MØTEINNKALLING SAKSLISTE 37/13 13/721 SALG AV KOMMUNALE SKOGSEIENDOMMER - ENDELIG BEHANDLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/13 13/849 SØKNAD OM KJØP AV NÆRINGSTOMTER - GRAV INDUSTRIOMRÅDE 37/13 13/721 SALG AV KOMMUNALE SKOGSEIENDOMMER - ENDELIG BEHANDLING 38/13 13/797 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR /13 12/775 BUDSJETTJUSTERINGER /13 13/381 PRESTEGÅRDSSKOGEN GNR. 61, BNR.1, FESTENR REGULERING AV FESTEAVGIFT FOR FREMFESTERE 41/13 13/854 REFERATSAKER Trøgstad, 4. desember 2013 Ole André Myhrvold ordfører

2 Sak 36/13 SØKNAD OM KJØP AV NÆRINGSTOMTER - GRAV INDUSTRIOMRÅDE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 28/70 Arkivsaksnr.: 13/849 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Roar Vethe og Roger Vethe og firmaet Vethe AS gis tillatelse til kjøp av henholdsvis tomt nr. 6 og 8, totalt ca. 6,7 daa på Grav industriområde til den fastsatte pris, kr. 123,- pr. kvadratmeter. Kostnader for tilknytning til nødvendig infrastruktur som strømnett, vann og kloakk kommer i tillegg. 2. Endelig tomteavgrensning fastsettes i samråd med tekniske tjenester i Trøgstad kommune. 3. Kjøperne betaler alle omkostninger vedrørende overdragelsene. Dersom ervervet ikke er gjennomført innen et år fra vedtaksdato faller denne tillatelsen bort. Bakgrunn: I søknad på epost 27. november i år søker Roger Vethe på vegne av seg selv og sin bror Roar Vethe og firmaet Vethe AS om å få kjøpe to næringstomter på Grav Industriområde. De aktuelle tomtene ligger vest og sør for nyetablerte Jørn Skullerud AS og har nummer 6 og 8 på det opprinnelige plankartet over Grav. Vethe ønsker å kjøpe begge tomtene som totalt er på ca. 6,7 daa. I følge kommunens delegeringsreglement er det formannskapet som gjør vedtak i saker vedrørende salg av kommunale næringstomter. Saksutredning: Roar Vethe og Vethe AS er maskinentrepenørfirmaer som har næringsadresser i hhv. Båstad og Fetsund. Roar Vethe driver sitt firma som et enkeltpersonforetak mens selskapet Vethe AS er et aksjeselskap stiftet i Omsetningen i 2012 var på 6,5 mill. og selskapet har 5 ansatte. Firmaet eies av Roger Vethe, som er bosatt i Fetsund. I følge Vethe er planen i første omgang å sette opp et bygg på ca m² som skal benyttes til lager for bedriften. Resten av arealet skal brukes som oppstillingsplass for bedriftens maskinpark. Vurdering: Et salg av disse tomtene vil medføre at kommunen kun har 1 ledig tomt igjen på Grav industriområde. Denne tomten har vi pr. i dag en interessent på slik at feltet i praksis er ferdig utbygd. Det er et godt tegn at bedrifter vil etablere seg på Grav industriområde, men det betyr også at kommunen har få kommunale næringstomter å tilby nye etablerere. Konsekvensen av dette bør være at kommunen starter en rullering av arealplanen i inneværende kommunestyreperiode. Side 2 av 20

3 Sak 36/13 Prisen på tomtene i feltet ble vedtatt av Formannskapet i sak 57/06 med følgende vedtak: Ved salg av tomtegrunn i det nye Grav Industriområde, skal det for året 2007 benyttes en pris på kr. 95,- pr. kvadratmeter. I budsjettene for ble det vedtatt økning i tomteprisene, og dette førte til at tomteprisen var kr 117,- pr. m 2 på Grav Industriområde i I budsjettdokumentet for 2013 vedtok kommunestyret at prisen på kommunale tomter skulle øke med ytterligere 5 % slik at kvadratmeterprisen i dag er kr. 123,-. I tillegg kommer oppmålingsgebyr, avgifter til staten og tilknytningsavgifter for vann og avløp til Trøgstad kommune. Vedlegg: Kartutsnitt. Utskrift til: Roar Vethe Vethe AS Oppmålingsavdelingen Side 3 av 20

4 Sak 37/13 SALG AV KOMMUNALE SKOGSEIENDOMMER ENDELIG BEHANDLING Saksbehandler: Espen Carlsen Arkiv: 611 &41 Arkivsaksnr.: 13/721 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/13 Teknikk- og naturutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune selger 3 kommunale skogteiger med beliggenhet i Stikla, Brattåsen og Havnås Øst. De selges til høystbydende i henhold til innkomne bud. Budfristen var Eiendommene selges med forutsetning om at søknadene om konsesjon blir godkjent av kommunen og at fylkesmannen i Østfold godkjenner kommunens søknad om fradeling. Følgende budgivere har høyeste bud; Stikla skog budgiver, Kjel Hagen med bud på kr ,- Brattåsen Skog budgiver, Gro Bjerke Skatvedt og Ole Andreas Skatvedt med bud på kr ,- Havnås Øst budgiver, Tomm Ulsletten med bud på kr ,- Budgiver belastes for alle kostnader knyttet til salget. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok den sak 68/12, å legge 3 kommunale skogteiger ved Stikla, Brattåsen og Havnås ut for salg. I skogsteigene Stikla og Havnås skulle det skilles ut deler av skogteigene for å ivareta allmenne frilutfsformål. Saken skulle endelig behandles i kommunestyret. Saksutredning: Kommunale skogeiendom på Stikla er på totalt 929 da. 759 daa er lagt ut for salg og 170 da er holdt igjen til allmenne friluftsformål. Dette er strandareal med naturlig tilgrenset område som er holdt igjen. Det kom inn 4 bud på eiendommen. Laveste bud var kr ,- og høyeste bud var ,-. Høyeste budet inneholdt en forutsetningen om å få kjøpe noe av strandsonen. I henhold til kommunestyrets vedtak 6. desember 2012 skulle strandsonen være kommunal for å ivareta allmenne friluftsformål. Budet var ikke i henhold til konkurranse forutsetningene og ble derfor trukket av budgiver. Nest høyeste bud var da på kr ,- Dette budet er gitt av Kjell Hagen som har tilgrensende eiendom til Stikla kommuneskog. I Havnås har kommunen 2 skogteiger. Den ene ble lagt ut for salg og den andre ikke. Bakgrunnen for å holde igjen den ene er at den er i nær tilknytning til skolen og brukes i dag til undervisningssammenheng på skolen i tillegg til at det er lyslype i området. De allmennyttige formålene der ble derfor vektlagt. Skogteig på 153 daa ble lagt ut for salg. Det kom inn 3 bud. Laveste bud var på kr ,- og høyeste bud var på kr ,-. Høyeste bud er gitt av Tomm Ulsletten. Siste skogteigen i Brattås er på 136 daa. Her kom det inn 6 bud. Laveste bud var på kr ,- og høyeste bud var på kr ,-. Det høyeste budet ble gitt av Oddvar Bjerke på vegne av Gro Bjerke Skatvedt og Ole Andreas Skatvedt. Side 4 av 20

5 Sak 37/13 Alle de 3 skogteigene ble annosert for salg gjennom lokale media, lagt på kommunens hjemmesider samt alle tilgrensede naboer ble informert. Informasjon om teigene ble gjort nedlastbare på kommunens hjemmesider og det ble lagt ferdige informasjonsmapper på hver teig tilgjengelig på Servicekontoret. Vurdering: Alle 3 budgiverne med høyeste bud har eksisterende landbrukseiendommer i Trøgstad. Et salg/kjøp forutsettes at det søkes og godkjennes konsesjon på eiendommene. Søknad om konsesjon behandles av Trøgstad kommune. Kommunen må få godkjent å fradele ønsket areal for å ivareta almennyttige friluftsinteresser. Denne søknaden behandles av fylkesmannen i Østfold. Administrasjonen har ikke lagt andre elementer til grunn enn høyeste bud. Når disse i tillegg er eiere av landbrukseiendommer i kommunen mener vi det er riktig å styrke disse. Økonomiske forhold: Alle kostnader knyttet til salg med behandling om fradeling, konsesjonsbehandling, tinglysning og oppmåling belastes budgiver. Vedlegg: Samlet saksfremstilling kommunestyret sak 611 Informasjonsskriv om salg av kommunale skogteiger Åpningsprotokoll Stikla skogteig Åpningsprotokoll Brattåsen skogteig Åpningsprotokoll Havnås Øst skogteig Side 5 av 20

6 Sak 38/13 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Saksbehandler: Anne Teig Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 13/797 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Trøgstad kommunes folkevalgte med minimum ⅓ av full godtgjørelse skal fra 1. januar 2014 meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. 2. Det skal inngås avtale om AFP år for folkevalgte som faller inn under pensjonsordningen. Bakgrunn: Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning for folkevalgte. Endringen innebærer at det må tas stilling til ny pensjonsløsning for kommunens ordfører, evt. om det skal innføres pensjonsordning for andre folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte, som trer i kraft Saksutredning: I henhold til kommunelovens 43 kan kommunestyret vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommunen. Trøgstad kommunes ordførere har gjennom mange år vært innmeldt i en egen pensjonsordning for folkevalgte (med unntak av en kommunestyreperiode hvor ordfører valgte å stå utenfor ordningen). Dagens ordning opphører ved årsskiftet, etter endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte. Kommunen har sine pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Etter endringene i forskriften gis det anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. 1. Innlemming i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. De særskilte tilpasningene som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap er ⅓ av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelse. Aldersgrensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i hht. nye regler fra samordnes. Side 6 av 20

7 Sak 38/13 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen. Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap er ⅓ av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for blir denne medlemstiden omregnet til 30- deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten fram til uttak av alderspensjon. Pensjonen reguleres på samme måte som for folketrygden. Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige løsningene for folkevalgte vil de aktive medlemmene i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut pr De opptjente rettighetene på utmeldingspunktet vil bli stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar løpende pensjoner. Disse rettighetene forblir forsikret i den gamle opphørte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som følge av endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal ses i sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. Hvis kommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte vil premien som betales være endelig. For kommuner som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli à konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Nedenfor følger en oversikt som viser kriterier for de to alternative løsningene: Kommuneansattes ordning Stortingsordning Hva er billigst for kommunen Det er gjennomsnittet i det totale fellesskapet som bestemmer premien i kollektive forsikringsordninger. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Til tross for at en dårligere ytelse normalt ville vært billigere (gitt alt annet likt), Side 7 av 20

8 Sak 38/13 Hva lønner seg for folkevalgte Mulighet for AFP kommuneansatte. Fordi premien blir utjevnet sammen med de øvrige ansatte i kommunen, vil det være billigst å melde folkevalgte inn i fellesordningen. Regneeksempler viser at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste. JA: Aldersgrensen blir 70 år i ny ordning (mot tidligere 65 år). Som for alle andre i kommunen vil det være anledning til å gå av med pensjon ved 65 år. Kommunen kan for folkevalgt i tillegg inngå avtale om AFP fra år. veies dette opp av at denne ordningen vil ha et fellesskap kun bestående av folkevalgte. I de tilfellene folkevalgte allerede har full opptjening i OfTP, og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor, vil stortingsordningen lønne seg. Det er fordi dette er en netto ordning som kommer i tillegg til opptjening i OfTP. NEI: Men mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden, og med lavere årlig pensjon ved tidlig uttak. Kommunestyret må ta stilling til hvorvidt kommunen skal videreføre en pensjonsordning for ordfører. Evt. hvilken av de to alternative løsningene kommunen skal velge. Videre skal det tas stilling til om ordfører skal ha rett til AFP fra 62 år, noe som bare er aktuelt ved innmelding i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Nedre grense for medlemskap i pensjonsordningen er ⅓ av godtgjørelse for full stilling, men kommunestyret kan gjøre vedtak om at ordningen også skal omfatte folkevalgte med mindre enn ⅓ av full godtgjørelse. Lavere innmeldingsgrense må i så fall vedtas særskilt av kommunen. KLP skal innen utgangen av mars 2014 ha tilbakemelding om hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra KLP anbefaler at valg av alternativ gjøres på et langsiktig og prinsipielt grunnlag. Side 8 av 20

9 Sak 38/13 Vurdering: Kommunelovens 43 sier at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte, men det er ikke lovpålagt å ha en slik ordning. Ifølge KS har 99 % av landets ordførere en pensjonsordning, og Trøgstad kommune har hatt pensjonsordning for ordfører gjennom mange år. Ordfører er kommunenes eneste heltidspolitiker, og det anbefales at ordningen med pensjon for ordfører videreføres. Pensjonsordningen omfatter i utgangspunktet folkevalgte i tillitsverv som medfører en godtgjøring beregnet ut fra minst ⅓ stilling. Kommunestyret kan likevel gjøre særskilt vedtak om at folkevalgte med mindre enn ⅓ godtgjøring skal meldes inn i pensjonsordningen. Trøgstad kommune har i dag ingen andre politikere enn ordfører med minimum ⅓ av full godtgjørelse. Øvrige folkevalgte har normalt enten annet inntektsgivende arbeid eller en pensjonsinntekt samtidig som de utfører sine politiske verv. Det synes derfor ikke naturlig med en utvidelse av pensjonsordningen til andre folkevalgte i Trøgstad kommune. Etter en samlet vurdering av kriteriene i de alternative pensjonsordningene, foreslås det at Trøgstad kommunes ordfører meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. Dette er samlet sett den rimeligste og mest forutsigbare ordningen for kommunen. Ordningen vil også i de fleste tilfeller være til fordel for den folkevalgte. Videre gir ordningen en mulighet for AFP fra fylte 62 år. Dette må i så fall vedtas særskilt. AFP fra fylte 62 år er en mulighet for kommunens ansatte. Dette bør være tilsvarende for ordfører forutsatt at den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte velges. KLP kan opplyse at inngåelse av avtale om AFP fra år for ordfører vil gi en årlig merkostnad på 1-2 % av godtgjørelsen. Når ordførers godtgjørelse pr legges til grunn vil inngåelse av nevnte AFP-avtale utgjøre maksimalt kr pr. år inkl. arbeidsgiveravgift. Side 9 av 20

10 Interkomm. selskap IKT Trøgstad kommune Sak 39/13 BUDSJETTJUSTERINGER 2013 Saksbehandler: Ansgar Nedreberg/Anne Teig Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 12/775 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Budsjettjusteringene pr. november 2013 godkjennes slik de framkommer av saksframlegget. Bakgrunn: Kommunestyret må i forkant av regnskapsavslutningen for 2013 gjennomføre en del budsjettjusteringer. Saksutredning: Investeringsregnskapet kan i henhold til økonomi- og regnskapsforskriftene avsluttes med et over- eller underskudd. Administrasjonen velger av den grunn ikke å budsjettjustere enkelte mindre avvik i investeringsregnskapet for Det vises for øvrig til kommentarene nedenfor A: INVESTERINGSBUDSJETTET - sentrale budsjettjusteringer som foreslås gjennomført: Opprinnelig budsjett til IKT-investeringer nedjusteres, da utgiftene til utbedring av nettverksinfrastruktur i kommunale bygg og ny telefoniløsning i sin helhet dekkes innenfor vedtaket i K-sak 38/13. Endringen påvirker samtidig driftsbudsjettet i forhold til tilbakeføring av momskompensasjon fra drift til investering. Kommunen har mottatt en utbetaling etter avvikling av det interkommunale selskapet Miljørettet Helsevern for Indre Østfold. Etter forskriftene skal denne type ikke løpende inntekter føres i investeringsregnskapet. Det foreslås at midlene avsettes til fond for kommunale utviklingsprosjekter, som er et ubundet investeringsfond. Side 10 av 20

11 Kirkeby-åsen boligfelt Div. eldre boligfelt Gravs-åsen boligfelt Bygninger helse og omsorg Idretts-anlegg BODAF Trøgstad kommune Sak 39/13 Bo- og dagtilbud for funksjonshemmede har budsjettert med bruk av fond i forbindelse med innkjøp av bil. Den nye bilen vil først bli levert i februar 2014, og midlene vil bli benyttet til samme formål neste år. Det er i budsjettet avsatt midler til utbedring av lysløype på Havnås. Prosjektet er utsatt til Endringen påvirker også driftsbudsjettet i forhold til tilbakeføring av momskompensasjon fra drift til investering. Det er i K-sak 47/13 gjort vedtak om at Trøgstad kommune skal starte forhandlinger med et privat selskap med sikte på å inngå avtale om utvikling av boliger for heldøgns omsorg. Avsatte midler til byggeprosjektet nedjusteres, slik at det kun gjenstår midler til dekning av utgifter i forbindelse med planlegging av prosjektet. Utgiftene dekkes ved låneopptak og gjennom bruk av tidligere avsatte fondsmidler til formålet. Endringen påvirker også driftsbudsjettet i forhold til tilbakeføring av momskompensasjon fra drift til investering. Utarbeidelse av reguleringsplan for boliger i nedre del av Gravsåsen er utsatt. Endringen påvirker også driftsbudsjettet i forhold til tilbakeføring av momskompensasjon fra drift til investering. Inntekt fra salg av tomt i Gravsåsen foreslås tilført tomtefondet. Inntekt fra salg av tomt foreslås tilført tomtefondet. Det har påløpt utgifter til asfaltering av nytt boligfelt i Kirkebyåsen. Arbeidene finansieres gjennom bruk av tomtefondet. Endringen påvirker også driftsbudsjettet i forhold til tilbakeføring av momskompensasjon fra drift til investering. Inntekter fra salg av tomter foreslås tilført tomtefondet. Side 11 av 20

12 Diverse fellesutgifter Felles skoleressurser Rådmannskontoret Politisk styring Finans VAR-området Trøgstad kommune Sak 39/13 Prosjekter knyttet til vannledning mellom Eidsberg og Trøgstad og reservevannsløsning i samarbeid med Askim og Eidsberg er fortsatt ikke igangsatt. Det er heller ikke på plass noen avtale for overføringsledning til Eidsberg kommune for rensing av kloakken der. Gjenstående midler innenfor vannforsyning skal benyttes til rehabilitering av kummer og kraner. Budsjettet er justert i samsvar med bruk av lån og ekstra avdrag på Startlån. Det er også korrigert for at kommunens egenkapitalinnskudd i KLP blir noe høyere enn budsjettert. Sistnevnte påvirker også driftsbudsjettet med tilsvarende beløp B: DRIFTSBUDSJETTET - sentrale budsjettjusteringer som foreslås gjennomført: Trøgstad ungdomsråd har kr til disposisjon i budsjett Midlene er ikke benyttet, og ønskes avsatt til fond for senere bruk til skatebane. Det justeres for påløpte utgifter til prosjektledelse og taksering av eiendommer i forbindelse med innføring av eiendomsskatt. Både Skjønhaug skole og Trøgstad ungdomsskole har lærere som gjennomfører etter- og videreutdanning skoleåret 2013/14. Deler av avsatte midler til etter- og videreutdanning for 2013 nedjusteres, og benyttes til dekning av vikarutgifter på de aktuelle skolene. Det ble i budsjett 2013 avsatt kr til utskrivningsklare pasienter etter samhandlingsreformen. Siden pasientene blir tatt i mot i virksomhet pleie og omsorg bør tjenesten tilføres disse midlene til dekning av merutgifter som følge av reformen. Midlene fordeles likt mellom sykehjemmet (kap ) og hjemmetjenesten (kap ). Side 12 av 20

13 Administrasjon teknikk og næring BODAF Pleie og omsorg Barnevern Helse Trøgstad ungdomsskole Skjønhaug skole Havnås sfo Trøgstad kommune Sak 39/13 Havnås sfo mottok i 2011 en gevinst på kr i returkartonglotteriet. Gevinsten ble avsatt til fond for senere bruk. Deler av midlene er benyttet til innkjøp inneværende år. Skjønhaug skole har gått til kjøpt inn IKT-utstyr, og ønsker å finansiere utstyret gjennom bruk av sin andel av disposisjonsfondet «Ekstra skoleressurs». Dette er midler som ble avsatt i 2010 for senere bruk innenfor skolesektoren, og hvor skoleledernettverket ble gitt fullmakt til å fordele midlene mellom skolene. Skjønhaug skole er i tillegg tilført midler fra felles skoleressurser og fond for å dekke opp vikarutgifter i forbindelse med etter- og videreutdanning av lærere. Trøgstad ungdomsskole er tilført midler fra felles skoleressurser og fond for å dekke opp vikarutgifter i forbindelse med etter- og videreutdanning av lærere. Administrasjon helse har mottatt lønnstilskudd fra staten, som skal benyttes til tilrettelegging og avlastning. Tilskuddet blir løpende avsatt til disposisjonsfond for bruk ved behov. Trøgstad kommune vedtok i K-sak 24/09 å delta i en oppreisningsordning for barn under barnevernets omsorg før Etter vedtak i oppreisningsordningen er det utbetalt erstatning med kr Barnevernet bør kompenseres for denne merutgiften. For å lette arbeidet for de ansatte, har det vært nødvendig å kjøpe inn flere pasientløftere ved Trøgstadheimen bo- og servicesenter. Det foreslås at virksomheten kompenseres for denne merutgiften. Virksomheten er videre tilført midler til sykehjemmet og hjemmetjenesten som følge av økte driftsutfordringer etter innføring av samhandlingsreformen. Stillingen som konsulent for funksjonshemmede er fra overført fra virksomhet NAV til BODAF. Det har i denne forbindelse vært nødvendig med tilpasninger og innkjøp av kontormøbler og utstyr til nyetablert kontor på Kirkeng 2. Det er fra engasjert 20 % konsulent som skal ivareta administrasjonsoppgaver innenfor området eiendomsskatt. Side 13 av 20

14 Tilleggsbevilgning / lønnsavsetning Kompensasjonstilskudd Pensjonskostnader Finans Statstilskudd flyktninger Skatt og rammetilskudd Trøgstad kommune Sak 39/13 Kommunens inntekter fra eiendomsskatten er for 2013 kr høyere enn budsjettert. Merinntekten avsettes i sin helhet til fond for inntekter fra eiendomsskatt. Etter mottak av nye flyktninger i 2013 vil kommunen få økte inntekter fra integreringstilskudd. Merinntektene foreslås avsatt til flyktningfondet for senere bruk. Planlagt bruk av flyktningfondet foreslås reversert for å ha mer midler i reserve til å dekke framtidige utgifter ved mottak av flyktninger. Spesielt med tanke på at det nå er planlagt innført kommunal egenandel knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Kommunen har fått beskjed fra Husbanken om at de med tilbakevirkende kraft vil trekke tilbake kompensasjonstilskudd for 2 omsorgsboliger på Havnås som det ikke har vært mulig å videreselge innenfor målgruppen. Tilbakebetalingen gjelder for en leilighet fra 2011, og to leiligheter fra og med Rente- og avdragsutgiftene er redusert som følge av at flere investeringsprosjekter ikke blir gjennomført som planlagt. I tillegg har rentenivået blitt noe lavere det siste året. Dette påvirker samtidig kommunens renteinntekter, som går noe ned. Det er korrigert for endring i renteinntekter og utgifter knyttet til Startlån. Utbytte fra Trøgstad Elverk for 2012 blir utbetalt i 2013, og er kr lavere enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Kommunen skal for 2013 inntektsføre kr fra fond til dekning av 1/10 av det betydelige premieavviket som oppsto i Pensjonskostnadene til KLP er i saken justert med tilsvarende beløp, selv om vi foreløpig ikke kjenner resultatet av den endelige pensjonsberegningen for Kommunens behov for bruk av avsatt lønnsreserve er ca. 4 mill. lavere enn budsjettert. Bevilgningen er nedjustert for å skape balanse i budsjettjusteringssaken. Ca. kr av restmidlene vil bli benyttet til dekning av lønnsoppgjøret for ansatte i kap. 3 og 5. Resten vil være en buffer som vil demme opp for merutgifter på andre områder. De nødvendige budsjettmessige korrigeringene som foreslås er listet opp egen tabell som følger saken som vedlegg. Vurdering: Beskrevne forslag til budsjettjusteringer demmer opp for en del større og mindre avvik mellom budsjett og regnskap. Det er fortsatt betydelige overskridelser innenfor enkelte virksomheter, men ut fra tilbakemelding fra virksomhetslederne er det forventet at kommunen samlet sett vil levere et regnskap med positivt resultat for Vedlegg: Budsjettjusteringer 2013 Side 14 av 20

15 Sak 39/13 Utskrift sendes: Indre Østfold Kommunerevisjon Regnskapsavdelingen Side 15 av 20

16 Sak 40/13 PRESTEGÅRDSSKOGEN GNR. 61, BNR.1, FESTENR REGULERING AV FESTEAVGIFT FOR FREMFESTERE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 61/1 Arkivsaksnr.: 13/381 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 Teknikk- og naturutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune fremmer følgende forslag til regulering av den årlige fremfesteavgiften for boliger i Prestegårdsskogen, gnr.61, bnr.1, f.nr.82 i samsvar med festekontraktenes bestemmelser om adgang til regulering: Den årlige festeavgiften settes til 5 % av tomteprisen på kr 82,33 pr. m² av tomtenes areal i følge målebrev. Bakgrunn: Trøgstad kommune fremfester i dag 33 boligtomter og 1 næringstomt i Prestegårdsskogen gnr. 61, bnr. 1, festenr. 82. Samlet inntekt pr. år er ca kroner. Trøgstad kommune fester det samme området fra grunneier Opplysningsvesenets fond (OVF) og betaler en årlig festeavgift på ca. kr ,-. Alle fremfestekontraktene har bestemmelser som åpner for regulering av årlig festeavgift når 20, 40, 60 og 80 år av festetiden har gått. De fleste av kontraktene har nå hatt en festetid på 40 år. Fristen for gjensidig å begjære regulering av festeavgiften er to år og det er derfor ønskelig for kommunen å få til en avtale om regulering. Saksutredning: 1. Beskrivelse av eiendommen og planstatus: Eiendommen er på totalt på ca. 80 dekar hvorav ca. 60 dekar er bebygd areal og resten felles friområde. I reguleringsplanen for Festningsåsen er det i tillegg inntegnet striper med friluftsområder inne på tomtene, mellom husrekkene. Disse arealene er i varierende grad tatt i bruk av huseierne som byggegrunn, hageanlegg eller i noen tilfeller uberørt skogsområde. Grunneier er Opplysningsvesenets fond som fester området til Trøgstad kommune. Trøgstad kommune fester 34 tomter videre til 31 boligeiere, 2 borettslag og 1 næringsdrivende. 2. Kommunens festeforhold: Trøgstad kommunes festekontrakt med grunneier ble inngått i 1971 med festetid 99 år. Arealet var den gang m 2 og årlig festeavgift ble satt til kr ,-. Dette tilsvarer kr. 240,- pr. dekar. Punkt 3 i festekontrakten åpner for regulering av årlig festeavgift når 20, 40, 60 og 80 år av festetiden har gått. Dersom ikke forholdet kan ordnes ved avtale kan partene kreve skjønn for å få fastsatt ny avgift. Avgiftsreguleringen skal da skje slik at den nye avgift blir fastsatt i samsvar med det alminnelige prisnivået for grunnarealer på stedet på den tid regulering blir foretatt. Kontrakten ble regulert gjennom avtale mellom partene i Konsumprisindeks ble lagt til grunn for reguleringen, og årlig festeavgift ble satt til kr ,-. Etter dette har arealet Side 16 av 20

17 Sak 40/13 gradvis blitt redusert på grunn av innløsninger slik at kommunen i 2013 betalte ca. kr ,- i festeavgift for arealet. OVF har, gjennom sin representant advokatfirmaet Harris DA, varslet kommunen om at grunneier ønsker en regulering fra 2011 slik kontrakten gir anledning til, og det har vært mye korrespondanse og telefonkontakt mellom partene. Det har også vært avholdt et forhandlingsmøte på Trøgstad kommunehus uten at det er fremkommet tilbud som rådmannen har funnet det forsvarlig å legge frem til politisk behandling. Siste tilbud fra grunneier er årlig festeavgift på kr ,- som administrasjonen har avslått. Vårt mottilbud er nå på kr ,- basert på takst utført av to takstmenn oppnevnt av kommune og fremfestere. Utsatt frist for begjæring av skjønn er 1. januar Fremfestekontraktene: Fremfestekontraktene har, i likhet med festekontrakten, en festetid på 99 år, men de fleste med kontraktstid fra 1. juli Noen av kontraktene har avvikende reguleringstidspunkt, og en kontrakt har festetid fra 1. januar Bortfestet areal har variert noe ut i fra fradelinger og innløsninger av tomter gjennom årene og ligger nå på ca m 2. Dette tilsvarer ¾ av totalarealet. Årlig festeavgift ved oppstart ble satt til kr. 250,- pr. dekar. Punkt 3 i fremfestekontraktene åpner for regulering av årlig festeavgift når 20, 40, 60 og 80 år av festetiden har gått. Avgiftsreguleringen skal skje i samme forhold som for kommunens festekontrakt med (OVF). Fremfestekontraktene ble regulert i Konsumprisindeks ble lagt til grunn for reguleringen med det resultat at kommunen etter dette fikk et årlig tap på festeavgifter på ca. kr ,-. Trøgstad kommune har varslet fremfesterne om ny regulering, og det er avholdt 3 informasjonsmøter mellom huseierne og kommunen for å forberede dette. Underveis i prosessen ble det enighet mellom partene om å innhente takst over området som delvis skulle brukes som argumentasjon overfor grunneier for en lavere og riktigere festeavgift i kommunens festeforhold, og delvis som grunnlag for regulering av fremfestekontraktene. Fremfesterne tok her forbehold om at de ikke ville binde seg til å akseptere resultatet av en takst på et så tidlig tidspunkt, men ble med på et samarbeid med kommunen i å utarbeide mandat for takseringsarbeidet. Partene oppnevnte deretter hver sin takstmann som i fellesskap kom frem til en takst med følgende resultat: Tomte- og strøksverdi for totalt tomteareal, m 2 kr ,- med kr, - 70 pr. m 2 som strøkspris. Fordeling: Ubebygget areal som ikke er viderefestet, m 2, kr ,- med kr. 35,- pr m 2. Fremfestet areal, m 2, med kr. 82,33 pr. m 2. Juridiske forhold: Festekontrakten mellom Trøgstad kommune og grunneier faller utenfor Tomtefestelovens område, jf. samme lov 1. Dette skyldes at Trøgstad kommune kun leier grunnarealer, og at tomtefesteloven regulerer leie av bebygde tomter. Dette betyr at festekontraktens reguleringsbestemmelser i punkt 3 kan bli gjort gjeldende av grunneier på nytt om 20 år. Side 17 av 20

18 Sak 40/13 Fremfestekontraktene mellom Trøgstad kommune og boligeierne ligger derimot innenfor Tomtefestelovens virkeområde og bestemmelsene om regulering av festeavgift skal reguleres på følgende måte: Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første reguleringa som skjer frå 1. januar 2002 eller seinare: Bortfestaren kan krevje avgifta regulert i samsvar med det som tvillaust er avtalt. Men er avtala inngått 26. mai 1983 eller før, kan bortfestaren likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til eit høgstebeløp om året for kvar dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje. Høgstebeløpet etter andre punktum er kr justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien. Dette høgstebeløpet gjeld òg der tomta er mindre enn eitt dekar. Gjer avtala at verdien av tomt utan hus er ein del av reknegrunnlaget for ny festeavgift, skal verdien ikkje bli sett høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta. Har festeavgifta vorte regulert 1. januar 2002 eller seinare, kan festaren krevje ny regulering i samsvar med nr. 2 innan 1. januar Samtlige fremfestekontrakter er inngått før 2002 slik at kommunen har anledning til å foreta en regulering i samsvar med prikkpunkt 1. Etter at en slik regulering har funnet sted åpnes det bare for regulering etter økningen i konsumprisindeks siden forrige regulering. Vurdering: I samråd med Formannskapet har administrasjonen forelagt saken for Advokatfirmaet Ytterbøl & Co som har god kompetanse på tomtefestesaker. Det vil føre for langt å gå i detalj på alle de juridiske vurderingene som er gjort i forbindelse med denne kontakten, men advokatens vurdering er at kontraktenes ordlyd tyder på at Trøgstad kommunes rolle i festeforholdet er å være tilrettelegger for rask og effektiv boligbygging i Trøgstad kommune uten å ha økonomiske motiver ved avtaleforholdet. Alt tyder på at hensikten med å etablere festeavtalene var at kommunens utgifter og inntekter fra festeavgift skulle gå i balanse. Som en konsekvens av dette fikk kommunen et klart råd om å forsøke å komme til enighet med fremfesterne om regulering uavhengig av om det var oppnådd enighet med grunneier. Dette ble begrunnet med at fremforhandlede avtaler med boligeierne vil styrke stillingen i forhandlingene med OVF. Derfor ble det, som tidligere nevnt, innhentet takst over området. På et informasjonsmøte 26. november presenterte kommunens administrasjon sitt forslag til ny regulering. Fremfesterne vil trenge noe tid etter kommunestyrets vedtak på å diskutere et endelig forslag, men det later nå, i hovedsak, til å være enighet mellom partene om å bruke den avholdte taksten som utgangspunkt for avtaler om nye festeavgifter. Rådmannen legger ikke skjul på at det fremlagte forslag til vedtak innebærer en økonomisk risiko for Trøgstad kommune, selv om det bør være mulig å oppnå enighet med boligeierne på de premissene som skisseres i saksfremlegget. Forhandlingene med OVF om ny festeavgift på kommunens kontrakt er langt fra sluttført, og partene står fortsatt et godt stykke fra hverandre. Dersom resultatet blir maksimalt ugunstig for Trøgstad kommune kan det ligge an til et årlig negativt avvik på over kr. mellom festeavgiftsinntekter og - Side 18 av 20

19 Sak 40/13 utgifter. Rådmannen mener likevel, etter en samlet vurdering, at det riktige er å foreslå at kommunestyret legger resultatet av avholdt takst til grunn og angir en reguleringsmetode som beskrives i fremfestekontraktene punkt 14: En prosentvis årlig avkastning av tomtens verdi på reguleringstidspunktet der tomteverdien settes til 82,33 kr. pr. m 2 og festerenten til 5 %, som spesifisert i fremfestekontraktene 14. Den mest åpenbare grunnen for en slik beslutning er at man faktisk mener at dette gjenspeiler et korrekt prisnivå på stedet. En annen viktig grunn er at Trøgstad kommune ønsker å fortsette det gode og nære samarbeidet som kommunen har hatt med fremfesterne i området. Trykte vedlegg: Festekontrakten Fremfestekontrakt (eksempel) Oversiktskart Utsnitt reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Takst over området Ikke trykte vedlegg: Alle andre dokumenter i saken. Ikke trykte vedlegg kan fås ved henvendelse til kommunens servicetorg. Utskrift sendes: Advokatfirmaet Harris DA Side 19 av 20

20 Sak 41/13 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/854 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/13 Formannskapet Side 20 av 20