fri ung s e p t e m b e r : 3

Transkript

1 ung s e p t e m b e r : 3 & fri Regjeringen svikter ungdommene Hovseter musikkfest Ærlige minoriteter Lag egen nettside på klubben Tallene skal på bordet Ungdom & Fritid i verden

2 Politisk retorikk taktikk Vi har sett det før og vi ser det igjen. I valgkamp er liksom alt lov. Da lirer politikerne av seg løfter om alt det fine de skal gjøre dersom de får komme til makta. For vår sektor kom det forrykende løfter i Da hadde Arbeiderpartiet en plakatserie med institusjoner de skulle ruste opp. En av disse var Fritidsklubbene. Løftet stod klart: VI SKAL ÅPNE OPP!. Nå kommer tallene som viser tingenes tilstand. Siden Arbeiderpartiet kom til makta har ikke fremgangen vært stor. Vi er tilbake på bunnivået i Med andre ord: Løftebrudd. Igjen. Nå går ryktene om at Jens angrer litt på de bombastiske uttalelsene. At det kanskje ikke var ment så bokstavelig. Det virker rart. Hvordan skal man tolke et slikt utsagn om ikke man skal ta det bokstavelig? Regjeringen skryter selvsagt hemningsløst over de økte overføringene til kommunene. At dette var deres måte å sette kommunene i stand til å styrke satsningen på ungdomsklubber, svømmehaller og andre gode tiltak. Når vi ser at dette ikke skjer kan det selvsagt ha mange forklaringer. En av dem går på at økonomien i kommunene var så skakkjørt fra før at de har prøvd å komme seg ovenpå. At skoler og gamlehjem har krevd sitt. At Terra og andre skandaler har tappet lommeboka. En annen forklaring kan være at dette ikke er en lovpålagt oppgave, og at den derfor taper i kampen om kronene. Nå skal det sies at tallene over antall fritidsklubber i Norge er høyst usikre. Det er kun antall tiltak som kommunene selv rapporterer gjennom Kostra vi har å gå etter. Selvrapportering i sekkeposter gir selvsagt grunn til ulike tolkninger. Hva man velger å kalle en klubb kan variere veldig fra sted til sted, og tiltak med en 20 % stilling og 15 brukere regnes på lik linje som et stort ungdomshus med 1000 brukere og 15 hele stillinger. Dette er ikke godt nok. Ungdom & Fritid vil derfor i høst gjennomføre en storstilt klubbundersøkelse. Alle de 617 fritidsklubbene som betalte medlemskap hos oss i 2007 får i løpet av oktober tilsendt et spørreskjema. Dette skal i tillegg til å dokumentere antall ungdom som går i klubbene, slik at vi kan få tilmålt riktig mengde Frifondpenger, gi oss verdifull informasjon om tingenes tilstand i klubbnorge. Vi vil da kunne si noe om hvordan situasjonen virkelig er. Dette vil være et svært viktig grunnlag for vårt videre politiske arbeid, og jeg vil derfor be innstendig om at alle klubbene svarer på dette. Ikke bare kan vi få flere midler å fordele videre til dere, men vi får krutt i børsa til å ta de store kampene når nye løfter gis og løftebrudd avdekkes. Ane Hammerø, daglig leder i Ungdom & Fritid Anes oktobertips: Nå er tida inne for å sette fagutvikling på dagsorden, for ansatte og for ungdommer. Sett av tid i kalenderen, og ta kontakt, så kan vi komme og holde kurs. Det er viktig at man får påfyll også i en travel hverdag, og kurs vil kunne gi rom for refleksjon og faglige diskusjoner, som igjen vil kunne gjøre gruppa samkjørte og strukturerte. Hvorfor ikke bruke disse ressursene til å sikre rekrutteringen av ungdommer til høsten? Årets Frifondrunde er også i gang, noe klubbstyrene i det ganske land forhåpentligvis er engasjerte i. La høsten bli en tid hvor klubbnorge eksploderer i aktivitet og engasjement! innhold Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Ida Schmidt Nygaard info@ungogfri.no Grafisk form Maria Andersen, Zwoopy Mediahouse AS Trykk Lundblad Media as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel Faks post@ungogfri.no ISSN: Aksjonsuka 4 Regjeringen svikter ungdommene 6 Ærlige minoriteter 8 Ny samling i prosjektet 9 UNGweb.no 10 Klubb er en rettighet! 12 Riksnytt 14 Tallene skal på bordet 15 Sekretariatet styrkes 16 Hasj og musikk 17 Vi tilbyr nettsider til klubben 20 Smånytt 21 Mer vold blant jenter 22 Ungdom & Fritid i verden 2

3 Aksjonsuka i ny drakt Det blir ingen Aksjonsuke mot narkotika i år. Aksjonen er under lupen og med hjelp fra reklamebyrået Siste Skrik skal kampanjen gjenoppstå i en ny og mer effektiv form til neste år. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard Aksjonsuka mot narkotika har i en årrekke jobbet med å påvirke ungdom til å ta et aktivt standpunkt mot narkotika. I løpet av 14 kampanjer har man jobbet med bevisstgjøring og forebygging ved å spre informasjon via stands, flyers, paroler og aksjoner én intensiv uke i året. I 2008 ville det vært 15. gangen Aksjonsuka mot narkotika blir arrangert. I år blir det imidlertid ikke sendt ut materiell til fritidsklubber, skoler eller organisasjoner. Grunnen er at aksjonsuka skal evalueres. En rekke frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, Sosial- og helsedirektoratet, skoler, fritidsklubber og politi er bare noen av aktørene som årlig bidrar til aksjonen. Tidligere har aksjonsuka hatt en formell styringsgruppe sammensatt av representanter fra flere ulike organisasjoner. Den er i år lagt ned til fordel for et rådgivende organ som skal bruke året på å skreddersy nye visjoner, mål og retningslinjer for kampanjen. - Styringsgruppen har spurt: Fungerer egentlig dette? Det er vanskelig å gjøre konkrete målinger av våre resultater. Tar ungdom faktisk avstand fra narkotika på grunnlag av én uke i året? spør Ungdom & Fritids representant i aksjonsgruppas rådgivende organ, Beate Mehren. Reklamebyrå på saken Actis (rusfeltets samarbeidsorgan) har tidligere stått for det overordnede ansvaret for akjonsuka. Målet er nå at Ungdom mot Narkotika skal overta ansvaret for å søke statlige midler, etablere kampanjekontorer og ansette prosjektleder. Actis har mottatt midler fra Helsedirektoratet for 2008, og vil bidra i en overgangsfase. - Alle ressursene i 2008 går med til evalueringen. Det er ansatt en prosjektleder som blant annet skal kartlegge hvordan når ungdom der de er og hvordan man best forebygger, sier Mehren. I tillegg skal reklamebyrået Siste Skrik bidra for at man i størst mulig grad når frem til ungdommene. - De er proffe på reklame og har gode forutsetninger for å finne ut hvordan man kommuniserer best til målgruppen, sier Mehren. Frem til relansering av kampanjen i 2009 skal prosjektleder og reklamebyrå jobbe med nye tanker og ideer til hvordan aksjonsuka kan bli bedre og mer effektiv. - Vi ønsker å få inn flere organisasjoner, grupper og idrettslag som ønsker å hjelpe sine ungdommer til å si nei til narkotika. Ved å skaffe samarbeidspartnere som vil jobbe jevnt med målsettingen gjennom året håper vi på å nå ut til flere og oppnå større effekt enn i dag, sier Mehren. - Kan ikke bli nok aksjoner Den konsentrerte aksjonsuka vil altså i større grad benytte seg av ulike kommunikasjonskanaler gjennom hele året. Ved hjelp av tidsskrifter, nettsamfunn, idrettarrangementer og festivaler skal kampanjen forhåpentligvis stråle i ny drakt i Vi håper så mange organisasjoner, grupper og idrettslag som mulig er interessert i å ta et aktivt negativt standpunkt til narkotika og at de vil gjøre det gjennom samarbeid med oss, sier Mehren og inviterer alle til å ta kontakt. Til tross for at det ikke arrangeres noen aksjonsuke i år, oppfordrer hun lokale tiltak blant de mange fritidsklubbene som har vært med tidligere. - Hvis folk sitter med gammelt materiell og har lyst til å gjennomføre lokale aksjoner, er det kjempefint! Alt de kan gjøre på egenhånd er jo bra. Det kan ikke bli nok aksjoner mot narkotika så lenge de gjennomføres på en ordentlig måte. Fra aksjonsukas rådgivende organ: - Tar ungdom faktisk avstand fra narkotika på grunnlag av én uke i året? spør Beate Mehren. 3

4 - Regjeringen svikter ungdommene! Arbeiderpartiet lovte før Stortingsvalget i 2005 at de skulle åpne opp landets stengte fritidsklubber. Dette løftet har de ikke holdt. Tekst: Ida Schmidt Nygaard, Statistikkanalyse: Tromp Sæterhaug - Vi ser en manglende vilje til satsing og prioritering av ungdom. Regjeringen har sviktet på dette området, sier daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (Kostra) viser en nedgang i fritidsklubber fra 2006 til Resultatet er at mange ungdommer står uten et tilbud. I 2005 var det registrert 648 klubber på landsbasis. I 2006 ble det registrert 668 klubber og i 2007 er det registrert 642 fritidsklubber. Tar man hensyn til feil i tallene fra Oslo og Oppdal i Sør-Trønderlag i 2006 og 2007, ser man likevel at det er færre klubber i 2007 enn året før. Regjeringen har ikke holdt løftet om å åpne opp. - Viktig med en ungdomslov I tillegg til de lite oppløftende Kostra-tallene, har de siste årene mange hundre klubber stått ovenfor trusselen om kroken på døra. - Vår erfaring er at altfor mye ressurser går med på å beholde klubbenes eksistens istedenfor å drive et godt fritidstilbud. Dette er et godt eksempel på at lovfesting av fritidsklubber er riktig vei å gå for å få bukt med de svingende konjunkturene og den uforutsigbare hverdagen innen fritidssektoren. Det blir bare viktigere og viktigere med kampen for en ungdomslov, sier Hammerø. Står dårlig til i nord Verst utvikling ser man i Finnmark. Fylket har hatt en nedgang på antall fritidsklubber fra 2006 til 2007 på hele 12 klubber. Tidligere leder for ungdomsklubben Kiowato, Sussi Meszaros, er trist og oppgitt over utviklingen, som ikke har blitt bedre siste året. - Det er en vanskelig tid for klubbungdom i Lakselv. Dørene er stengt og det betyr at all aktivitet på Kiowato er lagt ned fra skolestart. Vi har stengt ungdomsrådet, junior- og ungdomsklubb, Rockeverkstedet, Danseverkstedet og skateparken, sukker hun. Hun er ikke spesielt imponert over regjeringens ungdomssatsning. - Så lenge vi ikke er lovpålagt, vil ikke klubbdrift ha noe godt utgangspunkt i kommunebudsjettene. I stortingsmeldingen står det mye bra om skole, helse og frivillig arbeid, men lite om det vi i klubbene jobber med, for eksempel forebygging. Fagforbundet satser stort på barn og ungdomsarbeid og det er bra, men jeg lurer på hvor dette arbeidet skal finne sted når klubbene legges ned? Regjeringen lovte å åpne opp de stengte klubbene. Meszaros har sammen med flere av ungdommene i Lakselv kjempet for å bevare klubben. Denne kampen tapte de denne gangen. - Jeg vil takke de ungdommene som har kjempen en håpløs kamp. Vi er mange i Norge som jobber for at klubber skal få livets rett. Dessverre ble det ikke slik i Lakselv denne gangen, avslutter hun. Ungdom i Lakselv kjempet i våres for klubben. (Faksimile, Finnmarks Dagblad)

5 Fakta fra Statistisk sentalbyrå: I 2003 meldte kommunene inn 746 fritidsklubber med hel eller delvis kommunal støtte. I 2007 viser Kostra-tallene antallet innmeldte klubber har sunket til 642*. Til tross for at man ser en økning i antall klubber fra 2005 til 2006, viser statistikken en nedgang i * Ungdom & Fritid har avdekket en feil i tallene fra Oslo og Oppdal i Sør-Trønderlag. Det reelle antall fritidsklubber på landsbasis er derfor noe høyere enn 642 i 2007, men likevel godt under 2003-nivå. Barneombudet svarer - Hvordan stiller barneombudet seg til disse tallene? - Barneombudet kan ikke si annet enn at disse tallene er nedslående. Det er beklagelig at kommunene ikke tydeligere prioriterer ungdom og deres fritidstilbud, og Barneombudet aksepterer ikke at dette feltet skal være en salderingspost på kommunebudsjettene. Fakta: Verst utvikling 06-07: 1.Finnmark 2.Oslo 3.Vestfold 4.Oppland 5.Hedmark Best utvikling 06-07: 1.Østfold 2.Troms 3.Nordland 4.Nordtrønderlag 5.Akershus Vi hadde håpet at vi var i en fase der barn og ungdom skulle være tydeligere på den politiske dagsorden. På dette feltet er dette åpenbart ikke tilfellet. - Arbeiderpartiet gikk til valg med løfter om å åpne opp. Mener barneombudet at løftene har blitt innfridd? Eller står vi overfor et løftebrudd? Fylke Endring Østfold Akershus Oslo * Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag * Nord-Trønderlag Nordland Troms Finnmark Utbygging av et kommunalt tilbud er i prinsippet ikke et statlig ansvar, men der kommunene svikter barn og unge har Barneombudet alltid ment at Staten må innse sitt overordnede ansvar og gripe inn. Dersom kommunalt selvstyre utvikler seg til kommunalt vannstyre, da kan vi ikke bare lukke øynene og avskrive dette som et kommunalt anliggende. Når det gjelder å opprettholde og styrke et godt og likeverdig oppvekstmiljø over hele landet har staten selvsagt et ansvar. Det bidrar ikke til å styrke ungdoms tillit til demokratiet dersom de får inntrykk av at løfter til dem ikke er så viktige. - Hvorfor er fritidsklubber viktig? - En fritidsklubb er ikke positiv i seg selv. En dårlig klubb som samler ungdom rundt negative aktiviteter kan være verre enn ingen klubb. Men en godt drevet fritidsklubb, med god faglig bemanning og med vekt på ansvarliggjøring og medvirkning gir vekstvilkår for ungdom. På sikt vil dette være en særdeles god investering fra samfunnets side, for vi får et oppvekstmiljø der fellesskap, utvikling og solidaritet står sentralt. Dette trenger vi i dag. Oslo *) avviket fra 2006 representerer ikke faktisk antall nedlagte klubber. Dette avviket skyldes en korreksjon der en del tiltak som før har stått under posten kommunale fritidsklubber er rapportert inn under andre tiltak. Sør-Trøndelag *) Avviket skyldes en feilregistrering fra Oppland kommune som året før stod innrapportert med 11 fritidstiltak. Dette stemmer ikke, de har 1.

6 Ærlige minoriteter - Vi møter stadig ungdommer som ikke aner hvor flinke de er. Eneste de trenger er en hjelpende hånd, sier Assad Arif (24). Han er med i gruppa Forente Minoriteter som er aktuelle i filmen 99 % ærlig. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard

7 Sammen med Emir Mulasmanovic (23) og Amina Sewali (19) danner han hip hopgruppa som i midten av september blir å se på lerretet landet over. Samtidig lanseres debutalbumet deres med samme navn som filmen, 99 % ærlig. Filmen handler om de fire ungdommene i hip-hop kollektivet Forente Minoriteter. Det fjerde medlemmet vi møter i filmen er Haji Saleenm (24) som ikke lenger er medlem av gruppa. Med bakgrunn fra forskjellige kulturer og med forskjellige erfaringer fra det å være minoritetsungdom i Norge, jobber de sammen for å realisere sine kunstneriske og musikalske drømmer. i Norge. Det første han så på asylmottaket var to somaliere som slåss. Haji fra Irak mener han kan flere fremmedord enn Assad og synes det er bedre å være høflig enn wannabe gangster. Amina fra Uganda går 1. året på musikklinja ved Foss Videregående Skole og er i ferd med å bli plukket opp av et stort plateselskap. - Dette er en viktig film. Både musikkmessig og for å vise atmosfæren rundt oss, mener Assad. - Den viser at innvandrerungdom ikke bare holder på med bråk, sier Amina. - Det er nok mange folk utenfor Oslo som vil bli positivt overrasket over hvem vi er og hva vi driver med, fortsetter Emir. Ungdom må få prosjekter Assad jobber til daglig på Sinsen Fritidsklubb i Oslo. I 6 år har han jobbet for å hjelpe ungdom i gang med musikkprosjekter. Han har blant annet vært med å starte prosjektet Gatekunst - Grip mikrofonen på Sinsenklubben. Prosjektet gir unge mellom 13 og 18 år sjansen til å spille inn en egen CD med norske proffartister. Også de andre medlemmene i Forente Minoriteter Assar Arif Hvis du sier at du er 99 % ærlig, er du hundre prosent ærlig når du sier at du er 99% ærlig. Emir Mulasmanovic Filmet alt som ble sagt Første gang publikum fikk kjennskap til de fire ungdommene var i forbindelse med serien Glatte gater som gikk på NRK3 i fjor. Filmfondet fattet interesse for serien og derfra var veien mot filmen kort. Råtapen var på rundt 300 timer, som ble redigert ned til 74 minutter film. - Det var veldig gøy og være med, men man ble litt sliten, smiler Assad. Etter to og et halvt år med følgekamera synes gjengen det er deilig at filmen er ferdig og lanseringen er et faktum. - Det er kult nå som vi er ferdige. Det er litt stress å ha et kamera som tar opp alt du sier og gjør. Selv om jeg ble vant til det etter hvert, var jeg jo litt nervøs for at jeg skulle si noe skikkelig teit, sier Emir. - Men vi var aldri redde for å bli fremstilt som dumme. Produksjonsselskapet Motlys og Khalid Maimouni, som hadde manus og idé for prosjektet, hadde samme mål som oss. Vi var trygge på hvor de ville med filmen, legger Amina til. Viktig film De fire ungdommene blir presentert i filmen med svært forskjellig utgangspunkt. Assad har pakistansk bakgrunn og ønsker å lage en låt om gatene på Grønland hvor han vokste opp. Emir flyktet fra Bosnia under krigen og trodde det bare var blonde folk er med på gatekunstprosjektet og jobber ellers for å inspirere og hjelpe ungdom på vei både med innspilling av egen musikk i studio og musikkvideoer. - Det er viktig for oss å engasjere ungdom. Vi møter stadig unge som er mye flinkere enn mange av de kjente som vi ser på tv og hører på radio. De trenger en hjelpende hånd. Mange av dem er mye flinkere enn jeg var da jeg var på deres alder, forteller Assad. Gjengen er enig i at tilbudet på mange av dagens klubber er mye bedre enn tidligere, men bekymrer seg over at mange klubber møter trusselen om nedleggelse. - Det er viktig å forstå at det ikke bare holder med et rom hvor ungdommen kan møtes og henge. De må få prosjekter som viser til resultater. Det tenner ungdommene. Mange klubber i dag kan tilby nettopp dette, sier Emir. Amina Sewali

8 Ny samling i prosjektet! Kan det å jobbe metodisk føre til at klubben får en rusforebyggende effekt? Dette er et av spørsmålene vi jobbet med forrige samling i prosjektet. Tekst: Lena Müller, kompetansekonsulent Den gikk den fjerde samlingen i prosjekt Kvalifisering som forebyggende metode i fritidsklubb av stabelen. Prosjektet, som er et landsomfattende forskningsprosjekt, tar sikte på å lære opp 22 deltakere i YO PRO metodikken. Underveis skal forskere måle om økt kvalifisering kan ha innflytelse på hvordan det jobbes i fritidsklubben. Et mål er blant annet å se om klubben kan oppnå høyere status som følge av at klubbarbeiderne blir bedre faglig kvalifisert og setter jobbingen med ungdom mer i system. Videre har prosjektet som mål å finne ut av om metodisk jobbing kan føre til en større grad av inkludering. Er det slik at ungdomsklubben er for alle? Kan det å jobbe mer metodisk og målrettet øke fokuset på de ungdommene som sliter mest og vil dette kunne få følger for hvordan man inkluderer dem i klubbhverdagen? Kan jobbing av metodisk art føre til at klubben får en rusforebyggende effekt? Dette var tema som sto i fokus på den siste samlingen. Vi var samlet i tre hele dager for å lære mer om metodikken, men først og fremst var det viktig å oppsummere erfaringer fra arbeid med rusrelatert atferd og ungdom som strever med livet. Erfaringene er ulike, og det blir tydelig at måten å jobbe på er svært ulik fra klubb til klubb. Dette synliggjør mange faktorer, ikke minst at ulike stillingsprosenter, andel fagansatte og hvor ulike klubbungdommene er gir gjenklang i hvilken arbeidsform som velges. Klubbene er preget av ulikheter og dette forplanter seg i tenkningen og ikke minst i behovene. Er det i det hele tatt mulig å finne et minste felles multiplum for hvordan jobbe i klubben og kan en enhetlig metodikk hjelpe til med dette? Samlingen bød kanskje på flere spørsmål enn svar, og frustrasjonen var til tider høy. Hvordan er det mulig å jobbe med såkalt ungdom i grenseland når man har en stillingsprosent på 17,2 prosent? Hvordan skal vi klare å inkludere alle når dyktige folk stadig slutter? Og hvordan er det mulig å ivareta den enkelte når halvparten av ungdommene har atferd som er risikopreget, for eksempel i forhold til rus? Skal man jobbe sosialfaglig eller kulturelt forankret? Det er foreløpig ikke mulig å si om veien til et bedre klubbliv ligger i å jobbe metodisk Kompetansekonsulent: Lena Müller Kvalifisering som metode i fritidsklubb - Utgangspunktet for prosjektet er den manglende forskningen innen feltet fritidsklubb og forebygging. Prosjektet har flere nivåer. Klubbledere skal læres opp i en faglig metodikk som kalles Yo-Pro: Youth Work in Progress fritidsklubber deltar med to deltakere hver som får opplæring i metodikken. Hensikten er å motivere ungdom til å utvikle egne ideer og ta ansvar for egen læring, atferd og aktivitet. I tillegg foregår en parallell forskning på metodikken i praksis. - To forskere fra Norsk institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring (NOVA) skal utføre et nærstudium av to utvalgte klubber som følges over lengre tid ved hjelp av feltarbeid. - Videre skal alle klubbene følges opp ved hjelp av intervjuer og spørreskjema. - Prosjektet avsluttes i 2009 og målsettingen er at man kan vise en sammenheng mellom høyere faglig kompetanse hos klubbmedarbeidere og deres evne til å være gode veiledere for all ungdom, inklusive de som tradisjonelt sett faller utenom. Det er også ønskelig at klubbene skal få tilskudd til å følge opp metodikken, og at kommunene på sikt skal overta. og enhetlig, men tendenser kan tyde på at det å ha en felles plattform som grunnlag for jobbingen kan være nyttig. Det er uansett hevet over tvil at vårt samfunns mulighet til å hjelpe ungdom til å finne konstruktive veier inn i voksenlivet er en del av klubbens ansvar. Denne samlingen i prosjektet viser med all tydelighet at det er vilje og mulighet til å jobbe slik at effekten kan virke samfunnsbyggende og dermed også forebyggende. Klubbene i prosjektet jobber tålmodig og betydningsfullt med det mål for øyet at ungdommene skal kunne utvikle de ressurser de trenger for å inkluderes i samfunnet på en positiv måte. Videre jobbing i prosjektet vil muligens styrke en antagelse om at det kan være virksomt å jobbe systemisk og nettverksbyggende i forhold til forvaltning, myndighet og det sivile samfunnet. Slik vil vi kanskje kunne høyne statusen til klubben og dermed understreke hvilken nøkkel klubben er i arbeidet for å jobbe fram langsiktige strategier for å kunne håndtere en rekke av de utfordringer vi står ovenfor. Dette gjelder ikke minst rusproblematikk. Diskusjonene var mange, det gikk en kule hett med innimellom og frustrasjonene sto av og til i taket. Som prosjektansvarlig tenker jeg at det er bra, det skal gløde og av frustrasjoner og kriser kan det komme mye godt. Gjengen som samles på Vettre konferansesenter er i alle fall blitt en viktig ressursgruppe i prosjektet, både fagledelse, forskere og vi i Ungdom & Fritid er strålende fornøyde og ser at prosjektet ser ut til å gi resultater som det er mulig å hente viktige ting fra. Gruppen fungerer godt sammen, klimaet er varmt og ivaretagende og dette danner grunnlag for videre engasjement. Både i prosjektperioden og senere. Har du lyst til å vite mer om prosjektet Kvalifisering som forebyggende metode i fritidsklubb, ta kontakt med prosjektansvarlig, Lena Müller, lena@ungogfri.no, mobil

9 UNGweb.no Møre og Romsdal fylke har nettopp lansert nye UNGweb.no. Nettportalen er for den yngre delen av befolkninga og startside for alle elevar i den videregåande skulen. På UNGweb.no kan brukarane blant anna lese nyheiter tilpasse ungdom, legge inn nyheiter sjølv og kommentere det ein les. De kan og legge til arrangement i kalenderen og sjå på video. - Dette er berre halve moroa. Under Min Side får brukarane tilgang til ei eiga arbeidsflate der dei sjølve kan plassere småprogram, verktøy og widgets etter eige behov. Dette er ein plattform i på lik linje med netvibes og igoogle, forklarer nettsjef for UNGweb.no, Hallvard Lavoll-Nylenna. På Min side kan brukarane velja å legge til skuleressursar som ordbøker og oppslagsverk, tilgang til Fronter, Wikipediasøk, Facebook-konto, YouTube-videoar, lokale, nasjonale og utanlandske aviser, små spel og nettradio. I tillegg kan ein sjølv velje design og utsjånad på si eiga side. - Dette gjer UNGweb.no til ein svært fleksibel plattform der vi framover vil tilby nye småprogram og widgets tilpassa målgruppa, seier Lavoll-Nylenna. For dei vidaregåande elevane vil alle nettbaserte skuleressursar som fylke betalar for no vere tilgjengeleg på UNGweb. Elevane loggar seg på UNGweb via Feide (Felles elektronisk identitet) og får tilgang til andre ressursar utanom UNGweb utan å måtte logge seg på fleire gonger med forskjellige brukarnamn og passord. I tillegg til dette kan brukarane ta med seg ein UNGweb-widget der dei måtte vere. No er UNGweb tilgjengeleg på netvibes, igoogle, Windows Vista, Opera og Mac Dashboard. - Og om ikkje lenge kan brukarane ta med seg UNGweb til Facebook, MySpace, iphone og andre aktuelle sosiale plattformar. Framover ønskjer også UNGweb å invitere organisasjonar til å plassere små internaktive widgets på UNGweb for å lettare komme i kontakt med målgruppa. - Sidan lansering 20. august har UNGweb allereie hatt over besøkande og vi gler vidare og reknar med eit gjennomsnitt på 5000 besøkande på kvardagar, avsluttar Lavoll- Nylenna.

10 - Klubb er en rettighet! - Fritidsklubber må ikke bare lovpålegges, men tilbudet må sterkt utvides, sier Aslak i Gatas Parlament. Siste lørdagen i august stod rapperne på scenen under Hovseter Musikkfest. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard 10 Tommy og crew: Leder for Hovseter Fritidsklubb, Tommy Payne, med ungdommene fra klubben.

11 Gatas Parlament spiller mer enn gjerne når fritidsklubbene spør. Råbra live: Tocksick Dandruff spiller progressiv og giftig rapjungelneofunkrock. For 3 år siden arrangerte Hovseterklubben og Sætra scene for første gang musikkfestival på Hovseter torg i Oslo. Den gangen stilte rockebandet WE opp for støtte klubben, der de selv startet sin musikkarriere. I år var det blant annet Gatas Parlament, Tommy T og Ken Ring som var de store headlinerne på konserten. Spellemannsprisvinnerne (hiphop 2006) Dark Side of the Force og Tocksick Dandruff, som kom på 5. plass i Norgesfinalen i VM i rock 2007, stilte også opp i solsteken på scenen foran klubben. Spilleglade stiller opp - Vi har fått med mye bra band som tidligere har øvd på klubben. Vårt mål er å bidra til å skape mer kulturell aktivitet på Hovseter og å gi ungdommene en mulighet til å spille på samme scenen som profesjonelle artister, sier musikkansvarlig på Hovseterklubben, Peter Edwards. Med støtte fra frivillighetsmidler, Vestre Aker ungdomsråd og kroner i frifondmidler fra Ungdom & Fritid var festivalen nok en gang en suksess. - Ungdommene er lette å få med på denne typen arrangementer, men det er klart at de større bandene tar seg betalt. Jeg tror man kan si at de som sier ja til å spille her er de som er mest glade i å spille, sier Edwards. Ungdoms rett til klubb Da Gatas Parlament stilte opp til intervju i Ung&Fri for fire år siden, fikk de like etter intervjuet vite gjennom NRK at de var anmeldt for drapstrusler mot den amerikanske presidenten, George W. Bush. Det var den amerikanske ambassaden som anmeldte rapgruppa etter at de lovet dusør til den som skjøt Bush. - Vi satser på at det ikke blir fullt så spennende denne gangen, smiler Marin, alias Don Martin. På spørsmål om hvorfor de stiller opp, ser Don Martin dumt på utsendte journalist. - Er det noen som er spurt som ikke stiller opp? - Hvis fritidsklubbene hadde vært en rettighet for ungdom, ville ikke det at musikere som oss stiller opp blitt sett på som en gave, sier Aslak. Gutten har spilt på flere fritidsklubber enn man kan telle på to hender og har mer enn en gang stilt opp for klubber som er nedleggingstruet. - Denne spillejobben gjør oss faktisk litt forvirra. Denne klubben skal jo ikke legges ned, sier Elling. - Hvorfor mener dere det er så viktig med fritidsklubber? - Igjen må jeg stille spørsmål tilbake: Er det noen som mener det ikke er viktig med fritidsklubber? Uansett hvor gammel man er, er det viktig for en å møte folk og finne på noe å gjøre, sier Don Martin. - Klubben, klubb- og ungdomsarbeideren har en enormt viktig rolle og burde få mye mer midler. Klubben er stedet hvor ungdommene blir møtt der de selv vil, legger Elling til. - Fritidsklubbene er egentlig det beste et velferdssamfunn som vårt kan tilby. I framtida håper jeg ikke bare klubbene blir lovpålagt, men sterkt utvida, sier Aslak. Forfriskninger: Mat og drikke serveres i sommervarmen. Punkt i solsteken: Danielle holder i disse dager på med siste innspurt før musikkvideo- og EP-slipp. Er det noen som mener det IKKE er viktig med fritidsklubber? Viste skatekunster: Filip (12) henger mye på klubben og gikk ikke glipp av musikkfesten. 11

12 Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Ventetidsgaranti for unge 1. september 2008 ble det innført en ny ventetidsgaranti der ingen barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusproblemer må vente mer enn 10 dager for å få svar på om de har krav på helsehjelp. Innen 65 dager skal behandling være satt i gang. Ifølge forebygging.no skal barn og unge etter innføringen av ventetidsgarantien få en spesialistvurdering innen 10 dager, og ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente mer enn 65 dager på behandling. Det er helseforetakene som sitter med spesialisthelsetjenesten, og som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen. I revidert nasjonalbudsjett bevilget Stortinget 7 millioner kroner til å forberede innføringen av ventetidsgarantien i Midlene ble fordelt de regionale helseforetakene med krav om innrapportering av konkrete prosjekter, og en oppfordring til samordning mellom helseregionene. Flere uttrykker bekymring for om det er nok ressurser til at garantien kan overholdes. Klinikksjef ved Ullevål sykehus, Terje Lund, uttrykker til Aftenposten at de ikke vil klare kravet om vurdering innen 10 dager. - Vurderingsgarantien forutsetter at vi kan lese ut fra henvisningsinformasjonen fra fastlege hvordan behovet er, men ofte får vi mangelfull informasjon. Sykehuset vil også i perioder slite med kravet til behandling innen 65 dager. Mange unge har ventet på behandling nå siden før sommeren, og ressursproblemet er økende, sier han. Bedre hjelp til barn av psykisk syke og rusavhengige Barne-, ungdom- og familieretaten (bufdir) deltar i den nasjonale satsingen for å identifisere og følge opp barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Fem kommuner i Region øst er plukket ut som modellkommuner der ulike metoder i dette arbeidet skal evalueres. - Kommunene Skedsmo, Lørenskog, Aurskog Høland, Kongsvinger og Jevnaker har allerede en del metoder på plass, og er positive til å teste ut nye, sier psykolog Ulrika Håkansson på Bufdir sine hjemmesider. Hun er ansvarlig for regionens oppfølging av den nasjonale satsingen som går frem til De fem kommunene vil få kartleggingsverktøy, og det vil bli satt i gang tverrfaglig og tverretatlige tiltak for å fange opp barn i risikosonen så tidlig som mulig. Målet på sikt er å finne mer hensiktsmessige metoder for å identifisere og hjelpe barna enn de vi har i dag, sier Håkansson til strakstiltak - Satsingen skal i stor grad komme kommunene til gode. Det er de som er den primære målgruppen for oss, forteller psykologen. I tillegg til kontakten med kommunene, har Håkansson knyttet kontakt med de seks fagteamene i regionen. På sikt er det meningen å involvere alle de 88 kommunene som Bufetat, region øst samarbeider med, og stimulere til samhandling mellom ulike tjenester i førstelinjen og spesialisthelsetjenesten. Hun samarbeider også med de øvrige regionene og Bufdir. Barne- og likestilingsdepartementet har bevilget kroner til strakstiltak som skal hindre rekruttering til ransmiljøet i Trondheim. I følge kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Jorid Midtlyng ble det før sommeren sendt inn en søknad hvor de ba om bevilgninger for å følge opp personer som hadde tilknytning til ransbølgen som skjedde i vinter og som fortsatte utover våren. I en pressemelding fra Barne- og likestillingdepartementet står det at det er knyttet bekymring til et nærmiljø i Trondheim hvor det foregår rekruttering til kriminelle gjenger. Derfor får Trondheim kommune søknaden sin innvilget, og de får kroner som de skal bruke på å forsterke fritidstilbudet. -Tilbudet på dagtid er ofte svært godt, men vi må prioriterere aktiviteter for ungdommene på kveldstid og i helger. Det er viktig med gode fritidsarenaer der ungdommene treffer engasjerte og trygge voksne, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i pressemeldingen. Støtten er en del av Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn hvor det hittil i år er fordelt om lag 50 millioner kroner til ulike tiltak i 23 byer. Berget ungdomshuset Planen var å legge ned fritidsklubben i Andebu, men ungdommen sa nei og ble hørt. Det melder tb.no. For en tid tilbake stod ungdomshuset i Andebu ferdig. Huset er blitt veldig fint og vi gleder oss til å bruke det, sier klubbleder Wibecke Desiree Kristiansen til Østlands Posten. I fjor tok hun med seg ett tjuetall andre unge i fakkeltog ned på det årlige budsjettmøtet i kommunen. Der protesterte de over nedleggelsen av tiltaket og politikerne ga etter. Da politikerne så vårt engasjement, lot de oss beholde huset. Det er vi kjempeglade for, sier Kristiansen. Før jul var jeg en av de mange som var mot å fortsette med ungdomshuset. Men da vi så engasjementet blant de unge her og hørte hva huset betydde for dem, så ombestemte samtlige seg, sier ordfører, Hans Hilding. Legger ned ungdomsklubben Ungdomsklubben i Lardal legges ned ved årets slutt. Det har nå formannskapet i Lardal bestemt. Grunnen til nedleggelsen skal være for dårlig oppslutning blant bygdas ungdom. - Her på klubben har vi et musikkanlegg som virker litt til og fra, vi har en TV uten kanaler og ikke noe internett. Vi ønsker oss et biljardbord, men det er det nesten ikke plass til. Jeg skjønner jo ungdommene ikke kommer når ikke det er noen tilbud, sier klubbleder Mia Camilla Magnusson. I rådmannens innstilling heter det at det i løpet av høsten skal utarbeides en plan for mer målrettet arbeid for ungdom i Lardal innenfor de frigjorte midlene fra ungdomsklubben. Planen skal utarbeides med innspill og involvering fra de berørte i ungdomsarbeid i Lardal. 12

13 Barnekonvensjonsboka I slutten av august lanserte Redd barna Barnekonvensjonsboka- barns rettigheter i Norge. Boken utgis i samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter og Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Den skal bidra til at alle som jobber med barns rettigheter skal ha et godt hjelpemiddel for å realisere arbeidet i hverdagen. Boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge i dag. Det er den første boken om barns rettigheter som utgis etter av barnekonvensjonen ble inkorporert i norske rett gjennom menneskerettsloven i I årene etter har det vært en markant økning i interessen for og etterspørselen etter kompetanse på barns rettigheter, sier Marianne Borgen, leder i Redd Barna på organisasjonens nettsider. Ny politihjelp til nettofre Snart vil en rød varslingsknapp på norske chatteprogrammer og nettsider varsle politiets døgnåpne tipsmottak. - Etterlenget og gledelig, mener BarneVakten. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september, som et ledd i kampen mot overgripere som tar kontakt med barn og unge via chatteprogrammer og nettsider. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukerne muligheten til å varsle politiet direkte. Store ressurser - Politiet vil bruke store ressurser på å håndtere tipsene, sier Atle Roll-Mathiesen som leder Kripos taktiske etterforskning til NRK. Daglig leder Øystein Samnøen i BarneVakten sier alarmknappen er etterlengtet og et veldig gledelig tiltak fra politiet. - Det har lenge vært et problem at mange opplever nettet som et lovløst samfunn der overtramp og overgrep ikke får noen konsekvenser, sier Samnøen. Han tror politiets tilstedeværelse kan føre til større refleksjon rundt egen adferd blant både barn og voksne, noe han ser på som positivt. - Jeg tror også tiltaket vil kunne skremme bort mennesker med mørke intensjoner ovenfor barn og unge fordi det blir mer risikofylt å benytte nettet som kontaktarena. Jeg vil oppfordre norske nettsider hvor barn og unge møtes til å installere alarmknappen, sier Samnøen. Forbilledlig samarbeid Microsoft jobber nå med å installere systemet som vil dukke opp på de fleste nettsider som brukes av barn og unge. - Jeg synes samarbeidet mellom Microsoft og politiet er et forbilledlig eksempel på godt samspill mellom offentlige og kommersielle aktører i felles innsats for en tryggere verden på nett. Barn har rett til å bruke mediene, men de har også krav på beskyttelse. Barneombudet vil ha politiattest Barneombudet gir sin støtte til Justisdepartementets høringsforslag om politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige. Ombudet støtter hovedtrekkene i departementets høringsforslag, men foreslår at departementet bør vurdere om saker som ennå ikke er avgjort, og saker som er henlagt på grunn av bevisets stilling, tas med i politiattesten. I høringsuttalelsen til Justisdepartementet presiseres det at Ombudet ser at resosialiseringshensyn, personvernhensyn og ressurshensyn er viktige prinsipper. Barneombudet mener likevel at det som bør veie tyngst og tillegges mest vekt er barns behov for beskyttelse, samt betydningen av å ha tillit til at barn blir ivaretatt av trygge voksenpersoner. Derfor mener Barneombudet at saker som er under behandling i politi- eller rettsapparatet bør anmerkes på politiattesten. Det bør gjelde både saker vedrørende seksuelle overgrep og andre saker som skal inkluderes i en politiattest. Et moment her er at saker som er under behandling kun vil fremgå i en begrenset tidsperiode. Avslutningsvis ber Ombudet departementet vurdere om siktelser for seksuelle overgrep mot barn som er henlagt på grunn av bevisets stilling også bør inkluderes, både i begrensede og uttømmende politiattester. - Det er ekstremt vanskelig å bevise seksuelle overgrep mot barn. Det er en lang vei å gå for å få en fellende dom. Derfor mener jeg at departementet må vurdere om også henlagte saker med overgrep mot barn skal stå oppført i en attest, sier Reidar Hjermann til VG. - Vi må ta sjansen på at noen uskyldige ikke får jobbe med barn. Det er en kostnad vi må ta for å sikre barna. Ikke alt fanges opp av jusen og domstolene, det er saker som kan være henlagt selv om personen er skyldig i overgrep, mener Reidar Hjermann. Advokatforeningen reagerer kraftig på Reidar Hjermanns utspill. - Det er totalt uhørt, det barneombudet foreslår. Her vil uskyldige bli rammet. Når en sak er henlagt, så er personen uskyldig etter loven, sier nyvalgt leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen, til avisen. Reidar Hjermann Ungdom & Fritid har også kommet med en høringsuttalelse i saken. Her støtter organisasjonen opp under at den begrensede politiattesten i tillegg til seksuelle overgrep mot barn også skal omfatte enkelte seksuelle overgrep mot voksne, grove legemskrenkelser, forsettelig drap, ran, mishandling i nære relasjoner menneskehandel og narkotikaforbrytelser. Ungdom & Fritid mener også det er riktig at man skal kunne kreve uttømmende politiattest fra den som utfører heldøgns omsorg på vegne av myndighetene. I tillegg synes Ungdom & Fritid at personer med anmerkninger for seksuelle overgrep ikke skal få adgang til å ha oppgaver ovenfor mindreårige. Ungdom & Fritid mener at konsekvensene for anmerkninger må bli ensartede og tydelige, slik at det ikke er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere situasjonen. Seksuelle overgrep bør ekskludere muligheten for å jobbe med barn og unge, av hensyn til sikkerhet. 13

14 Tallene skal på bordet Ungdom & Fritid utfører i 2008 en omfattende undersøkelse av hvordan det faktisk står til i landets fritidsklubber. Klubbnorge skal dokumenteres. Det er nå seks år siden Ungdom & Fritid gjennomførte en klubbundersøkelse. I 2002 tok organisasjonen for seg blant annet hvor mange ungdommer som gikk i klubbene, hvordan klubbenes økonomi og lokaliteter var, kompetanse hos ansatte og hvilke organisasjoner og offentlige etater klubbene samarbeidet med. - Disse tallene begynner nå å bli utdaterte, og vi vil derfor i år gjennomføre en ny undersøkelse, sier daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø. Dokumentasjon er viktig for Frifondtildelingen Hvor mange Frifondkroner organisasjonen får til fordeling til medlemsklubbene bestemmes ut i fra hvor mange ungdommer som går i klubbene. De siste årene har Ungdom & Fritid fått tilskudd basert på undersøkelsen fra Dette er nå gamle tall. Det er derfor uhyre viktig at vi kan dokumentere hvor mange ungdommer vi faktisk når ut til, slik at vi får et riktig utmålt tilskudd, forteller Hammerø. Ungdom & Fritid er derfor helt avhengige av å fremskaffe nye tall for hvor mange ungdommer som er medlemmer/brukere av klubb. Hvert år gir Frifondmidlene mulighet til økt aktivitet og er et viktig bidrar til mange slunkne klubbkasser. - Den ytterste konsekvensen av at vi ikke fremskaffer disse tallene kan være at vi mister muligheten til å forvalte Frifondmidler. Dette må vi selvsagt unngå. Det er derfor viktig at alle svarer, slik at vi får et godt dokumentert tall å søke Frifondsmidler fra! oppfordrer Hammerø. Nå skal vi se hvordan det egentlig er Det forskes ikke mye på Fritidsklubbsektoren. Uten gode register for hva som finnes av tiltak og hvordan disse tiltakene er kan man derfor ikke si så mye om hvordan situasjonen i klubbene er. En annen artikkel i dette bladet viser til tallene i Kostra, som sier noe om hvor mange klubber kommunene selv rapporterer å ha. Hvor store de er, hvilken forfatning de er i, hvilken kompetanse som finnes og hvordan de inngår i lokalt samarbeid, sier imidlertid Kostra ingenting om. Sammen er vår innsats viktig for framtida! - Tallene fra 2002 sier oss noe, men mye har skjedd siden den gang, og det er derfor viktig å dokumentere hvordan ting nå ser ut i Klubbnorge. Klubbundersøkelsen 2008 vil derfor bli en noe omfattende undersøkelse, som vil kartlegge klubbene på ulike områder, forklarer Hammerø. Tallene som kommer inn vil også bli brukt som datamateriale i en mastergradsoppgave i sosialt arbeid med barn og unge. Denne vil sette tallene inn i en teoretisk sammenheng, og se på hvilke sammenhenger det er mellom for eksempel økonomi og kompetansenivå. - Videre vil vi også publisere tallene i et hefte som vil distribueres. Tallene vil gi oss verdifull informasjon til bruk i vårt nasjonalpolitiske arbeid, men også være et viktig bidrag til klubber som trenger argumentasjon mot kutt eller nedleggelse. Veldig mange har mange tanker og teorier om fritidsklubber, basert på fakta som ikke kan dokumenteres, sier Hammerø. Gjennom Klubbundersøkelsen 2008, og også det store forskningsprosjektet Kvalifisering som forebyggende metode i fritidsklubb vil Ungdom & Fritid i 2009 kunne bidra med godt dokumentert informasjon som vil kunne komme til nytte på mange områder. Avhengig av at alle tar ansvar For at resultatene skal være representative og valide er Ungdom & Fritid avhengige av en høy svarprosent. - Dette betyr at vi trenger at ALLE som får tilsendt undersøkelsen svarer. Undersøkelsen må derfor ikke legges i en skuff, men besvares fra alle. Alle klubber som betalte medlemskap i 2007 vil motta undersøkelsen på mail. Den skal svares elektronisk, men vil anonymiseres slik at resultatene ikke kan føres tilbake til den enkelte klubb. - Vi kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at alle bidrar, så med dette går høstens kanskje viktigste appell ut til klubbledere i det ganske land: VÆR DITT ANSVAR BEVISST: Sett av tid og fyll ut svar når du mottar Klubbundersøkelsen Dette vil komme din og alle andre klubber til gode! Lykke til med utfyllingen, ta kontakt dersom den skulle by på noen problemer når dere er i gang! Avslutter Hammerø. Mange ungdommer går på klubben: Ungdom & Fritid skal finne ut hvor mange det faktisk er. 14

15 Sekretariatet styrkes I forbindelse med at vår kontorsekretær (Anne Bitsch) slutter, utvider vi sekretariatet med en 50 prosent stilling. Hanh Nha Ruyter (26) begynner som ny administrasjonskonsulent hos Ungdom & Fritid 29. september. Hun har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag og har verdifull erfaring fra organisasjons- og kulturliv. Hun jobber i dag i YFU (Youth for Understanding). Hanh Nha vil få ansvar for de merkantile og administrative sidene ved driften av organisasjonen. - Dette blir et kjempeløft for oss i sekretariatet. Nå kan vi øke kapasiteten både på vårt politiske og vårt organisatoriske arbeid, sier Ane Hammerø. Begynner: Hanh Nha Ruyter Slutter: Anne Bitsch 15

16 Hasj og musikk For første gang i Norge har man kartlagt hasjrøykingen blant unge voksne og ikke bare blant tenåringer. Professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo konkluderer med at forskjellen på hasjbruken er stor. Den omfattende studien han tidligere i år presenterte tar for seg sammenhengen mellom sosiologiske faktorer og bruken av hasj. Studien baserer seg på Ung i Norge dataene. Willy Pedersen har samarbeidet med professor Lars Wickstrøm ved NTNU og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ungdommer har blitt fulgt fra de var tenåringer i 1992 til de var blitt godt voksne i Ifølge forebygging.no finnes det få langvarige analyser med like stort omfang fra andre europeiske land. Undersøkelsen viser at over 40 prosent av alle nordmenn har prøvd hasj før de var tretti. I Oslo er andelen blant menn så høy som 60 prosent. Blant de med høyere utdanning avtar interessen fort når de er ferdig med tenårene. Bare en av ti 28- åringer med høyere utdanning har brukt cannabis siste år. Hele 44 prosent av dem som kun har grunnskole, er hasjbrukere. Tilsvarende har én av fire arbeidsledige røykt hasj siste år. Blant studenter er tallet bare 11 prosent. Tenåringer fra ressurssterke familier der foreldrene har høy utdanning, har i større utstrekning prøvd hasj enn ungdom som har foreldre med niårig skole. Også skilsmissebarn har en høyere tendens til å røyke hasj, og det samme gjelder ungdom der foreldrene gir lite eller dårlig oppfølging og tilsyn. Musikk og bruk av hasj Hasjbruken til tenåringer er avhengig av musikksmaken. Mer enn halvparten av tenåringer som liker den siste og mest trendy musikken, prøver hasj. Sjansen for at de bruker cannabis er seks ganger høyere enn for dem som liker mer tradisjonell musikk. Dansebandentusiaster og countryelskere røyker svært sjelden hasj, og blant dem som misliker disse musikkformene, er det hele 30 prosent som har brukt hasj. - Fortsatt er hasjbruk i tenårene en del av et identitetsskapende prosjekt, hvor sosiokulturelle forhold, musikksmak og politisk opposisjon er viktig, forteller Pedersen til Aftenposten. Unge voksne og bruk av hasj Når ungdommene kommer i slutten av tjueårene, skjer det store endringer. Da teller ikke musikksmaken lenger. Hasjbrukere oppi 20-årene er gjerne menn, og de er ofte sosialt marginaliserte, de er ofte lavtlønnede, single og uten utdanning. De som debuterer med hasj i tyveårene eller fortsetter med jevnlig hasjrøyking, står ofte svakt i samfunnet. Kilde: Forebygging.no 16

17 Vi tilbyr nettsider til klubben Lyst til å lage en kul nettside for klubben? På nettsiden ungogfri.no kan dere snart lage deres egen klubbside på ungogfri.no/dinklubb! Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard Ungdom & Fritid har i løpet av sommeren fått ny nettside. I forbindelse med omleggingen av sidene kan vi snart tilby våre medlemsklubber egne nettsider. Siden designer dere selv etter samme grunnmal som ungogfri.no men med muligheter til selv å tilpasse farger, bannere, menyer og saker. På denne måten er det enklere for de som bruker og jobber på klubben å holde seg oppdatert på hva som skjer. Det gjør det også enklere å ta kontakt og følge med på hva som foregår på landets mange andre fritidsklubber. Adressen til klubbens nettside vil bli Vil dere være med fra starten? Ungdom & Fritid søker nå noen medlemsklubber som vil teste ut tjenesten og gi oss en tilbakemelding på hvordan den virker. Har dere noen interesserte ungdommer på klubben? Dette er en gylden mulighet til å danne en internettgruppe og en fin sjanse til å for ungdommene selv å lage en ny kul side til klubben. Systemet krever nesten ingen forhåndskunnskap og er lett å lære. De som ønsker å lage nettsider vil bli tildelt en brukermanual og informasjonskonsulenten i Ungdom & Fritid vil være behjelpelig med veiledning og råd per telefon. Hvis dette er interessant, ta kontakt med Ida Schmidt Nygaard på mail: ida@ungogfri.no 17

18 Ungdom & Fritid tilbyr kurs for ungdom i klubb og for klubbmedarbeidere i hele landet Høsten er her og det kan være på sin plass med faglig oppdatering eller påfyll for å kunne møte alle kommende utfordringer. Vi i Ungdom & Fritid tibyr kurs som går rett inn i din hverdag som klubbmedarbeider. Her er noen av kursene vi kan tilby. Voksenrolle og verdier (voksen) Dette er et utmerket kurs for ansatte i klubber og andre åpne fritidstiltak. Det har også verdi for administrativt ansatte, kommunepolitikere og ansatte i organisasjoner. Kurset gir deg innblikk klubbarbeidets egenart, og legger stor vekt på den voksnes rolle. Hvilke verdier videreformilder vi som voksne, hvor mye kan du som leder formilde av egne holdninger, hvilke felles verdier bør de voksne stå for? Kursets hovedanliggende vil være å øke bevissthetsnivået omkring egen rolle og egne verdier når du jobber med ungdom. Fritid og sosial læring (voksen) Kurset tar sikte på å gi en forståelse av klubben som en arena for læring av sosial ferdigheter og er et kurs som passer for alle ansatte i ungdomsklubber, men også for kommuneansatte og ansatte i organisasjoner. Spørsmålet og konflikten mellom den kulturelle og sosialfaglige tilknytningen vil bli berørt i løpet av kurset og vi vil bevege oss mellom samfunnsnivå og individnivå der vi snakker om tilhørighet, ansvar og trivsel. Konflikthåndtering (voksen) Kurset gir alle som jobber med ungdom en forståelse for hva mellommenneskelige konflikter er utrykk for, både gjennom vekst og utvikling, men også gjennom kontroll og maktutøvelse. Hva betyr konflikter i ungdoms liv? Hvordan utspiller de seg og hvordan skal vi som voksne takle dette? Er det mulig å veilede i konflikt, finnes det kjøreregler for handling og hvordan er det mulig å lære ungdom å fremme sitt syn på en konstruktiv måte. Arbeidet i klubbstyret (ungdom) Kurset egner seg for ungdom som sitter i klubbstyret eller i andre ansvars og bestemmende posisjoner i klubben eller for ungdom som ønsker å komme dit. Kurset gir en grunnleggende innføring i klubbdemokrati og hvordan det kan gjennomføres, og ungdommene skal lære hvordan de kan bestemme mer selv samt hvilke rammebetingelser de må forholde seg til. De får veiledning og tips i hvordan styre klubben sett fra eget ståsted og det vil være fokus på klubens plassering i det kommunale systemet i tillegg til interne rammebetingelser. Kurset kan med fordel kombineres med voksenkurset Ungdom og medvirkning. Vi legger vekt på at kursene skal kunne tilpasses ditt lokale miljø og vi tilstreber derfor å rekruttere kursledere fra hele landet. I høst tilbyr vi i tillegg til regionale kurs i Bergen (5. november), Trondheim (12. november) og Oslo/Akershus (28. november). For mer informasjon om våre kurs, gå inn på 18

19 Nå er det tid for party! POPCORN PARTY SKUMPARTY Vilt og hemningsløst!! Vi har kanoner i forskjellige størrelser, først i Skandinavia med en av verdens største skumparty-kanoner. Fra klassefester til festivaler, vi har det som trengs. Vi leverer selvsagt gjerne full pakke med Dj, lyd og lys også. Tusenvis av liter deilig popcorn blåses utover de dansende. Utrolig tøft i kombinasjon med laser. CRAZY! Mye moro og et godt alternativ til skumparty. Sjekk for mer informasjon. Vi har også bungee-run NYHET! Oppblåsbare vanntette skumbinger i forskjellige størrelser. sumoshow Sett deg på vår mailingliste og få oppdatert informasjon så tidlig som mulig. SPESIALTILBUD TIL FRITIDSKLUBBER! Tel Vi leverer over hele landet! 19

20 S m å N y t t Den europeiske ungdomsuka Utformingen av en ny europeisk ungdomspolitikk står øverst på dagsordenen når det for fjerde gang arrangeres Europeisk ungdomsuke fra 3. til 9. november 2008 i Brussel. Nærmere 250 unge inviteres til å delta i et tettpakket program med arbeidsgrupper, debatter, foredrag, møter med politikere, omvisninger, kåring av årets ungdomsprosjekt og sosiale og kulturelle aktiviteter. Deltagerne rekrutteres fra Aktiv ungdom-prosjekter, European Youth Forum, nasjonale ungdomsråd, trainere på ungdomsfeltet og unge journalister engasjert for å dekke ungdomsuka i de ulike landene. Les mer om ungdomsuka på og Personalseminar i Ungdom & Fritid I slutten av august avholdt sekreteriatet i Ungdom & Fritid personalseminar over to dager. I slutten av august avholdt sekreteriatet i Ungdom & Fritid personalseminar over to dager. På programmet ble blant annet organisasjonens politiske plattform diskutert. Organisasjonens rolle i forhold til kretser og klubber ble gjennomgått og en handlingsplan for høsten ble lagt. - Det er godt å se at vi er et samkjørt sekretariat som er ambisiøse på vegne av organisasjonen og deler det samme glødende engasjementet for Ungdom & Fritid, sier daglig leder Ane Hammerø. Klubbråd og styre ved alle fritidstilbudene Bydel Alna i Oslo har som andre bydeler et ungdomsråd. Nå har de i tillegg besluttet at alle kommunale fritidsklubber og fritdstilbud i bydelen skal ha klubbråd. Medlemmer av fritidsklubben kan stille til valg eller bli foreslått inn i klubbråd i den klubben de er medlem. Deltakere i klubbrådet er rådgivende for den enkelte klubben de representerer. De uttaler seg på saker vedrørende egen fritidsklubb/fritidstilbud og er andre ungdommers talerør. De deltar i brukerråd med politikerne 1 til 2 ganger i året. Møte om arbeid med ungdomslov Det er snart 2 år siden Ungdomslovalliansen jobbet hardt for å samle inn underskrifter og støtte rundt ungdomslovkampanjen. Jobben resulterte i at departementet satt ned en ekspertgruppe på ungdoms fritid og deltakelse og innflytelse der blant annet Ungdom Mot Narkotika, Ungdom & Fritid, Fagforbundet, Landsforeningen for utekontakter og LNU sitter. I forbindelse med ekspertgruppas arbeid arrangeres stormøte for alle deltakende organisasjoner i starten av oktober. Ulike utfordringer rundt ekspertgruppas arbeid er noe av det som vil tas opp på møtet. Problemløsningsoppgaver: Lena Müller og Tromp Sæterhaug tenker så det knaker. Du, en turnerende skuespiller? Har du lyst til å få betalt for å reise rundt i hele landet å spille teater? Vil du være med å skape debatt og nye tanker hos ungdom? KOLON Teater er Juventes egen teatergruppe. De spiller 70 teaterforestillinger for videregåendeelever fra Lindesnes i sør til Alta i nord i løpet av våren Juvente søker nå opp til fire aktører. Disse kjører turnébilen fra sted til sted, rigger opp lys, lyd og scene, spiller teaterforestillinger, møter haugevis av ungdommer og lærere fra hele landet. Dette kan være en fin sjanse til å få sceneerfaring og praktisk erfaring. Teaterstykket skrives spesielt til aktørene som blir valgt ut, og handler om forelskelse, krangler, opplevelser, rus, håp og drømmer. Kort sagt det å være ungdom. Audition september i Oslo-området Øvingsperiode fra november desember 2008 Premiere i begynnelsen av januar 2009 Siste forestilling i løpet av mai 2009 Turné i turnus: Som regel 3 uker på turné og en hel uke fri Bruttolønn cirka kr/mnd. I tillegg kommer diett for turnédøgn (snitt 3000 kr/mnd) Har du spørsmål eller vil søke kan du ta kontakt med Juvente på mail: kolon@juvente.no eller telefon: I 2007: Karita Bekkemellem Orheim mottok underskriftene. 20