Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 233/14 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene /14 Interreg 5A Sverige-Norge og Øresund Kategat Skagerak (ØKS)Nominering av norske representanter til overvåkningskomite og styringskomite 3

4 Politiskesaker 4

5 Politiskesaker 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 78/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Fylkesutvalg /14 Fylkesutvalg Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås 4. For øvrig gir fylkesutvalget sin tilslutning til Fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Knut Auke (FrP) fremmet følgende tilleggsforslag til fylkesrådmannens innstilling: Bedre avskrivningsregler for husdyrbygg i jord- og skogbruk. Beskatte realisasjonsgevinst ved salg av landbrukseiendommer som kapitalinntekt. Representanten Jan Sandal (Ap) fremmet følgende tillegg til fylkesrådmannens innstilling punkt 3:, og da særlig knyttet til grønn økonomi. Leder Solveig Schytz (V) fremmet følgende alternative forslag til innstillingen (punkt 1-3 som fylkesrådmannens innstilling)på vegne av H, FrP og V: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 6

7 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 8. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 9. Opprett ordning med mulighet for avsetninger i eget fond innen jordbruket etter modell fra skogbruket. Votering: 1. Fylkesrådmannens innledning, samt punktene 1-3 (tilsvarende H, FrP og Venstres forslag) ble enstemmig vedtatt. 2. Sandals tilleggsforslag fikk 6 stemmer (Ap, V + SV) og falt. 3. Fellesforslaget til H, FrP og V punktene 4-6 og 9 ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap + SV). 4. Fellesforslaget til H, FrP og V punkt 8 ble vedtatt med 9 mot 4 stemmer (Ap). 5. Aukes forslag ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Ap, V + SV). 6. Fylkesrådmannens innstilling punkt 4 fikk ingen stemmer og falt. Hovedutvalgets innstilling: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 7

8 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 8. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 9. Opprett ordning med mulighet for avsetninger i eget fond innen jordbruket etter modell fra skogbruket. 10. Bedre avskrivningsregler for husdyrbygg i jord- og skogbruk. 11. Beskatte realisasjonsgevinst ved salg av landbrukseiendommer som kapitalinntekt. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 12. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 13. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 14. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 15. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 8

9 16. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 17. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 18. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 19. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 20. Opprett ordning med mulighet for avsetninger i eget fond innen jordbruket etter modell fra skogbruket. 21. Bedre avskrivningsregler for husdyrbygg i jord- og skogbruk. 22. Beskatte realisasjonsgevinst ved salg av landbrukseiendommer som kapitalinntekt. Utvalgets behandling: Representanten Morten Vollset (Sp) fremmet alternativ innstilling på vegne av Sp, Ap og SV: Økt norsk matproduksjon på norske ressurser forutsetter at vi setter jordbruksarealene i arbeid. Det nødvendiggjør en variert bruksstruktur der også små og brattere areal utnyttes i Akershus. En variert bruksstruktur med relativt mange besetninger og ikke for stor konsentrasjon av dyr på ett sted, vil redusere smittespredning mellom besetninger og gi produsentene en bedre mulighet til å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge i dag. Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Norsk landbruk skal fortsatt ha et lavt forbruk av antibiotika. Store besetninger øker smittepresset. Forskning som utvikler forebygging i form av riktig ressursbruk og gode metoder må støttes og utvikles. 2. Bedring av kornøkonomien. Produsenter som evner å øke produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate arealtilskudd omgjøres til grunntilskudd pr. kg og økte kornpriser. 3. Økt arealtilskuddet til grovfôr for å øke produksjonen på norske ressurser. 4. Økning i satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 5. Fortsatt satsing på økologisk produksjon. Akershus ligger særlig godt til rette for det pga markedsnærhet og gode vekstvilkår for de fleste arter. 6. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås. 9

10 7. Fylkesutvalget er bekymret for en utvikling med større melkekvotetak og større kvoteregioner. Norge har utviklet et robust og bærekraftig landbruk som spiller på lag med det agronomiske og biologiske med mål om økt norsk sjølforsyning. 8. Etablering av en offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere i nytt driftsapparat. 9. Bidra til arbeidet med nisje- og spesialprodukter i landbruket og muligheter for bynært landbruk i form av andelsjordbruk og kolonihager. 10. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. Møteleder Anette Solli (H) foreslo å utsette saken for behandling i ekstraordinært fylkesutvalgsmøte 15. desember 2014 og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette. Forslaget fra Vollset følger saken. Votering: Vedtak: Saken utsettes for behandling i ekstraordinært møte i fylkesutvalget Sammendrag Akershus fylkeskommune har siden 2010, avgitt årlige innspill til jordbruksforhandlingene. Fylkeskommunens innspill til landbruksforhandlingene er basert på innspill og kommentarer fra sentrale aktører i landbruket og egne vurderinger. Saker av betydning som hovedutvalget løftet fram i 2013 og 2014 er også tatt med i årets innspill. Norsk landbruk er regulert ut fra politiske prioriteringer. Innstillingen er ment å gi grunnlag for slike prioriteringer med utgangspunkt i regionale utfordringer for Akershuslandbruket. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med forvaltningsreformen gjennom OT.prp.nr 10 ( ) ble fylkeskommunene fra og med gitt utvidede og nye oppgaver på landbruks- og matområdet. Dette inkluderer muligheten til å avgi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Akershus fylkeskommune har i årene etter dette invitert næringsorganisasjonene i landbruket til dialogmøter i forkant av jordbruksforhandlingene slik at de kan gis anledning til å komme med innspill til fylkeskommunen. Jordbruksarealene i Oslo og Akershus utgjør om lag 1/5 av alt kornareal i Norge, og utgjør derfor en vesentlig del av landets mest verdifulle jordressurser, særlig fordi det meste er matkornarealer. Det dominerende utviklingstrekk i landbruket i Akershus de siste år har vært tilbakegangen i husdyrholdet og at en stadig økende andel av areal og foretak nyttes til ensidig kornproduksjon. Dette har vært en konsekvens av den nasjonale landbrukspolitikken og en villet utvikling der virkemiddelbruken i landbruket har en tydelig distriktspolitisk profil. 10

11 Et satsingsområde for landbruket i Akershus er økologisk produksjon. Målet er at innen 2015 skal 15 % av produksjonen være økologisk (nasjonal målsetning). Skal man nå målene om 15 % økologisk kornproduksjon, må det være tilgang på husdyrgjødsel i langt større grad enn det som er tilfelle i Akershus i dag. Den nasjonale jordbruksavtalen Det er i hovedsak jordbruksavtalen, dvs. resultatet av jordbruksforhandlingene, som bestemmer rammevilkårene for landbruket. Avtalen fremforhandles årlig på nasjonalt nivå mellom Regjeringen, Bondelaget og Noregs bonde- og småbrukarlag. Jordbruksforhandlingene omfatter følgende: Prisbestemmelser og målpriser Nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger Markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser Det forhandles ikke om: Grensevern og importbestemmelser Skatt og avgifter Administrative og juridiske virkemidler Fordelingen og oppfølgingen av landbrukspolitiske virkemidler på regionalt nivå Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har ansvaret for å medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført i regionen. Fylkesmannen utarbeider strategier for landbruksbasert næringsutvikling og koordinerer bruken av de fylkesvise BU-midlene (Bygdeutviklingsmidler). Strategiene skal gjelde for alle virkemidler for landbruksbasert næringsutvikling og utvikles i samarbeid med det regionale partnerskapet (bl.a. fylkeskommunen, kommunene, Innovasjon Norges distriktskontor og fylkeslagene til Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag). BU-midler er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks og matdepartementet (LMD) for å nå målet om nye næringer i tilknytning til landbruket. Forsknings- og innovasjonsmiljøet på Ås Akershus fylkeskommune har i 2014 videreført sin satsing på innovasjon og næringsutvikling ved Campus Ås. Fylkeskommunen har et politisk vedtak om at dette er et prioritert satsingsområde. Akershus fylkeskommune, Follorådet, NMBU og Ås kommune har høsten 2014 utformet en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo. Avtalen sammenfatter det meste av satsingen fylkeskommunen og de andre offentlige aktørene har for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i Campus Ås. Innovasjon i form av nye produkter og løsninger fra Campus Ås er basert på ledende forskning og i stor grad rettet mot landbruk. Slike produkter og løsninger vil således både komme det norske landbruket til gode og være grunnlaget for nye internasjonale virksomheter som er landbruksorienterte. Innovasjonssatsingen ved Campus Ås vil utgjøre en sentral del av det norske landbrukets innovasjon og Regjeringen bør understøtte og ytterligere prioritere denne rollen. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) igangsatte Ås-miljøet planlegging av et innovasjonsbygg i Bygget skal samle de ulike innovasjonsaktivitetene i miljøet i tillegg til å gi ekstra kontorplass til noen av instituttene. Beslutningen fra LMD om igangsetting har latt vente på seg. 11

12 I mellomtiden har aktørene i Ås-miljøet tatt initiativet til å starte realiseringen av det som er kjernen i målet for innovasjonsbygget: en samling av innovasjonsaktørene i miljøet. 15. januar 2013 undertegnet institusjonene på Ås samarbeidsdokumentet «Kompetansesenter for innovasjon» som førte til at innovasjonsaktørene ved NMBU og ved de enkelte instituttene, samt Kjeller Innovasjon og inkubatoren, flyttet inn i felles lokaler i en del av den eldre bebyggelsen på området. Senteret ble åpnet høsten 2014, og det arbeides i disse dager med å starte inkubatoren, og NMBUs TTO-kontor (teknologioverføringskontor) er etablert i bygget. Flere aktiviteter er under oppstart. NMBU ferdigstilte sin innovasjonsstrategi høsten Visjonen er: «NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed gi sitt viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre dette ønsker NMBU å skape nye muligheter for sine studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere og samfunnet som helhet.» Akershus fylkeskommune har i 2014 til sammen bidratt med 5,5. millioner til næringsutvikling knyttet til Campus Ås og utviklingen av næringsutvikling i Follo. Bidrag gjennom Regionale forskningsfond er ikke inkludert. Det arbeides i disse dager med å utarbeide konkrete handlingsplaner for implementeringen av samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo. Innspill fra landbruksnæringen Næringsorganisasjonene er invitert til å komme med innspill til Akershus fylkeskommunes uttalelse til landbruksforhandlingene. I det følgende, markert i kursiv, gjengis en redigert versjon av Akershus Bondelags innspill til fylkeskommunen: Akershus Bondelag vektlegger i sine innspill følgende: Landbruksnæringen i Akershus og Oslo sto for nærmere 2,5 milliarder i omsetning (eks tilskudd) og sysselsatte nærmere 3500 personer i Grunnlaget for denne næringen er matjord. Matjord utgjør 17 % av arealet i regionen og 8 % av Norges jordbruksareal. Disse tallene er hentet fra verdiskapingsrapporten som det utvidede partnerskapet med Akershus Fylkeskommune har utarbeidet. Akershus Bondelag vil benytte anledningen til å gi positiv tilbakemelding til fylkeskommunens politikere på deres økende engasjement og bevissthet knyttet til at landbruket i Akershus er av betydning for fylkets arbeid spesielt innen arealforvaltning, næringsutvikling og ikke minst forskning. Bruke norske ressurser og variert bruksstruktur også i Akershus Norsk matproduksjon er bygget på fire hovedpilarer: jordbruksforhandlingene, eiendomslovgivingen, importvernet og markedsreguleringsordningene. Det synes å være forventninger til at Akershus med sine arealer kan utvikle en landbruksstruktur som i betydelig grad rommer store og større enheter. Men en økt norsk matproduksjon krever at vi setter alt jordbruksareal i arbeid. Dette forutsetter en variert bruksstruktur der også små og brattere arealer utnyttes også i Akershus. En variert bruksstruktur med relativt mange besetninger og en ikke for stor konsentrasjon av dyr på ett sted, vil redusere smittespredning mellom besetninger og gi produsentene en bedre mulighet til å opprettholde den gode dyrevelferden vi har i Norge i dag. 12

13 Satsingsområder Akershus fylkeskommune, fylkesmannen og næringsorganisasjonene i Akershus har sammen i det utvidede partnerskapet arbeidet fram et bygdeutviklingsprogram med mål, planer og virkemidler for å fremme en målrettet landbruksbasert næringsutvikling som tar miljø- og klimahensyn. Dette er fulgt opp i et treårig næringsprogram og årlige handlingsplaner. I dette arbeidet har vi kommet fram til fire satsingsområder for å fremme økt matproduksjon: korn, grønt, beite og grovfôr og de såkalte bygdenæringene. Når det gjelder bygdenæringene, så er det to områder som peker seg ut: Inn på tunet, og lokalmat. I Akershus er arbeidet med lokalmat så vidt kommet i gang med et omfang som begynner å bli synlig for de fleste forbrukerne. Ambisjonene for dette samarbeidet må være å få mest mulig synergieffekter av partenes arbeid og ressurser innen sine ansvarsområder, sikre de offentlige finansieringsmulighetene som er tilgjengelig, og fremme regionens behov på området i et helhetsperspektiv. Korn Klimatiske variasjoner er en av rammebetingelsene for kornproduksjonen og det er derfor viktig å investere i produksjonsapparat som takler disse variasjonene. Etter tre år med svært dårlige værforhold synes 2014 å bli et meget bra avlings- og matkvalitetsår. Men økonomien i korndyrkinga er fremdeles alt for svak og har fremdeles behov for å bli løftet. Kornproduksjonen har vært i en kontinuerlig utvikling mot større enheter. Med de siste årenes klimautfordringer har mange store driftsenheter opplevd avlingsnedgang da de under spesielle klimaforhold har liten mulighet til å drive agronomisk optimalt. Man opplever stordriftsulemper fordi man ikke får gjort de riktige arbeidsoperasjonene til rett tid. Stimulering til økt grøfting Grøfting er et viktig virkemiddel for å møte de økte klimavariasjonene og øke avlingene. Mye av kornproduksjonen i Akershus skjer i sårbare vannområder hvor god grøftetilstand og velfungerende hydrotekniske anlegg er nødvendig for å redusere avrenningen til vassdragene. Ordningen med grøftetilskudd er videreført siden den ble gjeninnført i 2013, men det er ikke tilstrekkelig til å dekke det økte behovet. Grøfteordningen ligger under SMIL-ordningen og det er viktig at denne potten styrkes. Dagens tilskuddssats på kr.1000,- pr. dekar er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å gjøre grøfting bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilskuddssatsen må heves for å få fart på grøftingen, I tillegg må det gjøres en seriøs og offentlig vurdering av fondsordning for miljøinvesteringer i landbruket. Forskning omgjort til praktisk kornproduksjon Det er åpenbart at dyrkingsteknikken må endres i takt med klimaendringene. Enkelte år er det utfordringer med mykotoksiner og andre kvalitetsfeil på korn. Redusert jordbearbeiding og problemer med jordstruktur kan være motstridende i forhold til å møte klimautfordringene og behovet for å øke produksjonen. Det er et stor behov for kompetanseoppdatering i hele kjeden av matproduksjon. Viktige arenaer som Fagskoler, etterutdanning og Norsk Landbruksrådgivning, må prioriteres. Det er gjort og gjøres omfattende kartlegging og forskning knyttet til rammevilkårene og agronomi for hvordan kornproduksjonen kan økes. Men det er langt igjen til at dette kan anvendes i den daglige produksjonen. Og det haster. Forhold som det pekes på er: produksjonen må sikres tilstrekkelige arealer arealproduktiviteten må økes kunnskap og driftsledelse utvikles 13

14 For å oppnå produksjonsmålet er det nødvendig å øke arealproduktiviteten (kg/dekar) i norsk kornproduksjon. Forklaringen på dette er sammensatt, det er behov for å utvikle sorter som er bedre tilpasset dagens klima- og sykdomsbilde. Siden utvikling av nye sorter tar mange år, er det nødvendig med et kontinuerlig fokus på FoU. Det er behov for at offentlige midler blir øremerket og ressurser prioritert slik at det blir helhetlige løsninger av nasjonal forskning og prosjekter som resulterer i økt produksjon og lønnsomhet. Arealtilskudd til korn Det er et stort behov for å stimulere til økt kornproduksjon, og produsentene som evner å øke produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate arealtilskudd omgjøres til grunntilskudd pr kg. Da er det fortsatt rimelig forutsigbart samtidig som det vil motivere til økt produksjon. Summen av areal- og grunntilskudd må minimum i snitt beholdes på dagens nivå. Matmeltilskudd Landbruket og bakeindustrien har felles interesse i at norsk matkorn er konkurransedyktig både på pris og kvalitet. Matmeltilskuddet har som formål å gjøre norsk korn konkurransedyktig på pris sammenlignet med utenlandsk vare. Det er viktig at ordningen videreføres slik at norsk korn forblir konkurransedyktig. Importen av halvfabrikata bakevarer er fortsatt i økning og kan på sikt bli en trussel for norsk matmelindustri og dens arbeidsplasser. Matmeltilskuddet må forbeholdes norsk korn og på den måten styrke norsk produksjon. Beredskapslager Verdens matbehov er økende. Tilgangen er varierende, til dels usikker, og prisene er ustabile. FAO må advare nasjonene mot å gjøre seg totalt avhengige av verdensmarkedet, men heller stimulere lokal matproduksjon og bygge lagre av mat og korn, da dette vil hjelpe til å stabilisere matforsyninga og matmarkedet. På denne bakgrunn er det et statlig ansvar å sørge for beredskapslagring av korn, som i sin helhet blir finansiert utenom jordbruksoppgjøret. En del lagring kan foregå hos kornprodusentene, og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende lagerkapasitet og økt verdiskaping hos den enkelte produsenten. Økonomi En styrket kornøkonomi vil bidra til at bønder i de beste kornområdene produserer matkorn på den beste matjorda. Økonomien i kornproduksjonen er for svak i forhold til andre landbruksproduksjoner og sammenlignet med lønnsnivået i andre yrker. Nivået bidrar heller ikke til økt produksjon og nyetableringer. Det meste av Norges hvetearealer finnes i Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Buskerud. Matkornproduksjon er for mange bærebjelken i kornøkonomien. Gjennomgående er kostnadene til innsatsfaktorer som gjødsel, plantevern og tørking høyere enn i fôrkornproduksjonen. For å opprettholde og øke produksjonen av matkorn må produksjonen være attraktiv økonomisk og de høye produksjonskostnadene utlignes gjennom økt matkornpris. Vi krever derfor: - at kornprisen i snitt økes med 35 øre - Økt stimulering til hydrotekniske tiltak mot store vann - og nedbørsmengder, tiltak som fremmer og stimulerer til grøfting som type smil-midler - Bidra til å bedre finansieringsmuligheter som miljø- og fondsmuligheter Beite og grovfôr ( Kjøtt) Beitearealene er en verdifull ressurs også i Akershus fordi 14

15 det bidrar til økt kjøttproduksjon av stor og småfe det er bra for dyrehelsa det er et godt bidrag for å hindre gjengroing og holde kulturlandskapet åpent beitende dyr er viktig for landbruksomdømmet, ikke minst viktig i vårt bynære landbruk aktivt beitebruk binder vegetasjonsbeltet, gir mindre erosjon, og er miljømessig fornuftig Arealtilskudd for grovfôr Økonomien i grovfôrproduksjonen må forbedres ytterligere for å sikre fremtidig produksjon basert på norske ressurser. En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere og spesielt melkekyr baseres på kraftfôr. Arealtilskuddet for grovfôr er for lavt når en sammenligner med prisen på importerte kraftfôrkomponenter. Dette gir økt kraftfôrbruk og mindre grovfôrproduksjon. Sammen med føringer i jordbruksoppgjøret for å kunne nyttiggjøre seg av inntektsmulighetene, kreves det betydelig produktivitetsøkning som også framdriver ytterligere økt kraftfôrforbruk. I bærekraftig og robust perspektivet må det diskuteres hvordan en kan balansere produksjonsytelsen med norske fôrressurser og behovet for storfekjøtt i framtida. Vi har et stort potensial i å bedre grovfôrproduksjonen som hos mange i dag oppleves å være for dyr og arbeidskrevende sammenlignet med å kjøpe kraftfôr. Akershus Bondelag foreslår derfor at arealtilskuddet til grovfôr økes. Prisnedskrivingstilskudd Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisene på korn/kraftfôr. De siste årene har kraftfôrprisen økt mer enn kornprisen. Med andre ord må en del av økningen i kraftfôrpris tilskrives andre forhold enn prisnivået på korn. Dette må tas i betraktning når nivået på kornpris og prisnedskrivingstilskudd skal settes. Prinsippet med at kostnadsøkninger må tas ut i markedet er det mest bærekraftige over tid. I et økende marked for sluttproduktet, bør det være mulig å ta ut kostnadsøkninger. Et fungerende tollvern på gris og kylling gjør et større prisuttak mulig. Samtidig er det en stor utfordring at grovfôr er for lite lønnsomt i forhold til kraftfôr til drøvtyggerne - og melkekyr spesielt. Storfekjøtt Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innad i landbruksfamilien - og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Å bedre økonomien ved økte priser i markedet er en del av løsningen. Men å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med den stigende og etter hvert godt etablerte importen, og de store dagligvarekjedene. Økonomien i produksjonen må styrkes. Det må tilrettelegges for å kunne satse på heltid med ammekuer - fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide utenom gården for å kunne ha en tilfredsstillende lønn. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing på ammekuproduksjon. Erfaringer tilsier da at produksjonen må være omkring 70 ammekuer. Kvalitetstillegg Vi er godt fornøyd med kvalitetstilskuddet som ble innført ifra nyttår da det allerede nå synes å virke positivt og kvalitetsfremmende. Dette kan være veien å gå videre for å øke produksjonen og stimulere til kvalitetsproduksjon markedet etterspør. Distriktstilskudd kjøtt I dag er Akershus delt i 2 soner, sone 1 med 0 i tilskudd, sone 2 med første sats kr 4,55 og sone 3 kr 7,35 pr kg. Dagens produksjonsforhold i de ulike sonene er ikke så ulike eller tilsvarende merkostnader at det forsvarer en slik differensiering. Soneinndelingene bør oppdateres. Det er 15

16 viktig å stimulere til økt produksjon, og distriktstilskuddet må innføres og oppgraderes i hele Akershus. Melk For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen, må en kunne ta dette ut i markedet. Det er derfor så viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet er på plass. Myndighetene må motiveres til å stå opp for at handlingsrommet er til for å brukes. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad måtte tas over budsjettet. En stadig større RÅK-import (industrielt bearbeidede jordbruksvarer som er regulert i EØSavtalen) setter også press på mulighetene i markedet. Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes. Satsene bør økes med kr Melkekvoter Regjeringen arbeider målbevisst for en utvikling mot det som omtales som mer kostnadseffektivt og robust jordbruk. Økt kvotetak og nå større kvoteregioner som er varslet vil komme med det første, viser at regjeringen mener at stort automatisk er lik robust. Akershus Bondelag er bekymret for denne utviklingen. Norge har utviklet et meget robust og bærekraftig landbruk som spiller på lag med det agronomiske og biologiske. Utbygging for mer enn én mjølkerobot (tilsvarende ca liter) vil i de fleste tilfeller ikke gi betydelige stordriftsfordeler. Akershus Bondelag er opptatt av å beholde husdyrproduksjonen - også grovfôrbasert - i fylket. Det er et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer, og det bør avsettes kvoter av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ved kjøp og salg også i vår region. Nyetableringskvoter vil styrke det lokale fagmiljøet som igjen er viktig for at flest mulig blir værende i næringen. I dag bindes det opp svært mye kapital i kjøp av melkekvoter. Dette bør være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse med kjøp og salg må tas med i utredningene. Grøntproduksjon Importvern Næringen opplever at enhver reduksjon av toll svekker den norske produksjonen av potet, frukt og grønt i Norge. Det er behov for tollbeskyttelse også i grøntnæringen dersom norske interesser skal sikres. Myndighetene må oppfordres og oppmuntres til også bruke handlingsrommet for disse varene og velge det tollvernet som er mest gunstig slik handelsavtalen tilsier. Grønnsaks - og potetlager Sesongen for norske lagringsgrønnsaker er mulig å forlenge med gode lagre. Moderne CA - lagre er kostbare, og en form for investeringsstøtte vil medvirke til at flere produsenter kan se seg råd til å investere i slike lagre. Akershus Bondelag støtter forslaget om at det innføres et løpende tilskudd til grønnsaks- og potetpakkerier til produsenteide felleslagre. 16

17 Uholdbar plantevernsituasjon Utviklingen mot ingen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere i næringen samt økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler, medfører at norsk produksjon taper i konkurranse med import. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder forskningsresultater og oppfølging av disse. Det er samme klimasone og forskningsresultater må også kunne anvendes over landegrensene. Arbeidet med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) må prioriteres ytterligere. Økt forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger. Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringen for å sikre at nye plantevernmidler kommer raskere ut til bonden. Det avsettes minimum tre millioner kr til forskning/utprøving av plantevern. Bygdenæringer Bygdenæringer er en samlepost for det mange kaller tilleggsnæringer i landbruket. Målet er å utnytte gårdens totale ressurser og gi den næringsdrivende flere bein å stå på og sikre både mindre risiko, muligheten for økt inntekt og sysselsetting. Lokalmat Kortreist og lokalmat er i vinden som aldri før. Våre lokallag opplever økende etterspørsel etter dette. I jordbruksoppgjøret er det et eget program, Lokalmatprogrammet. Forrige år ble det overført til regional forvaltning, men vår erfaring er at det en utfordring å få det utvidede partnerskapet til bedre samhandling og satsing om dette området. Det er også svært beskjedne midler satt av til dette. Fordelingsnøkkelen er dessuten den samme som for BU-midlene. De har en sterk distriktsprofil og tar ikke hensyn til landbrukets utfordringer i sentrale strøk. Det er satt i gang en gjennomgang av hele Innovasjon Norge og bruk av BU-midler. Det er da særs viktig at i den politiske prosessen ikke mister av syne at bonden og landbruket rundt de store byene våre, er landbrukets beste ambassadører for å bygge legitimitet for matproduksjon og norsk landbruk. Utvikling av ulike bygdenæringer vil utvilsomt øke kontakten på en positiv måte for den enkelte og landbruket sett under ett. Behovet for næringsutvikling og fokus på lokalmat er minst like stort her hvor landbruksnæringen nærmest drukner i skyggen av store andre aktører og selvfølgelig gjør det mye lettere for dagens bønder å satse på andre jobber utenfor landbruket. Mange gårdsbruk i Akershus har i dag et svakt næringsgrunnlag. Det å skape bærekraftige arbeidsplasser tilknyttet eksisterende eiendommer er vanskelig. For mange er det en stor utfordring å klare slike etableringer. Ofte er minimumsfaktoren arbeidskraft i våre områder. Skal vi ha et varierende landbruk og bruksstruktur over hele landet også i Akershus, må myndighetene bidra med å legge bedre til rette. Landbruksproduksjonen må ligge i bunn for tilleggsnæringene som kan utvikles på gården. Det gir det hele et unikt særpreg. Det er viktig å støtte opp om initiativ og kreativitet. Derfor bør fordeling av LUF midler som BU - støtte og lokalmatprogrammet få en bedre fordeling i forhold til der potensialet er størst for bærekraftig satsinger. Dette er viktig for å skape bærekraftig næringsvirksomhet og arbeidsplasser på bygdene i Akershus. Næringsutvikling og kapitaltilgang Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. Det er et betydelig investeringsetterslep og økende forskriftskrav til produksjonsmidlene på norske gårdsbruk. I tillegg kommer regjeringens visjoner om å øke matproduksjonen. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt 17

18 driftsapparat. Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen. Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10-års perspektiv og forutsetter langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU-midler, større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for driftsbygninger. Fondsavsetning Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Investeringsbehovet for klima- og miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. Fondet kan legges opp etter skogfondmodellen; den delen av inntekten som avsettes til klima- og miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Miljøvirkemidler Med ensidig kornproduksjon som hovedproduksjon og stadig tøffere krav til effektivitet, er det mange miljøutfordringer. Målet er at landbruket er en del av klimaløsningen men veien fram til effektive og målrettete tiltak er lang og erfaringene er kostbare underveis samtidig som det er behov for økt matproduksjon. Regionalt Miljøprogram (RMP) Hovedvirkemidlet i RMP er redusert jordarbeiding. Intensjonen har vært at det skal kompenseres for ulempene, men erfaringene viser at tilskuddene ikke oppveier ulempene i form av seinere såtid, mer soppsjukdom og seinere innhøsting. I RMP for har nasjonal miljøplan lagt føringer for at miljøtiltakene skal være mer målrettet og at midler til tiltak som ikke har gevinst ikke kan pålegges. Det er derfor helt avgjørende at det øremerkes midler til forskning på målretting av tiltak. Det må stilles krav om mer intensivering og et mer samlet målrettet fokus i forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk matproduksjon. Bioenergi Bioenergi er et satsingsområde. Midlene via Innovasjon Norge til dette må økes, og arbeidet må intensiveres ytterligere. Det må settes inn mer ressurser på forskning innen biogass for å sikre en mest mulig energi- og kostnadseffektiv foredling av innsatsmidlene. Rammevilkårene må utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å fremme landbruket som så robust som mulig ved å gjøre det mest mulig fossilfritt i framtiden. Husdyrgjødsel Det er generelt lite husdyrgjødsel i Akershus samtidig som vi har stort ledig spredeareal. Likevel har vi lokale utfordringer ved å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsla bør kun spres i vekstsesong, hvilket innebærer at mange bruk har for liten lagerkapasitet. Det vil trolig stilles strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Midler til utvidet lagerkapasitet må prioriteres i våre fylker. Velferdsordninger Et sikkerhetsnett for landbruket i forbindelse med sykdom og svangerskap er vesentlig for at matprodusenter kan satse da biologiske produksjoner må følges opp jevnlig, og dyr daglig. Et slikt nett er også et viktig tiltak for å sikre rekruttering til næringen. Landbruksvikarordningen via Landbrukstjenesten er et effektivt og profesjonelt opplegg som nå dessverre er i fare for å 18

19 smuldre opp i forenklingens navn hvor den enkelte produsent selv skal velge helt fritt. Erfaringen er at har du dårlig råd blir ikke tidligere øremerkede penger brukt som tenkt. Og når tilskudd pr. årsverk landbruksvikar heller ikke utvikler seg ikke i tråd med annen lønnsutvikling forvitrer ordningen. Egenbetaling har økt i takt med dagsats under sykdom. Dette medfører en dårligere og dårligere ordning som blir dyrere for brukerne. Satsen må følge kostnadsutviklingen. Krav til næringsinntekt for nyetablerte for å få tilskudd under sykdom, er fortsatt urimelig. Dette er et viktig moment med tanke på rekruttering av unge til næringen. Videre er det urimelig med kravet om avkorting mot andre lønnsinntekter. Dette slår svært uheldig for de som har måtte ta annet arbeid utenom gården og som har husdyrproduksjon. Er de syke, så er det merkostnader til vikar i fjøset. For å få likebehandling, må samordningen av tilskudd med lønnsinntekt utenfor gården fjernes. Fylkesrådmannens anbefalinger I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunene blitt invitert til å gi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å gi fylkeskommunen som regionalt forvaltningsnivå, muligheten til å påvirke den nasjonale politikkutformingen på mat- og landbruksområdet. Akershus er vert for de største nasjonale forskningsmiljøene innen miljø og landbruk. En sterk satsing på disse miljøene vil være med å bidra til regjeringens mål om 20 % produksjonsøkning på 20 år. Norsk landbrukspolitikk er innrettet slik at den stimulerer til en fordeling av produksjonen mellom ulike landsdeler. Kornproduksjon og annen spesialisert planteproduksjon foregår i de områdene som er egnet for dette, mens spesielt de grovforbaserte husdyrproduksjonene er kanalisert til distriktene. Denne kanaliseringspolitikken har gjort det mulig å ta i bruk og opprettholde et stort jordbruksareal, og opprettholde et aktivt landbruk i alle deler av landet. Det påpekes imidlertid at denne politikken har noen uønskede effekter. Blant annet har kornfylket Akershus et behov for husdyrgjødsel. Fylkesrådmannen vil vise til at norsk landbruk er regulert ut fra politiske prioriteringer. Innstillingen er ment å gi grunnlag for en slik prioritering med utgangspunkt i regionale utfordringer for Akershuslandbruket, men også nasjonale muligheter som følge av at de tunge landbruks- og miljøfaglige forskningsmiljøene i Norge er lokalisert i Akershus. Innspillene fra de regionale aktørene i landbruket vil kunne innebære en endring av kanaliseringspolitikken og ressursfordelingen i den nasjonale landbrukspolitikken. Fylkesrådmannen vil, etter en samlet vurdering, anbefale følgende innspill til jordbruksforhandlingene med særlig vekt på punktene 1 3 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon. 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås, 4. Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. 19

20 5. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid. 6. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. 7. Endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre. 8. Oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. 9. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. 10. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 11. For øvrig gir hovedutvalget sin tilslutning til fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 20