Sluttrapport februar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport februar 2015"

Transkript

1 Sluttrapport februar 2015 Kort oppsummering av hovedfunn: I en helt ny studie så Vestad og Fandrem (2015) på læringsforutsetninger hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn semesteret før skolestart. Det ble sett på nivåforskjeller i selvregulering, vokabular og relasjonen vurdert av pedagogen og på samspillet mellom disse aspektene. Resultatene viser nivåforskjeller kun når det gjelder vokabular. Ikke uventet har majoritetsspråklige førskolebarn et større vokabular, dette indikerer at minoritetsspråklige førskolebarn har behov for å utvikle sitt vokabular på sitt andrespråk. Det viser seg videre at sammenhengen mellom vokabular og relasjonen vurdert av pedagogen er betydelig sterkere for den minoritetsspråklige gruppen sammenlignet med den majoritetsspråklige. Artikkelen diskuterer hvordan de minoritetsspråkliges læringsforutsetninger kan forbedres gjennom kvalitet i relasjonen til pedagogen. I en ny studie (Størksen, Ellingsen, Wanlesss & McClelland, 2014) var målet å se om det var forskjeller mellom fem år gamle norske gutters og jenters selvregulering. Videre ville vi se om foreldres sosioøkonomiske bakgrunn hadde innflytelse på barnas selvregulering. Vi fant at både ut i fra direkte testing og ut i fra det barnehagelærerne svarte fant vi kjønnsforskjeller. Jentene skårte jevnt over høyere på selvregulering enn guttene. Når vi fokuserte på resultater av direkte testing av barna, fant vi at foreldres sosioøkonomiske situasjon hadde en innflytelse på jentenes selvregulering, men ikke på guttenes. Analyser av data fra spørreskjemaene til barnehagelærerne viste at foreldres sosioøkonomiske situasjon hadde en innflytelse både på jenters og gutters selvregulering. Studier fra andre land viser også at foreldres sosioøkonomiske situasjon har innflytelse på barnas selvregulering, men det er noe overraskende at vi finner dette i Norge som anses for å være et land med mindre sosiale forskjeller. Ellingsen, Thorsen og Størksen (2014) diskuterer behovet for å ivareta barns subjektive opplevelser i forskning. Her foreslås Q-metodologi som en aktuell og barnevennlig måte å innhente data fra barn og unge. Ulike eksempler på bruk av Q-metodologi i studier med barn og unge gis, og det gis også en innføring i forskningsprosessen knyttet til denne metoden. En

2 tidligere artikkel argumenterer for nytte og relevans av å bruke Q-metodologi i generell psykologisk og pedagogisk forskning med fokus på menneskers subjektive opplevelser, og at metoden egner seg både for barn, ungdom og voksne (Størksen, 2012). I Skoleklar har det blitt samlet data blant barnehagelærere og førsteklasselærere ved hjelp av Q-metodologi, og vi arbeider med å få publisert resultater. I en studie av en nyutviklet test for tidlige matteferdigheter - Ani Banani Mattetest (ABMT) - kom det frem at testen ser ut til å ha gode psykometriske egenskaper (Størksen & Mosvold, 2013; Størksen & Mosvold, innsendt). I denne studien var tidlige matteferdigheter sterkt korrelert med selvregulering og korttidsminne. Testen som er utviklet i SKOLEKLAR prosjektet anbefales for videre forskning. I en annen artikkel (Størksen, Ellingsen, Tvedt, og Idsøe, 2013) har vi beskrevet hvordan vi utviklet det Norsk Vokabular Test (NVT). I denne studien analyserte vi de psykometriske egenskaper til NVT. Analysene tyder på at NVT er både valide og reliable, og total-skårene hadde en fin spredning blant barna. Dette er gunstig for videre anvendelse av testen. Videre viste resultatene at barna med sterkest vokabular kunne navngi nesten fire ganger flere ord i denne testen enn barn med svakest vokabular. Barnas skårer på NVT samvarierte med skårene på selvregulering, korttidshukommelse, mors utdanning og lærer-rapportert «giftedness». Videre så vi at NVT skårene var negativt assosiert med lærer-rapporterte tilpasningsproblemer og språkvansker. Vi anbefaler NVT for fremtidig forskning og muligens også for praksisfeltet etter videre stadfesting av alders-bestemte normer. Det har blitt skrevet mange masteroppgaver med utgangspunkt i data eller tema fra Skoleklar, og i det videre vil det bli gitt noen korte oppsummeringer av disse. Haugerud (2012) brukte SKOLEKLAR data til å undersøke de psykometriske egenskapene til observasjonsverktøyet inclass når det ble brukt i en norsk kontekst. Instrumentet viste tilfredsstillende psykometriske egenskaper og hadde lignende faktorstruktur som det man har funnet i USA. Videre sammenlignet hun de nivåer av engasjement med jevnaldrende og lærere, og engasjement for å holde på med oppgaver blant de norske barna sammenlignet med barn i ulike utvalg i USA. De norske barna engasjert seg med voksne i mindre grad enn det som har blitt vist i amerikanske utvalg. Lunde (2012) fant lave nivåer av engasjement med voksne blant barna, og dette var spesielt kritisk for gutter, siden lav grad av relasjon til voksne blant gutter var relatert til mer konfliktfylt atferd mot jevnaldrende. Evertsen (2013) gjorde en systematisk litteraturgjennomgang og beskrev hvordan nyere forskning peker mot barn-voksen-relasjonen som avgjørende for utvikling av emosjonell selvregulering blant barn. Vestad (2013) brukte SKOLEKLAR data og så nærmere på selvregulering, språk og relasjoner blant majoritets- og minoritets-språklige førskolebarn i Norge. Resultatene viste en signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt vokabular

3 målt med NVT. Nærhet til læreren var knyttet til vokabular i begge gruppene, men denne sammenhengen var høyest blant minoritetsbarn. Sola (2012) har diskutert lærernes rolle når det gjelder å stimulere sosial kompetanse blant barn. Intervju uttalelser fra lærere lignet kunnskap fra nyere forskning og teori. Ribesen (2012) diskuterte lærernes rolle og involvering med spesielt begavede barn med emosjonelle vansker. Hun studerte temaet i en kvalitativ intervju-undersøkelse med lærere. Resultatene tyder på at lærerne så ut til å mangle kunnskap om hvordan man skal arbeide med og møte behovene til begavede barn. Skåland (2014) gjorde en tversnittstudie med utgangspunkt i Skoleklardata fra T1 (barnehage). Resultatene i denne studien viste et generelt høyt nivå på prososial atferd blant alle 5 åringene i studien. Jentene skårer litt høyere på prososial atferd enn guttene, og guttene skårer litt høyere på hyperaktivitet og venneproblemer enn jentene. Resultatene viser også at de fem styrke- og vanskeområdene er signifikant relatert til hverandre. Barnehagelærerne svarte at de har lett for å komme i konflikt med barn som har vansker, men de er mindre i konflikt med barn med prososial atferd. Lenes (2014) fant at personalet jevnt over opplevde lavere kvalitet i relasjonen med gutter. Blant jenter opplever personalet relasjonen som mindre nær hvis jentene har svakere sosioøkonomisk bakgrunn. Videre viser resultatene at gutter har betydelig svakere atferdsregulering enn jenter. Barnets atferdsregulering forklarer i stor grad sammenhengen både mellom barnets kjønn og personalets opplevelse av relasjonen og mellom jenters sosioøkonomiske bakgrunn og personalets opplevelse av relasjonen. Blant de undersøkte variablene kan det se ut for at barnets atferdsregulering er den variabelen som i størst grad er styrende for personalets opplevelse av kvaliteten på relasjonen til barnet. Vestly (2014) fant at guttene ser ut til å være umodne sammenlignet med jentene på mange områder i barnehagen. Variablene HTKS (selvregulering), WISC (arbeidsminne), tidlig lesing (fonologisk syntese), ABMT (matte), og inclass observasjonene Relasjon til barn, Oppgaveorientering og Konflikt viste signifikante kjønnsforskjeller i barnehagen. Jentene hadde høyest skåre på alle variablene i barnehagen, med unntak av Førskolevansker (tilpasningsvansker) og inclass Konflikt. Der hadde guttene høyest skårer og altså størst vansker. Denne studien viser at noen av forskjellene forsvinner når barna begynner på skolen, men også på skolen hadde jentene høyere skåre enn guttene på de fleste variablene. Aslaksen (2014) gjorde faktoranalyser og reliabilitetstester som indikerte at trivselsskalaen i Skoleklarstudien kan regnes å være et godt og pålitelig måleinstrument. Videre viser resultatene i denne undersøkelsen at barna i 1.klasse rapportere høy grad av trivsel. Spesielt høye gjennomsnitt finner man på emnene sosial trivsel og lærerens betydning for trivsel.

4 Tre bøker om temaene spesielt begavede barn (Skogen og Idsøe, 2011, Idsøe, 2014) og minoritetsbarn (Fandrem, 2011) har blitt produsert i tilknytning til vårt prosjekt. Det har også blitt gitt ut en bok om Utvikling, lek og læring i barnehagen forskning og praksis (Glaser, Størksen & Drugli, 2014) hvor blant annet forskning og teori om barns emosjonelle utvikling, sosiale utvikling, og utvikling innen språk og selvregulering presenteres. Det har blitt gitt ut et materiell til barnehager som fokuserer på konkrete aktiviteter for å stimulere sosial kompetanse blant barn i førskolealder (Lunde og Størksen, 2014). Det generelle designet i SKOLEKLAR har blitt presentert i en artikkel i tidsskriftet Første steg (Olsson og Mæland, 2012). Det arbeides med flere artikler knyttet til førskolepedagoger og læreres syn på viktige ferdigheter hos barn i overgangen mellom barnehage og skole (Thorsen m. fl., under utarbeidelse). Sammendrag av funn: Til sammen har en rekke artikler, kapitler og masteroppgaver i forskningsprosjektet Skoleklar belyst barns utvikling i overgangen mellom barnehage og skole. Foreldrebakgrunn ser ut til i hvert fall i noen grad - å være knyttet både til barns ordforråd og matematikk ferdigheter i tidlig alder (Størksen & Mosvold, submitted; Størksen, Ellingsen, Tvedt & Idsøe, 2013). Foreldrebakgrunn ser også ut til å være knyttet til barns atferdsmessige selvregulering, og barn viser stor variasjon i selvregulering (Størksen, Ellingsen, Wanless, & McClelland, 2014). Samtidig peker både internasjonal forskning og våre egne funn på at selvregulering ser ut til å være viktig for tidlig læring innen aktuelle fagområder (Størksen & Mosvold, submitted; Størksen, Ellingsen, Tvedt & Idsøe, 2013). Barnehagelærerne rapporterer å ha nærere og mindre konfliktfylte relasjoner barn med prososial atferd og barn som ikke har vansker (Lenes, 2014; Skåland; 2014) og til jenter, særlig jenter med høy sosioøkonomisk bakgrunn (Lenes, 2014). Dette er interessant siden en rekke internasjonale studier peker mot den gode relasjonen mellom barnehagelærer og barnet som avgjørende for barns trygghet, utvikling og læring. Flere nye måleinstrumenter har blitt prøvd ut for første gang i en norsk kontekst, og flere måleinstrument har også blitt utviklet i Skoleklar, blant annet tester og spørreskjema på nettbrett (Aslaksen, 2014, Størksen & Mosvold, submitted; Størksen, Ellingsen, Tvedt & Idsøe, 2013) og de internasjonale skalaene HTKS (Head-toes-knees-shoulders) (Størksen, Ellingsen, Wanless, & McClelland, 2014) og inclass (Haugerud, 2012, Lunde, 2012). Arbeidet er i gang for å produsere flere forskningsartikler basert på det rike datamaterialet som er samlet. I det som har blitt publisert frem til nå har man i hovedsak brukt tversnittsdata med begrenset mulighet til å se på årsak og virkning. I fremtidige artikler vil det i enda større grad bli benyttet data både fra barnehage (T1) og skole (T2) og man vil få bedre mulighet til å gå inn på betydningen av tidlige relasjoner og tidlig selvregulering for læring i første klasse. Vi vil også fortsette å formidle til praksisfeltet om betydningen av tidlige relasjoner og selvregulering og foreslå tiltak i barnehage og skole. Vi takker Norges Forskningsråd for finansiering til å arbeide med et spennende prosjektet!

5 Artikler: Vestad, L., & Fandrem, H. (2015). Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn. Spesialpedagogikk - forskningsutgaven, 01/2015(01), Ellingsen, I. T., Thorsen, A. A. & Størksen, I. (2014). Revealing children's experiences and emotions through Q methodology. Child Development Research. Størksen, I., Ellingsen, I. T., Wanless, S. B., & McClelland, M. M. (2014). The influence of parental socioeconomic background and gender on self-regulation among 5-year-old children in Norway. Early Education & Development, Early online - Thorsen, A. A., Steele, M., Montgomery, D. & Ellingsen, I. T. (in progress). Second order analysis to capture cross national differences: A study of teacher expectations for children transitioning to first grade. Thorsen, A. A., Ellingsen, I. T., Steele, M. & Montgomery, D. (Submitted/in progress). Contextual challenges using Q methodology in comparative research. Thorsen, A. A., Ellingsen, I. T. (in progress) Teachers perception of important skills in first grade. Størksen, I. & Mosvold, R. (Submitted). Development of a tablet computer based assessment for early math skills among Norwegian 5-year-olds. Størksen, I., Ellingsen, I. T., Tvedt, M. S., & Idsøe, E. M. C. (2013). Norsk vokabulartest (NVT) for barn i overgangen mellom barnehage og skole: Psykometrisk vurdering av en nettbrettbasert test. Spesialpedagogikks forskningsdel, 04/13, Størksen, I. (2012). Hva er Q-metode og hvordan kan den brukes i psykologien? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, ISSN: Olsson, M. E. og Mæland, A. (2012). SKOLEKLAR Et pionerprosjekt for barnehage og skole. Første steg, 12/3, Størksen, I. (2012). New and inventive approaches to Collect Qualitative and Quantitative Data among Young Children. In: Mixed methods in Educational Research - Report from UTDANNING2020, The Norwegian research council, pages Bøker: Fandrem, Hildegunn. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN:

6 Skogen, K. og Idsøe, E. C. (2011). Våre evnerike barn - en utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN: Idsøe, E. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen akademisk. ISBN: Glaser, V., Størksen, I., & Drugli, M. B. (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN: (inkluderer blant annet et kapitler om emosjonell utvikling, sosial utvikling, språk og selvregulering i tidlig alder). Lunde, S., & Størksen, I. (2014). Snart førsteklassing - med sosial kompetanse i ranselen (P. n. skoleinformasjon Ed.). Oslo. ISBN: Paper presentasjoner og presentasjoner: Størksen, I. (2015). Hva bør barn lære før skolen og hvordan? Miniseminar om læring i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, , KD, Oslo. Størksen, I. (2015). Sosial kompetanse - hva er det og hva gjør vi? Del av kurs for Utdanningsforbundet: Utvikling, lek og læring i barnehagen; Størksen, I. (2014). Formidling til brukere i sektoren - erfaringer og utfordringer. FINNUT seminar Størksen, I. (2014). Selvregulering. Hva er det? Hva gjør vi? Samling for spesialpedagoger i Møre og Romsdal. Geiranger, Størksen, I. (2013). Er det min tur til å testes nå? Forskningsdagene Standup på Sting; Ellingsen, I. T. & Størksen, I. (2013). Understanding the link between children s engagement with adults, peers, and tasks and early learning in a Norwegian context. Paper presented at the 2013 SRCD Biennial Meeting. April 18th-20th 2013, Seattle, Washington, USA Størksen, I. & Ellingsen, I. T. (2013). The influence of parental socioeconomic background and gender on self-regulation among 5 year old children in Norway. Paper presented at the 2013 SRCD Biennial Meeting. April 18th-20th 2013, Seattle, Washington, USA Ellingsen, I. T. & Størksen, I. (2013). Bruk av observasjonsverktøyet inclass i norske barnehager. Paper på seminar arrangert av UTDANNING2020, Norges forskningsråd, Oslo, 18. mars 2013.

7 Størksen, I. & Mosvold, R. (2013). Assessing early math skills with table computers: Development of the Ani Banani Math Test (ABMT) for young children. Paper presentet at the program seminar arranged by UTDANNING2020, The Norwegian Research Council, Oslo, March 18th Thorsen, A. A., Ellingsen I. T., og Størksen, I. (2012). Revealing children s experiences and emotions through Q methodology. Paper-presentation at the 28 th annual Q conference, September 5-8, Pittsburgh, PA, USA. Thorsen, A. A., Ellingsen, I. T., Steele, M., & Montgomery, D. (2012). Contextual challenges using Q methodology in comparative research. Paper-presentation at the 28 th annual Q conference, September 5-8, Pittsburgh, PA, USA. Idsøe, E. M. C. (2012). Discovering potentially gifted Norwegian preschoolers by using computer Tabs as an innovative identification procedure. Paper presentation at the European Council for High Ability Children. September 12th - 15th 2012, Munster, Germany. Idsøe, E.M.C. (2012). Dei evnerike barna. Utdanningskonferansen Læring for livet - samanheng i utdanningsløpet. 23. og 24. oktober 2012 i Haugesund. Idsøe, E.M.C. (2012). The challenges of gifted children. Copenhagen. Idsøe, E.M.C. & Hagenes, T. (2012). Hva med de evnerike barna våre? Høgskolen i Oslo: Østlandsk lærerstevne. 2. november Størksen, I. (2012). Presentasjon av SKOLEKLAR for førsteklasselærere og rektorer i Klepp Klepp Rådhus. Størksen, I. (2012). Presentasjon av SKOLEKLAR for Samarbeidsutval for og skuler og barnehagar i Klepp Klepp Rådhus. Størksen, I. (2012). «SKOLEKLAR-PROSJEKTET - Datainnsamling og foreløpige funn» på konferansen «Barnehagen i kunnskapssamfunnet - Temakonferanse om barnehageforskning». Arrangør: PRAKUT, Norges forskningsråd. 12. juni 2012, Hotell Bristol, Oslo. Thorsen, A. A. (2012). Orientering om forskningsprosjektene Bambi og Skoleklar. Presentasjon for Foreldreutvalget for barnehager (FUB) på Senter for atferdsforskning, UiS, 12. juni 2012.

8 Størksen, I. (2012). Ulike tilnærminger for å samle data blant små barn - og kobling av ulike typer av data. Metodemangfold i forskningen - utfordringer og muligheter, arrangert av Norges forskningsråd (UTDANNING2020) 12. mars Thorsen, A. A, Ellingsen, I. T. & Størksen, I. (2012). Researching children s experiences and emotions through Q methodology. Professional practice and children's participation conference in Oslo, April th Idsøe, E., & Størksen, I. (2011) Begavete barn - en utfordring for læreren, SAF Konferanse, UiS, 28. oktober Thorsen, A. A. (2011). Recycling and adapting a visual Q sample into a new theme. The 27th annual Q methodology conference, Sept. 7-9, 2011, Birmingham, UK Størksen, I. (2010). Preparing for School in Norwegian Daycare Centers. Posterpresentasjon på konferansen Forskning om utdanning 2010 arrangert av Norges forskningsråd. Oslo Kongressenter, 8. november Masteroppgaver: Helgevold Aslaksen, Ingvild (2014). Selvrapportert trivsel blant barn i første klasse: Er trivsel et produkt av evne til selvregulering eller tidligere faglige ferdigheter og evner? Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, Lenes, Ragnhild (2014). Personalets opplevelse av nærhet og konflikt i relasjonen med barn i barnehagen: Sammenhenger med barnets kjønn, atferdsregulering og sosioøkonomisk bakgrunn. Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, Skåland, Hanne Størksen. (2014). Hva er barnehagelærernes opplevelse av nærhet og konflikt til barn med vansker? Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, Vestly, Siv Marie. (2014). Er det kjønnsforskjeller i sosiale ferdigheter, selvregulering og akademiske ferdigheter blant norske barn i barnehage og første klasse? Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, Evertsen, C. (2013). Relasjoners innflytelse på barns utvikling av emosjonell selvregulering. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS.

9 Vestad, L. (2013). Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos majoritetsspråklige og minoritetsspråklige førskolebarn. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Nordahl, K. H. R. (I arbeid ). Prediktorer for selvregulering hos små barn. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Hamza, S. (2013). Hvordan operasjonaliserer lærere i småskoletrinnene autoritativ klasseledelse? Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Ribesen, W. B. (2012). Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Sola, G. (2012). Lærerens rolle i forhold til barn med manglende sosial kompetanse. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Haugerud, E. M. (2012). De psykometriske egenskaper til observasjonsverktøyet inclass - når det anvendes i en norsk setting. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Lunde, S. (2012). Positivt engasjement og kommunikasjon med voksne i barnehagen og små barns evne til selvregulering. Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiS. Andre aktiviteter i prosjektet: Datainnsamling (T1) våren 2012 i kvantitativ hovedstudie Det er nå samlet data fra 244 barn født i 2006 i Klepp og Sandnes (barn i siste år i barnehagen). Dataene består av: Spørreskjemadata fra foreldre vedrørende hvert enkelt barn Spørreskjemadata fra pedledere vedrørende hvert enkelt barn Spørreskjemadata fra styrere vedrørende barnehagens arbeid 40 minutter med observasjon av hvert enkelt barn gjennomført med inclass Nettbrettdata for hvert enkelt barn vedrørende kognitive funksjoner og førskoleferdigheter Dataene foreligger elektronisk (de er plottet/registrert i SPSS) og vil være kilde til en rekke publiseringer. Det er allerede skrevet to masteroppgaver på bakgrunn av data i fra T1. Datainnsamling (T2) våren 2013 i kvantitativ hovedstudie Det er nå samlet data fra 270 barn født i 2006 i Klepp og Sandnes (barn i første klasse i skolen). Dataene består av:

10 Spørreskjemadata fra foreldre vedrørende hvert enkelt barn Spørreskjemadata fra lærere vedrørende hvert enkelt barn Spørreskjemadata fra rektorer vedrørende barnehagens arbeid Nettbrettdata for hvert enkelt barn vedrørende kognitive funksjoner, trivsel og skolefag Trivselsdata fra barna selv Kartleggingsdata i matte og norsk som skolene selv har samlet (med tillatelse fra foreldre får vi lov til å bruke disse i forskningsprosjektet). Dataene fra T2 foreligger elektronisk (de er plottet/registrert i SPSS) og vil være kilde til en rekke publiseringer. Disse dataene vil danne grunnlag for ytterligere publisering på grunnlag av longitudinelle analyser. Datainnsamling i delstudie (høst 2012): Førskolelæreres og læreres meninger/forventninger om hvilke ferdigheter som er mest viktige for barn i første klasse Dette er en sammenlignings-studie mellom USA og Norge og en delstudie i SKOLEKLAR. Hensikten med delstudien er å få større innsikt i førskolelæreres og læreres synspunkter angående forhold som fremmer barns læring og evne til å klare seg bra i første klasse og å identifisere likheter og forskjeller mellom førskolelærere/lærere i Norge og i USA. Vi bruker Q-metodologi som forskningsmetode for å bidra med mer kvalitative data inn i SKOLEKLAR prosjektet. Forskere i prosjektet er Ingunn T. Ellingsen, Ingunn Størksen og Arlene Arstad Thorsen (prosjektleder). Alle jobber ved Senter for atferdsforskning, Universitet i Stavanger. I tillegg er Diane Montgomery og Misty Steele, begge fra Oklahoma State University samarbeidspartnere i studien. Data samles inn fra førskolelærere med erfaring fra 5 åringer og lærere med erfaring fra første klasse i to Norske kommuner. Datainnsamlingen avsluttes 12. oktober. Tilsvarende gjøres i USA. Delstudie om giftedness (2013) Ella Maria Cosmovici Idsøe, May Irene Furenes og Maren Stabel Tvedt er i gang med en intensiv kvalitativ delstudie med potensielt evnerike førsteklassinger. Gjennom videre testing vil de identifisere hvem av barna som virkelig har særlig gode evner, og studere problemløsning, metakognisjon og kreativitet hos disse barna. Barnets erfaringer fra barnehage og skole (trivsel osv), barnas interesser, erfaringer og forventninger til skolen vil også bli studert gjennom kvalitative intervju med barna. Delstudien er tilrådet av NSD. Nettside Det er etablert en egen nettside for prosjektet:

11 Besøk av Megan McClelland og andre samarbeidspartnere I midten av august 2012 hadde prosjektet besøk av Megan McClelland. McClelland er Førsteamanuensis i Human Development and Family Sciences ved Oregon State University hvor hun er Leder av The Healthy Development in Early Childhood Research Core ved The Hallie Ford Center for Healthy Children and Families. Hennes forskning har fokus på school readiness og omfatter sammenhengen mellom selvregulering og prestasjoner i barnehage og skole fra tidlig barndom til voksenalder, nye tilnærminger til å måle selvregulering, og intervensjonsstudier med fokus på å fremme disse ferdighetene hos små barn. For tiden arbeider hun med et 4-årig offentlig finansiert prosjekt for å utvikle et måleinstrument for selvregulering, og en stor intervensjonsstudie for å 0fremme school readiness og sunn utvikling hos barn. McClelland bidro med veiledning og diskusjon omkring pågående forskning i SKOLEKLAR og ga også et åpent foredrag med tittelen: «Betydningen av selvregulering for barns sosiale utvikling og for å lykkes i skolen.» Tidligere har vi hatt besøk av forskerne Andrew Mashburn, Jason Downer, Sylvia Rimm, og Diane Montgomery. Formidling: Formidling til publikum (noen intervju og innlegg klipp fra Cristin) Barnet og magien. Stavanger Aftenblad 2014 ;Volum 122. s. 2-2 UIS Den som var en mobiltelefon!. Stavanger Aftenblad 2014 ;Volum 122.(261) s. 2-2 Harvard om barns tidlige utvikling. Stavanger Aftenblad 2014 ;Volum 122. s. 2-2 UIS Læring for livet. Stavanger Aftenblad 2014 ;Volum 122.(92) s. 2-2 UIS Skolefrafall og barnehage. Stavanger Aftenblad 2015 ;Volum 123.(27) s. 2-2 UIS Sosioøkonomisk nivå betyr noe. Stavanger Aftenblad 2014 s. 2-2 UIS

12 Trivsel i første klasse. Stavanger Aftenblad 2014 s. 2-2 UIS Godhetens gevinst. Kronikk i Stavanger Aftenblad 2013 s. 3-3 Kun én av femåringene visste hva dette het. Aftenposten, Aftenbladet, BT, Adressa, Fædrelandsvennen [Avis] Mobbing i barnehagen? Kronikk i Stavanger Aftenblad 2013 s. 3-3 Relasjoner, trygghet og læring. Kronikk i Stavanger Aftenblad 2013 s. 3-3 Sjekk om barnehagen «din» holder mål. Kommentar i Dagbladet [Avis] Smart, men lite selvregulert?. Stavanger Aftenblad 2013 s. 3-3 Størksen, Ingunn; Cosmovici, Elena Maria; Thorsen, Arlene Margaret Arstad. Hvorfor ender mange begavede barn som bråkmakere? Senter for atferdsforskning med første norske forskningsprosjekt på temaet. Stavanger Aftenblad [Avis] Nettbrett gjør forskningen til en lek. Univers - Magasin fra Universitetet i Stavanger [Avis] Størksen, Ingunn; Fandrem, Hildegunn. Ani Banani lokker fram svar. Stavanger Aftenblad [Avis] Den store dagen. Ringerikes Blad [Avis] Dette bør barnet ditt kunne før skolestart. Foreldre og barn [Internett]

13 Klar for skolen, eller? Jærbladet [Avis] Størksen, Ingunn; Fandrem, Hildegunn. Barn med minoritetsbakgrunn. [Internett] Størksen, Ingunn; Thorsen, Arlene Margaret Arstad. Presentasjon av Skoleklar til styrere og ansatte i Klepp barnehager. Presentasjon; Selvregulering gir suksess på skolen. Norges forskningsråd [Internett] Skolestart - hva gjør vi når barna gruer seg? NRK Rogaland [Radio] Slik skaper du en skole-vinner: Ønsker du at barnet ditt skal få seg høyere utdannelse og en godt betalt jobb i fremtiden? Da er det aktivitet og praktiske øvelser som gjelder. Stavanger Aftenblad [Avis]

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Resultatrapport. Mai 2012 Ingunn Størksen, UiS

Resultatrapport. Mai 2012 Ingunn Størksen, UiS Resultatrapport Mai 2012 Ingunn Størksen, UiS 1 Prosjektet Barnehagens møte med barn og familier som har opplevd samlivsbrudd (BAMBI / prosjektnummer 187572/S20) er finansiert av Norges forskningsråd gjennom

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for?

Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for? Elin Reikerås Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for? Nasjonal konferanse lesing Stavanger 9.april 19 Hvorfor behov for et slikt senter?

Detaljer

Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder

Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder Barnehagen som forebyggingsarena Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015

Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1 Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

Avtale mellom RogaBarn og

Avtale mellom RogaBarn og Avtale mellom RogaBarn og navn på barnehage ved styrer navn på styrer og barnehagelærer(e) navn på deltakende barnehagelærer navn på deltakende barnehagelærer (kun for barnehager med flere enn 18 femåringer)

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Lekbasert læring i barnehagen. Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret, UiS Barnehage juni 2018

Lekbasert læring i barnehagen. Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret, UiS Barnehage juni 2018 Lekbasert læring i barnehagen Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret, UiS Barnehage2018-6. juni 2018 1 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Livsglede (Ingunn Størksen) Livsmestring og helse (Henning Plischewski)

Detaljer

Læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

et pionérprosjekt for barnehage og skole

et pionérprosjekt for barnehage og skole FAGARTIKKEL Utdanning 2020-programmet og overgangen barnehage skole: et pionérprosjekt for barnehage og skole I forskningsprosjektet skoleklar søker forskerne svar på hvilke ferdigheter hos barn som er

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Vennskap og fellesskap i barnehagen barn som medborgere

Vennskap og fellesskap i barnehagen barn som medborgere Marianne Torve Martinsen Vennskap og fellesskap i barnehagen barn som medborgere 3. desember 2018 Denne presentasjonen belyser Barnehagebarn som medborgere Barnehagen som felleskapsog vennskapsarena Hvordan

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,

Detaljer

Last ned Elever med akademisk talent i skolen - Ella Cosmovici Idsøe. Last ned

Last ned Elever med akademisk talent i skolen - Ella Cosmovici Idsøe. Last ned Last ned Elever med akademisk talent i skolen - Ella Cosmovici Idsøe Last ned Forfatter: Ella Cosmovici Idsøe ISBN: 9788202419325 Antall sider: 184 Format: PDF Filstørrelse:28.01 Mb Hvordan vet man om

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Innhold - teori om innovasjon - implementering og ledelsesprosesser som kan skape kvalitative forbedringer.

Innhold - teori om innovasjon - implementering og ledelsesprosesser som kan skape kvalitative forbedringer. Emneplan Innovasjon, implementering og ledelse. Seminar for barnehageledere, barnehageeiere, Fylkesmannsembete og politikere tilknyttet innovasjon, implementering og ledelse av Lekbasert læring. Seminaret

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Kvalitet i norske barnehager

Kvalitet i norske barnehager Kvalitet i norske barnehager To store forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Better provision for Norway s children in ECEC og Searching for Qualities Elisabeth.bjornestad@hioa.no og ellen.os@hioa.no

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen

Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 SFO-UNDERSØKELSEN

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE

BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE Anne-Christin Boge, Bergen kommune BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE HOVEDRAPPORT - 017 INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen 3 Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur

Detaljer

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER DAGENS SITUASJON Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner Jenter presterer bedre enn gutter i alle fag, bortsett fra kroppsøving Størst forskjell i standpunkt,

Detaljer

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Thomas Nordahl 01.09.16 Informanter og kartleggingsområder Barn, 4 5 år Trivsel, relasjoner til andre barn, relasjoner til voksne, kompetanseaktiviteter Gjenkjennelse

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Innlandets utdanningskonferanse 2015 Kvalitet i barnehagen Høgskolelektor Ellen Nesset Mælan Barn i barnehagen Det har vært en klar økning i hvor mange barn som går i barnehage de siste årene i Norge,

Detaljer

Hva er Agderprosjektet?

Hva er Agderprosjektet? Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Innhold Det å utvikle

Detaljer

Fra observasjon til kompetanseløft

Fra observasjon til kompetanseløft Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklige barns leseforståelse Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT

Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 06 SAMMENDRAG

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole

Overgang fra barnehage til skole Overgang fra barnehage til skole Nasjonal barnehagekonferanse i Stavanger 9. april 2019 Gunn H. Ofstad, Lesesenteret og Heidi Sandø, Skrivesenteret Overganger Overganger kan forstås som muligheter og utfordringer:

Detaljer

Vi vil, men hva må til?

Vi vil, men hva må til? Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen og om overgangen fra barnehage til grunnskole Jorunn H. Midtsundstad Bakgrunn for temaet FOU i praksis: Samarbeid for

Detaljer

Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

Har prøver og tester en rolle i finsk skole? CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere

Detaljer

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

RI-5. Risiko Indeks 5

RI-5. Risiko Indeks 5 RI-5 Risiko Indeks 5 Hva er Risiko Indeks 5? Ri-5 (Risiko Indeks 5) er et kartleggingsverktøy som brukes som en del av en trinnvis framgangsmåte for observasjon av barn med mulige språkvansker. Spørreskjemaene

Detaljer

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Forsknings- og utviklingsprosjekter med prosjektansvar

Forsknings- og utviklingsprosjekter med prosjektansvar CV Anne Kristoffersen Kostøl f. 21.05.57 Sagatunveien 42, 2317 Hamar E-post: Anne.kostol@hihm.no Tlf. 62517875/92014283 Utdanning 2006-2008 Mastergrad i tilpasset opplæring, Høgskolen i Hedmark 2002 IT

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Kartlegging hva sier forskningen?

Kartlegging hva sier forskningen? Kartlegging hva sier forskningen? Konferansen «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 5.februar 2019 Anne Arnesen Institutt for spesialpedagogikk, UiO anne.arnesen@isp.uio.no Kartlegging... Hvorfor?

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1 Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kurs som forberedelse for videre utdanning

Kurs som forberedelse for videre utdanning Kurs som forberedelse for videre utdanning Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Tiltakskategorier med effekt College-oriented programming Supplemental academic services

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Last ned Begavede barnehagebarns læring - Branca Lie. Last ned

Last ned Begavede barnehagebarns læring - Branca Lie. Last ned Last ned Begavede barnehagebarns læring - Branca Lie Last ned Forfatter: Branca Lie ISBN: 9788202541439 Antall sider: 156 Format: PDF Filstørrelse:24.24 Mb Begavede barnehagebarns læring - i teori og praksis

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Stjørdal Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem?

Stjørdal Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem? 1 Stjørdal 20.10.12 Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem? 2 «Det er et veldokumentert faktum at forskjellen mellom de flinkeste og de svakeste elevene (spredningen) i en skoleklasse

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Last ned Digital mobbing - Elisabeth Staksrud. Last ned

Last ned Digital mobbing - Elisabeth Staksrud. Last ned Last ned Digital mobbing - Elisabeth Staksrud Last ned Forfatter: Elisabeth Staksrud ISBN: 9788244622097 Antall sider: 174 sider Format: PDF Filstørrelse:15.50 Mb Boken er et hjelpemiddel for foreldre

Detaljer

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?

Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen? Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen? Resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Lesesenteret 17.Januar 18 Bekymring Ujevn kjønnsfordeling i ulike studieløp og yrker Gutter gjør det dårligere

Detaljer