Jernvinna i Oppland

Transkript

1 Jernvinna i Oppland Sluttrapport Ole Tveiten, p.hd. Prosjektleiar i avsluttande fase Oppland fylkeskommune Side 0 av 29

2 Oppsummering Jernvinna i Oppland er eit samarbeidsprosjekt mellom Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, Kulturarveininga, Oppland fylkeskommune og regionmusea: Valdresmusea, Randsfjordsmuseene, Mjøsmuseet og Gudbrandsdalsmusea i perioden Prosjektet har hatt som formål å utvikle ny kunnskap om jernutvinning og smiing i Oppland, basert på den samla kompetanse ved musea og kulturarvseininga i Oppland fylkeskommune, og drive formidling av dette.. Prosjektet har fått støtte frå Oppland fylkeskommune, ABM/Norsk Kulturråd og Einkelttilak har fått støtte frå andre, m.a. til publisering. musea. Prosjektet har vore organisert med ei styringsgruppe (leiarane ved musea og fylkeskonservator) og ei prosjektgruppe (dei ulike fagfolka frå musea som har vore involverte), og lokale ad hoc grupper knytta til einkelte arrangement/arbeidsoppgåver/tiltak. Prosjektleiar har vore ein tilsett ved kulturarveininga i Oppland fylkeskommune. Prosjektet har hatt tiltak og kartlagt verksemd knytta til jernvinneanlegg og smiing spreidd over heile fylket, med ei base i anlegget ved Kittilbu. Det har vore formidlingstiltak ved ulike lokalitetar i heile fylket, inkludert ei utstilling som har turnert. Det har vore knytta kontakt med nordiske fagmiljø og arrangert symposium og samlingar for ulike fagmiljø, inkludert folk frå lokalsamfunna, for å utvikle felles arena for erfaringsbasert kjennskap. Prosjektet har knytta forsking og kjennskap til dei store jernvinnetradisjonane i Oppland til forsking i resten av Norden, og såleis gjensidig fått forankra dette i ein større kontekst. Det er produsert ei mengde artiklar, hefte og rapportar frå prosjektet. Det er ikkje planlagt vidareføring av prosjektet, men arbeidet med jernvinne og smiing i Oppland blir vidareført ved musea, integrert i arbeidet. Side 1 av 29

3 Innhald Oppsummering s 1 1 Bakgrunn og forprosjektfase s 3 2 Oppstart, deltaking og avslutting av prosjektet s 5 3 Økonomi s 7 4 Tiltak s 9 5 Vurdering av prosjektet s 21 Kjelder og litteratur s 28 Side 2 av 29

4 1. Bakgrunn og forprosjektfase Prosjektet Jernvinna i Oppland («Opplandsjern») blei formelt sett i gang våren 2010, men har sin bakgrunn i arbeid tilbake til 1980-talet. I samband med oppdemminga av Dokkavassdraget blei det i gjennomført omfattande utgravingar av mellom anna jarnvinneanlegg i dette området (Larsen 1991). Det blei også gjennomført eksperimentell jarnframstilling undervegs i utgravingane, for betre å kunne tolke utgravingsresultata (Jakobsen et al. 1988). På bakgrunn av dette arbeidet blei Kittilbu utmarksmuseum, i dag ein del av Randsfjordmusea, oppretta. Dette museet formidlar menneska sin historie i Gausdal Vestfjell, mellom anna bruken av området til sætring, elgjakt og jarnutvinning. Det blir jamnleg gjennomført eksperimentell jarnframstilling ved museet. Figur 1-4: Henting av malm, røsting, blestring og reinsing av jarn ved Kittilbu utmarksmuseum på 2000-talet. Alle foto: Charlotte Kirk. På og 2000-talet har det vore stort press på norske utmarksområde, der mellom anna utbygging av fritidsbustader har stått sentralt. Dette har resultert i omfattande registreringar og utgravingar av kolgroper og jarnvinneanlegg i «hyttefylket» Oppland. Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo sit i dag på store mengder data frå denne typen arbeid. Mellom anna er det gjennomført registreringar og utgravingar kring Beitostølen, Filefjell og Synnfjell dei seinaste 20 åra (Larsen 2009). Side 3 av 29

5 Lokalt forankra registreringar har vist eit betydeleg potensiale for innhenting av ny kunnskap, særleg i område der det ikkje er gjennomført forvaltingsretta undersøkingar tidlegare. I til dømes Snertingdal er det kome til eit omfattande materiale knytt til jarnframstilling på og talet som følge av lokale registreringar med oppfølging frå fagkyndige (Larsen 2003). I 2006 blei det gjennomført eit arbeidsmøte med sikte på å utveksle erfaringar kring formidling av jarnframstilling og samarbeid med lokalsamfunnet om arkeologiske registreringar. Kulturhistorisk museum, Riksantikvaren, Norsk skogmuseum, Mjøsmuseet, NTNU og Gausdal kommune var med på dette arbeidsmøtet. Fylkesutvalet i Oppland bevilga midlar til ei forstudie i august 2007, og i perioden blei dette forprosjektet gjennomført av ei arbeidsgruppe av Kulturhistorisk museum, Mjøsmuseet, Randsfjordsmuseene, Valdresmusea og Oppland fylkeskommune. I mars 2008 opna vandreutstillinga Jernframstilling og smiing produsert av forprosjektet. Utstillinga skulle turnere rundt på alle musea som var med i dette prosjektsamarbeidet, og gjerne supplerast med lokalt materiale. I 2009 blei det gjennomført to foredragskveldar på Valdres folkemuseum (22. og 29. mars), der medlem i arbeidsgruppa til Opplandsjern snakka om kulturminne knytt til jarnframstilling, eksperimentelt arbeid ved Kittilbu og smiing i Valdres. I juni 2009 blei symposiet Ovnskronologi og typologi i den nordiske jernvinna arrangert ved Kittilbu utmarksmuseum av arbeidsgruppa. Til saman 24 deltakarar frå Noreg, Sverige, Danmark, Finland og Island deltok under arrangementet, der det blei halde foredrag og gjennomført eksperimentell jarnframstilling. Eit utval foredrag er omarbeidd og utgitt i ei artikkelsamling i 2013 (Haraldsen et al. 2013). Denne er delvis finansiert av prosjektet. I 2010 blei heftet Valdres. Jernvinne og smiing i Valdres produsert (Larsen og Thømt 2010). Heftet gjev eit kortfatta og lettlest oversyn over jarnframstilling og smiing i Valdres. Heftet vart veldig godt teke i mot av publikum. Side 4 av 29

6 1. Figur 5: «Jernvinne og smiing i Valdres» blei utarbeida i forprosjektperioden og gitt ut i Oppstart, deltaking og avslutting av prosjektet Som del av forprosjektet blei det utarbeidd ein prosjektplan for hovudprosjektet (Prosjekt «Jernvinna i Oppland». Prosjektbeskrivelse datert 18. januar 2010). I utgangspunktet var hovudprosjektet tenkt gjennomført i treårsperioden 1. januar 2010 til 31. desember Mellom anna på grunn av uklare forhold ved finansieringa blei den formelle oppstarten forsinka. Samarbeidsavtala er datert 1. juni 2010 og underskriven i august oktober same året. Aktivitetar knytt til prosjektet har likevel føregått kontinuerleg frå forprosjekt til prosjektfase i Det var vidare planlagt å avslutte prosjektet med å arrangere den felleseuropeiske konferansen Early iron in Europe i Oppland i 2013, men dette gjekk prosjektet tidleg vekk frå grunna manglande kapasitet og finansiering. Formell avslutting var opphavleg sett til 31. desember 2012, men ettersom prosjektet blei vesentleg forseinka i 2012 grunna uavklara finansiering, blei formell avslutting sett til 30. juni I praksis har likevel aktivitetar knytt til prosjektet føregått gjennom heile Rekneskapen for prosjektet er avslutta 31. desember Samarbeidspartnarar i prosjektet var frå oppstart Valdresmusea, Randsfjordmuseene, Mjøsmuseet, Kulturhistorisk museum og Oppland fylkeskommune. Frå hausten 2010 kom også Gudbrandsdalsmusea med som samarbeidspartner. Styringsgruppa, som har bestått av leiarane for regionsmusea, fylkeskonservatoren i Oppland og leiar for fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum, har vore prosjektansvarlege. Styringsgruppa har gjennomført møte 8. april 2010, 8. juni 2011, 28. mars 2012, 10. oktober 2012 og avsluttande møte på Valdres Folkemuseum 26. mars I tillegg deltok styringsgruppa på Side 5 av 29

7 arrangementet på Kittilbu juni 2013 som avslutta prosjektet. Styringsgruppa har vore leia av ein styreleiar. Frå oppstarten av prosjektet til mars 2012 var Per Morset ved Randsfjordmuseene styreleiar. Frå mars 2012 til avsluttinga av prosjektet i 2013 har Torveig Dahl ved Gudbrandsdalsmusea vore styreleiar. Den praktiske gjennomføringa av prosjektet er utført av ei prosjektgruppe, med representantar frå kvar samarbeidspartnar, og med ulik og relevant kompetanse for Opplandsjern: Jan Henning Larsen, Kulturhistorisk Museum i Oslo Charlotte Kirk, Kittilbu utmarksmuseum avd. av Randsfjordmuseene Torill Thømt, Valdresmusea Tom H. B. Haraldsen, Mjøsmuseet Elisabeth Holshagen, Gudbrandsdalsmusea (til 1. september 2011) Torveig Dahl, Gudbrandsdalsmusea (frå 1. september 2011) Ragnar Bjørnstad, Kulturarveininga i Oppland fylkeskommune (til sommaren 2012) Ole Tveiten Kulturarveininga i Oppland fylkeskommune (frå sommaren 2012) Møtereferat er skrivne av prosjektsekretæren, ein funksjon Torill Thømt ved Valdresmusea har hatt i store delar av perioden. Prosjektgruppa har vore leia av ein prosjektleiar, tilsett ved Oppland fylkeskommune. Frå oppstarten av prosjektet til 1. juni 2012 var dette Ragnar Bjørnstad. Frå 1. juni 2012 til avsluttinga av prosjektet inkl. sluttrapport (24. mars 2014) har dette vore Ole Tveiten. Ettersom Ole Tveiten gjekk over i ny jobb 31.03, har styreleiar hatt det avsluttande arbeidet med høringsrunde, korrektur og ferdigstilling av rapporten Oppland fylkeskommune har i hovudsak hatt det administrative og reknskapsmessige ansvaret for prosjektet. Unnataket her er fyrste året (2010), der Randsfjordmusea sto for rekneskap og rapportering til ABM utvikling (Norsk kulturråd). I sluttperioden søkte Gudbrandsdalsmusea v/ prosjektleiar for prosjektet, midlar frå Norsk Kulturråd. Det vart da inngått ein avtale mellom Gudbrandsdalsmusea og Oppland fylkeskommune om at fylkeskommunen skulle stå ansvarleg for disponering av midla og rapportering. Side 6 av 29

8 3. Økonomi Prosjektet har vore finansiert frå ulike kjelder. Dei viktigaste kjeldene er: 2010 ABM (arkiv, bibliotek og museum) utvikling prosjektmidlar , Oppland fylkeskommune prosjektmidlar , Oppland fylkeskommune prosjektmidlar , ABM utvikling prosjektmidlar , Norsk kulturråd (fusjonert med ABM) prosjektmidlar , Norsk kulturråd prosjektmidlar , Oppland fylkeskommune prosjektmidlar (VINK) (verdiskapingsprosjekt) ,- Det vart også overført midlar frå forprosjekt til hovudprosjekt i Det er søkt støtte hjå fleire andre kjelder til einkelttiltak i prosjektet. Symposiet på Kittilbu i 2011 er støtta av Nordisk kulturfond (44 477,-). Symposiet på Starum i 2012 er støtta av Nordisk kulturfond (25 553,-) og Letterstedska föreningen (8 000,-). Publikasjonen frå symposiet på Kittilbu i 2009 er støtta av Letterstedska föreningen (8 000,-), i tillegg til eigenfinansiering frå Kulturhistorisk museum. Oppland fylkeskommune har sett av øyremerka midlar til prosjektet via dei årvisse løyvingane til regionmusea. Til saman utgjer dette ,- innanfor prosjektperioden: År Randsfjordmuseene Mjøsmuseet Valdresmusea Gudbrandsdalsmusea I tillegg til dei direkte økonomiske løyvingane må det påreknast eigeninnsats frå prosjektdeltakarane. Det er vanskeleg å talfeste denne nøyaktig, og det er truleg variasjonar mellom dei ulike deltakarane, avhengig av kapasitet i høve til andre arbeidsoppgåver. Eigeninnsats dekka privat eller gjennom av dei einkelte samarbeidsinstitusjonane må likevel reknast som ei betydeleg inntektskjelde for prosjektet i perioden Den klart største delen av utgiftene har gått til dekking av personressurs, som hovudregel 20 % av arbeidstida til kvart einkelt medlem i arbeidsgruppa. Regionmusea har dels fått dekka dette gjennom årvisse museumsløyvingar ( ), dels gjennom fakturering etterpå (2010 og 2011). Kulturhistorisk museum i Oslo har fått dekka sine midlar ved fakturering av tilsvarande beløp som regionsmusea ( ). Oppland fylkeskommune har fått dekka sine midlar gjennom intern overføring ( ). For 2013 er det ikkje overført slike lønnsmidlar, og stillinga er dekka internt i kulturarveininga i fylkeskommunen. Dei øvrige midlane har gått til ulike tiltak som er gjennomført innanfor prosjektet. Av større utgifter kan her nemnast: Side 7 av 29

9 til metallurgiske analyser av prøver frå stavkyrkjeportalar til utarbeiding av kopi av smijarnsbeslag frå Valdres til publikasjon frå seminar på Kittilbu i til permanent overbygg på Kittilbu til avsluttingsarrangement i 2013 Øvrige utgifter til tiltak dreier seg mellom anna om dekking av reisekostnader for eksterne deltakarar, kostnader knytt opp mot symposium, blestring, C14-analyser m.m. Midlar frå prosjektet har også gått til aktivitetar som heilt eller delvis har blitt skilt ut som eigne prosjekt, mellom anna Revitalisering av Kittilbu setergrend og Prosjekt Hadelandsgruben. Prosjekt Jernvinna i Oppland Kjørt på klokkeslett: :27: Jernvinna i Oppland Total Funksjon Art Sum alle år Total Funksjon Faste stillinger Lønnshonorar Trekkpliktig diett KLP fellesordningen Personforsikringer Arbeidsgiveravgift Utg.dekning, hotellopphold (ikke kurs), ikke oppg.pl Diverse annet forbruksmateriell/råvarer/tjenester Porto Markedsføringsannonser Trykking Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig Diettkostnader, oppgavepliktig Konsulenthonorar, oppg.pliktig Drift/leie av personbil, ikke momskomp Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig Andre transportutgifter Andre tjenester Kjøp av tjenester fra staten/ statlige institusjoner Overføring til andre (private) Fordelte utgifter/internsalg Refusjoner fra kommuner Refusjoner fra andre Overføringer fra andre Sluttsum Tabell 1: Prosjektrekneskapen hjå Oppland fylkeskommune, her kjørt for Prosjektrekneskapen for 2010 (ført hjå Randsfjordmusea) er ikkje med her, utover midlar som er overført frå forprosjektet. Side 8 av 29

10 4. Tiltak Som del av prosjektet har det blitt gjennomført ei rekke ulike tiltak knytt til dokumentasjon, forsking og formidling av jarnframstilling og smiing i Oppland. Her følgjer eit kort oversyn over dei viktigaste aktivitetane. Figur 6 (til venstre): Blestring ved Kittilbu i juni Foto: Ole Tveiten. Figur 7 (til høgre): Blestring ved Raufossdagene i august Foto: Ole Tveiten. 4.1 Eksperimentell jarnframstilling Ved Kittilbu utmarksmuseum blir det jamnleg gjennomført eksperimentell blestring som del av formidlings- og undervisningsopplegget til museet. Dette arbeidet har føregått kontinuerleg gjennom heile prosjekttfasa. Det er også gjennomført blestringar direkte knytt til prosjektet sine arrangement ved fleire høve, til dømes symposiet Ovnsbygging og eksperimentell jernframstilling i den nordiske jernvinna 30. august 1. september 2011, der fire ulike omnar blei nytta samstundes. Ved avsluttingsarrangementet for prosjektet juni 2013 blei det blestra i tre ulike omnar samstundes. Rekonstruksjonane var delvis basert på resultat frå arkeologiske undersøkingar som føregjekk parallelt med blestringa. Parallelt med arbeidet på Kittilbu har Mjøsmuseet gjennomført eksperimentell jarnframstilling i ein flyttbar omn. Denne er nytta til formidling ved mellom anna Stenbergdagen i 2012 og Raufossdagene i Registreringar og utgravingar ved Kittilbu I 2010 blei om lag 2,5 kvadratkilometer kring Kittilbu utmarksmuseum laserskanna med tanke på å påvise kulturminne. I løpet av prosjektperioden har lidar-registreringar fått ei sentral rolle gjennom fylkeskommunen sitt Opptakt-prosjekt, og store utmarksområde er skanna og kontrollregistrert (Pilø et al. 2012, 2013; Pilø 2013). Som følge av dette har skanningane ved Kittilbu fått ei mindre rolle i dette arbeidet. Det er likevel gjennomført kontrollregistreringar av jarnvinneanlegg, kolgroper og fangstanlegg i området, mellom anna i juni På bakgrunn av laserskanningar og registreringskart frå Dokkfløyregistreringane er ni lokalitetar lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden. Geometri og skildring av ytterlegare fem lokalitetar er revidert som følgje av skanningane. Side 9 av 29

11 Figur 8: Sjølv om det er gjennomført kontrollregistreringar i 2013, er det framleis mange kulturminne kring Kittilbu som ikkje er lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden. I perioden juni 2013 blei det i regi av prosjektet gjennomført ei mindre utgraving av eit jarnvinneanlegg ved Kittilbu. Jarnvinneanlegg DR 44 (id i Askeladden) blei registrert i 1983 og oppmålt i samband med Dokkfløyundersøkingane. Anlegget består av ei tjøremile (gravd ut i 1989), to kolgroper, blestertuft og minst to omnar med tilhøyrande slagghaugar (Larsen 1991: ). Anlegget ligg i erosjonssona til Dokkfløy, og hustufta er i dag på veg til å bli vaska ut. Som del av avsluttingsarrangementet i Opplandsjern, blei det nordlege av dei to områda gravd ut. Føremålet med utgravinga var dels formidling i samband med avsluttingsarrangementet, dels å gje eit betre empirisk grunnlag for rekonstruksjon og drift av omnar ved museet. Figur 9: Jarnvinneanlegg DR 44 fotografert mot aust. Foto: Unni T. Grøtberg. Side 10 av 29

12 Figur 10 (til venstre): Omnen på DR 44 under utgraving. Foto: Unni T. Grøtberg. Figur 11 (til høgre): Del av omnssjakta med bevara hol etter munnstykket til belgen. Foto: Unni T. Grøtberg. Figur 12 (til venstre): Publikum, i dette tilfellet fylkeskonservatoren og fylkesordføraren, viste stor interesse for utgravinga. Figur 13 (til høgre): Omnen på DR 44 under utgraving. Båe foto: Unni T. Grøtberg. Figur 14: Skisse av omnen som er gravd ut. Side 11 av 29

13 Figur 15: Jarnvinneanlegg DR 44 blei oppmålt i 1989 (Larsen 1991:153). Omn 1 på skissa er no gravd ut. 4.3 Arbeid med smed og smiing Smiedelen av prosjektet vart gjennomført av Valdresmusea ved Torill Thømt. Tanken var å gå inn på kva som skjedde med jarnet etter at det var funne og bearbeidd. For smed- og smikompetanse vart det innleia eit samarbeid med smeden Knut Olav Dokken frå Vestre Slidre. Det vart gjennomført fleire dagar med smiing ved Valdresmusea (avd. Valdres Folkemuseum) med Dokken, men også med andre lokale smedar. Samstundes vart det arrangert foredragskveldar. Ein del av dette delprosjektet var eit skuleopplegg for skulane i Valdres som tok for seg jernet frå det vart funne til ferdig gjenstand. Eit praktisk resultat av smiaktiviteten var ein ope dag med kopiering av eit mellomlaldar ljåblad. Sommaren 2012 var det ei utstilling om ljåblad på museet. Eit anna praktisk resultat var kopiering av det eine dørbeslaget frå Hedalen stavkyrkje. Dette vart utført av Knut Olav Dokken og er i dag stilt ut ved Valdresmusea (2014). Saman med denne kopien vart det laga ei utstilling av mellomalder smijernsbeslag og ringar, m.a. lånt ut av Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Torill Thømt gjennomførte ei registrering av smedar i Oppland basert på gamle kjelder og folketellingar. Torill Thømt og smeden Knut Olav Dokken fekk løyve til å ta ut prøver av jarn frå beslag i Hedal og Reinli stavkyrkjer i Valdres. Prøvematerialet er hausten 2013 sendt til Geoarkeologiskt laboratorium i Uppsala for analyse. Målet med prøvetakinga var m.a. å finne proveniens for jernet. Side 12 av 29

14 Figur 16 og 17: Utstilling av dørringar og beslag ved Valdres folkemuseum. Foto: Torill Thømt. 4.4 Registreringskurs I 2010 og 2011 blei det gjennomført registreringskurs for kulturminne i utmark for historielag og privatpersonar. Kursa var todelte, med ein dag inne (teoretisk del)og ein feltdag med praktisk registrering i terrenget etterpå. Hausten 2010 Innedag på Land museum, Dokka ca. 30 deltakarar Hausten 2010 Innedag på Mjøsmuseet, Kapp ca. 15 deltakarar 31. mars 2011 Innedag på Jutulheimen, Vågå ca. 20 deltakarar 7. april 2011 Innedag på Valdresmusea, Fagernes ca. 30 deltakarar 28. mai 2011 Feltdag på Kittilbu ca deltakarar 8. juni 2011 Feltdag på Beitostølen ca. 10 deltakarar 14. juni 2011 Feltdag på Randsverk ca deltakarar 4.5 Symposium og seminar Symposiet Ovnstypologi og ovnskronologi i den nordiske jernvinna blei arrangert på Kittilbu i perioden 16. til 18. juni Arrangementet samla om lag 25 deltakarar frå alle dei fem nordiske landa, og hadde i alt fire sesjonar med foredrag kring jarnframstilling i Norden. Det blei vidare arrangert eksperimentell blestring ved Kittilbu og ekskursjon til Snertingdal. Dette symposiet var før den formelle starten på hovudprosjektet, men har likevel stått sentralt som utgangspunkt for seinare symposium på Kittilbu og Starum. Vidare har publiseringa av dette seminaret (Haraldsen et al. 2013) vore eit viktig arbeid for prosjektet. Symposiet Oppbygging og eksperimentell jernframstilling i den nordiske jernvinna blei arrangert på Kittilbu i perioden 30. august til 1. september I alt deltok om lag 30 forskarar frå Danmark, Sverige og Noreg. Dette arrangementet hadde ei praktisk tilnærming, der det blei gjennomført eksperimentell jarnframstilling i omnar av dansk «Drengstedtype» og «Espeveitype», svensk «Valbotype» og norsk «Dokkfløytype». Side 13 av 29

15 Figur 18, 19 og 20: Blestring i (frå venstre) Drengsted-, Valbo- og Espeveiomn ved seminaret på Kittilbu i august/september Foto: Charlotte Kirk. Symposiet Fra lupp til jernbarre blei arrangert på Starum hestesenter på Østre Toten 18. og 19. april I alt var det med om lag 20 forskarar frå Danmark, Sverige og Noreg. Seminaret romma foredrag kring smiing med eksperimentell reinsing av jarnlupp og smiing av gjenstandar ved smia på Starum etterpå. Figur 21 og 22: Eksperimentell blestring i tre omnar på Kittilbu 29. juni Foto: Ole Tveiten. Prosjektet arrangerte eit avsluttingsseminar på Kittilbu i perioden 27. til 29. juni Det blei gjennomført utgraving av eit jarnvinneanlegg ved Kittilbu, og på bakgrunn av desse blei det rekonstruert omnar. Arrangementet samla om lag ti forskarar frå Danmark og Norge. Styringsgruppa til prosjektet og representantar frå den politiske leiinga i Oppland fylkeskommune var med på arrangementet 27. juni. 29. juni var seminaret ope for publikum, og om lag 50 personar møtte opp i løpet av dagen. 4.6 Undervisningsopplegg Prosjektet har arbeidd med og tilbydd opplegg og undervisning knytt til jarnutvinning og smiing. På Kittilbu er det arrangert skuleopplegg med «blestringsuke» i sommarhalvåret. Valdresmusea har arrangert årvisse temadagar der det har blitt framstilt gjenstandar av jarn. Publikum har gjennom dette arbeidet hatt høve til å smi sjølve: «Smi deg en dings». Gudbrandsdalsmusea har hatt Side 14 av 29

16 vandreutstillinga med tilhøyrande lokalt tillegg og aktivisering med smiing i Jutulheimen, Vågå, og Lesja bygdemuseum ( ) for regionale skular. Figur 23 og 24: «Smi deg ein dings» ved Valdresmusea. Foto: Valdresmusea. Det var planlagt å utvikle eit felles undervisningsopplegg for Den Kulturelle Skulesekken for alle skulane i Oppland, samt å legge ut undervisningsmateriell på heimesida opplandsjern.no. Det vart lagt ned eit stort arbeid med planlegging og samanstilling av regionale formidlingsopplegg frå alle musea. Men det var ikkje mogeleg å få dette til innanfor Oppland fylkeskommune si organisering av DKS/Kulturmenyen. 4.7 Utstillingar og heimeside Vandreutstillinga Jernvinna i Oppland blei etablert i 2008, og har i perioden 2008 til 2013 vore utstilt ved fylkeshuset på Lillehammer og hjå dei fire regionsmusea i prosjektet. Utstillinga var med fem banner og modellar av omn og røstebål. Gjenstandar relatert til jarnutvinning og smiing var lånt ut frå magasina til Mjøsmuseet og Valdresmusea som del av utstillinga. Våren 2013 vart den utvida utstillinga (supplert av Gudbrandsdalsmusea) vist under handverksdagane på Hjerleid og Torill Thømt heldt foredrag samstundes. I samband med avsluttingsseminaret blei utstillinga sett opp på Kittilbu utmarksmuseum. Utstillinga er deretter avslutta, museumsgjenstandane er tilbakeført og materiellet overlatt til Kittilbu utmarksmuseum. Side 15 av 29

17 Figur 25, 26 og 27: Tre av bannera som vart produsert til vandreutstillinga. Som nemnd i avsnitt 4.3 har Valdresmusea laga ei eiga utstilling kring dørringar av jarn, der mellom anna ein kopi av smijarnsbeslag frå Reinli stavkyrkje er utskilt. Figur 28: Prosjektet si heimeside opplandsjern.no I forprosjektet blei det i 2009 laga ei heimeside for prosjektet ( Tanken var å nytte denne til å legge ut informasjon om prosjektet, delrapportar, materiell for undervisningsopplegg osv. Dette har vist seg vanskeleg å gjennomføre i praksis, mellom anna på grunn av manglande kunnskap og tid. Heimesida har vore lite brukt i prosjektet, og er avslutta. Side 16 av 29

18 4.8 Publikasjonar Det var i utgangspunktet planlagt å gje ut fleire artikkelsamlingar knytt til prosjektet, samt artiklar i årbøker og andre publikasjonar. Den største publikasjonen frå prosjektet er artikkelsamlinga frå symposiet på Kittilbu i 2009, som blei gitt ut hausten 2013 (Haraldsen et al. 2013). Publikasjonen er delvis finansiert gjennom prosjektet. Figur 29: «Ovnstypologi og ovnskronologi i den nordiske jernvinna» blei utgitt hausten I 2010 blei det utarbeidd informasjonshefte om jarnutvinning og smiing i Valdres (Larsen og Thømt 2010). Det har også blitt arbeidd med tilsvarande hefte for Gudbrandsdalen og Vestoppland (Toten, Land og Hadeland). Ved avslutting av prosjektet er hefte for Gudbrandsdalen klar til trykking. Til hefte for Vestoppland er det utarbeidd eit uferdig manus. I Synnfjellguiden er det skrive om Kittilbu utmarksmuseum og kulturminne i området, mellom anna jarnutvinning (Kirk 2013; Tveiten 2013). 4.9 Kopling mot andre prosjekt Prosjektet har heile tida vore kopla meir eller mindre tett opp mot andre prosjekt, enten ved at prosjektdeltakarane har tatt med «sine» prosjekt inn i Opplandsjern, eller ved at andre prosjekt har sprunge ut av Opplandsjern. Iron Origins Ved Kulturhistorisk museum i Oslo er det dei seinare åra arbeidd med å proveniensbestemme jarn, dvs. spore opphavet til jarngjenstandar ut frå særskilde sporstoff i jarn, slagg og malm (sjå til dømes Gradin 2009). Det har vore ønskeleg å trekke inn Opplandsjern i dette prosjektet, mellom anna ved å skaffe referansemateriale for analyser. Det er difor teke ut prøver frå stavkyrkjeportalar i Valdres, som hausten 2013 er sendt til Geoarkeologiskt institutt i Uppsala. Analysearbeidet er finansiert av Opplandsjern. Side 17 av 29

19 Laserskanning/prosjekt Opptakt Opplandsjern starta opp om lag på same tida som Oppland fylkeskommune starta arbeidet med laserskanning for å påvise kulturminne. Ved å sende laserpulsar frå fly eller helikopter blir det samla inn høgdedata frå store areal, og desse dannar grunnlag for ein digital terrengmodell. Til ein viss grad trenger desse laserpulsane gjennom vegetasjonsdekket, noko som gjer det mogleg å finne synlege kulturminne som ikkje kjem fram ved flyfotografering eller satellittfoto. Til dømes kan det vere mogleg å sjå gravhaugar, kolgroper, fangstanlegg og vegfar på denne typen terrengmodellar (Risbøl 2009; Skare 2011). Kittilbu blei skanna i 2010, og det var plan om å nytte dette som testområde for metoden. Gjennom prosjektet Opptakt har laserskanningar fått eit langt større omfang, og omfattar i dag utmarksområde i store delar av Oppland. Prosjektet har dessutan ei langt større finansiell ramme enn i 2010 (Pilø et al. 2012, 2013; Pilø 2013). Mellom anna er det gjennomført eit omfattande arbeid i Øystre Slidre i 2011 og 2012, der fleire tusen kolgroper og jarnvinneanlegg er kartlagt (Tveiten og Pettersson 2013; Tveiten in press). Dette har gjort arbeid kring Kittilbu mindre aktuelt som referansemateriale, men det er likevel gjort mindre registreringar her i 2011 og Kittilbu setergrend nye muligheiter Kittilbu utmarksmuseum har sidan 2007 arbeidd med oppgradering av kulturstigen gjennom setergrenda. Opplandsjern har vore involvert i dette arbeidet dels som referansegruppe for arbeidet, og dels i form av finansiering av deler av oppgraderinga. Mellom anna gjeld dette bygging av eit permanent overbygg over området der ein gjer eksperimentell blestring. Figur 30 (til venstre): Permanent overbygg over blesterområdet på Kittilbu. Foto: Ole Tveiten. Figur 31 (til høgre): I 2013 blei kulturstien opprusta ned mot blesterområdet på Kittilbu. Sprengingsmatter blei nytta for ikkje å skade blesterområdet. Foto: Ole Tveiten. Prosjekt «Hadelandsgruben» Ved Randsfjordmuseene avd. Hadeland bergverksmuseum har det blitt arbeidd med å tidfeste den eldste bergverksdrifta på Grua. I 2010 og 2011 gjennomførte bergverksmuseet og Oppland fylkeskommune registreringar og C14-analyser av to lokalitetar. I 2013 er dette arbeidet vidareført, og to nye C14-prøvar er analysert. Oppland fylkeskommune har i tillegg gjennomført dateringar av ein lokalitet som del av sitt forvaltningsarbeid (registreringar av ny riksveg 4 i Lunner). Det er og gjennomført ei befaring på Grua i 2012, der mellom anna Norsk Bergverksmuseum var med. Side 18 av 29

20 Arbeidet har vist at bergverksdrifta kan førast tilbake til og 1400-talet, noko som i dag er den eldste dokumenterte bergverksdrifta på jarn i Noreg. Resultata er under publisering (Friis et al. in press; Tveiten in press). Figur 32: Som del av arbeidet kring Grua er fleire bergverkslokalitetar frå og 1400-talet undersøkt. Smelteplassen «Hanakne» ligg sør for Grua. 1: Slagghaugar. 2: Tuft, truleg råvarelager for malm og trekol. 3: Masomn. 4: Demning og rest av mølle frå 1700-talet Nordisk samarbeid Prosjektet har samhandla med det svenske forskingsmiljøet gjennom GAL, Geoarkeologiskt Laboratorium i Uppsala med Eva Hjärthner-Holdar som kontaktperson, og med dansk forsking ved Henriette Lyngstrøm, København Universitet, gjennom Nettverket "Smedens Rum" og samlingar i nettverket, samt universitet i Århus ved Moesgård, Thy museum, Skanderborg museum og Ribe museum. Jan Henning Larsen og Tom H. Borse Haraldsen har vore med på nettverksmøte i Smedens Rum i Danmark, båe heldt foredrag på Ålborgs Museum på Lindholm Høje 13. oktober Tema var "Jernutvinning i Sydøst-Norge før vikingtid forskjeller og likheter med funn fra Jylland" og "Jernvinna i Oppland betraktninger over et nettverksprosjekt". Foredraga er trykt i publikasjonsrekka Smedens Rum, nr. 3, Saxo-instituttet, Københavns Universitet. Eksperimentell jarnframstilling har i tillegg til dei 2 nemnde arrangementa på Kittilbu, vore i Danmark i samhandling med Århus universitet, Skanderborg museum, Thy museum og Ribe museum. Undersøkingstema var Jern av kraftig røstet/sintret norsk malm oktober Formålet var å avklare spørsmål rundt danning av lettflytande fayalittslagg. Det har vore to forsøk med Reduksjon av svovelinnhaldet i jern og forsøk med par-omnar 10. oktober 2012 og 9. november Forsøka er gjort med tilsats av soda eller aske til malmen. Andre forsøk: Forsøk med slaggavtapping, Gjenbruk av slagg som grunnlag for driftsstart av jernframstilling" 10. oktober 2012, Jernmakeri av myrmalm fra raudvelle på Toten 1. april 2013 Side 19 av 29