Modeller for samarbeid i praksis. Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU

Transkript

1 Modeller for samarbeid i praksis Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU

2 Kvalitet i lærerutdanningen (SINTEF 2011) Lærerutdannere studiefelt: Lærerutdannere praksisfelt: minst positive i vurderingen av øvingslærerne og praksisopplæringen (s. 113) minst positive til kvaliteter knyttet til lærerutdannerne og til kvaliteten på opplæringen ved institusjonen (s. 113) Denne gjensidige «skepsisen» mellom lærerutdannere og øvingslærere/rektorer er interessant, og vi tolker det som en indikasjon på at målgruppene opplever lite samarbeid og informasjonsutveksling seg imellom. NOKUT-utvalgets beskrivelse av at undervisningen og praksisopplæringen går i to kretsløp, virker fortsatt treffende

3 En grunnleggende modell Teori Praksis Studiefelt Praksisfelt Teori og praksis Praksisnær teori Praksis og teori Teorinær praksis «Utdanning er ikke en forberedelse til livet. Utdanning er livet selv» (Dewey) Teoridelen og praksisdelen av utdanningen er to ulike, men likeverdige kvalifiserings- og læringsarenaer (Nasjonale retningslinjer)

4 Praksisfeltet er noe mer enn klassen og undervisningen Skolen Elevene, klassen, undervisning Rektor, sosiallærer, spespedteam. skolen som system/organisasjon Foreldre PPT Faginstanser Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Barnevernstjenesten Barne-og ungdomspsykiatri (ABUP) PTT SKOLEN - elev, lærer, rektor, foreldre FUG Sørlandet kompetansesenter (SKS) ABUP Pedagogisk senter FUG Post- og teletilsynet (PTT) Trygg trafikk

5 Samarbeid i praksis mange muligheter Praksisnær teori Teorinær praksis Studenter Praksisfeltet som læringsarena seminar Organisering av praksis punkt/mellomuke/ samarbeidsprosjekt/fagdag (PIL) Plan for rektors rolle Praksisforberedende møte(r) Samarbeidsdag for lærerutdannere Tverrfaglig dag Praksislærere/elever/foreldre inn på studiefeltet PTS-samlinger (profesjonsrettede, tverrfaglige samlinger for studenter) Praksismøtet på praksisskolene Eksemplariske arbeidsformer på studiefeltet Partnerskolesamlinger Arbeidslivsdag Prak.lærer Rektor ++ Faginstans Faglærere UH

6 Punktpraksis og mellomuke muligheter Praksiskalender for lærerutdanningene ved UiA * pr. 14. februar med forbehold om små endringer Tallet i feltene betyr antall dager med praksis i de respektive ukene Høst 2011 Vår 2012 Uke nr: Førskolelærerutd. 2 FLU Kr.sand 5 Grunnskolelærer 1 GLU 1-7 Kr.sand Grunnskolelærer 1 GLU 5-10 Kr.sand Grunnskolelærer 2 GLU 1-7 Kr.sand Høsteferie Juleferie Grunnskolelærer 2 GLU 5-10 Kr.sand Allmennlærer 3 ALU Kr.sand Mat og helse 3 ALU Kr.sand Vinterferie Påskeferie Påskeferie Sommerferie Spes. ped. heltid 4 ALU Kr.sand NORSEC Kr.sand 5 5 Grunnskolelærer 1 GLU 1-7 Grimstad Grunnskolelærer 2 GLU 1-7 Grimstad

7 Punktpraksis Studentene ute i praksisskolen en dag i uka Praksisdagene har vært fordelt på alle ukens fem skoledager Studentene har hatt med seg observasjonsog øvingsoppgaver ut i praksis Oppgavene skulle bl.a. danne utgangspunkt for faglige drøftinger på campus i etterkant PiL-prosjektet ved UiA - presentasjon 30.mars

8 To sentrale element i punktpraksis: Øving Observasjon PiL-prosjektet ved UiA - presentasjon 30.mars

9 Levende Historie i et skolehus fra 1898 Eksempel på et tverrfaglig samarbeid for en praksisrelevant lærerutdanning

10 Foreldrene sydde kostymer på dugnad

11 PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10 Utprøvingsutkast LÆRERROLLEN LÆRINGS- ARENA - ANSVAR PRAKSISFORBEREDENDE MØTE REKTORS ANSVAR PROFESJONSSEMINAR 1. studieår (1 GLU) 2. studieår (2 GLU) Høst 15 dager Vår 15 dager Høst 15 dager Vår 15 dager Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske Eleven og elevmangfoldet møtet mellom lærer-elev-lærestoff Observasjon Klasseledelse Forventninger Klasseledelse Forventninger Yrkesetikk (læreren som forbilde, språk, klær, arbeidstid og avtaler, samarbeid, makt, taushetsplikt ) Klasseledelse -praksiserfaringer -innspill fra erfaren pedagog SKOLENS PROFIL REKTORS ANSVAR Skolens egenart, profil, visjoner, hva skolen har tro på - studentene skal erfare områder som skolen er stolt av og brenner for YRKESKUNNSKAP PRAKSISFORBEREDENDE MØTE Klasseledelse Ordensreglement Taushetsplikt Klasseledelse -praksiserfaringer -innspill fra erfaren pedagog (case/- dilemma) Skolens egenart, profil, visjoner, hva skolen har tro på - studentene skal erfare områder som skolen er stolt av og brenner for Opplæringsloven, forskrifter styringsgrunnlaget for skolen Skolens egenart, profil, visjoner, hva skolen har tro på - studentene skal erfare områder som skolen er stolt av og brenner for Yrkesetikk (ansvarlighet, makt, taushets- og opplysningsplikt) Skolens egenart, profil, visjoner, hva skolen har tro på - studentene skal erfare områder som skolen er stolt av og brenner for Arbeidstid Arbeidstid Arbeidstid Arbeidstid + Tilpasset opplæring, skole-hjem samarbeid, skolen som organisasjon

12 Tverrfaglig dag for 2 GLU, 22. februar 2012 Studenter, representanter fra praksisfeltet og faglærere i 2 GLU deltar på felles tverrfaglig dag Tema : Elevmangfoldet i skolen Del Velkommen «Elevmangfoldet i skolen», v/ Ingrid Lund (førsteamanuensis, UIA) «Kulturelt og religiøst mangfold», v/ rektor Tormod Lien (Øvre Slettheia skole) Pause «Tilpasset opplæring for elever med særlig gode forutsetninger», v/ rektor Rune Heggdal (Oddemarka skole) «De ville og de stille» v/ingrid Lund (førsteamanuensis, UIA) Pause 45 min. til Del RLE 5-10/PEL, B2 002 RLE 1-7/PEL, B3 001 Kroppsøving/PEL Engelsk/PEL, Musikk/PEL Presentasjon av funn fra praksisfeltet (praksisoppgaven) Felles drøfting og refleksjon. Praksisoppgave: Undersøkelse (feltarbeid) presentasjon på tverrfaglig dag, del 2 Studentene undersøker i forhold til: kulturelt/religiøst mangfold evner atferd Faglærere ved UiA følger opp praksisoppgaven i praksismøtene (under praksisperioden).

13 Møteplass for lærerutdannere Del «De nye grunnskolelærerutdanningene 1-7 og Praksisnær teori og teorinær praksis felles utfordring, ulike muligheter» v/studieleder Kristian Andersen «Det gode praksismøtet» - Erfaringsdeling - Samtale hvordan legger vi opp dette møtet for å få best mulig kvalitet? Hvordan får vi en teorinær praksis? v/praksislærer og faglærer UiA Pause Kaffe, mineralvann, frukt Praksisoppgave for 4. semester. Tema: Elevmangfoldet i skolen tilpasset opplæring, - Hva er gode praksisoppgaver knyttet til dette temaet? Innledning samtale v/ faglærer ved UiA og praksislærer Dato: Fredag 10. februar, Sted: UiA, Kristiansand, B3-001 Studentene overtar undervisningen. Praksislærere og faglærere møtes for å videreutvikle samspillet mellom praksisfeltet og studiefeltet. Del 1 Felles samling for praksislærere og faglærere. Del 2 Samling for praksislærere (og faglærere som har anledning til å delta) Innspill hva er viktig for å styrke samarbeidet mellom studiefeltet og praksisfeltet? Tanker fra praksislærer og faglærer UiA Pause Kaffe, mineralvann, bagett Del Vurdering av studenter i praksis. - Utfordringer, tips og ideer til hvordan vi kan gi en god vurdering. Innspill og samtale Pause Kaffe, mineralvann

14 Partnerskoleledersamling 10. mars 2011 UiA, Rom: B Velkommen v/kristian Andersen, praksisleder UiA Informasjon om veiledningsstudie v/anne Gjerstad, lærer i pedagogikk UiA En erfaren øvingslærer har ordet v/ole M. Kyllo (Sjøstrand skole) Styrking av profesjonsorienteringen i lærerutdanningen Kort orientering om arbeidet så langt v/venke K. Nome (rektor Flekkerøya skole) Arbeid i grupper v/marianne F. Schau (rektor Furulunden skole) Pause med servering på vei til gruppene Praksis 2011/2012 informasjon og dialog v/kristian Andersen, praksisleder UiA Praksiskalenderen/arbeidsplanen for 2011/2012

15 Studiefelt og praksisfelt i godt samspill - PRAKSISLÆRER INN I UNDERVISNINGEN PÅ UiA Både i stortingsmelding 11 (Læreren Rollen Utdanningen, ) og i forskriften til grunnskolelærerutdanningene, understrekes betydningen av en praksisnær teori og en teorinær praksis. Ved UiA ønsker vi å stimulere til et godt samspill med praksisfeltet. Vi tror det er spennende og lærerikt for studentene når faglærere og praksislærere utfyller og beriker undervisningen fra litt ulike perspektiver og med ulike tyngdepunkt. Vi tror også at faglærere og praksislærere lærer mye av å dele kunnskaper og erfaringer med hverandre På den måten kan en være med på å gjøre lærerutdanningen relevant og praksisnær. Denne typen oppdrag er selvsagt frivillig. Oppdragene vil normalt vare to-tre timer. Prosedyre for å bestille praksislærere inn i undervisningen på UiA 1. Faglærer UiA kontakter rektor ved NN skole (partnerskole se liste nedenfor) 2. Oppgir omfanget på undervisningsoppdraget, tidspunkt og emne/tema 3. Rektor avklarer med praksislærer og formidler eventuelt kontakt mellom faglærer UiA og praksislærer Prosedyre for betaling Partnerskolen sender faktura til UiA hvor det spesifiseres: Eksempel: Praksislæreroppdrag - NN (navn på praksislærer) Praksislæreroppdrag - Liv Nilsen Sammenheng (fag og navn på faglærer UiA) Engelsk Jan O. Larsen Tidspunkt, varighet (antall vikartimer som skal dekkes) 14. mai, , 2 * 295,- = 590,- Antall timer undervisning UiA for praksislærer To timers arbeid UiA, 2* 314,- = 614,- multiplisert med timesatsen lærer NN har Faktura merkes med referansenummer 1800 og sendes til: Universitetet i Agder Fakturamottak Postboks 383 Alnabru 0614 OSLO

16 Hva mener målgruppene er viktige tiltak for å øke kvaliteten i lærerutdanningen? (SINTEF 2011) Markere hvilke fem tiltak, av en liste på 20, som de anså som de viktigste for å heve kvaliteten i lærerutdanningen. Tiltakene som går igjen i blant topp fem i alle målgrupper er: Heve statusen på læreryrket Oppdatere lærerutdannere på dagens skolevirksomhet I tillegg havner følgende på topp fem i tre av fire målgrupper: Mer praksis Heve inntakskravene for lærerstudenter Styrke det faglige samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole/øvingsskole)