DØD I PSYKIATRIEN-PSYKIATRIENS DØDSRATE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DØD I PSYKIATRIEN-PSYKIATRIENS DØDSRATE"

Transkript

1 DØD I PSYKIATRIEN-PSYKIATRIENS DØDSRATE Doktoravhandlingen til psykiater Astrid B. Birkenæs (UiO, 2007), som er en norsk studie med et utvalg på over 400 psykiatriske pasienter, bør leses av de rundt som nå årlig bruker psykofarmaka i Norge, de vel barn, unge og voksne som årlig er pasienter i psykiatrien, de rundt som i dag lever som uføretrygdede med en psykiatrisk diagnose og de mange tusen som årlig blir etterlatte etter (antatte) selvmord og andre unaturlige dødsfall i psykiatrien i Norge. Funnene samsvarer veldig godt med det man har funnet i andre land, sier Birkenæs til forskning.no. Ett funn er at forventet levealder ligger mellom 10 og 30 år lavere enn hos normalbefolkningen, et annet at tallene (for hjertedødsfall) forventes å øke de neste tiårene. Dette uhyggelige budskapet, til pasienter og pårørende i psykiatrien, om at det forventes en reduksjon i levealderen og følgelig en systematisk økning i den allerede meget høye psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsraten, mener Birkenæs altså egentlig vi bare skal leve med og finne oss i? Hva har man så funnet i andre land? En studie, presentert i USA Today 4. mai 2007, viser at psykiatriens behandlingsstrategi i dag forkorter levealderen til pasientene i psykiatrien med gjennomsnittlig 25 år, mot bare år på 1990-tallet. Utviklingen viser en sterkt negativ tendens. Hovedårsaken til dette er de annen generasjons medikamenter Birkenæs sier har revolusjonert, vel underforstått i positiv retning, behandlingen av psykiske lidelser siden Spesielt unge og kvinner vil komme til å dø de neste tiårene, sier Birkenæs. Studien i USA har et utvalg på 10,3 millioner pasienter. Den er verdens største undersøkelse av konsekvensene av psykiatriens behandlingsstrategi, et materiale vi i Norge må bruke 100 år på å fremskaffe hvis vi forsket på de vel institusjonspasientene i psykiatrien årlig. Konklusjonen i studien er at dødsraten for å dø av selvmord, ulykker, hjertesvikt, diabetes (2), pustebesvær/ kvelning, lungesykdommer/influensa i dag gjennomsnittlig er 4,5 ganger forhøyet for pasientene i psykiatrien. Forventet levealder for pasientene i psykiatrien er i USA i dag helt nede i 51 år mot rundt 66 år for år siden. Hvor langt ned skal så den forventede levealderen til pasientene i psykiatrien i Norge før ansvarlige helsemyndigheter reagerer og agerer inn? Hvis hele Norges befolkning ble utsatt for psykiatriens behandlingsstrategi, ville den årlige dødsraten stige fra cirka 0,9 til 4-5 prosent og befolkningen ville være utryddet i løpet av (de neste) år. I dag dør rundt mennesker årlig i Norge. Med psykisk helsehjelp til alle vil rundt mennesker årlig dø i Norge. Birkenæs kritiserer at psykiaterne ikke tar ansvar for pasientenes kroppslige helse. Det som trengs er en bedre integrering av de somatiske og de psykiatriske tjenestene - så man tar ansvar for hele mennesket, sier hun. 1

2 Jeg trodde psykiatere var leger. Jeg trodde også at psykiatere ikke med iatrogent overlegg, og ikke bare utilsiktet eller uaktsomt, overser pasientenes kroppslige helsetilstand når de behandler det psykiske med psykofarmaka, som jo er somatisk/kroppslig medisin, medikamentering og behandling. Psykofarmaka er for øvrig ikke medisin i noen seriøs og rasjonell betydning av ordet, men nerve- og hjernelammende kjemisk gift og forskjellige typer rusgiftvarianter. Psykofarmaka påvirker negativt alle vitale kroppslige funksjoner (hjerne, hjerte, nyrer, lever, lunger, stoffskifte, mage, tarm, kjertler, blod, hud, muskler, syn, hørsel, kjønnsorganer, tannhelse). Psykofarmaka gis ofte i høye doser og potensielt meget dødelige kombinasjoner (psykiatriens Heath Ledger-cocktailer ). Psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi mangedobler selv risikoen for nettopp å få de helsenedbrytende og potensielt meget dødelige følgesykdommer ( bivirkninger ) Birkenæs påstår ofte preger den kroppslige helsetilstanden til pasientene i psykiatrien. De dramatiske og stygge kroppslige og andre forandringer vi ser hos mennesker som bruker psykofarmaka, tilsier en radikalt annen behandlingsstrategi enn den psykiatriske. Selv om antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, så er det fortsatt svært viktig at pasientene fortsetter å ta medisinene sine, sier Birkenæs. Og føyer til: Når pasientene får antipsykotiske medisiner så kan de bli friske og dermed bedre i stand til å ta vare på seg selv også fysisk. Dette er legeetisk kynisme på grensen til iatrogen ondskap. Pasientene skal altså ta, i realiteten oftest tvinges til å ta, medikamenter som beviselig øker dødeligheten og som forventes å forkorte livet med (minst) 25 år? At pasientene i psykiatrien får lite behandling for kroppslige lidelser, avslører at pasientene i psykiatrien betraktes og behandles som annenrangs mennesker psykiatrien kan gjøre hva den vil med og altså med iatrogent overlegg, og uten legeetiske skrupler, drastisk forkorte livet til pasientene. Pasienter, og pårørende, skal med andre ord bare leve med og finne seg i at psykiatrien med iatrogent overlegg kalkulerer med en reduksjon i forventet levealder i dag på rundt/minst 25 år? Dette er hjerterått, men gir oss en høyst betimelig forklaring på alle de tilfeller av overgrep, mishandling og de facto tortur som nylig er dokumentert årlig skjer i psykiatrien i Norge - og en forklaring på ansvarlige helsemyndigheters taushet om den meget høye og i dag sterkt stigende psykiatriog psykofarmakarelaterte dødsraten. Selv om det smerter langt inn i sjelen, er det bra endelig å få avslørt at psykiatrien med iatrogent overlegg tar livet av sine pasienter og at den har tenkt å fortsette med det de neste tiårene. Birkenæs skal for så vidt ha takk for at hun, sikkert utilsiktet og naivt, har avslørt psykiatriens behandlingsstrategiske tenkemåte og kyniske agenda og dermed psykiatriens behandlingsbarbari. 2

3 At pasientene i psykiatrien, som i utgangspunktet ofte sliter med fysiske, psykiske og sosiale helseskader etter traumer og helsenedbrytende livsvilkår, levekår og livsstil, i tillegg skal utsettes for psykiatriens kyniske behandlingsstrategi, er ikke til å fatte. Hvis en annen del av helsevesenet hadde gitt uttrykk for samme kynisme og selv avslørt og dokumentert at dens behandlingsstrategi gir en systematisk stigende dødsrate, regner jeg med at ansvarlige helsemyndigheter hadde grepet inn. Årlig begår rundt/minst 100 pasienter i psykiatrien i Norge (antatte) selvmord ved blant annet hengning/kvelning inne på psykiatriske institusjoner (Rapport fra Helsetilsynet 3/2009 og 1/2011). Årlig skjer det nå rundt 2000 unaturlige/mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge hvor det ikke blir oppgitt noen dødsårsak (Statistisk sentralbyrå). Hvor mange av disse selvmord (antatte sådanne) og andre unaturlige dødsfall er iatrogene uaktsomme, forsettlige eller overlagte drap? Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog, Skøyen/Oslo 3. september

4 SELVMORD I PSYKIATRIEN/PSYKIATRIRELATERTE SELVMORD 12. januar 2011 var det en kort nyhetsnotis i anledning Helsetilsynets rapport 1/2011 om innrapporterte selvmord i psykiatrien (i Norge) i årene Rapporten er en oppfølger til Rapport fra Helsetilsynet 3/2009 om selvmord i psykiatrien i 2005 og Rapportene er veritable sjokkrapporter. Undertegnede har i syv år blant annet bedt om granskning av alle dødsfall i psykiatrien i Norge og om å få tall for antall årlige selvmord i psykiatrien, for det vi kan kalle direkte psykiatrirelaterte selvmord. Henvendelser til ansvarlige helsemyndigheter, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, er blitt møtt med total taushet. I dag tillater jeg meg, sammen med en rekke fagfolk og andre som offentlig i mange år har kritisert psykiatrien for dens menneskesyn, sykdomsetiologi (-forståelse), diagnostikk og behandlingsstrategi, å ta litt av æren for at disse rapportene i det hele tatt har kommet. Etter mer enn 160 år med psykiatri i Norge nærmer vi oss kanskje et slags sannhetens øyeblikk? I årevis, for ikke å si årtier, har vi, pasienter, pårørende og allmennheten, blitt innbilt at psykiatrien blant annet gir pasientene adekvat selvmordsforbyggende behandling, mens realitetene nå viser seg å være stikk motsatt og i dag bekrefter en utbredt skepsis overfor psykiatrien som i dag er voksende. Rapport fra Helsetilsynet 1/2011 I årene er det totalt innmeldt 2886 saker fra det psykiske helsevernet. Av dette er 1803 (62 %) selvpåført skade. 854 meldinger gjelder unaturlige dødsfall. 606 av disse meldingene gjelder selvmord. Tabell 3. Antall meldinger fra psykisk helsevern fordelt på type selvmord (side 9 i rapporten). 42 prosent av selvmordene skjer ved henging/kvelning og forgiftning. Antall meldinger Andel meldinger Henging/kvelning % Gift % Utsprang 46 8 % Drukning 43 7 % Skjærende redskaper 15 2 % Skyting 16 3 % Annen eller uoppgitt % Antall meldinger totalt % Disse to rapportene fra Helsetilsynet burde ryste psykiatrien og hele det ansvarlige helsebyråkratiet i sine grunnvoller. En grovere underrapportering, og dermed underregistrering, her av årlige unaturlige dødsfall i psykiatrien i Norge, 4

5 finnes neppe. Fra 2001 til 2009 er antall selvmord nær firedoblet, lød nyhetsmeldingen. Men hvor blir det av reaksjonene fra ansvarlig helsepolitisk, helsebyråkratisk og annet hold? Og hvorfor får en slik dramatisk og avslørende rapport ingen annen medial oppmerksomhet eller dekning enn korte nyhetsnotiser? Helsetilsynet antyder også at det fortsatt kan være mørketall. Når vi vil få den hele og fulle sannhet om alle de årlige unaturlige dødsfallene i psykiatrien, kan vi bare lure på. At pasienter i psykiatriens varetekt begår selvmord, at 70 prosent av disse selvmordene skjer på psykiatriske sykehusavdelinger og at 42 prosent skjer ved henging/kvelning og forgiftning, er intet mindre enn ufattelig. Tabell 4. Antall meldinger fra psykisk helsevern fordelt på skadegrad (forkortet til meldinger om unaturlige dødsfall og selvmord, data for har jeg utelatt, side 11 i rapporten). Andel meldinger i prosent av totalt 2886 meldinger. Registreringsår Unaturlige dødsfall Hvorav selvmord % % % % % % Totalt antall 854* % Totalt andel 30 % Ikke utfylt Andel meldinger om unaturlige dødsfall *Det er totalt innrapportert 854 unaturlige dødsfall. Hva er dødsårsaken til disse 248 (854 minus 606) pasientene? Antall unaturlige dødsfall og selvmord i psykiatrien kan være økende. Dette er like alvorlig som at det fortsatt kan være mørketall. Det merkverdige med begge disse rapportene er imidlertid at Helsetilsynet selv ikke problematiserer egen bruk at flere ukjent-kategorier og jukser med sitt eget tallmateriale. 43 selvmord (198 minus 155) er blitt borte i tallmaterialet fra 2005 og 2006 til rapporten 1/2011. For hele 39 prosent av de innrapporterte selvmord er det ikke engang oppgitt noen selvmordsmetode og dermed heller ingen (pålitelig) dødsårsak. 5

6 Tabell 5. Antall meldinger fra psykisk helsevern fordelt på pasientenes kjønn og alder (forkortet til meldinger om selvmord, side 12 i rapporten). Det er flest selvmord i aldersgruppen år. Pasientens kjønn Antall meldinger Prosent Mann % Kvinne % Uoppgitt 0 0 % Totalt % Pasientens alder Antall Prosent % % % % 80 år og eldre 8 1 % Uoppgitt 1 0 % Totalt % Unaturlige dødsfall er pr. definisjon mistenkelige dødsfall. Og helsepersonell er ikke hevet over straffeloven. Hva er så grunnen til underrapporteringen av unaturlige dødsfall i psykiatrien? Jeg kan ikke se noen bedre forklaring enn et ønske fra psykiatriens side om at slike alvorlige forhold ikke skal bli offentlig eller allment kjent og at dette i verste fall er en bevisst strategi for å skjule det som kan være iatrogene, uaktsomme, forsettlige eller overlagte, drap i psykiatrien. Når hele 237, altså 39 prosent, av 606 innrapporterte selvmord i årene er lagt i den åpne kategorien annen/uoppgitt/ukjent, er det intet mindre enn uhyggelig. Helsetilsynets to rapporter om unaturlige dødsfall i psykiatrien kommer for øvrig på et tidspunkt hvor forskning og studier, nasjonalt og internasjonalt, viser at psykiatriens dødsrate er meget høy og i dag sterkt stigende. Psykiatriens medikamentelle og annen behandlingsstrategi forkorter i dag livet til pasientene med gjennomsnittlig 25 år mot bare år på midten på 1990-tallet (USA Today 4. mai 2007). Den forventede levealderen til pasientene i psykiatrien er i USA i dag helt nede i 51 år. Utviklingen i Norge viser samme negative tendens (psykiater Astrid B. Birkenæs, UiO, 2007). Det er en fornærmelse og en hån å kalle dette psykisk helsevern! Det er på høy tid at Helsetilsynet nå våkner opp, men samtidig foruroligende at Helsetilsynet ikke ytrer noen bekymring rundt det faktum at det i det hele tatt skjer unaturlige dødsfall i psykiatrien og at Helsetilsynet selv leverer rapporter med blant annet ukjent-kategorier i eget datamateriale. 6

7 Rapportene inneholder ingen informasjon om at unaturlige dødsfall og selvmord/antatte selvmord er blitt politietterforsket eller om noen er blitt straffeforfulgt eller dømt. ÅRLIGE SELVMORD (MINST) I PSYKIATRIEN I NORGE Rapport fra Helsetilsynet 1/2011 ( ) Menn (62 %), kvinner (38 %), 606 selvmord. Selvmordsmetode. Henging/kvelning 28 %, intox (forgiftning) 14 %, kuttskader 2 %, drukning 7 %, utsprang 8 %, skyting 3 %, annen/uoppgitt/ukjent 39 %: Vally Vegge, Skøyen/Oslo 3. september

8 PSYKIATRIENS HEATH LEDGER-COCKTAILER Om Elvis Presleys bruk av reseptbelagte legemidler er det sagt at han brukte piller for å gå på do, for ikke å gå på do, for å få sove, for ikke å sove. Vi visste ikke at det var farlig, det var jo legemidler han fikk på resept, har hans fraskilte kone Priscilla Presley uttalt i et intervju. I ettertid er en slik naiv holdning blitt kalt for Elvis Presley-syndromet. Elvis Presleys skjebne, hans stygge, kroppslige forvandling, hans tidlige død, 42 år gammel, er et typisk eksempel på den skjebnen som rammer stadig flere pasienter i psykiatrien i dag. Sist ut, på den internasjonale spektakulære kjendisarena, er Michael Jackson (50 år, 2009) og Amy Winehouse (27 år, 2011). Elsa Wendel Adalbéron hadde et innlegg i Klassekampen (KK) 25. juni om dødelige antipsykotika. Det som er enda verre, og som i dag tar livet av stadig flere unge/yngre pasienter i psykiatrien, er det jeg kaller psykiatriens Heath Ledger-cocktailer. Det er en blanding, en medikamentell kombinasjon, av flere typer psykofarmaka, det psykiatrien kaller medisin mot psykiske lidelser, som potensielt er meget dødelig. I dagens psykiatri får de fleste pasientene en variant av slike psykofarmakacocktailer, ofte tre-fire forskjellige medikamenter av typen nevroleptika, antidepressiva, anxiolytika, antiepileptika, hypnotika, ADHD-medikamenter, litium. I skuespilleren Heath Ledgers leilighet ble det, etter hans død i 2008, funnet fem-seks forskjellige medikamenter av psykofarmakatypen. Physicians` Desk Reference (PDR, USAs felleskatalog) advarer mot en kombinasjon av bare to typer slike medikamenter på grunn av faren for farmakokinetiske og farmakodynamiske interaksjoner. Slike biokjemiske interaksjoner er uforutsigbare; de kan slå i alle retninger, og de forårsaker hyppig plutselige, uventede og altfor tidlige dødsfall, noe det i dag er utallige eksempler på nasjonalt og internasjonalt. Psykiatrien kan ikke fraskrive seg ansvaret for at pasientene, oftest selv uvitende om risikoen, dør altfor tidlig av psykofarmakacocktailer. Også uvitende pårørende bør bli advart om dette. Psykiater Vidje Hansen skriver i KK 27. juni blant annet at de mest sannsynlige årsakene til forhøyet dødelighet hos psykiatriske pasienter er usunn livsstil. Han viser til Ragnfrid Kokstad som i KK 20. juni skal ha sagt at dødeligheten for psykiatriske pasienter er 2-3 ganger så høy som for normalbefolkningen. Dette kan jeg ikke gjenfinne, men uansett så er dette gamle tall. USA Today (4. mai 2007) avslørte at dødeligheten hos pasientene i psykiatrien da var 4-5 ganger høyere enn hos normalbefolkningen. Å anklage pasientene i psykiatrien for sin egen høye dødelighet, er drøyt og ufint da det ikke finnes en mer usunn livsstil enn det psykiatrien tilbyr sine pasienter i form av psykofarmakacocktailer. Pasientene må dessuten fort bruke forskjellige preparater mot medikamentelle følgesykdommer ( bivirkninger ) forårsaket av psykofarmakacocktailene. Og dødsrisikoen stiger ytterligere. At pasientene, slik denne nye forskningen, nasjonalt og internasjonalt 8

9 dokumenterer, ikke får vanlig oppfølging av lege og derfor har en overdødelighet av blant annet hjertesvikt, er ikke noe verken psykiatrien eller somatikken kan få vri seg unna. Når Vidje Hansen bruker overskriften Medisintvang redder liv, har han ingen dekning for dette i forskning. Den eneste studien som har sammenlignet dødeligheten for tvangsbehandlede og frivillig innlagte, og da over en ni års periode, konkluderer med at begge gruppene har en meget høy dødelighet og at dødsraten for begge gruppene er omtrent den samme (University of Hawaii, 1999). Det betyr dødsstøtet for psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi, og følgelig for hele psykiatriens behandlingsparadigme og -regime, hvis empiriske harddata/fakta om psykiatriens systematisk sterkt stigende dødsrate skulle bli offentlig kjent og erkjent. Å nekte for at psykofarmaka og psykofarmakacocktailer ikke bare kan ha, men hyppig har, en direkte dødelig effekt, er å blunde for alle data som i dag er tilgjengelig om psykiatriens dødsrateproblematikk. Dødelig kombinasjon av Seroquel, Paxil og Klonopin forårsaker plutselige dødsfall hos Irak-veteraner: Etter å ha lest artikkelen i Charleston (WV) Gazette 24. mai 2008 om Veteraner som tar medikamenter mot Post traumatisk stress dør mens de sover, begynte Baughman å undersøke hvorfor disse meldte dødsfallene var annerledes. Og sannsynligvis toppen av isfjellet. Andrew White, Eric Layne, Nicholas Endicott og Derek Johnson var fire veteraner fra West Virginia som døde tidlig i 2008 mens de sov. Baughmans undersøkelse hevder at de ikke begikk selvmord og ikke hadde tatt en overdose som førte til koma, slik militæret påstår. Alle hadde fått PTSD-diagnose. Alle virket normale da de gikk til sengs. Og alle brukte Seroquel (antipsykotika), Paxil (antidepressiva) og Klonopin (benzodiazepin). ( ) Det var plutselige hjertedødsfall. 7. februar 2008 ble Lt. Gen. Eric B. Schoomaker, Hærens sjefkirurg, intervjuet i Chicago Tribune og sa at det hadde vært en rekke dødsfall i den nye warrior transition unit. ( ) 15. januar 2009 meldte Ray et al. at antipsykotika fordobler risikoen for plutselige hjertedødsfall. 17. mars 2009 meldte Wang et al. at også antidepressiva øker raten for plutselige hjertedødsfall (Torsades de Points). ( ) Per i dag, 24. mai 2010, har veteranenken Diane VandeBurgt googlet 128 slike veterandødsfall: død på brakken, i sengen, på arbeidsstedet. Død! Ingen i koma. ( ) Soldatene, veteranene, deres familier og nasjonen venter på (å få vite) sannheten om denne epidemien av plutselige hjertedødsfall i militæret. Kilde: El Cajon, California, 24. mai 2010/PRNewswire/Fred A. Baughman Jr. MD. Av Andrew Tighman Publisert i the Marine Corps Times. 9

10 Jeg venter på (å få vite) sannheten om alle de årlige unaturlige dødsfallene i psykiatrien i Norge! Psykiatriens Heath Ledger-cocktailer (CNN Entertainment): Heath Ledger døde av en uheldig overdose av reseptbelagte legemidler som inkluderte smertestillende og angstdempende medikamenter og sovemedisin (hypnotika), sa New York Citys medisinske etterforsker på onsdag. Mr. Heath Ledger døde som et resultat av akutt forgiftning av den kombinerte effekten av oxycodone, hydrocodone, diazepam, temazepam, alprazolam og doxylamine, sa kontoret i en kort uttalelse. Vi har konkludert at måten han døde på er en ulykke, et resultat av misbruk av reseptbelagte medikamenter. Hydrocodone og oxycodone er smertestillende. Diazepam er et angstdempende medikament hyppig solgt under legemiddelnavn som Valium, alprazolam er også et angstdempende medikament solgt under navn som Xanax. Temazepam, solgt under navn som Restoril og Euhypnos, er sovemidler. Doxylamine, et antihistamin, kan fås kjøpt over disk som et sovemiddel. Psykiatriens Michael Jackson-cocktailer: De åtte medikamentene Michael Jackson tok hver dag før hans fatale hjertesvikt er: Demerol (et morfinlignende medikament), Dilaudid og Vicodin (smertestillende), som aldri skal kombineres med noen andre medikamenter (eng. drugs ). På toppen av denne dødelige kombinasjonen tok Jackson en rekke andre medikamenter as he battled to get fit and healthy foran sitt comeback i Storbritannia neste måned (juli, 2009): Soma (muskelavslappende), Xanax (sedativ), Zoloft (antidepressiva), Paxil (angstdempende) og Prilosec (for heartburn ), er det påstått. Kilde: Og så var det jo en lege som heter Conrad Murray òg! Og det neste er psykiatriens Amy Winehouse-cocktailer? Vally Vegge, sosiolog, Skøyen/Oslo 3. september

11 Norsk Pasientskadeerstatning - saker Psykisk helsevern Ved seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen I niårsperioden har NPE behandlet 596 saker knyttet til psykisk helsevern. Disse sakene utgjør tre prosent av den totale saksmengden. ( ) Behandling ved psykiatriske sykehus eller poliklinikker ble en del av NPEordningen i Ifølge de midlertidige reglene er det kun fysisk skade i tilknytning til behandlingen som blir ansett som en pasientskade. Etter at Pasientskadeloven trådte i kraft i 2003, er også psykisk skade som følge av behandlingssvikt blitt en del av erstatningsordningen. Tvangsinnleggelser er i seg selv ikke å anse som behandling, og spørsmål om lovlig grunnlag for tvangsinnleggelse blir vurdert av en egen kontrollkommisjon (jf Lov om psykisk helsevern), og faller derfor utenfor ordningen med pasientskadeerstatning. ( ) Antall vedtak I perioden har NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i saker. Av disse er 596, eller tre prosent, knyttet til psykiske lidelser. Saker innen psykisk helsevern utgjør således en relativt liten andel av vedtakene, men sakene er ofte svært krevende og avdekker mye menneskelig lidelse. ( ) Her følger en kort gjennomgang av saker i de forskjellige diagnosegruppene (ICD-10 ble tatt i bruk fra 2001) og noen utdrag fra teksten (min komm.): Medhold og avslag Det er gitt medhold i 168 saker og 28 prosent av erstatningskravene. ( ) Totalt er 22 vedtak omgjort fra avslag til medhold. Det er gitt avslag i 428 saker og 72 prosent av sakene. I medholdssaker er det blant annet konkludert med at skaden som har oppstått er så stor eller uventet at den ikke kan ansees som utslag av en risiko pasienten må akseptere. De to største gruppene er F20-F29 (schizofrene lidelser) som har fått et samlet erstatningsbeløp på vel 29 millioner kroner og F30-F39 (affektive lidelser) som har fått vel 42 millioner kroner. I avslagssaker blant annet at pasienten må tåle bivirkninger og at nedsatt hukommelse (etter ECT) skyldes grunnsykdommen depresjon. Skadetype/skadeårsak (596 saker, Tabell 4, forkortet) Selvmord: 88 saker, medhold 55, avslag 33 Selvmordsforsøk/selvskading: 27 saker, medhold 22, avslag 5 Bivirkninger/feilmedisinering: 188 saker, medhold 29, avslag 159 Annet: 36 saker, medhold 8, avslag 28 ECT-behandling: 30 saker, medhold 4, avslag 26 11

12 Selvmord eller selvmordsforsøk ( ) utgjør nesten halvparten av sakene som har fått medhold. Vedtak fordelt på diagnosegrupper (Tabell 2, kortversjon): F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer: Medhold i 8 av 25 saker. F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser: Medhold i 45 av 171 saker. Medholdssaker: 9 saker gjelder feilmedisinering og bivirkninger. ( ) Mangelfull behandling/oppfølging, herunder overvåking og sikring, har medført 9 selvmord og 10 selvmordsforsøk. ( ) Trilafonbehandling har i 2 tilfeller ført til utvikling av ufrivillige bevegelser og kramper. Medisineringssakene omfatter både under- og overmedisinering samt forsinket seponering. Avslagssaker: 53 saker gjelder medisinering. ( ) Mann i 20-årene ( ) har anført at det ble gitt for store doser med medikamenter med påfølgende psykiske plager og atferdsforstyrrelser. NPE har konkludert med at hans plager mest sannsynlig skyldes grunnsykdommen i seg selv og ikke medisineringen. F30-F39 Affektive lidelser: Medhold i 79 av 234 saker. Medholdssaker: Mangelfull behandling har ført til 28 selvmord og 8 selvmordsforsøk. ( ). Når det gjelder medisineringssakene (12 saker) er det hovedsakelig snakk om for høye doser eller for langvarig medisinering med påfølgende skader. I 2 saker er det registrert bivirkninger i form av hjerteinfarkt og nyresvikt etter medisinering med Cipramil og Lithium. Avslagssaker: 64 saker omhandler medisinering. Det er registrert 18 selvmord og 2 selvmordsforsøk. ( ) I gruppen annen skade er det registrert 21 elektrosjokkskader (ECT), de fleste anførte hukommelsesproblemer. ( ) Mest sannsynlig er det ikke årsakssammenheng mellom elektrosjokkbehandlingen og hennes plager. Hukommelsessvikt, hodepine og apati skyldes mest sannsynlig depresjon. F40-F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser: Medhold i 11 av 41 saker. F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer: Medhold i 6 av 19 saker. 12

13 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne: Medhold i 9 av 32 saker. F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår (47 av de 56 vedtakene dreier seg om ADHD): Medhold i 10 av 56 saker. Selvmord og selvmordsforsøk: Av 168 medhold innen psykisk helsevern omhandler 77 saker selvmord eller selvmordsforsøk. Selvmord: Medhold i 55 av 88 saker. Selvmordsforsøk/selvskading: Medhold i 22 av 27 saker. Annet: Medhold i null av 18 saker. Lav medholdsandel i psykiatrien (28 prosent mot ellers 35 prosent) I noen saker kan det virke som om grunnlaget for å fremsette et erstatningskrav ikke har vært så godt, ( ). ( ) selv om den psykiatriske behandlingen har vært god og i samsvar med vanlige retningslinjer, kan noen pasienter være skuffet over resultatet og mene at dette har sammenheng med dårlig behandling, selv om så ikke er tilfelle. Erstatningsutbetalinger Erstatningen skal dekke pasientens økonomiske tap samt menerstatning der det foreligger varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent som følge av behandlingsskaden. I de 168 medholdssakene er det så langt utbetalt 83 millioner kroner til pasienter eller pårørende. ( ) Endelig erstatningsbeløp vil sannsynligvis bli på rundt 100 millioner kroner. Tabell 3 viser hvordan utbetalingene fordeler seg på diagnosegrupper. I 27 tilfeller er det så langt utbetalt over en million kroner, hvorav den største erstatningsutbetalingen er på i overkant av seks millioner kroner. De høyeste utbetalingene er knyttet til saker hvor pasienten har pådratt seg store skader etter selvmordsforsøk eller selvmord har medført forsørgertap for etterlatte. Tabell 3 Erstatningsutbetaling fordelt på diagnosegrupper Diagnosegrupper Erstatningsbeløp (medhold) F10-F19 (psykoaktive stoffer) (8) F20-F29 (schizofrene lidelser) (45) F30-F39 (affektive lidelser) (79) F40-F49 (nevrotiske lidelser) (11) F50-F59 (atferdssyndromer) (6) F60-F69 (atferdsforstyrrelser voksne) (9) F90-F98 (atferdsforstyrrelser barn) (10) Totalt (168) 13

14 Antall mottatte saker per år ( ) År Antall Utbetalinger per år, millioner kroner (avrundede beløp) År Beløp Min oppsummering/mine generelle kommentarer For alle de NPE-sakene : 7910 medhold, gjennomsnittlig 879 medhold per år. For Psykisk helsevern: 168 medhold, gjennomsnittlig 19 medhold per år. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp Psykisk helsevern: 83 millioner kroner:168 medhold= kroner Ifølge Rapport fra Helsetilsynet 1/2011 er det innmeldt 854 unaturlige dødsfall i psykiatrien meldinger gjelder selvmord. Bare rundt 10 prosent av alle innmeldte/innrapporterte unaturlige dødsfall i psykiatrien har altså havnet som erstatningssak hos NPE. Når det årlig, ifølge offisielle tall, skjer 2000/4000 unaturlige dødsfall i helsevesenet i Norge og pasienter får varige skader av behandlingen, burde saksmassen hos NPE årlig vært saker. I løpet av 10 år ! Et gjennomsnittlig erstatningsbeløp på 1 million kroner ville bli milliarder kroner årlig! Bare for de unaturlige dødsfallene minimum 2-4 milliarder kroner årlig! Medikamentelle følgesykdommer, såkalte bivirkninger, forringer og forkorter livet til pasientene i psykiatrien. Å mene at hjertesvikt, nyre- og leversvikt, respirasjonsdepresjon, allergiske sjokkreaksjoner, kramper/lammelser, diabetes 2, hyperprolaktinemi, hjerneskader, sykelig overvekt, tinnitus, tannråte, psykiske forvirringstilstander, plutselig, altfor tidlig død, er noe pasienter - og pårørende - bare må leve med, er en hån mot pasientene og deres pårørende. Å forårsake et annet menneskes død, er kriminelt og straffbart, også for helsepersonell! Psykiatrien er kriminell! Sett psykiatrien på tiltalebenken! Vally Vegge, sosiolog, Skøyen/Oslo 3. september 2011 Alt samlet på dette dokumentet, oppdatert 3. september

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad Stigmatisering Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014 Stig Heskestad Stigmatisering Brukes om alle typer brennmerking, utstøting Stigmata = egentlig merker etter korsfestelse Frans av Assisi

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015 Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap (di-agnosi = dobbel uvitenhet) Diagnoseteori For å skape orden og

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen. Mat og medisiner i barnehager Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager Rundskriv

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: 1 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 08.06.15 Haldis Økland Lier Norsk Pasientskadeerstatning årsrapport for Helse Fonna 2014 Styresak 50/15 O Styremøte

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15

Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15 Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15 1 Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ECT behandling introdusert i 1938, i Roma Brukes

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Utvalgets sammensetning. Drap i Norge i perioden 2004 2009. Mandatet. Mandatet forts. Konklusjoner 14.10.2010. Utvalgsarbeidet strategier og metode

Utvalgets sammensetning. Drap i Norge i perioden 2004 2009. Mandatet. Mandatet forts. Konklusjoner 14.10.2010. Utvalgsarbeidet strategier og metode Utvalgets sammensetning Drap i Norge i perioden 2004 2009 Sikkerhetsseminaret Trondheim 2010 Tom Gunnar Vik Ann Kristin Olsen (leder) Bjørg Månum Andersson Bjørn Lydersen Geir Gudmundsen Georg Fr. Rieber

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Pasienter i TSB. Samdata analyse. Rapport IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1

Pasienter i TSB. Samdata analyse. Rapport IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1 Samdata analyse Rapport Pasienter i TSB IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1 Heftets tittel: Pasienter i TSB Utgitt: November 2010 Bestillingsnummer: IS-1862 ISBN-nr. 978-82-8081-213-1 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet

Detaljer

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Helseerklæring Quality Assuranse AS og Moderna Liv & Pension

Helseerklæring Quality Assuranse AS og Moderna Liv & Pension Helseerklæring Quality Assuranse AS og Moderna Liv & Pension Når du vil nytegne eller gjøre endringer i en forsikring som gir erstatning ved sykdom, ulykkesskade eller dødsfall, trenger vi utfyllende opplysninger

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994.

Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Rapport avgitt høsten 2001 fra medisinsk konsulent ved Voksenhabiliteringsteamet i Telemark, lege og spesialist i psykiatri

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL Årsakssammenheng vedvarende/forbigående bivirkninger prod.ansv.l. 3-1/3-3 d. Skadelidte (f. 1958) ble 11.4.00 foreskrevet

Detaljer