Høringsuttalelser til Landbruksplan for Bardu kommune.

Transkript

1 Høringsuttalelser til Landbruksplan for Bardu kommune. Alle innkomne høringsuttalelser er gjennomgått og listet opp i kronologisk rekkefølge, i forhold til punktene i høringsdokumentet. Organisasjonen som har gitt de enkelte uttalelsene står oppført i parentes. Endringer som gjelder skrivefeil o.l. er tatt til følge uten nærmere kommentarer her. Merknader fra sekretariatet til de øvrige uttalesene er skrevet med rød skrift, og de enkelte kommentarer vil bli gjennomgått, forklart og diskutert punkt for punkt på møtet. Det kom inn totalt 9 høringsuttalelser. Fylkeslandbruksstyret Bardu Senterparti Bardu Arbeiderparti Nedre Bardu Arbeiderlag Bardu Uavhengige Folkevalgte Bardu Bondelag Bardu Skogeierlag Bardu Sau- og Geitalslag Bardu Grunneierlag Del 1. Pkt Pkt Pkt. 2.3 Definer hva kulturskog er. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). kulturskog, dvs. skogbruk basert på planting eller såing. Det må konkretiseres at reindrifta skal baseres på ei bærekraftig utvikling. (Nedre Bardu Arbeiderlag og Bardu Ap). Hovedmålet for landbruk er formulert slik at det legges vekt på forvaltning og ikke bruk av ressursene, men det antas at kommunen ønsker en langsiktig og bærekraftig bruk og utvikling av arealressurser og kulturlandskap, noe som gir næringsutøvere og forvaltningssystemet, her under både byråkrater og politikere, en mer aktiv og offensiv rolle og holdning til utviklingen av kommunen. (Fylkeslandbruksstyret). Tas til følge, hovedformålet formuleres på en annen måte. Økt bosetting i bygdene er en utfordring. Tildeling av skogteig fra stats- og privateiendommer som gir mulighet for eget brensel. Bevisstgjøre eiendomskjøpere om rettigheter til utnytting av utmarka, det være seg bærplukking, soppsanking, jakt- og fiske, turgåing, m.m. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Tas ikke til følge, hører eventuelt inn under pkt. 5.1 Jordvern og egnethet. Pkt. 3.3 Nytt punkt: Tilrettelegge for utvikling av nye nisjer. (Bardu Ap). Tas til følge Skal "Marked og forbruker" byttes ut med "Produsent og forbruker"? (Bardu Ap). Tas til følge, endres til "produsent og forbruker".

2 Det må vektlegges at ledig areal i større grad kan brukes til nisjeprodukter i tillegg til at folk kan kjøpe eiendommene. (Nedre Bardu Arbeiderlag). Tas til følge, i kombinasjon med forslag til nytt punkt fra Bardu Ap. Pkt. 4.0 Pkt. 4.1 Pkt. 4.2 Statseiendommer over til kommunal/privat eie!(bardu Uavhengige Folkevalgte). Mener at jordressursene brukt i et bærekraftig landbruk er en fornybar ressurs, vil ta ut "Jordressursen er en ikke-fornybar ressurs, og.." (Bardu Ap). Teksten endres. "Dersom et areal først blir nedbygd, vil den ikke kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon, og det er viktig i et langsiktig perspektiv å.." På den måten kan man si at det er en ikke-fornybar ressurs. Ønsker bedre forklaring på skogavgiftsbegrepet. (Bardu Ap). Nytt punkt: Det er viktig at Sørreisa, som senter for treindustri, tar virke fra regionen og at Skogeierforeninga Nord er en aktiv aktør til dette. (Bardu Ap). Skal forklares nærmere på møtet. Skogavgift: Hvem følger opp med info og innkreving av minstesatsen? (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Se kommentar til merknad fra Bardu Ap ovenfor. Ny tekst til Avvirkning: "Det er stor overvekt av hogstmoden skog i Bardu, og mye av dette står i fare for å råtne på rot. Årlig uttak er mindre enn årlig tilvekst. Svært mye av hogstmoden skog i kommunen egner seg godt som bioenergivirke. Bioenergipotensialet er stort også til annet enn tradisjonell vedproduksjon. (Bardu skogeierlag). Årlig uttak skal være tilnærmet lik årlig tilvekst, og på sikt skal sunnhetstilstanden i skogen bli bedre enn i dag. Det bør etableres langsiktige lokale mottak for biobrensel i tillegg til Varmesentralen i Setermoen Leir og tradisjonell vedproduksjon. (Bardu skogeierlag.) Pkt. 4.4 Ønsker en definisjon av kulturlandskap. (Bardu Uavhengige Folkevalgte) (Bred definisjon) Kulturlandskap er menneskeformede landskap som inneholder økologiske/biologiske og kulturhistoriske elementer. (Ref.: St.meld. 58 Miljøvernpolitikken for en bærekraftig utvikling). Ofte omtales dette i forbindelse med det gamle jordbrukslandskapet. Nytt punkt: Registrering og merking av seterplasser og andre kultursteder. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Tas til følge (under tiltak) Del 2. Tiltaksdelen

3 Pkt. 5 Andre tiltak som kan utredes ytterligere: biobrensel, vedproduksjon, virkesnytting og foryngelse av skog, herunder planting. utvikling av utmarksbasert turisme merkevarebygging på matsiden samdrift mellom bønder "inn på tunet" og "grønn omsorg" (Fylkeslandbruksstyret) Pkt. 5.1 Kommunen bør gjøre en grundig vurdering i forbindelse med arealplanarbeidet for å lokalisere områder hvor det eventuelt skal tillates fradelinger av større boligtomter opp til 20 daa, da dette kan lede til en ytterligere vanskelig eiendomsstruktur i kommunen. (Fylkeslandbruksstyret). Kulepunkt 7 strykes. Diskuteres på møtet, men dette punktet kan endres til Legge til rette for. bla ved å: (blir da en overskift til kulepunkt 9 og 10, 11,12) Kulepunkt 8 endres til: Stimulere til at flere ubebodde eiendommer drives. Kulepunkt 10: Vil føye til "lav alder" og fjerne parentesen. (Bardu Ap). Bør diskuteres Ønsker definisjon av kulepunkt 7. se over Kulepunkt 8 bør komme før kulepunkt 7. ok. Spesifiser hva som menes med ordet sameie i kulepunkt 9. ok.(flere eiere) Ønsker både høy og lav alder nevnt i kulepunkt 10. (Nedre Bardu Arbeiderlag). Bør diskuteres. Avsnittet "Ved søknad om fritak fra boplikten etter odelsloven kan særlige forhold, (f.eks sykdom og livssituasjon), høy alder og sterk tilknytning til eiendommen eventuelt føre til midlertidig/varig fritak" strykes. (Bardu Bondelag og Bardu Sauog geitalslag). Pkt. 5.2 Tilleggspunkt: Arbeide aktivt for å få statseid skog og fjellområder over i kommunal/privat eie. Ansvarlig: Avdeling landbruk i samarbeid med Bardu skogeierlag og andre. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Tilleggspunkt: Øke kunnskapen om bioenergi og stimulere til maskinsamarbeid. (Bardu Skogeierlag). Pkt. 5.3 Det må komme fram i teksten at samdrifter innen kumelkproduksjon er et satsningsområde. (Bardu Bondelag).

4 En organisasjon ikke kan tillegges planansvar (Bondelaget, Skogeierlaget, grunneierlagene), og at disse i stedet må oppfordres til å videreføre arbeidet med landbrukskafè. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Ønsker et mer "stedsnøytralt" navn på landbruksfaglige kurs enn Dølahallkurs. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Tas ikke til følge, navnet er godt innarbeidet. Økonomiske tiltak og rammer (pkt ) ikke hører hjemme i planen og bør taes ut. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Diskuteres på møtet, men tiltaksdelen skal jo nettopp være et arbeidsdokument og der vedtak om tilskuddssatser og lignende står. Finnes ingen andre plasser. Pkt Pkt Ønsker spesifisert hvem som har ansvar for informasjon. (Bardu Ap og Nedre Bardu Arbeiderlag). Rovvilt: Ønsker en formulering som innbefatter ett politisk trykk for å sikre sauebøndene fortsatt tilgang til utmarka, og at drifta tilnærmingsvis skal kunne foregå som i dag. (Bardu Sau og Geitalslag). Ønske om at engangstilskudd for tilskudd for nye medlemmer i Saukontrollen også skal gjelde gamle medlemmer. (Bardu Sau- og geitalslag). Tas til følge Pkt. 5.5 Pkt 5.6 Endres til: "Stimulere til ny aktivitet på landbrukseiendommer som ikke drives eller bebos." (Bardu Ap). En bedre definisjon av ELAV-prosjektet. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). ELAV-prosjektet defineres bedre dersom det blir en realitet. Øvrige innspill til pkt. 5.6: Bardu Grunneierlag er positiv til et samarbeid med Bardu kommune om tiltak knyttet til tilrettelegging for allmenn ferdsel i utmarka Foreningen ser det hensiktsmessig, gjerne i samarbeid med de andre grunneierog utmarkslag i bygda, å bruke ressurser/midler til å legge til rette for økt bruk av rekreasjonsområder i Bardu. Det kan dreie seg om rydding av stier, fiskeplasser, gapahuker, bålplasser m.m. Bidra til vedlikehold av turstier. Bidra med stoff/informasjon om foreningens virksomhet og tilbud på Bardu kommunes hjemmesider. Bardu grunneierlag skal utarbeide infofolder som inneholder opplysninger om hvor jakt- og fiskekort kan kjøpes i kommunen. Priser på disse, samt opplysninger om kontaktpersoner. Legges ut på Bardu kommunes internettsider. (Bardu Grunneierlag).

5 Det må diskuteres på møtet om dette skal tas inn i planen. Øvrige merknader: Kommunen har utarbeidet et godt førsteutkast til landbruksplan som gir grunnlag for målrettet utvikling av landbruksnæringen i kommunen. (Fylkeslandbruksstyret). Statusdel generelt: Kommunen bør belegge en del sentrale statusoversikter med diagrammer og på den måten bedre forståelsen og innsikten i næringsgrunnlag og ressursfordelinger. (Fylkeslandbruksstyret). Fylkeslandbruksstyret erfarer at det er viktig å opprette landbrukskompetanse i kommuneadministrasjonen for å ivareta oppgaver i samband med lokal rådgivning, forvaltning og kontroll av landbruksvirksomheten i kommunen. Særlig viktig er det å sikre at personellet gis anledning til utviklingsarbeid både i forhold til enkeltutøvere og i forhold til bygdelag og kommunen som helhet. (Fylkeslandbruksstyret). Kommunen bør avklare hvem som skal involveres i revisjonsarbeidet og på hvilken måte disse skal delta i arbeidet på. Videre bør det lages finansieringsplaner for flere av tiltakene. Tidsplan for gjennomføring av tiltakene bør også stipuleres slik at arbeidet kan målrettes med oppstarting og avslutning. Videre bør de ulike tiltakene prioriteres innbyrdes, slik at arbeidsinnsatsen kan målrettes. (Fylkeslandbruksstyret). Bardu Senterparti slutter seg i hovedsak til høringsutkastet for landbruksplan for Bardu kommune, men ønsker at komiteen gjennomfører planlagt utredning av landbruksnemnd, eventuelt naturforvaltningsnemnd, før videre behandling. Både nemndstruktur, saksområde og mandat utredes. (Bardu Sp). Nedre Bardu Arbeiderlag og Bardu Ap går inn for at det må opprettes en egen nemnd som tar seg av landbrukssaker. Svak mørklegging av bilder og skrift er å foretrekke. Markeringen bør heller skje med innramming av tekst. (Bardu Uavhengige Folkevalgte). Bardu Grunneierlag berømmer arbeidet som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av en landbruksplan i kommunen.