Selvkostberegninger for VA-tjenestene produsert i kommuner og selskaper. Veiledning fra NORVAR

Transkript

1 Selvkostberegninger for VA-tjenestene produsert i kommuner og selskaper Veiledning fra NORVAR

2 Forord Kommunale VA-virksomheter driver innenfor rammene av et selvkostregime, dvs. at gebyrbetalingen fra abonnentene ikke skal overstige kommunens kostnader på hhv. vann- og avløpsområdet. Denne veiledningen er et tilbud til NORVARs medlemmer og er ment å være en støtte i arbeidet med selvkostberegninger for kommuner og VA-selskaper. Med utgangspunkt i overordnet regelverk og rammebetingelser, gis det konkrete anbefalinger om hvordan man skal kunne innfri regelverkets krav i praksis. Veiledningen er skrevet av May Rostad, e-plan as, på oppdrag fra NORVAR. NORVARs VA-jus gruppe har fungert som referansegruppe for arbeidet. NORVAR vil få takke forfatter og øvrige bidragsytere for et godt arbeid! Veiledningen utgis elektronisk på med publisering på samme side som NORVARs VA-jus database. Det tas sikte på en årlig evaluering og evt. oppdatering av innholdet, i takt med utvikling i regelverk og tolkninger. Vi håper veiledningen vil bli et nyttig verktøy og vil oppfordre NORVARs medlemmer til å melde inn sine erfaringer med bruk av veiledningen og evt. behov for videreutvikling og utdypninger. Hamar, august 2006 Toril Hofshagen Side 2 av 25

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse Regelverket for VA-gebyrer og selvkostberegninger VA-gebyr regelverket Retningslinjer for selvkostberegninger Hvilke kostnader kan henføres som selvkostnader Kostnader som ikke er henførbare til selvkost Hvem som omfattes av selvkostregelverket Praktisering av selvkostprinsippet Overskudd på selvkostberegningen Underskudd på selvkostberegningen Selvkostregnskap i kommuner Selvkostregnskap i VA-selskaper Krav til selvkostberegninger, regnskap og rapportering årig økonomiplan for VA-tjenestene - budsjett Selvkostregnskap Selvkostregnskap i kommuner Selvkostregnskap i VA-selskaper Krav til kommunens selvkostregnskap som basis for KOSTRA Beregningsgrunnlag for selvkost (gebyrgrunnlaget) i KOSTRA Beregningsgrunnlag for driftskostnader i KOSTRA KOSTRA-regnskap fra VA-selskapene Avgrensinger mellom produksjon og distribusjon Kostnadselementene i selvkostberegningen Driftskostnader Indirekte henførbare kostnader VA-selskapenes administrative kostnader i selvkostberegningen Lønnskostnader Kjøp av varer og tjenester til egen produksjon Ekstern tjenesteproduksjon Overføringer Kapitalkostnader Avgrensing mellom investeringer og driftsutgifter Avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring av verdier til ny eier eller nytt selskap Inntekter fra salg av andre tjenester eller produkter Korreksjon av selvkostregnskapet Skattlegging av inntekter fra ervervsvirksomhet Renteberegning på selvkostfond Ordinære regnskap i forhold til selvkostregnskapet KOSTRA-regnskapet og selvkostregnskapet Konsekvens av ulike regnskapsprinsipper for VA-selskaper Disponering av egenkapital Omlegging av praksis for beregning av selvkost Hovedprinsipp Fastsettelse av inngangssaldo for anleggsmidlene Lineære avskrivninger over anleggenes resterende økonomiske levetid Nye investeringer som inngår i avskrivningsgrunnlaget Dokumentere beregningen av indirekte henførbare kostnader Side 3 av 25

4 5.1.5 Dokumentere andel av administrative kostnader i VA-selskaper Lavere kapitalkostnader som følge av endrede avskrivningstider Endre praksis med direktefinansiering av investeringer Kommunestyrevedtak om at selvkostprinsippet skal gjelde Kontroll og godkjenning av prinsippene i selvkostregnskapet Side 4 av 25

5 1 Regelverket for VA-gebyrer og selvkostberegninger 1.1 VA-gebyr regelverket Lov og forskrift: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 nr. 17 med endringer, senest ved lov av 21. april 2002 Forurensningsforskriftens kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer Loven slår fast at det skal være et engangsgebyr for tilknytning og et årsgebyr. Forurensningsforskriftens kap.16 1 fastsetter rammene for gebyrene: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vassog kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vannog avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. 1.2 Retningslinjer for selvkostberegninger Iht. forurensningsforskriften skal selvkost beregnes iht. de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Gjeldende retningslinjer er gitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) januar Definisjon av selvkost: Selvkost er den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste Hvilke kostnader kan henføres som selvkostnader Som beskrevet i kapittel 1.2 er selvkost definert som kommunens merkostnader med å produsere tjenesten, dvs. kostnader som ikke ville påløpt dersom tjenesten ikke ble produsert. Hva som er kommunens merkostnader blir derfor det grunnleggende prinsipp når kostnadene skal avgrenses. Tilsvarende blir det selskapets merkostnader med å produsere selvkosttjenesten til kommunene som avgrenser selskapets selvkostnader. Kjernetjenesten - selve produksjonen av vann- og avløpstjenesten: Drift og vedlikehold av VA-anleggene Planlegging og utbygging av nye VA-anlegg samt fornyelsen av VA-anleggene Tilleggsytelser - slik at tjenesten framstår som et hele: Side 5 av 25

6 Ledelse og administrasjon av tjenesteproduksjonen (tjenesteledere) Oppfølging/administrasjon av VA-abonnentene Regnskap og fakturering av VA-tjenesten Støttefunksjoner - andel av kommunens fellestjenester som virksomheten som produserer tjenesten er avhengig av: Personaltjenester (personalkontor, bedriftshelsetjeneste, sentral opplæring m.m.) Administrative funksjoner Infrastruktur (sentralbord, felles IKT-drift og opplæring m.m.) Kostnader som ikke er henførbare til selvkost Kostnader som er knyttet til strategisk ledelse og utarbeiding av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse, er ikke henførbare til selvkostkalkylen. Kostnader med evt. mellomledere anses heller ikke som henførbare når disse leder tjenesteledere. Konkretisert skal kostnader med følgende funksjoner ikke henføres til selvkost for VA-tjenestene: Kommunens administrative toppledelse (administrasjonssjef/rådmann og sektorledere/kommunalsjefer) Folkevalgte organ, kommunestyre, formannskap, teknisk utvalg m.m. Overordnet vannmiljøplanlegging, vannressursplanlegging og beredskapsplanlegging og som ikke er relatert til å planlegging av utbygging, fornyelse eller beredskap for VAanlegg/tjenesten Kommunale myndighetsoppgaver iht. forurensningsloven, forurensningsforskriften, matloven, drikkevannsforskriften, plan- og bygningsloven, teknisk forskrift m.v Hvem som omfattes av selvkostregelverket Kommunens egen tjenesteproduksjon og deres eksterne tjenesteprodusenter i VA-selskaper omfattes av selvkostregelverket. VA-selskaper kan være kommunale foretak (KF) eller interkommunale selskap organisert som IKS eller AS. VA-selskapenes organisasjonsform eller om de fører regnskap iht. til regnskapslovens regnskapsforskrifter eller kommunelovens regnskapsforskrifter er ikke avgjørende for om de omfattes av regelverket. Selskapenes selvkostregnskap er det regnskapsmessige grunnlaget for inntekter selskapene kan kreve dekning for fra kommunen. Dersom kommunen derimot har konkurranseutsatt VA-tjenesten til et selskap, er det kontraktsprisen basert på anbud som vil gjelde som selvkostnader fra den eksterne produsenten i kontraktsperioden. 1.3 Praktisering av selvkostprinsippet For vann- og avløpstjenestene har ikke kommunene plikt til å dekke inn kostnadene med VAgebyrer. Dersom kommunen ønsker det, kan kostnadene delvis skattefinansieres. Kommunen kan derimot ikke kreve inn høyere gebyrinntekter enn selvkost. Kommuner som ønsker å fullfinansiere VA-tjenestene med VA-gebyrer, bør fatte et vedtak om at det er selvkostprinsippet som skal gjelde. Det sikrer at evt. underskudd på selvkostberegningen kan dekkes inn med framtidige gebyrøkninger. Se omtale av dette i retningslinjene for selvkostberegning, kapittel 5. Side 6 av 25

7 1.3.1 Overskudd på selvkostberegningen Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år innenfor et 3-5-årsperspektiv. I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. (Fra retningslinjenes kapittel 5). I regelverket er det forutsatt at inntektene over noen år (3-5 år) ikke skal overstige kostnadene for årene samlet. En slik forståelse gir nødvendig fleksibilitet i forhold til endringer på inntekts- og kostnadssiden i forhold til budsjett og i forhold til svingninger i investeringer fra år til år. En utjevning av kostnadene over perioden gir også en viss stabilitet i nivået på gebyrene til tross for planlagte kostnadsvariasjoner mellom regnskapsår. Selvkostkalkylen (beregning av gebyrgrunnlaget) for det aktuelle regnskapsåret skal kun omfatte kostnader for igangsatte aktiviteter. Planlagte aktiviteter i årene framover skal ikke medtas i selvkostkalkylen/gebyrgrunnlaget for det aktuelle året, men i kalkyler for de neste fire årene. Dersom det planlegges å øke investeringene slik at det er nødvendig å øke gebyrinntektene, kan kommunen kreve inn større gebyrinntekter enn selvkost og avsette dette på et bundet selvkostfond for å dekke framtidig økning av kostnadene i økonomiplanperioden. Et overskudd på selvkosttjenesten avsatt på fond er å betrakte som et lån fra abonnentene. Det skal derfor beregnes avkastning på midlene i fondet. Se mer om renteberegning i kapittel Underskudd på selvkostberegningen Dersom kommunen har vedtatt selvkostprinsippet for finansiering av VA-tjenestene kan det også framføres et underskudd på selvkostfond til senere år. Det vil da innebære at kommunen kan øke gebyrinntektene utover selvkost for også å kunne dekke inn underskudd fra tidligere år. Det kan også gjøres renteberegning på gjelden (det negative selvkostfondet) abonnentene har til kommunen. Se mer om renteberegning i kapittel Selvkostregnskap i kommuner Kommunen har følgende overordnede poster i selvkostregnskapet for VA-tjenestene: + Gebyrinntekter - Selvkost for tjenesten som ble produsert - Kostnader egenproduksjon - Kostnader ekstern produksjon i VA-selskap +/- Selvkostfond i kommunen = Selvkostregnskap i VA-selskaper VA-selskaper har følgende overordnede poster i selvkostregnskapet: + Inntekter fra kommunen/e - Selvkost tjenesteproduksjon +/- Selvkostfond i selskapet = 0 Side 7 av 25

8 2 Krav til selvkostberegninger, regnskap og rapportering årig økonomiplan for VA-tjenestene - budsjett Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Figur 2.1 viser forslag til hvordan et slikt grunnlag for vedtak av avløpsgebyrene kan presenteres. Det vil være behov for tilsvarende oppsett for vanngebyrene. Når kommunen også har produksjon av tjenester eksternt i annen kommune eller i VAselskaper, må investeringsplanene koordineres for å prioritere tiltakene ut fra behov og slik at det samlet utgjør kommunens økonomiplan for tjenesten. Dersom kommunen eller selskapet planlegger større investeringer som gjør at gebyrene må økes, kan kommunen vedta at gebyrene skal trappes opp i forkant av investeringen for å utjevne gebyrøkningen over flere år. Avløpstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr Alle beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Nye investeringer Reinvesteringer Sum investeringer kommunale anlegg Sum investeringer VA-selskap SUM investeringer: Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) Saldo selvkostfond etter årets endring Renteberenging selvkostfond 4) Dekningsgrad A-gebyrer 109 % 102 % 99 % 97 % 95 % 94 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 8,00 8,00 8,00 8,00 8,00 8,00 Fast gebyr boliger, kr/år Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år Figur 2.1 Selvkost - og gebyrberegning. Eksempel på presentasjon for politikerne som grunnlag for vedtak av VA-gebyr. Side 8 av 25

9 2.2 Selvkostregnskap Når regnskapene foreligger skal det utarbeides et selvkostregnskap som skal balanseres mot selvkostfondet. Det er først når regnskapet foreligger at det kan settes opp et regnskap som viser forholdet mellom gebyrinntektene og selvkost. Ved overskudd skal det settes av til et bundet driftsfond, mens underskudd skal dekkes inn av midler avsatt på fondet. Etter årets avsetning til fond, evt. bruk av fondet, beregnes renter på saldoen på fondet iht. kapittel Selvkostregnskap i kommuner Beregning av selvkostnadene: + Indirekte henførbare kostnader + Lønnskostnader egne ansatte + Innkjøp av varer og tjenester til egen tjenesteproduksjon + Kjøp av produksjon fra ekstern tjenesteprodusent + Overføringer + Avskrivninger på varige driftsmidler (nyanlegg og påkostninger/reinvesteringer) + Kalkulatoriske renter - Inntekter fra salg av energi, produkter eller anlegg (Andre inntekter) = SELVKOST for tjenesten Selvkostregnskap: + Gebyrinntekter fra abonnentene - Selvkost for tjenesten +/- Selvkostfond = Selvkostregnskap i VA-selskaper Beregning av selvkostnadene: + En andel av kostnaden med overordnede styrende organer + En andel av virksomhetens ledelse og administrasjon + Lønnskostnader egne ansatte + Innkjøp av varer og tjenester til tjenesteproduksjonen + Kjøp av produksjon fra ekstern tjenesteprodusent + Avskrivninger på varige driftsmidler (nyanlegg og påkostninger/reinvesteringer) + Kalkulatoriske renter - Inntekter fra salg av energi, produkter eller anlegg (Andre inntekter) = SELVKOST for tjenesten Selvkostregnskap: + Inntekter fra kommunen/e til dekning av selskapets selvkost - Selvkost for tjenesteproduksjonen +/- Selvkostfond = 0 Side 9 av 25

10 2.3 Krav til kommunens selvkostregnskap som basis for KOSTRA KOSTRA-rapporteringen setter krav til hvordan kommunen må strukturere og detaljere selvkostregnskapet. Dette er avgjørende for at KOSTRA-resultatene skal gi bilde av kommunens prestasjoner i forhold til andre kommuner. Resultatindikatorer for kostnader beregnes ut fra driftskostnader og selvkost (gebyrgrunnlaget). KOSTRA-regnskapet er fordelt på funksjoner for produksjon og distribusjon. For at sammenligning av selvkostnadene mellom kommuner skal bli korrekt og nyttig, må både kommunene og VA-selskapene fordele alle sine kostnader korrekt mellom funksjonene. Dette gjelder alle kostnadselementene som inngår i selvkostberegningen; driftskostnader, kapitalkostnader, indirekte henførbare kostnader samt andre inntekter enn gebyrinntektene Beregningsgrunnlag for selvkost (gebyrgrunnlaget) i KOSTRA Datagrunnlaget for beregning av selvkost i KOSTRA hentes dels fra kommunens KOSTRAregnskap og dels fra data som kommunen rapporterer i skjema 23 Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren. Tabell 2.1 viser hvordan beregningene gjøres i KOSTRA. Tabell 2.1 Beregning av selvkost (gebyrgrunnlag) i KOSTRA. Tabellen er hentet fra veiledning til rapporteringen av 2005-data. Som det framgår av tabell 2.1, benyttes ikke avskrivningene i KOSTRA-regnskapet (art 590), men de som rapporteres av kommunen i skjema 23. I KOSTRA-regnskapet beregnes avskrivninger av brutto investeringer. I selvkostregnskapet skal avskrivningene beregnes ut fra netto investeringsbeløp, dvs. investeringen fratrukket evt. private anleggstilskudd eller statstilskudd. Årsaken til dette er definisjonen av selvkost; der det kun er kommunens kostnader som skal medregnes. Merk også at KOSTRA -indikatoren Kapitalkostnader, andel av gebyrgrunnlaget kun inneholder kommunens kapitalkostnader. Kapitalkostnadene fra VA-selskaper inngår i kommunens Driftskostnader. Side 10 av 25

11 2.3.2 Beregningsgrunnlag for driftskostnader i KOSTRA Kostnadene fra VA-selskapene inngår i kommunens driftsregnskap på linjen Direkte kostnader i artsserien Kjøp av tjenester fra selskapene føres som driftsutgifter i kommunens regnskap, selv om disse kostnadene også omfatter selskapenes kapitalkostnader. I skjema 23 skal kommunen rapportere hvor stor andel kapitalkostnader utgjør av kjøp av tjenester fra selskapene. Indikatorene for Driftskostnader i kr/innbygger og kr/m3 solgt blir imidlertid ikke korrigert for disse kapitalkostnadene. Kommuner som vil sammenligne driftskostnader ved bruk av data fra KOSTRA, må selv korrigere for dette. I skjema 23 skal kommunen også rapportere hvor stor andel av fornyelse av ledningsnett som er driftsfinansiert. Årsaken til dette er at en del kommuner helt eller delvis fører fornyelse av ledningsnett som driftsutgift og ikke investering. KOSTRA-indikatoren Driftskostnader blir imidlertid ikke korrigert for dette. Kommuner som vil sammenligne driftskostnader ved bruk av data fra KOSTRA, må derfor selv korrigere for dette. Se mer om avgrensning mellom driftsutgifter og investeringer i kapittel KOSTRA-regnskap fra VA-selskapene KOSTRA-regnskapet fra VA-selskapene inngår ikke i beregningsgrunnlaget for kommunens selvkost i KOSTRA. KOSTRA publiserer kun resultatindikatorer på kommunenivå. Slik KOSTRA fungerer i dag er det ikke noe verktøy for dokumentasjon av VA-selskapenes selvkost. Kommunene må selv innhente korrekte selvkostregnskap fordelt på funksjon fra sine VA-selskaper som dokumentasjon og for at kommunens selvkostrapportering til KOSTRA skal bli korrekt. Side 11 av 25

12 2.3.4 Avgrensinger mellom produksjon og distribusjon I figurene 2.2 og 2.3 er det vist hvordan produksjon og distribusjon skal forstås iht. KOSTRAs funksjonsinndeling for hhv. avløp og vannforsyning. Funksjon 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann: Avløpsnettet fra abonnentenes stikkledninger t.o.m. innløpspumpestasjonen foran/på renseanleggene Pumpestasjoner og overløp på nettet Overføringsnett fra kommuner til interkommunale selskaper Avløpsnettet omfatter separate spillvannsledninger, fellesledninger og separate overvannsledninger Funksjon 350 Avløpsrensing: Renseanleggene f.o.m. forbehandling av avløpsvannet Slambehandlingen i renseanlegg, evt. på egne slambehandlingsanlegg Slamlagring, slamtransport og slamdisponering, inkl. markedsførings- og saksbehandlingsoppgaver Figur 2.2 Avgrensning av kostnadene mellom avløpsnettet og avløpsrensingen Side 12 av 25

13 345 Vanndistribusjon 340 Vannproduksjon Vannbehandling Overføringsnett Pst. Kilde Fordelingsnett Vannbehandling Kilde/ nedbørfelt Pst. Funksjon 340 Produksjon av vann: Nedbørfelt, kilde, vanninntak Evt. overføringsnett for råvann til vannbehandling All vannbehandling Vannproduksjon fra alle typer vannkilder som inngår i vannforsyningssystemet Funksjon 345 Distribusjon av vann: Pumping av vann fra vannbehandlingsanleggene ut på distribusjonsnettet Distribusjonsnettet fram til kundenes stikkledninger Stasjoner og basseng på distribusjonsnettet Overføringsnett fra interkommunale vannverk og/eller andre kommuner til kommunens distribusjonsnett Figur 2.3 Avgrensning av kostnadene mellom vannproduksjon og vanndistribusjon Side 13 av 25

14 3 Kostnadselementene i selvkostberegningen Beregning av selvkost skal utføres iht. beskrivelsene i dette kapittelet for både kommuner og VA-selskaper. Selvkostberegningen skal utføres slik uavhengig av om selskapet fører sitt regnskap iht. regnskapslovens regnskapsforskrifter eller kommunelovens regnskapsforskrifter. 3.1 Driftskostnader Indirekte henførbare kostnader Indirekte henførbare kostnader er kostnader som i KOSTRA-regnskapet føres på fellesfunksjonene 120 og 130 og hvor en andel kan henføres til selvkostberegningen. Dette er beskrevet som støttefunksjoner i kapittel I kommunens selvkostregnskap må det gjøres rede for hvilke kostnader som regnes som indirekte henførbare, og hvor stor andel av felleskostnaden som skal henføres. Det må lages en oversikt over hver enkelt kostnad og hvilket fordelingsprinsipp som skal gjelde. I tabell 3.1 er det vist hvordan en slik oversikt kan lages. Sum indirekte kostnader for hhv. vann- og avløpstjenesten fordeles deretter mellom funksjonene for produksjon og distribusjon etter omsetning, for eksempel 40 % på produksjon og 60 % på distribusjon. Ved oppsett av kommunens modell for beregning av indirekte henførbare kostnader bør grunnlaget gjennomgås og godkjennes av kommunens revisor. Slik kan det skapes tillit til at kommunen ikke henfører kostnader som ikke er merkostnader, ved produksjonen av VAtjenestene. Tabell 3.1 Beregning av indirekte henførbare kostnader fra funksjon 120 og 130: Kostnad Funksjon 120/ kr Regnskap Revisjon Personalfunksjon Kantine Sentralbord Fordelingsnøkkel Antall bilag Antall bilag Antall ansatte Antall ansatte Antall ansatte % andel vann Vann 1000 kr % andel avløp Avløp 1000 kr SUM VA-selskapenes administrative kostnader i selvkostberegningen For VA-selskaper er kostnadene med selskapenes styrende organer, ledelse og administrasjon henførbare til selvkost, da selskapets primære funksjon er å produsere selvkosttjenester for kommunene. Kostnadene må imidlertid fordeles forholdsvis mellom de ulike selvkosttjenestenes funksjoner og evt. andre tjenester som selskapet produserer. Omsetning på de ulike tjenesteområdene i henhold til selskapets regnskap, kan være fordelingsnøkkel. Tabell 3.2 illustrer hvordan disse selvkostnadene kan beregnes. Side 14 av 25

15 Tabell 3.2 Beregning av administrasjonskostnader i selvkostberegningen for VA-selskaper Kostnad Styrende organer Daglig ledelse Felles administrasjon SUM Sum 1000 kr Fordelings nøkkel Omsetning Omsetning Omsetning % vann selvkost Vann 1000 kr % avløp selvkost Avløp 1000 kr % andre tjenest. Andre 1000 kr Lønnskostnader All lønn til egne ansatte skal føres på KOSTRA-artene 010:099;710: Alle medarbeidere som arbeider med kjernetjenesten og tilleggstjenester (se kapittel 1.2.1) skal fordeles 100 % ut på KOSTRA-funksjonene for tjenesteproduksjon, uavhengig av hvilke avdelinger/etater de arbeider i Dette gjelder selv om kommunen har separate drifts- eller serviceenheter (Funksjon 190) som fordeler kostnadene på de ulike tjenestefunksjonene. Det skal ikke føres som kjøp av tjeneste Lønnskostnadene kan fordeles forskuddsvis etter en stipulert fordeling eller etterskuddsvis basert på timelister Tjenesteledelse fordeles skjønnsmessig mellom funksjonene for henholdsvis produksjon og distribusjon Kjøp av varer og tjenester til egen produksjon Kjøp av varer og tjenester til egen produksjon føres på KOSTRA-artsserien Innkjøp av varer og tjenester som er produksjonsfaktorer eller støttetjenester til egen produksjon av tjenester i kommunen eller i VA-selskapet: Eks. innkjøp til egenproduksjon av vann: Innkjøp av dykkertjenester for inspeksjon av vanninntak i kilde Innkjøp av kjemikalier Eks. innkjøp til vanndistribusjonen: Innkjøp av driftstjenester til spyling og renhold av ledningsnettet fra privat leverandør Innkjøp av energi Kommuners kjøp av tjenester fra VA-selskaper skal alltid føres på 300-serien i KOSTRAregnskapet, selv om tjenesten kan være en støttetjeneste til kommunens egen produksjon. Kjøp av tjenester fra interne kommunale enheter skal ikke føres som kjøp av tjenester, så sant ikke kommunens intern-tjeneste er konkurranseutsatt. Se lønn over. Side 15 av 25

16 3.1.5 Ekstern tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon, skal føres på KOSTRA 300-serien. For kommunale infrastrukturtjenester er kravet for føring på 300-serien at andre enn virksomheten selv står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen. For de fleste infrastrukturtjenester skilles det dermed mellom distribusjonsapparatet og produksjonsapparatet. Dette gjelder vannforsyning, avløps- og avfallshåndteringen, men ikke vei. For eksempel vil vannforsyningsanlegget måtte være eiet av annen enn kommunen for at 300-serien skal være aktuell. Dersom kommunen har satt bort ansvaret for vedlikeholdet av vannforsyningsanlegget til private, benyttes 200-serien (støttetjeneste til egenproduksjon). For VA-selskaper kan ekstern tjenesteprodusent være en kommune eller et annet selskap. Når det gjelder kjøp av tjenester fra eget KF eller IKS der kommunen selv er deltager, må hhv. art 380 og 375 benyttes uansett om kjøpet anses som sluttprodukt eller støttetjeneste. Disse artene skal benyttes for å kunne eliminere interne transaksjoner ved publisering av nøkkeltall for kommunen som konsern. Ekstern tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon, eksempler: Kjøp av vann fra andre vannverk enn kommunens egne Kjøp av driftstjenester til kommunens distribusjonsnett fra eget kommunalt foretak Kjøp av slambehandlingstjenester fra annen kommune eller selskap Arter som skal anvendes i kommuner når andre enn kommunen produserer hele eller hele deler av tjenesten: 350 fra andre kommuner 370 fra private, IKSer der kommunen ikke er eier eller AS som kommunen eier 375 fra IKSer der kommunen er eier 380 fra egne KF Arter som skal anvendes i VA-selskaper når andre enn selskapet produserer hele eller hele deler av tjenesten: 350 fra andre kommuner enn eierkommunene 370 fra private eller AS som selskapet eier 375 fra eierkommunen for IKSer 380 fra egen kommune for KF Overføringer KOSTRA-artsserien 400 benyttes til rene overføringer som ikke er gjenytelse for en tjeneste. For VA-tjenestene er det aktuelt å anvende artsserien til følgende kostnader for kommuner: Art 47* Tap på fordringer, dvs. manglende innbetaling av gebyrer m.m. Art 47* Erstatningsutbetalinger for skade der kommunen har erkjent erstatningsansvar (regresskrav fra forsikringsselskapet) Side 16 av 25

17 3.2 Kapitalkostnader Investeringer skal ikke utgiftsføres direkte i driftsregnskapet i anskaffelsesåret, men er såkalte varige driftsmidler. De skal aktiveres slik at kostnadene fordeles over de årene det antas at driftsmidlet har nytte. Årlige kapitalkostnader består av to elementer: Avskrivningskostnader (forringelsen av et driftsmiddels verdi pga slitasje og elde) Kalkulatoriske renter (avkastningen kommunen ville hatt dersom tilsvarende beløp hadde vært plassert i pengemarkedet = alternativkostnaden) Beregningen av kapitalkostnader er således helt uavhengig av hvordan investeringene er finansiert og de faktiske finanskostnadene kommunen eller VA-selskapet har. Kommunen eller selskapet må imidlertid finansiere sine investeringer på en slik måte at de årlige kostnadene kan dekkes inn med inntektene fra VA-gebyr eller fra eierkommunene. Eventuelle overskudd mellom de beregnede kapitalkostnadene og kommunens/selskapets faktiske finansielle utgifter pga kostnadseffektiv finansforvaltning, kommer kommunen eller selskapet til gode. Dette kan styrke egenkapitalen og redusere behovet for låneopptak, evt. ha kortere nedbetalingstid på lån til nye investeringer. Dette vil øke egenkapitalen ytterligere. Se mer om forholdet mellom selvkostregnskapet og virksomhetens regnskap i kapittel Avgrensing mellom investeringer og driftsutgifter Definisjon av hva som er investeringer skal skje iht. god kommunal regnskapsskikk. Definisjoner er gitt i kommunal regnskapsstandard, KRS nr. 4 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, des. 2003, rev. des Oppsummering av definisjonene er gitt her: Investeringer som skal aktiveres: Anskaffelse av varige driftsmidler med levetid over tre år Anskaffelseskostnad over kr ,- Vedlikehold = Driftsregnskap: Som vedlikehold anses utgifter som påløper for å holde eiendelen i samme standard som den var på det opprinnelige anskaffelsestidspunktet gjennom den økonomiske levetiden som ble lagt til grunn ved anskaffelsen Påkostning = Investering: Som påkostning regnes tiltak som fører eiendelen til en høyere standard eller til en annen funksjonalitet eller endret bruksområde enn den har vært i tidligere Ved klassifisering av en utgift som påkostning skal det derfor vurderes hvorvidt utgiften bidrar til å øke eiendelens økonomiske levetid i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen og/eller bidrar til å øke eiendelens kapasitet og funksjonalitet Tommelfingerregel for VA-ledningsnettet, der det kan være vanskeligst å avgrense: Reparasjoner og utbedringer av et punkt på nettet = vedlikehold Utskifting/fornyelse av et ledningsstrekk = påkostning Side 17 av 25

18 3.2.2 Avskrivninger Det er to vesentlige prinsipper som gjelder for avskrivninger av anleggsmidler: Det skal benyttes lineære avskrivninger over avskrivningsperioden. Det skal benyttes sjablongmessige avskrivningsperioder som er gitt av Forskrift for årsregnskap og årsberetning av Avskrivningsperioder: 5 års avskrivningstid for edb-utstyr, kontormaskiner og lignende 10 års avskrivningstid for maskiner og utstyr 20 års avskrivningstid for prosessanlegg og stasjoner 40 års avskrivningstid for ledningsnettet 50 års avskrivningstid for rene administrasjonsbygg Avskrivningstiden velges ut fra hva hovedinvesteringsobjektet er. Er det et nytt renseanlegg, er avskrivningstiden 20 år for hele investeringen inkl. datautstyr, maskiner og bygg. Når en maskin/utstyr i anlegget skal fornyes velges 10 års avskrivningstid. Beregning av avskrivningsgrunnlaget: Nye investeringer medtas i avskrivningsgrunnlaget i selvkostberegningen senest f.o.m. året etter at anlegget er satt i drift. Evt. anleggstilskudd fra staten eller private, skal trekkes ifra anskaffelseskostnaden. Tomtekostnader skal også normalt trekkes i fra investeringen ved beregning av avskrivningsgrunnlaget. Rasjonale for dette er at tomteverdien normalt ikke vil forringes og verdien derved ikke skal nedskrives. Det må imidlertid gjøres en vurdering av om det vil skje en verdiforringelse av arealet som følge av bruk til VA-anlegg. Se mer om dette i retningslinjenes kapittel Fradrag i historisk anskaffelseskostnad. + Anskaffelseskostnaden på investeringsprosjektet + Byggelånsrenter i utbyggingsperioden, evt. kalkulatorisk renteberegning - Anleggstilskudd (privat eller statlig) = Netto byggekostnad - Tomtekostnad = Avskrivningsgrunnlag Beregning av årlige avskrivninger: Årlig avskrivning = Netto avskrivningsgrunnlag dividert på avskrivningsperioden i år Eks: 10 mill.kr som skal avskrives over 20 år gir årlig avskrivning på kr , Kalkulatoriske renter Beregningsgrunnlag for kalkulatorisk rente = verdi anleggsmider: + Restverdi anlegg etter avskrivninger i regnskapsåret + Verdi av evt. tomt m.m. der verdien ikke avskrives = Sum verdi anleggsmidler Rentesatsen: Rentesats = renten på norske statsobligasjoner med tre års gjenstående levetid + 1 %. Rentesatsen finnes i denne tabellen på Norges banks hjemmesider. Side 18 av 25

19 1. Finn rentesats under kolonnen 3 års på siste regnskapsår 2. Legg til 1 % Beregning av kalkulatorisk rente: Kalkulatorisk rente = sum verdi anleggsmidler * rentesats Beregningseksempel: Avskrivningsgrunnlag ved året start: kr ,- Årets avskrivning: kr ,- Restverdi etter avskrivning: kr ,- Verdi tomt som ikke avskrives: kr ,- Beregningsgrunnlag: kr ,- Beregne kalkulatorisk rente: kr ,- * 3,9 % = kr , Overføring av verdier til ny eier eller nytt selskap Når nye selskap opprettes, slås sammen eller omorganiseres må det etableres en åpningsbalanse i regnskapet som viser den regnskapsmessige verdien av anleggene. Tilsvarende gjelder når kommuner eller selskaper overtar eierskap til VA-anlegg fra andre. I selvkostberegningen gjelder at kommunen eller selskapet må legge den avskrevne verdien på anleggene til grunn ved etablering av åpningsbalansen. Verdien på avskrivningsgrunnlaget kan ikke skrives opp selv om anleggene overføres til ny eier. Abonnentene har alt betalt ned en del av kostnadene og skal ikke betale for de samme anleggene en gang til. Tilsvarende gjelder dersom kommunen overtar nye avløpsanlegg fra private utbyggere, og der abonnentene har betalt anleggskostnadene som en del av tomtekostnadene. Anleggene skal da overføres vederlagsfritt til kommunen, verdien er nedskrevet og inngår derfor ikke i avskrivningsgrunnlaget for selvkostberegningen. 3.3 Inntekter fra salg av andre tjenester eller produkter Korreksjon av selvkostregnskapet Dersom kommunen eller selskapet har andre inntekter enn gebyrinntekter fra abonnentene eller betaling fra kommunene for selvkosttjenesten, skal slike inntekter trekkes i fra kostnadene. Disse andre inntektene skal dekke kostnadene som kommunen eller selskapet har med å selge produkter eller tjenester til andre enn selvkostkundene eller andre produkter/tjenester til selvkostkundene. Det kan også være salg av utstyr som er finansiert med gebyrinntektene. Inntekter skal trekkes i fra brutto kostnadsgrunnlaget for å få netto kostnadsgrunnlag for selvkost = de faktiske kostnadene kommunen eller selskapet har hatt med å produsere tjenesten. I utgangspunktet bør dette være mindre korreksjoner på selvkostregnskapet. Dersom produksjonen av andre tjenester enn selvkosttjenesten er av et større omfang og tjenesteproduksjonen kan skilles ut med separate regnskap, skal kostnadene for dette tas ut av selvkostregnskapet for selvkosttjenestene. Side 19 av 25

20 Aktuelle tjenester/produkter som kan ha egne inntekter og som skal trekkes ifra brutto kostnadene: Salg av vann til og/eller behandling av avløpsvann eller slam fra nabokommuner eller andre kommuner enn eierkommunene i VA-selskaper. Inntekter trekkes ifra dersom selvkostnadene ikke fordeles med fordelingsnøkler der også disse kundene inngår. Alternativt føres det egne selvkostregnskap for dette. Inntekter fra salg av vann til/eller beredskapssamarbeid med private vannverk Salg av energi produsert på avløpsanlegg eller vannverk Salg av restprodukter fra renseprosessene Behandling av spesielle avløps- og avfallsprodukter fra industri e.l. i renseanlegget Vannmålerleie Salg av utstyr *) Tjenestesamarbeid og samarbeid om bruk av utstyr med nabokommuner, for eksempel knyttet til lekkasjesøking *) Ved salg av anleggsmidler skal differansen mellom anleggsmidlets restverdi og salgssummen føres som inntekt. Er differansen negativ, skal det føres som en driftsutgift. Eksempel på andre typer tjenester som har egne inntekter, som fortrinnsvis bør ha egne regnskap, men der det kan være hensiktsmessig å gjøre korreksjon ved fratrekk av inntekt når produksjonen er en integrert del av VA-virksomheten: Andel av gebyrinntektene for behandling av slam fra ordningen med tvungen tømming av slamavskillere m.m. for spredt bosetting og hytter. Dette er en egen selvkosttjeneste i kommunen med eget gebyr. Saksbehandlingsgebyr for myndighetsoppgaver som utføres for lønnsmidler som inngår i brutto kostnadsgrunnlaget Skattlegging av inntekter fra ervervsvirksomhet Når kommuner eller VA-selskaper produserer og leverer andre tjenester enn de rene selvkosttjenestene og dette har karakter av ervervsvirksomhet, vil dette iht. skattelovens bestemmelser kunne utløse skatteplikt. I slike tilfeller bør virksomheten kontakte skattemyndighetene og avklare hvor vidt tjenesten er skattepliktig og hvordan regnskapsføringen skal utføres. 3.4 Renteberegning på selvkostfond På avsatte midler til selvkostfond skal det legges til kalkulatoriske renter. Renteberegningen skal reflektere alternativkostnadene brukerne har ved at kommunene har lånt pengene og bundet dem i et selvkostfond. Det anvendes samme rentesats som ved beregningen av kommunens kapitalkostnader, se kapittel Ved beregning av rente på selvkostfondet skal gjennomsnittsbeholdningen på det enkelte år legges til grunn. Eksempelberegning: Saldo selvkostfond ved årets start: kr Saldo selvkostfond ved årets slutt: kr ,- Gjennomsnittsbeholdning i året: kr ,- Renteberegning: kr ,- * 3,9 % = ,- Side 20 av 25

21 4 Ordinære regnskap i forhold til selvkostregnskapet Virksomhetenes ordinære regnskap og selvkostberegningen er ikke det samme. KOSTRAregnskapet i kommunen for funksjonene for vann og avløp er ikke identisk med selvkostberegningen for VA-tjenestene. Selvkostregnskapet for hhv. avløps- og vannforsyningstjenesten for VA-selskapene er ikke det samme som virksomhetens regnskap. 4.1 KOSTRA-regnskapet og selvkostregnskapet Forskjellene mellom KOSTRA-regnskapet og selvkostregnskapet er: Indirekte henførbare kostnader i kommunen inngår i selvkostregnskapet, men ikke i KOSTRA-regnskapet for tjenesten Avskrivningsgrunnlaget for anleggsmidler i selvkostberegningen baseres på netto anskaffelseskostnader (kommunens merkostnad). I avskrivningsgrunnlaget for KOSTRAregnskapet skal det benyttes brutto anskaffelseskostnader I selvkostregnskapet beregnes kalkulatoriske renter som finanskostnader. I KOSTRAregnskapet på tjenestenivå inngår det ikke finanskostnader. Reelle rentekostnader ved låneopptak føres felles i kommuneregnskapet 4.2 Konsekvens av ulike regnskapsprinsipper for VA-selskaper Forskjellene mellom selvkostregnskapet og selskapenes regnskap er avhengig av hvilket regnskapsprinsipp selskapene anvender. Interkommunale selskaper organisert som IKS og kommunale foretak, KF, kan velge om de skal føre regnskap etter regnskapsloven eller om de skal benytte kommunale regnskapsprinsipper. Aksjeselskap må føre regnskap iht. regnskapsloven. Dersom virksomheten fører regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper blir det ikke så store forskjeller mellom regnskap og selvkostregnskap, jfr. kapittel 4.1. Dersom selskapet fører regnskap iht. regnskapsloven kan det bli store forskjeller i balansen pga ulike regler for hva som er investeringer og på avskrivningstiden på ulike typer anleggsmidler. 4.3 Disponering av egenkapital Dersom det oppstår et likviditetsmessig overskudd i kommuner eller VA-selskaper pga lavere finanskostnader ved finansiering av investeringene enn de kalkulatoriske finanskostnadene (kalkulatoriske rente) i selvkostregnskapet, kan kommuner eller VA-selskaper fritt disponere disse midlene. I kommuner skjer låneopptak og finansiering av investeringer samlet og ikke for VAvirksomheten spesielt. Evt. finansielt overskudd vil styrke kommunens egenkapital og kan anvendes til finansiering av nye investeringer eller drift i hele kommunens virksomhet. Tilsvarende gjelder for VA-selskaper. Overskudd vil styrke egenkapitalen og kan anvendes i selskapets virksomhet totalt sett. Side 21 av 25

22 5 Omlegging av praksis for beregning av selvkost 5.1 Hovedprinsipp Kommuner og selskaper som enda ikke følger retningslinjene for beregning av selvkost, må foreta en omlegging så fort som mulig. Ved utgivelsen av de reviderte retningslinjene for selvkostberegninger i 2003 gav KRD følgende retningslinjer: Dersom nye retningslinjer vil måtte medføre en endring i kommunens praktisering av selvkostberegningene, kreves ingen ny gjennomgang av gebyrgrunnlaget for 2002 og tidligere. Det forutsettes imidlertid at de vedlagte retningslinjer benyttes fullt ut ved etterkalkylen (selvkostregnskapet) for Det bør da redegjøres for effekten av eventuelle avvik fra de prinsipper som er benyttet som grunnlag for fastsetting av gebyrer i budsjett for Ved overgang til ny avskrivningsplan for varige driftsmidler, tar en utgangspunkt i restverdi (uavskrevet verdi) for det enkelte anleggsmiddel. Dette innebærer at de tidligere beregnede avskrivningene trekkes fra anskaffelsesverdien uavhengig av om man har benyttet annuitetsmetoden eller en lineær modell. Årlige avskrivninger etter overgangen må beregnes med utgangspunkt i at den totale avskrivningsperioden skal stemme med regnskapsforskriftens regler Fastsettelse av inngangssaldo for anleggsmidlene Ved behov for endring av avskrivningstid eller avskrivningsmetode, må det beregnes restverdi på anleggsmidler som ikke er nedskrevet. For å følge retningslinjene fra KRD bør restverdivurderingen gjøres pr Den enkelte kommune/selskap må selv vurdere hvor detaljert disse restverdiberegningene skal gjøres avhengig av systemet virksomheten har for beregningen av kapitalkostnader. Har virksomheten en egen anleggsdatabase for hvert enkeltanlegg, kan vurderingen gjøres på anleggsnivå. Har virksomheten derimot oppstillinger som viser sum investeringer det enkelte år, kan det gjøres mer skjønnsmessige vurderinger. Beregning av restverdi når annuitetsmetoden er benyttet tidligere: Mange kommuner har tidligere anvendt annuitetsmetoden. Alle investeringer pr. år summeres og multipliseres med en annuitetsfaktor ut fra 20 års avskrivningstid. Med annuitetsmetoden blir summen av renter og avskrivninger likt for hvert år i hele avskrivningsperioden. Tabellene 5.1 og 5.2 viser eksempel på en forenklet måte å foreta en beregning av restverdi for anleggsmidler som er investert i hvert av de siste 19 årene. Sum historisk anskaffelsesverdi for det enkelte år er fordelt skjønnsmessig mellom funksjonene for produksjon og distribusjon og fordelt på avskrivningstider som skal anvendes for den videre nedskrivningen. Annuitetsfaktoren har variert en god del gjennom disse 20 årene. Med oversikt over variasjonene i annuitetsfaktor de siste 20 årene kan beregningen gjøres detaljert. En forenklet metode er å anvende annuitetsfaktoren for siste år. Hvilken av disse metodene en bør anvende er avhengig av den praksis kommunen tidligere har benyttet. Har praksis vært å summere alle investeringer siste 20 år og gange med siste års annuitetsfaktor, kan det også gjøres slik ved restverdiberegningen. Side 22 av 25

23 Tabell 5.1 Ny fordeling av eksisterende anleggsmidler ved beregning av restverdi g g Rentesats for perioden: 7,39 % Annuitetsfaktor: 0, Netto 340 Vannproduksjon (20 år) 345 Vanndistribusjon - stasjoner (20 år) 345 Vanndistribusjon - ledningsnett (40 år) (året etter investerings % av netto- Historisk Restverdi % av netto- Historisk Restverdi % av netto- Historisk Restverdi investering) kostnad investering kostnad år 2002 investering kostnad år 2002 investering kostnad år kr (gjør anslag) 1000 kr 1000 kr (gjør anslag) 1000 kr 1000 kr (gjør anslag) 1000 kr 1000 kr % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % SUM Tabell 5.2 Beregning av restverdi der annuitetsmetoden er anvendt. Eksemplet viser anlegg satt i drift i Alternativt settes det inn lik annuitetsfaktor for alle årene, dersom dette har vært tidligere praksis. Tilsvarende beregning gjøres for hvert år det er foretatt investeringer i de siste 19 år. År Investering Ann. faktor Ann. beløp Rentefot Rentebeløp Restverdi ,8 110,4 12,5 100,00 789, ,8 110,4 12,5 98,70 777, ,6 84,8 8,5 32,75 333, ,3 82,4 8,2 27,32 278, ,4 67,2 5,5 15,30 226,25 Beregning av restverdi dersom renter og avdrag på lån har vært regnet som kapitalkostnader: Restverdi på lån settes som restverdi på anleggene. Anleggsverdien fordeles mellom funksjonene for vann og avløp og på ulike avskrivningstider Lineære avskrivninger over anleggenes resterende økonomiske levetid Restverdien for anleggene som er beregnet for det enkelte år, danner nå utgangspunktet for lineære avskrivninger i gjenstående antall år. Se beregning under Avskrivninger i kapittel For ledningsnett skal total avskrivningstid nå være 40 år og ikke 20 år. Dersom et anlegg er nedskrevet i 10 år med annuitetsmetoden, gjenstår 30 år med lineære avskrivninger. For pumpestasjoner og renseanlegg/-vannverk opprettholdes 20 år. For maskiner og utstyr som for eksempel er nedskrevet fem år, gjenstår kun fem år. Figur 5.1 viser effekten av endringer av metode og avskrivningstid. Side 23 av 25

24 Effekten av endring av avskrivningsmetoder og avskrivningstid Eksempel ledningsnett med endring av avskrivningstid fra 20 til 40 år : Annuitetsmetoden: progressiv avskrivning Avskrivningstid: 20 år 500 Restverdi Restverdiberegning : Lineære avskrivning Avskrivningstid totalt 40 år Avskrivningsperioden Figur 5.1 Endring av avskrivningsmetode og avskrivningsperiode Nye investeringer som inngår i avskrivningsgrunnlaget For alle nye investeringer f.o.m (eller året etter omlegging av beregningsmetodikken) avskrives anleggene lineært over levetid iht. avskrivningsperioder gitt i kapittel Anleggene fordeles på KOSTRA-funksjonene. Dette kan gjøres på sum investeringer pr. år eller med utgangspunkt i hver enkelt investering i et anleggsregister Dokumentere beregningen av indirekte henførbare kostnader En del kommuner vil også ha behov for å definere de indirekte henførbare kostnadene mer eksakt, samt utarbeide en dokumentasjon som spesifiserer hvilke kostnader det gjelder med fordelingsnøkler. Dette skal, som vi har beskrevet over, kun være andeler av felleskostnader som ikke er direkte relatert til tjenesteproduksjon. Kostnadene skal føres på KOSTRAfunksjonene 120 og 130 i kommuneregnskapet, men er iht. selvkostregelverket støttefunksjoner som kan henføres til selvkostregnskapet Dokumentere andel av administrative kostnader i VA-selskaper Tilsvarende må VA-selskaper som produserer flere selvkosttjenester og/eller andre tjenester enn selvkosttjenestene, dokumentere hvilken andel av kostnader med selskapets styrende organer, ledelse og administrasjon som skal henføres til hver av tjenestene Lavere kapitalkostnader som følge av endrede avskrivningstider Alle kommuner vil få lavere kapitalkostnader pga endringen i avskrivningstid fra 20 år til 40 år på ledningsnett. Dersom ikke investeringstakten på ledningsfornyelse m.m. økes kraftig Side 24 av 25

25 eller at kommunen ellers har store investeringsbehov, vil kommunene måtte sette ned gebyrene for å unngå for store overskudd i selvkostregnskapet Endre praksis med direktefinansiering av investeringer Alle investeringer skal aktiveres og avskrives over den avskrivningsperioden som er gitt i den kommunale regnskapsforskriften. Hva som er investeringer er definert i GKRS regnskapsstandard om avgrensning mellom investeringsregnskap og driftsregnskap, se kapittel Det er heller ikke anledning til å bruke avsetningen på selvkostfondet til å direktefinansiere investeringer. Kommuner og selskaper som har hatt en avvikende praksis fra dette må derfor endre sin praksis. Kommuner og selskaper som har bygget opp større fond med tanke på finansiering av framtidige investeringer, må bygge ned dette over rimelig tid. Iht. regelverket må rimelig tid være maks fem år. En del kommuner må derfor sette ned VA-gebyrene for å komme i selvkostbalanse innen femårsperiodens utløp. Tilsvarende gjelder dersom det besluttes av tidligere praksis med direkte finansiering skal rettes opp med tilbakevirkende kraft. Overskuddet på selvkostfondet kan bli så stort at nedsetting av VA-gebyrene må vurderes for å få tilbakebetalt til kundene innen rimelig tid Kommunestyrevedtak om at selvkostprinsippet skal gjelde Alle kommuner som ønsker at deres kommunale VA-tjeneste skal være fullfinansierte med VA-gebyrer, bør gjøre prinsippvedtak om dette. Dersom kommunens gebyrinntekter er lavere enn selvkost, kan også underskuddet regnskapsføres på selvkostfondet. Se kapittel 1.3 om praktisering av selvkostprinsippet. 5.2 Kontroll og godkjenning av prinsippene i selvkostregnskapet Iht. KRDs rundskriv i januar 2003, forutsettes det at de reviderte retningslinjene for selvkostberegninger følges f.o.m. selvkostregnskapet for Selvkostregnskapet fra 2003 (eller evt. et senere år dersom dette er det eneste praktiske mulige), med underlagsdokumentasjon som viser hvordan praksis er i tråd med regelverket, bør legges fram for revisjonen for kontroll og godkjenning. For virksomheter som driver flere selvkosttjenester og/eller andre tjenester som ikke er selvkosttjenester, er det viktig at dokumentasjonen for hvert selvkostregnskap gir oversikt over prinsippene for fordeling mellom de ulike tjenesteområdene. Når prinsippene for selvkost er klarlagt og med godkjent saldo på selvkostfondet, er grunnlaget for ryddighet i framtidige selvkostkalkyler og regnskap lagt. Dette er viktig for et godt tillitsforhold mellom kommunen og abonnentene og mellom kommunene og deres VAselskaper. Side 25 av 25