Veien videre etter stormen

Transkript

1 Årsmelding 2015

2 Veien videre etter stormen de ansatte for deres tålmodighet og forståelse i en vanskelig tid for oss alle og ønsker de som forlater Film & Kino lykke til videre. Samtidig må vi ikke glemme de muligheter og utfordringer vi står overfor i Norge vil som første nasjon avslutte digitaliseringsprosjektet, som var et samarbeid mellom Film & Kino, Hollywood-studioene og norske kinodistributører. Gjennom VPF-avgiften har studioene og distributørene bidratt til at Norge har vært en pionér innenfor kinodigitalisering. I 2015 gjennomførte Film & Kino sin planlagte organisasjonsreform, kun dager etter at regjeringen hadde lagt frem en filmmelding som la til grunn at organisasjonen skulle ribbes for finansiering og oppgaver. Mye av fjoråret gikk derfor med til å mobilisere våre medlemmer til å kjempe for kinoenes posisjon i norsk filmpolitikk. Mobiliseringen kom ikke i første omgang på grunn av at Film & Kino mistet forvaltningen av avgiften til Norsk kino- og filmfond (NKFF), men heller på grunn av det totale fravær av kinopolitikk filmmeldingen la til grunn. Forslaget om at kino og videogram var de eneste delene av verdikjeden som skulle avgiftsbelegges, men at filmformidlingspolitikken skulle være plattformnøytral, falt kinoene tungt på brystet. Gjennom målrettet arbeid av Film & Kinos medlemmer gjennom hele høsten 2015, blant annet ved hjelp av Facebook-kampanjen «Stopp kinoranet», viste kinobransjen igjen at vi kan løfte sammen for å få frem våre meninger. Filmforliket kom i desember 2015 og kinoene vant i stor grad frem med sine argumenter. Forslaget om å kutte den lovpålagte avgiften på kinobilletter i bytte mot en frivillig avgift til Film & Kino vant vi ikke frem med, men prinsippet om plattformnøytralitet ble utsatt i påvente av mulig avgift på strømming og nedlasting av film. I tillegg fikk kinobransjen gjennomslag for økt fokus på støtte til norsk barnefilm, kampen mot piratkopiering ble tilføyet som satsingsområde og Bygdekinoen vil fortsatt bidra med å spre filmopplevelser til alle sine 175 visningssteder. Ny filmpolitikk og nye krav fra publikum Gjennom de siste månedene i 2015 har direktør Guttorm Petterson sammen med styret og tillitsvalg arbeidet hektisk med å tilpasse organisasjonens størrelse i tråd med nytt virke og redusert finansiering. Jeg ønsker å takke Kinobransjen utvikler seg samtidig stadig raskere både teknologisk og i forhold til hvordan vi kommuniserer med publikum. Stadig mer av vår kommunikasjon med våre gjester skjer en-til-en på sosiale medier. Stadig mer salg av kinobilletter skjer på nettet og økende grad av dette igjen på smarttelefoner. Norsk kinoers neste digitale revolusjon kommer meget sannsynlig å komme gjennom sofistikerte CRM-løsninger, hvor publikum i større grad enn i dag får en personlig profil og kommunikasjon med sin kino. Interesseorganisasjon for kinoer Ved innledningen til det nye året informerte videodistributørene som var medlemmer i Film & Kino at de ikke anser organisasjonen som en naturlig havn for deres interesser. Vi må bare akseptere videodistributørenes valg og i tiden fremover rendyrke Film & Kino som en organisasjon for kinoeierne i Norge, offentlige som private og store som små. En umiddelbar følge er at vi nå kan børste støvet av vårt gamle slagord igjen. Film er best på kino! Et godt filmår 2015 var et oppløftende år besøksmessig, med et samlet antall solgte billetter på over 12 millioner. Igjen gjorde norsk film det bra, mye som følge av knallsuksessen til katastrofefilmen Bølgen, en film som virkelig kom til sin rett på det store lerret. Det høye kinobesøket er spesielt hyggelig i et år hvor vi som bransje i større grad enn tidligere har måtte forsvare oss for angrep fra mange retninger. Arild Kalkvik Styreleder 1

3 Hva skjedde i 2015 Januar: Filmtreff for kino- og videobransjen i Oslo. C-kinoseminar i Tromsø. Februar: Den store skolekinodagen. Mars: Filmtreff for kino- og videobransjen i Oslo. Tysvær kino ble Årets skolekino. April: Film & Kino varslet for tredje år på rad kraftige kutt i filmkulturelle tiltak. Filmtreff for kino- og videobransjen i Kristiansand. Beste kinopåsken siden Mai: Filmmeldingen ble lagt frem. Bransjedag Video. Kampanje kinogavekort som konfirmantgave og sommergave. Juni: Landsmøte med endelig avgjørelse om organisasjonsendring, representantskap for nye Film & Kino og filmtreff - alt i Stavanger. Oppstart av kampanjen Stopp kinoranet, der kinoene var svært aktive. Juli: Ny lov om aldersklassifisering av bildeprogram trådte i kraft. August: Den norske filmfestivalen i Haugesund åpnes offisielt av H.K.H. Kronprins Haakon. Aamot-statuetten til Gisle Tveito og Gunnar Johan Løvvik. Bygdekinoen hadde førpremiere på Bølgen i Geiranger, Fjørå og Hellesylt. September: Dønna og Herøy ble Årets Bygdekino. Møter med de ulike partiene på Stortinget angående filmmeldingen. Oktober: Filmtreff for kino- og videobransjen i Oslo. Film & Kino deltok på tre høringer på Stortinget knyttet til filmmeldingen. November: Den store kinodagen med besøksrekord. Den norske kinokonferansen i Drammen. Filmtreff kino- og videobransjen i Drammen. Kinogavekort som julegave. Presentasjon av filmforliket på Stortinget med bredt gjennomslag for kinoene. Bygdekinoen er sikret, men ingen midler til Film & Kino. Innkreving av avgiften etter lov om film og videogram flyttes fra 2016 fra Norsk kino- og filmfond til staten. Støtte til kino- og videobransjen skal fordeles av Norsk filminstitutt. Nøkkeltall 2015 Norske kinoer hadde i 2015 i overkant av 12 millioner besøk, en oppgang på 8,6 prosent fra Billettinntekter utgjorde 1,2 milliarder kroner. Bygdekinoen hadde besøk i 2015, en nedgang på 0,7 prosent. Norskandelen ble 40,8 prosent. Billettinntektene utgjorde 10,7 millioner kroner. Norske filmer hadde 2,5 millioner besøk i 2015, en nedgang på 9 prosent fra Norskandelen ble 20,5 prosent. Fra 2008 har besøket stabilisert seg på et høyt nivå med et gjennomsnittsbesøk på 2,6 millioner. Gjennomsnitts norskandel har i denne perioden vært 22 prosent. 3D-filmene tok 14,4 prosent av besøket på kino i 2015, noe som er en nedgang på 3,6 prosent fra Det ble solgt 4,6 millioner DVD-er, inkl. Blu-ray Disc i Dette er en nedgang på 24,1 prosent fra Det ble solgt 1,3 millioner Blu-ray Disc. I 2015 støttet Film & Kino 47 filmtitler for lansering på kino via ulike støtteordninger. Det totale beløpet var på 4,53 millioner kroner. Det var totalt 211 premierer i 2015, hvorav 26 var norske filmer. Det ble gitt S-filmstøtte for til sammen 1,25 millioner kroner i Støtten fordelte seg på 89 filmer, 20 norske kortfilmer, samisk kortfilmsamling med 17 filmer samt 2 synstolkede filmer og prosjektmidler til en app for synstolking.* Film & Kino støttet festivaler, forbund og cinematek, med 17,5 millioner kroner *. Film & Kino ga i 2015 rundt 29 millioner kroner i støtte til ulike ordninger og tiltak for kino- og videobransjen *. * Kulturdepartementet har bevilget kr 3,8 mill. til cinematekene utenfor Oslo, kr 10,7 mill. til filmfestivalene og kr 0,2 mill. til synstolking av film. Desember: Filmmeldingen vedtatt i Stortinget. Ekstraordinært representantskap. Filmtreff for kino- og videobransjen i Oslo. Som ett av to land i verden ble alle kinosaler testet for bruk av SMPTE DCP. Fredrikstad kino, Edda kino i Haugesund og Sogndal kino ble kåret til Årets kino i henholdsvis klassen for stor, mellomstor og liten kino. Julebesøket på kino ble det nest beste siste tiår. 2

4 Hva er Film & Kino Film & Kino er medlemsorganisasjon for norske kinoer, både kommunale og private, og drifter Bygdekinoen. Film & Kinos arbeidsområder Administrasjon knyttet til drift av digitale kinoer Ansvar for filmarbeidet blant barn og unge Utvikling av kino- og videobransjen Rådgivning og kompetanseutvikling Informasjon og samfunnskontakt Bygdekinoen Film & Kino, tidligere Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), ble stiftet i 1917 som medlems-organisasjon for kommuner med kinodrift. Medlemskap var åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. I tillegg til medlemskommunene var også kinoene, både kommunale og private, og videobransjen representert på organisasjonens landsmøte. I 2015 ble organisasjonsformen endret og det kommunale medlemskapet avviklet. Det ble åpnet for medlemskap for kinoene, både de kommunale og private, samt videodistributørene. Siden 1987 har Lov om film og videogram pålagt Norsk kino- og filmfond (NKFF), som eies av Film & Kino, å kreve inn en avgift på all omsetning av film i næring. Inntektene til fondet, har sammen med medlemskontingent utgjort Film & Kinos inntekter. Med virkning fra 2016 er loven endret. Avgiften kreves inn av staten og administreres av Norsk Filminstitutt. Avgiften er fortsatt 2,5 prosent av all omsetning av film på kino og kr 3,50 per distribuert videogram fra videodistributør. Som en følge av endringene har videodistributørene forlatt organisasjonen fra 2016 og Film & Kino er igjen blitt en ren kinoorganisasjon. I tillegg driver organisasjonen Bygdekinoen, som er Film & Kinos tilbud om kino på steder som ikke har egen fast kino. Bygdekinoen har mobilt utstyr og viser film i alle typer lokaler, for tiden på 175 steder i 147 kommuner over hele landet. Film & Kinos organisasjon (Per ) Antall årsverk Administrasjonen: 12,3 Bygdekinoen: 14 Ledelsen Administrerende direktør Guttorm Petterson, administrasjonssjef Anders Askjem, kommunikasjonssjef Birgitte Langballe og avdelingsdirektør Jørgen Stensland. Administrerende direktør Guttorm Petterson Informasjonsavdelingen Kommunikasjonssjef Birgitte Langballe Fagavdelingen Avdelingsdirektør Jørgen Stensland Kinoteknisk rådgiver Rolv Gjestland Filmrådgiver Håkon Skogrand Filmrådgiver Tonje Hardersen Videorådgiver Erik Zmuda Rådgiver statistikk og analyse Ingar Johansen Administrasjonsavdelingen Administrasjonssjef Anders Askjem Kontorseksjonen Kontorleder Nina Steenland Administrasjonsrådgiver Lasse Urhamar Regnskapsseksjonen Regnskapssjef Finn Bugge Regnskapskonsulent Anita Sanden Kinodrift Seksjonsleder Arnfinn Inderhaug Filmrådgiver Anne-Marie Otter Kinorådgiver Grethe Næss Bygdekinoens faste maskinister Gunnar Fors, Bengt Gaptjern, Morten Gudbrandsen, Thorstein Larsen, Svein Sellevold, Jan Ove Brøndbo, Frank Romuld, Roar Bakke, Ivar Tjøstheim, Jan Haugen, Kurt Molvik, Erling Roy Skare, Per Øvermo, Stein-Are Opdal, Kristian Andersson Film & Kino deler ut Aamot-statuetten, som i 2015 gikk til Gisle Tveito og Gunnar Johan Løvvik 3

5 Landsmøte/ representantskap Landsmøtet i 2015 ble avholdt i Stavanger 1. juni. Møtet samlet 61 delegater og 10 observatører fra kommunene, kinoene og Videobransjens Felleskontor. Den viktigste saken til behandling var forslag om å omdanne Film & Kino til en medlemsorganisasjon for kino- og videobransjen. Landsmøtet vedtok de nødvendige vedtektsendringene som var en følge av vedtaket på landsmøtet i 2014 om å endre medlemskapet i organisasjonen fra norske kommuner med kino til kinoene (private og kommunale) samt videodistributørene. Organisasjonen beholdt organisasjonsnummer, administrasjon og oppgaver slik disse er gitt i vedtektene til Film & Kino og Norsk kino- og filmfond. Ansettelsesavtaler og -vilkår ble videreført uendret. Representantskap Film & Kinos første representantskap ble avholdt i Stavanger 1. juni Møtet samlet 64 representanter fra kinoene og videodistributørene. Representantskapet valgte nytt styre og vedtok vedtekter for den nye organisasjonen samt utvidet handlingsplan for Film & Kino Budsjettvedtak for 2016 ble utsatt til ekstraordinært representantskap når den økonomiske situasjonen ville være avklart på slutten av året. Ekstraordinært representantskap Det ble avholdt ekstraordinært representantskap 2. desember hvor det ble vedtatt budsjett for 2016 og gjort suppleringer til styret. Det møtte 61 representanter fra kinoene og videodistributørene. Valg Styrets sammensetning etter representantskapet 1. juni: Leder: Arild Kalkvik, Trondheim Kino Vara: Hanne Jakobsen, Bømlo Kino Nestleder: Håvard Erga, Warner Bros. Entertainment Vara: Gustav Wedel-Jarlsberg, The Walt Disney Nordic Group Medlem: Jannicke Haugen, Nordisk Film Kino Oslo Vara: Kim Skarning Andersen, Nordisk Film Kino Kristiansand Medlem: Ivar Halstvedt, SF Kino Oslo Vara: Frode Nilsen, SF Kino Stavanger/Sandnes Medlem: Geir Hammerø, Molde Kino Vara: Ida Katrine Balto, Lakselv Kino Medlem: Edelh Ingebrigtsen, Nordkapp Kino Vara: Marianne Hoff, Friberg Kino Medlem: Morten Christoffersen, Nordisk Film Distribusjon (video) Vara: Kim Schultz Eide, SF Video Medlem: Erik Zmuda (ansattes representant) Vara: Gunnar Fors (ansattes representant) Endring i styrets sammensetning etter ekstraordinært representantskap 2. desember: Kim Schultz Eide erstattet Morten Christoffersen, mens Morten Vestergaard Stephanson, Nordisk Film Distribusjon (video) kom inn som ny vararepresentant. Styret hadde i 2015 syv ordinære styremøter. Ett møte fant sted i Haugesund, de øvrige i Oslo. Historisk tidslinje 1896 Den første filmforestilling i Norge Norges første faste kino i Kristiania Lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL) ble stiftet Film & Kino, Norges eldste filmtidsskrift, ble opprettet under navnet Norsk Filmblad KKL og norske kommuner etablerte Norsk Film Norsk Bygdekino ble etablert Norsk kino- og filmfond ble opprettet på KKLs landsmøte Norsk kino- og filmfond ble tillagt avgiftsinnkreving ved visning, salg og utleie av film og videogram i næring ifølge lov om film og videogram KKL fikk ansvaret for Bygdekinoen Landsmøtet endret navnet på KKL til Film & Kino Oppstart av de digitale forsøksprosjektene Den landsomfattende digitaliseringen av norske kinoer startet Digitaliseringen av norske kinoer gjennomført Tidsskriftet Film & Kino ble overført til ny eier og skiftet navn til Cinema Film & Kino skiftet eierstruktur fra kommunalt medlemskap til medlemskap for private og kommunale kinoer samt videodistributørene Lov om film & videogram ble endret og inntektene fra kinone og videodistributørene tilfaller staten og ikke Norsk kino- og filmfond. Videodistributørene meldte seg ut av Film & Kino. 4

6 Ved en korsvei Ikke siden etableringen i 1917 har hendelser knyttet til Film & Kinos eksistens hatt så avgjørende betydning som i Dette var året da resultatet av inntektsnedgangen, organisasjonsendringen og konsekvensene av Filmmeldingen gjorde det svært tydelig at bransjeorganisasjonen Film & Kino må finne nye ben å stå på. Parallelt med at organisasjonen gikk fra å være medlemsorganisasjon for norske kommuner med kino til medlemsorganisasjon for kommunale og private kinoer samt videodistributører, presenterte regjeringen sin Filmmelding (Meld. St. 30 En framtidsrettet filmpolitikk). Der fremgikk det at regjeringen ønsket å flytte avgiften kinoene og videodistributørene betaler etter lov om film og videogram fra Norsk kino- og filmfond til staten. Midlene var ment å gå til plattformnøytral filmformidling, fordelt av Norsk filminstitutt. Dette skapte stor usikkerhet om fremtiden, både knyttet til oppgaver og budsjetter, men det ga også den mest uheldige start den nye organisasjonen kunne få. Kinoene reagerte umiddelbart med å kalle filmmeldingen Det store kinoranet og krevde at den statlige avgiften ble avviklet, slik at de kunne betale inn en frivillig avgift, noe som var tilfellet før Aksjonen Stopp kinoranet så dagens lys kort tid etter. Dette var startskuddet for Film & Kino og kinoenes intensive arbeid frem mot Stortingets behandling av filmmeldingen i oktober Den politiske behandlingen resulterte i et bredt forlik hvor kinoenes interesser i stor grad ble ivaretatt og hvor plattformnøytral bruk av avgiftsmidlene fra kinoene og videobransjen ble utsatt i påvente av å finne en ordning som også inkluderer de digitale filmformidlingsplattformene. Innkreving av avgiften, og fordelingen av støttemidlene, ble flyttet fra Norsk kino- og filmfond til staten. Konsekvensen er at kinoene, videodistributørene og Film & Kino må søke midler fra Norsk filminstitutt. Det var, for øvrig, bred politisk enighet om at Bygdekinoen skal videreføres med overføringer fra statsbudsjettet og driftes av Film & Kino. Men uten annen fast inntekt enn en minimal medlemskontingent, ble dette starten på en langt større omstilling og nedbemanning enn tidligere antatt. Parallelt ble det naturlig for videodistributørene å melde seg ut av organisasjonen. Den nye organiseringen av Film & Kino vil bli tilpasset funksjonen som interesseorganisasjon for kinoene, med vekt på å fremme kinoenes interesser og ivareta deres felles oppgaver og utfordringer på best mulig måte. Kino- og videolandskapet Det har vært en liten økning i antallet kinoer, kinohus og saler i 2015, og 86 prosent av befolkningen har et kinotilbud i sin egen kommune. Av landets 192 kinoer var 52 private og 141 kommunale i Størrelsesforholdet mellom de ulike kinokjedene har holdt seg stabilt i Nordisk Film Kino er den største med 31,6 prosent markedsandel, mens SF Kino har økt fra 24,3 til 26,1 prosent. KinoNor har 11,6 prosent av markedet. Til sammen har kjedene 68,8 prosent av det norske kinobesøket, mens de frittstående kinoene utgjør 31,2 prosent. Nordisk Film Kino og SF Kino består av både private og kommunale kinoer, mens kinoene i KinoNor er kommunale. I det norske videomarkedet ble de tradisjonelle faghandlerne ytterligere redusert og utgjorde i 2015 under ti forretninger, mens fysisk utleie av DVD nærmest ikke forekom. Markedet for salg av DVD er allerede overtatt av et par store aktører og dagligvarebransjen. Leverandørene av film til strømmetjenester er de store vinnerne. Filmkonsum i verdenstoppen Det norske filmpublikummet har tradisjonelt vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. I nyere tid har ingen land i verden kunne vise til tilsvarende DVD-salg som Norge når man har tatt hensyn til innbyggertallet. Denne utviklingen har fortsatt, men nå på de digitale plattformene. Samtidig ble det solgt til sammen 4,6 millioner DVD-er og Blu-ray Disc-er og registrert over 12 millioner kinobesøk. Totalt plasserer dette nordmenn i verdenstoppen i konsum av film. 5

7 Kinobesøket i 2015 endte med en økning på 8,6 prosent fra året før, noe som ga det tredje beste besøket siste ti år. Med et gjennomsnittsbesøk på 11.7 millioner de siste tre tiårene, kan man konstatere at kinoene holder stand i konkurransen med film på andre plattformer. For videobransjen fortsatte utviklingen for den fysiske filmen med en forventet nedgang, som i 2015 ble på 24,1 prosent sammenlignet med Dette viser likevel at tempoet i salgssvikten har bremset noe opp. Det fysiske leiemarkedet er tilnærmet forsvunnet. Den norske filmen Bølgen ble årets best besøkte film etterfulgt av James Bond: Spectre. Til tross for at besøket på de norske filmene ble nesten 2,5 millioner, ga dette en tilbakegang på 9,1 prosent sammenlignet med Norskandelen ble i ,5. Besøket har imidlertid stabilisert seg på et høyt nivå. Fra 2008 har besøket aldri ligget lavere enn 2,16 millioner, og gjennomsnittsbesøket ligger på nærmere 2,6 millioner. Filmstøtten sikrer bredt utvalg Hele 211 filmer hadde premiere etter ordinær kinodistribusjon i Av disse var 26 norske. I andel målt i prosent utgjorde de norske filmene 20,5 prosent, mens 5,9 prosent av filmene kom fra Europa, 70,3 fra Nord- Amerika og 2,6 prosent fra andre land. 3D-filmenes andel av kinobesøket har de siste årene vært synkende, og i 2015 var andelen nede på 14,4 prosent. Bygdekinoen, med sine 175 spillesteder rundt om i landet der det ikke er fast kino, har tradisjonelt godt besøk på norske filmer og barne- og familiefilmer generelt var ikke noe unntak, selv om det ble en besøksnedgang på 0,7 fra publikummere fant veien til Bygdekinoen og norskandelen ble 40,8. Også her ble den norske storfilmen Bølgen den best besøkte filmen med fire norske barne- og familiefilmer på plassene deretter. Bygdekinoen var i 2015 den 20 best besøkte kinoen i landet. Via ulike ordninger støttet Film & Kino 47 filmer for lansering på kino. Også S-filmstøtte, som sikrer at et bredt utvalg filmer er å finne på DVD og Blu-ray Disc, sikret utgivelse av 89 filmer, 20 norske kortfilmer og 17 samiske kortfilmer fra de siste ti årene. Filmkulturelle tiltak for barn og unge Som nasjonal aktør i Den kulturelle skolesekken har Film & Kino både arrangert og delarrangert flere seminarer nasjonalt og lokalt i Det er i 2015 ikke utarbeidet ny handlingsplan for dette feltet, men det har vært avholdt møte mellom Rikskonsertene, Kulturdepartementet og Film & Kino knyttet til omorganiseringen av Den kulturelle skolesekken. Det er imidlertid usikkert hvilken rolle Film & Kino skal ha i filmformidlingsarbeidet til barn og unge i fremtiden. Film & Kino har også i 2015 opprettholdt sitt internasjonale engasjement gjennom ECFA (European Children's Film Association). Maskinisttreff i Trondheim Film & Kinos fallende inntekter førte til at film var det eneste kunstuttrykket i Den kulturelle skolesekken som ikke mottok midler til produksjon i Dette ga konsekvenser for blant annet filmverksteder og skolekinovisninger. Filmmeldingen legger til rette for videreføring av ansvaret for filmkulturelle tiltak for barn og unge til Norsk filminstitutt, og området er tatt inn på statsbudsjettet fra

8 Tysvær kino ble Årets skolekino. Her ved Øystein Simonsen men nå i komprimert form. Det var høyaktuelle temaer på programmet, som foredrag om GfKs Filmrapport 2015, Medietilsynets informasjon om den nye beskyttelsesloven, Altibox: «The digital shift, do or die» samt status antipiratarbeidet. Det ble også arrangert en debatt, og de ulike distributørene fikk presentert kommende filmer. Bransjedagen hadde stor oppslutning, og tradisjonen tro ble bransjedagen avsluttet med bankett på Stratos med prisutdeling. Den store skolekinodagen ble arrangert for 13. gang i Med deltakelse av 75 kinoer og rundt elever ble dette nok et vellykket arrangement med høy deltakelse både av kinoer og elever. Årets skolekino ble Tysvær kino, som har jobbet målrettet med skolekino i mange år i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Tysvær. Film & Kino utarbeider også filmstudieark for å legge til rette for undervisning om film i skolen. I 2015 ble det utarbeidet 33 slike pedagogiske opplegg med god variasjon til de ulike trinn fra barnehage til videregående skole. Dette ligger langt over det årlige målet. Facebooksiden for skolekino har hatt et økende antall følgere og hadde ved årsskiftet 778 «likes». Skolekinonytt, som primært er rettet mot lærere, hadde ved utløpet av 2015 økt abonnenttallet til Filmfestivaler Den 43. norske filmfestivalen i Haugesund ble arrangert august. HKH Kronprins Håkon åpnet festivalen med påfølgende verdenspremiere på Bølgen. Hovedprogrammet besto av 24 filmer. Det var festpremiere på den norske dokumentaren Pøbler og programmet ble avsluttet med Louder than Bombs. Cinemagi åpnet med Karsten og Petra på safari, med de unge skuespillerne til stede. Kulturminister Thorhild Widvey åpnet det filmpolitiske seminaret mandag 17. august, som i likhet med det filmfaglige seminaret dagen før var svært godt besøkt. For fjerde gang på rad ble det arrangert en egen dag for kinosjefene med et lukket filmprogram. Den lokale publikumsoppslutningen er fortsatt god, og den nye visningsarena på intimscenen i Festiviteten ble oppgradert i år. Amanda ble sendt i direkteoverføring på TV2 fra Maritim Hall. New Nordic Films ble arrangert for 21. gang og har vokst jevnt og trutt, og øker stadig i betydning og antall deltakere. Videofestivalen, som har gått over flere dager, var i 2015 omgjort til Bransjedagen. Formålet er fremdeles å gi faglig kunnskap og skape oppmerksomhet rundt videobransjen, Fra debatten under Bransjedagen Bransjetiltak Allerede i 2005 vedtok Film & Kinos landsmøte å starte forsøk med digitalisering av de norske kinoene. Samtlige kinoer var digitalisert sommeren 2011, og nå nærmere nedbetaling og oppfølging av prosjektet seg slutten - godt i forkant av estimert avslutningstidspunkt. Planlegging og tilrettelegging av hvordan digitaliseringsprosjektet avsluttes har derfor stått på agendaen i I samarbeid med den europeiske kinoorganisasjonen UNIC og European Digital Cinema Forum (EDCF) ble Norge i 2015 valgt som pilotprosjekt for det standardiserte DCPformatet SMPTE DCP. Piloten avsluttes i 2016 og gjør Norge til det første land i verden som er kompatibel med det nye standardformatet for DCP-er. Film & Kino er nasjonal leverandør av kinostatistikk. I tillegg innhenter organisasjonen informasjon om kinopublikummet og nettbaserte filmtjenester, for å kunne vise utviklingen i bransjen. I 2015 gjennomførte organisasjonen sammen med Norske Filmdistributørers Forening en stor undersøkelsen hvor det nok en gang ble slått fast at kino er det mest benyttede kulturtilbudet i Norge. Kinoene har høy tilgjengelighet, bredt tilbud og oppfattes som en lavterskelaktivitet. Strømming av film ser ut til ikke å påvirke publikums kinovaner, men derimot hvordan man ser film hjemme. 7

9 Kinogaven.no er bransjens helårskampanje som har årstidsfokus på sommergave, konfirmantperioder og jul. Med begrensede midler har det likevel vært mulige å markere kinoene på Facebook, reklamefilm på lerretet, konkurranser og profilartikler. Kampanjen «Snakk om store filmopplevelser», som ble etablert i 2014 for å øke oppmerksomheten og bevisstheten i de sosiale mediene rundt kino som underholdningstilbud, har utviklet seg videre mot målet om å etablere #kinoopplevelse som en felles tag for hele kinobransjen. For øvrig er Den store kinodagen det største markedsarrangementet i løpet av året. I 2015 ble det satt nye besøksrekord med over kinobesøk på 153 kinoer over hele landet. Med bakgrunn i innsatsen på denne dagen ble Fredrikstad kino, Edda kino i Haugesund og Sogndal kino kåret til Årets kino i henholdsvis stor, mellomstor og liten klasse. fjerde året på rad. Rundt 190 deltakere fant veien til Drammen hvor kinobransjen i november var samlet til tre dager med presentasjoner av nyheter innenfor kinoteknologi, generelle trender, ny kinoundersøkelse og annet faglig påfyll. I forkant ble det også arrangert teknisk seminar. Konferansen hadde god representasjon av internasjonale foredragsholdere. C-kinosamlingen på Filmens hus i slutten av november Årets kino Kinoenes lukkede Facebook-gruppe for tips og råd i sosiale medier har jevn aktivitet og har økt til 277 medlemmer. Hele 74 lokale film- og kinotiltak fikk støtte i 2015 mot 55 i 2014 uten at tilskuddsrammen økte. Økningen skyldtes i all hovedsak søknader fra skolekinoprosjekter, fordi det i 2015 ikke var satt av midler i statsbudsjettet til filmfeltet i Den kulturelle skolesekken. Sammen med kvalitetsfilmtiltak og spesielle visninger utgjorde disse områdene hovedmengden av støttede tiltak. Som følge av inntektssvikten fra salget av DVD og Blu-ray Disc ble Film & Kinos støtte til videobransjen ytterligere redusert i 2015, og tjenestene releaseplaner, topp 10- listen og internasjonale videonyheter ble avviklet andre halvår. Rådgivning og kompetanseheving Film & Kinos rådgivning og kompetansehevende tiltak var også i 2015 i størst mulig grad tilpasset etterspørselen i bransjen. Den norske kinokonferansen ble arrangert for Film & Kino har også gjennomført regionale kurs for spesielt C-kinoene under Tromsø internasjonale filmfestival, landsmøtet i Stavanger og i forbindelse med filmtreffet i Oslo i desember. Under samlingene første halvår samarbeidet organisasjonen med Medietilsynet om informasjon knyttet til den nye loven om beskyttelse av mindreårige mot skadelig medieinnhold. Det ble også avviklet et vellykket grunnkurs for kinosjefer i Oslo i mai. I tillegg har Film & Kino har vært representert på samlingene i Fremtidens kino. Det ble arrangert syv filmtreff og et minifilmtreff i Filmtreffene, som ut 2015 har vært arrangert felles for kino- og videobransjen, har gitt verdifull kompetanse for planlegging og styring av filmtilbudet på kino og DVD. På alle de ordinære filmtreffene ble det gjennomført Bransjeforum, noe som har åpnet for større grad av faglige diskusjoner. For øvrig har det vært oppfølging av enkeltkinoer, både fra teknisk og markedsmessig side. Film & Kino har som tidligere år også kvalitetssikret og gitt råd og bistand til mange av landets kinoprosjekter blant annet på Kongsberg, Lillehammer, Gjøvik og i Stjørdal. Organisasjonens kompetanse har også vært etterspurt knyttet til digitaliseringen, barn og unge, statistikk, markeds- og informasjonstiltak samt videorelatert virksomhet. Kinoene mottar også månedlig bransjerelatert informasjon i nyhetsbrevet Film & Kinonytt. 8

10 Sertifiseringsordningen for kinomaskinister knyttet til digital drift hadde oppstart i mai. Det var 30 deltakere ved utgangen av I alt 18 kinosjefer ble innvilget reisestipend til filmfestivaler og messer i 2015, mens tre videoaktører ble innvilget reisestipend til Den norske filmfestivalen i Haugesund. Kinoenes synlighet i det offentlige rom Film & Kino har opprettholdt sin status som medias hovedkilde for film- og kinostatistikk og analyser av markedet. Organisasjonen er også nasjonal leverandør av denne typen informasjon til offentlige myndigheter. Omfanget av aktiv deltakelse i media samt medieomtale og -henvendelser er vurdert som stort tatt organisasjonens virksomhet og størrelse i betraktning. Aktiv myndighetskontakt. Kombinasjonen overgang til ny organisasjon og arbeidet knyttet til filmmeldingen genererte i 2015 utstrakt kontakt med Kulturdepartementet både på administrativt og politisk nivå. Møtene var i stor grad knyttet til Bygdekinoen, Norsk kino- og filmfond og disponering av Kinofondet. Etter at filmmeldingen ble lagt frem 29. mai mobiliserte kinoene og Film & Kino. Partiene på Stortinget ble kontaktet i flere omganger og det ble gjennomført en rekke møter med H, FrP, V, KrF, MDG, Ap og SV. Det var utstrakt kontaktet med lokalpolitikere og stor aktivitet i media, både lokalt og landsdekkende. Film & Kino deltok også i stortingshøringene knyttet til filmmeldingen, statsbudsjettet i kulturkomiteen og statsbudsjettet i finanskomiteen. Film & Kino har også deltatt i tre møter med Aps nettverk Kulturkaffekoppen, og direktøren har vært i møte med Arbeiderpartiets demokrati- og medieutvalg under TIFF. Arbeiderpartiet var også på besøk hos Film & Kino for å lære mer om organisasjonen. For øvrig har Film & Kino levert innspill til programarbeidet i både Arbeiderpartiet og Høyre. Det er videre utarbeidet to høringsuttalelser til Kulturdepartementet i En hvor det uttrykkes skepsis til momsforslaget for kinoene i Scheel-utvalget samt en med innspill til insentivordningen. Organisasjonsendringen Etter landsmøtevedtaket i 2014 om å omdanne Film & Kino til en medlemsorganisasjon for både kommunale og private kinoer samt videodistributørene, ble tiden frem til endelig vedtak i juni 2015 benyttet til å forberede overgangen. Det ble invitert til å tegne medlemskap i den nye organisasjonen, og det ble holdt medlemsmøte i januar der det ble valgt interimsstyre som jobbet parallelt med sittende styre frem til landsmøtet 1. juni. Det avtroppende styret Landsmøtet avsluttet gammel organisasjon og representantskapet, med 77 av 155 medlemmer til stede, vedtok nye vedtekter og budsjett for Det ble avholdt ekstraordinært representantskapsmøte for å vedta budsjett for 2016 etter at filmmeldingen var vedtatt i Stortinget. Den nye organisasjonen hadde ved utløpet av kommunale og 37 private kinoer som medlemmer. Dette utgjør 155 av landets 192 kinoer, og de representerer 97 prosent av kinobesøket. Alle de store kjedene meldte seg inn. Videodistributørene valgte ved årets utløp å trekke seg ut av organisasjonen. Per Rogstad Breirem og Elisabeth Halvorsen var ordstyrere på Film & Kinos første representantskap 9

11 Film & Kino Årsberetning 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Film & Kino er en medlemsorganisasjon for kino og videodistributører. Film & Kino administrerer også: * Norsk kino- og filmfond (NKFF) * Bygdekinoen Film & Kino har som visjon å sikre publikum et bredt filmrepertoar og et kinotilbud over hele landet. Film & Kinos hovedoppgaver er å være medlemmenes talerør og ivareta medlemmenes interesser innen film, kinodrift og videovirksomhet. Fortsatt drift Årsregnskapet 2015 for Film & Kino er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Utviklingen og resultat av virksomheten Det fremlagte regnskap med resultat, balanse og noter gir etter styrets mening en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dets stilling per Styret er kjent med at avgiftsinntektene fra NKFF overføres til Staten fra Film & Kino krever inn kino- og videoavgift for 4. kvartal 2015, som inntektsføres i Landsmøtet vedtok 1. juni 2015 å omdanne Film & Kino fra en kommunal medlemsorganisasjon til en bransjeorganisasjon for kino og videodistributører. Egenkapitalen per utgjør kr som gir en egenkapitalprosent på 62,7 %. Årsresultat for 2015, kr , foreslås tilført Kinofondet. Finansiell risiko Markedsrisiko Når det gjelder virksomhetens inntekter, anses markedsrisikoen for forholdsmessig begrenset. Det samme gjelder for virksomhetens midler som er plassert i bankinnskudd og i aksjer med lav risiko. Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Film & Kino har ingen forsknings- eller utviklingsaktiviteter i Arbeidsmiljø og likestilling Det totale sykefraværet var på 1,4 %. Film & Kino er en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Organisasjonen har innarbeidet forhold rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av administrasjonens 16 ansatte, hvorav tre fra administrasjonen av Bygdekinoen, er 6 kvinner. En av tre avdelingsledere er kvinner som representerer høytlønte stillinger og det eksisterer små lønnsforskjeller. Styret anser arbeidsmiljøet i organisasjonen for meget tilfredsstillende. Pensjonsforpliktelsene er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø i vesentlig grad. Oslo, 15. mars 2016 Arild Kalkvik Styreleder Håvard Erga Nestleder Jannicke Haugen Ivar Halstvedt Geir Hammerø Edelh Ingebrigtsen Kim Schultz Eide Erik Zmuda (personalets repr.) Guttorm Petterson Adm. direktør 10

12 Film & Kino - Resultatregnskap Driftsinntekter Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Note Fondsavg. kino og video/overføring fra NKFF Medlemskontingent Billettinntekter Reklame- og annonseinntekter Andre inntekter Tilført fra Kinofondet Sum driftsinntekter Driftskostnader Film- og lokalleie mv Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Bil- og maskinhold Informasjon og kampanjer Konferanser og kurs Reise- og oppholdskostnader Tilskudd oppsettingsstøtte Tilskudd kvalitetsfilm Tilskudd barnefilm Tilskudd lokale film- og kinotiltak Tilskudd video Tilskudd filmfestivaler Tilskudd forbund, organisasjoner Tilskudd Cinematek Tilskudd tekniske bransjetiltak Avskrivninger Avskrivninger, tilført fra Kinofondet Prosjekter, Bygdekinoen Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Finansresultat Årsresultat Overføringer Overført fra Kinofondet Overført til Kinofondet Sum overføringer

13 Kinodrift - Bygdekinoen Driftsinntekter Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Overføring fra NKFF Billettinntekter Reklame- og annonseinntekter Andre inntekter Tilført fra Kinofondet Sum driftsinntekter Driftskostnader Film- og lokalleie mv Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Bil- og maskinhold Informasjon og kampanjer Konferanser og kurs Reise- og oppholdskostnader Avskrivninger Avskrivninger, tilført fra Kinofondet Prosjekter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Årsresultat

14 Film & Kino - Balanse per EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Kinomaskiner, Bygdekinoen Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer Lån til ansatte Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Fordringer ansatte Mellomregnskap Kinofondet Mellomregnskap NKFF Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital GJELD Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Digitaliseringsordningen, Bygdekinoen Lønn, påløpne feriepenger, inkl. avgift Mellomregnskap NKFF Mellomregnskap Kinofondet Avsetning mediaprosjektet EFCF Avsetning versjoneringstøtte Avsetning prosjekter, Bygdekinoen Avsetning ambulerende festivalstøtte Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 15. mars 2016 Arild Kalkvik Håvard Erga Styreleder Nestleder Jannicke Haugen Ivar Halstvedt Geir Hammerø Edelh Ingebrigtsen Kim Schultz Eide Erik Zmuda (personalets repr.) Guttorm Petterson Adm. direktør 13

15 Noter til regnskap Film & Kino 2015 Note 1. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med god regnskapsskikk for små foretak. Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost og virkelig verdi. Varig driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger, som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Plassering av midler i anleggsaksjer er medtatt i regnskapet til kostpris. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for forventet tap. Regnskapsprinsippene er ellers nærmere omtalt i de tilhørende noter til de enkelte regnskapspostene. Note 2. Reklameinntekter Posten gjelder reklameinntektsprovisjon for Bygdekinoen. Note 3. Godtgjørelser, lån til ansatte, mv Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Kollektiv pensjon Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Antall årsverk i 2015 har vært 14 årsverk i Bygdekinoen og 12,3 årsverk i Film & Kino. Festivaldirektør lønnes av DNF. Lån til ansatte utgjør kr 0. Pensjonsforpliktelsene er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført. Den årlige pensjonspremien anses som årets pensjonskostnad. Godtgjørelser: Direktør Lønn Pensjon, fratrukket 2% egenandel Annen godtgjørelse Adm. direktør Guttorm Petterson ansatt i 100% stilling fra med årslønn kr Styret: Styrehonorarer Revisor: Sum kostnadsført revisjonshonorar i 2015 utgjør kr og honorar bistand kr (Netto etter fradrag for mva. for den del av virksomheten som er innenfor mva. området) Note 4. Varig driftsmidler - avskrivninger Kinoutstyr, Bygdekinoen Dig.ordn. Dig. utstyr Sum Ansk. kost per Årets tilgang Årets avgang til ansk. kost Ansk. kost per Akk. avskrivninger per Avskrivninger årets tilgang Avskrivninger årets avgang Akk. avskrivninger per Bokført verdi per Avskrivningssats 16,66 % 16,66 % Bygdekinoens andel av digitaliseringsprosjektet per fremgår av tabellen under: Kontonavn Beveg Investering i digi.utstyr NOC Oppstartsgebyr Renter Forsikring Administrasjonskostnader System- og kons.kostn Andel overhead aquired Bygdekinoens andel Kinoens egenandel aquired VPF- bidrag fra distrib Bidrag fra Kinofondet Gjeld DNB Nedbetalt gjeld til DNB Gjeld til kino aq. systems Nedbet. gj. til kino aq.syst Overdekning Bygdekinoen Sum Bygdekinoens garantiforpliktelse per , digitaliseringsprosjektets Gjeld til DNB kr Note 5. Konferanser og kurs Posten omfatter alle avviklingskostnader samt reise- og oppholdskostnader for deltagerne i forbindelse med konferanser, kurs, filmtreff og andre arrangementer for bransjen. Note 6. Reise- og oppholdsutgifter Posten omfatter alle kostnader forbundet med reiser for stab og styre. Note 7. Tilskudd festivaler, forbund mv. Festival Tildeling Den norske filmfestivalen,haugesund - (DNF) Trondheim internasjonale filmfestival - (Kosmorama) Tromsø internationale filmfestival - (TIFF) Barnefilmfestivalen, Kristiansand Bergen internasjonale filmfestival - (BIFF) Film fra sør, Oslo Amandus barnefilmfestival, Lillehammer Bergen internasjonale filmfestival - (BIFF) prosjekt

16 Fredrikstad animation festival Nordkapp filmfestival Film fra sør, Oslo Kino, prosjektstøtte Bollywood Film & Dance, Oslo Fredrikstad animation festival, prosjektstøtte Nordkapp filmfestival, prosjektstøtte Skeive dager, Oslo Minimalen kortfilmfestival, Trondheim Femina internasjonale filmfestival, Ranheim Arabiske filmdager, Film fra sør Den norske dokumentarfilmfestivalen - Høgskolen i Volda NUFF - Nordisk ungdomsfilmfestival, Tromsø Horror festivalen, Ramaskrik, Oppdal Stumfilmdagene,Tromsø Movies on War, Elverum Human Rigths Human Wrongs, Oslo Lanterna Magica, kultursenteret Vesterålen, Sortland Tromsø internationale filmfestival - Verdens beste Fjellfilmfestivalen,Turtagrø, Den Norske Turistforening Nordic/Docs, Oslo Movies on War, Elverum prosjektstøtte Bergen filmfest Animation Volda Hamara Filmfestival Støtte Abloom Filmfestival Horror festivalen, prosjektstøtte, Oppdal Megafon, Skien Lofoten Bygdefilmfest,Vestvågøy Barnefilmfestival, Voss Tamil filmfestival Mysen filmfestival Balkan Fimbazaar Balkan New Film Festival Ungdomsfestivalen, Steinkjer Øyakino, Oslo Vatn filmfest Polske filmdager Int. Youth festival, Langesund West Nordic Int. Filmfestival Science fiction festival, Fredrikstad kino Kortfilmfestival Hammerfest Fredrikstad Int. Filmfestival Skråblikk LHBT filmfestival, Bergen Stavern Filmfestival Annonser, søknadsskjema, reiser, honorar festivalutvalg Sum tilskudd festivaler Forbund Tildelt Norske kinosjefers forbund Norsk kinoforbund Videobransjens felleskontor- Norske Videoh. Forbund Norsk filmklubbforbund Sum tilskudd forbund Note 8. Bundne midler Av bankinnskuddet utgjør kr bundne midler i forbindelse med trukket forskuddstrekk for ansatte. Note 9. Aksjer Aksjer Den norske filmfestivalen A/S (78 aksjer) Sum Note 10. Fordringer/Gjeld Skyldig mva. 6. termin utgjør kr Mellomregnskap Kinofondet gjelder belastning administrasjon, system og konsulentkostnader digitalisering i 2015, inndekket fra digitaliseringsordningen med kr , annulert salg brukt projektor kr , overført positivt årsresultat i Film & Kino kr Mellomregnskap NKFF utgjør renteinntekter kr og avgift Note 11. Andre inntekter/tilskudd Inntekstført tilskudd adm. kostnader, digitalisering Salg 9 aksjer i Den Norske Filmfestivalen Sponsing Kinokonferansen Kurs i digital kinoteknikk Salg brukt 16 mm projektor Reiserefusjon Bygdekinoen, spilledagsgebyr Bygdekinoen, oppdrag utenom ordinær spilleplan Tilskudd 2015 fra KUD til synstolking av film Tilskudd 2015 fra KUD til filmfestivaler Tilskudd 2015 fra KUD til Cinematek utenfor Oslo Sum Note 12. Renteinntekter Beløpet består av renteinntekter for Film & Kino med kr , renteinntekter utlån ansatte med kr 17 og renteinntekter fra NKFF med kr Note 13. Cinematek Beløpet gjelder støtte cinematek i Trondheim, Bergen, Tromsø, Kristiansand, Stavanger og Lillehammer. Note 14. Forpliktelser Bygdekinoen har til sammen 10 biler på leasing kontrakt. Avtalene er forlenget og har utløp i Film & Kino har leaset kopimaskiner. Leieavtalen gjelder fra og er inngått for 36 måneder. Film & Kino har leaset EDB-utstyr. Leieavtalen gjelder fra og er inngått for 36 måneder. Film & Kino har inngått leieavtale vedrørende lokaler. Kontrakten er inngått til Ingen av driftsmidlene er pantsatt i forbindelse med leasingavtalene. Note 15. Annen egenkapital Annen egenkapital per Overført egenkapital 0 Sum annen egenkapital per Note 16. Avsetning prosjekter Bygdekinoen Avsetningen gjelder blant annet oppgradering av Kinologg, adminsitrativt dataprogram og løsning salg av billetter på web. 15

17 Norsk kino- og filmfond (NKFF) Årsberetning 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk kino- og filmfond (NKFF), som ble opprettet i 1970, er gjennom Lov om film og videogram av 15. mai 1987, nr. 21 gitt forvaltningsmyndighet over avgift på film og video, loven sist endret Fondets formål er: å bidra positivt til utviklingen av kino-, film- og videovirksomheten i Norge. å støtte eller bidra med tiltak som kan stimulere interessen for og kunnskapen om verdifull film og sikre tilfredsstillende tilgang på og visning av denne. å støtte eller bidra med tiltak som kan øke omfanget av og høyne kvaliteten på informasjon om kino-, film- og videovirksomhet. å støtte eller bidra med tiltak/konsulenthjelp som kan styrke kinoens ledelse, administrasjon og drift. Fortsatt drift - avgiftsinnkreving overføres til Staten fra Årsregnskapet 2015 for NKFF er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. NKFF krever inn avgift til og med 4. kvartal 2015, som inntektsføres i Fondets midler overføres i sin helhet til regnskapet for Film & Kino, hvor fondets aktiviteter kostnadsføres. Utviklingen og resultat av virksomheten Det fremlagte regnskap gir etter styrets mening en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dets stilling per Avgiftsinnkreving overføres til Staten fra 1. kvartal Forsknings- og utviklingsaktiviteter Fondet har ingen forsknings- eller utviklingsaktiviteter i Arbeidsmiljø Aktiviteten finansiert av NKFF utføres av Film & Kino. Det er ingen ansatte i NKFF. Følgelig er det ikke etablert obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP). Vi viser til styrets årsberetning for Film & Kino. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Arild Kalkvik Styreleder Oslo, 15. mars 2016 Håvard Erga Nestleder Jannicke Haugen Ivar Halstvedt Geir Hammerø Edelh Ingebrigtsen Kim Schultz Eide Erik Zmuda (personalets repr.) Guttorm Petterson Adm. direktør Norsk kino- og filmfond (NKFF) - Resultatregnskap Driftsinntekter Budsjett 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Note Fondsavgift, kino Fondsavgift, video Sum driftsinntekter Driftskostnader Overføring til Film & Kino Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Overføring til Film & Kino Finansresultat Årsresultat