SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE
|
|
- Brit Paulsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE
2 Innholdsfortegnelse: 1. Forord Planverk Pedagogisk plattform for Sommarøy skole Læringsplakaten Stortingsmelding nr Sosial kompetanse Empati Samarbeidsferdigheter Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet Lek, glede og humor Sosial kompetanse Forutsetninger i skolen Praktisk gjennomføring Sommarøy skole er et godt sted å være Mål for 1.klasse Mål for 2. klasse Mål for 3. klasse Mål for 4. klasse Mål for 5. klasse Mål for 6. klasse Mål for 7. klasse
3 1. Forord Ved Sommarøy skole er målet at elevene gjennom de årene de er her skal styrke både faglige og sosiale ferdigheter. Med sosiale ferdigheter mener vi empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, i tillegg til lek, glede og humor. Barn og unge tilbringer mange timer på skolen. Skolen er på den måten en viktig arena for å lære sosiale spilleregler i tillegg til hjemmet og i fritidsaktiviteter. Sosial kompetanse har i følge forskere vist seg å være en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. Det har også vist deg at klasser som satser på god sosial kompetanse også skårer høyt på teoretiske ferdigheter. For å oppnå målene våre er det viktig at alle voksne rundt barna viser og lærer bort gode sosiale ferdigheter. Skolens kontaktlærere skal ved hvert skoleår gjøre foresatte kjent med skolens plan for utviklingen av sosial kompetanse. Dette skal gjøres ved første foreldremøte. Foreldrene kan komme med innspill gjennom klassekontakten som tar saken videre til foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Skolens plan for å motvirke mobbing må sees i sammenheng med utviklingen av elevenes sosiale kompetanse. Elevenes trivsel er alles ansvar! Oktober 2010, Hilde Tendeland rektor 3
4 2. Planverk 2.1 Pedagogisk plattform for Sommarøy skole. Sommarøy skole skal være en arena for utfoldelse og læring i trygge omgivelser, der alle skal møte hverandre med gjensidig respekt. Sammen skal vi her skape et miljø der innlevelse, opplevelse og deltakelse danner grunnlag for faglig og sosial læring og mestring.(rev. 27/10-08) Skolens overordna rettesnor er Opplæringsloven av 1998 med forskrifter Formålet med opplæringa Opplæringa i skole skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 4
5 2.2 Læringsplakaten. Læringsplakaten i gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet-06 (K-06) er en sammenfatning for prinsippene for opplæringen. Den utdyper bestemmelsene i opplæringsloven og læreplanverket og understreker skoleeiers ansvar for å: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 5
6 2.3 Stortingsmelding nr. 30 Kunnskapsdepartementet har i (2004) uttalt seg om hjemmets og skolens roller: De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetninger. De foresatte har ansvar for daglig omsorg. De foresatte har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning. De foresatte skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp. De foresatte skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon. De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring. De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekter dette. Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen. Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har. Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling. Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet. Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling. 6
7 3. Sosial kompetanse. Sosial kompetanse er å kunne forholde seg til andre mennesker på en god måte. Det innebærer også å kunne omgås mennesker som er forskjellige fra oss selv. God sosial kompetanse innebærer empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, humor og glede. 3.1 Empati Empati er enkelt forklart evnen til: Innlevelse. Medfølelse. Sanse den andre. Se den andre fra den andres synsvinkel, normer, vurderinger og oppfatninger. 3.2 Samarbeidsferdigheter Du er en god samarbeidspartner når du kan kommunisere og samarbeide med forskjellige mennesker. Du bør være aktiv og ta initiativ, respektere den andre, være pålitelig, se egne og andres sterke sider og være opptatt av at andre skal trives. 3.3 Selvhevdelse Det å tørre å ha egne meninger og stå for dem, vise hvem du er og at du har tro på deg selv kalles selvhevdelse. For at andre skal være trygge på deg må du vise hvem du er. 3.4 Selvkontroll Selvkontroll handler om å tilpasse seg og ta hensyn til andre. 3.5 Ansvarlighet Ansvarlighet er å ta ansvar. Det innebærer at du holder avtaler eller gir beskjed hvis du ikke greier å holde dem. Man må sette seg inn i hvilke arbeidsoppgaver og plikter man har. Å vise ansvarlighet er også å si fra når det er noe man ikke får til. 3.6 Lek, glede og humor Lek, glede og humor gjør at vi takler vanskelige situasjoner bedre og vi trives bedre. 7
8 4. Sosial kompetanse Skolens sentrale rolle som sosial læringsarena understreker betydningen av at det legges til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdigheter i ulike aktiviteter sammen med både jevnaldrende og voksne. Sosial kompetanse kan defineres som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som det er viktig å beherske ut fra tre forhold: Mestre ulike sosiale miljøer. Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap. Øke trivsel og fremme utvikling. Forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til å samspill med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger og hvordan de dekker sine sosiale behov, og det framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosial kompetanse er også en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. For at man i skolesammenheng skal få en felles forståelse av hva sosial kompetanse er, er det vanlig å ta utgangspunkt i en rekke områder; empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samt lek, glede og humor. Disse områdene kan oppfattes som byggesteiner i begrepet sosial kompetanse og dekker de viktigste gruppene av sosiale ferdigheter som mennesker benytter i samhandling med hverandre. Sosial kompetanse er situasjonsavhengig Sosial kompetanse innebærer både selvrealisering og en tilpasning til sosiale miljøer. Empati framstår som et svært sentralt område innenfor sosial kompetanse, samtidig som empati også er vesentlig i forhold til å forebygge rasisme og etniske konflikter. Selvhevdelse i sosial kompetanse vil innebære å si i fra om urett som rammer andre, og er slik en viktig motvekt mot likegyldigheten som gjør at kjønnsdiskriminering, rasisme og etniske konflikter får eksistere. De sosialt kompetente barn og unge er vanligvis positive og tilpasset i sin samhandling med jevnaldrende og voksne. 8
9 4.1 Forutsetninger i skolen Skolens ledelse må være sterkt involvert og ta ansvar i planlegging og gjennomføring av læring av sosial kompetanse. På denne måten kan dette læringsområdet bli hele skolens ansvar. Hele skolen bør være involvert, og skolens ledelse må både faglig og praktisk legge forholdene til rette for at læring av sosial kompetanse skal bli en del av de daglige pedagogiske aktivitetene i skolen. Dette fellesansvaret i skolen er særlig betydningsfullt fordi sosial kompetanse ikke bør være et eget fag eller stå på timeplanen. Ved innføring og arbeid med utvikling av sosial kompetanse i den enkelte skole er det behov for klare og entydige strategier for gjennomføring. Mangel på implementeringsstrategier kan føre til en forverring heller enn en reduksjon av problemene. Følgende faktorer ser ut til å være sentrale ved tilnærminger til og/eller prosjekter om sosial kompetanse: Arbeidet med sosial kompetanse må være en integrert del av skolens totale strategi for å forebygge og håndtere vold, mobbing, etnisk diskriminering og annen problematferd. Det må utvikles en tydelig og forpliktende verdimessig og holdningsmessig plattform som er forpliktende for skolens personale. Det må vektlegges dialog med foresatte m.h.t. brukermedvirkning og gjensidig respekt. Det er vesentlig med en kombinasjon av både større tiltak og mange små initiativ og handlinger som representerer og demonstrerer positive holdninger og handlinger, og som er knyttet til dagliglivets situasjoner. Musikk, kultur, kreative fag og vektlegging av estetikk har positiv innvirkning på læringsmiljøet når det brukes aktivt og bevisst. Det er summen av alle tiltakene som gir effekt, heller enn enkelttiltakene. Evalueringen av tiltakene understreker at tiltakene må være lokalt baserte. Valget av tiltak må ta utgangspunkt i skolens egen virkelighet. Skolens evne til å holde intensitet, fokus og entusiasme oppe over tid; til å holde ut og til å tåle motstand er vesentlig om sosial kompetanse skal utvikles blant elevene. Sosial kompetanse er et læringsområde i skolen som forutsetter et nært samarbeid med foresatte. 4.2 Praktisk gjennomføring Et sentralt prinsipp for læring av sosial kompetanse er at læringssituasjonen bør inneholde både et individ- og et situasjonsbetinget fokus. I sin praksis har skolen tradisjonelt lagt vekt på individuell kunnskaps- og atferdspåvirkning. Innen arbeid med sosial kompetanse er det like viktig å fokusere på det sosiale miljøet ved skolen. Læring av sosial kompetanse vil dermed også innebære arbeid med å bedre relasjoner mellom elevene og relasjoner mellom elevene og lærerne. I læring av sosial kompetanse er det hensiktsmessig at elevene har klare oppfatninger av hva som skal læres på skolen, og hvilke forventninger lærerne og skolen har til deres sosiale framferd. Lærere på alle klassetrinn bør klart formidle til elevene hvilke forventninger de har til elevenes sosiale atferd innenfor kompetanseområder som samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Dette må selvsagt være tilpasset elevenes alder og forutsetninger. 9
10 4.3 Sommarøy skole er et godt sted å være fordi vi takker fordi vi hilser på hverandre fordi vi oppmuntrer hverandre fordi vi hjelper hverandre fordi vi kommer presis til undervisningen fordi vi alltid har de tingene vi trenger fordi vi er konsentrert om timens innhold fordi vi lytter når andre snakker fordi vi rekker opp hånda og venter på tur fordi vi tar ansvar for skolens miljø 10
11 Mål for 1.klasse Læringsmål Øve på å: Hilse på morgenen og ved avslutning. Svare høflig - si takk. Lytte til andre. Si ja til å la andre være med i leken. Følge regler i lek og spill. Tape uten å bli sur. Be om forlatelse. Ikke si stygge ting til andre. Vente på tur. Ha sosiale og faglige opplegg med fadderklassen. Besøke og ha besøk av barnehager/førskolebarn (jfr. rutine for overgang barnehage-skole). Sangkvart. Faglige og sosiale opplegg på tvers av klassene. Ordenselever. Å være selvstendig i påkledning. Metode Legge til rette for at elevene skal danne gode relasjoner i klassen gjennom lek, for eksempel i forlengelse av friminutt. Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 11
12 Mål for 2. klasse Læringsmål Øve på å: Hilse Svare høflig - si takk. Lytte til andre. Si ja til å la andre være med i leken. Følge regler i lek og spill. Tape uten å bli sur. Be om forlatelse. Ikke si stygge ting til andre. Vente på tur. Ha sosiale og faglige opplegg med fadderklassen. Besøke og ha besøk av barnehagen (jfr. rutine for overgang barnehage-skole). Sangkvart. Faglige og sosiale opplegg på tvers av klassene. Ordenselever. Å være selvstendig i påkledning. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 12
13 Mål for 3. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og lytte når andre snakker. Høre hva andre har å si uten å avbryte. Være med på konfliktløsning etter oppsatt mønster (se vedlegg). Kunne si unnskyld og tilgi. Være hjelpsom. Si positive ting om andre. Holde det ryddig på sin plass og hjelpe andre med det samme. Ha respekt for at vi er forskjellige og er god på ulike felt. Fadderordning. Lese for de yngre elevene. Sangkvart. Samarbeid på tvers av fag og klasser. Inkludere alle i leken. Bli enige om, og følge, reglene i lek. Hemmelig venn. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 13
14 Mål for 4. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Ta tak i hendelser som har betydning for barna. Lytte til alle parter i en konlikt. La elevene komme med løsningsforslag på konflikter. Forberedelse til å bli fadder. Lytte til fortellinger i matpausen. Rollespill hendelser av betydning. Sangkvart. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. En matpause på kjøkkenet hver uke. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 14
15 Mål for 5. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Praktisere fadderoppgaver. En matpause på kjøkkenet hver uke. Gi ros til medelever. Si din mening i lek og i klassen. Skolekor. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. En matpause på kjøkkenet hver uke. Sang, dans, kor, sosialt samvær. Større oppsetninger (kulturkvelder osv.). Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 15
16 Mål for 6. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Praktisere fadderoppgaver. Gi ros til medelever. Si din mening i lek og i klassen. Skolekor. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. En matpause på kjøkkenet hver uke. Sang, dans, kor, sosialt samvær. Større oppsetninger (kulturkvelder osv.). Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Positiv omtale av elever og voksne på skolen og hjemme. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 16
17 Mål for 7. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Praktisere fadderoppgaver. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Gi ros til medelever. Skolekor. Si din mening i lek og i klassen. Sosialt entreprenørskap med Strengelvåg skoles 7.klasse. Se meddelevers praktisering av god sosial kompetanse og dokumentere den. Metode En matpause på kjøkkenet hver uke. Ta bilder av gode situasjoner og lag en sosial kompetanse utstilling. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Vi mener elevene ved å møtes vil få en praktisk mulighet til å vise sosiale ferdigheter slik som å vise respekt og toleranse for hverandres forskjellighet. 17
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerVelkommen til høstens vakreste eventyr
Velkommen til høstens vakreste eventyr Kunnskap og vennskap hånd i hånd Skole vs. barnhage Muligheter for fri Oppfølging av skolearbeid Færre voksne Skole og SFO Formålsparagrafen 1-1. Formålet med opplæringa
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerDen norske grunnskolen. Roy Wiken
Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil
DetaljerMortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan
Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerPLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE
PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
Detaljer"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?
Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder
DetaljerOverordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerUtvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.
Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Honne, 31.okt.-1.nov. 2017 Program dag 1 Program dag 2 09.30 10.00 Registrering
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSamspill mellom bygg og læringsutbytte
Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least
DetaljerHvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.
Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Vargas Llosa Litteraturen og the human mind. Litteratur og kognitiv teori F. eks. Mark Turner:
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerVelkommen til Hommelvik skole
Velkommen til Hommelvik skole -FUS, Lesson study, læringsmiljø, lese- og skriveopplæring mm. -Godt samarbeid med interne og eksterne fagfolk -Stolt av skolen, ansatte og elever! «Hommelvik skole, et godt
DetaljerFra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune
Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen
DetaljerStatistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust
Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerSkole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole
Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Lunde skole 2011 Skolens forventninger til foresatte Skolen forventer : - at foresatte gir barna god oppdragelse - at barna møter på skolen til rett tid
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerOpplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte
Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar
DetaljerMÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger
MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger 11.06.2019 ARNE NÆSS «Å være» VERDIBASERT LEDELSE» Det er i det enkelte møtet som verdiene vises, det er der du viser hvem du
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerÅ lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole
Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn
DetaljerFoto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN
Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN 2018-2023 Til bodøsamfunnet Denne skolestrategien viser en felles retning for bodøskolen. Den er til for elever, foreldre, skolen, skoleeier ja, hele bodøsamfunnet.
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerLæreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017
Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017 Hva er ordinær opplæring? Hva er Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
DetaljerHandlingsplan for sosial kompetanse i Elverumskolen trinn
1 Handlingsplan for sosial kompetanse i Elverumskolen 1.-7. trinn Ydalir skole 2019-2020 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Overordnet del, ny læreplan:... 5 Prinsipper for opplæringen - Læringsplakaten
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerVedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.
file:///h /Regjeringen_no/200703160/Nesodden1.htm Fra: Coucheron-Aamot, Ellen Stad [Ellen.Stad.Coucheron-Aamot@Nesodden.Kommune.No] Sendt: 29. oktober 2007 14:58 Til: Postmottak KD Kopi: Nicolaysen, Hans
DetaljerFra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune
Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerVirksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.
Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerVelkommen til Hommelvik skole
Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
Detaljer6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA
En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning Tarjei Helland, HiOA Hva er skolens begrunnelse? Det korte svaret: Elevene alle elevene Opplæringslova, 1-1.
DetaljerArbeid med sosial kompetanse
Arbeid med sosial kompetanse Midtbygda skole Midtbygda skole skal gi elevene kunnskap, holdninger og sosiale ferdigheter slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv. Elevene skal lære å tenke kritisk
DetaljerVelkommen til Hommelvik skole
Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2017-2018: Sigvor Sterri
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
Detaljer"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs
"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
DetaljerLivsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen
Livsgledeseminar 19. september 2017 Hvordan Fylkesmannen ser på serti4iseringsordningen Livsgledehjem som verktøy for å gi innhold til gjeldende lovverk Hvordan kommunene kan tenke Livsgledehjem som ledd
DetaljerLOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE
Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerUtdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning
Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært
DetaljerBlåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
Detaljerå ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole
å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerEn inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.
En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,
DetaljerBarnehagen mål og satsingsområder.
1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi
Detaljer«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak
«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen
Detaljer«Glød og go fot Hele dagen!»
«Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerUllevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID
Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerStrandaskolen. Utviklingsplan
Strandaskolen Utviklingsplan 2016-2020 INNHOLD Innledning... 2 Sammen om trivsel og den gode skolen i Strand... 2 Formålet med utviklingsplanen... 2 Visjon for Strandaskolen... 4 Prinsipper for Strandaskolen...
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage
Tønsberg kommune «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage INNLEDNING Sammen om barna - samarbeid mellom hjem og barnehage, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerVirksomhetsplan. Løding skole 2014/2015. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.
Virksomhetsplan Løding skole 2014/2015 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for
Detaljer«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerSalsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015
Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerSosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage
Sosial plan Bolga oppvekstsenter-barnehage Innhold 1.0 Forord 2.0 Innledning 3.0 Barnehagens mandat 4.0 Lovhjemmel 5.0 Begrepsavklaring - Sosial kompetanse - Empati - Samarbeid - Selvhevdelse - Selvkontroll
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerFAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?
FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerEllingsrud private barnehage Årsplan
Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerTilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerVelkommen til førskoledag!
Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerAlna Åpen barnehage - Tveita
Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerFuruhuset Smart barnehage
Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerHANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
DetaljerVeiledergruppenes arbeid forventninger og roller
Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerOm skolebasert vurdering og statistikkportalen
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bakgrunn for dagen Skolebasert vurdering som tema for felles nasjonalt tilsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Detaljer