ÅRRINGER. Innspill fra NORSKOG til Landbruksmeldingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRRINGER. Innspill fra NORSKOG til Landbruksmeldingen"

Transkript

1 ÅRRINGER Nr 25/ juni Innspill fra NORSKOG til Landbruksmeldingen Av Arne Rørå (Adm. dir. NORSKOG) NORSKOG avgir med dette sine synspunkter på hvilke områder vi mener bør vektlegges særskilt i arbeidet med meldingen. Innspillet er bygd opp av en generell innledning, hvorpå vi presenterer våre standpunkter innenfor hvert næringsområde. Disse standpunktene utdypes i fortsettelsen av dokumentet. Innledning Arbeidet med meldingen må etter vårt syn vektlegge landbrukets oppgave som leverandør til et moderne og bærekraftig samfunn. Langsiktig og økt produksjon av nødvendige råvarer, produkter og energi til en dramatisk voksende verdensbefolkning bør stå helt sentralt. Dette er også understreket av LMD i prosessen frem til i dag. Eierskapet til ulike grønne energibærere er tilnærmet i helhet knyttet til landbruket. Derfor bør landbrukets rolle som energileverandør vektlegges like sterkt som mat i fortsettelsen. NORSKOG registrerer uttalelser fra ulike departementer og fagdirektorater som tyder på manglende helhetsforståelse for de utfordringer verden står overfor. Vi viser i denne sammenheng spesielt til Direktoratet for naturforvaltning sine uttalelser om bioenergi og skogplanting som klart avviker fra det vi oppfatter som gjeldende politikk innen disse områder. I det videre arbeidet vil NORSKOG derfor understreke behovet for et enhetlig fundament for å sikre omforente strategiske veivalg. Det er begrenset nytte av en melding som treneres av øvrige aktører i offentlig forvaltning. Den reelle betydningen av denne meldingen avgjøres i sterk grad av politisk mot til å spisse strategisk riktige beslutninger, og av Regjeringens vilje til å gjennomføre dem. En sikker tapsstrategi er å unngå klare prioriteringer i diplomatiske forsøk på å tilfredsstille alle interesser. NORSKOG vil derfor oppfordre LMD om å ha skjerpet fokus på de høyest prioriterte målene, og analogt slippe oppmerksomheten fra de områdene som betyr mindre i helhetlig sammenheng. Det må foretas noen klare politiske valg i skjæringspunktet mellom bevaring av biologisk mangfold og forsøk på å løse klimautfordringene. Vi tør for vår del minne om at dette ikke er det første dokumentet som tar for seg strategier for økt aktivitet i skogbruket. Næringskomiteen har generelt over minst en tiårsperiode uttrykt tverrpolitisk enighet om at utviklingen i skogbruket er bekymringsverdig, noe som i 2006 resulterte i nøye utredede strategier for å snu utviklingen. Stortingsmelding nr. 39 og Klimakur av nyere dato underbygger nøyaktig den samme kursen for næringen, men da ut fra et annet resonnement enn tidligere. Sett i sammenheng betyr dette at økt aktivitet i skogbruket nå ivaretar et enda bredere spekter av nasjonale målsettinger. Allikevel er det få av strategiene fra 2006 som har blitt satt ut i livet.

2 NORSKOG mener at nå må de overordnede politiske målsettinger operasjonaliseres og rask handling må kunne forventes. For å opptre med besluttsomhet og presisjon er det en nærliggende tilnærming å studere effekten av forvaltningstiltak i våre naboland. Når Regjeringen finner grunn til samarbeid på like premisser for grønn kraftomsetning, der forutsetningene er høyst forskjellige, bør tiltak for økt bruk av skogressursene være et høyaktuelt korrektiv i utformingen av norsk tilnærming. NORSKOG mener det nå må være klart definerte og målbare produksjonsmålsettinger som blir førende for den samlede virkemiddelbruken, slik at vi evner å forene viktige samfunnsinteresser med landbruksnæringenes ønske om økt produktivitet. Situasjonen tillater ikke lenger målsettinger av triviell karakter, eller føringer uten forsvarlig grunnlag som hindrer effektiv men bærekraftig produksjon. NORSKOG vil også minne om at næringen er avhengig av kontinuerlig avsetning for større volumer. Dette skapes ikke av innenlands nisjeproduksjon i småskala, og det er heller ikke tid til å vente på nyetablering av norske industrielle avtakere. Det apparatet som er etablert for å håndtere tømmerressurser fra stubbe til sluttbruker vil evne både løft og utvikling, men tåler neppe en betydelig nedgangsperiode. Da kan det forventes at både kompetansen og innsatsviljen er borte fra næringen i lang tid fremover. Derfor vil NORSKOG poengtere at strategiene må ta utgangspunkt i umiddelbar kontinuitet og rask utvikling ikke tillate en nedgangskonjunktur for å snu situasjonen på sikt. Vi har stor tro på bioenergi i fremtiden, men det er langt fram til at bioenergietterspørselen kan dekke opp for behovet for avsetning av massevirke. Vi frykter at industrielt forbruk av massevirke kan avta raskere enn fremveksten av bioenergiindustrien. Dette tidsgapet må fylles ved at treforedlingsindustrien i Norge får akseptable rammevilkår og ved at virke ka eksporteres til andre markeder enn det norske. Rammevilkår for dagens industri for å sikre avsetning av alle sortimenter må være en del av en strategi for økt avvirkning. Både private og offentlige virksomheter innen skogsektoren er avhengig av kontinuerlig kunnskapsutvikling for å kunne utvikle seg. NORSKOG nærer en bekymring for fremtidig rekruttering av kompetanse og kapasitet til sektoren og mener at det er viktig at dette følges opp både med hensyn på studiestedenes kvalitet, hvordan studiestedene kan øke tilfanget av studenter og hvordan sektoren kan øke sin attraktivitet som arbeidsgiver. NORSKOG vil i fortsettelsen begrunne følgende anbefalinger, der hovedoverskriftene er i prioritert rekkefølge, sett fra næringens ståsted: Skogbruket 1. Sikre rasjonalisering av eiendomsstrukturen og effektiv drift.. a. Oppheve gevinstbeskatning ved salg ut av familie. b. Fjerne delingsparagrafen i jordloven. c. Oppheve prisreguleringen ved omsetning av skogeiendom. d. Oppheve boplikten for skogeiendom. 2. Legge til rette for aktivt og profesjonelt eierskap i skogbruket a. Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetakene. b. Utvikle eiendomsstrukturen (se pkt 1). c. Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

3 3. Øke konkurranseevnen og adgangen til moderne markeder a. Åpne for 60 tonn totalvekt og 25,25 meter lange vogntog der dette er mulig. b. Utvikle et effektivt nettverk av jernbaneterminaler. c. Effektiv kobling av jernbane til kaianlegg for båttransport. d. Utvide kaianlegg til egnet størrelse for store volumer. e. Sidestille finansieringsmuligheter for mindre kaianlegg med øvrige investeringer som har tømmertransport til formål. f. Stimulere til økt etterspørsel etter bioenergi. g. Gjøre flisstøtten fra LMD forutsigbar og langsiktig for å stimulere tyngre investeringer. h. Utvikle klimaoptimale systemer for å sette norske biologiske energibærere i arbeid der nytten er størst. 4. Vurdere om skogoppsynet bør restruktureres til opprinnelig modell. a. Få aktive eiere skaper behov for mobiliseringsevne. b. Vår modell er særegen for Norge og resultatene er dårlige. Tiltak for økt ressurstilgang og klimatilpasning 1. Øke skogens betydning for eierens økonomi. a. Målrette skatteverktøyet mot økt hogst, skjøtsel og investering i skog. b. Beholde dagens skogfondsordning 2. Øke plantetettheten a. Skjerpe skogoppsynets oppfølging av foryngelsesplikten. b. Intensivere opplysningsarbeidet om finansieringsmulighetene. 3. Stimulere til intensivert skjøtsel. a. Engasjere skogeiere for å øke forståelsen. 4. Øke uttaket av virke Tilleggsnæringer 1. Sidestille beskatning av enkeltpersonforetak og aksjeselskaper slik at eierform velges ut fra driftsmessige behov og ikke som følge av skattetilpasning. 2. Utvikle ordningen for bruk av skogfond til å gjelde alle former for investering i salg av grønn energi. 3. Gjøre strategiske valg som forplikter et samlet virkemiddelapparat. Begrunnelse for standpunktene Skogbruket 1) Sikre rasjonalisering av eiendomsstrukturen. Dagens eiendomsstruktur er tilpasset en epoke i historien som for lengst er passert. I analysene for å finne tiltak for økt avvirkning i 2006 fremhevet Skog og Landskap eiendomsstrukturen som et hinder for økt avvikning. Dette arbeidet var en gjennomgripende prosess i regi av Landbruksdepartementet, som involverte landets fremste fagkompetanse. Næringen hadde sterke

4 forventninger til dette arbeidet, og NORSKOG vil anbefale at dette materialet innarbeides i meldingen vi gir innspill til her. Gjennomsnittseiendommen i norsk skogbruk er på ca 500 dekar, og er ofte arrondert i spredte teiger. Med dagens fullmekaniserte driftsapparat er det lite effektivt og kostnadskrevende å betjene eiendommer innen denne kategorien. Små eiendommer betyr lite for eierens samlede økonomi, og blir i sterk grad ekstensivt forvaltet. Dette fører ofte til at store tømmerreserver står urørt og over tid får svekket kvalitet. Veksten er dessuten ikke optimal, og går på bekostning av karbonbinding og verdiskaping. en. Av landets skogeiendommer er under 300 av en størrelse som forsvarer ett årsverk. Grunnlaget for å ta en utdannelse og spesialisere seg som skogbruker er derfor i liten grad til stede med dagens eiendomsstruktur. Vi finner derfor grunn til å anbefale en gjennomgang av det lovverket som ligger til hinder for en strukturrasjonalisering innen skogbruket. Skogen må ha betydning for eierens økonomi for å bli tatt til anvendelse. I Sverige tok man tidlig konsekvensen av utviklingen og fjernet hinder for kjøp og salg. Dette medførte, mot all frykt, at utenbygdsboende eiere solgte til innenbygdsboende. NORSKOG ser ingen problemer med at skogeiere besitter skog i ulike kommuner. Beskatningen følger uansett kommunegrensene, og konsekvensen av eierskapet er større areal og en mer aktiv forvaltning. NORSKOG mener følgende endringer bør gjennomføres for å utvikle en sunn eiendomsstruktur: a) Oppheve gevinstbeskatning ved salg ut av familie. NORSKOG ser ingen rasjonelle forklaringer på hvorfor salg ut av familien skal beskattes hardere. Ordningen er naturligvis et kraftig stimuli for både eier og familie for å tilstrebe et salg innad i slekten, men det innebærer ikke uten videre en optimal produksjonsmessig løsning. At skogbrukere som ønsker å kjøpe opp areal til en drivverdig enhet avskjæres av selgers skattemessige motiver er etter vårt syn uheldig og vitner om mangel på forståelse for næringens oppgave i flere viktige verdikjeder. En utvikling av eiendomsstrukturen i landbruket må skje ved frivillighet. Det er mange kjøpere, men få selgere. Det vi har behov for er derfor stimuli som fremmer salg. Innføring av gevinstbeskatning ved salg virker derfor negativt i forhold til å løse en av næringens største utfordringer. Det er i dag ikke gevinstbeskatning hvis man selger et landbruksareal til tomteformål og gevinsten er under kr ,-. Selges arealet til landbruksformål er det imidlertid full gevinstbeskatning. NORSKOG finner ingen logikk i dette og mener at regelen står i kontrast både til målsetningen om jordvern og behovet for strukturutvikling. Dersom det ikke oppnås fullt fritak for gevinstbeskatning bør man vurdere om det kan innføres et fritak ved salg til landbruksformål. b) Fjerne delingsparagrafen i jordloven. En skogeier bør kunne omsette passiv kapital i likvider for investering videre i eiendommen. Dersom eksempelvis setervollen ikke har en naturlig plass i dagens produksjon kan vi vanskelig se noen grunn til at den ikke skal kunne fradeles og selges slik at eier kan etablere det kraftprosjektet han eller hun har behov for kapital til. Mye tilsier at også historiske verdier blir bedre ivaretatt på denne måten, siden man kan forutsette at kjøper har høyere ambisjoner for salgsobjektet enn opprinnelig eier. En altfor stor andel av dyrkamarka er i dag leiejord. NORSKOG er overbevist om at ressursene forvaltes bedre av en aktiv eier enn en leietaker og det bør derfor stimuleres til at arealer kan selges. En fjerning av delingsparagrafen vil kunne føre til at mindre aktive skog og jordbrukere selger arealer til mer aktive personer som ønsker å satse på å utvikle sitt landbruk. Det er et paradoks at det i dag er lettere å få tillatelse til å bygge ned dyrka mark enn å selge denne til en nabo som driver et aktivt jordbruk. c) Oppheve prisreguleringen ved omsetning av skogeiendom. Prisreguleringen ved salg av skogeiendom virker klart passiviserende både for selger og kjøper. For det første hindrer den uttelling i pris for investeringer som er gjort på eiendommen, og

5 stimulerer til forbruk heller enn investering for den som skal selge eiendommen på sikt. Dernest gir det motivasjon for selger for å hogge ut ressursene før salget, og slik fjerne de verdiene som kjøper skulle hatt for å utvikle eiendommen. Tilpasning til salg er derfor å overlate en klart dårligere eiendom enn tilfellet ville vært med naturlig prissetting. I det store og hele skaper prisreguleringen utilsiktede mekanismer som i sum er usunne for næringen. Der prisreguleringen virker inn vil markedet finne løsninger ved svart omsetning. For unge som ønsker å starte i landbruket er det vanskelig å reise svart kapital og prisreguleringen virker derfor mot sin hensikt. Salg av en landbrukseiendom er en handel mellom to profesjonelle parter. Når disse er enige om prisen kan vi ikke se at det er noen grunn for det offentlige til å gripe inn i dette. d) Oppheve boplikten for skogeiendom. NORSKOG er uforstående til at dette systemet fortsatt praktiseres, og har klaget saken inn for ESA uten å få tilsvar. Ulike domsavsigelser i EU-systemet gir grunn til å betvile lovligheten av Norsk praktisering. Det er klart slått fast at høyst tvingende behov må ligge til grunn for at myndigheter skal bryte enkeltmenneskers rett til å bosette seg der de selv ønsker. Dette er behandlet i EU- domstolen, som understreket at andre og mildere metoder skulle være prøvd ut før krav om pliktmessig bosetting skulle kunne utøves mot enkeltmennesker. Det minnes om at skatten som utløses av inntekter fra eiendommen tilfaller kommunen der eiendommen er. Siden skog godt kan forvaltes aktivt selv om eieren bor i nabobyen der det kanskje finnes relevant arbeid, mener NORSKOG at også skogeiere bør kunne pendle som andre yrkesgrupper. I mange tilfeller øker dette for øvrig både investeringsevne og næringens tilfang av kompetanse. Gjennomsnittsalderen i landbruket er meget høy sammenliknet med andre næringer. Boplikten i kombinasjon med at bruket ikke kan gi heltidsbeskjeftigelse fører til at mange utsetter generasjonsskiftet så lenge som mulig. Eierens høye alder og usikkerhet knyttet til hvem som skal overta reduserer investeringsviljen. 2) Legge til rette for aktivt og profesjonelt eierskap i skogbruket I tillegg til utvikling av flere enheter som kan forsvare et heltids engasjement, prioriterer NORSKOG eiers mulighet til å realisere ny næringsvirksomhet høyt for å øke aktiviteten i skogbruket. a) Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetakene. Den skattemessige diskrimineringen av enkeltpersonforetakene i forhold til aksjeselskapene er uholdbar. Aksjeselskaper betaler 28% skatt av et overskudd før dette kan benyttes til investering i virksomheten. EPF betale opptil 51% skatt før investering. Dagens skattelov favoriserer dermed aksjeselskaper. Praktiseringen av konsesjonsloven tvinger skogeiere inn i den minst lønnsomme organisasjonsform og er i strid med ønsket om økt investering og aktivitet. Dette kan løses enten ved å akseptere AS som eierform i landbruket eller mer politisk realistisk ved å etablere en fondsordning slik at enkeltpersonforetakene har mulighet til å spare opp kapitalbeskattede midler i foretaket for investeringer i virksomheten. Enkeltpersonforetakene bærer all risiko personlig, men betaler mer enn 30% høyere skatt enn lønnsmottakere, men sosiale rettigheter må sikres gjennom dyre private avtaler. NORSKOG etterlyser et skjerpet fokus på næringsliv generelt, og spesielt for landbruket som juridisk er låst til denne eierformen.

6 b) Utvikle eiendomsstrukturen (se pkt 1). I tillegg til forhold nevnt under pkt 1 må det fremheves at en struktur med småeiendommer med liten økonomisk betydning for eieren er en trussel mot bransjens evne til å utvikle nødvendig kompetanse. c) Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Beskatning av kapital som er plassert i produksjon, uavhengig av avkastningen fra produksjonen er en tvilsom og rent fiskal bruk av skatteverktøyet. Prinsippet om å skatte etter evne er med dette kjent maktesløst. Mange virksomheter har fått problemer som følge av denne skatten i vanskelige perioder, slik vi har sett i det senere. I Sverige og de fleste OECD-land er denne beskatningen avskaffet, slik som også er tilfellet for arveavgiften. c) Fjerne arveavgiften Arveavgiften medfører at skogeiendommer må hogges hardt etter et generasjonsskifte for å betale arveavgift. Dette er ingen god ressursforvaltning og arveavgiften medfører derfor at eiendommen tappes for investeringskapital i en fase hvor ny eier har all sin kreativitet og pågangsmot til investeringer i behold. 3) Øke konkurranseevnen og adgangen til moderne markeder Det er sterk usikkerhet knyttet til eierskap og lokalisering av fremtidens treindustri. Med den betydningen prisen på massevirke har for den totale nettoverdien av et hogstinngrep, er derfor dette en usikkerhet som må tas hensyn til i et strategisk arbeid. Avsetning for massevirket avgjør samtidig også tilgangen på sagtømmer. Derfor er avsetning, og pris på massevirket en umiddelbar og vedvarende kjerneutfordring for skogbruket. Det samme gjelder også for energivirke i et norsk marked som ikke er modent på kort sikt, men som må bygge opp produksjonsapparatet mens det finnes interesserte aktører for arbeidet. Den geografiske rekkevidden for norske aktører i et internasjonalt tømmermarked avgjøres i stor grad av transportkostnadene. Verdi per volumenhet er bestemmende for hvor lang transport varen kan bære, og lavere virkeskvaliteter har i lys av dette en vanskelig posisjon. Massevirke, flis og grot er voluminøse råvarer, og har samtidig relativt lav verdi. Dette skaper et logistisk problem som er utenfor næringens kontroll og løfteevne. Av den grunn bør transporteffektivitet prioriteres høyt. Det gir samtidig økt konkurransekraft for et bredt utvalg av næringsvirksomheter i Distrikts-Norge, og er etter vårt syn avgjørende for distriktsbosettingen. Det er viktig å huske at flyten av varer og tjenester er i endring, og at det øker kravet til bosted og levemiljø. NORSKOG mener næringslivet i Bygde- Norge generelt og skogbruket spesielt vil ha store fordeler av følgende tiltak: a) Åpne for 60 tonn totalvekt og 25,25 meter lange vogntog der dette er mulig. NORSKOG mener de veistrekningene som tåler det bør åpnes for transport med denne lengden og vekten. Akselfordelingen gjør at utvidelsen ikke er like dramatisk som den umiddelbart kan synes. Samtidig kan det nevnes at denne type transport i dag foregår på dispensasjon i Norge. b) Utvikle et effektivt nettverk av jernbaneterminaler. NORSKOG ønsker en overordnet plan for jernbane, der terminaler etableres for rundt regnet hver 100 kilometer. Disse må planlegges utformet slik at også logistikken på selve terminalen er effektiv rask lossing og lasting, og nærhet til hensiktsmessig veitransportnett. Terminalen vil ikke være veldig arealkrevende, men bør ha to ganger 600 meters sidespor fra øvrig jernbanenett. Mange baner er nedlagt, men gir allikevel muligheter for godstransport. Det totalt tilgjengelige nettet bør være en del av planen, slik at et størst mulig areal dekkes, og andelen veitransport skjæres ned til et minimum. Det er mange argumenter for en slik utvikling, både når det gjelder miljø og trafikksikkerhet.

7 c) Effektiv kobling av jernbane til kaianlegg for båttransport. Store skogressurser ligger slik til at sjøveien er mest aktuell, gjerne også i kombinasjon med jernbane og naturligvis vei. Sjøveien er ofte den eneste aktuelle ut i verden. Derfor bør det etableres knutepunkter mellom bane og kai. Dette er et tiltak som vil være til stor nytte for næringslivet i distriktene. Slik reduseres kostnader på råvarer inn, og ferdigprodukter ut, samtidig som det åpner for nye markeder. d) Utvide kaianlegg til egnet størrelse for store volumer. Det finnes generelt få aktuelle store kaianlegg som er egnet til de fremtidige logistikkutfordringene næringen står overfor. Økte transportkostnader, fører til at tonnasjen på båtene øker. Dette medfører at en del av de eksisterende kaianleggene er uegnet til bruk, da de volummessig ikke har lagerkapasitet nok, eller den dybden som trengs for båtene. Dette medfører igjen økte transportavstander for å finne egnede kaianlegg. Tømmer er i mange havner en uprioritert bulkvare, siden det er meget plasskrevende, og blokkerer for andre brukere. De store eksisterende kaianleggene brukes i dag i all hovedsak av offshore- og annen industri, med en helt annen betalingsevne enn skogbruket kan tilby. Et fremtidsrettet tiltak ville være å etablere noen større sentralhavner, sett i sammenheng med fjordstrukturer og virkestilgang. Disse havnene bør være i offentlig regi, med en ordning hvor de forskjellige brukerne er representert i driften. Størrelsen på anleggene må kunne tilfredsstille båter med volumkapasitet på m3 tømmer, det vil si bulkbåter på størrelse m3. e) Sidestille finansieringsmuligheter for mindre kaianlegg med øvrige investeringer som har tømmertransport til formål. NORSKOG er kjent med prosjekter der skogoppsynet er negative til å yte tilskudd til mindre kaianlegg, til tross for stor tilstøtende kubikkmasse. NORSKOG mener det må være inntjeningspotesial og ikke transporttype som er førende for slike avveininger. f) Gjøre flisstøtten fra SLF forutsigbar og langsiktig for å stimulere tyngre investeringer. Energi vil med den dramatiske befolkningsveksten i Norge og verden for øvrig bli en stadig viktigere knapphetsressurs. At flis eksporteres til land der den gir større klimaverdi enn i Norge med landets rikelig tilgang på grønn kraft, er etter vårt syn bare en fordel og dessuten miljøetisk riktig. Manglende overføringskapasitet og økt kraftproduksjon som følge av grønne sertifikater fra 2012, gjør bioenergi lite konkurransedyktig i Norge. Strømprisene er slik sett for lave, og kan forventes stabile i lang tid fremover. NORSKOG mener situasjonen vil snu i fremtiden, men det er samtidig viktig at alle klimavennlige ressurser tas i bruk raskt. Lengre tidshorisont enn årlige tilskudd er derfor viktig for å utvikle driftsapparater for dette formålet. For landets egen del gir det mulighet for rask etablering av norske forbrenningsovner den dagen energimarkedet gjør det økonomisk forsvarlig, siden flismarkedet allerede er etablert. g) Utvikle klimaoptimale systemer for å sette norske biologiske energibærere i arbeid der nytten er størst. NORSKOG mener handel med klimavennlige energibærere må prioriteres effektivisert. Manglende innsats for å sikre eksport av klimavennlige materialer og energibærere, forårsaket av tekniske svakheter i klimaregnskapet i forhold til handel med trevirke, er uforsvarlig. NORSKOG ser utfordringen ved at dette kan forlanges innført også for handel med oljeprodukter, og sette Norge i en vanskelig situasjon. Å forholde seg passivt i forhold til åpenbart positive klimatiltak av hensyn til et system som ikke fanger opp realitetene er imidlertid uakseptabelt. I så fall bidrar man til å eskalere klimaeffekten av oljeeksporten ytterligere. Det bør her også minnes om utfordringene knyttet til å gå over til grønn verdiskapning, noe som bør være en opplagt visjon for Norge som en energinasjon med høy grad av

8 fornybar kraft. Næringsutvikling basert på fornybare og ikke fossile energibærere må prioriteres uavhengig av klimaregnskap, for å sikre fremtidsrettet næringsaktivitet. Dette kan i tillegg gi store muligheter for norsk næringsliv internasjonalt, dersom det satses tidlig og strategisk. 4) Vurdere om skogoppsynet bør restruktureres til opprinnelig modell. Skogbrukssjefen ble underlagt kommunene på begynnelsen av nittitallet. Etter det vi erfarer var det særlig stillingens vilkår som utløste overføringen fra fylkesmannsembetet. Etter NORSKOG sitt syn innebar endringen en åpenbar svekkelse at skogoppsynets rolle. Mangelen på en gjennomgående kommandolinje fra LMD til det ytre forvaltningsapparatet gjør det vanskelig å gjennomføre omfattende tiltak overfor målgruppen av skogeiere. Slik vi generelt kjenner kommunal skogbruksmyndighet har denne blitt redusert til en ren forvaltningsstilling uten drivkraft til å mobilisere næringen. NORSKOG mener derfor at tiltaket nå må evalueres, og at man går tilbake til opprinnelig modell dersom tunge skogbruksmessige hensyn ikke tilsier noe annet. a) Få aktive eiere gir behov for mobiliseringsevne. Siden omleggingen har utviklingen gått klart i retning av mer passive skogeiere. At hogsten ikke har avtatt mer enn den har, skyldes organisasjonenes intensiverte arbeid overfor medlemmene. Det siste er naturligvis positivt, men mangelen på en nøytral fagperson som kjenner den enkelte eiers situasjon må ikke undervurderes. Behovet for kunnskap og pådrivere for aktivt skogbruk er som sett større enn noensinne. Vi mener skogbrukssjefens potensial må komme til anvendelse og ikke forspilles i kommunal saksbehandling. Med en effektiv fylkesadministrasjon og et tilhørende nettverk av lokale skogfunksjonærer mener NORSKOG at mulighetene for samlede tiltak vil økes betydelig. b). Vår modell er særegen for Norge og resultatene er dårlige. Tiltak for økt ressurstilgang og klimatilpasning 1) Øke skogens betydning for eierens økonomi. Skogens betydning for eierens samlede økonomi er avgjørende for engasjementet. Derfor må en rekke tiltak gjøres for å bedre avkastningen fra skog, slik det også anbefales som effektivt tiltak i klimasammenheng. Skogtiltak er nevnt som svært kostnadseffektiv måte å håndtere karbonproblematikken, og underbygger betydningen ytterligere for skattesystemer som holder aktiviteten oppe. Avviklingen av kapitalbeskatningen er spesielt omtalt som negativ faktor for avvirkningsnivået. a) Målrette skatteverktøyet mot økt hogst, skjøtsel og investering i skog. b) Beholde dagens skogfondsordning Skogfondsordningen er selve bærebjelken i skogbrukets insentivordninger. Ordningen ivaretar en rekke målsettinger, like fra å stimulere til hogst til å sikre investeringer. Overgangen til personbeskatning av skoginntektene virket stikk motsatt. Forskningen anslo effekten av dette til en reduksjon av avvirkningen på 0,4 millioner kubikkmeter årlig. Enkeltpersonforetak behandles generelt stemoderlig i Norge, og NORSKOG mener tiden er overmoden for å utligne de skattemessige forskjellene fra andre eierformer. Det er vitenskapelig vist at mangfoldig næringsaktivitet utløser hogst. Derfor vil en mulighet for oppsparing av kapitalbeskattede midler, øremerket for investeringer, gi økt motivasjon for å øke aktiviteten blant skogeiere.

9 2) Øke plantetettheten NORSKOG frykter et tiltakende problem ved at gjenveksten etter hogst ikke er tilstrekkelig sikret. Dette reduserer skogens klimafortrinn, gir lavere virkeskvalitet og mindre volum. De økonomiske ordningene er gode for å sikre gjenplanting, og vi som organisasjon og omsetningsledd har en oppgave å gjøre i forhold til dette. Kombinasjon av tiltak er imidlertid påkrevd for å løse problemet. a) Skjerpe skogoppsynets oppfølging av foryngelsesplikten. Plikten til å sikre gjenvekst er udiskutabel. For vårt vedkommende utøves et press på tømmerleverandørene for å avsette tiltrekkelige midler på skogfond for å få jobben utført. Vår erfaring er imidlertid at oppfølging, kontroll og rådgivning fra skogoppsynets side vil bidra til at hogst- og plantefelter følges opp. Jamfør tidligere omtale av omleggingen av skogetaten bør dette forholdet vurderes nøye. b) Insentiver for økt CO2-opptak. Det er potensial for å øke skogens CO2 opptak ved å øke plantetettheten. Det er et gap mellom hva som er klimaoptimalt nivå av plantetetthet og hva som er økonomisk for skogeier. Dersom det skal plantes tettere for å sikre økt CO2-opptak er dette en tjeneste skogeier leverer til storsamfunnet og som det må betales for. Dette vil ikke skje uten at gode insentiver er på plass. c) Intensivere opplysningsarbeidet om hogst, skjøtsel og finansieringsmulighetene. Eiere av små eiendommer utgjør det massive flertallet av norske skogeiere. Disse er vanskelige å aktivisere, siden skogen har svært liten betydning for personøkonomien. Mange har store verdier stående på rot, men kjenner ikke fagfeltet tilstrekkelig til å nyttiggjøre seg verdiene og utvikle skogressursene. NORSKOG arrangerer med jevne mellomrom kortkurs for denne eierkategorien, men oppslutningen er tradisjonelt begrenset. Også i denne sammenhengen savner vi den rollen skogbrukssjefen hadde før omleggingen. Eksistensen av gode skogbruksplaner er viktig for å gjøre denne kategori skogeiere klar over hvilke ressurser de faktisk eier. 3) Stimulere til intensivert skjøtsel. a) Engasjere skogeiere for å øke forståelsen 4) Øke uttaket av virke Som tidligere omtalt er virkesmarkedet i endring. Om norske skogressurser skal anvendes optimalt må vi sikre kontinuitet i avsetningen, like fra grot til sagtømmer. Økonomien er som tidligere nevnt avgjørende for hogstnivået, og derfor må alle sortimenter selges til akseptable priser for å beholde og øke aktiviteten. Hvor vi finner morgendagens kjøpere av ulike virkeskvaliteter er et åpent spørsmål. Derfor er sikkerhet for effektiv og rimelig transport avgjørende. Utvikling av nasjonal industri bør naturligvis være et delmål, men det vil sannsynligvis skade primærskogbruket om muligheten for framtidig norsk industri skal bære garantien for virkesavsetningen alene. Tilleggsnæringer 1. Sidestille beskatning av enkeltpersonforetak og aksjeselskaper for å fremskaffe mer investeringskapital. Investeringsevnen i sidegrener til skognæringen er viktig for avvirkningsnivået og dermed for den generelle aktiviteten i næringen. For mange er muligheten for flere ben å stå på bestemmende for om eiendommen skal være arbeidsplass for eieren eller ikke. Den tidligere omtalte likebehandlingen av enkeltpersonforetakene og aksjeselskapene bør derfor vektlegges i dette arbeidet. Investeringer i tilgrensende næringer finansieres normalt ved at kapital hentes fra skogen.

10 2. Utvikle ordningen for bruk av skogfond til å gjelde alle former for investering i salg av grønn energi. Energiforsyning er en voksende utfordring. Norge har et stort potensial på dette feltet, og som energinasjon et særlig ansvar for å bidra med de mulighetene som står til rådighet. Bruk av skogfond til å utløse ressursene gir økt avvirkning i første omgang og viktig produksjon som bieffekt. 3. Gjøre strategiske valg som forplikter et samlet virkemiddelapparat. NORSKOG er forundret over den sprikende tolkningen av politiske beslutninger. Det etterlyses tilstrekkelig disiplin i rekkene til å forene innsatsen om besluttet målsetting. For tilleggsnæringene dreier dette seg om å holde fokus på målet, slik at virkemidlene på ulike nivåer konsentreres om de aktivitetene som er prioritert. Samtidig ønsker NORSKOG en overordnet struktur i satsingsområdene som sikrer helhet. Eksempelvis må satsing på reiseliv omfatte alle elementer i et reiselivsprodukt innenfor naturlig reiseavstand. Det hjelper lite om man har 10 tilbydere av fiske hvis man ikke har overnattingstilbud og matservering i clusteret.

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt.

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. Av Gaute Nøkleholm NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. La meg innledningsvis si at vi som næringsorganisasjon klart

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089

NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Lilleaker 14.februar 2005 NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089 Vi viser til oversendte høringsdokumenter datert 16.12.2004 vedlagt

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vedrørende Klimakur 2020 - tilsvar fra NORSKOG.

Vedrørende Klimakur 2020 - tilsvar fra NORSKOG. Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20. mai 2010 Vedrørende Klimakur 2020 - tilsvar fra NORSKOG. Klimakur 2020 understreker den sentrale rollen skog kan og bør spille i kampen mot klimaendringer,

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

NORSKOGs SKOGMELDING 2013

NORSKOGs SKOGMELDING 2013 NORSKOGs SKOGMELDING 2013 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 5 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 9 9 9 10 10 10 10 10 11 11 12 13 13 13 13 13 13 14 14 14 14 14 15 16 16 16 16 16 16 17 17 17 17 17 18 18 18 18 19 FORORD NORSKOG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Utgangspunktet for vurderingen Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling. En sammenlikning

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget

Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. mars 2005 Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget NORSKOG avgir med dette sin felles høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget. Vi

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

ÅRRINGER. Evalueringen av skattereformen - innspill fra NORSKOG til Finansdepartementet

ÅRRINGER. Evalueringen av skattereformen - innspill fra NORSKOG til Finansdepartementet ÅRRINGER Nr 27/10 5. juli Evalueringen av skattereformen - innspill fra NORSKOG til Finansdepartementet Av Benthe Løvenskiold Kveseth (Styreleder, NORSKOG) Vi ønsker å kommentere følgende områder: 1. Den

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Vår dato: Vår ref: 14.01.2015 B2018589/n Deres dato: Deres ref: 15.10.2014 14/1567 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Det vises

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Industripolitikk. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Viktige stikkord for svaret:

Industripolitikk. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Viktige stikkord for svaret: Frp sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter for ca

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 MELDING OM POLITISK VEDTAK Hovedutvalg for teknisk sektor behandlet i møte

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min bakgrunn

Detaljer

Kristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring

Kristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring Kristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 30.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer