Robert Svarva ordfører

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 12:30 NB! Merk møtetidspunkt! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 92/13 Godkjenning av protokoll PS 93/13 Referatsaker PS 94/13 Frk. Renbjør AS - Søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. PS 95/13 Overføring av oppgaver knyttet til miljørettet helsevern, legetjeneste og samfunnsmedisin til Innherred samkommune. PS 96/13 Fordeler og ulemper ved "to-nivåmodellen" versus "tre-nivåmodell". PS 97/13 Vann og Avløpsgebyr 2014 PS 98/13 Budsjett Økonomiplan Levanger kommune Orienteringer: Innherred produkter AS v/styreleder og daglig leder Levanger, den 21. november 2013 Robert Svarva ordfører

2 Innhold PS 92/13 GODKJENNING AV PROTOKOLL... 2 PS 93/13 REFERATSAKER... 2 FRK. RENBJØR AS - SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK I GRUPPE 1, 2 OG OVERFØRING AV OPPGAVER KNYTTET TIL MILJØRETTET HELSEVERN, LEGETJENESTE OG SAMFUNNSMEDISIN TIL INNHERRED SAMKOMMUNE FORDELER OG ULEMPER VED "TO-NIVÅMODELLEN" VERSUS "TRE-NIVÅMODELL" VANN OG AVLØPSGEBYR BUDSJETT ØKONOMIPLAN LEVANGER KOMMUNE PS 92/13 Godkjenning av protokoll PS 93/13 Referatsaker RS 23/13 Nord-Trøndelag politidistrikt til Lokaler til politiet i Levanger, Nord- Trøndelag Politidistrikt v/rolf Ove Viken RS 24/13 Skjenkebevillingskontroll den , Nokas AS Side 2 av 16

3 Levanger kommune Sakspapir Frk. Renbjør AS - Søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/ /U63 Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Foretaksnummer , Frk. Renbjør AS, innvilges alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 ut inneværende bevillingsperiode, Ine Johansen, født , og Monica Renbjør, født , godkjennes som bevillingens styrer og stedfortreder. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den , uttalelse fra skatteetaten v/kemner ISK av den og uttalelse fra politiet v/ lensmannen i Levanger av den Saksopplysninger: Foretaksnummer , Frk. Renbjør AS, har i brev av den søkt om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Virksomheten overtok driften av kafeen i Rådhuset sommeren 2013 og har i perioden etter oppstart opplevd en fin utvikling. Det søkes om skjenkebevilling ut inneværende bevillingsperiode, , jfr. F-sak nr. 73/12 av den Ine Johansen, født , og Monica Renbjør, født , søkes godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. Søkerne har gjennomført og bestått de nødvendige kunnskapsprøver om alkohol og serveringslovens bestemmelser. Søknaden har i henhold til alkohollovens 1-7, 2. l., vært forelagt politiet v/ lensmannen i Levanger og Skattemyndighetene til vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Side 3 av 16

4 Vurdering: Rådmannen har vurdert saken ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01 av den Jeg vil på bakgrunn av en totalvurdering tilrå at foretaksnummer , Frk. Renbjør AS, gis alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 ut inneværende bevillingsperiode, Ine Johansen, født , og Monica Renbjør, født , tilrås videre godkjent som bevillingens styrer og stedfortreder. Side 4 av 16

5 Levanger kommune Sakspapir Overføring av oppgaver knyttet til miljørettet helsevern, legetjeneste og samfunnsmedisin til Innherred samkommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ragnhild Holmberg Aunsmo Arkivref: 2013/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Kommunens oppgaver oppgaver knyttet til miljørettet helsevern, legetjeneste og samfunnsmedisin overføres til Innherred samkommune. Hjemmel/bakgrunn for saken: I hht Folkehelseloven kap 3 ( 8-19)har kommunene i oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Levanger og Verdal var langt framme i arbeidet med miljørettet helsevern for år siden, og har siden flytt på at det ble etablert en del gode rutiner. Også ellers i landet har det vært slik at feltet hadde større fokus for en del år tilbake. Nå har dette feltet fått nytt fokus, og oppfølgingsarbeidet kommunen gjør etterspørres. Det er en rekke forskrifter som stiller mer og mindre tydelige krav til hva arbeidet skal omfatte, her kan nevnes forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv, forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter mv, forskrift for badeanlegg, bassengbad, badstu mv. Kommunene kan vente at det vil bli komme tilsyn på rutinene rundt barnehager og skoler neste år. Levanger og Verdal har nå løst disse oppgavene ulikt, ved at Levanger kommune har miljøhygieniker som har slike oppgaver som en del av stillingen sin. Den andre oppgaven for miljøhygienikeren er knyttet til administrering av fastlegene. I Verdal er dette koordineringsarbeidet forventet å være kommunelegens oppgave, mens basisoppgavene er fordelt og nok til en viss grad nedprioritert ute i avdelingene. Kommuneoverlegen sier tydelig at det trengs en ressurs i dette arbeidet hvis hun skal kunne ha en koordinerende rolle. Side 5 av 16

6 Dersom man lar samme person ha som hovedoppgave å følge opp dette i både Levanger og Verdal vil jobben la seg gjøre med mindre personalressurs enn om dette skal løses av en person i hver kommune. Arbeidet kan gjøres mer systematisk og effektivt om man samkjører. Ved å ha miljøhygieniker og kommuneoverlege i en felles avdeling for samfunnsmedisin vil problemstillinger innen miljørettet helsevern ha en tydelig adresse, og arbeidet med disse koordineres herfra. I slike spørsmål er ofte flere enheter involvert, men uten tydelig koordinatorfunksjon blir det ofte uklart hvem som gjør hva, og ansvaret skyves fra den ene til den andre. Samordning av arbeidet med miljørettet helsevern er den utløsende årsaken til at det vurderes å overføre nye oppgaver til innen dette feltet til samkommunen. For Levangers del fører en slik endring til at administrasjon av fastlegene også må endres, dermed er det naturlig å vurdere samorganisering av dette nå. Arbeidsoppgavene knyttet til administrasjon av fastlegetjenesten består av oppgaver og rutiner som er svært like i begge kommuner. Verdal har pt 12 fastleger, Levanger har 16, begge kommuner har to turnusleger hver til enhver tid. Pr i dag anslår de som står for disse oppgavene at Levanger og Verdal til sammen bruker 1,6 årsverk. Ved å samkjøre disse oppgavene tror man at dette lar seg gjøre i en til sammen 100% stilling. Oppfølging av turnuslegene består i mange deloppgaver, en av disse er oppfølging av pasientregnskapet turnuslegene genererer. Pr i dag er også disse oppgavene spredt både i tid og deloppgaver. Kommuneoverlegen anslår at kommunene taper noe penger ved ikke å ha optimale rutiner på dette. Det ligger dermed et potensiale til noe økt inntjening i å samle disse oppgavene. Det presiseres at legearbeid i de kommunale tjenestene for øvrig, dvs. sykehjem, helsestasjon, fengsel, flyktningehelsetjeneste og rus ikke foreslås endret i denne omgang. Legeoppgavene her er en del av disse tjenestene og hører budsjettmessig inn under disse. Fordeling av leger til disse oppgavene blir det imidlertid naturlig å samarbeide om. Dette er i tråd med dagens ordning. Innherred Interkommunale Legevakt IKS kjøper arbeidstid av kommunene, hhv 30% av Verdal og 50% av Levanger. Disse personene utfører også oppgaver som delvis ligner oppgavene med administrasjon av fastleger og turnusleger. For å utnytte kunnskap og bygge et fagmiljø foreslås at disse organisert sammen med den nye avdelingen. Resten av stillingsandelene disse personene har bør gradvis overta administrasjon av legetjenestene, men er pr i dag brukt til andre formål. Budsjettmessig vil dette bli en samkommunetjeneste med relativt store tall i og med at driftstilskudd til fastlegene håndteres herfra. Dette er imidlertid beløp som kun er avhengig av folketall og dermed uten påvirkningsmulighet. Også innbetalingene til Norsk Pasientskade Erstatning (NPE) er beløp som fastsettes sentralt, og vil være en like stor utgift for kommunene uavhengig av organisering. Med basis i tall fra årets regnskap, og budsjettanslag er følgende forenklede oppsett laget. Dette sammenligner hva dagens løsning koster for hver kommune med en samkommunal løsning. Inn i dette er lagt 80% stilling for miljøhygieniker, 100% stilling for adm. av legetjenestene samt kommuneoverlege. Side 6 av 16

7 ADM. LEGETJENESTER Verdal Levanger ISK Lønn faste stillinger/adm m/sos.utg Lønn prosjektbasert Beredskapsgodtgjøring Legelønn Husleie (fast) Kjøp av tjenester fra staten (NPE) Kjøp av tj. fra andre kommuner Tolketjenester Driftstilskudd leger Praksiskompensasjon leger og fysioterapeuter Kjøp av tjenester fra private Brukerbetaling Fastlønnstilskudd Andre refusjoner fra staten Sum funksjon legetjeneste MILJØRETTET HELSEVERN Lønn faste stillinger m/sos.utg Tiltak Sum miljørettet helsevern ,00 KOMMUNEOVERLEGE Sum TOTALT Dette viser at man kan spare i størrelsesorden på samordning av funksjonene i tillegg til at man får løst oppgavene innen miljørettet helsevern i Verdal. Vurdering: Ved å overføre ansvaret og arbeidsoppgavene for miljørettet helsevern og administrasjon av fastlegeordning og turnusleger til Innherred samkommune og opprette en avdeling for samfunnsmedisin i samkommunen kan man få nyttet kompetansen bedre og løst flere oppgaver like bra. En eventuell avdeling for samfunnsmedisin foreslås med kommuneoverlegen som leder, med miljøhygieniker i ca 80 % stilling og ressurs for å administrere legetjenestene tilsvarende 1 hel stilling. Kommunenens legevaktsressurs foreslås plassert inn i avdelingen pga faglig tilhørighet. Det vil imidlertid fortsatt være de to kommunene som sammen med Inderøy og Frosta som inngår i IKS-et. Det er kun de tadministrative tjenestene kommunene utfører for IKS-et som foreslås overført. Fastlegene er selvstendig næringsdrivende, men knyttes til denne avdelingen. Andre deler av allmennlegetjeneste kan også vurderes å knyttes hit senere. Side 7 av 16

8 Arbeidsoppgavene til særlig kommuneoverlege og miljøhygieniker vil innebære stor grad av samarbeid med andre enheter i både samkommunen og kommunene. Kommuneoverlegen bør også fortsatt ha en rolle i utviklingsstaben faglig sett. Det vil være oppgaver til 3 personer som blir overført til samkommunen etter forslaget. Saken er drøftet med berørte fagforeninger som forutsetter at dette handteres som virksomhetsoverdragelese slik det ble gjort ved overføringen Dersom kommunestyrene i begge kommunenene slutter seg til overføring av oppgavene knyttet til miljørettet helsevern, legetjeneste og samfunnsmedisin overføres til Innherred samkommune blir neste steg at samarbeidsavtalen mellom kommunene justeres og går til behandling i samkommunestyret som innstiller overfor det enkelte kommunestyret. Det er ikke lenger krav om statlig godkjenning av endring i oppgaveporteføljen, men fylkesmannen skal orienteres om endringene. Så vil det være nødvendig med justering av budsjettet både for deltakerkommunene og samkommunen i egen sak. Side 8 av 16

9 Levanger kommune Sakspapir Fordeler og ulemper ved "to-nivåmodellen" versus "tre-nivåmodell". Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene Arkivref: 2013/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Saken tas til orientering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedtak i sak 84/12 Levanger kommunestyre. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: I forbindelse med behandling av sak 84/12 - Budsjett 2013 og Økonomiplan den vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret ber rådmannen utrede fordeler og ulemper ved to-nivåmodellen versus tre-nivåmodell. Utredningen legges fram i 2013 i god tid før behandling av budsjett Spørsmålet berører ulike modeller for kommunal organisering, som jo har utviklet seg voldsomt siden med det kommunale selvstyret ble innført med formannskapslovene i Langt ut gjennom 1900-tallet var den kommunale organisasjonen begrenset til i hovedsak å bestå av kommunekasserer og sosialsjef. Særlig i tiden etter 2. verdenskrig kom det mange flere kommunale oppgaver og det skjedde selvsagt mye med den kommunale organiseringen i takt med økende oppgaveportefølje. Fram til ny kommunelov i 1993 og rammefinansiering av kommunene var kommunene segmenterte organisasjon med folkevalgte sektornemnder som hadde sine egne administrasjoner/etater. Etatene var svært selvstendige og det var liten samhandling mellom etatene. I stor grad var finansieringen direkte fra staten og mye av myndigheten lå igjen hos statlige organer. Med ny kommunelov kom kravet om å samordne den kommunale administrasjonen og rådmannen som tidligere stort sett bare hadde forholdt seg til formannskap og Side 9 av 16

10 kommunestyre fikk ansvar for hele den kommunale forvaltingen og vi fikk fullført saksbehandling, dvs at rådmannen gjorde seg ferdig med all saksbehandling før første politiske instans behandlet en sak. De fleste kommuner fortsatte med relativt selvstendige etater noen år etter dette, men det ble gjerne etablert ledergrupper med rådmann, etatsjefer og representanter for sentraladministrasjonen. Etatsjefene ble fortsatt mer talsmenn for sin sektor enn helhetlige ledere for den samlede kommuneadministrasjonen. Dette fungerte ok i tider med stadig nye oppgaver og mer ressurser, men var ikke i stand til å takle omstillinger og omprioriteringer mellom sektorer. Etterspurte helhetlige løsninger var også vanskelig å etablere. Lederne for tjenesteproduksjonen var lite bemyndiget både på økonomisiden og på personalsiden og framsto mer som saksbehandlere og tillitsmenn enn reelle ledere. Fra slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet gikk svært mange kommuner over fra en hierarkisk etatsmodell til en modell med mer helhetlig sentral ledelse og flatere struktur. Begrepene «to-nivåmodell» og «tre-nivåmodell» er ikke helt presise, men normalt henspeiles på hvor mange rapporteringsnivå det er i hierarkiet mellom kommunestyret og det tjenesteproduserende leddet. Mange bruker nok begrepene litt feilaktig om forskjellen på organisering med «flat struktur» vs tradisjonell hierarkisk etatsmodell. I Levanger skjedde overgangen fra etatsmodell til flat struktur i to etapper. Støttefunksjonene i etatene og felles servicekontor ble etablert etter et organisasjonsutviklingsprosjekt «OU 98», mens modellen med rådmann og resultatenheter ble etablert fra etter «Forny 2001» De fleste vil betegne Levanger kommune som en to-nivå»-kommune siden den gang. Det samme de fleste kommuner som har avskaffet den gamle etatsmodellen. For eksempel Verdal kommune og Trondheim kommune, mens Steinkjer opererer med tre nivå; Rådmann, avdelingssjef og tjenesteenhet. Steinkjer sine erfaringer med «tre-nivåmodell» ble evaluert av Trøndelag Forskning og utvikling i 2011, se Rapport nr 2011:4. Selv om Levanger framstår som «tonivå»-kommuner har vi alltid hatt flere ledernivå. Innenfor begrepet «flat struktur» har en akseptert at det er en inndeling i avdelinger under resultatenhetene/virksomhetsområdene. For Levanger sin del kan dette være en styrer for barnehage på et oppvekstsenter eller en avdelingsleder på en sykeheim under enhetsleder for institusjon. Den store forskjellen mellom den modellen Steinkjer har og hva f.eks Levanger og Verdal har er om den strategiske ledelsen framstår samlet som «rådmannen» eller om de andre medlemmene av kun står ansvarlig for sin sektor. Det kan være nyttig å kjenne til arbeidet som førte fram til den organisasjonsmodellen kommunen har hatt fra Bakgrunnen for det store organisasjonsutviklingsprosjektet «Forny 2001» var at kommunen hadde samlet opp store økonomiske underskudd og ikke viste seg å være omstillingsdyktig nok i forhold til nye rammebetingelser. Det var faktisk slik at fylkesmannen i Nord-Trøndelag påla kommunen å gjennomføre en stor OU-prosess i forbindelse med godkjenning av budsjett for år Side 10 av 16

11 Arbeidet ble gjennomført etter PLP-metodikken der en først gikk gjennom en forstudie for å komme fram til hva som burde utredes videre i forprosjekt. I forprosjektfasen var det 16 arbeidsgrupper i virksomhet. En av gruppene omhandlet politisk organisering, en på inndeling av kommunen i resultatenheter og en på styringssystemet. Prosessen pågikk over ett år og var støtta av fylkesmannen med 2 mill kr. Tilsvarende ressurser var brukt internt i form av arbeidstid. Hovedtrekka i utredningen til gruppa som så på den politiske organiseringa var slik: Vi må ha en synlig og tydelig politisk ledelse. Vi må ha et politisk styringssystem som ivaretar helhetstenkning. Formannskapets rolle må forsterkes. Rolleavklaringen mellom politikk og administrasjon må bli klarere. Vi må forstå at vi har ulike roller, men samtidig må samhandlingen mellom politikere og administrasjonen/ansatte forsterkes. Det skal fortsatt arbeides aktivt for å skape et tillitsfullt forhold mellom politikere og innbyggere. Gruppens flertall foreslår derfor : Antall representanter i kommunestyret og formannskapet reduseres Antall komitéer reduseres til to Oppgavene til komiteene gjennomgås Videre foreslås at saksgangen endres og at det innføres en del tiltak for å bedre dialogen og samhandlingen politikere/administrasjon. Oppløsning av etatene og etablering av en samlet helhetlig ledelse og resultatenheter var det andre store organisatoriske grepet. Dette var en stor demokratiseringsprosess som la det ansvaret som låg på sektoradministrasjonene ut til resultatenhetene samtidig som en styrka den overordna helhetlige styringa hos rådmann og formannskap. Det vart også vedtatt et styringssystem som var tilpassa den nye organisasjonen. Rapportene fra «Forny 2001» vart vedtatt i kommunestyret Resultatene av Forny 2001 ble gjennomgått i en undervegsevaluering i I 2006 var det gjennomført et nytt OU-prosjekt, Forny Her ble både den administrative og politiske organiseringa gjennomgått på nytt. Den administrative organiseringa var behandla av kommunestyret Hovedtrekkene i organisasjonen ble beholdt, men en endra noe på inndelinga i resultatenheter og innførte tre kommunalsjefer i stedet for to ass. rådmenn i rådmannens ledergruppe. Den politiske organiseringa vart behandla av kommunestyret Et stort flertall i kommunestyret ønsket å holde fast på helhetlig styring uten sektorkomitéer. Også i 2009 og 2012 ble det gjennomført større OU-prosjekt uten at disse førte til vesentlige prinsipielle endringer i den kommunale organisasjonen. Vurdering: Den prinsipielle forskjellen på måten kommuner er organisert på går ikke mellom de to og tre nivå. Det kan være mindre kommuner med etatsstruktur som har bare 2 nivå, mens større kommuner med flat struktur kan ha både 3 og fire ledelsesnivå. Forskjellen går på i hvor stor grad den øverste ledelsen er helhetlig og i hvor stor grad myndighet og ansvar er delegert ut til de tjenesteproduserende enhetene. Dette er kjennetegnene ved «flat struktur». Heg legger derfor til grunn at det er disse to hovedmodellene kommunestyret ønsker å få belyst. Side 11 av 16

12 Det foreligger en del utredninger og rapporter som belyser både de prinsippielle og praktiske sidene ved ulike organisasjonsstrukturer. F.eks har Agenda Kaupang levert er FoU-rapport til KS i 2010 med tittelen «Erfaringer med flat struktur». Denne rapporten gir et godt bilde av utviklingen og begrunnelsene for å etablere flat struktur og slår fast at det store flertallet (66%) av kommuner er organisert med flat struktur der ansvar for økonomi, personal og fag er delegert fra rådmann til naturlige driftsenheter. Inntrykket er at denne andelen har økt etter Rådmannen kjenner ikke til noe eksempel på kommuner som har gått tilbake fra en «flat» struktur til en mer hierarkisk modell hvor lederne for tjenesteproduserende enheter ikke har ansvar og myndighet for økonomi og personal i tillegg til fag. Så kan det være både 2, 3 og 4 nivå på ledelse i ulike kommuner avhengig av størrelse på kommunene og enhetene. Fordeler og ulemper med flat struktur vs hierarkisk struktur slik rådmannen vurderer det etter å ha høstet erfaring med begge modeller: «Flat struktur» Fordeler Helhetstenking Effektiv administrasjon Desentralisert ansvar og myndighet Utvikling av enhetlig ledelse Bedre økonomistyring «Etatsmodell» Fordeler Virksomhetslederne kan konsentrere seg om fag Lett for omverden å finne fram til ansvarlig for sektor Mer rom for særinteresser Lettere å være sektorpolitiker Ulemper Ledelsen får lite tid til utviklingsarbeid Vanskeligere å være «sektorpolitiker» Ulemper Sentralstyring Behov forstøttefunksjoner på sektornivå Liten lokal frihet til å finne gode løsninger Lite samhandling på tvers Kostnadsdrivende Vanskelig å styre i trange tider Listen er som sagt basert på egne erfaringer og ikke uttømmende. Side 12 av 16

13 Levanger kommune Sakspapir Vann og Avløpsgebyr 2014 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Geir Jostein Larsen Arkivref: 2013/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. De vedlagte beregningene for avløp for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrstørrelse i De vedlagte beregningene for vann for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting for gebyrstørrelse i Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: 1 Gebyrgrunnlag for vann Gebyrgrunnlag for avløp 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Vann og avløpsgebyr er innført i kommunen ved forskrift som er vedtatt av Kommunestyret i medhold vass- og avløpsanleggslova 3, og rammeforskrifter etter lovens 2. Loven bestemmer at gebyret skal bestå av ett engangsgebyr (tilkoblingsgebyr) og et årsgebyr. Gebyret fastsettes av kommunen. Gebyrene skal helt eller delvis dekke kommunens beregnede utgifter med anlegg og drift av ledningsnett som er felles for alle eiendommer, herunder renseanlegg av enhver art. Etter forskriften skal gebyrfastsettelsen baseres på et regnskapsgrunnlag, hvor både kapitalkostnader ved avskriving av varige anlegg og årlig driftutgifter er tatt med. For å utjevne svingninger i gebyr kan kommunen i enkelte år ha overskudd på regnskapet, ved at overskuddet avsettes til bundet driftfond som brukes i år med underskudd. I løpet av en beregningsperiode på maks 5 år skal regnskapet gå tilnærmet i balanse. Denne perioden er tidligere fastsatt til årene for avløp. 5 års perioden for vann er tidligere fastsatt til årene Derfor er beregningene for vann lagt opp til å gå i 0 i løpet av Det beregnes renter av fond. Side 13 av 16

14 Vurdering: Det foreslås ingen endring på fastavgiften for vann og avløp. Det foreslås ingen endring på tilkoblingsavgiften for vann. Reduksjon i tilkoblingsavgiften for avløp høy sats for hus til og med 100 m2 bruksareal ønskes redusert fra kr ,00 til kr 9.000,00, og og tilkoblingsavgiftsavgiften for avløp høy sats ønskes redusert fra kr ,00 til kr ,00. Reduksjon i tilkoblingsavgiften for avløp er ment som en stimulans til økt frivillig tilknytting til det kommunalt nettet i spredt bosetningsområder. Videre foreslås reduksjon i avgiften for målt forbruk for vann på 5 %. Fra kr. 10,90 til kr.10,40. Dette i henhold forskriften og beregningene for perioden å komme ut så nær 0 som mulig. For avløp foreslås en reduksjon på i avgiften for målt forbruk med 7 %. Fra kr. 20,30 til kr. 18,90. Dette for å redusere avsatte bunnet fondsmidler. Side 14 av 16

15 Levanger kommune Sakspapir Budsjett Økonomiplan Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ /145 Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Budsjett 2014 og økonomiplan vedtas. 2. Det settes av 10% av skatteinntekter i margin. 3. I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 10 fastsettes eiendomsskattesatsen for 2014 til 4,0 o/oo i hele kommunen og for alle eiendommer. 4. I medhold av eiendomsskattelovens 7 blir eiendommer som er nevnt i paragrafens bokstaver a, b og c fritatt for eiendomsskatt med følgende presiseringer: Det generelle fritaket for boliger som er nevnt i bokstav c, skal være avgrenset til 3 hele kalenderår regnet fra utgangen av året boligen var ferdig. For øvrig fritas: Levanger kirkelige fellesråds eiendommer Skogn folkehøgskoles eiendommer Vårtun kristne oppvekstsenters eiendommer Markabygda Montessoriskoles eiendommer Levanger videregående skoles eiendommer Trondheim Havn IKSs eiendommer Innherred Renovasjons eiendommer Museenes eiendommer Idrettslag, religiøse, humanitære og lignende organisasjoners eiendommer som brukes til organisasjonens primæroppgaver Barnehagene i kommunen som blir drevet av organisasjoner eller private fritas for eiendomsskatt, når virksomheten er lagt til egen bygning/eiendom. Barnehager, inkl. familiebarnehager, som blir drevet i eiers bolig, fritas ikke. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer jfr. Eiendomsskattelovens Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Det vedtas økonomireglement for 2014 i samsvar med lenke i budsjettdokumentet. Side 15 av 16

16 7. Det vedtas nye gebyr- og betalingssatser for 2014 slik det fremgår av lenke i budsjettdokumentet. 8. Ramme for låneopptak til videreutlån/startlån settes til kr ,-. 9. Ramme for låneopptak til finansiering av investeringer (utover Startlån) i 2014 inkl. selvfinansierende investeringer settes til kr ,-. Lånene skal opptas uten fastsatt avdragstid lån betales ned vektet etter maksimal avdragstid. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid. 10. Rådmannen får fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan, samt fullmakt til oppstilling av budsjettet etter de gjeldende forskrifter og justeringer som følge av evt. organisasjonsmessige endringer. 11. Formannskapet får fullmakt til å omfordele midler innen de ulike hovedområder i investeringsbudsjettet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommuneloven Vedlegg: 1 Budsjett Økonomiplan Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Tidligere år har rådmannen fått fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan etter Kommunestyrets vedtak. Det anses hensiktsmessig at denne ordningen videreføres. Alle vedlegg til budsjett/økonomiplan ligger som lenkedokument i plandokumentet. Obligatoriske økonomioversikter vil bli utarbeidet og framlagt til Formannskapets behandling av saken. Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av budsjett-/økonomiplandokumentet. Side 16 av 16