Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 15.12.2014 Tid 13:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 233/14 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene /14 Interreg 5A Sverige-Norge og Øresund Kategat Skagerak (ØKS)Nominering av norske representanter til overvåkningskomite og styringskomite 3

4 Politiskesaker 4

5 Politiskesaker 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 78/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Fylkesutvalg /14 Fylkesutvalg Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås 4. For øvrig gir fylkesutvalget sin tilslutning til Fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Knut Auke (FrP) fremmet følgende tilleggsforslag til fylkesrådmannens innstilling: Bedre avskrivningsregler for husdyrbygg i jord- og skogbruk. Beskatte realisasjonsgevinst ved salg av landbrukseiendommer som kapitalinntekt. Representanten Jan Sandal (Ap) fremmet følgende tillegg til fylkesrådmannens innstilling punkt 3:, og da særlig knyttet til grønn økonomi. Leder Solveig Schytz (V) fremmet følgende alternative forslag til innstillingen (punkt 1-3 som fylkesrådmannens innstilling)på vegne av H, FrP og V: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 6

7 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 8. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 9. Opprett ordning med mulighet for avsetninger i eget fond innen jordbruket etter modell fra skogbruket. Votering: 1. Fylkesrådmannens innledning, samt punktene 1-3 (tilsvarende H, FrP og Venstres forslag) ble enstemmig vedtatt. 2. Sandals tilleggsforslag fikk 6 stemmer (Ap, V + SV) og falt. 3. Fellesforslaget til H, FrP og V punktene 4-6 og 9 ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap + SV). 4. Fellesforslaget til H, FrP og V punkt 8 ble vedtatt med 9 mot 4 stemmer (Ap). 5. Aukes forslag ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Ap, V + SV). 6. Fylkesrådmannens innstilling punkt 4 fikk ingen stemmer og falt. Hovedutvalgets innstilling: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 7

8 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 8. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 9. Opprett ordning med mulighet for avsetninger i eget fond innen jordbruket etter modell fra skogbruket. 10. Bedre avskrivningsregler for husdyrbygg i jord- og skogbruk. 11. Beskatte realisasjonsgevinst ved salg av landbrukseiendommer som kapitalinntekt. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 12. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 13. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 14. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 15. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 8

9 16. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 17. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 18. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 19. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 20. Opprett ordning med mulighet for avsetninger i eget fond innen jordbruket etter modell fra skogbruket. 21. Bedre avskrivningsregler for husdyrbygg i jord- og skogbruk. 22. Beskatte realisasjonsgevinst ved salg av landbrukseiendommer som kapitalinntekt. Utvalgets behandling: Representanten Morten Vollset (Sp) fremmet alternativ innstilling på vegne av Sp, Ap og SV: Økt norsk matproduksjon på norske ressurser forutsetter at vi setter jordbruksarealene i arbeid. Det nødvendiggjør en variert bruksstruktur der også små og brattere areal utnyttes i Akershus. En variert bruksstruktur med relativt mange besetninger og ikke for stor konsentrasjon av dyr på ett sted, vil redusere smittespredning mellom besetninger og gi produsentene en bedre mulighet til å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge i dag. Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Norsk landbruk skal fortsatt ha et lavt forbruk av antibiotika. Store besetninger øker smittepresset. Forskning som utvikler forebygging i form av riktig ressursbruk og gode metoder må støttes og utvikles. 2. Bedring av kornøkonomien. Produsenter som evner å øke produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate arealtilskudd omgjøres til grunntilskudd pr. kg og økte kornpriser. 3. Økt arealtilskuddet til grovfôr for å øke produksjonen på norske ressurser. 4. Økning i satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 5. Fortsatt satsing på økologisk produksjon. Akershus ligger særlig godt til rette for det pga markedsnærhet og gode vekstvilkår for de fleste arter. 6. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 9

10 7. Fylkesutvalget er bekymret for en utvikling med større melkekvotetak og større kvoteregioner. Norge har utviklet et robust og bærekraftig landbruk som spiller på lag med det agronomiske og biologiske med mål om økt norsk sjølforsyning. 8. Etablering av en offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere i nytt driftsapparat. 9. Bidra til arbeidet med nisje- og spesialprodukter i landbruket og muligheter for bynært landbruk i form av andelsjordbruk og kolonihager. 10. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. Møteleder Anette Solli (H) foreslo å utsette saken for behandling i ekstraordinært fylkesutvalgsmøte 15. desember 2014 og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette. Forslaget fra Vollset følger saken. Votering: Vedtak: Saken utsettes for behandling i ekstraordinært møte i fylkesutvalget Sammendrag Akershus fylkeskommune har siden 2010, avgitt årlige innspill til jordbruksforhandlingene. Fylkeskommunens innspill til landbruksforhandlingene er basert på innspill og kommentarer fra sentrale aktører i landbruket og egne vurderinger. Saker av betydning som hovedutvalget løftet fram i 2013 og 2014 er også tatt med i årets innspill. Norsk landbruk er regulert ut fra politiske prioriteringer. Innstillingen er ment å gi grunnlag for slike prioriteringer med utgangspunkt i regionale utfordringer for Akershuslandbruket. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med forvaltningsreformen gjennom OT.prp.nr 10 ( ) ble fylkeskommunene fra og med gitt utvidede og nye oppgaver på landbruks- og matområdet. Dette inkluderer muligheten til å avgi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Akershus fylkeskommune har i årene etter dette invitert næringsorganisasjonene i landbruket til dialogmøter i forkant av jordbruksforhandlingene slik at de kan gis anledning til å komme med innspill til fylkeskommunen. Jordbruksarealene i Oslo og Akershus utgjør om lag 1/5 av alt kornareal i Norge, og utgjør derfor en vesentlig del av landets mest verdifulle jordressurser, særlig fordi det meste er matkornarealer. Det dominerende utviklingstrekk i landbruket i Akershus de siste år har vært tilbakegangen i husdyrholdet og at en stadig økende andel av areal og foretak nyttes til ensidig kornproduksjon. Dette har vært en konsekvens av den nasjonale landbrukspolitikken og en villet utvikling der virkemiddelbruken i landbruket har en tydelig distriktspolitisk profil. 10

11 Et satsingsområde for landbruket i Akershus er økologisk produksjon. Målet er at innen 2015 skal 15 % av produksjonen være økologisk (nasjonal målsetning). Skal man nå målene om 15 % økologisk kornproduksjon, må det være tilgang på husdyrgjødsel i langt større grad enn det som er tilfelle i Akershus i dag. Den nasjonale jordbruksavtalen Det er i hovedsak jordbruksavtalen, dvs. resultatet av jordbruksforhandlingene, som bestemmer rammevilkårene for landbruket. Avtalen fremforhandles årlig på nasjonalt nivå mellom Regjeringen, Bondelaget og Noregs bonde- og småbrukarlag. Jordbruksforhandlingene omfatter følgende: Prisbestemmelser og målpriser Nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger Markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser Det forhandles ikke om: Grensevern og importbestemmelser Skatt og avgifter Administrative og juridiske virkemidler Fordelingen og oppfølgingen av landbrukspolitiske virkemidler på regionalt nivå Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har ansvaret for å medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført i regionen. Fylkesmannen utarbeider strategier for landbruksbasert næringsutvikling og koordinerer bruken av de fylkesvise BU-midlene (Bygdeutviklingsmidler). Strategiene skal gjelde for alle virkemidler for landbruksbasert næringsutvikling og utvikles i samarbeid med det regionale partnerskapet (bl.a. fylkeskommunen, kommunene, Innovasjon Norges distriktskontor og fylkeslagene til Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag). BU-midler er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks og matdepartementet (LMD) for å nå målet om nye næringer i tilknytning til landbruket. Forsknings- og innovasjonsmiljøet på Ås Akershus fylkeskommune har i 2014 videreført sin satsing på innovasjon og næringsutvikling ved Campus Ås. Fylkeskommunen har et politisk vedtak om at dette er et prioritert satsingsområde. Akershus fylkeskommune, Follorådet, NMBU og Ås kommune har høsten 2014 utformet en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo. Avtalen sammenfatter det meste av satsingen fylkeskommunen og de andre offentlige aktørene har for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i Campus Ås. Innovasjon i form av nye produkter og løsninger fra Campus Ås er basert på ledende forskning og i stor grad rettet mot landbruk. Slike produkter og løsninger vil således både komme det norske landbruket til gode og være grunnlaget for nye internasjonale virksomheter som er landbruksorienterte. Innovasjonssatsingen ved Campus Ås vil utgjøre en sentral del av det norske landbrukets innovasjon og Regjeringen bør understøtte og ytterligere prioritere denne rollen. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) igangsatte Ås-miljøet planlegging av et innovasjonsbygg i Bygget skal samle de ulike innovasjonsaktivitetene i miljøet i tillegg til å gi ekstra kontorplass til noen av instituttene. Beslutningen fra LMD om igangsetting har latt vente på seg. 11

12 I mellomtiden har aktørene i Ås-miljøet tatt initiativet til å starte realiseringen av det som er kjernen i målet for innovasjonsbygget: en samling av innovasjonsaktørene i miljøet. 15. januar 2013 undertegnet institusjonene på Ås samarbeidsdokumentet «Kompetansesenter for innovasjon» som førte til at innovasjonsaktørene ved NMBU og ved de enkelte instituttene, samt Kjeller Innovasjon og inkubatoren, flyttet inn i felles lokaler i en del av den eldre bebyggelsen på området. Senteret ble åpnet høsten 2014, og det arbeides i disse dager med å starte inkubatoren, og NMBUs TTO-kontor (teknologioverføringskontor) er etablert i bygget. Flere aktiviteter er under oppstart. NMBU ferdigstilte sin innovasjonsstrategi høsten Visjonen er: «NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed gi sitt viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre dette ønsker NMBU å skape nye muligheter for sine studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere og samfunnet som helhet.» Akershus fylkeskommune har i 2014 til sammen bidratt med 5,5. millioner til næringsutvikling knyttet til Campus Ås og utviklingen av næringsutvikling i Follo. Bidrag gjennom Regionale forskningsfond er ikke inkludert. Det arbeides i disse dager med å utarbeide konkrete handlingsplaner for implementeringen av samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo. Innspill fra landbruksnæringen Næringsorganisasjonene er invitert til å komme med innspill til Akershus fylkeskommunes uttalelse til landbruksforhandlingene. I det følgende, markert i kursiv, gjengis en redigert versjon av Akershus Bondelags innspill til fylkeskommunen: Akershus Bondelag vektlegger i sine innspill følgende: Landbruksnæringen i Akershus og Oslo sto for nærmere 2,5 milliarder i omsetning (eks tilskudd) og sysselsatte nærmere 3500 personer i Grunnlaget for denne næringen er matjord. Matjord utgjør 17 % av arealet i regionen og 8 % av Norges jordbruksareal. Disse tallene er hentet fra verdiskapingsrapporten som det utvidede partnerskapet med Akershus Fylkeskommune har utarbeidet. Akershus Bondelag vil benytte anledningen til å gi positiv tilbakemelding til fylkeskommunens politikere på deres økende engasjement og bevissthet knyttet til at landbruket i Akershus er av betydning for fylkets arbeid spesielt innen arealforvaltning, næringsutvikling og ikke minst forskning. Bruke norske ressurser og variert bruksstruktur også i Akershus Norsk matproduksjon er bygget på fire hovedpilarer: jordbruksforhandlingene, eiendomslovgivingen, importvernet og markedsreguleringsordningene. Det synes å være forventninger til at Akershus med sine arealer kan utvikle en landbruksstruktur som i betydelig grad rommer store og større enheter. Men en økt norsk matproduksjon krever at vi setter alt jordbruksareal i arbeid. Dette forutsetter en variert bruksstruktur der også små og brattere arealer utnyttes også i Akershus. En variert bruksstruktur med relativt mange besetninger og en ikke for stor konsentrasjon av dyr på ett sted, vil redusere smittespredning mellom besetninger og gi produsentene en bedre mulighet til å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge i dag. 12

13 Satsingsområder Akershus fylkeskommune, fylkesmannen og næringsorganisasjonene i Akershus har sammen i det utvidede partnerskapet arbeidet fram et bygdeutviklingsprogram med mål, planer og virkemidler for å fremme en målrettet landbruksbasert næringsutvikling som tar miljø- og klimahensyn. Dette er fulgt opp i et treårig næringsprogram og årlige handlingsplaner. I dette arbeidet har vi kommet fram til fire satsingsområder for å fremme økt matproduksjon: korn, grønt, beite og grovfôr og de såkalte bygdenæringene. Når det gjelder bygdenæringene, så er det to områder som peker seg ut: Inn på tunet, og lokalmat. I Akershus er arbeidet med lokalmat så vidt kommet i gang med et omfang som begynner å bli synlig for de fleste forbrukerne. Ambisjonene for dette samarbeidet må være å få mest mulig synergieffekter av partenes arbeid og ressurser innen sine ansvarsområder, sikre de offentlige finansieringsmulighetene som er tilgjengelig, og fremme regionens behov på området i et helhetsperspektiv. Korn Klimatiske variasjoner er en av rammebetingelsene for kornproduksjonen og det er derfor viktig å investere i produksjonsapparat som takler disse variasjonene. Etter tre år med svært dårlige værforhold synes 2014 å bli et meget bra avlings- og matkvalitetsår. Men økonomien i korndyrkinga er fremdeles alt for svak og har fremdeles behov for å bli løftet. Kornproduksjonen har vært i en kontinuerlig utvikling mot større enheter. Med de siste årenes klimautfordringer har mange store driftsenheter opplevd avlingsnedgang da de under spesielle klimaforhold har liten mulighet til å drive agronomisk optimalt. Man opplever stordriftsulemper fordi man ikke får gjort de riktige arbeidsoperasjonene til rett tid. Stimulering til økt grøfting Grøfting er et viktig virkemiddel for å møte de økte klimavariasjonene og øke avlingene. Mye av kornproduksjonen i Akershus skjer i sårbare vannområder hvor god grøftetilstand og velfungerende hydrotekniske anlegg er nødvendig for å redusere avrenningen til vassdragene. Ordningen med grøftetilskudd er videreført siden den ble gjeninnført i 2013, men det er ikke tilstrekkelig til å dekke det økte behovet. Grøfteordningen ligger under SMIL-ordningen og det er viktig at denne potten styrkes. Dagens tilskuddssats på kr.1000,- pr. dekar er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å gjøre grøfting bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilskuddssatsen må heves for å få fart på grøftingen, I tillegg må det gjøres en seriøs og offentlig vurdering av fondsordning for miljøinvesteringer i landbruket. Forskning omgjort til praktisk kornproduksjon Det er åpenbart at dyrkingsteknikken må endres i takt med klimaendringene. Enkelte år er det utfordringer med mykotoksiner og andre kvalitetsfeil på korn. Redusert jordbearbeiding og problemer med jordstruktur kan være motstridende i forhold til å møte klimautfordringene og behovet for å øke produksjonen. Det er et stor behov for kompetanseoppdatering i hele kjeden av matproduksjon. Viktige arenaer som Fagskoler, etterutdanning og Norsk Landbruksrådgivning, må prioriteres. Det er gjort og gjøres omfattende kartlegging og forskning knyttet til rammevilkårene og agronomi for hvordan kornproduksjonen kan økes. Men det er langt igjen til at dette kan anvendes i den daglige produksjonen. Og det haster. Forhold som det pekes på er: produksjonen må sikres tilstrekkelige arealer arealproduktiviteten må økes kunnskap og driftsledelse utvikles 13

14 For å oppnå produksjonsmålet er det nødvendig å øke arealproduktiviteten (kg/dekar) i norsk kornproduksjon. Forklaringen på dette er sammensatt, det er behov for å utvikle sorter som er bedre tilpasset dagens klima- og sykdomsbilde. Siden utvikling av nye sorter tar mange år, er det nødvendig med et kontinuerlig fokus på FoU. Det er behov for at offentlige midler blir øremerket og ressurser prioritert slik at det blir helhetlige løsninger av nasjonal forskning og prosjekter som resulterer i økt produksjon og lønnsomhet. Arealtilskudd til korn Det er et stort behov for å stimulere til økt kornproduksjon, og produsentene som evner å øke produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate arealtilskudd omgjøres til grunntilskudd pr kg. Da er det fortsatt rimelig forutsigbart samtidig som det vil motivere til økt produksjon. Summen av areal- og grunntilskudd må minimum i snitt beholdes på dagens nivå. Matmeltilskudd Landbruket og bakeindustrien har felles interesse i at norsk matkorn er konkurransedyktig både på pris og kvalitet. Matmeltilskuddet har som formål å gjøre norsk korn konkurransedyktig på pris sammenlignet med utenlandsk vare. Det er viktig at ordningen videreføres slik at norsk korn forblir konkurransedyktig. Importen av halvfabrikata bakevarer er fortsatt i økning og kan på sikt bli en trussel for norsk matmelindustri og dens arbeidsplasser. Matmeltilskuddet må forbeholdes norsk korn og på den måten styrke norsk produksjon. Beredskapslager Verdens matbehov er økende. Tilgangen er varierende, til dels usikker, og prisene er ustabile. FAO må advare nasjonene mot å gjøre seg totalt avhengige av verdensmarkedet, men heller stimulere lokal matproduksjon og bygge lagre av mat og korn, da dette vil hjelpe til å stabilisere matforsyninga og matmarkedet. På denne bakgrunn er det et statlig ansvar å sørge for beredskapslagring av korn, som i sin helhet blir finansiert utenom jordbruksoppgjøret. En del lagring kan foregå hos kornprodusentene, og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende lagerkapasitet og økt verdiskaping hos den enkelte produsenten. Økonomi En styrket kornøkonomi vil bidra til at bønder i de beste kornområdene produserer matkorn på den beste matjorda. Økonomien i kornproduksjonen er for svak i forhold til andre landbruksproduksjoner og sammenlignet med lønnsnivået i andre yrker. Nivået bidrar heller ikke til økt produksjon og nyetableringer. Det meste av Norges hvetearealer finnes i Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Buskerud. Matkornproduksjon er for mange bærebjelken i kornøkonomien. Gjennomgående er kostnadene til innsatsfaktorer som gjødsel, plantevern og tørking høyere enn i fôrkornproduksjonen. For å opprettholde og øke produksjonen av matkorn må produksjonen være attraktiv økonomisk og de høye produksjonskostnadene utlignes gjennom økt matkornpris. Vi krever derfor: - at kornprisen i snitt økes med 35 øre - Økt stimulering til hydrotekniske tiltak mot store vann - og nedbørsmengder, tiltak som fremmer og stimulerer til grøfting som type smil-midler - Bidra til å bedre finansieringsmuligheter som miljø- og fondsmuligheter Beite og grovfôr ( Kjøtt) Beitearealene er en verdifull ressurs også i Akershus fordi 14

15 det bidrar til økt kjøttproduksjon av stor og småfe det er bra for dyrehelsa det er et godt bidrag for å hindre gjengroing og holde kulturlandskapet åpent beitende dyr er viktig for landbruksomdømmet, ikke minst viktig i vårt bynære landbruk aktivt beitebruk binder vegetasjonsbeltet, gir mindre erosjon, og er miljømessig fornuftig Arealtilskudd for grovfôr Økonomien i grovfôrproduksjonen må forbedres ytterligere for å sikre fremtidig produksjon basert på norske ressurser. En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere og spesielt melkekyr baseres på kraftfôr. Arealtilskuddet for grovfôr er for lavt når en sammenligner med prisen på importerte kraftfôrkomponenter. Dette gir økt kraftfôrbruk og mindre grovfôrproduksjon. Sammen med føringer i jordbruksoppgjøret for å kunne nyttiggjøre seg av inntektsmulighetene, kreves det betydelig produktivitetsøkning som også framdriver ytterligere økt kraftfôrforbruk. I bærekraftig og robust perspektivet må det diskuteres hvordan en kan balansere produksjonsytelsen med norske fôrressurser og behovet for storfekjøtt i framtida. Vi har et stort potensial i å bedre grovfôrproduksjonen som hos mange i dag oppleves å være for dyr og arbeidskrevende sammenlignet med å kjøpe kraftfôr. Akershus Bondelag foreslår derfor at arealtilskuddet til grovfôr økes. Prisnedskrivingstilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisene på korn/kraftfôr. De siste årene har kraftfôrprisen økt mer enn kornprisen. Med andre ord må en del av økningen i kraftfôrpris tilskrives andre forhold enn prisnivået på korn. Dette må tas i betraktning når nivået på kornpris og prisnedskrivingstilskudd skal settes. Prinsippet med at kostnadsøkninger må tas ut i markedet er det mest bærekraftige over tid. I et økende marked for sluttproduktet, bør det være mulig å ta ut kostnadsøkninger. Et fungerende tollvern på gris og kylling gjør et større prisuttak mulig. Samtidig er det en stor utfordring at grovfôr er for lite lønnsomt i forhold til kraftfôr til drøvtyggerne - og melkekyr spesielt. Storfekjøtt Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innad i landbruksfamilien - og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Å bedre økonomien ved økte priser i markedet er en del av løsningen. Men å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med den stigende og etter hvert godt etablerte importen, og de store dagligvarekjedene. Økonomien i produksjonen må styrkes. Det må tilrettelegges for å kunne satse på heltid med ammekuer - fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide utenom gården for å kunne ha en tilfredsstillende lønn. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing på ammekuproduksjon. Erfaringer tilsier da at produksjonen må være omkring 70 ammekuer. Kvalitetstillegg Vi er godt fornøyd med kvalitetstilskuddet som ble innført ifra nyttår da det allerede nå synes å virke positivt og kvalitetsfremmende. Dette kan være veien å gå videre for å øke produksjonen og stimulere til kvalitetsproduksjon markedet etterspør. Distriktstilskudd kjøtt I dag er Akershus delt i 2 soner, sone 1 med 0 i tilskudd, sone 2 med første sats kr 4,55 og sone 3 kr 7,35 pr kg. Dagens produksjonsforhold i de ulike sonene er ikke så ulike eller tilsvarende merkostnader at det forsvarer en slik differensiering. Soneinndelingene bør oppdateres. Det er 15

16 viktig å stimulere til økt produksjon, og distriktstilskuddet må innføres og oppgraderes i hele Akershus. Melk For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen, må en kunne ta dette ut i markedet. Det er derfor så viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet er på plass. Myndighetene må motiveres til å stå opp for at handlingsrommet er til for å brukes. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad måtte tas over budsjettet. En stadig større RÅK-import (industrielt bearbeidede jordbruksvarer som er regulert i EØSavtalen) setter også press på mulighetene i markedet. Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes. Satsene bør økes med kr Melkekvoter Regjeringen arbeider målbevisst for en utvikling mot det som omtales som mer kostnadseffektivt og robust jordbruk. Økt kvotetak og nå større kvoteregioner som er varslet vil komme med det første, viser at regjeringen mener at stort automatisk er lik robust. Akershus Bondelag er bekymret for denne utviklingen. Norge har utviklet et meget robust og bærekraftig landbruk som spiller på lag med det agronomiske og biologiske. Utbygging for mer enn én mjølkerobot (tilsvarende ca liter) vil i de fleste tilfeller ikke gi betydelige stordriftsfordeler. Akershus Bondelag er opptatt av å beholde husdyrproduksjonen - også grovfôrbasert - i fylket. Det er et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer, og det bør avsettes kvoter av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ved kjøp og salg også i vår region. Nyetableringskvoter vil styrke det lokale fagmiljøet som igjen er viktig for at flest mulig blir værende i næringen. I dag bindes det opp svært mye kapital i kjøp av melkekvoter. Dette bør være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse med kjøp og salg må tas med i utredningene. Grøntproduksjon Importvern Næringen opplever at enhver reduksjon av toll svekker den norske produksjonen av potet, frukt og grønt i Norge. Det er behov for tollbeskyttelse også i grøntnæringen dersom norske interesser skal sikres. Myndighetene må oppfordres og oppmuntres til også bruke handlingsrommet for disse varene og velge det tollvernet som er mest gunstig slik handelsavtalen tilsier. Grønnsaks - og potetlager Sesongen for norske lagringsgrønnsaker er mulig å forlenge med gode lagre. Moderne CA - lagre er kostbare, og en form for investeringsstøtte vil medvirke til at flere produsenter kan se seg råd til å investere i slike lagre. Akershus Bondelag støtter forslaget om at det innføres et løpende tilskudd til grønnsaks- og potetpakkerier til produsenteide felleslagre. 16

17 Uholdbar plantevernsituasjon Utviklingen mot ingen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere i næringen samt økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler, medfører at norsk produksjon taper i konkurranse med import. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater og oppfølging av disse. Det er samme klimasone og forskningsresultater må også kunne anvendes over landegrensene. Arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) må prioriteres ytterligere. Økt forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringen for å sikre at nye plantevernmidler kommer raskere ut til bonden. Det avsettes minimum tre millioner kr til forskning/utprøving av plantevern. Bygdenæringer Bygdenæringer er en samlepost for det mange kaller tilleggsnæringer i landbruket. Målet er å utnytte gårdens totale ressurser og gi den næringsdrivende flere bein å stå på og sikre både mindre risiko, muligheten for økt inntekt og sysselsetting. Lokalmat Kortreist og lokalmat er i vinden som aldri før. Våre lokallag opplever økende etterspørsel etter dette. I jordbruksoppgjøret er det et eget program, Lokalmatprogrammet. Forrige år ble det overført til regional forvaltning, men vår erfaring er at det en utfordring å få det utvidede partnerskapet til bedre samhandling og satsing om dette området. Det er også svært beskjedne midler satt av til dette. Fordelingsnøkkelen er dessuten den samme som for BU-midlene. De har en sterk distriktsprofil og tar ikke hensyn til landbrukets utfordringer i sentrale strøk. Det er satt i gang en gjennomgang av hele Innovasjon Norge og bruk av BU-midler. Det er da særs viktig at i den politiske prosessen ikke mister av syne at bonden og landbruket rundt de store byene våre, er landbrukets beste ambassadører for å bygge legitimitet for matproduksjon og norsk landbruk. Utvikling av ulike bygdenæringer vil utvilsomt øke kontakten på en positiv måte for den enkelte og landbruket sett under ett. Behovet for næringsutvikling og fokus på lokalmat er minst like stort her hvor landbruksnæringen nærmest drukner i skyggen av store andre aktører og selvfølgelig gjør det mye lettere for dagens bønder å satse på andre jobber utenfor landbruket. Mange gårdsbruk i Akershus har i dag et svakt næringsgrunnlag. Det å skape bærekraftige arbeidsplasser tilknyttet eksisterende eiendommer er vanskelig. For mange er det en stor utfordring å klare slike etableringer. Ofte er minimumsfaktoren arbeidskraft i våre områder. Skal vi ha et varierende landbruk og bruksstruktur over hele landet også i Akershus, må myndighetene bidra med å legge bedre til rette. Landbruksproduksjonen må ligge i bunn for tilleggsnæringene som kan utvikles på gården. Det gir det hele et unikt særpreg. Det er viktig å støtte opp om initiativ og kreativitet. Derfor bør fordeling av LUF midler som BU - støtte og lokalmatprogrammet få en bedre fordeling i forhold til der potensialet er størst for bærekraftig satsinger. Dette er viktig for å skape bærekraftig næringsvirksomhet og arbeidsplasser på bygdene i Akershus. Næringsutvikling og kapitaltilgang Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. Det er et betydelig investeringsetterslep og økende forskriftskrav til produksjonsmidlene på norske gårdsbruk. I tillegg kommer regjeringens visjoner om å øke matproduksjonen. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt 17

18 driftsapparat. Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen. Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10-års perspektiv og forutsetter langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU-midler, større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for driftsbygninger. Fondsavsetning Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Investeringsbehovet for klima- og miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fondet kan legges opp etter skogfondmodellen; den delen av inntekten som avsettes til klima- og miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Miljøvirkemidler Med ensidig kornproduksjon som hovedproduksjon og stadig tøffere krav til effektivitet, er det mange miljøutfordringer. Målet er at landbruket er en del av klimaløsningen men veien fram til effektive og målrettete tiltak er lang og erfaringene er kostbare underveis samtidig som det er behov for økt matproduksjon. Regionalt Miljøprogram (RMP) Hovedvirkemidlet i RMP er redusert jordarbeiding. Intensjonen har vært at det skal kompenseres for ulempene, men erfaringene viser at tilskuddene ikke oppveier ulempene i form av seinere såtid, mer soppsjukdom og seinere innhøsting. I RMP for har nasjonal miljøplan lagt føringer for at miljøtiltakene skal være mer målrettet og at midler til tiltak som ikke har gevinst ikke kan pålegges. Det er derfor helt avgjørende at det øremerkes midler til forskning på målretting av tiltak. Det må stilles krav om mer intensivering og et mer samlet målrettet fokus i forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk matproduksjon. Bioenergi Bioenergi er et satsingsområde. Midlene via Innovasjon Norge til dette må økes, og arbeidet må intensiveres ytterligere. Det må settes inn mer ressurser på forskning innen biogass for å sikre en mest mulig energi- og kostnadseffektiv foredling av innsatsmidlene. Rammevilkårene må utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å fremme landbruket som så robust som mulig ved å gjøre det mest mulig fossilfritt i framtiden. Husdyrgjødsel Det er generelt lite husdyrgjødsel i Akershus samtidig som vi har stort ledig spredeareal. Likevel har vi lokale utfordringer ved å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsla bør kun spres i vekstsesong, hvilket innebærer at mange bruk har for liten lagerkapasitet. Det vil trolig stilles strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Midler til utvidet lagerkapasitet må prioriteres i våre fylker. Velferdsordninger Et sikkerhetsnett for landbruket i forbindelse med sykdom og svangerskap er vesentlig for at matprodusenter kan satse da biologiske produksjoner må følges opp jevnlig, og dyr daglig. Et slikt nett er også et viktig tiltak for å sikre rekruttering til næringen. Landbruksvikarordningen via Landbrukstjenesten er et effektivt og profesjonelt opplegg som nå dessverre er i fare for å 18

19 smuldre opp i forenklingens navn hvor den enkelte produsent selv skal velge helt fritt. Erfaringen er at har du dårlig råd blir ikke tidligere øremerkede penger brukt som tenkt. Og når tilskudd pr. årsverk landbruksvikar heller ikke utvikler seg ikke i tråd med annen lønnsutvikling forvitrer ordningen. Egenbetaling har økt i takt med dagsats under sykdom. Dette medfører en dårligere og dårligere ordning som blir dyrere for brukerne. Satsen må følge kostnadsutviklingen. Krav til næringsinntekt for nyetablerte for å få tilskudd under sykdom, er fortsatt urimelig. Dette er et viktig moment med tanke på rekruttering av unge til næringen. Videre er det urimelig med kravet om avkorting mot andre lønnsinntekter. Dette slår svært uheldig for de som har måtte ta annet arbeid utenom gården og som har husdyrproduksjon. Er de syke, så er det merkostnader til vikar i fjøset. For å få likebehandling, må samordningen av tilskudd med lønnsinntekt utenfor gården fjernes. Fylkesrådmannens anbefalinger I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunene blitt invitert til å gi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å gi fylkeskommunen som regionalt forvaltningsnivå, muligheten til å påvirke den nasjonale politikkutformingen på mat- og landbruksområdet. Akershus er vert for de største nasjonale forskningsmiljøene innen miljø og landbruk. En sterk satsing på disse miljøene vil være med å bidra til regjeringens mål om 20 % produksjonsøkning på 20 år. Norsk landbrukspolitikk er innrettet slik at den stimulerer til en fordeling av produksjonen mellom ulike landsdeler. Kornproduksjon og annen spesialisert planteproduksjon foregår i de områdene som er egnet for dette, mens spesielt de grovforbaserte husdyrproduksjonene er kanalisert til distriktene. Denne kanaliseringspolitikken har gjort det mulig å ta i bruk og opprettholde et stort jordbruksareal, og opprettholde et aktivt landbruk i alle deler av landet. Det påpekes imidlertid at denne politikken har noen uønskede effekter. Blant annet har kornfylket Akershus et behov for husdyrgjødsel. Fylkesrådmannen vil vise til at norsk landbruk er regulert ut fra politiske prioriteringer. Innstillingen er ment å gi grunnlag for en slik prioritering med utgangspunkt i regionale utfordringer for Akershuslandbruket, men også nasjonale muligheter som følge av at de tunge landbruks- og miljøfaglige forskningsmiljøene i Norge er lokalisert i Akershus. Innspillene fra de regionale aktørene i landbruket vil kunne innebære en endring av kanaliseringspolitikken og ressursfordelingen i den nasjonale landbrukspolitikken. Fylkesrådmannen vil, etter en samlet vurdering, anbefale følgende innspill til jordbruksforhandlingene med særlig vekt på punktene 1 3 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås, 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 19

20 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre. 8. Oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. 9. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 10. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 11. For øvrig gir hovedutvalget sin tilslutning til fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 03.12.2014

Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 03.12.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 03.12.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsal øst Møtedato 03.12.2014 Tid 14:00 1 2 Saksliste Saksnr

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 03.12.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 03.12.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 03.12.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsal øst Møtedato: 03.12.2014 Tid: 14:00 16:50 Faste medlemmer

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune 22.01.2013 2010/5396-40 Utviklingsavdelingen 311 1 av 5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssal Øst Møtedato: 30.04.2014 Tid: 14:00 14:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested: Galleriet, Fylkestingsal øst Møtedato: 11.09.2013 Tid: 14:00 15:05

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested: Galleriet, Fylkestingsal øst Møtedato: 11.09.2013 Tid: 14:00 15:05 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested: Galleriet, Fylkestingsal øst Møtedato: 11.09.2013 Tid: 14:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 19.01.2015 Tid: 15:00 16:40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag

Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag 1 av 18 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Uttale til jordbruksforhandlingene 2014 Østfold Bondelag Uttalelsen

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 28.01.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 28.01.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 28.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingsalen Møtedato: 28.01.2015 Tid: 14:00 16:05 1 Faste medlemmer

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Aktuelle saker fra Norges Bondelag Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt Åpen Gård i år! - sett av 21. august 2011. Åpen gård er en suksess

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsal øst Møtedato: 08.10.2014 Tid: 14:00 16:05 Faste medlemmer

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.12.2013 Møtested: Oscarsborg festning Drøbak Møtedato: 04.12.2013 Tid: 14:00 15:25

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.12.2013 Møtested: Oscarsborg festning Drøbak Møtedato: 04.12.2013 Tid: 14:00 15:25 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.12.2013 Møtested: Oscarsborg festning Drøbak Møtedato: 04.12.2013 Tid: 14:00 15:25 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen. 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 12.03.2015 Vår dato: 19.03.2015 Møtetid 16:30 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stiklestad Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Kredittverdigheten i landbruket Risikoforhold Samordning av finansiering i landbruket

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10.

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10. Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10.2014 Tid 09:30 Saksliste Saksnr Tittel Notater 15/14 Orientering

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf.: 902 03 317 * Faks: 64 94 22 99 Bankgiro 1080 17 49017 Org.nr.: 971 255 684 MVA www.lr.no * lr@lr.no Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer