S T Y R E S A K # 27/13 STYREMØTET DEN ORGANISASJONSUTVIKLING VED AVDELING FOR DESIGN

Transkript

1 S T Y R E S A K # 27/13 STYREMØTET DEN Vedrørende: ORGANISASJONSUTVIKLING VED AVDELING FOR DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret oppretter et nytt organisatorisk nivå ved Avdeling for design, med opprettelse av to grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid: KU-gruppe innen visuell kommunikasjon og KUgruppe innen møbel, rom & interiørarkitektur. 2. Styret gir institusjonsledelsen fullmakt til å foreta de videre utredningene som er nødvendig for å få på plass den nye strukturen, herunder økonomiske konsekvenser. Vedlegg: Rapport omorganisering av Avdeling for design Oppnevning og mandat for arbeidsgruppe Oppnevning av justert arbeidsgruppe Tidligere dokumenter: Saksfremlegg til styremøte Bergen, den

2 Organisasjonsutvikling ved Avdeling for design Bakgrunn Som det tidligere har vært orientert om i styret ble det i januar 2013 oppnevne en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utrede hvordan man på en god måte kan oppnå en optimal organisasjonsstruktur for Avdeling for design. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat (se vedlegg 2): KHiB er en institusjon som driver med kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning i kunst og design. Det er prioritert å skape robuste og større fagmiljø for kunstnerisk utviklingsarbeid. På bakgrunn av dette skal arbeidsgruppen foreslå hvordan Avdeling for design skal organiseres og hvilke prosesser som må gjennomføres for å få en ny organisering av avdelingen på plass. En ny organisasjonsstruktur skal omfatte alle aktiviteter ved dagens avdeling (unntatt PPU) og gi en bedre sammenheng mellom bachelorstudiet, masterstudiet og stipendiatnivået i design. Styret ble i møtet i juni 2013 orientert om at arbeidsgruppen var noe forsinket i sitt arbeid. Det ble tidlig i høst gjort en endring i gruppens sammensetning (vedlegg 3), og arbeidsgruppen leverte sitt forslag 18. oktober Forslagets hovedtrekk KHiBs ønskete fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning utfordrer Avdeling for design ved at avdelingen har: Små fagmiljøer Omfattende og uoversiktlig kurstilbud For mange oppgaver samles hos dekan, som dermed får for liten tid til å arbeide strategisk. Dagens organisering gjør det utfordrende for avdelingen å drive faglig utvikling og være ledene og visjonær innen for designfaget. Avdelingen ønsker styrket fokus innen følgende områder: Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU): Felles satsingsområder og utvikling av paraplyprosjekter Satsingsområder/paraplyprosjekter som plattform for rekruttering til master- og stipendprogram Metodeutvikling 1

3 Eksperimentering Økt samarbeid mellom de to fagområdene på avdelingen Økt samarbeid mellom avdelingene kunst og design Økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt Utdanning og læringsmiljø: Satsingen på nye medier videreutvikles i samråd med kunstavdelingen Knytte etter- og videreutdanning tettere til avdelingens øvrige virksomhet Dreining fra undervisning til læring med utgangspunkt i avdelingens kunstneriske utviklingsarbeid Samfunnsrollen og formidling: Formidling av KU-prosesser, -prosjekter og -resultater skal styrkes Avdelingens omfattende samarbeid med eksterne partnere skal vurderes strategisk med sikte på å konsentrere innsatsen på færre og større prosjekter Ressursforvaltning: Styrke infrastruktur som kan bidra til bedre arbeids- og informasjonsflyt Styrke sammenheng mellom bachelorgraden, mastergraden og stipendiatnivået i design, for å gi et koordinert og helhetlig utdanningsløp Bedre ressursforvaltning frigjør tid for faglig ansatte til å utvikle større kunstneriske utviklingsprosjekter. Arbeidsgruppen foreslår følgende organisatoriske endringer for å bidra til å oppnå avdelingens målsettinger: Faglig ansatte organiseres i to grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid, som ledes av hver sin KU-leder Funksjonen som MA-koordinator videreføres. Det opprettes en funksjon som BAkoordinator. KU-ledere, samt BA- og MA-koordinatorer, utgjøre sammen med dekan avdelingens ledergruppe. Den nye organisasjonsmodellen som her foreslås vil bidra til at internt samarbeid mellom fagområdene, samt at sammenhengen mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning styrkes. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er felles BA- og MA-koordinatorer for hele designstudiet. BA- og MA-koordinatorene skal ha fokus på undervisning og teori, mens KU-lederne forventes å vektlegge kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling av dette. Dekanen skal arbeide strategisk i bredden av kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. 2

4 Vurdering Arbeidsgruppen har gjort et godt arbeid og en grundig utredning. Forslaget med en avdelingsstruktur med to KU-grupper, samt felles BA- og MA-koordinatorer, vil ventelig styrke avdelingens kunstneriske utviklingsarbeid, og bidra til en utvikling i takt med KHiBs strategi. Den foreslåtte ledergruppen for Avdeling for design forventes å bli en styringsdyktig gruppe med definerte roller og funksjoner. Videre innebærer forslaget en struktur som harmonerer med strukturen ved Avdeling for kunst. Det å kunne delegere oppgaver fra dekan til KU-ledere, vil være et viktig grep for å justere arbeidsbyrden på dekannivå. Det gjenstår fremdeles noe arbeid i forhold til å utrede innholdet i de foreslåtte funksjonene som KU-ledere og BA- og MA-koordinator, samt økonomiske konsekvenser. Arbeidsgruppen anbefaler at det utarbeides en handlingsplan for implementering av den nye organisasjonsmodellen, der man bl.a. konkretiserer ansvar og myndighet. Forslag til vedtak 1. Styret oppretter et nytt organisatorisk nivå ved Avdeling for design, med opprettelse av to grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid: KU-gruppe innen visuell kommunikasjon og KUgruppe innen møbel, rom & interiørarkitektur. 2. Styret gir institusjonsledelsen fullmakt til å foreta de videre utredningene som er nødvendig for å få på plass den nye strukturen, herunder økonomiske konsekvenser. Bergen, Cecilie Ohm høgskoledirektør 3

5 Rapport Omorganisering av Avdeling for design Side 1 av 14

6 Innhold Bakgrunn, prosess og mandat..s3 Arbeidsgruppens organisatoriske anbefaling...s5 Konsekvenser for studieprogrammene......s9 Avslutning...s13 Side 2 av 14

7 Bakgrunn, prosess og mandat Strategiplanen til Kunst- og designhøgskolen setter fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid og vektlegger en sterk sammenheng mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. En forsterket fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning utfordrer Avdeling for design ved at avdelingen har: Små fagmiljøer Omfattende og uoversiktlig kurstilbud For mange oppgaver samles hos dekan, som dermed får for liten tid til å arbeide strategisk. Dagens organisering gjør det utfordrende for avdelingen å drive faglig utvikling og være ledene og visjonær innen for designfaget. Med bakgrunn i strategiplanen har ledergruppen bedt om en utreding av hvordan man kan oppnå en optimal organisering for Avdelingen for design. Arbeidsgruppen ble konstituert og hadde sitt første møte den Sammensetningen av arbeidsgruppen ble endret underveis på grunn av stor arbeidsbyrde hos enkelte medlemmer. Et nytt mandat ble opprettet med nye medlemmer, se vedlagt mandater 1 og 2. Gjeldende mandat: «KHiB er en institusjon som driver med kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning i kunst og design. Det er prioritert å skape robuste og større fagmiljø for kunstnerisk utviklingsarbeid. På bakgrunn av dette skal arbeidsgruppen foreslå hvordan Avdeling for design skal organiseres og hvilke prosesser som må gjennomføres for å få en ny organisering av avdelingen på plass. En ny organisasjonsstruktur skal omfatte alle aktiviteter ved dagens avdeling (unntatt PPU) og gi en bedre sammenheng mellom bachelorstudiet, masterstudiet og stipendiatnivået i design». Forslaget til arbeidsgruppen har løpende blitt lagt fram til diskusjon ved avdelingen. Side 3 av 14

8 Avdelingen ønsker å styrke følgende områder: Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU): Felles satsingsområder og utvikling av paraplyprosjekter Satsingsområder/paraplyprosjekter som plattform for rekruttering til master- og stipendprogram Metodeutvikling Eksperimentering Økt samarbeid mellom de to fagområdene på avdelingen Økt samarbeid mellom avdelingene kunst og design Økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt Utdanning og læringsmiljø: Satsingen på nye medier videreutvikles i samråd med kunstavdelingen Knytte etter- og videreutdanning tettere til avdelingens øvrige virksomhet Dreining fra undervisning til læring med utgangspunkt i avdelingens kunstneriske utviklingsarbeid Samfunnsrollen og formidling: Formidling av KU-prosesser, -prosjekter og -resultater skal styrkes Avdelingens omfattende samarbeid med eksterne partnere skal vurderes strategisk med sikte på å konsentrere innsatsen på færre og større prosjekter Ressursforvaltning: Styrke infrastruktur som kan bidra til bedre arbeids- og informasjonsflyt Styrke sammenheng mellom bachelorgraden, mastergraden og stipendiatnivået i design, for å gi et koordinert og helhetlig utdanningsløp Bedre ressursforvaltning frigjør tid for faglig ansatte til å utvikle større kunstneriske utviklingsprosjekter. Side 4 av 14

9 Arbeidsgruppens organisatoriske anbefaling Organisere faglig ansatte i to KU-grupper Hver KU-gruppe ledes av KU-leder Det opprettes felles MA- og BA-koordinatorer KU-ledere, BA- og MA-koordinatorer utgjør sammen med dekan avdelingens ledergruppe. Dekan er avdelingens øverste leder Faglig organisering/struktur: KU leder1 Ledergruppen Dekan KU leder2 BAkoordinator KUgruppe 1 VISKOM Verksmestrene MAkoordinator KUgruppe 2 Møbel, rom & Interiørarkitektur Side 5 av 14

10 Dekan: Ansvar: Overordnet faglig, strategisk, budsjettmessig og administrativt ansvar for avdelingen. Myndighet: Personalansvar for MA- og BA-koordinatorene og de to KU-lederne. Funksjon: Lede avdelingen MA- og BA-koordinatorene: Ansvar: MA-koordinator: Faglig garantist for MA-studiet. BA-koordinatoren: Helhetlig faglig koordineringsansvar i henhold til BA-design. Myndighet: Kvalitetssikre studiet. Funksjon: Samkjøre og koordinere undervisningstilbudet med utgangspunkt i KUgruppenes arbeid. Kompetanse: Førstekompetanse for MA-koordinator, høgskolelektorkompetanse for BA-koordinator. Leder KU-grupper: Ansvar og myndighet: Personalansvar for fagstaben innenfor KU-gruppen. Delegert budsjettmessig og administrativ ansvar for KU og gruppen. Funksjon: Koordinere undervisningsplan og utvikle KU prosjekter og miljø. Dekan: I den nåværende strukturen ved Avdeling for design har dekanen hatt ansvar for studieprogram, kunstnerisk utviklingsarbeid, økonomi samt personalansvar for et stort antall faglig ansatte. Personalansvaret alene har gitt en uforsvarlig stor arbeidsmengde, som går på bekostning av øvrige oppgaver. Dekanen vil som tidligere være leder av avdelingsrådet. Den foreslåtte strukturen medfører følgende endringer: Dekanen vil ha personalansvar for betydelig færre ansatte: Foreslått struktur gir personalansvar for de to KU-lederne, BA og MA koordinatorer. Personalansvar for øvrige fagligansatte delegeres til KU lederne. Dekanen vil dermed ha økt kapasitet til å håndtere strategiske og overordnede utfordringer, både for fag og for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dekanen vil være leder av avdelingens ledergruppe. Denne vil bestå av KU - lederne, og BA- og MA-koordinatorene. Ledergruppe: Arbeidsgruppen foreslår en ledergruppe sammensatt av dekan, KU-lederne, MA og BA koordinatorene. Dekanen er leder for avdelingens ledergruppe. Ledergruppen skal fastsette undervisningstilbudet utefra anbefalinger fra KU gruppene og skal diskutere avdelingens prioriteringer, utvikling og utfordringer. Det anbefales at avdelingen setter av tid til å implementere den nye organisasjonen og for å sikre forståelse av de nye rollene i avdelingen. Side 6 av 14

11 KU-lederne: Det opprettes to nye KU-lederstillinger. KU-ledere er en ny funksjon og er et organisatorisk nytt nivå ved Avdeling for design. De to KU-lederne koordinerer i denne modellen hvert sitt fagfelt, se punktet om KU grupper. KU-lederne vil bli delegert personalansvar, budsjettansvar og ansvaret for å utvikle undervisningstilbudet. KU-lederne skal også sørge for å samle og utvikle KUmiljøet ved å støtte og utvikle fagstabens KU arbeid. KU-lederne er en del av ledergruppen. Stillingene skal være 100 %, varighet i fire år. KU-ledere bør ha ledererfaring, lederegenskaper og designfaglig bakgrunn. KU-lederne skal: Bidra til å utvikle større KU-prosjekter. Organisere samlinger hvor hele fagstaben ved avdelingen kan dele og utvikle KU-arbeid. Sammen med faglig ansatte og BA- og MA-koordinatorene utvikle undervisningstilbud for avdelingen. Ha personalansvar for faglig ansatte i sin KU gruppe Ha delegert ansvar for budsjett KU-grupper: Avdeling for design ønsker å organisere de faglig ansatte i to KU-grupper. KU-gruppe 1 består av faglig ansatte fra møbel- og romdesign/interiørarkitektur og det tidligere senter for form og farge. KU-gruppe 2 består av visuell kommunikasjon. De faglig ansatte fra det tidligere senter for form og farge knyttes til KU-gruppe 1 for å sikre så like grupper som mulig når det gjelder størrelse. Hver faglig ansatt inngår i en KU-gruppe Hver KU-gruppe vil sammen med BA-og MA-koordinator være ansvarlig for å sette sammen undervisningstilbudet i forkant av studieåret Gruppene vil bidra til dialog og at det blir lagt til rette for utvikling av individuelle og felles KU-prosjekter MA-koordinator: MA-koordinatoren garanterer for det faglige nivået og kvalitetssikre undervisningstilbudet for MA-design. Dette medfører at MA-koordinatoren må ha førstekompetanse. MA-koordinatoren vil ha ansvar for undervisningstilbudet og MA-graduate symposium i samarbeid med Avdeling for kunst. MA-koordinator skal også tilrettelegge for semestervurdering, eksamen og utstilling på MA-nivå. Koordinatorene vil rapportere til dekan og være en fast del av ledergruppen MA- og BA-koordinatorene må sammen koordinere verkstedene, laboratoriene og tilgangen til IT-lab. Koordinatorene har overordnet ansvar for hvordan ressursene benyttes. Side 7 av 14

12 BA-koordinator: BA-koordinatoren har et helhetlig faglig koordineringsansvar for BA undervisningstilbudet. BA-koordinatoren vil tilrettelegge for koordinering av undervisningstilbudet fra de to KU-gruppene. BA-koordinatoren har særskilt ansvar for koordinering av, og tilrettelegging for, semestervurdering, BA-eksamen og BAeksamens utstilling, samt planlegge og samkjøre opptak av nye studenter og studiet oppstartsuker. BA-koordinatoren må ha høgskolelektorkompetanse. Samlokalisering: Avdelingen ønsker å samlokalisere fagstaben i et kontor- og arbeidsfellesskap for å styrke miljøet og gi mulighet til bedre dialog/diskusjon. Det er utarbeidet planer for at dette skal kunne realiseres i Kong Oscars gate 62, og at endringer kan implementeres våren Verksmestrene: Videre utreding av verksmesternes plassering i den nye organisasjonsstrukturen avventes fra arbeidet som skal gjøres i egen gruppe for samlet vurdering av verkstedsressursene. Gruppens arbeid ventes sluttført innen april Avdelingskonsulentene: Organisatorisk vurdering av avdelings konsulentenes plassering gjøres i tråd med en helhetlig gjennomgang av fellesnivåets samlede ressurser. Dette vil skje som et resultat av administrasjonens omorganisering. Ny modell ventes implementert på nyåret Side 8 av 14

13 Konsekvenser for studieprogrammene: Studieprogrammene ved KHiB er beskrevet i Studieplanene fra 2012: Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Uteksaminerte kandidater skal ha en grunnleggende og bred designfaglig kompetanse og kunne løse komplekse designoppgaver. Studiet spenner fra teknisk kunnskap til konseptuelle og strategiske ferdigheter. Studieprogrammet tilbyr spesialisering i visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Studieprogrammet er preget av at det tilbys ved en kunsthøgskole, med vekt på estetiske fag og tverrfaglig samarbeid. Samtidig tilegner studentene seg markeds og profesjonsrettet kompetanse. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avdeling for design, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede undervisningstilbudet ved KHiB. Praksisbasert undervisning og læring er koblet tett mot aktuell teori, slik at studentene utvikler sin evne til å reflektere kritisk over egen fag utøvelse og se den i en større samfunnsmessig, kulturell og designhistorisk sammenheng. Et kjennetegn ved KHiB er tett kontakt mellom studenter og undervisere som er involvert i designfaglig utviklingsarbeid eller forskning. (Studieplan for BA-design, 2012). Masterstudiet i design er et tverrfaglig studieprogram som utdanner kandidater med praktiske, metodiske og teoretiske forutsetninger for å arbeide med design på høyt nivå estetisk, etisk og funksjonelt. Studieprogrammet følger en progresjons modell som har innledende fokus på metode, utvides med faglig fordypning og utvides ytterligere med fokus på retorikk og profesjons forberedelse (studieplan for MA-design, 2012). Forventet effekt av ny organisasjonsmodell: En av de viktigste intensjoner med den nye organisasjonsmodellen er å bidra til at internt samarbeid mellom fagområdene, samt at sammenhengen mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning styrkes. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å ha felles BA- og MA- koordinatorer for hele designstudiet. Side 9 av 14

14 Ledergruppen sin rolle og funksjon vil bli viktig i den nye strukturen. BA- og MAkoordinatorene vil sette fokus på undervisning og teori, mens KU-lederne nettopp vil vektlegge kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling av dette. Dekanen får dermed frigjort ressurser til å arbeide strategisk og utadrettet. Sammen blir dette en styringsdyktig gruppe med definerte roller og funksjoner, som sammen med de øvrige faglig ansatte utvikler avdelingen videre. Studieforløp: KHiBs styrke er studentenes mulighet til å velge fleksible og skreddersydde utdanningsløp, samtidig som tett oppfølging sikres av fagstaben. Den nye organisasjonsmodellen vil kunne bidra til at det opprettes faglige, temabaserte kluster, på tvers av fagområder og års trinn, og med representanter både fra stab og studenter. Klusterne skal tilrettelegge for fordypning, og bidra til økt innsikt og kritisk diskusjon. Arbeidsgruppen anbefaler at BA- og MA-koordinatorene videre utvikler dette i KU gruppene. Hovedprinsipper i BA-utdanningen: 1) Første studieår regnes som et basisår der studentene får grunnleggende fagkunnskaper, samt innføring og innsikt i ulike deler av fagene. Dette danner grunnlag for at studentene selv, under veiledning fra hovedveileder, kan ta stilling til hvordan studiet skal settes sammen fra andre studieår. 2) Hver student utarbeider fra andre studieår individuell utdanningsplan i dialog med hovedveileder. Utdanningsplanen sikrer progresjon og skal bidra til at studentene både innfrir målene i studieplanen og når egendefinerte faglige mål. Studentene velger fritt fra hele KHiBs kurstilbud. 3) Undervisningen bygges gradvis opp fra basiskunnskap og smakebiter, til videre kommende nivå og spesialisering (3BA) og fordypning (MA). 4) Kurs blir i større grad etablert med utgangspunkt i fag stabens pågående KU prosjekter og avdelingens KU fokus, og det opprettes i tillegg faglige kluster bestående av både ansatte og studenter, og som skal sikre at det utvikles og gjennomføres forskingsprosjekter og MA- prosjekter på høgt nivå. Med felles BA-koordinator som samarbeider tettere med MA- koordinator, vil en oppnå både effektivisering og større helhet i hele studieforløpet. Side 10 av 14

15 Hovedprinsipper i MA-utdanningen: Kjernen i utdanningen er den enkelte students master prosjekt, som er et større, selvstendig og eksperimentelt designarbeid. Masterprogrammet er basert på kritisk refleksjon og utvikling av faglig integritet gjennom åpne og eksperimentelle tilnærminger til designprosesser. Utdanningen bygger på designfaglig utviklingsarbeid og forskning. Graduate symposium er møtepunkt for MA-studenter, stipendiater og faglig ansatte. Det er ønskelig at symposiet utvikles i tett dialog med Avdeling for kunst. Symposiet skal ta utgangspunkt i en KU-basert undervisningsplattform for å presentere, diskutere og kritisk reflektere over faglige problemstillinger, prosesser og metoder. Tidligere studenter og eksterne foreleser kan inviteres inn til å styrke diskusjonen. Kursdefinisjoner og -innhold: Organisasjonsmodellen gjør det lettere å utvikle felles introduksjonskurs, profesjons forberedende kurs, verkstedsopplæring, avgangs utstilling, støttefag (tegning, form, farge), presentasjonsteknikk etc. Det blir enklere å samkjøre og gjennomføre tverrfaglige perioder. Generelt: Studieprogrammet vektlegger hele mennesket og en bred samfunnsmessig kontekstforståelse. Derfor er både estetiske, sosiale, tekniske, funksjonelle, konseptuelle og strategiske aspekter integrert i utdanningen, som bygger på designfaglig utviklingsarbeid og forskning ved Avd. for design. Kommunikasjon vektlegges innenfor begge fagområdene. Tegning, form og farge, i tillegg til støttefag som markeds forståelse og metodikk, er viktige. Fordypning innebærer mer enn utvikling av større kunnskaper og ferdigheter innenfor en avgrenset del av fagfeltet; studentene utvikler også dybdeforståelse av designoppgavenes kompleksitet. Felles introduksjonskurs for alle nye BA-studenter: Her introduserer studentene til designfaget og øves allerede fra starten i kritisk refleksjon, diskusjon og eksperimentering. Det legges vekt på økt bruk av praktiske eksperimenter i laboratorier og verksteder med fokus på materialer. Lys- og lyd studio er under oppbygging, i tillegg til materialbibliotek. Fagspesifikke kurs: Kurs som tar utgangspunkt i å gi innsikt i og erfaring med spesielle deler av fagene. Kurs om designprosesser- og metoder som er generelle uavhengig av spesialisering. Felleskurs: Både i BA-studiets andre- og tredje år gjennomføres det felles kurs for Side 11 av 14

16 begge fagområder. I MA-studiet gjennomføres et fire uker langt felleskurs tidlig i studiet. Kursene baserer seg på gruppearbeid og felles gjennomganger og visninger. Tekniske kurs: Verkstedsopplæring og kursing i bruk av programvare. Teori: Mye teori vil være inkludert i praktiske kurs. En dag i uken settes likevel av til felles teori, noe som inkluderer generell designhistorie og fagspesifikke forelesinger. Det gjennomfører skriveseminarer der studentene får øvelse i å bruke skriftlighet både som verktøy for å utvikle og konkretisere prosjektet, samt å formidle prosesser, resultater og meninger. Studentene arbeider i større grad i kollokviegrupper med student-til-student-veiledning. Design-i-sammenheng videreutvikles med overordnet semestertema som søker å skape refleksjon og debatt. Det eksperimenteres med formen, blant annet gjennom intensive 24-timers workshops og debatt happeninger. Profesjons forberedende kurs: Det gjennomføres i avslutningen av MA-studiet profesjons forberedende kurs, og det tilrettelegges for praksisperioder. Selvstendige prosjektperioder: Studentene definerer og utvikler egne prosjekter, og det legges vekt på student-til-student-veiledning. Veiledning: Veiledning vil i større utstrekning skje i grupper, og med faglige tilsatte fra begge fagområder. På masternivå er det naturlig å tenke veilederteam med representanter fra begge fagene. Det er igangsatt grupper med student-til-studentveiledning, dette videreutvikles. Master studenter skal i større grad være en veiledningsressurs for bachelor studenter. Teori: Teoriprogrammet er inne i en større omlegging, med formål å utvikle en bedre sammenheng fra første studieår og til fullført masterstudium, samt å øke graden av diskusjon og kritisk refleksjon. Første semester i bachelorstudiet vil i større grad legge vekt på å sikre at studentene har en teoretisk basiskunnskap. Undervisningen har i stor grad dreiet fra forelesing til diskusjon, og den nye organisasjonsmodellen, med KU- og undervisnings grupper, vil i større grad bidra til å etablere diskusjonsfora og initiere aktuelle debatter. Det er et mål å synliggjøre teoriforelesninger som er integrerte i kurs bedre, slik at de kan åpnes opp for et større publikum og eksterne deltakere. Med tydeligere KU fokus vil det være naturlig at pågående diskusjoner i større grad løftes ut i offentligheten. Teoriundervisningen setter den faglige virksomheten inn i en større sammenheng og gir analytiske redskaper til det praktiske arbeidet. Det kunnskaps- og refleksjonsnivået som kreves for å ligge i front av utviklingen innen design, forutsetter et studieopplegg med et betydelig innslag av teori. Teoriopplegget er utformet slik at det ivaretar en fortløpende samtale om design og designerens rolle i samtiden. Side 12 av 14

17 Masterstudentene skal være en aktiv ressurs i undervisningen på BA-nivå. Masterstudentene arrangerer blant annet seminarer for medstudenter og stab. Stipendiatens prosjekter danner utgangspunkt for veiledning og workshops. Den nye organisasjonsmodellen skal bidra til bedre sammenheng og progresjon fra BA-studiet til MA- studiet og opp på stipendiatnivå. Felles KU- og undervisnings grupper sikrer større sammenheng og mer strategisk tenkning. Opptak: Opptaket har de siste årene vært evaluert og forbedret. Ved å ha en organisasjonsmodell med en felles BA-koordinator for design, sikrer vi mer samkjørte opptaks prosedyrer og enhetlig praksis. I tillegg vil KU-ledere kunne bidra med hensyn til utvelging ut fra KU-fokus. Felles BA-koordinator sikrer at opptak blir gjennomført med felles kriterier, opptaks prosedyrer og legger grunnlag for økt samarbeid. At MA- koordinator er del av ledergruppen og samarbeider nært med KU-ledere, vil også sikre at opptak av MA- studenter skjer med utgangspunkt i avdelingens KU fokus, faglige satsingsområdet og aktuelle KU-prosjekter. Dette gjør det mulig i større grad å koble master prosjekter og KU-prosjekter, og danner grunnlag for å etablere faglige kluster. Opptakskomiteen foretar en helhetlig vurdering av den enkelte søker, med særlig vekt på hans eller hennes designfaglige utviklingspotensial. Avslutning Arbeidsgruppen anbefaler at det utarbeides en handlingsplan for implementering av ny organisasjonsmodell, og at det blir jobbet videre med tydelig avklaring av roller, ansvar og myndighet. Arbeidet bør igangsettes snarest, med tanke på å sikre smidig implementering fra studieåret 2014/15. Vedlegg: Mandat 1 og Mandat 2 Side 13 av 14

18 Side 14 av 14

19 Vidar Lidtun Per Aarvik Cecilia Gelin Bente Irminger Ashley Booth Dave Vikøren johan Sandborg k A: Strømgateri 1,5015 Bergen, NorwayT: F: E: khibkhib.no W: Kunst- og designhegskoten i Bergen, Bergen Academy of Art and Desigri og stipendiatnivået i design. design. Det er prioritert å skape robuste og større fagmiljø for kunstnerisk utviklingsarbeid avdeling (unntatt PPU) og gi en bedre sammenheng mellom bache(orstudiet, masterstudiet avdelingen på plass. En ny organisasjonsstruktur skal omfatte alle aktiviteter ved dagens organiseres og hvilke prosesser som må gjennomføres for å få en ny organisering av På bakgrunn av dette skal arbeidsgruppen foreslå hvordan Avdeling for design skal KH1B er en institusjon som driver med kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning i kunst og Arbeidsgruppen gis følgende mandat: oppnevnes som sekretær for arbeidsgruppen. I Ashley Booths fravær oppnevnes Per Aarvik som varamedlem. Anne-Len Thoresen i studentrepresentant Personalsjef Vidar Lidtun Førsteamanuensis Bente Irminger Professor Dave Vikøren Professor Ashley Booth Seniorrådgiver for faglig utvikling Cecilia Gelin Prorektor johan Sandborg Følgende personer utnevnes tii å utgjøre arbeidsgruppen: Avdeling for design. utrede hvordan man på en god måte kan oppnå en optimal organisasjonsstruktur for I ledergruppens møte. september ble det bestemt å oppnevne en arbeidsgruppe som skal Avdeling for design ved KHiB oppnevning av arbeidsgruppe Jnr 13/09 CO Bergen, Bergen Academy of Art and Design Kunst- og deslgnhøgskolen I Bergen

20 Arbeidsgruppen skal rapportere til en ressursgruppe bestående av rektor, høgskoledirektør, dekanene, økonomisjef, studiesjef, leder for enhet for kvalitetsutvikling, Arbeidsgruppen bes om å avgi underveisrapportering til ressursgruppen i ledermøtet 7. l mars 2013 og 16. april Det tas sikte på å styrebehandle omorganiseringen i styremøtet i Jtiii 2013, og samt en representant fra fagforeningene. arbeidsgruppen gis derfor frist til 15. mai 2013 med å legge frem sitt forslag. A: Strømgaten i, oir, Bergen. Norway T: F: E: khib@khib no W: www khib rro Kunst- og designhøgskolen I Bergen, Bergen Academy of Art and Design høgskoledirektør Ce e31im rektor Paula Crabtree 7 Med hilsen / /, I, Vi ønsker lykke til med arbeidet! Sergen AcademyofArtand Design Kunst- og deslgnhagskolen i Bergen

21 Johan Sandborg Bente Irminger k A: Strømgaten i, oi Bergen, Norway T: +i 5873 Do F: +i ir Er khib@khib.no W: Kunst- ogdesignhøgskolen i Bergen, Bergen Academy of Art and Design Arbeidsgruppen skal rapportere til en ressursgruppe bestående av rektor, høgskoledirektør, dekanene, økonomisjef, studiesjef, leder for enhet for kvalitetsutvikling, samt en representant fra fagforeningene. og stipendiatnivået i design. design. Det er prioritert å skape robuste og større fagmiljø for kunstnerisk utviklingsarbeid. avdelingen på plass. En ny organisasjonsstruktur skal omfatte alle aktiviteter ved dagens avdeling (unntatt PPU) og gi en bedre sammenheng mellom bachelorstudiet, masterstudiet organiseres og hvilke prosesser som må gjennomføres for å få en ny organisering av På bakgrunn av dette skal arbeidsgruppen foreslå hvordan Avdeling for design skal KHIB er en institusjon som driver med kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning i kunst og Arbeidsgruppen har følgende mandat: Anne-Len Thoresen er sekretær for arbeidsgruppen. 1 studentrepresentant Seniorrådgiver for faglig utvikling Cecilia Gelin Prorektoriohan Sandborg Førsteamanuensis Bente lrminger Førsteamanuensis Linda Lien PersonalsjefVidar Lidtun Følgende personer viderefører det arbeidet som ble igangsatt våren 2013: det enighet om å endre sammensetningen i arbeidsgruppen noe. Gjennom samtaler med arbeidsgruppens medlemmer og ansatte på Avdeling for design er ved Avdeling for design. Det vises til tidligere oppnevning av arbeidsgruppe for organisasjonsutviktingsprosessen AvdeLing for design ved KHIB oppnevn ing av arbeidsgruppe mr 13/398 CO Bergen, Vidar Lidtun Cecilla Gelin Linda Lien BergenAcademyofArtand Design Kunst- og deslgnhøgskolen i Bergen

22 arbeidsgruppen gis derfor frist til 21. oktober 2013 med å legge frem sitt forslag. oktober Arbeidsgruppen bes om å avgi underveisrapportering til ressursgruppen i ledermøtet 2. Det tas sikte på å styrebehandle omorganiseringen i styremøtet i 31. oktober 2013, og A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: oof: no E: khib@khib.no W: Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Bergen Academy of Art and Design høgskoledirektør Cecilie Ohm PauLaCrabtree rektor C CL Kunst- og I designhøgskolen Bergen Bergen Academy of Art and Desgn