisk preparatomtale (e-spc) epsos Pågående tiltak innen elektronisk infrastruktur for legemiddelopplysninger Utredning av Meld St. 9 ( ) «En innbygger en journal» Kjernejournal E-resept Nasjonal IKT, tiltak 29.3, Foredling av FEST for spesialisthelsetjenesten (SAFEST) Brukervennlig informasjon Overordnet tilnærming Informasjonsbehovet følger fasene i behandlingen Pasientmøtet er viktig Prosessintegrering og kontekstutnyttelse gir mer effektiv informasjon «Valg av behandling» Hva er kunnskap-, prosess og beslutningsstøtte? Samvalg - brukermedvirkning Pasientinformasjon Behov for bedre kunnskapsstøtte Pasientinformasjon Nytte/risiko kommunikasjon Gjennomføring av behandling Informasjon om riktig bruk Legemiddelgjennomgang Evalueringsgrunnlaget for legemiddelbehandlingen Bruk av Reseptregistret til forbedring av forskrivningspraksis... 15

3 4.3.5 Elektronisk melding av bivirkninger fra helsepersonell Lett å forstå lette og finne Lesbarhet Legemiddelinformasjon i selvbetjeningsløsningen «Min helse» Lavterskel informasjonstjenester for individuell pasientrådgivning Informasjonsproduksjon Informasjonskilder Legemiddelinformasjon fra myndighetene: Legemiddelinformasjon fra andre kilder Oppsummering Beslutningsstøtte Habilitet Pasientsikkerhet Prosess- og beslutningsstøtte Nasjonale retningslinjer Fagprosedyrer Pasientinformasjon Myndighetenes ansvar og rolle Oppdatert informasjon Individlæring systemlæring Legemiddelindustriens rolle Prioriterte tiltak Oversikt over pasientens legemiddelbruk Strukturering av data Brukervennlig informasjon for pasient Informasjonstilgang Samvalg Pasientgenererte helsedata Brukervennlighet helsepersonell Kvalitetsforbedring av praksis

4 1 Innledning 1.1 Oppdraget Helse- og omsorgsdepartementet ga 27. februar 2014 Kontaktpunktet for tverrfaglig legemiddelinformasjon et utredningsoppdrag knyttet til legemiddelinformasjon. Kontaktpunktet består av Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk. I oppdraget ønsket departementet en utredning av informasjons- og beslutningsstøtte for diagnostikk, behandlingsvalg, oppfølging og etterlevelse av legemiddelbehandling. Relevante aktører som pasientorganisasjoner, profesjonsforeninger, helsetjenesten og øvrige etater skulle involveres i utredningen. For forskrivere og annet helsepersonell har departementet vektlagt at utredningen skal inneholde «en kort gjennomgang av hva slags informasjon og beslutningsstøtte som foreligger i dag, og en vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig, overlapp eller mangler på noen områder. Brukervennlighet må inkluderes i vurderingen. Basert på gjennomgangen ønsker departementet forslag til hvordan feltet bør utvikles for å understøtte riktig legemiddelbruk. Det må tas hensyn til eventuelle ulike behov i primærhelsetjenesten, på sykehus, i kommunale institusjoner og for private spesialister, tannleger etc.» For pasienter, pårørende og befolkningen for øvrig vektla departementet betydningen av tilgang til god og kvalitetssikret informasjon, og at «det bør skilles mellom individuell informasjon om enkeltpasienter om deres spesifikke behandling, generell informasjon til pasientgrupper/pårørende og informasjon som kan være av allmenn nytte. Tilgjengelighet er vesentlig, det er hensiktsmessig å videreutvikle de elektroniske plattformene som eksisterer og er under videreutvikling». 1.2 Arbeidsform Kontaktpunktet har hatt hyppige arbeidsmøter og det er gjennomført besøk i ulike deler av helsetjenesten for å bli kjent med noen av informasjonsutfordringene til helsepersonell. For å sikre innspill fra alle aktører ble det invitert til et åpent rådslag. I forkant ble aktørene oppfordret til å gi innspill relatert til temaene: etterlevelse, farmasøyttjenester og informasjon. I rådslaget ble dagens utfordringer, tiltak på kort- og lang sikt diskutert. Problembeskrivelse og tiltak bygger i stor grad på de innspill som er mottatt. En oppsummering av rådslaget samt mottatte skriftlige innspill er vedlagt rapporten. 2 Overordnede utfordringer 3,4 millioner nordmenn hentet ut minst ett reseptpliktig legemiddel fra apotek i I tillegg kommer bruk av legemidler i sykehus og sykehjem, samt bruk av reseptfrie legemidler, naturlegemidler, naturmidler og kosttilskudd. Mer enn 90 % av befolkningen over 70 år bruker minst ett reseptpliktig legemiddel. Av disse fikk 60 % utlevert mer enn fem legemidler i Om lag 12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk. (St. meld nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk). Brukt riktig er legemidler med på å bedre helsen og øke livskvaliteten for den enkelte. Flere studier viser at det forekommer legemiddelrelaterte problemer (LRP) i alle deler av helsetjenesten. Eksempler er at pasienten bruker unødvendig mange legemidler, får for høye eller lave doser, eller uheldige kombinasjoner av legemidler. Dette kan føre til alvorlige 4

5 konsekvenser som bivirkninger eller dødsfall, og betydelige ekstra kostnader for samfunnet i form av for eksempel sykefravær, sykehusinnleggelser etc. Bedre informasjon og beslutningstøtte til pasienter og helsepersonell vil bedre etterlevelsen av behandlingen redusere risikoen for feil. Kontaktpunktet har bedt eksterne aktører om å beskrive de viktigste utfordringene på området. Oppsummert er hovedutfordringen knyttet til informasjons- og beslutningstøtte for legemidler: Pasientens legemiddelbruk Helsepersonells oversikt over faktisk legemiddelbruk hos pasienter er svært mangelfull. Brukervennlighet Dagens systemer er ikke brukervennlige. Helsepersonell mangler tilgang til relevant legemiddelinformasjon i sine arbeidsverktøy. Disse er dårlig integrert og gir ikke god støtte i arbeidsprosessene. Tilgjengelig legemiddelinformasjon er lite tilpasset allmennheten. Konsekvensen er at pasienten ikke forstår den informasjonen som er ment for dem. I tillegg er det utfordringer med informasjonsproduksjonen. Utfordringene er knyttet til samordning, roller, ansvar og behov for standardiseringsarbeid knyttet til terminologi og kodeverk. Rapporten er strukturert i henhold til hovedutfordringene. 3 Oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk 3.1 Utfordringer Behov for sanntidsopplysninger Pasienter og helsepersonell har i dag manglende oversikt over og tilgang til liste over pasientens faktiske legemiddelbruk («Legemiddel i Bruk» - LIB). Selv om den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tar i bruk e-resept, vil de ikke alltid få oversikt over LIB ettersom reseptformidleren i e-resept sletter resepter en måned etter siste utlevering. Helsepersonell risikerer derfor å få mangelfull eller ingen informasjon om tidligere legemiddelbruk. Det er behov for en felles oversikt over legemidler i bruk hos den enkelte pasient som alle som yter helsehjelp kan ha innsyn i og oppdatere. Alle behandlere trenger tilgang til en oppdatert liste som viser alle endringer i legemiddelbruken. Det er få sykehus i Norge som har støtte for elektronisk dokumentasjon av legemiddelopplysninger i strukturert form («kurve»). AHUS er de eneste som har innført elektronisk kurve i hele sykehuset. Alle norske sykehus har elektronisk pasientjournal (EPJ), men journalsystemene har ikke funksjonalitet som viser faktisk legemiddelbruk. Faktisk legemiddelbruk vises kun i sykehusenes «papir-kurve». Tilsvarende ses i pleie- og omsorgstjenester i kommunene, hvor det er flere manuelle og separate prosesser knyttet til «kurve». 5 Blant 196 akuttinnlagte som brukte medisiner, manglet medisinliste hos 76 (39 %). (Kilde: Frydenberg K Brekke M, Kommunikasjon om medikamentbruk i henvisninger, innleggelsesskriv og epikriser, Tidsskr Nor Legeforen nr. 9 10, 2011; 131: 942 5) Nødvendig informasjon om pasientenes legemiddelbruk er vanskelig tilgjengelig og tidkrevende å få tak i for involvert personell. Kvaliteten av informasjonen ble opplevd som varierende og upålitelig (Kilde: Bakken et al, Mangelfull kommunikasjon om legemiddelbruk i primærhelsetjenesten, Tidsskr

6 Nor Lægeforen nr , 2007; 127: ). Når systemene for informasjonsutveksling svikter, kreves det en stor innsats fra helsepersonell for å hindre pasientskader, for eksempel med utstrakt bruk av telefon for å kvalitetssikre legemiddellister. Dette er ressurser som kunne vært brukt mer målrettet i pasientbehandlingen Pågående tiltak på elektronisk infrastruktur Utredning av Meld St. 9 ( «En innbygger en journal» Nasjonal kjernejournal (se 3.7.2) E-resept (se 3.7.3) FEST (se 3.7.4) I utredning av Meld St. 9 ( ) «En innbygger en journal», er målbildet en samlet pasientjournal på tvers av virksomheter. Helseopplysninger følger pasient og ikke virksomhet. Dette inkluderer også opplysninger om legemidler, både ordinasjoner, administrasjon og uthenting av resepter for alle deler av pasientforløpet. Helsedirektoratet arbeider nå med en forstudie som ferdigstilles i løpet av Alle tiltak som berører elektronisk infrastruktur må derfor ses i sammenheng med denne utredningen. Stortingsmeldingen har samtidig blitt fulgt opp med en proposisjon til Stortinget om ny Pasientjournallov (Prop 72 L ( )). Denne ble vedtatt av Stortinget sommeren 2014 og vil gi mulighet for å etablere felles pasientjournaler på tvers av virksomheter. 3.3 Ansvar for legemiddelsamstemming Samstemming av legemidler skjer ofte på utdaterte opplysninger, fordi forskriver har ikke sanntidsopplysninger tilgjengelig på grunn av forsinkelser i informasjonsutvekslingen. Det oppgis heller ikke valgt kilde for samstemming av legemidler. Et unntak er Ullevål universitetssykehus hvor det nylig er innført en kurve der kildene for innhenting av legemiddelopplysninger skal oppgis. Fastlegen er i Fastlegeforskriften tildelt et ansvar for å vedlikeholde pasientens liste over «legemidler i bruk» (LIB), samt gjennomføre jevnlige legemiddelgjennomganger for pasienter som bruker flere legemidler. Det bør diskuteres om det på sikt heller burde vært et «stafettansvar». Siste behandlende lege bør ha ansvaret for helheten. Siden en oppdatert LIB enda ikke er tilgjengelig for alle forskrivere, må fastlegens samstemmingsansvar videreføres inntil videre. 3.4 Pleie- og omsorgstjenesten Det er ingen sikker overføring av legemiddelopplysninger når pasienten veksler mellom de ulike pleie- og omsorgstjenestene. Når fastlegen/behandlende lege forskriver legemidler, er det ofte ikke samsvar mellom deres lister og listen til andre leger i pleie- og omsorgstjenesten. Ulike formater på elektronisk legemiddelinformasjon gjør at mottatt informasjon må sammenstilles manuelt. Pleie- og omsorgstjenesten mister informasjon fordi de ikke er med i den elektroniske reseptkjeden. De bruker ulike kanaler når de kommuniserer med apotek: telefon, faks, brev og personlig frammøte. Dette bidrar også til en uoversiktlig legemiddelhistorikk. Hjemmesykepleien dokumenterer ikke at enkeltlegemidler er gitt, men registrerer kun besøkstidspunkt. (Kilde: Helsedirektoratet. Elektronisk forskrivning og oversikt over legemiddelopplysninger i pleie- og omsorgstjenesten. Rapport 2013). 6

7 3.5 E-resept og kjernejournal Sykepleiere og annet helsepersonell som ikke forskriver legemidler har ikke tilgang til reseptformidleren. Opplysninger om legemidler i Kjernejournal baserer seg på opplysninger fra e- resept. Kjernejournal og e-resept er to helt separate systemer. Tilgang og bruk av legemiddelopplysninger i kjernejournal og e-resept baseres på ulikt regelverk. For eksempel har helsepersonell, som ikke har anledning til å finne opplysninger om legemidler i e-resept, lov til dette via kjernejournal. Uten en modernisering av lovverket for e-resept er ikke reseptformidleren egnet som sentral kilde om legemiddelopplysninger for alle steder der pasienten behandles. Det pågår et arbeid i Helsedirektoratet med harmonisering av regelverket for e-resept og kjernejournal. Videre bør det også vurderes hvordan e-reseptløsningen kan videreutvikles for å støtte tiltak på kortog mellomlang sikt, både med tanke på tilgang til egne legemiddelopplysninger for pasienten selv (via helsennorge.no), og for pasientens behandlere. Dette innebærer endringer i dagens lovverk for e-resept. Alle behandlere bør få tilgang til en oppdatert legemiddelliste, der alle endringer kan spores. I nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) finnes et tiltaksområde for legemidler. Myndighetene bør vurdere om nasjonal kjernejournal kan være et første skritt i realiseringen av «en innbygger en journal» på legemidler. Det vil avlaste helsepersonell og forebygge feil og pasientskader. Figuren under viser dagens flyt av legemiddelinformasjon: Figur fra (Utposten , Samordning av medisinlister bør vi opprette en nasjonal felles medisinliste, Bent A Larsen) 3.6 Internasjonale erfaringer Danmark Fælles medicinkort I Danmark har man siden 2006 utredet og etablert løsningen «Det fælles medicinkort». Løsningen innebærer at en pasient har en nasjonal legemiddelliste som alle behandlere skal ha tilgang til og kunne redigere i. Status p.t. er en dekning på 85 % i allmennpraksis/65 % i spesiallisthelsetjenesten. Teknisk implementering skal være ferdig i 2014, og organisatorisk i Løsningen er i pilot, og 7

8 foreløpig mangler den støtte for multidose og avansert dosering. Utfordringene har i all hovedsak vært organisatoriske og knyttet til endring av arbeidsprosesser samt tydeliggjøring av legenes ansvar. Erfaringene hittil viser at ordningen ikke løser alle utfordringer. Allerede før systemet er ferdig innført har enkelte begynt å snakke om «det neste», som de kaller «Fælles medicin system» Sverige Nationell ordinationsdatabas NOD/Pascal I Sverige har man etablert en Nationell ordinationsdatabas, NOD, der den samlede legemiddellisten skal lagres innenfor de juridiske rammene for «sammanhållen journalföring» (felles journalføring). Systemet er i drift for multidosepasienter, og vil erstatte e-resepter. Systemet bygges for å kunne integreres til journalsystemenes legemiddelmoduler fra og med Det har vært en del kritikk mot problemer med ytelse (hastighet). Også brukergrensesnittet i webapplikasjonen Pascal har fått mye kritikk for mangler og tungvint bruk Elektronisk preparatomtale (e-spc) Europeiske legemiddelmyndigheter har utredet muligheten for en europeisk e-spc (elektronisk preparatomtale) uten å lykkes foreløpig. SPC er beskrivelsen og dokumentasjonen om legemidler. Denne er i dag i fritekst og kan ikke brukes automatisk i IT-systemer. Forskrivnings- og informasjonsstøtte (FEST) baserer seg bl.a. på informasjon fra SPC, spesielt de delene som brukes i beslutningsstøtte. På lengre sikt kan det vurderes om det er hensiktsmessig med en felles europeisk FEST eller lignende database, basert på en e-spc (Maxwell et al; e-spc delivering drug information in the 21st century: developing new approaches to deliver drug information to prescribers; British Journal of Clinical Pharmacology). I Danmark finnes et prosjektinitiativ som har som mål å tilby beslutningstøtte basert på strukturert informasjon i SNOMED CT (Kell Greibe; Development of a SNOMED CT Based National Medication Decision Support System; Volume 192: MEDINFO 2013). Dette ligner det norske legemiddelmyndigheter forsøker å tilby via FEST. Prosjektet er per august 2014 ikke finansiert, men det gir håp om en felles løsning som kan brukes internasjonalt epsos epsos var et EU-finansiert prosjekt som hadde som mål å designe, bygge og evaluere en tjenesteinfrastruktur som skaper interoperabilitet mellom elektroniske pasientjournaler på kryss av landegrenser i Europa (http://www.epsos.eu/). epsos prosjektet er nå avsluttet. Et av delprosjektene var elektroniske resepter. Det var et mål at innbyggere skulle kunne hente ut legemidler på elektroniske resepter på kryss av landegrenser, noe som ikke er mulig i dag. Norge har deltatt som observatør i dette arbeidet. Videre implementering har ikke blitt prioritert foreløpig, bl.a. fordi antallet pasienter som kan nyttiggjøre seg tiltaket er relativt begrenset. 3.7 Pågående tiltak innen elektronisk infrastruktur for legemiddelopplysninger Utredning av Meld St. 9 ( ) «En innbygger en journal» Omtalt tidligere Kjernejournal Kjernejournal er et system som lagrer melding om utlevert legemiddel fra apotek. Listen over utleveringer vil være et godt utgangspunkt for samtale med pasienten om legemidler, men er ikke en autorativ liste over legemidler pasienten bruker i øyeblikket, da blant annet doseendringer (som ikke medfører ny utlevering) ikke vil vises. Systemet skal innføres nasjonalt og er i hovedsak tilpasset bruk i akuttmedisin: akuttmottak, legevakt, AMK o.l. Systemet er under utprøving hos over pasienter i Pasienter har tilgang til all informasjon i kjernejournal digitalt via innbyggerportalen helsenorge.no. 8

9 Det bør vurderes hvordan kjernejournalløsningen kan videreutvikles for å støtte tiltak og funksjonalitet på kort- og mellomlang sikt, både med tanke på tilgang til egne legemiddelopplysninger for pasienten selv (via helsenorge.no) og for pasientens behandlere. Dette arbeidet bør videreføres med høy intensitet E-resept E-resept ble nasjonalt innført våren Bruken varierer, men det er nær komplett dekningsgrad for fastleger og private spesialister. Helseforetakene har startet implementering. Helse-Vest har etablert tilgang til systemet i hele regionen sommeren Helse Sør-Øst og Helse-Nord piloterer løsningen, mens Helse Midt-Norge planlegger pilotering fra høsten Ingen pleie- og omsorgsvirksomheter har tilgang til e-resept per august 2014, men det er konkrete planer om innføring. Pasienter har oversikt over sine gyldige e-resepter, samt utleveringer på disse i Mine Resepter via helsenorge.no. Det er også mulig å se sine barns resepter og evt. andre ved fullmakt. Det er kun gyldige resepter som vises. Historikk over ekspederte resepter er av personvernhensyn begrenset til en måned. Pasienter som har tilgang til kjernejournal kan også se informasjon om utleverte papirresepter, samt historikk tilbake til oppstart av kjernejournal, men begrenset oppad til tre år. Mange pasienter, spesielt i pleie- og omsorgstjenesten (PLO), mottar legemidler i form av multidosepakker. Kommunikasjon om multidose har til nå vært sendt på papir fra fastlege til apotek for ekspedering og utlevering til PLO, og videre til PLO for administrasjon til den enkelte pasient. Løsning for elektronisk håndtering av multidose i e-resept har siden mai 2014 blitt prøvd ut, og det er planer for nasjonal innføring i løpet av En viktig del av multidoseløsningen er at reseptformidleren i tillegg til enkeltresepter vil inneholde fastlegens oversikt over pasientens legemidler (gjelder kun for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten). Det bør også vurderes om informasjon om multidose bør inngå i pasientens personlige helsearkiv på helsenorge.no-plattformen Nasjonal IKT, tiltak 29.3, Foredling av FEST for spesialisthelsetjenesten (SAFEST) SAFEST-prosjektet har arbeidet for å identifisere informasjonsbehovet i sykehusene knyttet til legemiddelforsyning og legemiddelhåndtering. Det er et stort behov for tilrettelagt informasjon. Helseregionene er i ulike IKT-utviklingsløp, derfor har SAFEST-prosjektet foreslått både kortsiktige tiltak og mer langsiktige løsninger. Overordnet målsetting er at helseforetakene skal bruke oppdaterte registerdata og strukturert beslutningsstøtte fra én legemiddelkilde. I tillegg ønskes det relevant logistikkinformasjon. Prosjektet har utarbeidet et målbilde med anbefalinger for hver av kategoriene, og skissert en retning for løsningsarkitektur. Sluttrapporten kan leses her: 4 Brukervennlig informasjon 4.1 Overordnet tilnærming Informasjonsbehovet følger fasene i behandlingen Informasjonsbehovet til pasient og helsepersonell er avhengig av en rekke faktorer, som for eksempel tidligere erfaring og kunnskap. Behovet for legemiddelinformasjon vil også variere med hensyn til hvor i behandlingsprosessen pasienten befinner seg. Det er behov for informasjon i flere 9

10 faser av behandlingen: valg av behandling, etterlevelse, forebygging av bivirkninger eller evaluering av effekt/resultat. Informasjonsbehov i ulike deler av behandlingsforløpet: Pasienten/ pårørende Helsetjenesten Informasjonsfase 0 «Generell informasjon» Symtomdebut Ferdigbehandlet, Informasjonsfase 3 «Erfaring og læring» Monitorering Evaluering Oppfølging Valg av Legemiddelbehandling* Informasjonsfase 1 «Beslutningsstøtte» Legemiddelbehandling Etterlevelse Mestring Informasjonsfase 2 «Motivasjon» *Legemiddelbehandling er bare en av flere behandlingsformer. Denne modellen fremstiller kun informasjonsbehovet til de pasienter hvor legemiddelbehandling velges som en av terapiformene Roller og ansvarsdeling Infrastruktur Vi har valgt å dele informasjonsbehovene ved legemiddelbehandling i tre faser hvor informasjonen Styirngsbehov skal understøtte ulike formål: 1. Valg av behandling - «Beslutningsstøtte» 2. Gjennomføring og mestring av behandling - «Motivasjon og ferdigheter» 3. Oppfølging og evaluering av behandlingen - «Erfaring og læring» - De tre fasene er viktige for riktig legemiddelbruk, og selv om fasene overlapper noe vil informasjonsbehovet være ulikt i de ulike fasene. Utfordringer for de ulike fasene er derfor behandlet i egne avsnitt. Mye av den tilgjengelige legemiddelinformasjonen er ikke strukturert slik at den understøtter informasjonsbehovet i de ulike fasene Pasientmøtet er viktig Dialogen mellom pasienten og helsetjenesten er svært viktig. Det er i hovedsak her generell sykdoms- og behandlingskunnskap tilpasses den enkelte pasientens spesifikke situasjon. Det er i pasientmøtet at muligheten til å individualisere informasjonen er størst. Informasjonstiltak som støtter gode pasientmøter bør derfor prioriteres. 10

11 4.1.3 Prosessintegrering og kontekstutnyttelse gir mer effektiv informasjon Det er viktig at legemiddelinformasjon er kvalitetssikret og troverdig. For å være effektiv må den være brukervennlig og tilgjengelig når det er bruk for den. Det finnes god og kvalitetssikret informasjon, men hovedutfordringen er at denne informasjonen ikke er tilgjengelig på en effektiv måte. For at informasjon og beslutningstøtte skal ha god effekt, er det viktig at den er godt integrert i helsetjenestens arbeidsprosesser, arbeidsverktøy (infrastruktur) og pasientens hverdag. Tiltak som kan integreres i helsepersonells og befolkningens tekniske infrastruktur bør derfor vektlegges. For eksempel vil en interaksjonstjeneste som er integrert i legens EPJ-system være mer effektiv enn en webbasert tjeneste. Dagens legemiddelinformasjon er svært omfattende fordi den skal dekke mange informasjonsbehov. For eksempel skal et pakningsvedlegg inneholde informasjon som er relevant for gravide, barn, nyresyke, allergikere, personer over 65 år etc. Ved å benytte informasjon om den enkelte pasient, kan man filtrere ut informasjon som ikke er relevant for vedkommende, samt fremheve informasjon som er særlig viktig i den aktuelle behandlingssituasjonen. Legemiddelverkets varsler i allmennlegenes EPJ illustrerer hvordan tilgjengelig legemiddeldata aktivt kan brukes som beslutningsstøtte. I dag kan Legemiddelverket legge inn varsel på spesifikke legemidler eller legemiddelgrupper. Når en lege forskriver et legemiddel med varsel, vil informasjonen fra Legemiddelverket bli synlig. For eksempel bruk av NSAIDs hos eldre kan være problematisk på grunn av økt fare for bivirkninger. Dagens varsel vil være synlig ved alle forskrivninger av NSAIDs, også for pasienter som ikke er eldre. Et slikt varsel vil derfor oppfattes som støy for legen ettersom det vil fremkomme i en rekke ikke relevante situasjoner. Ved å kunne koble varslet mot pasientens alder, vil informasjonen bli mye mer treffsikker. Effektiv utnyttelse av informasjon om pasienten forutsetter i stor grad at relevante data er tilgjengelige og strukturerte. Behovet for strukturerte pasientdata er omtalt senere i rapporten. 4.2 «Valg av behandling» Hva er kunnskap-, prosess og beslutningsstøtte? For helsepersonell er mengden av tilgjengelig informasjon en stor utfordring. Kunnskapsstøtte omfatter tilgang til litteratur, veiledninger, retningslinjer ol. Beslutningsstøtteverktøy brukes som hjelp til å ta beslutninger, når det finnes store datamengder og/eller et komplisert regelverk. I dag tilbys lite integrert elektronisk beslutningsstøtte. Unntak er interaksjonssøk, varsler fra FEST og refusjonskodeverket som er integrert i de elektroniske journalsystemene. For å lage beslutningsstøtte må legemiddel- og pasientinformasjonen struktureres. Mens det mangler tilgang til relevant informasjon i beslutningsøyeblikket, er tilgangen til kunnskapsog prosesstøtte for legemidler langt større. Ettersom forutsetningene for elektronisk beslutningstøtte i stor grad mangler, vil papirbasert og nettbasert kunnskaps- og prosesstøtte fortsatt være viktig på kort sikt. Utfordringene med dagens situasjon er i hovedsak manglende brukervennlighet og tilgjengelighet i arbeidshverdagen for helsepersonell. I helsetjenesten foregår det også en utstrakt duplisering når det gjelder å lage kunnskaps- og prosesstøtte. På nasjonalt nivå utvikles det kunnskapsstøtte i form av blant annet oppslagsverk og nasjonale faglige veiledere. Dette er informasjon med godt innhold og høy faglig kvalitet, men som i mange tilfeller er lite tilgjengelige og brukervennlige for dem som har behov for den. Årsakene er at informasjon er spredt, at formatet ikke er tilpasser brukerbehovet, og at informasjonen ikke er integrert i relevante 11

12 arbeidsverktøy eller arbeidsprosesser i helsetjenesten. Helsebiblioteket har samlet lenker til ulike nettsider, inkludert sentrale internasjonale oppslagsverk, men innholdet er ikke integrert i journalsystemer eller andre systemer som helsearbeidere bruker til daglig. For mange i helsetjenesten er tilgangen til nettbaserte tjenester også dårlig. Målet for prosjektet «en innbygger en journal», er å lage strukturerte journaldata. Avansert beslutningsstøtte forutsetter dette. Legemiddelinformasjonen er i dag blant de mest strukturerte journaldataene. Noe beslutningsstøtte bør derfor også kunne utvikles før journalene fullt ut er strukturerte Samvalg - brukermedvirkning Både i Norge og internasjonalt etterspør pasienter i økende grad deltakelse i beslutninger som gjelder egen helse og sykdom. Samvalg (shared decision-making) er en form for brukermedvirkning som innebærer at pasienter deltar i beslutninger, i den grad og på de måter, hun eller han selv ønsker. Slik deltakelse er særlig relevant når fordeler og ulemper ved behandlingsalternativer vektes ulikt av forskjellige pasienter, og det ikke finnes ett alternativ som er riktig for alle. Behovet for samvalg er trolig større dersom pasienten har flere og sammensatte sykdomstilstander. Samvalgsverktøy kan være gode hjelpemidler til å få inn brukerens vurdering av opplevelsen av bivirkninger, og de praktiske utfordringene legemiddelbruk kan medføre. Samvalg er brukermedvirkning på individnivå i møtet mellom helsepersonell og pasient. Det er en kommunikasjonsform der pasient og fagperson sammen får frem den kunnskap som er relevant for beslutning om behandling. Pasient og helsepersonell tar på denne måten beslutningen om behandling sammen. En slik modell skiller seg fra en paternalistisk tilnærming, der helsepersonell gir råd og anbefalinger. Samvalg sikrer at de forventede effektene av behandlingen er i tråd med det som er viktigst for pasienten, og bedrer etterlevelsen av behandlingen. Både i Norge og internasjonalt utvikles samvalgsverktøy. Stortingsmelding 10 «God kvalitet trygge tjenester» ( ), beskriver hjelpemidlene under pkt. 4.3, "Aktiv medbestemmelse". Verktøyene er i økende grad elektroniske og interaktive. Verktøyene formidler kjerneinformasjon, som hvilke effekter pasienten kan vente seg av de ulike behandlingsalternativene. Målet med de elektroniske hjelpemidlene er å supplere, ikke erstatte møter og kommunikasjon med helsepersonell. I Norge utvikles samvalgsverktøy blant annet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Senter for pasientmedvirkning ved Rikshospitalet, Kreftforeningen og av de to innovasjonsprogrammene Shareit og EviCare. Flere av de norske initiativene utvikler samvalgsstøtte integrert med støtte for mestring, selvhjelp, og elektronisk bistand til riktig bruk av legemidler. Riktig behandling handler også om å velge det behandlingsalternativet som er mest i tråd med pasientens ønsker, mål og verdier. Samvalg og samvalgsverktøy er særlig relevante ved kroniske lidelser der bruken av legemidler kan være livslang, og ved alvorlige sykdommer der valg av behandling innebærer en vanskelig avveining mellom nytte og risiko. Hos pasienter som har flere diagnoser må behandlingen ses i sammenheng og prioriteres. Samvalgsverktøy vil kunne systematisere og gi støtte i prosessen mot behandlingsvalg både for pasient og helsepersonell. 12

13 4.2.3 Pasientinformasjon Behov for bedre kunnskapsstøtte I valg av legemiddelbehandling trenger pasienter særlig god informasjon om behandlingens nytte og risiko. Når behandlingen er valgt, er det behov for informasjon og tiltak som kan støtte riktig gjennomføring av behandlingen, slik som informasjon om hvordan legemidlet skal tas, forebygging av bivirkninger, samt hvilke bivirkningssymptomer man eventuelt skal være særlig oppmerksom på. Tjenester for påminnelse av doseringstidspunkt, multidose, legemiddelabonnementsordninger etc., kan gjøre etterlevelse av behandlingen enklere. Det er viktig å få informasjon om pasientens opplevelse av behandlingens effekt, bivirkninger og praktiske problemstillinger slik at behandlingen kan evalueres. Ny teknologi gir nye muligheter for kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient. Legemiddelinformasjonen til pasienter bør svare på følgende i de ulike fasene (se figur ): 1. Skal jeg bruke dette legemidlet? Hva er nytten og hva er risikoen? 2. Hvordan skal jeg bruke legemidlet riktig slik at jeg får størst mulig effekt av behandlingen med færrest mulig bivirkninger? 3. Hvordan bør jeg måle eller evaluere om behandlingen gir resultater og hvilke eventuelle bivirkninger bør jeg melde fra om? Dagens legemiddelinformasjon er lite brukertilpasset. Pakningsvedlegget inneholder for eksempel noe informasjon om nytte, mye om risiko, samt en del praktiske råd om administrering og riktig bruk. Hvis disse dataene skal være nyttige for pasienten i de ulike fasene i behandlingsforløpet, må innhold tilpasses og dataene struktureres slik at det blir enklere å få tilgang til relevant informasjon Pasientinformasjon Nytte/risiko kommunikasjon Pasientens eierskap til legemiddelbehandlingen forutsetter en god forståelse av behandlingens nytte og risiko. Samvalgsverktøy er derfor et godt hjelpemiddel. Informasjon om nytte/risiko burde ideelt sett vært tilgjengelig før beslutningen om behandlingen blir tatt i fellesskap av lege og pasient. Det finnes i dag lite pasienttilpasset nytte/risikoinformasjon. Det er derfor behov for at eksisterende informasjonsformater omarbeides, eller at det lages nye formater som gir bedre kunnskapsstøtte for pasientene når det gjelder valg av behandling. I produktinformasjonen er risikoen ved behandlingen særlig vektlagt og sjeldne bivirkninger gis like mye omtale som vanlige bivirkninger. Undersøkelser viser at pasienter som leser pakningsvedlegget i noen tilfeller lar være å gjennomføre behandlingen. Evalueringsrapportene som ligger til grunn for godkjenningen av legemidlet, inneholder spesifikk informasjon om forventet effekt av legemidlet. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig for pasienten i pakningsvedlegget. I pakningsvedlegget fremkommer kun legemidlets indikasjon. Den forventede nytten av legemidlet bør gjøres tilgjengelig for pasienten. Både preparatomtale og pakningsvedlegg er obligatoriske og regulatoriske dokumenter forankret i legemiddelforskriften og EU-direktiver. Utformingen av pakningsvedlegg styres av felles europeiske retningslinjer og maler. Innehaver av markedsføringstillatelsen utformer forslag til tekst som godkjennes gjennom fellesskapsprosedyrene. I den nasjonale fasen av godkjenningsprosedyren kvalitetssikres norsk versjon mot den godkjente engelske versjonen. Endringer i utformingen av disse informasjonsproduktene forutsetter en endring av felleseuropeisk regelverk. 4.3 Gjennomføring av behandling For å få god effekt av legemidler er det viktig med etterlevelse av behandling. Tiltak for å sikre god etterlevelse er behandlet i egen rapport fra Helsedirektoratet. Utfordringer knyttet til selve gjennomføringen av god legemiddelbehandling er utdypet under. 13

14 4.3.1 Informasjon om riktig bruk Pasient, pårørende eller helsepersonell trenger kunnskap om hvordan legemidlet skal brukes riktig, slik at effekten av behandlingen blir størst mulig med færrest mulig bivirkninger. Blant annet hvordan legemidlet skal administreres: svelges hel, tas med mat, bruk av inhalator etc. Enkle forhåndsregler som: bilkjøring, bruk av alkohol o.l, samt hvilke symptomer på bivirkninger man skal være særlig oppmerksomme på. Legemiddelverket gjennomfører høsten 2014 et pasientrettet prøveprosjekt hvor pakningsvedlegget er supplert med et enkelt informasjonsark. Informasjonen som gis er kortfattet og fokuserer på de delene av legemiddelbruken som pasienten selv kan påvirke for å optimalisere gjennomføring av behandlingen. Informasjonsarket inneholder ikke informasjon som legen skal ta stilling til, som for eksempel indikasjon/diagnose, dosering, interaksjoner med andre reseptpliktige legemidler, forsiktighetsregler ol. Isteden fokuseres det på hvilke bivirkningssymptomer som pasienten bør være oppmerksom på, hvordan bivirkninger kan forebygges, samt hvordan legemidlet bør ta med hensyn til måltider og om det kan brukes sammen med kosttilskudd og reseptfrie legemidler. Det gis også informasjon om tema som pasienter generelt er opptatt av, som for eksempel bilkjøring, samtidig bruk av alkohol, graviditet/amming, seksualfunksjon og lignende. Informasjonsarket henviser til lege, apotek og pakningsvedlegg for ytterligere informasjon. Foreløpige tilbakemeldinger fra leger og pasienter er positive. Apotek har gode forutsetninger for å gi informasjon om riktig legemiddelbruk. Dette er allerede en lovpålagt og viktig oppgave for apotekene, men studier fra blant annet Sverige og erfaringer fra pasientforeningene, indikerer at informasjonen som gis i apotek er varierende både i innhold og omfang. Apotekets mulighet til å støtte riktig legemiddelbruk kan utnyttes enda bedre, jf. apotekenes betydelige innsats ved overgangen til nye antikoagulantia (Apotekforeningens prosjekt NB2013). Bedre kommunikasjon mellom lege og apotek vil i større grad bidra til at apotekenes informasjonsarbeid blir mer målrettet. For pasienter med særlig informasjonsbehov, bør legen kunne bestille veiledning i apotek. Bedre dialog vil også kunne redusere unødvendig dobbeltarbeid knyttet til interaksjonskontroll og lignende, samt forsterke og gjenta viktig pasientinformasjon. Legemiddelindustriens spesifikke produktkunnskap om sine legemidler kan i større grad utnyttes til mer pasientrettet informasjon, for eksempel om riktig bruk. For å legge mer til rette for slik informasjon, har Legemiddelverket blant annet endret sin forvaltningspraksis knyttet til instruksjonsvideoer og illustrasjoner av praktisk bruk. Dette blir ikke lenger ansett som reklame dersom det støtter informasjon godkjent i pakningsvedlegget, og ikke brukes til profilering av firma eller produkt. Regelverket for legemiddelreklame er harmonisert i EØS-området. Likevel er det betydelige forskjeller i praksis i ulike land. Ulikhetene skyldes i hovedsak ulik tolkning og/eller ulikheter i myndighetsoppfølging av legemiddelreklame. I enkelte andre europeiske land lager legemiddelindustrien pasientrettet informasjon om bruk av et legemiddel når informasjonen er tenkt utlevert av lege eller apotek til aktuelle pasienter. I mange land gjennomføres det ikke proaktivt myndighetstilsyn med legemiddelreklame. Ut over pakningsvedlegget og pasientmateriell som er godkjent i en risikohåndteringsplan, er det etter Legemiddelverkets vurdering ikke tillat for legemiddelindustrien å lage pasientrettet legemiddelinformasjon. Legemiddelverket mener at pasientinformasjon om et legemiddel distribuert til pasient etter forskriving, er reklame. Reklame for reseptpliktige legemidler rettet mot pasienter er ikke tillatt. Sikkerhetsinformasjon vil normalt ikke ha reklameverdi, fordi slik informasjon vanligvis ikke har til hensikt å øke bruken av et legemiddel. Annen informasjon vil i større eller mindre grad ha reklameverdi, og er derfor å anse som reklame rettet mot pasienter. Så langt har Legemiddelverket 14

15 også vært restriktive mot å tillate duplisering av informasjonen i pakningsvedlegget i andre formater. Denne forvaltningspraksisen er under revurdering, da det vil være en fordel for pasient med mer brukervennlige formater både på skjerm og papir Legemiddelgjennomgang Fastlegene har i dag en takst for årlig legemiddelgjennomgang for pasienter med omfattende legemiddelbruk (flere enn fire legemidler). Hensikten er å vurdere helheten i behandlingen, samt å identifisere uheldig legemiddelbruk (eg. dosetilpasninger, farmakodynamiske eller kinetiske interaksjoner etc.). Samvalgsverktøy vil være nyttig i gjennomføring av legemiddelgjennomgang for pasienter med komplisert legemiddelbruk. Erfaring viser at involvering av farmasøyter i legemiddelgjennomganger kan være nyttig. Farmasøytiske tjenester er behandlet i egen rapport fra Helsedirektoratet. For å gjennomføre en legemiddelgjennomgang, skal pasientens funksjonsverdier, sykdommer og legemidler vurderes. Derfor kan ikke farmasøyter gjøre dette alene Evalueringsgrunnlaget for legemiddelbehandlingen Evaluering av behandlingen er i dag basert på objektive funn ved undersøkelse eller målinger i helsetjenesten, samt pasientens egen vurdering av symptomer og bivirkninger. Det finnes noen hjelpemidler, som for eksempel pasientdagbøker, for å lette og systematisere evalueringsdata fra pasient. Slike hjelpemidler er lite utbredt for mange sykdommer, men det utvikles stadig nye elektroniske tjenester og apparater for måling og registering av helsedata som kan benyttes av pasienten selv. Det er forventet at denne utviklingen vil øke mengden av pasientgenererte helsedata. Flere og flere pasienter vil dermed ha tilgang til et mangfold av målinger av egen helsestatus og utvikling. Disse dataene vil kunne bedre dialogen med helsetjenesten i evalueringen av legemiddelbehandlingen. Nye pasientrettede tjenester og produkter gjør det også utfordrende å bedømme kvalitet og nytte. En evalueringsordning for tjenester som samler helseinformasjon kan derfor bli nødvendig. På sikt vil det være hensiktsmessig om pasientgenererte data kan tas inn i pasientjournalen, slik at informasjonen blir tilgjengelig for helsepersonell og eventuelt helseregistre Bruk av Reseptregistret til forbedring av forskrivningspraksis Reseptregistret samler inn og analyserer data om legemiddelbruk for å: kartlegge legemiddelforbruket i Norge og belyse endringer over tid fremme og gi grunnlag for forskning og utredning for å kunne belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk gi legemiddelrekvirenter et grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring Reseptregisteret er basert på innsamling av data om legemidler på resept utlevert fra apotek til hjemmeboende pasienter, og er den datakilden som har mest fullstendig informasjon om legemiddelbruk på individnivå i befolkningen. Reseptregisteret mangler imidlertid informasjon på individnivå om legemidler internt forskrevet og administrert til innlagte pasienter på institusjoner. Det er en utfordring at forskrivning av legemidler til pasienter innlagt i sykehus/sykehjem og andre helseinstitusjoner foreløpig i liten grad finnes i strukturert og standardisert elektronisk form. Reseptregisteret er en viktig kilde for å identifisere problemområder innen legemiddelbruk. Pedagogisk er Reseptregisteret brukt på prosjektbasis i kollegabasert læring (http://www.med.uio.no/helsam/forskning/prosjekter/kollegabasert-terapiveiledning-ktv/). Kollegabasert terapiveiledning i etterutdanningsgrupper for allmennleger, der hver lege får tilbakemelding på egen forskrivningspraksis, har vist at legene blir mer reflekterte i sin forskrivning av 15

16 legemidler. Metoden er godt egnet til å diskutere og lære mer om legemiddelbehandling. Hittil er det ikke avklart hvordan videre arbeid med systematisk å gi legemiddelrekvirenter tilbakemelding på egen forskrivning skal gjennomføres. I Danmark er dette på plass Elektronisk melding av bivirkninger fra helsepersonell Elektroniske bivirkningsmeldinger fra helsepersonell er viktige i oppfølgingen av legemidlers sikkerhet. Meldefrekvensen er i dag for lav, noe som i hovedsak skyldes en tungvint og manuell meldeprosess. Integrerte elektroniske løsninger for bivirkningsmeldinger bør blant annet utvikles fordi: Legemiddelverkets bivirkningsdatabase blir nasjonalt helseregister når ny Helseregisterlov trer i kraft (trolig fra ). Forskrift om nasjonalt helseregister for bivirkninger av legemidler vil stille krav om elektroniske bivirkningsmeldinger. Et effektivt og godt elektronisk meldesystem er viktigste kilde for å oppdage signaler om nye og hittil ukjente bivirkninger etter markedsføringen av nye legemidler. Ønsket om å gjøre ny behandling tilgjengelig for pasientene raskt stiller store krav til overvåkingen av bivirkninger når behandlingen er tatt i bruk. Leger og tannleger har meldeplikt for nye, uventede, alvorlige og dødelige bivirkninger. Meldeplikten vil bli utvidet til alt helsepersonell. EU-regelverk krever at det skal legges til rette for elektronisk bivirkningsmelding for helsepersonell (forordning (EC) No 726/2004, artikkel 25). Regelverket er tatt in EØS-avtalen og gjelder i Norge. Meldesystemet i Norge fyller ikke kravene i EUs lovverk. 4.4 Lett å forstå lette og finne Lesbarhet Lesbarhet påvirkes av tekstens fysiske størrelse og utforming, men også av ordvalg, setningsoppbygging, disposisjon og lengde. For pasienter har pakningsvedlegget vist seg å være krevende med hensyn til de fleste aspekter ved lesbarhet. Fysiske begrensninger knyttet til legemiddelpakningen, samt ønske om fellesnordiske pakninger gir begrensinger på tekststørrelse. Ordvalg og setningsoppbygging er ofte teknisk preget. Å tilgjengeliggjøre informasjonen i pakningsvedlegget i strukturert format, vil gjøre det lettere å tilpasse både tekststørrelse og struktur i elektroniske formater. Dette, sammen med logistikkhensyn og utfordringer med oppdatering av fysiske pakningsvedlegg, gjør at legemiddelindustrien ønsker pakningsvedleggene ut av pakningene slik at de bare blir tilgjengelige elektronisk. Utbredelse av kommunikasjonsteknologi tilsier at en slik utvikling kan være både mulig og ønskelig på sikt Legemiddelinformasjon i selvbetjeningsløsningen «Min helse» Gjennom selvbetjeningstjenesten «Min helse» på helsenorge.no, får pasienten oversikt over gyldige resepter, samt utleverte legemidler de siste tre årene. Disse opplysningene kan kobles opp mot relevant legemiddelinformasjon, som for eksempel pasientinformasjon og instruksjonsmateriell. Tjenesten gir også mulighet til å varsle pasienten om relevant informasjon knyttet til de legemidlene de bruker, som for eksempel ny og viktig sikkerhetsinformasjon, tilbakekalling av legemidler eller informasjon om leveringsproblemer knyttet til pasientens gyldige resepter. Dersom det legges til rette for «push meldinger» fra «Minhelse» på helsenorge.no via mobilvarsler, vil pasienter og helsetjenesten få et unikt, målrettet og effektivt verktøy. 16

17 4.4.3 Lavterskel informasjonstjenester for individuell pasientrådgivning Det finnes i dag ikke nasjonale og gode nett- eller telefonbaserte rådgivningstjenester for legemiddelbruk rettet mot pasienter. En individuell rådgivningstjeneste må være en del av helsetjenesten og ha tilgang til oppdaterte journalopplysninger. RELIS utvikler en nettbasert veiledningstjeneste kalt «Trygg Medisin». Tjenesten er en videreutvikling av «Trygg mammamedisin» som er et tilbud om individuell rådgivning i legemiddelbruk rettet mot gravide og ammende. Basert på erfaringene med «Trygg Medisin» bør det vurderes om tjenesten skal utvides og styrkes, slik at det kan tilby raskere individuell rådgivning og mer omfattende generell pasientveiledning enn i dag. 5 Informasjonsproduksjon Hvordan oppgavene innen offentlig legemiddelinformasjon fordeles ble fastsatt i den forrige legemiddelmeldingen (St.meld. nr ). I kapittel 5 beskrives behovet for tre ulike offentlige informasjonskilder og organisering: Kunnskapsoppsummeringer på legemiddelområdet og tilgang til uavhengige informasjonskilder (Helsebibiloteket) ivaretatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2. Informasjon om godkjente legemidler, bivirkninger og refusjonsstatus ivaretatt av Statens legemiddelverk 3. Myndighetenes terapianbefalinger, inklusive legemiddelbruk ivaretatt av Helsedirektoratet (da Sosial- og helsedirektoratet). 5.1 Informasjonskilder I Norge har vi tilgang til flere gode oppslagsverk både på norsk og engelsk, men det er behov for mer legemiddelinformasjon av god kvalitet på norsk. Å bruke internasjonale informasjonskilder er en barriere for mange. Den gode internasjonale litteraturen kan gjenbrukes slik at vi sparer tid og ressurser. Helsebiblioteket har samlet lenker til de ulike nettsidene, inkludert sentrale internasjonale oppslagsverk, men informasjonen er ikke integrert i journalsystemer, eller andre systemer som helsearbeidere bruker daglig. Legemiddelinformasjon fra myndighetene: Legemiddelverket Legemiddelverket leverer FEST-meldingen som inneholder strukturert legemiddelinformasjon og beslutningsstøtte. Gjennom meldingen kan Legemiddelverket sende ut viktig informasjon knyttet til spesifikke legemidler. Dette varselet får legen i forskrivningsøyeblikket. Slik kan legemiddelmyndighetene gjøre leger oppmerksom på viktig informasjon, for eksempel nye bivirkninger eller legemiddelmangler og råd om alternativ behandling. FEST gir også mulighet for interaksjonskontroll, slik at legen og apoteket får varsel i sine systemer dersom det er forskrevet legemidler som kan påvirke hverandre. FEST inneholder også refusjonsregelverket, slik at vilkår for refusjon gjøres tilgjengelig ved forskrivning av et gitt legemiddel. Pakningsvedlegget og preparatomtalen (SPC) oppsummerer den kunnskapen som godkjenningen av legemidlet er basert på. I tillegg oppdateres disse med viktig sikkerhetsinformasjon jevnlig. I tillegg til å være informasjonsprodukter rettet mot forskriver og pasient, er disse dokumentene også juridiske rammer for produsentens markedsføring. Oppdaterte SPC er er tilgjengelige på Legemiddelverkets nettside. Legemiddelverket publiserer også legemiddelanmeldelser hvor nytten og risikoen av nye legemidler vurderes mot eksisterende behandling.

18 På nettsidene til det europeiske legemiddelverket (EMA- Euorpean Medicines Agency) publiseres informasjon om legemidler som har felleseuropeisk godkjenning (sentral prosedyre). Der finnes også utredningsrapportene som beskriver vurderingene av nytte/risiko som ligger til grunn for godkjenningen. Noe av denne informasjonen er på norsk. Legemiddelverket publiserer også løpende saker på nett og i sosiale medier knyttet til legemidlers kvalitet, sikkerhet, effekt og tilgjengelighet. Avgjørelser om refusjon er også tilgjengelige fra Legemiddelverkets nettsider. Legemiddelhåndboken Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en terapirettet oppslagsbok om legemiddelbehandling. Den retter seg mot allmennpraksis og sykehjemsleger. Det er derfor lagt særlig vekt på å omtale tilstander som primært behandles av disse legene, og hvor legemidlene har en viktig plass i behandlingen. Legemiddelhåndboken utgis i papirversjon, har egen nettside og tilbys som app. Nettsiden har ca unike besøkende hver dag. Innholdet er også søkbart via Helsebiblioteket. Håndboka er fullfinansiert over statsbudsjettet. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og norsk helseinformatikk (nhi.no) Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) er et medisinsk oppslagsverk som gir beslutningsstøtte i diagnostikk og behandling. NEL er et abonnementsprodukt som 95% av norske allmennleger abonnerer på. Det samme gjør en rekke sykehus, universiteter, høgskoler og kommuner. Innholdet oppdateres fortløpende og kvalitetssikres av nærmere 200 fagpersoner fra primærhelsetjenesten, sykehusene og universitetene. Pasientinformasjonen i NEL finnes fritt tilgjengelig på NHI.no. Denne nettsiden er reklamefinansiert. I dag inneholder håndboken om lag artikler som omtaler store deler av det medisinske fagfeltet. I 2008 ble det inngått en avtale med Danske Regioner, og Lægehåndbogen er nå fritt tilgjengelig i Danmark. Håndboken oversettes også til svensk og vil bli tilgjengelig via abonnement. Felleskatalogen Felleskatalogen AS er et heleid datterselskap av Legemiddelindustrien (LMI). Selskapet utgir Felleskatalogen, som er et oppslagsverk over legemidler markedsført i Norge, både humane og veterinære. Katalogene finnes i papirversjon og har egne nettsider med ca unike besøkende hver dag. Den tilbys også som app og er integrert i Helsebibliotekets søk og på helsenorge.no. Tekstene er basert på preparatomtaler (SPC-er Summary of product characteristics). Disse godkjennes av Statens legemiddelverk. RELIS RELIS er regionale legemiddelinformasjonssentre som er offentlig finansierte. De er etablert for å bidra til rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Kjernevirksomheten er en spørsmål-svar tjeneste der helsepersonell tilbys hjelp i legemiddelspørsmål, ofte tilpasset den enkelte pasient. En annen viktig rolle for RELIS er legemiddelovervåking. RELIS mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase i nært samarbeid med Statens legemiddelverk. RELIS-sentrene har en felles hjemmeside (www.relis.no) der legemiddelrelaterte nyheter og problemstillinger publiseres. Nettsiden hadde unike besøkende i Hjemmesiden gir 18

19 tilgang til spørsmål-svar databasen (www.relis.no/database) som er beregnet for helsepersonell. Spørsmålene og svarene fra RELIS er integrert i Helsebibliotekets søk. RELIS har også to nettbaserte veiledningstjenester for publikum. «Trygg Medisin» og «Trygg mammamedisin» gir individuell rådgivning i legemiddelbruk. Helsebiblioteket Helsebiblioteket veileder og tilrettelegger for enkel tilgang til nyttig informasjon i en travel klinisk hverdag. På siden Legemidler er lenker til kvalitetsvurdert og sentral legemiddelinformasjon samlet på ett sted. Dette inkluderer også retningslinjer og prosedyrer. Helsebiblioteket kjøper nasjonal tilgang til internasjonale oppslagsverk, databaser og tidsskrifter. Helsebiblioteket har utviklet et spesialsøk for legemiddelinformasjon. Det omfatter FEST, Norsk legemiddelhåndbok, Felleskatalogen, interaksjoner, forgiftninger, refusjon, HELFO, RELIS, Micromedex, UpToDate med Lexicomp med mer. Søket gjøres i én og samme operasjon, og treffene presenteres i en oversikt. BNF (British National Formulary) for Children er et britisk oppslagsverk som tilbyr praktisk informasjon om bruk av legemidler, også om off-label bruk, fra fødsel til pubertet. BNFC utgis av The British Medical Association, The Royal Pharmaceutical Society, The Royal College of Paediatrics and Child Health og The Neonatal and Paediatric Pharmacist Group i Storbritannia Paediatric Formulary Committee, som består av representanter fra de nevnte organisasjonene og The Department of Health for England og The Medicines and Healthcare products Regulatory Agency, står bak innholdet. BNFC er fritt tilgjengelig gjennom Helsebiblioteketet.no. Dette finansieres av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Norske brukere laster ned ca artikler pr måned. Det internasjonale legemiddeloppslagsverket Micromedex Solutions, som utgis av Truven Health Analytics, er fritt tilgjengelig for alle i Norge gjennom Helsebiblioteket. Micromedex inneholder omfattende og oppdatert legemiddelinformasjon på engelsk. Den inneholder omtaler av et stort antall legemidler (inkludert mange legemidler som brukes i Norge uten markedsføringstillatelse, og som dermed ikke er omtalt i Felleskatalogen), interaksjonsverktøy, verktøy for sammenligning av legemidler, off-label bruk, blandbarhetsdata ved intravenøs tilførsel og engelske SPC-er. Oppslagsverket ble tilgjengelig fra årsskriftet 2014 ca dokumenter lastes ned per måned. Legemiddeloppslagsverket Lexicomp er tilgjengelig for norske brukere ved at det er integrert i det medisinske oppslagsverket UpToDate. Utgiver er Wolters Kluwer Health. Lexicomp inneholder, i likhet med Micromedex, allsidig og oppdatert informasjon om legemidler. Det omfatter legemiddelomtaler (også av mange legemidler som brukes i Norge uten markedsføringstillatelse og som dermed ikke er omtalt i Felleskatalogen), blandbarhetsdata og interaksjonsverkstøy. Helsedirektoratet Det finnes per i dag 50 nasjonale faglige retningslinjer (+ kortversjoner og pasientversjoner) og om lag 120 veiledere utgitt av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har to pågående prosjekter knyttet til utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. «Rammerverksprosjektet» har som formål å utvikle rammeverket for hvordan Helsedirektoratet skal arbeide med retningslinjer fremover. «Digitaliseringsprosjektet» har som formål å utvikle en løsning slik at innholdet kan deles og publiseres på en enkel måte. Helsenorge.no Helsenorge.no er den offentlige nettportalen som retter seg mot befolkningen med informasjon om sykdom og behandling. Ansvarlig redaktør er Helsedirektoratet. 19

20 Helsenorge.no tilbyr kvalitetssikret informasjon om sykdommer, behandling, helseråd og tjenester i helsevesenet. «Min helse» på helsenorge.no gir pasienten innsyn i egne helseopplysninger, og vil over tid gi pasienten mulighet til å kommunisere digitalt med helsetjenesten. Per i dag får innbyggerne i Norge tilgang til følgende: 1. Mine egenandeler 2. Mine resepter 3. Min fastlege 4. Meld bivirkninger 5. Bestill europeisk helsetrygdkort 6. Innsyn i Kjernejournal (pilotprosjekt i Trondheim- og Stavangerområdene) 7. Timeavtaler på sykehus i Helse Vest-regionen Det jobbes med å utvikle flere selvbetjeningsløsninger. Giftinformasjonen (Folkehelseinstituttet) Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet på akutte forgiftninger og forgiftningsfarer. Kjerneoppgaven er en døgnåpen telefontjeneste, som årlig mottar i underkant av henvendelser. Rundt 40 %, eller henvendelser dreier seg om legemidler, 40 % om produkter og kjemikalier, resten om planter, dyr, sopp og annet. 87 % av henvendelsene dreier seg om akutte eksponeringer. Rundt 2/3 av henvendelsene kommer fra allmennheten, 1/3 fra helsetjenesten. Ansatte i Giftinformasjonene er godt trent for å håndtere henvendelser om forgiftninger. De gir konkrete råd tilpasset situasjonen. Som et ledd i sin informasjonstjeneste overfor helsetjenesten, publiserer Giftinformasjonen behandlingsanbefalinger ved ulike forgiftninger i et eget emnebibliotek på Helsebiblioteket.no. Bruken av denne nettsiden er stadig økende og hadde i sidevisninger. Giftinformasjonen utarbeider også en antidotliste med anbefaling av lagerhold av antidoter ved norske sykehus. Forgiftningskapitlene i Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er utarbeidet av Giftinformasjonen. Tekstene er kortfattede sammendrag om virkestoff eller grupper av virkestoff (toksisitet, forgiftningsklinikk og behandling) beregnet for leger og annet helsepersonell. Forgiftningskapitlene er tilgjengelige både i papirutgavene og på nett. Giftinformasjonen har pasientrettet informasjon på helsenorge.no. I 2013 hadde disse sidene besøk. I tillegg utarbeides og distribueres brosjyremateriell og annen skriftlig informasjon. Legemiddelinformasjon fra andre kilder Profesjons- og bransjeforeninger Mange av fag- og interesse/bransjeforeningene (Legeforeningen, Sykepleierforbundet mv.) lager veiledere, retningslinjer og behandlingsinformasjon som brukes i helsevesenet. Disse anbefalingene inneholder også legemiddelinformasjon. Akademia/forskning Universiteter, høyskoler og andre organisasjoner forsker på legemiddelfeltet. Resultater fra slik forskning utgjør kunnskapsgrunnlaget for informasjon til mange av de andre kildene som er nevnt i dette kapittelet. 20

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten E-resept - en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten Gevinster og potensielle utfordringer på veien Namdal legeforum, Namsos 24. september

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Pasientseminaret 2013 - Legemiddelverket Innhold Behov og formål Fremdrift og pilot Kjernejournal

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte?

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte? En evig? ehelse 2013 Tor-Arne Eeg Vilnes Seksjon for forskrivningsstøtte, Legemiddelverket Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte? pretensiøst navn på et grunndataregister? Ikke veldig synlig og festlig

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for s seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013 Innhold Behov og formål Fremdrift Kjernejournal eller Én innbygger, én journal? Detaljer fra den ferdige løsningen

Detaljer

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler Nina Refsum Norske Sykehusfarmasøyters Forening 12. mars 2015 Dette vil du få høre om Hva kjernejournal er Hva

Detaljer

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus medisinsk

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12 I henhold til adresseliste Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 21.08.2014 14/04662-1 Legemiddelinformasjon Stab/ Kari Majorsæter Tangen HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet God apotekpraksis - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet April 2015 God apotekpraksis God apotekpraksis er kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet. Hovedmålgruppen er de ansatte

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn?

Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn? Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn? Øyvind Melien Leder av Legemiddelkomiteen, Oslo universitessykehus, Rikshospitalet Fung. leder Regionalt legemiddelforum, Helse

Detaljer

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon 18.04.2013 E-resept i Pleie- og omsorgstjenesten 1 Agenda

Detaljer

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Varsler i FEST. LMK-seminar 1.6.16 Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket

Varsler i FEST. LMK-seminar 1.6.16 Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket Varsler i FEST LMK-seminar 1.6.16 Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket Hva er FEST? Forskrivnings- og EkspedisjonsSTøtte Et datagrunnlag (xml) med maskinlesbar legemiddelinformasjon om alt som kan forskrives

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Reklame og produktinformasjon

Reklame og produktinformasjon Reklame og produktinformasjon Bente Jerkø Avdeling for legemiddelinformasjon Møte ved Legemiddelverket 3. desember Tilsynsmyndighet Legemiddelverket har ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i

Detaljer

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Eivind Bergem, avdelingsdirektør, Avdeling e-resept, Helsedirektoratet, ehälsodagen, Stockholm Hva skal jeg si noe om? 1. Hvordan

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum»

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» avdelingsdirektør Roar Olsen Healthworld, 01. november 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor

Detaljer

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september HelsIT 2013 Torsdag 19. september IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Susanne Monica Prøsch Fastlege, spes. i allmennmedisin Annen etasje legesenter DA Sandefjord IKT-FASTLEGENS BESTE VENN! Fastlegevirksomheten

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Medikasjon, sikkerhet og EPJ-løft

Medikasjon, sikkerhet og EPJ-løft Medikasjon, sikkerhet og EPJ-løft ELIN-k erfaringskonferanse 14-15 februar 2011 Regin Hjertholm Fastlege og ELIN-k pilot Eidsvåg legekontor, Bergen (Infodoc) EPJ-løftet NFAs referansegruppe for EPJ og

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Samtykkebasert kjernejournal

Samtykkebasert kjernejournal Samtykkebasert kjernejournal Vigdis Heimly, KITH NOKIOS 19. oktober 2007 Kjernejournal for medisinopplysninger Hvorfor startet prosjektet? Hva er status i dag? Sammenhengen mellom medisinkortprosjektet

Detaljer

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer Jannicke Slettli Wathne Sykehusfarmasøyt eresept-prosjektet i Helse Vest Innhold 1. Hva er eresept? 2. Pilot eresept og legemiddelopplysninger

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Høringssvar om forsendelse og salg over Internett Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Nina Ulstein 18.03.2015 «Pasienter og brukeres behov skal stå i sentrum» «De skal få informasjon

Detaljer

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER Terje Nilsen, farmasøyt ved RELIS Nord- Norge og sentralstyremedlem i Norges farmaceugske forening November 2015 StorGnget ber regjeringen utarbeide

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og

Detaljer

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Statens legemiddelverk - visjon og veien videre - Audun Hågå Direktør Statens legemiddelverk

Statens legemiddelverk - visjon og veien videre - Audun Hågå Direktør Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk - visjon og veien videre - Audun Hågå Direktør Statens legemiddelverk Rammene rundt Del av helseforvaltningen arbeide for overordnede politiske målsetninger, levere på oppgaver i

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Sømløs legemiddelhandtering HMR. Fagavdelingen Helse Møre og Romsdal HF

Sømløs legemiddelhandtering HMR. Fagavdelingen Helse Møre og Romsdal HF Sømløs legemiddelhandtering HMR Samstemming av legemiddelliste inn i og ut av sykehus og legemiddelgjennomgang Opptak og dokumentasjon av legemiddelanamnese Legemiddelsamstemming Legemiddelgjennomgang

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL VEILEDNING KNYTTET TIL LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-1 ANDRE LEDD BOKSTAV C

HØRING - FORSLAG TIL VEILEDNING KNYTTET TIL LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-1 ANDRE LEDD BOKSTAV C I henhold til adresseliste Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 21.08.2014 14/04662-2 Legemiddelinformasjon Stab/ Kari Majorsæter Tangen HØRING - FORSLAG TIL VEILEDNING KNYTTET TIL LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

Detaljer